Presidenten: Etter
ønske fra komiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Jonny Finstad (H) [10:04:54 ] (ordfører for saken): Jeg vil
starte med å takke komiteen for samarbeidet. Jeg rakk akkurat å
komme tilbake og overta som saksordfører.
I dag behandler
Stortinget denne saken i en samleinnstilling fra transportkomiteen
med fire representantforslag som omhandler vilkårene for norsk luftfart. Transportkomiteen
er helt samstemt i at luftfarten er en viktig del av Norges infrastruktur
som knytter Norge sammen og gir tilgang til verden rundt oss, og
luftfarten er også en viktig del av kollektivtrafikken, særlig i
Nord-Norge og på kortbanenettet i distriktene.
Så har koronapandemien
rammet luftfarten hardt. Omsetningsfallet i bransjen på grunn av
pandemien har i 2020 vært på om lag hele 26 mrd. kr og fortsetter
inn i 2021. Reisemønsteret har endret seg, og bedrifter har uttalt
at de vil kutte i antall flyreiser, også etter koronapandemien.
Vi er også blitt vant til å jobbe på nye måter og har sett at noen
møter like gjerne kan tas digitalt, og det er for tidlig å si hvordan
dette vil utvikle seg på sikt. Men bransjen selv regner med at det
vil ta flere år før luftfarten igjen er på et nivå som kan betraktes
som normalt.
Høyre og regjeringspartiene
viser bl.a. til at det gjennom koronakrisen er iverksatt flere tiltak
for luftfarten, bl.a. ved å sikre et minimumstilbud i hele landet
ved kjøp av ruter, ved å gi et avgiftsfritak, ved støtte til Avinor og
private flyplasser og ved en lånegarantiordning. Høyre mener at
regjeringens vurdering om ikke å gå inn med statsstøtte til Norwegian
i en tidligere fase var klok, men vi er positive til å støtte et
rekonstruert Norwegian.
Arbeiderpartiet,
SV, Senterpartiet og Rødt drar i disse representantforslagene opp
en rekke omfattende enkeltforslag som vi mener ikke tar inn over
seg helheten og forutsigbarheten bransjen trenger framover.
I Høyre mener
vi at utfordringen for luftfarten må tas på alvor. Det er viktig
for landet vårt, og det er derfor avgjørende at ulike tiltak og
perspektiver ses i sammenheng, nettopp for å sikre at Norge har
et godt og framtidsrettet flytilbud.
Vi mener at tiden
nå er inne for å trekke opp de lange linjene for norsk luftfart.
Det handler om mer enn å komme seg ut av koronakrisen. Vi må bl.a.
se på sikkerhet, utvikling av reisemønstre, FOT-rutesystemet og kommersiell
lønnsomhet på kortbanenettet – likeledes grønn luftfart og framtidig
avgiftsnivå samt konkurranse på like vilkår.
Derfor fremmer
regjeringspartiene forslaget om å legge fram en egen stortingsmelding
om luftfarten, noe som også en samlet komité har vært opptatt av.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en stortingsmelding om en nasjonal luftfartsstrategi hvor ambisjonene
er å trekke linjene for en helhetlig og bærekraftig utvikling i
norsk luftfart.»
Flere av bekymringene
som dras opp rundt rettferdige lønns- og arbeidsvilkår i forslagene,
kan Høyre også være enig i. Vi er opptatt av at vi skal ha en sunn
konkurranse på like vilkår og rettferdige lønns- og arbeidsvilkår i
luftfarten. Vi mener imidlertid at man ikke løser dette ved å diskriminere
enkeltaktører.
For det første
er allerede retten til å organisere seg slått fast i Grunnloven,
og jeg vil også minne om at den går begge veier. Man har rett til
ikke å organisere seg. For det andre er luftfarten en internasjonal
bransje som er regulert av internasjonale regler vi også er bundet
av i Norge. Flyselskap med driftslisens fra et land i EØS har rett
til å etablere flyvninger i Norge.
En samlet komité
anmoder samferdselsministeren om å vurdere hvilket nasjonalt handlingsrom
som finnes innenfor det internasjonale regelverket, med sikte på
å sikre likeverdige konkurranse-, lønns- og arbeidsvilkår i det
norske innenriksmarkedet. Komiteen har også samlet seg om å fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for flyrutetilbud Oslo–Stord t/r og Oslo–Ørland t/r, enten gjennom
en midlertidig løsning gjennom ordningen med FOT-ruter eller gjennom
direktekjøp eller andre avtaler med flyselskapene.»
Høyre mener at
en åpen og god konkurranse i norsk luftfart har vært viktig for
å sikre norske flypassasjerer et bedre, rimeligere og mer pålitelig
flytilbud i hele landet. Så Stortinget ber regjeringen legge fram
en stortingsmelding, og ellers er innstillingen at representantforslagene
ikke vedtas.
Øystein Langholm Hansen (A) [10:09:48 ] : På plassene våre
ligger det et ganske fyldig dokument som har utgangspunkt i hele
fire forskjellige representantforslag fra representanter i fire
forskjellige parti. De inneholder til sammen 28 forskjellige enkeltforslag,
men det alle sammen har til felles, er at de foreslår endringer
i regjeringens politikk for å trygge arbeidsplasser og framtiden
for luftfartens aktører i Norge.
Som medforslagsstiller
for forslaget fra Arbeiderpartiet må jeg beskjedent nok si at det
er nok det som er det mest framtidsrettede og beste dokumentet.
Forslagene er utarbeidet i nært samarbeid med de ansatte i luftfarten
og tar opp i seg utfordringer som næringen opplever i disse merkelige,
pandemiske tider. I tillegg inneholder det forslag som tar opp problemstillinger som
er uavhengige av pandemien vi står midt oppi.
Som eksempel på
det siste kan jeg nevne problemstillingen vi opplever innen innenlands
helikoptertrafikk, og vi tar opp igjen et forslag om å utarbeide
en nasjonal luftfartsstrategi i form av en sårt tiltrengt stortingsmelding
som tar utgangspunkt i NOU-en som ble lagt fram i 2019, nemlig NOU
2019: 22. Vi foreslår også at virksomhetsstyringen av Avinor må
sikre at Avinor-modellen bevares i framtiden. Det er en modell som
langt på vei sørger for brukerfinansiering av lufthavnene i hele
landet. Vi ser nå at innsparinger og effektiviseringsprogrammer
er i ferd med å svekke Avinor, og selskapet setter stadig nye tjenester
ut i en konkurranse, uten at regjeringen bruker sitt eierskap til
å styre denne utviklingen.
Vi har som sagt
tett kontakt med arbeidstakerorganisasjonene, og med både medlemmer
som flyr, og medlemmer som utøver bakketjenester. De melder alle om
at grensen er overskredet for lenge siden når det gjelder virksomhet
som settes ut på anbud, og dermed privatiseres. De ansatte melder
faktisk om at dette nå står i fare for å bryte ned sikkerheten som
har preget norsk luftfart i nesten hele dens historie.
Som om ikke det
er nok, har pandemien nå økt presset på hele næringen og alle deres
ansatte. Vi registrerer nesten tomme lufthavner, og vi registrerer
minimalt med flyavganger i hele landet. Samtidig melder nye aktører
seg i et marked som i normale tider er veldig attraktivt for både
eksisterende utenlandske selskap og et nystartet norsk selskap.
Wizz Air, et ungarsk flyselskap, og det nystartede norske selskapet
med navnet Flyr har enten startet flyvninger eller vil starte opp
i løpet av to–tre måneder.
Disse to nye aktørene
i Norge har vidt forskjellig utgangspunkt for sin virksomhet. Det
ene selskapet vil ikke ha innblanding fra fagbevegelsen, mens det
andre sier at de har hatt kontakt med ansattes organisasjoner nærmest
fra dag én. Hva dette vil ha å si for norsk luftfart, vet vi ikke,
men alle de fire forslagene vi behandler i dag, inneholder en uro
for seriøsiteten i framtidens luftfart. Det er noe av grunnen til
at Arbeiderpartiet har foreslått en stortingsmelding.
Statsråden viser
i sitt svar til komiteen bare til at saken skal tas opp i forbindelse
med NTP til våren, men det holder ikke. Heldigvis har regjeringspartiene
på Stortinget skjønt at det er viktig med en stortingsmelding, og
de har foreslått en melding, men med en annen ordlyd enn det Arbeiderpartiet
har fremmet. De går altså ikke med på det forslaget Arbeiderpartiet
har satt fram, men de går for en annen ordlyd som ikke viser til NOU-en
og Luftfartsutvalgets anbefalinger. Det er for oss uforståelig.
Til slutt vil
jeg bare ta opp de forslagene vi er del i i saken, og så vil jeg
meddele at vi subsidiært støtter I i innstillingen.
Presidenten: Representanten
Øystein Langholm Hansen har tatt opp de forslagene han refererte
til.
Bengt Fasteraune (Sp) [10:14:58 ] : Luftfarten utgjør en helt
sentral del av transporttilbudet i hele landet og er spesielt viktig
for store deler av Distrikts-Norge. Det er en arbeidsplass for om
lag 16 000 arbeidstakere, det er spredt over hele landet, og fra
midten av mars til slutten av september har over 80 pst. av trafikken
blitt borte. Omsetningsfallet for bransjen i 2020 var om lag 26 mrd. kr,
og om lag 16 mrd. kr av dette er knyttet til de tre norske flyselskapene
Widerøe, SAS og Norwegian. Luftfarten er fremdeles inne i en dyp
krise, både nasjonalt og globalt, og situasjonen vil være alvorlig
også i 2021 – mest sannsynlig langt utover det også. Bransjen selv
regner med at det vil ta flere år før den igjen er på et nivå som
kan betraktes som normalt – hva nå enn det måtte bli.
Gjennom etablering
av flyselskaper i Norge som opererer i et utpreget lavprissegment,
har det utviklet seg et klart press på lønns- og arbeidsforhold
i den norske luftfarten. Dette fører til at etablerte flyselskaper med
lange tradisjoner i Skandinavia har måtte møte denne harde priskonkurransen
med tiltak som rammer de ansatte ved at opparbeidede rettigheter
blir borte. Vi ser en trend av at nye selskaper ser muligheten til
å ta over markedsandeler når selskapene som er etablert i Norge,
ligger nede. Dette skjer på mange måter, bl.a. gjennom kreative
forretningsmodeller og ansettelsestilknytninger som undergraver
ansattes rettigheter.
Reiserestriksjonene
har ført til en stor reduksjon i etterspørselen etter reiser. Men
vi ser også endringer i reisemønstre, noe som vil bety mye for framtiden.
Etablering av nye flyselskaper viser bl.a. at behovet for forretningsreiser
endrer seg når flere tar i bruk teknologiske løsninger. Flere bedrifter
har uttalt at de vil kutte i antallet flyreiser også etter koronapandemien.
Det er for tidlig å si hvordan dette vil påvirke vårt framtidige
reisemønster. Det er nødvendig med kontinuerlige tiltakspakker til
norsk luftfart så lenge det er behov. Man må henge på til enhver
tid, for dette endrer seg fort.
Formålet med dette
må være å bringe en samfunnskritisk næring gjennom krisen, slik
at vi har en velfungerende luftfart også på den andre siden av pandemien. Det
må stilles strenge krav for å motta statlige midler, som også må
inkludere Avinor, gjennom drift av lufthavnene over hele landet.
Men kravene må ikke være slik at man ikke har mulighet til å gjøre
noe der og da, når det er behov for det.
Norske flyselskaper
har fram til nå ikke fått kontantstøtte av den typen som øvrig norsk
næringsliv har fått, men de har gjennom forlik i Stortinget fått
tilgang til en låneordning. I tillegg har regjeringen kjøpt flyruter
fra etablerte selskaper. Det har vært forventninger om at regjeringen
skulle komme med ytterligere tiltak for å møte krisen i luftfarten,
men det har ennå ikke funnet sin endelige løsning.
Det må snarest
komme på plass en kriseplan som varer ut 2021, gjennom en kompensasjonsordning
for luftfarten, som bidrar til at de norske flyselskapene forblir
konkurransedyktige i et stadig tøffere luftfartsmarked framover,
slik at norske arbeidsplasser blir ivaretatt, og slik at reisende
får et godt og forutsigbart marked gjennom et sammenhengende flyrutenett
i hele Norge. Norske arbeidsplasser skal sikres med en infrastruktur med
norskregistrerte fly, norske flytillatelser og norsk tilhørighet.
Alle forslagene som er samlet i disse representantforslagene, beskriver
nettopp det som blir sagt nå.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet viser til Senterpartiets forslag framsatt den
18. november 2020:
«Stortinget ber regjeringen gå i
dialog med Norwegian med sikte på å finne løsninger som kan redde
selskapets norske arbeidsplasser og sikre selskapets rutetilbud
i og til/fra Norge.»
Dette forslaget
ble fremmet med det formål å sikre norske interesser, som Norwegians
norske arbeidsplasser. Det var en oppfordring til å gå i dialog
med selskapet og finne praktiske måter for hvordan det skulle løses.
Senterpartiet
er glad for at det etter mye press ble fattet et anmodningsvedtak
den 19 januar 2021, hvor det bl.a. sto: «Stortinget ber regjeringen
opprette en kompensasjonsordning for flyselskaper med norsk driftstillatelse
som har drevet over tid i Norge.» Formålet med ordningen er også
ganske tydelig beskrevet. Dette har dessverre ikke blitt fulgt opp
i Prop. 79 S for 2020–2021, og det blir en jobb i det videre.
Arne Nævra (SV) [10:20:25 ] : Når luftfartsnæringen nå i stor
grad ligger nede med brukket rygg, er det tid for å tenke seg om
– kanskje ikke lenge og vel, men i hvert fall vel. Vi må ta noen
framtidsrettede beslutninger. Det er vi nødt til, nå er tida inne
for å gjøre akkurat det. Vi vet ikke hvordan luftfarten vil se ut
om ett eller to år, men jeg vil minne om at det ligger et Dokument 8-forslag
fra SV i transport- og kommunikasjonskomiteen som nettopp ber om
en utredning av hvordan hele samferdselssektoren vil se ut etter
koronaen. Det synes jeg er helt vesentlig, så det forslaget vil
jeg sjølsagt komme tilbake til.
Vi i SV har registrert
tre klare utviklingstendenser innen luftfarten før koronaen traff
oss, og vi skal være obs på alle tre, ikke minst nå. For det første:
Det er åpenbart at vi flyr mye i Norge – faktisk så mye som et land med
nesten 50 millioner innbyggere, hvis vi hadde vært et vanlig gjennomsnittsland
i Europa. Utenlandsflyvningene har økt voldsomt. Det er vel også
en ganske grei observasjon, kan man vel si, at flyaktivitet ikke
er bra for klimaet. Vi vil ha fossilt drivstoff i lang tid framover, dessverre,
og kanskje er det derfor nettopp nå vi skal ta grep for å få en
grønnere retning på luftfarten også.
For det andre:
Med lavprisselskapenes inntog i det norske markedet – ikke bare
Ryan Air og andre utenlandske, men også Norwegian – skjedde det
noe i norsk luftfart. Vi så at de lave prisene og konkurransen førte
til et stadig sterkere press på lønns- og arbeidsforholdene til
de ansatte. Ja, vi så at medaljen hadde en bakside. Trodde man at
disse lave prisene ikke skulle gå ut over noe – det har det gjort.
Vi registrerte også snart at det etablerte selskapet SAS måtte bevege
seg i samme retning. Hele bransjen ble endret. De ansatte måtte
løpe fortere, lønningene ble fryst, pensjonsbetingelser ble dårligere,
og opparbeidede rettigheter forsvant, én etter én. Dette så vi.
Det ble klekket
ut finurlige løsninger, med underselskaper og bemanningsbyråer som
man leide personale inn fra, i stedet for å ha direkte ansatte.
Det ble konflikter og noen streiker, men de fleste ble kneblet på
grunn av smarte grep knyttet til organisasjonsformen.
For det tredje
ser vi at for dem som kanskje trenger fly aller mest, Nord-Norge
og kortbanenettet, er prisene fortsatt de høyeste. Dette er den
bakgrunnen vi gikk inn i koronasituasjonen med, og så kom pandemien.
Det er neppe nødvendig å beskrive følgene av den – de aller fleste
representantene vet hvordan dette har gått når det gjelder luftfarten.
SV og mange med
oss var redde for hva som kom til å skje. Hvem ville kaste seg over
denne askehaugen – for å si det sånn – for å leite etter verdier,
materiell, ansatte og markeder i Norge, spesielt det siste? Så skjedde
på et vis det vi fryktet: Aktører vi helst ikke ville hatt inn i
det norske markedet, suste inn. Jeg tenker i første omgang på Wizz
Air. Ja, som man reder, ligger man. Det er et greit uttrykk å bruke
her. Lufta er for alle.
Flertallet her
i salen har så hjertelig ønsket de fire frihetene i markedet, men
mange av de forslagene som opposisjonen har fremmet her i salen
og i forbindelse med saken her i dag, er et forsøk på å styre, temme
eller stoppe dette selskapet i å drive fagforeningsfiendtlig virksomhet
og sosial dumping. Da må vi prøve alle vinklinger i det handlingsrommet
som vi har innenfor EØS. Det er mange forslag i denne saken for
å få til akkurat det.
SV er opptatt
av alle de ansatte i norsk luftfart – sjølsagt er vi det – men vi
mener likevel at vi ikke nå kan gi betingelsesløs støtte til luftfartsnæringen,
slik som regjeringa og stortingsflertallet hittil har gjort. Det
er sjølsagt satt betingelser av økonomisk art, og det er strukturelle
krav osv., som gjelder for Norwegian. Det er bra, men miljøbetingelser
har stort sett vært fraværende. SV mener at vi nå må bruke muligheten
til å plukke de rette løsningene og forberede næringen på framtida,
altså ha en innretning som går i en konkurransedyktig, grønn retning.
Det er derfor vi har mange forslag også om det.
På slutten av
dette innlegget vil jeg ta opp de forslagene SV har alene, og så
vil jeg komme tilbake med en stemmeforklaring når det gjelder Rødts
løse forslag. Vi vil også stemme for I og II i komiteens tilråding.
Presidenten: Representanten
Arne Nævra har tatt opp de forslagene han refererte til.
Jon Gunnes (V) [10:25:55 ] : Det er snart ett år siden pandemien
kom og nedstengningen skjedde, og det var ikke overraskende at det
gikk sterkt ut over bedriftene og også tilbudet til folk når det
gjelder å transportere seg selv. Jeg synes regjeringen har løst
oppgaven på en meget god måte. Man har gått inn og kjøpt flyruter,
slik at det faktisk har vært mulig å få en flytur fra Alta, fra Kirkenes,
ja, fra hele landet. Også småflyplassene, som er så viktige for
distriktene der man ikke har et alternativ, er blitt opprettholdt
på et rimelig bra nivå. Jeg tror ikke det er der det har skortet
når det gjelder å kunne gi et tilbud til bedrifter og også til privatpersoner,
helsekonsultasjoner og lignende.
Jeg flyr mye mellom
Trondheim og Oslo. Før nedstengningen gikk det 27 fly én vei per
dag, nå er det fem. Men det er bare halvfulle fly. Det var fulle
fly da det var 27, nå er det halvfulle fly. Det er ikke noe problem
å komme seg fra Trondheim til Oslo hvis man bare er noe fleksibel
med tanke på når man kan reise, og det kan man være i disse tider.
Så er det selvfølgelig
kommet sterk kritikk fra opposisjonen når det gjelder kriseplaner
utover det å kjøpe flyruter. Det gjelder kontantstøtte, kompensasjon,
som representanten fra Senterpartiet nevnte i sitt innlegg, og også
hvordan man har håndtert saken rundt Norwegian. Norwegian viste
seg å ha meget stor gjeld. De var under omstrukturering – ja, bedriftene
og flyselskapene har gjort mye for å komme seg ut av den situasjonen
de var i før pandemien, også, men det hadde slett ikke vært rett
å kjøpe seg inn på det tidspunktet, som f.eks. Senterpartiet var
ivrig talsparti for i sommer eller fjor høst. Jeg synes det har
vært en klok vurdering av regjeringen. Man vurderer nå om man kanskje
må inn og være med på en omstrukturering med noen statlige midler,
men det kan ikke være slik at staten skal eie flyselskap i Norge.
Representanten
Arne Nævra snakket mye om framtiden, og Venstre deler noen av synspunktene
når det gjelder miljøaspektet ved fly. Jeg har håp om og tro på
de moderne, kanskje litt mindre, flyene som kanskje også blir elektriske
til slutt – ja, ikke bare kanskje, de blir jo det – men allikevel,
det er hvilket årstall som gjelder, som er spørsmålet. Jeg håper
nå at ikke forskningen og prøveopplegget rundt de elektriske flyene
stopper opp. Men ingenting tyder på det ennå, og jeg håper at vi
skal få et tilbud om tre eller kanskje åtte år. Det er det som er utfordringen
her: Hvor lang tid tar det før disse flyene kan begynne å trafikkere,
særlig på kortbanenettet? Det kan hende at vi, passasjerene, som
søker fly, blir mer opptatt av frekvens, som i kollektivtrafikken,
at vi kommer oss fra en destinasjon til en annen, i stedet for at
det skal være så store fly. Det er da framtiden for elektriske fly
ligger der, og jeg håper at det ikke stopper opp. Hvis det viser
seg at det gjør det, må man kanskje være enda ivrigere etter å være
med på den forskningsutviklingen.
Bjørnar Moxnes (R) [10:31:11 ] : Wizz Air har etablert seg
i Norge på de mest lønnsomme innenriksrutene. På en pressekonferanse
da de etablerte seg i Norge, avviste selskapet blankt at det er
aktuelt å inngå tariffavtale med fagforeninger hvis selskapet skal
ha ansatte i Norge. Vi er et flyselskap uten fagforeninger, sa Wizz Air-sjefen.
Det er mange eksempler
på at selskapet er fagforeningsfiendtlig og aktivt motarbeider fagorganisering.
Vi kunne lese i Fri Fagbevegelse om Mircea Constantin, som startet
en fagforening for ansatte i Romania i 2014. Det kostet ham og 18
andre jobben. Etter mange års tap vant de ansatte fram i Høyesterett,
og Wizz Air måtte gi Constantin jobben tilbake, men på dårligere
lønn enn han hadde hatt tidligere. Og da Wizz Air sa opp mange ansatte,
med koronakrisen som begrunnelse, var Constantin blant dem mistet
jobben. Vi så flere lignende historier da A-magasinet skrev om saken
i november. Der sto det bl.a.: «De hadde små uenigheter med ledelsen,
prøvde å danne fagforening eller ta opp problemer. I dag er de alle
uten jobb i Wizz Air.»
Av dem som A-magasinet
da snakket med, var det mange som mente at Wizz Air brukte koronakrisen
som påskudd for å kvitte seg med fagforeningsfolk, for kort tid
etter at de mistet jobben, lyste selskapet ut nye stillinger.
I tillegg til
fagforeningsknusing driver selskapet også med grov sosial dumping.
Som DN skrev i november: Wizz Air-piloter «kan sies opp på dagen».
Det er åpenbart
at Wizz Air bryter ILO-konvensjon nr. 87 om foreningsfrihet og beskyttelse
av organisasjonsretten, og det alene gir Norge grunn til å nekte
selskapet å fly på norske innenlandsruter. Statnett vil ikke benytte
Wizz Air som leverandør av flytjenester for seg og sine ansatte
og sier det sånn:
«Det er ingen boikott, men så enkelt
som at alle våre leverandører må forholde seg til et etisk regelverk
for å være godkjent. I det regelverket er det blant annet bestemmelser
om at en skal tillate organisering og legge til rette for tariffavtaler.
Og det gjør ikke Wizz Air.»
Staten bør følge
Statnetts eksempel og bruke sin makt og sitt eierskap til å begrense
Wizz Airs virksomhet i Norge så mye som overhodet mulig så lenge
de motarbeider fagorganisering. Regjeringen gjør det, regjeringen
bruker eiermakten sin når den legger inn krav når staten kjøper
flyruter gjennom krisepakkene. Det er vel og bra, og det kravet
vil trolig også utelukke Wizz Air fra å få det anbudet, for de som
deltar i anbudet, må sikre grunnleggende fagforeningsrettigheter.
Så mener vi at
staten må følge opp kritikken av Wizz Air i media og være tøffere
mot selskaper som bryter faglige rettigheter. Når staten kan stille
krav til bruken av penger gjennom krisepakka, er det åpenbart at
den også kan og bør stille lignende krav når man bestiller reiser
til ansatte i staten og statlige virksomheter, som altså Rødt nå
foreslår.
Så lenge Wizz
Airs virksomhet undergraver den norske modellen, må regjeringen
gjøre alt den kan for å begrense selskapets virksomhet. Det å sikre
anstendige lønns- og arbeidsvilkår i luftfarten er den viktigste
oppgaven for Stortinget i dag, men vi må også, mener Rødt, ta hensyn
til viktige lokalsamfunn, særlig når det gjelder den kritiske situasjonen
for flyplassen i Haugesund. Den flyplassen er avgjørende for både
industri og næringsliv i Nord-Rogaland og Sunnhordland. Nå står
den i fare for å legges ned på grunn av koronasituasjonen. Den driftes per
i dag av selskapet Lufthavndrift AS. Regjeringen bør gå i dialog
med Lufthavndrift AS med mål om å kjøpe dem ut av den nåværende
driftsavtalen på Haugesund lufthavn, Karmøy, så vi sikrer at både
folk og næringsliv i regionen beholder denne viktige infrastrukturen
også etter pandemien, og i trygg statlig drift og eie. Det bidrar til
å gjøre det mulig å både bo, jobbe og skape verdier i hele landet
vårt.
Jeg tar med dette
opp Rødts forslag i saken.
Presidenten: Da
har representanten Bjørnar Moxnes tatt opp de forslagene han refererte
til.
Morten Stordalen (FrP) [10:36:15 ] : Når vi i dag behandler
disse fire forskjellige representantforslagene, kan man jo legge
godviljen til og tenke at tilsynelatende er flere av forslagene
sikkert godt ment. Men når det gjelder luftfarten, er ikke det en
vanlig, ordinær statlig geskjeft innenfor landets grenser. Det kan
virke som om flere som nå tar til orde for en rekke forslag, er
bekymret for luftfarten. Det tror jeg alle er. Men når det å begynne
med inngripende tiltak kommer fra de samme partiene som også har
tatt til orde for økte avgifter og nesten forbud mot luftfart, blir
det litt spesielt og litt hult.
Særlig vil jeg
peke på at Arbeiderpartiet og SV vil ha en minstepris. Da kan man
lure på: Skal man også ha en makspris? Jeg synes det er veldig spesielt
om staten skulle gå inn og regulere prissettinger i luftfarten,
og hva en flyreise skal koste. Staten har vært eier av et selskap
før, og da hadde vi et monopol – SAS. Da Norwegian kom på banen,
var det, i hvert fall for Fremskrittspartiet, veldig bra. Det var
en lykke, det ble konkurranse i luftfarten, noe som fikk prisene
ned og økte mobiliteten nettopp til Distrikts-Norge, som også Senterpartiet
er opptatt av. Det har Fremskrittspartiet vært opptatt av hele veien. Konkurranse
har alltid virket.
Man kan jo tenke
seg hvis man skulle begynne å gå inn, som Arbeiderpartiet og SV
vil, og sette en minstepris på hva en flyreise skal koste, at storting
og regjering skal begynne å definere det. Ja, hva skal egentlig
klær koste? Jeg tror alle er for at man skal ha sunne, gode konkurransevilkår
på likt grunnlag. Man må også huske på at luftfart er en internasjonal
bransje, det er internasjonalt. Vi har selskaper som har bidratt
til å få prisene ned i Norge, som også har flydd utenlands, og som
tidvis kanskje også har vært omstridt blant andre partier – ikke
Fremskrittspartiet, vi har vært for konkurranse.
Det er ikke noen
tvil om at luftfarten står i en meget krevende situasjon og har
gjort det lenge. Og ja, regjeringen har kommet med tiltak, noe Fremskrittspartiet mange
ganger har ment har vært for sent. Luftfarten er så mangt. Det er
ikke bare flyselskaper. Men hvordan skal man hjelpe flyselskapene?
Det er ikke noen enhetlig struktur og organisering i selskapene.
De er forskjellig organisert. Vi skal kanskje være glad for det
også. Men at vi skal få til en løsning for å sørge for at det er
luftfart også etter koronapandemien, det tror jeg alle er enige om.
Luftfart er i
tillegg lufthavner og alle som leverer tjenester til dem. Og ja,
Fremskrittspartiet har kritisert regjeringen gang på gang fordi
man kom for sent, eller ikke kom med noe i det hele tatt – eksempelvis
Torp lufthavn. Nå mener man tydeligvis at de har fått de pengene de
trenger, og så vil man senere se om det er behov. Vi vet jo alle
at behovet er der. Derfor er Fremskrittspartiet klare her: Vi er
enig i at vi må komme med en strategi og er enig med regjeringspartiene
i at vi må ha en plan for luftfarten videre.
Vi vil også støtte
forslag nr. 14, der man ber regjeringen legge fram en kriseplan
for luftfarten ut 2021. Det er ikke noen tvil om at denne krisen
i luftfarten ikke stopper i sommer, den vil vare ut hele året. Så
det forslaget vil vi støtte.
Jeg vil sterkt
advare dem som ønsker at staten skal gripe inn og styre transportselskaper:
Hva blir det neste? Det er de samme partiene som har kritisert selskaper
i tungbilnæringen, der staten er indirekte eier. Dette vil man nå
tydeligvis gjøre med luftfarten. Det vil jeg fraråde sterkt. Vi
skal sørge for at det er en god ordning, at selskapene og luftfarten
overlever pandemien, men vi skal holde oss langt unna å begynne
med å styre og diktere selskapene.
Statsråd Knut Arild Hareide [10:40:30 ] : Det er ei krevjande
tid for både norsk og internasjonal luftfart, og engasjementet på
Stortinget er stort: Det er fire representantforslag med 28 forslag.
Eg kjem til å konsentrere meg om hovudlinjene i dei forslaga som
ligg her.
Det første er
det som går på arbeidstakarane sine rettar, og i praksis handlar
dette om konsekvensane av ultra-lågkostnadsselskap som forsøkjer
å etablere seg i den norske innanlandsmarknaden for første gong.
Me veit enno ikkje kva omfang dette vil eller kan få, men det handlar
både om rettane til dei som jobbar i næringa, og om behovet for
å sikre like konkurransevilkår mellom flyselskapa. Men berre dersom
flyselskapa respekterer dei spelereglane som gjeld, kan me snakke
om rettferdig konkurranse. I ein bransje der fortenestemarginane sjølv
under normale forhold er svært små, kan sjølv små forskjellar avgjere
kven som vinn fram.
Derfor har regjeringa
i Prop. 79 S for 2020–2021 annonsert at me vil greie ut reglane
om løns- og arbeidsvilkår for flygande personell og andre rettsreglar
som påverkar personalrelaterte kostnader. Kva er så dei mest sentrale
problemstillingane i ei sånn utgreiing? For det første er det viktig
å få klarleik i kor lenge personell må jobbe i Noreg før norske
reglar gjeld for dei, dvs. før dei kan setje fram krav om norske
rettar.
Nokre av dei mest
sentrale reglane om rettar som representantforslaga tar opp, er
reglane om tilsetjing, nærare bestemt om fast tilsetjing, om bruk
av leigd personell og bruk av flygande personell som er sjølvstendig næringsdrivande.
Og ved å bruke nye tilsetjingsformer som ikkje har vore vanlege
i norsk luftfart til no, er det sannsynlegvis mogleg å redusere
dei personalrelaterte kostnadene betydeleg, både permanent og ved
sesongsvingingar.
Eg tar sikte på
at ei utgreiing bl.a. skal gi oss betre kunnskap om det for personell
som arbeider i den norske innanlandsmarknaden, blir betalt arbeidsgjevaravgift,
trygdeavgift og personleg inntektsskatt til Noreg.
Representantforslaga
tar òg opp retten til løn for flygande personell som arbeider i
Noreg. Som de veit, har me ikkje valt å ha generelle statlege reglar
om statleg fastsett minsteløn i Noreg, og eg oppfattar at dette
er ei linje som fagforeiningane stiller seg bak. I staden bør retten
til løn følgje tariffavtalar.
Representantforslaga
tar også opp retten til å organisere seg. Eg har tidlegare gjort
greie for mitt møte med sjefen i Wizz Air, der han gjorde det klart
at retten til å organisere seg er grunnleggjande og vil bli respektert. Om
Wizz Air ikkje held seg til det, er det svært alvorleg.
Eg vil til slutt
nemne at Samferdselsdepartementet har stilt krav om at flyselskapa
som får tildelt kontrakt om betjening av statleg støtta flyruter
frå 1. mars, skal sørgje for å etterleve dei to viktigaste ILO-konvensjonane
om arbeidstakarane sine rettar.
Eg vil òg seie
noko om kompensasjonsordning for flyselskapa. Nokre av forslaga
gjeld nettopp dette. Eg må først og fremst vise til det regjeringa
har sagt i Prop. 79 S for 2020–2021. Kjernen i det som står der,
er for det første at Norwegian må finne ei løysing med sine kreditorar
før ytterlegare breie tiltak er på sin plass. Som Stortinget sjølv
har uttrykt i sitt oppmodingsvedtak nr. 533, må ein unngå at statlege
midlar går til selskapets kreditorar.
Dernest gir regjeringa
ei oversikt over dei svært betydelege verdiane alle dei ulike sektorspesifikke
og generelle statlege tiltaka har for norske flyselskap. Eg skal ikkje
gå inn på alle desse no, men det dreier seg altså om titals milliardar
kroner.
For det tredje:
Staten fortset sine ekstraordinære kjøp av nødvendige flyruter.
I tillegg til dei ordinære FOT-rutene kjøper me eit minstetilbod
av ruter som samfunnet treng, og som akkurat no ikkje er kommersielt
drivbare. Sjølv om formålet med desse ordningane er å sikre behova
til dei reisande, har dei òg bidrege til å sikre overlevinga til
norske flyselskap – og dermed òg til norske arbeidsplassar.
Og for det fjerde:
Regjeringa vil gjere ei ny vurdering av innretninga på ei kompensasjonsordning
for flyselskapa når behovet for minstetilbodskjøp er betydeleg redusert,
og når rekonstruksjonen i Norwegian er gjennomført. Regjeringa føreslår
at delar av midlane som er løyvde til kjøp av flyruter, kan nyttast
til ei kompensasjonsordning for flyselskap dersom det blir vurdert
som hensiktsmessig.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Øystein Langholm Hansen (A) [10:45:50 ] : Helikoptertransporten
på norsk sokkel må vel sies å være den sikreste helikoptertrafikken
i verden. Det er heldigvis veldig sjelden det skjer negative hendelser
i forbindelse med transport til og fra installasjonene. Dessverre
er ikke det tilfellet i det arbeidet som skjer i forbindelse med
linjebygging, snørydding og annet arbeid i f.eks. innenlands energibransje.
Der trumfer økonomien ofte sikkerheten. Luftfartsorganisasjonene
kaller det sågar i enkelte tilfeller for cowboyvirksomhet.
Jeg lurer på om
statsråden synes det er vanskelig å forbedre rutinene for innkjøp
av innenlandske helikoptertjenester. Hvorfor er det så vanskelig
å skape tilsvarende trygghet i den transporten som skjer i innlandstrafikken?
Og hva kan og vil statsråden gjøre, bortsett fra «å ha dialog med
Olje- og energidepartementet»?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:46:52 ] : Dette er ei problemstilling
olje- og energiministeren og underteikna hadde møte med LO om i
førre veke, for me ser at helikoptertransporten i offshorenæringa
vår er fantastisk bra ut frå eit sikkerheitsperspektiv. Me trur
me har noko å lære der, og me ønskjer derfor å sjå på kva moglegheiter
me har, når det gjeld både regelendringar og kva krav dei som kjøper
tenester, har. Eksempelvis har òg Statnett og Statkraft moglegheit
til å gi nokre av dei føringane, som kjøpar av den typen teneste.
Eg opplever at
det er ein god dialog. Dette er arbeid olje- og energiministeren
og eg vil sjå på, t.d. korleis me kan ta lærdom frå offshoresektoren
om nokre av dei same krava. Me er usikre på om det må ei lovendring
til, eller om det vil halde med at marknaden stiller nokre av dei
same krava som me gjer innanfor offshorenæringa. Offshorenæringa
er jo unntatt EØS-reglane, og det gjer det noko enklare.
Øystein Langholm Hansen (A) [10:47:55 ] : Jeg takker for svaret.
Så over til et
spørsmål som jeg stilte skriftlig til statsråden, om en erklæring
der åtte europeiske samferdsels- og sosialministre påpeker at krisen
vi står i, viser at luftfarten har en stor grad av dysfunksjonalitet.
I svaret skriver
statsråden at han deler synet på innholdet i erklæringen:
«Det korte svaret er at innholdet
i erklæringen (…) er helt sammenfallende med den politikken jeg legger
til grunn for mitt arbeid på dette området: Rettferdig konkurranse
og et anstendig arbeidsliv basert på den norske arbeidslivsmodellen
er to sider av samme sak.»
Mener statsråden
fortsatt, slik det framkom av hans svar til komiteen av 27. november,
at det er en dårlig idé å utarbeide en stortingsmelding basert på
luftfartsutvalgets anbefalinger i NOU 2019: 22?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:48:52 ] : Eg vil takke for
det spørsmålet, for i manuset mitt skulle eg seie at me vil underteikne
den internasjonale erklæringa. Me har blitt invitert til å underteikna
den. Det ønskjer me å gjere. Og eg trur heile denne salen vil vere
einig i det bodskapet som me er så tydelege på her.
Så til spørsmålet
om luftfartsstrategi. Eg trur nettopp det å kome med den typen strategi
hausten 2021/våren 2022 er eit riktig tidspunkt. Da håper eg at
me ser ein annan situasjon knytt til covid-19.
Det var levert
eit betydeleg arbeid gjennom NOU-en som me fekk hausten 2019. Så
har me hatt ein unntakstilstand innanfor luftfarten, og eg trur
det er eit riktig tidspunkt å teikne det framtidige bildet hausten 2021/våren
2022, ut frå kva bilde me ser nå. Eg trur me må over til ein meir
normal situasjon før me kan danne det framtidige bildet for ein
norsk luftfartsstrategi, og det stiller eg meg fullt ut bak.
Bengt Fasteraune (Sp) [10:50:11 ] : Stortinget vedtok 19. januar
2021 at det skal opprettes en kompensasjonsordning for flyselskaper
med norsk driftstillatelse som har drevet over tid i Norge – vedtak 533.
I proposisjonen som ble lagt fram 29. januar, var det noen beskrivelser
av hvordan regjeringen ser for seg en slik ordning, bl.a. at den
skal være «fremadskuende». Mener statsråden det er rettferdig at
luftfarten, i motsetning til andre bransjer, ikke skal få kompensasjon
for tap helt siden 12. mars?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:50:53 ] : Me har gitt betydeleg
kompensasjon gjennom alle dei tiltaka me har kome med for luftfarten
i 2020. Beløpa var på mellom 13 mrd. kr og 14 mrd. kr totalt sett.
Det går sjølvsagt på tiltak for luftfarten for å oppretthalde flyplassar, det
var avgiftslettar, det var ein eigen lånegarantifasilitet for selskapa
og ikkje minst kjøp av flyruter. Eg meiner det er riktig at me ser
framover på den kompensasjonsordninga som me meiner er naturleg,
og det er naturleg å kome med den når me trappar ned flyrutekjøpa,
når me kjem over i ein meir normal situasjon. Men det viktigaste
er at me ikkje kjem med ei kompensasjonsordning som øydelegg for
den restruktureringa som no er i gang i Norwegian.
Bård Hoksrud (FrP) [10:52:05 ] : Det var nok sånn at heller
ikke vi i Fremskrittspartiet var helt fornøyd med at regjeringen
ikke kom med en kompensasjonsordning som Stortinget hadde gitt klart
uttrykk for at man ønsket å få på plass. Statsråden vet at det er
noe Fremskrittspartiet er opptatt av at vi trenger, for vi ønsker
å ha en luftfart som skal være der også i framtiden. Men jeg har
lyst til å spørre statsråden om han er enig med meg i det som gjelder
et av forslagene, nemlig forslag nr. 18, der et mindretall i komiteen,
Arbeiderpartiet og SV, ønsker å sette en minimumspris på flyreiser.
Hele hensikten er at man skal kvitte seg med en del av lavprisselskapene.
Men er ikke statsråden enig i at så lenge man bare setter en minimumspris,
betyr det at en del faktisk kan ha færre passasjerer, men like gode
inntekter? Det betyr at en del av selskapene kan fly med færre passasjerer,
og det er vel dårlig butikk hvis man er opptatt av å redusere utslipp?
Det kunne vært interessant om statsråden ville sagt noe om hvordan
han ser på det, så lenge man bare ønsker å sette en minimumspris,
og at det ikke er avgifter til staten eller andre.
Statsråd Knut Arild Hareide [10:53:11 ] : Til det med kompensasjonsordning
har eg lyst til å seie at det jobbar me med. Det blei gjort eit
vedtak her 19. januar, men som òg var veldig tydeleg på ein ting:
Den kompensasjonsordninga skal ikkje gå til kreditorar og til aksjonærar.
Det me er opptatt av, er at den typen kompensasjonsordning skal
gå til å sikre selskap og arbeidsplassar i Noreg. Me jobbar med
det. Hovudgrunnen til at me ikkje har kome med dette, er at me ikkje
vil øydeleggje for det viktige arbeidet Norwegian er inne i no. Det
synest eg er ein viktig føresetnad.
Når det gjeld
det representanten Hoksrud seier, trur eg at verken minimums- eller
maksimumsprisar er den riktige måten å gjere dette på. Me har nokre
føringar for FOT-rutene, der me har lagt eit regulerande maksprisnivå.
Det trur eg er ein klok måte å gjere det på når me er inne frå staten
si side, men eg trur det er andre mekanismar me skal fokusere på.
Eg er glad for at representanten Hoksrud er opptatt av miljøperspektivet
for luftfarten.
Arne Nævra (SV) [10:54:25 ] : Jeg går ut fra at jeg ikke får
replikk på representanten Hoksrud, så jeg får ta det på statsråden.
Det er ikke så
lett å snakke om miljøavgifter i den tida vi er inne i. Det er et
vanskelig arbeid, men vi må snakke om det likevel – framtida krever
det, som jeg også sa i innlegget mitt nettopp. Det SV har prøvd
på i lang tid, er å finne innganger til å skjerme kortbanenettet
for avgiftsøkninger når vi tenker på miljøet. Vi er nødt til å tenke
sånn etter koronaen, helt sikkert.
Så mitt spørsmål
til statsråden er: Hvorfor kan ikke han og regjeringa vurdere å
innføre forskjellige tiltak på avgiftssida som skjermer kortbanenettet
og flygninger til Nord-Norge? Vi har flere forslag inne nå, bl.a.
med tanke på antall tonn vekt og også avgiftsrabatten på 30 pst.
Kan statsråden svare på det?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:55:30 ] : Eg deler representanten
Nævra sin ståstad, at i den heilt spesielle situasjonen som er for
luftfarten no, er det eigentleg vanskeleg å tenkje på avgiftsaukingar.
Men me må tenkje lenger enn som så, på situasjonen me kjem til å
ha etter koronaen.
Det har no kome
ei klimamelding som peiker nettopp på auka CO2 -avgift. Eg synest det viser
veldig godt kor vellukka det kan bli, for da vil det vere med på
å tvinge fram nettopp elflytenkinga, som me veit at Noreg er heilt
i front på. Da vil ei auka CO2 -avgift
gjere at nettopp kortbanenettet vil vere heilt unikt og godt tilrettelagt
for nettopp kanskje å få dei fyrste elflya i verda i Noreg. Dette
er ikkje berre ord frå ein norsk samferdselsminister, dei europeiske
organisasjonane ser at Noreg ligg heilt i front der. Me må berre
setje trykk på det arbeidet. Det er det viktigaste, og eg trur auka
CO2 -avgift i så måte er svært
viktig.
Bjørnar Moxnes (R) [10:56:47 ] : Regjeringen la nylig inn krav
om at selskaper som skal få delta i anbud når staten kjøper flyruter
gjennom krisepakkene, må sikre grunnleggende fagforeningsrettigheter.
Det er bra at staten tar i bruk sin eiermakt for å sikre grunnleggende rettigheter
i arbeidslivet. Når vi kan stille krav til bruken av penger gjennom
krisepakkene, bør staten åpenbart også kunne stille krav når man
bestiller reiser til ansatte i staten og statlige virksomheter,
som er det Rødt foreslår.
Vil Hareide følge
opp det han sa etter møtet med Wizz Air, nemlig «jeg vil bruke handlingsrommet
mitt fremover på at de tar arbeidstagerne på alvor»? Vil Hareide
sørge for at de samme kravene som stilles i krisepakkene, også stilles
når man bestiller reiser til ansatte i staten og statlige virksomheter?
Statsråd Knut Arild Hareide [10:57:39 ] : Det er jo sånn at
ein samferdselsminister har eit ansvar for transporttenester og
korleis me får fram infrastrukturen, men det er klart at kva regelverk
som gjeld for alle i staten for kva måte ein jobbar på, ligg nok
under ansvarsområde til andre departement enn Samferdselsdepartementet.
Me skulle gjerne hatt det ansvaret av og til, men eg trur det faktisk
òg er ein fordel at me som står ansvarlege for transporten, eksempelvis
ikkje har ansvaret for verken kommunar, fylke eller staten sin måte å
reise på.
Eg har lagt merke
til det statsministeren har sagt. Eg er heilt einig med henne. Eg
vil ikkje reise med dei sjølv. Dei verksemdene får operere i tråd
med det regelverket, men for meg var det viktig å leggje inn i dei
krava nettopp ILO-konvensjonane om arbeidstakarane sine rettar.
Det er ei utfordring at Wizz Air seier dei held seg til dette –
men gjer dei det i praksis? Det er det store spørsmålet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:59:02 ] : I et langstrakt land som
Norge er luftfarten helt avgjørende viktig. Jeg registrerte at representanten
Gunnes mente at det ikke var så store utfordringer per nå, fordi
antall flyvninger fra Trondheim til Oslo var tilstrekkelig for ham.
Men situasjonen i luftfarten skaper utfordringer for folk og næringsliv
i Norge hver eneste dag. Det er ikke sånn at industriarbeidere eller
fisk som skal fram, kan overføres via Teams. Det er snakk om at
vi må ha et velfungerende flytilbud i vårt langstrakte land. Luftfarten
er hardt rammet. Den ble umiddelbart rammet gjennom nedstengningen
av Norge i mars i fjor og kommer også til å være blant de næringene
som blir hardest rammet over tid. Det er smått utrolig at en fortsatt
ikke har fått på plass en kompensasjonsordning for luftfarten, sånn som
en har for andre hardt rammede næringer i Norge.
Jeg hører nok
en gang statsråden snakke om at en ikke skal putte penger i noe
for å ivareta eiere og kreditorer. Nei, og det er det samme som
gjelder for alle næringer. Men likevel må en ha en kompensasjonsordning for
dem som er hardt rammet. Den 7. april i fjor behandlet vi en bred
kompensasjonsordning som dekker titusenvis av bedrifter i ulike
bransjer, der det også er viktig at pengene ikke skal gå til eiere
eller kreditorer. Nei, de skal gå til å redde arbeidsplasser, de
skal gå til å redde bedrifter. På samme måte er det viktig i luftfarten.
Jeg bor på Romerike
og ser de store konsekvensene av situasjonen i luftfarten. Ullensaker
og Nannestad har blant Norges høyeste arbeidsledighet nå på grunn
av de som jobber i flyselskapene, men også på grunn av alle dem
som er avhengig av aktiviteten på Gardermoen og ringvirkningene
knyttet til det. Derfor er det avgjørende viktig å få på plass en
kompensasjonsordning. Så er det også viktig å stille tydelige krav.
Det som er interessant, er at regjeringspartiene og deres støtteparti
Fremskrittspartiet for det første gang etter gang har nektet å innføre en
kompensasjonsordning for luftfarten, men de har også stemt ned hvert
eneste forslag i denne salen som har gått på å stille tydelige krav
knyttet til krisetiltak for luftfarten. Det er litt påtagelig.
Det var bra at
Fremskrittspartiet i januar omsider var med på å stille krav om
at det nå skal komme en kompensasjonsordning for luftfarten. Men
når vi i dag kommer med en rekke forslag til tydelige krav knyttet
til ansattes rettigheter og at en ikke skal bruke bekvemmelighetsflagg,
er ikke Fremskrittspartiet med. Nå må vi få på plass en kompensasjonsordning
med tydelige krav.
Ingalill Olsen (A) [11:02:23 ] : Pandemien har snudd opp ned
på mye av det norske samfunnet, og luftfarten er en bransje som
virkelig har fått føle forandringens vinder. Det å si at det har
vært turbulens, er ikke beskrivende nok.
Luftfarten ble
hardt og brått rammet da Norge stengte ned. En av hovedinnstrammingene
fra myndighetene var å unngå unødvendig mobilitet. Mobilitet er hovedkjernen
i virksomheten til luftfarten – det å forflytte mennesker fra ett
sted til et annet. Denne sjokknedstengingen fikk selvfølgelig store
konsekvenser for både flyselskap, ansatte og passasjerer. Når kun
helt nødvendige reiser skulle foretas, stupte passasjertallet.
Luftfarten er
nødvendig for at landet skal henge sammen. Uten fly er det ikke
mulig å reise til og fra Finnmark dersom ikke hele uka skal gå.
Uten fly må vi gjøre som min bestefar, som kom inn på Stortinget
i 1945, når han skulle hjem. Han tok tog til Trondheim første dag, og
så Hurtigruta til Havøysund, som tok tre dager. Turen tok altså
fire dager. Det betydde at han bare reiste hjem til jul, om sommeren
og kanskje til påske. Slik er det heldigvis ikke nå. Vi har mobilitet,
og vi har etter hvert teknologi til å gjøre denne mobiliteten mer
miljøvennlig.
Myndighetene har
i denne perioden kjøpt flyruter for å sikre et flytilbud i hele
landet. Det har vært helt nødvendig for å opprettholde et minimumstilbud,
ikke minst fra nord til sør. Og jeg kan med selvsyn se når jeg reiser
med fly fra Alta til Oslo, at disse rutene ikke er lønnsomme. Det
er bare noen få passasjerer. Vi er avhengig av at staten kjøper
ruter for at landet skal henge sammen, slik situasjonen er nå. Nord-Norge
er det området i landet som er mest avhengig av luftfart. Avstandene
er lange, og alternative reisemåter er både få og mye mer tidkrevende.
Arbeiderpartiets
utgangspunkt har vært å sikre et fortsatt tilfredsstillende rutetilbud
i hele Norge, men også hensynet til flyselskapene, de ansatte og
de som er permittert.
Flyselskapene
som drev med norsk driftstillatelse før koronaepidemien, er i en
særstilling. Vi hører argumenter fra nye aktører om rettferdig konkurranse,
men hvor rettferdig er det hvis det ene selskapet eier en hel flåte
med fly som står på bakken, og en nykommer kan lease fly som sikkert
aldri har vært rimeligere enn nå? Vi skal ta hensyn til konkurranse,
men vi skal aldri fire på kravene om norske lønns- og arbeidsvilkår,
vårt høye sikkerhetsnivå og Avinor-modellen, som sikrer en flyplasstruktur
som kan tjene hele landet.
Kirsti Leirtrø (A) [11:05:38 ] : Det kommer dager etter denne
pandemien. Norges geografi og råvarebaserte verdiskaping og bosettingsmønster
gjør oss langt mer avhengige av flytransport enn mange andre land.
Luftfarten er av kritisk betydning for vårt næringsliv, og for eksportnæringene
og reiselivet spesielt. Luftfarten representerer også betydelig
sysselsetting, i form av både direkte og indirekte sysselsetting,
om lag 60 000 personer i Norge. I tillegg er luftfarten viktig for
folks velferd, gjennom reiser for medisinsk behandling og for å
holde kontakt med familie.
SAS la ned crew-basene
i Trondheim og Stavanger nå i januar. Nedleggelsene gjør det vanskelig
for SAS-ansatte å fortsette å bo der de bor. Lavprisselskaper med bedre
egenkapital og dårligere vilkår for ansatte tvinger seg fram. Det
undergraver den norske modellen og markedet for de seriøse aktørene.
Det må stilles krav fra myndighetene om retten til å organisere
seg og skikkelige vilkår for de ansatte.
Vi står overfor
en dramatisk omlegging av luftfarten. Det kommer til å bli en knallhard
kamp om både flyruter innenlands og direkteruter til utlandet. Vi
risikerer også at det blir vanskeligere å komme seg til og fra landsdelene
våre etter pandemien. Etter 11. september tok det ett og et halvt
år før trafikken var tilbake på tidligere nivå. Nå har det forsvunnet
langt flere flights i Europa. I tillegg har vi fått nye møtevaner,
og klimabevisstheten øker.
Vi skal altså
legge om luftfarten i en periode med mindre solide selskaper, stort
overskudd og sannsynligvis synkende trafikk på grunn av vaner og
klimabevissthet. Det er derfor vanskelig å forstå at regjeringspartiene ikke
vil gå inn på et eneste ett av våre forslag som omhandler dette.
Det haster, og vi må bygge Norge også etter pandemien. Norsk verdiskaping
i framtiden er helt avhengig av at vi nå gjør de rette tingene.
Helge Orten (H) [11:08:32 ] (komiteens leder): Både norsk
og internasjonal luftfart står i en helt ekstraordinær situasjon
på grunn av pandemien. Det gjør det krevende på mange måter både
for flyselskap, passasjerer og ansatte – alle som er avhengige av
disse tjenestene i det daglige – og ikke minst for næringslivet
vårt rundt omkring i det ganske land.
Siden mars har
vi vært i en kontinuerlig krisehåndtering for norsk luftfart. Storting
og regjering i godt samarbeid om forskjellige tiltak har gjennomført
veldig mange typer ordninger som nettopp er en kraftig kompensasjon
til luftfarten for å sørge for at vi opprettholder en så viktig
infrastruktur. Det gjelder ikke minst likviditetsbistand i en tidlig
fase, det gjelder støtte til Avinor, ekstra tilskudd til Avinor
for å opprettholde en lufthavnstruktur i hele landet, det gjelder
opprettholdelse av FOT-rutesystemet der det ikke er kommersielt
lønnsomt å fly, det gjelder avgiftsfritak og avgiftslettelser som er
gjennomført med stort omfang, og det gjelder ikke minst kjøp av
minimumsruter for nettopp å sikre at vi i en krevende situasjon,
der vesentlig færre flyr, opprettholder et minimum av infrastruktur
og flyrutetilbud . Så her er det veldig mange typer kompensasjonstiltak
som er gjennomført fortløpende, i en løpende krisehåndtering for
denne næringen.
I tillegg har
statsråden varslet at en kompensasjonsordning er til vurdering utover
dette. Jeg mener at det kan være fornuftig, men jeg vil igjen påpeke
at hadde vi fulgt Senterpartiets råd i dette, er det ikke sikkert
vi hadde sett et restrukturert og bærekraftig Norwegian i etterkant
av luftfartskrisen. Det må også være en avpasning av dette på en
sånn måte at vi kan ha bærekraftige, oppegående flyselskap når denne
pandemien gir seg.
Det er behov for
en egen luftfartsmelding, det ser vi også. Det skjer så mye nå innenfor
norsk luftfart. Det betyr at vi må ha en luftfartsmelding som har
både økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft i seg – økonomisk for
å sikre likeverdig, god konkurranse og opprettholde et godt tilbud
der det ikke er grunnlag for konkurranse, sosialt for å sikre lønns-
og arbeidsvilkår og gode forhold for de ansatte og dem som skal
levere tjenester til luftfarten, og vi må også sikre en bærekraftig
overgang til mer miljømessig luftfart. Alt dette ligger det til
rette for i vårt forslag til vedtak. NOU-en som er laget, vil selvfølgelig være
et godt utgangspunkt, men her er det behov for ytterligere utredninger
for å danne seg et bilde av hvordan situasjonen er etter pandemien,
for å få en helhetlig og god tilnærming til en sånn luftfartsmelding.
Det arbeidet gleder jeg meg til å få lov til å være med på. Jeg
ser at det absolutt er behov for det, og det vil danne et godt grunnlag
for videreutvikling av en viktig infrastruktur for Norge.
Sverre Myrli (A) [11:11:55 ] : Denne debatten bør dreie seg
om kortsiktige tiltak, fordi luftfarten er i en svært spesiell og
helt ekstraordinær situasjon, og debatten bør dreie seg om mer langsiktig
politikk og langsiktige målsettinger for luftfarten, som er en svært
viktig næring.
I Norge har vi
daglig ruteflygninger på mange og førti flyplasser. Det sier noe
om luftfartens betydning i Norge. Luftfartspolitikk er samferdselspolitikk,
det er næringspolitikk, og det er distriktspolitikk. Derfor har
vi fra Arbeiderpartiet etterlyst en luftfartsstrategi fra regjeringen,
altså en overordnet strategi og overordnede målsettinger for luftfarten,
fordi vi må ha en fungerende luftfart. Det dreier seg selvsagt ikke
om at staten skal overta og drive flyselskap, som jeg hørte noen
nevne – nei, det dreier seg om hvilken politikk som skal føres,
hvilke politiske rammebetingelser vi skal ha for at luftfarten skal fungere.
Danmark har en
luftfartsstrategi. Jeg vil anbefale dem som deltar i debatten, å
lese den danske luftfartsstrategien, for den er veldig interessant.
Den er utarbeidet av Transportministeriet, Erhvervsministeriet,
Udenrigsministeriet og Finansministeriet i samarbeid. Det er klart
at når danskene ser at de har behov for en sånn strategi, burde
vi også ha det i Norge. Jeg er derfor glad for at det i dag blir
flertall for at regjeringen skal legge fram en slik strategi for
Stortinget.
Så vil jeg si
til representantene Stordalen og Hoksrud, som sier at det er foreslått
at det skal være en minstepris på flybilletter: Nei, det har vi
ikke foreslått, vi har foreslått at det utredes, slik en har gjort
det i Østerrike. Jeg skal være ærlig og si at jeg er usikker på
om det er et godt tiltak – det har fordeler, og det har ulemper.
Jeg har f.eks. sett at fagforbundet Parat, som organiserer i luftfarten,
er skeptiske til en slik minstepris. Andre fagforeninger er positive,
og næringsorganisasjonene er også delt i synet. Jeg er usikker på
om det et riktig virkemiddel, men det hadde vært interessant å se
nærmere på det.
Så vil jeg til
slutt si at det er veldig spesielt at regjeringen og regjeringspartiene
ikke kan komme til enighet med opposisjonen om ett eneste forslag.
Det er fremmet nesten 30 forslag i saken. Det eneste er forslaget
om luftfartsstrategi, men til og med der må regjeringspartiene endre
litt på formuleringene, en kan ikke gå med på formuleringene som
ligger i det opprinnelige forslaget. Jeg synes det er synd at det
vises så liten interesse for å lage brede allianser for å sikre
gode løsninger for luftfarten.
Arne Nævra (SV) [11:15:22 ] : Jeg skal fortsette litt der jeg
slapp i det første innlegget, og så skal jeg utdype lite grann replikken
jeg hadde til statsråden.
Vi i SV synes
vi må bruke muligheten til å tenke litt langsiktig og tenke på situasjonen
etter koronaen også når det gjelder miljøavgifter i luftfarten.
Derfor har vi altså fremmet flere forslag om dette, f.eks. å ta
opp igjen forslaget som har versert i England, dette med «frequent flyer»-avgift,
altså en slags progressiv avgift. Vi må ha med oss dette videre.
Det kommer en tid etter koronaen, og jeg synes at dette skulle vært
vurdert. Det ligger altså i forslag nr. 20 i saken i dag.
Vi kommer nok
ikke utenom at flypassasjeravgiften må opp, og den må antakelig
økes progressivt for å få reisevanene endret i luftfarten. Men samtidig
må vi prøve å ta vare på de flyplassene og de passasjerene som er
mest utsatt for høye priser, det gjelder bl.a. kortbanenettet og reiser
til og fra Nord-Norge. Dette er åpenbart. Alle som har reist dit,
vet at de prisene er høye nok.
Hvordan skal vi
få til det? Det var det jeg egentlig spurte statsråden om i replikken.
Han henviste da til elfly som kommer. Ja, kanskje om 10 år. Det
er greit, vi er helt med på det, men hvordan skal vi klare å øke
passasjeravgiftene og omgå denne tvangstrøyen vi har i EØS-sammenheng?
Hvordan skal vi klare det? Vi har altså ikke lov til å differensiere
avgiftene innad i landet. Det er den store utfordringen vår. Vi
har prøvd å finne vinklinger på det, og vi har kommet med noen forslag.
Det var de konkrete forslagene jeg hadde håpet at statsråden kunne
svare på – om ikke embetsverket i hans departement kunne utrede
det. Det var det store spørsmålet.
Jeg vet at mange
her i salen er opptatt av flyprisene nordover. Hvorfor kan man ikke
enes om å utrede det da, det som ligger i forslag nr. 19? Det ber
jeg hele salen tenke på.
Så er det spørsmålet
om eierskapet til viktig infrastruktur i Norge. Det er klart at
her skiller en del partier lag. SV var av den oppfatning at vi heller
ikke skulle selge oss ut av SAS’ aksjepost da den siste delen ble
solgt ut. Vi mener den sikreste måten å styre norsk luftfart på
i en retning som er politisk ønsket, er å ha et statlig eierskap, og
gjennom en aktiv eierstyring. Dette har vi ment i forskjellige sammenhenger,
og vi har lagt inn et forslag der vi ber regjeringa ta noen grep
og innlede forhandlinger i den retningen.
Jeg vil bare gi
en stemmeforklaring – som er tydelig nok: SV vil stemme for alle
Rødts forslag.
Bård Hoksrud (FrP) [11:18:37 ] : For Fremskrittspartiet er
luftfarten utrolig viktig, og vi ønsker å ha god infrastruktur på
alle samferdselsområder, i hele landet. Men det er jo ikke sånn
at alle forslagene som opposisjonen kommer med, er gode.
Representanten
Myrli sier nå at de bare skal utrede forslag om en minimumspris,
og at det kanskje er en dårlig idé. Ja, da kan det hende man skjønner
hvorfor man ikke stemmer for forslaget, når det er en grusomt dårlig
idé.
Det er gøy at
statsråden sier at han likte miljøengasjementet mitt. Mitt poeng
er at jeg synes det er bra at det er passasjerer på flyene istedenfor
at de skal kjøre tomme. Jeg tror det er bra for luftfarten og ikke
minst for flyselskapene, men det er nok andre som er mer opptatt av
det – jeg tror jeg også sa at det er andre som er mest opptatt av
det. Da burde det være bra at det er folk på flyene.
Det er interessant
å høre representantene fra Senterpartiet, og spesielt ute. Man sa
altså for lang tid siden at man ville ha på plass en ordning for
Norwegian. Jeg tror at det Norwegian har gjort og holder på med,
er veldig bra, for selskapet trengte å gjøre noe med gjelden sin. Men
for Senterpartiet er det tydeligvis sånn at man kan stå med bensinpumpa
og bare pumpe penger inn på den ene siden som går rett ut på den
andre siden, rett inn i obligasjonsselskaper og låneselskaper ute
i den store verden, som ikke sikrer og sørger for at vi har norske arbeidsplasser,
noe Fremskrittspartiet er opptatt av at vi skal ha i luftfarten.
Derfor ønsker vi å få på plass gode ordninger for flyselskapene.
Det er viktig.
Jeg har også lyst
til å si til representanten Myrli at han ikke har fått med seg at
det i hvert fall er ett forslag fra opposisjonen som regjeringspartiene
støtter. Det er et forslag det er enighet om, nemlig at man nå skal
sikre at Stord og Ørland også skal få rutetransport. Det er jeg glad
for – spesielt for Stord – for det handler om næringslivet vårt,
det handler om muligheten til å få transportert personer til og
fra, og for næringslivet betyr det mye.
Så er det litt
morsomt å høre den omtanken representanten Nævra og SV har. Det
er egentlig et parti som gjerne skulle sett at det meste av flytransporten
ble borte vekk. Men det er litt sånn at man gjør som mange gjør med
hesten sin: Man putter litt mat oppi skåla, og når tiden bare har
gått litt, og man har kommet over å bruke så mye penger – som SV
nå er for at vi skal bruke for å sikre luftfarten – ja, da skal
man ta livet av hesten. Det er en dårlig idé.
Fremskrittspartiet
ønsker ikke å ta livet av luftfarten. Vi ønsker å ha luftfarten,
og vi ønsker å legge til rette for og sikre at vi har en luftfart
nå, for vi trenger det med den geografien vi har i Norge. Vi ønsker
også at vi skal ha en luftfart som kan være framoverlent, med norske
arbeidsplasser i luftfarten når vi kommer forbi pandemien.
Bengt Fasteraune (Sp) [11:22:02 ] : Som jeg sa i stad, er det
å sikre en levedyktig luftfartsnæring med infrastruktur, arbeidsplasser
og forutsigbare rammevilkår i hele landet det som er målet. Det
er målet nå, og det er målet etter pandemien. Det kommer selvfølgelig
til å bli en kjempeutfordring, for i deler av landet er det – uansett
hvordan man vrir og vender på det – et begrenset kundegrunnlag,
men de er 100 pst. avhengig av at luftfarten fungerer. Uansett om
man er opptatt av et grønt skifte eller ikke, som vi også selvfølgelig
er – elektrifisering av fly er bare positivt – er man dønn avhengig
av den strukturen.
Skal vi ha en
sjanse til å få det til, må det være en kontinuerlig dialog. Som
samferdselsministeren sa: Han er ansvarlig for samferdselen, og
det er selskapene som skal utøve det ansvaret ved at de skal levere
tjenester. Da må det bare være ett mål her i verden, og det er å
bevare de elementene vi kan operere med. Så kan vi selvfølgelig si
at de kan vi hente inn fra hele verden, for de finnes jo. De leverer
sikkert tjenestene billigere også. Men vi i Senterpartiet, og mange
andre, er opptatt av at dette representerer arbeidsplasser vi må
sikre for framtiden.
Da er spørsmålet
hvilken risiko man skal leve med når det er en krise. Er det noen
gang man må ta risiko, er det vel i en krise. Representanten Hoksrud
mente at pengene bare blir sprøytet tvers igjennom og havner i Kina,
mens representanten Orten hadde en litt annen måte å uttrykke seg
på. Men det er vel ingen tvil om at allerede i høst hadde Norwegian
lagt fram den ene pakken etter den andre for hvordan de skulle rekonstruere sitt
eget selskap. At Senterpartiet dro i gang den diskusjonen, tror
jeg både Norwegian og de andre kan være glade for, og for at man
kanskje nå finner en løsning som er bra for selskapet.
Til slutt vil
jeg bare si at de enighetene som har kommet fram her, bl.a. det
som handler om Stord og Ørland, er vi svært glade for. Jeg tror
det er viktig at vi viser omsorg også for disse små flyplassene
– hvis man kan kalle dem det – og at de får rammevilkår som gjør
at de kan fortsette.
Jonny Finstad (H) [11:25:21 ] : Jeg synes det har vært en veldig
fin, saklig og god debatt om norsk luftfart her i salen i dag. Det
synes jeg har vært kjempefint å høre på. Jeg synes at norsk luftfart
fortjener en sånn gjennomgang også når vi ikke har koronakrise,
for luftfarten er ufattelig viktig for store deler av landet vårt.
Vi i Høyre er
ikke så fryktelig opptatt av å pålegge luftfartsselskapene økte
avgifter eller for så vidt å senke folks mobilitet. Vi ønsker å
ha et godt flytilbud også i framtiden. Jeg legger merke til at andre
parti kanskje ikke er like opptatt av at folks mobilitet skal opprettholdes,
men luftfarten er en viktig del av folks mobilitet, også i distriktene.
Vi mener også
at en åpen og god konkurranse innenfor norsk luftfart har vært viktig
for å sikre norske flypassasjerer et bedre tilbud. Vi har fått rimeligere
billetter. Mange av oss, særlig vi som kommer fra Distrikts-Norge,
husker da SAS hadde statlig monopol. Det var noen voldsomme priser.
Vi vil ikke tilbake til den tiden. Vi har fått et rimeligere og
mer pålitelig flytilbud i hele landet.
Det er to ting
vi diskuterer i dag. Det er koronakrisen, og det er det langsiktige
flytilbudet vi skal ha etter koronakrisen. Derfor er det viktig
at vilkårene for luftfarten fortsatt legger til rette for at dette
skal skje gjennom koronakrisen og etter koronakrisen. Det er også
viktig med en gjennomgang av FOT-rutetilbudet når situasjonen begynner
å normalisere seg. Da er det viktig også å sikre et godt flytilbud
på den delen av kortbanenettet som ikke dekkes av kommersielle flyvninger.
Det er der vi har utfordringer med tanke på at det ikke er lønnsomt.
I Høyre er vi
opptatt av ryddige forhold i luftfarten og konkurranse på like vilkår.
Når vi stemmer imot enkelte av representantforslagene, er det flere
grunner til det. Noen forslag er allerede til vurdering i Samferdselsdepartementet,
noen forslag er å slå inn åpne dører, og andre forslag er det naturlig
å vurdere samlet og helhetlig i arbeidet med en stortingsmelding.
Vi ønsker at en
stortingsmelding skal være mest mulig uavhengig, derfor ønsker vi
ikke å knytte den til NOU-en, hvor det bl.a. står at man ønsker
å se på nedlegging av enkelte distriktsflyplasser som ikke er lønnsomme,
eller se det i sammenheng med koronakrisen som nå er kommet. Det
har også kommet en stortingsmelding, klimameldingen, som må tas
med.
Kirsti Leirtrø (A) [11:28:17 ] : Jeg bruker å si at jeg er født
på beordring i Forsvaret, og at til slutt landet jeg på Ørlandet.
Da skjønner vel salen hva jeg skal inn på.
Vår forsvarsevne
avhenger av de ansattes kompetanse. Når et flytilbud ikke har blitt
sett i sammenheng med nasjonale interesser og investeringer i en
kampflybase, har dette vært utrolig frustrerende. I snart åtte år har
kommunen brukt millioner på drift av en lufthavn, og Forsvaret har
dekket tårntjeneste og stilt flystriper til disposisjon. Først i
fjor, da fylket skulle ta over tilskudd til ikke-statlige lufthavner,
fikk Arbeiderpartiet gjennomslag for fullfinansiering av driften
av lufthavnen.
Med kampflybasevedtaket
i 2012 ble det i påvente av innlemmelse i FOT-rutene og utlysning
av det anbudet gitt et årlig tilskudd til lufthavnen og til kommunen, som
var deleier i et flyselskap. Det tilskuddet kuttet dagens regjering
ned på, og det har etter det vært to anbudsrunder på FOT-ruter,
der Ørland ikke engang er vurdert.
Arbeiderpartiet
har gjennom årene fremmet flere forslag om at staten må ta ansvar
og ikke overlate til kommuner, næringsliv og fylker hvordan Forsvaret
skal sørve sine ansatte. Transportkomiteen har også vært på kampflybasen
og sett på dette, og jeg er utrolig glad for at en enstemmig komité
nå endelig ber regjeringen sørge for et flyrutetilbud både mellom
Oslo og Stord og mellom Oslo og Ørland, enten som en del av FOT-rutene,
eller gjennom direktekjøp eller direkte dialog med et flyselskap.
Med det vedtaket som Stortinget gjør i dag, håper jeg at vi slipper
nye runder, og at Ørland og Forsvaret får forutsigbarhet både under
pandemien og etterpå. Forsvarsevnen vår kan ikke være avhengig av kommersiell
lønnsomhet eller svekkes ved en pandemi.
Jeg merket meg
at representanten Hoksrud nevnte Stord spesielt og ikke Ørland,
men jeg takker likevel for støtten.
Nils T. Bjørke hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten: Representanten
Arne Nævra har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein
kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Arne Nævra (SV) [11:31:21 ] : Representanten Hoksrud kan være
fargerik og morsom, og han får noe fram i de fleste. Det fører stort
sett til at debattene blir forlenget, og gjør at jeg alltid kommer
opp på talerstolen sånn i siste liten.
Jeg er glad det
snakkes om dyr i salen, og han nevnte at jeg sporer i vei en hest
som etterpå skal avlives. Vi kan godt snakke om struts også. Strutsen
stapper hodet langt ned i sanden og ser ikke noe som helst av miljøproblemene
rundt oss – ser ingen ting! Jeg skal ikke da nevne hvem denne strutsen
er.
Men jeg synes
det er trist å tenke på det med prisnivå, når han f.eks. nevnte
dette med at vi kanskje skulle hatt minimumspriser og foreslår en
utredning på det. Ja, vi gjør det. Det er etter et forslag fra Østerrike,
og vi ser at også flere land i Europa vurderer det. Mener representanten
Hoksrud at man kan ha et prissystem som gjør at man kan reise til
Tallinn og klippe håret, og at det vil lønne seg? Synes han det
er et fornuftig prissystem?
Statsråd Knut Arild Hareide [11:32:43 ] : Eg synest det har
vore ein god debatt som viser eit stort engasjement for norsk luftfart.
Eg trur representanten Sverre Myrli har heilt rett: Me treng både
kortsiktige tiltak og meir langsiktige tiltak, og det er meir dei
langsiktige tiltaka me skal sjå på knytt til nettopp ein strategi.
Eg vil likevel
ta ordet. Det var representanten Sigbjørn Gjelsvik og representanten
Bengt Fasteraune som peika på at det berre er for oss å setje tydelege
krav, berre å gå i dialog, berre å love kompensasjon. Det høyrest
jo veldig greitt ut, men me veit korleis den typen selskap er organiserte
i dag, og me veit at hadde me gjort det, hadde det vore ei utstrekt
hand til kinesiske leasingselskap, til amerikanske bankar.
Derfor må eg gi
honnør til Arbeidarpartiet, Framstegspartiet og SV, som har opptredd
på ein heilt annan måte, som har sikra at rekonstrueringa av Norwegian kan
bli mykje meir vellukka enn om me hadde vore for utålmodige. Representanten
Fasteraune seier at me må ta risiko. Ja, me kan gjerne ta risiko,
men dette er våre felles midlar som me må ta ansvar for. Det kjenner
eg eit stort ansvar for. Mitt ønske er nettopp at dei selskapa me hadde
– Widerøe, SAS og Norwegian – skal vere der òg etter at me er ute
av covid-19, men me må tenkje på kva måte det skjer på. Ingen av
oss ønskjer vel at våre felles midlar ikkje skal gå til det me ønskjer,
til desse selskapa, og da må me opptre på ein måte som sikrar det.
Eg har lyst til
å vise til eit lite eksempel. Det er restruktureringa av SAS, som
kunne blitt betydeleg betre hadde nettopp den danske regjeringa,
eller Folketinget, opptredd på ein annan måte. Det er det dette
handlar om.
Derfor skal me
følgje opp det vedtaket som ligg i Stortinget om ei kompensasjonsordning,
men det er viktig for meg å seie at det bør kome på eit seinare
tidspunkt. Me jobbar for fullt med det, og det vil vere behov for
tiltak, men det er så viktig at dei midlane me bruker her, treffer
dei reelle formåla, og derfor er det ikkje så enkelt. I den augneblinken
Stortinget hadde sagt: «Me skal ha ei kompensasjonsordning med tilbakeverkande kraft»,
kunne leasingselskapa og bankane lent seg tilbake og sagt: «Våre
pengar er sikra.» Dei hadde ikkje hatt nokon insentiv til å vere
med på å fornye og sikre eit berekraftig selskap.
Helge Orten (H) [11:35:58 ] : Takk for en god debatt. Dette
er vanskelige, men også viktige problemstillinger vi nå drøfter
i Stortinget.
Vi har kortsiktige
utfordringer knyttet til krisehåndtering, som blir håndtert fortløpende.
Det ligger et forslag her nå om å etablere en egen kriseplan for
2021. Vi kommer ikke til å støtte det forslaget, som vi for så vidt heller
ikke har signalisert. Det er av den enkle grunn at vi mener at den
kontinuerlige krisehåndteringen vi har hatt siden mars, og som vi
fortsatt har, håndterer vi på den måten vi har gjort så langt både
ved at regjeringa kommer med sine forslag, og ved at Stortinget
er tydelig på hva vi mener i disse sakene og legger til grunn en
omforent – så omforent som mulig – satsing og håndtering av en vanskelig
situasjon som landet står i. Det mener jeg er en god måte å gjøre
det på. En egen plan kan jeg ikke se vil gi så mye merverdi utover
det.
Representanten
Myrli mener at vi ikke imøtekommer noen av forslagene. Det vil jeg
faktisk være litt uenig i. For det første er det to forslag det
ser ut til at en samlet komité kan slutte seg til. Det ene gjelder
Stord og Ørland, som jeg er glad for at vi nå kan få på plass og
sikre et flyrutetilbud for. Det andre gjelder en luftfartsstrategi, eller
en egen stortingsmelding om luftfarten, der det er naturlig å trekke
opp det mer langsiktige perspektivet.
Veldig mange av
de forslagene som er løftet fram i disse fire representantforslagene,
er forslag det er helt naturlig, synes jeg og vi, å vurdere i forbindelse
med en slik luftfartsstrategi, en luftfartsmelding. Så er vi litt
uenige om teksten på selve forslaget, men hele komiteen og et samlet
storting vil jeg tro antakeligvis vil slutte seg til det faktum
at vi skal utarbeide en slik stortingsmelding. Da er kanskje ikke
teksten i selve formuleringen det aller viktigste.
Det som var poenget
for oss, var at den NOU-en som ble laget og levert her tidligere,
og som for så vidt har mange gode innspill i seg til en framtidig
norsk luftfartsstrategi, må vurderes om ikke helt på nytt, så i
alle fall delvis på nytt, rett og slett fordi pandemien antakeligvis har
gitt noen varige endringer i norsk luftfart. Derfor mener jeg det
er feil bare å ha en referanse til den NOU-en. Det er en del andre
forhold i den NOU-en vi kan diskutere også, men jeg tror vi må ha
en mye mer utvidet og åpnere tilnærming til en luftfartsstrategi
og en egen stortingsmelding gitt hvordan vi ser utviklingen i etterkant
av pandemien. Det er bakgrunnen for at vi legger oss der vi legger
oss.
Så skal jeg ikke
forfølge videre den diskusjonen om kompensasjonsordning. Jeg synes
statsråden redegjorde veldig godt for det standpunktet vi også har
når det gjelder det. Jeg bare gjentar at jeg synes at den tålmodigheten
som er vist, og som også er lagt til grunn når det gjelder behandlingen
av ytterligere kompensasjonsordninger, har bidratt til at vi nå
kan se for oss et restrukturert Norwegian i andre enden.
Sverre Myrli (A) [11:39:20 ] : En gang til til representanten
Hoksrud og Fremskrittspartiets talere, som sier at ja, nå snakker
de om at forslaget om minstepris skal utredes. Det har stått hele
tida i forslaget: «Stortinget ber regjeringen utrede om det kan
settes en minstepris (…)»
Åpent og ærlig:
Vi er usikre på om det er riktig. Det er fordeler, og det er ulemper.
Vi har ikke løsningen på alle disse spørsmålene, men vi hadde ønsket
at regjeringen kunne jobbe videre med det, slik en har gjort i Østerrike.
Det må bli slutt på å tillegge folk andre meninger enn det en har
gitt uttrykk for.
For øvrig la jeg
merke til at representanten Hoksrud brukte begrepet «å fôre hest
fra skål». Jeg vet ikke om hestene i Grenland har fine vaner, men
i mine strøk bruker vi ikke å fôre hester fra skål.
Så til saken.
Forslaget bl.a. om minstepris på flybilletter er ett av flere tiltak
vi har vurdert og ønsker skal bli vurdert videre for å møte det
vi har sett på som sykdomstegn i bransjen over lang tid, noe andre
også har nevnt her i dag. Det er klart at når man kan ta fly fra
Gardermoen eller andre steder i Norge til byer i Europa for 99 eller 149
kr, som er mindre enn det koster å ta flytoget til Gardermoen, er
det noe riv ruskende galt. Det er et sykdomstegn, et tegn på at
noe i bransjen ikke er som det skal være. Dette skjer samtidig som
vi vet at det er stort press på de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser.
Det er rett og slett utstrakt bruk av sosial dumping i luftfarten.
Det er dette vi må til livs. Vi skal ha en sunn og bærekraftig luftfart.
Det skal være trygge flyruter, det skal være trygge arbeidsplasser
for dem som jobber der, og myndighetene må bidra til at vi har oppegående
flyselskaper som kan klare seg i framtida. Det bør være den politiske
og overordnede målsettingen. Vi bør legge til rette for det og ha
en langsiktig politikk. For eksempel bør ikke en flypassasjeravgift
bare innføres over natta i en budsjettbehandling i Stortinget. Det
er slike ting som er uheldig for bransjen. Dette bør vi ha en langsiktig
politikk for, og vi imøteser at det nå blir en luftfartsstrategi,
en stortingsmelding til Stortinget.
Det er bra at
det blir flertall for det. Vi andre stemmer subsidiært for det,
men regjeringspartiene kunne altså heller ikke på det punktet stemme
for de forslagene som er fremmet av opposisjonspartiene.
Vi er veldig glade
for at det ble flertall for forslaget om rutetilbud til Stord og
Ørland. Jeg nevnte ikke det i det forrige innlegget, for det var
ikke et av de opprinnelige forslagene som ble fremmet, det er fremmet
underveis i behandlingen i Stortinget, men det er bra at Arbeiderpartiet
nå får gjennomslag for det.
Bård Hoksrud (FrP) [11:42:39 ] : Først til representanten Myrli:
Hester kan spise av mye rart, de, enten det er skåler, bøtter eller
hender, for den sakens skyld – mulighetene er store.
Representanten
Nævra var opptatt av struts. Nei, jeg liker ikke struts som stikker
hodet i sanden, men jeg synes det er grusomt bra at de løper fort,
og så trenger de faktisk fly for å fly de også, for de kan ikke
fly selv. Den debatten vi har nå, viser at luftfart er viktig. FrP-ere
er folk som liker at ting går fort, at det er effektivitet, og at man
løser utfordringene i folks hverdag.
Jeg hører hva
representanten Myrli sier, at han er usikker, og at han vil vurdere,
men han mener at det er et sykdomstegn hvis prisene er for lave.
Jeg er ikke sikker på om jeg er helt enig i det. Representanten
Nævra utfordret også når det gjelder dette med pris. Vi er for konkurranse,
og jeg ønsker meg ikke tilbake til den situasjonen som var før,
da det var monopol på luftfarten i Norge, og det var svindyrt å
fly. Det at vi faktisk har fått konkurranse, har bidratt positivt.
Det er nok sånn
at Fremskrittspartiet har en litt annen holdning til folk enn en
del andre her, som liker å styre og bestemme og fortelle folk hva
de kan gjøre, og hva de ikke kan gjøre. Vi tror faktisk på norske
innbyggere og norsk befolkning. Mange av de problemstillingene som
opposisjonen har fremmet i disse forslagene, som går på dette med
arbeidsforhold osv., tror vi faktisk at kundene velger også å ha
med seg når man bestemmer seg for hvem man skal fly med, eller ikke
fly med. Jeg skjønner at noen andre ikke har den tilliten, jeg synes
vi skal ha det. Jeg mener utgangspunktet er at vi skal legge til
rette for god luftfart, at vi skal ha norske arbeidsplasser i luftfarten,
og at vi skal ha flyselskaper som vi har i Norge.
Det er ikke tvil
om at flere av partiene på venstresiden som nå viser en stor omsorg
for luftfarten, i realiteten ikke har den samme omsorgen når man
ser hva man ønsker å gjøre. Også konsekvensene av regjeringens politikk
med å øke CO2 -avgiften betyr
høyere priser for å fly i Norge og kan skape forskjellige rammebetingelser for
utenlandske og norske flyselskaper.
Det er mange forhold
her, og derfor er jeg veldig glad for at man nå blir enige om at
man ønsker å se hvordan luftfarten også skal være framover. Det
er viktig.
Hvis jeg glemte
å si det i sted, jeg håper jeg sa det: Ja, Stord er viktig, og det
er også Ørland. Jeg tror kanskje jeg glemte det, at jeg bare tenkte
det i hodet, men glemte å si det. Jeg er definitivt glad for at
man nå har kommet fram til en enighet, det har vært viktig å få
på plass. Det var nok en liten provokasjon da vi behandlet budsjettet, at
vi hadde en felles merknad om Stord med regjeringspartiene, men
at den ikke kom på plass. Nå er den kommet på plass, og det er bra.
Presidenten: Bengt
Fasteraune har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein
kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Bengt Fasteraune (Sp) [11:46:03 ] : Kompensasjonsordning, risiko,
kriser og beslutninger kunne jeg nok snakket ganske mye om. Senterpartiet
var opptatt av å finne løsninger allerede i høst. Regjeringen tar
opp igjen tråden i februar, og de snakker nå som om saken er løst.
Det er den ubetinget ikke. I anmodningsvedtaket er det massevis
som henger igjen.
Så kan man gjerne
si at dersom regjeringen er bekymret for at man dersom man gir penger
tilbake i tid til tre flyselskaper, vil lene seg tilbake, da stiller
jeg bare spørsmålet: Hva med den ordningen vi har for resten av selskap
i Norge? Det er akkurat de ordningene man har, man får en kompensasjon
tilbake i tid. Jeg tror ikke de lener seg tilbake, jeg tror de skjønner
hva en krise er, og jeg tror de lener seg framover for at de skal
overleve i framtiden. Det er altså mitt inntrykk.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel