Presidenten: Etter
ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Carl-Erik Grimstad (V) [12:59:47 ] (ordfører for saken) La
meg innledningsvis takke forslagsstillerne for å løfte et svært
viktig tema. Rusavhengige fortjener bedre behandling – det er det
ikke noe tvil om. Selv om mye er gjort, gjenstår det en stor jobb,
og den rusreformen som kommer til behandling i Stortinget i løpet
av denne sesjonen, vil understreke dette.
Generelt vil jeg
si at jeg er umåtelig stolt av den reformen som regjeringen har
lagt fram, og det er vel uunngåelig ikke å komme inn på den i løpet
av denne debatten. Avstigmatisering av rusavhengige, som etter mitt
skjønn er satsplanken for å skape bedre forhold for denne utsatte
pasientgruppen, griper selvsagt inn i både behandlingsopplegg, boforhold
og rehabilitering. Vi står foran et historisk paradigmeskifte i
ruspolitikken. Med det legger vi moralisme, straff og fordømmelse
til side og møter de rusavhengige med hjelp, omsorg og nestekjærlighet.
Det blir det ikke minst bedre og mer relevant behandling av – uten
tvil.
Tilbake til forslagene
vi diskuterer her i dag: De peker på mange utfordringer på områder
der det allerede er igangsatt mye arbeid. Rusfeltet har hatt en
særskilt opptrapping på over 2,4 mrd. kr over fem år. Opptrappingsplanen
for rusfeltet er bygd på tre viktige bein, som alle må være like
sterke: forebygging, behandling og ettervern. Følgeevalueringen
fra Fafo viser framgang, men også utfordringer. Nettopp derfor blir
vi aldri ferdig med å diskutere dette temaet før rusavhengige får
samme status i vårt helsevesen som andre pasientgrupper.
Dagens debatt
er en forsmak på konfliktlinjene og graden av vilje til å legge
om en ruspolitikk som langt på vei gjennom 60 år har spilt fallitt
i Norge. For å understreke dette er det nok å vise til den sørgelige
statistikken for overdosedødsfall, der Norge er blant verstingene i
Europa.
Rusavhengige vil
trenge ulik oppfølging på ulike nivåer. Noen vil trenge tett og
langvarig oppfølging, andre vil trenge mindre. Jeg setter min lit
til det gode arbeidet som spesialisthelsetjenesten og kommunene
sammen utfører gjennom ACT- og FACT-team – tverrfaglige team rettet
mot pasienter med stort behov for oppfølging på mange ulike områder.
Slike team må vi ha på plass flere av.
Når vi over mange
år har bygget vår behandlingspolitikk på forebygging og oppfølging
i kommunene, blir det viktig med et tett samarbeid med en fleksibel
spesialisthelsetjeneste. Det er bra og riktig at personer med alvorlige
psykiske lidelser og rusavhengighet er en prioritert pasientgruppe
i de nye helsefellesskapene, som har som mål å få til en enda større
grad av samvirke mellom sykehus og kommuner.
Etter hvert kommer
jeg tilbake til vedtak i saken, i et senere innlegg.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Tellef Inge Mørland (A) [13:02:45 ] : Arbeiderpartiet ønsker
rusreformen velkommen. Det er på tide at rusavhengige møtes med
hjelp framfor straff. Men for at hjelp ikke skal bli bare et honnørord,
må vi også være opptatt av innholdet i hjelpen. Det er bakgrunnen
for at Arbeiderpartiet har fremmet dette representantforslaget om
at rusavhengige fortjener bedre behandling. Parallelt med den juridiske
rusreformen bør det etter vårt syn også jobbes med en behandlingsreform.
Vi vet f.eks. at de som har vært inne til behandling og skal tilbake
igjen til kommunene sine, er særlig sårbare. Derfor har vi konkrete
forslag om å styrke ettervernet. Dessverre stemmer regjeringspartiene
dem ned i dag, men vi har fått klare tilbakemeldinger, f.eks. fra
Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, RIO, om at dette er viktig,
og fram til Kristelig Folkeparti gikk inn i regjering, var de også
enige med oss i at dette er riktig.
Så har vi tatt
opp den somatiske helsen. Alt henger sammen med alt, har tidligere
politikere sagt. Slik er det også på rusfeltet. Bedre somatisk helse
gir også bedre levekår for dem som er rusavhengige. Vi har prøvd
å løfte LAR i forslaget vårt. Vi må styrke den individuelle retten til
tilpasset oppfølging for denne gruppen, og vi må også sørge for
at man med tanke på dem som i dag ikke har god nok nytte av dagens
muligheter for legemidler, er åpen og positiv til å ta inn nye legemidler,
som kan gi god hjelp til flere.
Så må jeg si at
det kanskje viktigste forslaget er det litt underlig at kun SV støtter
oss i – et forslag om at rusreformen må følges av en behandlingsreform.
Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet stemmer det ned. Men kanskje
enda mer skuffende er det at «du, min venn» Senterpartiet stemmer
dette ned, samtidig som de prøver å fri til oss i media om et samarbeid
rundt rusreformen.
Det er heldigvis
også noen lyspunkter i komiteens behandling av dette representantforslaget,
for det ser ut til å bli flertall for to tiltak. Det at personer
som har vært inne til behandling og har kommet seg ut av rus, skal slippe
å komme tilbake igjen til et botilbud der det fortsatt pågår aktiv
rus, kan være helt avgjørende for at man lykkes i rehabiliteringen.
Det at vi vil forbedre finansieringsordningen for heldøgns omsorgs-
og rehabiliteringstilbud innen rusfeltet for dem som i dag ikke
er en del av spesialisthelsetjenesten, kan gi bedre muligheter for
et bredere tilbud som treffer flere, f.eks. innenfor medikamentell
rehabilitering.
Vi er nødt til
å styrke forebygging og oppfølging, skal rusreformen bli vellykket.
Dessverre er ikke regjeringspartiene interessert i å bli med på
dette i dag. Men det er lov å tenke seg om en gang til, for det
fortjener de som nå står i utfordringer med rus og har et akutt
behov for hjelp og oppfølging. Reformen bør også handle om den delen.
Med det tar jeg
opp de forslagene som Arbeiderpartiet er en del av.
Presidenten: Da
har representanten Tellef Inge Mørland tatt opp de forslagene han
refererte til.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [13:06:12 ] : Først vil jeg understreke
viktigheten av den enigheten som Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti
og Fremskrittspartiet inngikk før valget i 2013, nettopp å gjennomføre
en opptrappingsplan for rusfeltet. Opptrappingsplanen er tilført
2,4 mrd. kr, og aldri tidligere har rusfeltet fått mer oppmerksomhet
eller prioritet enn de siste årene. Likevel må jeg også si at jeg
er litt skuffet over at ikke alle kommuner synes dette er viktig
og derfor ikke har brukt de økte midlene eller fulgt opp Stortingets
vedtak til å styrke rustilbudene.
Personer med rusutfordringer
har lover, forskrifter, retningslinjer og veiledere i ryggen. Hovedutfordringen er
etterlevelsen. Stortinget har gjennom årtier pekt på manglende oppfølging
som den største svikten i systemet. Den enkelte legger ned svært
mye arbeid og smerte i sin tilfriskning og fortjener en bedre oppfølging for
å kunne stå i det å leve uten rus.
Det er frustrerende
å være vitne til glippsonene mellom stat og kommune. Derfor har
Fremskrittspartiet gjentatte ganger fremmet forslag om en statlig
finansiering av hele behandlingskjeden. Det kan ikke understrekes
nok hvor viktig det er at personer som har kommet seg ut av rusavhengighet,
både har et sted å bo, har meningsfulle aktiviteter og er sikret
livsopphold.
Husbanken har
siden 2016 bidratt med over 900 nye boliger til personer med rusproblematikk
og psykiske lidelser, og evaluering av innsatsen viser at bosituasjonen
har blitt bedre i løpet av disse årene.
Fremskrittspartiet
er med på å fremme et forslag hvor vi ber regjeringen sørge for
at personer som har kommet ut av aktiv rus, sikres et botilbud der
man ikke plasseres sammen med personer som fortsatt er i aktiv rus.
Egentlig er det utrolig at det er nødvendig å be regjeringen om
å tydeliggjøre dette overfor kommunene, men slik er det. Vi har
hørt utallige historier om folk som har jobbet hardt for å nå målet
om rusfrihet, bare for å oppdage at etter endt behandling er det
kommunen har å tilby, en bolig sammen med andre som lever i aktiv
rus. Vi har såpass mye kunnskap nå at vi burde vite at slik kan
vi ikke behandle mennesker.
Det finnes flere
heldøgns omsorgs- og rehabiliteringsplasser som har gode resultater,
til tross for at de ikke er godkjent innen spesialisthelsetjenesten.
Personer som ønsker et slikt tilbud, er avhengig av at deres kommune
er villig til å ta kostnaden. De medikamentellfrie døgninstitusjonene
under denne gruppen ble gitt en særskilt pott på over 60 mill. kr.
De institusjonene som driver med medikamentell døgnrehabilitering,
har ikke fått noen øremerkning fra den samme potten. Det er nødvendig
å sørge for mer likebehandling innenfor dette området, og vi er
med på å fremme forslag om det.
Jeg tar herved
opp forslaget fra Fremskrittspartiet.
Presidenten: Da
har representanten Kari Kjønaas Kjos tatt opp det forslaget hun
refererte til.
Kjersti Toppe (Sp) [13:09:34 ] : Debatten i dag er spesiell,
sidan regjeringa fremja sitt forslag til rusreform i førre veke,
som eg kallar ei avkriminaliseringsreform og ikkje ei rusreform,
for ho omhandlar ikkje det som vi diskuterer i dag, nemleg behandling
og ettervern. Den rusplanen skal ikkje kosta pengar, og det er ikkje
tydelege tiltak for betre førebygging heller, slik Senterpartiet
vurderer det.
Vi treng ei rusreform
som byggjer på førebygging og auka behandling og ettervern. Difor
er forslaget frå Arbeidarpartiet som vi debatterer i dag, både viktig
og heilt rett – åtte forslag som kvar for seg omhandlar viktige
sider av rusbehandlinga som må og trengst å styrkjast.
Dette forslaget
må òg sjåast i samanheng med det forslaget vi skal debattera i neste
sak, om ei kraftfull styrking av innsatsen overfor personar med
rus- og psykisk liding.
I denne innstillinga
står Senterpartiet bak forslaget om å sikra at tilbydarar av døgnbehandling
innan tverrfagleg spesialisert rusbehandling sørgjer for at det
vert tilbydd oppfølging og behandling.
Så har vi eit
eige forslag om LAR. Vi føreslår at LAR-ordninga vert gjennomgått
med sikte på å sikra individets rett til tilpassa oppfølging, å
auka fokuset på rehabiliteringsdelen og å etablera fleire tilbod
om nedtrapping innan LAR. Når det er sånn at det skjer fleire overdosedødsfall
ved LAR-medisin enn heroin, er det bekymringsfullt, og når overdose
med LAR-medisin skjer utanfor LAR-ordninga, viser det at lekkasje
av LAR-medisin er eit problem.
Når det gjeld
forslaget om ruskontakt, er det eit forståeleg forslag, men vi meiner
at det er litt spesielt å kopla inn KS i utforminga av dette. Mange
kommunar har ein ruskontakt, mens andre kommunar kan ha ein annan
måte å sikra det koordinerande arbeidet på. Viss ein meinte dette,
bør det inn i lova, og der er vi ikkje i dag.
Når det gjeld
forslag nr. 6, om ei behandlingsreform, var det eigentleg litt kluss
under framlegginga som gjorde at vi ikkje vil støtta det, så Senterpartiet
er ikkje så slemme som det kan verka, som Arbeidarpartiet sa noko
om frå talarstolen. Vi har fremja eit konkret forslag med ti punkt
om ei førebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet. Vi kan stemma
for dette forslaget i dag, men dette kjem vi tilbake igjen til,
og eg inviterer Arbeidarpartiet med oss for å få til akkurat dette.
Med det tar eg
opp det forslaget Senterpartiet står bak.
Presidenten: Representanten
Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Nicholas Wilkinson (SV) [13:12:59 ] : Fra SVs side setter vi
pris på at Arbeiderpartiet, som her, kommer med konstruktive forslag
til en styrket rusomsorg. Fordi SV og Arbeiderpartiet skal styre
landet fra høsten av, skal jeg henlede oppmerksomheten på at rus
også har et klasseperspektiv over seg. Dagens ruspolitikk støter systematisk
ut de mest vanskeligstilte.
RIOs Kenneth Arctander
Johansen har vist at ungdom fra Oslo øst straffes mange ganger mer
enn ungdom fra Oslo vest, til tross for at sistnevnte bruker dobbelt
så mye cannabis. Ungdom med foreldre med lavere utdanning løper
sju ganger høyere risiko for straff enn ungdom med foreldre med
høyere utdanning.
Det uvirksomme
virkemiddelet for å redusere rusbruk er altså rulleblad som begrenser
mulighetene for arbeiderklassens barn til arbeid og utdanning.
En ny tvillingstudie
viser at ungdom som kommer i kontakt med justissektoren, risikerer
en fremtidig kriminell løpebane. Det er forebygging å unngå kriminalisering
av ungdom.
Dette handler
selvsagt om oppvekstvilkår, levekår og klasseforskjeller. Det er
forskjell på å vokse opp i en relativt skjermet tilværelse i en
villa på Ullern og det å vokse opp trangbodd i en blokkleilighet
på Stovner. Derfor handler forebygging mot rus om fritidsklubber, idrett
og organisasjonsliv av alle slag som engasjerer barn og ungdom.
Jeg tror vi alle i denne sal nok må erkjenne at den verbale styrkingen
alle har snakket om når det gjelder fritidstiltak for barn og unge,
ikke står i forhold til virkeligheten i Kommune-Norge.
Utenforskap og
levekårsforskjeller er en vesentlig årsak til at barn og ungdom
faller utenfor og trenger bistand fra barnevern, psykisk helsevern
eller rusomsorgen. For en rød-grønn regjering må derfor det å motvirke
barn og unges utenforskap ha svært høy prioritet.
Statsråd Bent Høie [13:16:15 ] : Jeg er glad for at Stortinget
deler regjeringens engasjement for at mennesker med psykiske helseutfordringer
og rusavhengighet skal få bedre tjenester. Regjeringens rusreform
er et viktig steg i riktig retning. I reformen gjør vi det helt klart
at rusavhengighet bør behandles, ikke straffes. Å bryte ned stigmaene
knyttet til rusbruk og rusavhengighet vil bidra til at mennesker
kan hjelpes tidligere og bedre.
Det er bred enighet
om at oppfølging etter døgnbehandling er av stor betydning for den
enkelte pasient. Regjeringen har prioritert tjenester til pasienter
med rus og psykiske helseproblemer høyt. Det gjøres mye godt faglig
arbeid innenfor tverrfaglig spesialisert behandling. Behandlingskapasiteten
er økt, og ventetiden er redusert.
Det er pasienter
med de største hjelpebehovene som ofte lider under at sykehus og
kommuner ikke samarbeider godt nok. Regjeringen og KS har derfor
inngått en avtale om å etablere 19 helsefellesskap, bl.a. for å bedre
samarbeidet om denne pasientgruppen.
Regjeringen har
innført et nasjonalt kvalitetsregister innenfor tverrfaglig spesialisert
rusbehandling. KVARUS ble tatt i bruk januar 2020 og vil styrke
kunnskapsgrunnlaget om effekten av rusbehandling.
Vi har god kunnskap
om at regjeringens innsats har bidratt til at mange har fått det
bedre, men det er fortsatt utfordringer. Bolig og arbeid er viktig
for å lykkes med oppfølgingen etter behandling. Under denne regjeringen
har det blitt færre bostedsløse, og flere har kommet i aktivitet,
men vi er ikke i mål. Regjeringen vil bidra til at flere pasienter
med utfordringer knyttet til rus og psykisk helse kan få en bolig.
Et lovforslag som er på høring, foreslår å tydeliggjøre kommunenes
ansvar for boligsosial planlegging. Det vil gi bedre boligsosiale
tjenester.
Spesialisthelsetjenesten
og kommunene samarbeider om aktivt oppsøkende behandlingsteam etter
ACT- og FACT-modellene. Disse teamene er for pasienter som har stort
behov for tjenester innenfor psykisk helse og rus, og de har et
helhetlig ansvar for å følge opp pasientene.
Forslaget tar
igjen opp spørsmålet om arbeidsdeling mellom spesialisthelsetjenesten
og kommunene. Dette har vi vurdert, men å endre finansieringsmåten
eller ansvarsfordelingen mellom nivåene vil ikke gi bedre tjenester,
men øke risikoen for samarbeids- og samhandlingsutfordringer.
Pasientenes helsetjeneste
er regjeringens førende prinsipp. Med etablering av pakkeforløp
og helsefellesskap legges grunnlaget for at vi skal lykkes bedre
med en sammenhengende innsats for den enkelte pasient. Jeg har stor
tro på disse tiltakene og vil selvfølgelig følge nøye med på utviklingen
og erfaringene.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tellef Inge Mørland (A) [13:19:25 ] : Jeg er glad for at det
er bred enighet rundt spørsmålet om rusavhengige som trenger hjelp
framfor straff. Men så er utfordringen å fylle hjelp framfor straff
med et innhold som faktisk utgjør en forskjell. Da er mitt spørsmål:
Hvorfor deler ikke helseministeren Arbeiderpartiets syn om at man da
samtidig også har et behov for å løfte behandlingstilbudet? Spørsmålet
om forebygging og behandling er ikke egentlig omtalt noe særlig
i forbindelse med regjeringens rusreform. Kunne det ikke vært klokt
både for å berolige bekymrede foreldre og for faktisk å vise vilje
til å bruke og investere mer penger i selve hjelpetilbudet, at dette
hadde fått en mer sentral posisjon av regjeringspartiene?
Statsråd Bent Høie [13:20:14 ] : Det har en sentral posisjon.
Jeg vil minne om at det første valgløftet disse fire partiene som
er grunnlaget for dagens regjering, kom med i 2013, var en opptrappingsplan
for rusfeltet. Den opptrappingsplanen har bidratt til 2,4 mrd. kr
i styrking av ikke minst det som handler om det forebyggende arbeidet
i kommunene, men også oppfølgingsarbeidet i kommunene. Den opptrappingsplanen
har gitt resultater. Det er nå 2 700 flere årsverk som jobber med rus
og psykisk helse i kommunene. Vi har nærmere halvert antall bostedsløse.
Men jeg er ikke fornøyd med tingenes tilstand, og jeg ser fram til
at Stortinget når man behandler lovproposisjonen om rusreformen, også
har en diskusjon om hvordan vi ytterligere både kan forsterke forebyggingsarbeidet
og sikre at de som ber om hjelp, får hjelp. Det er et av suksesskriteriene
for rusreformen at flere av dem som har behov for hjelp, får hjelp.
Tellef Inge Mørland (A) [13:21:18 ] : Jeg vil bare understreke
at den opptrappingsplanen for rusfeltet er Arbeiderpartiet for.
Vi mener den har gode målsettinger i seg. Samtidig er den ikke nok
i seg selv. Jeg synes det er synd når vi hører helseministeren si
at på grunn av arbeidsfordelingen mellom spesialisthelsetjenesten
og kommunene ble spørsmålet om integrert ettervern for vanskelig
å følge opp. Jeg tror mange rusavhengige taper på at regjeringen
ikke fulgte opp det flertallsvedtaket i Stortinget.
Jeg har et spørsmål
til helseministeren i forbindelse med at man i rusreformen peker
på at kommunene skal ta på seg en vesentlig større oppgave i oppfølgingen
av dem som blir tatt for narkotika til eget bruk. Er det sånn at
helseministeren oppfatter at disse kommunene i dag er i stand til
å sørge for den oppfølgingen, med tanke på både økonomiske ressurser
og kanskje ikke minst personell som har kompetanse til å følge opp
disse? Hvis ikke, hva vil helseministeren konkret gjøre for å sørge for
at kommunene faktisk klarer å ta den rollen?
Statsråd Bent Høie [13:22:18 ] : Regjeringen har i den proposisjonen
som Stortinget nå har fått til behandling, veldig tydelig skrevet
at dette er en tilleggsoppgave som kommunene får, og som vil kreve
finansiering fra statens side. Men som representanten Mørland vet,
fremmer vi ikke bevilgningsforslag i lovproposisjoner. Bevilgningsforslagene
for gjennomføringen av denne reformen, hvis Stortinget slutter seg
til den, vil eventuelt komme i budsjettene som vanlig. Hvis vi da får
grunnlag for å gjennomføre denne reformen, f.eks. fra 1. januar
2022, må bevilgningene til kommunene for å følge opp dette, komme
i statsbudsjettet for 2022.
Nicholas Wilkinson (SV) [13:23:04 ] : Jeg er bekymret. Det
tar mye tid å bli ferdig med rusen for mange av dem som har vært
rusavhengige i mange, mange år. Vi trenger tverrfaglig spesialisert
rusbehandling, men nå er det vanlig at avtalen mellom helseforetakene
og institusjonene som hjelper, har en tidsbegrensning på tolv måneder.
SV har jobbet for at den skal bli utvidet, at folk kan få hjelp
ut over tolv måneder. Er regjeringen enig med SV i at det skal være
mulig å få mer hjelp også etter tolv måneder?
Statsråd Bent Høie [13:23:56 ] : Det korte svaret på det er
ja. Derfor har vi også veldig klare føringer på at det må vurderes
individuelt, uavhengig av de avtalene en har. Det må også tas høyde
for at det er noen pasienter som har behov for lengre døgnbaserte
opphold.
I pakkeforløpstenkningen
og i helseforetakene ligger det at en skal sørge for at det etableres
et samarbeid med kommunene tidlig i et tverrfaglig spesialisert
rehabiliteringsforløp, sånn at en også vet på forhånd hva en kan
bli møtt av i kommunen når det gjelder både bolig, aktiviteter og
ikke minst oppfølging av helsehjelp samt hva spesialisthelsetjenesten
kan bidra med også etter at en er skrevet ut av tverrfaglig spesialisert
behandling. Det er noen som har behov for lengre tid enn seks måneder
og tolv måneder. Det er mange som også kan få god hjelp med mer
poliklinisk oppfølging, men det gjelder ikke alle.
Kjersti Toppe (Sp) [13:25:10 ] : Når vi snakkar om rusbehandling,
rehabilitering og ettervern, snakkar ein om årsverk i kommunal helse-
og omsorgsteneste og tverrfagleg spesialisert rusbehandling, men
veldig få snakkar om fastlegen. Det gjeld eigentleg oss alle.
Brukarplanrapporten
frå 2018 viser at fastlegetenesta er den mest brukte kommunale helse-
og omsorgstenesta blant brukarar med rusproblem. Det tenkjer eg
er enormt viktig at òg statsråden er tydeleg på. Spørsmålet mitt
er: Kva vil statsråden og regjeringa gjera for å sikra fastlegetenester
og fastleganes rolle inn mot brukarar med rusproblem og oppfølginga
av dei?
Statsråd Bent Høie [13:26:04 ] : Jeg er helt enig i det. Vi
ser at for mange er fastlegen veldig viktig – ikke bare når en er
inne til behandling eller etterpå, men rett og slett gjennom livet.
Fastlegen kan hjelpe med mye i ulike situasjoner.
Hvordan dette
skal bli bedre, mener jeg er noe av det vi virkelig har adressert
i den handlingsplanen for fastlegeordningen som vi har lagt fram.
Den er basert på en analyse av at der vi ser at fastlegene også
kan bidra enda mer, er nettopp overfor pasienter som har mer langvarige
og sammensatte lidelser. Det er en av grunnene til at jeg er veldig
tydelig på at den framtidige fastlegeordningen er en teambasert
ordning, der en kan jobbe sammen også med andre faggrupper, men
der fastlegen er den som leder teamet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed over.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Carl-Erik Grimstad (V) [13:27:24 ] : Jeg har lyst til å kommentere
representanten Mørlands innlegg veldig kort, for jeg opplever vel
at vår angivelige uenighet på dette feltet er litt overdrevet. Når
jeg leser bl.a. Arbeiderpartiets utkast til partiprogram, er det
egentlig svært lite som skiller regjeringens forslag fra det, og
det er jeg veldig glad for.
Det fremmes altså
to forslag til vedtak i dag som ser ut til å få flertall – gode
forslag fremmet i beste hensikt, men som ikke kommer til å få regjeringspartienes
støtte. Det er to grunner til det. For det første er det temmelig prematurt
å plukke ut deler av dette store temaet uten å se dem i sammenheng
med behandlingen av rusreformproposisjonen. For det andre er det
i alle fall for meg åpenbart at forslagene dreier seg om forhold
i kommunene. De dreier seg om bevilgningssaker som må sees i budsjettsammenheng,
og dessuten står og faller det med oppfølgingen og viljen ikke minst
i kommunal sektor. Den vet vi har vært så ymse, selv om regjeringen
har avsatt betydelige summer til denne behandlingsgruppen gjennom
kommunebudsjettet, noe også representanten Kjønaas Kjos var inne
på. Vi må se nærmere på dette, men vedtaket i dag er rett og slett
ikke godt nok, for å si det på den måten.
Det er mye av
utviklingen med hensyn til behandlingen av rusavhengige som går
i riktig retning, og som jeg synes vi skal glede oss over. Boforholdene
er blitt bedre for rusavhengige. Ja, bare siden 2016 er det blitt 900
flere boliger til personer med rusproblematikk og psykiske lidelser.
Jeg har på nært hold sett hvordan min egen hjemkommune har nytt
godt av denne opptrappingsplanen. Nå blir det viktig å følge opp
den nye strategien med sosial boligpolitikk, «Alle trenger et nytt hjem
– nasjonal strategi for en sosial boligpolitikk 2021–2024». Vi lykkes
ikke med en bedre rusbehandling om vi ikke lykkes med boligpolitikken,
et sikret livsopphold og meningsfylte aktiviteter. Det grunnleggende
må være på plass.
Avslutningsvis
vil jeg understreke at det er uakseptabelt at mennesker med alvorlige
psykiske lidelser og rusmiddelproblemer har 15–20 års kortere forventet
levealder enn den øvrige befolkningen – ja, kanskje enda mer.
Det bringer meg
tilbake til rusreformen. At vi nå kan få til noe sammen på feltet,
er jeg skikkelig håpefull til, ikke minst fordi det største opposisjonspartiet
har en stolt arv å ivareta etter Thorvald Stoltenberg og hans datter
Nini. Det er en arv som føyer seg inn i historiske milepæler fra
Venstres og Odd Einar Dørums politikk på begynnelsen av forrige
tiår til Høyres landsmøtevedtak i 2017. Det er ikke noe mer gledelig
enn at vi får et bredest mulig flertall bak den kommende reformen,
og etter å ha hørt debatten så langt er jeg relativt optimistisk i
så måte.
Tellef Inge Mørland (A) [13:30:23 ] : For det første er det
veldig hyggelig å registrere Venstres interesse for Arbeiderpartiets
partiprogram. Så tror jeg vi selv, i eget parti, primært skal ta
rollen med å følge opp og tolke det partiprogrammet. Jeg kan ellers
minne Grimstad om at han bør ta kontakt med førstekandidaten til
Venstre i Agder, som har en helt annen type oppfatning enn det Grimstad
har. I så måte synes jeg kanskje Grimstads tilnærming er mer konstruktiv
enn det en ser Venstre-politikere enkelte plasser nå er ute med
i forbindelse med rusreformen.
Så mente Grimstad
at det var for prematurt å plukke ut deler av det som Arbeiderpartiet
nå har foreslått i dette representantforslaget, om at rusavhengige
fortjener bedre behandling. Jeg vil snu på det og si at det er på overtid
at regjeringspartiene også erkjenner at rusreformen hadde trengt
en behandlingsdel som fulgte med de juridiske endringene vi ser,
og nå får til behandling i Stortinget. Dette avhenger av at vi også
faktisk tar tak i behandlingsdelen.
Jeg er skuffet
når Grimstad peker på at viljen i kommunal sektor er så ymse, at
det skulle være en av forklaringene på at man ikke har lyktes godt
nok med opptrappingen her. Det kan skyldes at jeg i mange år var kommunepolitiker
og vet hvilke utfordringer man satt i som kommunepolitiker. Det
var i hvert fall ikke noe oljefond i Åmli kommune. Det var beinharde
prioriteringer. Jeg mener at opptrappingsplanen for rus har mye for
seg, men den har også en stor svakhet i at det man i hovedsak gjorde
fra regjeringens side, egentlig var å sende gode ønsker med noen
rammebevilgninger. Det er klart at i en utfordrende økonomisk situasjon
for kommunene er det tøffe prioriteringer. Det har vi sett også nå
i forbindelse med evalueringen av opptrappingsplanen for habilitering
og rehabilitering, at det gir noen utfordringer når man bruker disse
pengene i flere settinger for å vise handlekraft fra regjeringen.
Jeg er overbevist om at de aller, aller fleste kommunene har en
stor vilje til og et ønske om å gjøre noe for denne gruppen, og så
er utfordringen stort sett hvor langt de økonomiske musklene strekker
til i så måte.
Så jeg er skuffet
over at ikke regjeringspartiene er med oss i det prinsipielle, nemlig
det at vi trenger en behandlingsreform. Én ting er at man ikke går
inn i enkeltforslagene, men den overordnede tanken om at vi nå også
trenger en behandlingsreform, burde det være enkelt å ta stilling
til, den er definitivt ikke prematur, som Grimstad var inne på.
Til slutt, til
Senterpartiet: Jeg er glad for å høre at de nå er med oss på det
forslaget – hvis jeg oppfattet det riktig – som går på en behandlingsreform.
Det viser at vi i hvert fall har en samlet venstreside i opposisjonen
som er opptatt av at dette må løftes, parallelt med at vi skal ta en
god diskusjon og runde vedrørende de juridiske delene av rusreformen.
Carl-Erik Grimstad (V) [13:33:25 ] : Jeg synes dette var et
hyggelig ordskifte med representanten Mørland, det må jeg bare si.
Det kommer nok en behandlingsreform på toppen av det vi står oppe
i, det er helt åpenbart at det må følge, og det tror jeg de fleste
er enige om her i salen. Jo, jeg har lest Arbeiderpartiets partiprogram.
Jeg er meget interessert i det, i motsetning til en ordfører i mitt
valgdistrikt som ikke hadde lest det da han gikk i debatt med statsråden
her i forrige uke. Jeg synes det er viktig.
Rusreformen er
kunnskapsbasert og har som overordnet mål å hjelpe noen av samfunnets
mest sårbare. I Venstre er vi opptatt av å rette inn innsatsen der
den trengs mest, slik at alle opplever økt frihet og like muligheter.
Men slik har ikke samfunnet behandlet mennesker med rusproblemer.
Systemet har fungert mot sin hensikt for dem. De har ikke blitt
sett, ikke fått hjelp, og dermed selvfølgelig ikke fått de mulighetene
de fortjener til å skape seg et godt og fritt liv.
Rusreformutvalgets
416-siders lange rapport er grunnlaget for rusreformen. Den slår
fast at straff ikke fungerer. Straff øker terskelen særlig for å
søke hjelp, og det gjelder både tungt rusavhengige og ungdom som har
havnet i en kinkig situasjon for første gang. Det siste glemmer
mange som er engasjert i denne reformen. Dette er også en reform
som er rettet spesielt mot ungdommen for bl.a. å stanse rekruttering.
Narkotika skal
fortsatt være ulovlig. Nå kan vi rette mer av politi- og domstolressursene
inn mot bakmennene og dem som tjener penger på narkotikaomsetning og
ødelagte liv. Vi legaliserer altså ikke. Det er nødvendig å si det,
selv om noen hevder at det er det vi holder på med.
Jeg er glad for
at mange offentlige tjenestemenn deltar i denne debatten, men jeg
synes en forutsetning bør være krav til etterrettelighet. I Finnmark
har vi sett et eksempel på en jurist og politimester som hevder
at rusreformen handler om lovliggjøring av narkotika. Dette skaper
et uheldig debattklima rundt en reform som har som overordnet mål
å redde liv. En med denne bakgrunnen har alle forutsetninger for
å vite forskjellen mellom avkriminalisering og legalisering. Hun
bør bruke sin posisjon til å hjelpe folk med å forstå hva en rusreform
vil innebære, ikke til å oppkonstruere usannheter. Jeg varsler her
og nå et skriftlig spørsmål til justisministeren om akkurat dette.
I samme gate går
lederen for landsgruppen for helsesykepleiere. Hun sier i en debatt
med statsråden at det de føler skjer, er at de har fått beskjed
om at de skal hjelpe unge som har problem med narkotika, men samtidig fratas
de verktøykassen de har til å hjelpe dem. Litt sjokkskadet av denne
påstanden må jeg spørre: Når ble straff en del av innholdet i den
verktøykassen som helsearbeidere har til rådighet? Finnes det noe
eksempel på en vellykket behandlingsmåte som baserer seg på straff? Neppe.
Kjersti Toppe (Sp) [13:36:47 ] : Eg forstår at Venstre har
behov for å debattera nærmast åleine her om rusreforma, sidan det
er den største saka dei har fått gjennom i denne regjeringa, men
no behandlar vi eit forslag om behandling av rusavhengige, og eg
har ikkje til intensjon å starta ein debatt i dag om rusreforma.
Det skal vi ta når den tida kjem, men eg vil heilt kort seia at
eg er grunnleggjande ueinig i det meste som representanten sa, og
eg har ein annan argumentasjon om det, som må koma i eit anna møte.
Det som er interessant
og til bekymring, er jo at når vi ser på opptrappingsplanen for
rusfeltet, som er vorten vist til mange gonger i dag, har vi enda
ikkje fått lest og debattert sluttevalueringsrapporten for den.
Det må vi òg ta med oss, men eg ser i alle fall at i SINTEF-rapporten
Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid har det vore ein nedgang i
kommunar som erfarer at opptrappingsplanen har hatt direkte konsekvensar
for deira arbeid utover i perioden. Men at han har hatt effekt,
er eg òg heilt sikker på. Så kan vi diskutera om det har vore nok effekt,
og om vi ikkje treng ei enda større styrking. Det er eg ganske sikker
på.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel