Presidenten: Etter
ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil tre
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Mari Holm Lønseth (H) [10:03:45 ] (ordfører for saken): Saken
gjelder midlertidige endringer i smittevernloven for å gi forskriftshjemmel
om hvor og hvordan personer som reiser til Norge, skal gjennomføre
karantene for å motvirke spredning av koronavirus.
Per i dag er forskrift
om karantenehotell fastsatt med hjemmel i smittevernloven § 7-2.
Bakgrunnen for at det nå også fremmes et lovforslag, er at det følger
av smittevernloven og beredskapsloven at dersom en forskrift skal
gjelde utover 30 dager, skal saken framlegges for Stortinget, som
også skal gjennomgå en ordinær lovgivningsprosess, som vi nå gjør.
Regjeringen har
siden pandemiens begynnelse vært opptatt av å ta importsmitte på
alvor. Vi har over lang tid hatt noen av de strengeste reglene for
innreise i Europa, og tiltakene mot spredning av importsmitte har
også blitt forsterket den siste tiden, særlig i møte med den økte
risikoen for spredning av mutert virus. Karantenehotell har vært
nødvendig, men vi har også sett behov for å gjøre raske endringer
i hvem som må på karantenehotell, og hvordan karantenetiden skal
gjennomføres. Derfor er det positivt at regjeringen fremmer et forslag om
forskriftshjemmel som gjør det mulig å gjøre raskere endringer ved
behov.
Jeg vil helt avslutningsvis
bare kommentere Senterpartiet og SVs påstander i innstillingen om
at regjeringen heller skulle ha framlagt hele forskriften om karantenehotell
som et lovforslag framfor å fremme en forskriftshjemmel. Det påstås
også at vi gjennom dette lovforslaget endrer spillereglene mellom
regjering og storting. Det er vi ikke enig i. Kravet om stortingsbehandling må
ses i sammenheng med smittevernloven og smittevernlovens system.
Når smittevernloven henviser til beredskapsloven, er det for å sikre
at Stortinget er involvert når fullmakten skal benyttes. Det gjør
man i utgangspunktet når forskriften meddeles Stortinget. Varer
det utover 30 dager, skal man igjennom en alminnelig lovgivningsprosess,
som er det vi gjør akkurat nå. Jeg vil også nevne at dette er helt
i tråd med hvordan Stortinget tidligere har praktisert dette.
Kjersti Toppe (Sp) [10:06:22 ] : Eg vil på vegner av SV og
Senterpartiet leggja fram forslaget som står i innstillinga:
«Stortinget ber regjeringen fremme
covid-19-forskriftens bestemmelser om karantenehotell som lovforslag,
slik at Stortinget kan ta stilling til disse bestemmelsene i tråd
med kravet i smittevernloven og beredskapsloven.»
Stortinget har
gitt regjeringa vide fullmakter til å innføra nasjonale smitteverntiltak
gjennom desse lovene, og det er nødvendig for å kunna handla raskt.
I smittevernlova § 7-12 gir ein regjeringa moglegheit til å fråvika
eksisterande lover og innføra nye reglar av lovmessig karakter for
å setja i verk akutte og inngripande tiltak som er nødvendige for
å beskytta befolkninga mot smittsam sjukdom, men slike tiltak må
i etterkant sendast Stortinget for normal behandling etter Grunnlova dersom
dei skal vidareførast i meir enn 30 dagar.
Denne innstillinga
handlar ikkje om ein er for eller imot karantenehotell eller reguleringar
rundt det. Det handlar om korleis smittevernlovgivinga skal tolkast,
og på kva måte regjeringa er pliktig til å leggja fram saker for
Stortinget dersom tiltaket ikkje skal opphevast innan 30 dagar.
Senterpartiet meiner
at det er uklokt å endra smittevernlova midt i ein pandemi. Det
argumenterte regjeringa sjølv for under behandlinga av representantforslaget
frå SV i fjor haust. No føreslår regjeringa nettopp det dei åtvara
imot før jul, og dei gjer det for å unngå å følgja opp dagens krav
i lovgivinga om å senda sak til Stortinget. Det meiner ikkje berre
Senterpartiet og SV, det meiner òg professor Graver, som i høyringssvaret
sitt til saka seier:
«Etter mitt syn er det prinsipielt
sett problematisk at regjeringen foreslår å endre på de grunnleggende
spillereglene midt under en pågående kritisk situasjon.»
Og vidare:
«Hvis Stortinget skulle fortsette
å legge en slik forståelse til grunn, uthules hele ordningen som
ble vedtatt etter grundige overveielser i beredskapsloven. Det er
neppe mindre behov for å agere raskt i slike kriser som beredskapsloven
gjelder for enn i smittevernsituasjoner. Hvis ikke Stortinget griper inn
nå vil det forholdet mellom Stortinget og regjeringen i krisesituasjoner
som har bestått i sytti år, være endret uten at det har vært gjenstand
for noen bred prinsipiell behandling. Stortinget bør derfor be om
at reglene om smittevernhotell som er vedtatt i medhold av smittevernloven
§ 7-12 snarest legges frem for Stortinget som forslag til lov.»
Dette er utgangspunktet
for Senterpartiet si stilling i saka. Difor vil vi ikkje stemma
for dette forslaget, og vi har altså vårt eige forslag i saka.
Presidenten: Då
har representanten Kjersti Toppe sett fram det forslaget ho refererte.
Nicholas Wilkinson (SV) [10:09:36 ] : Det er alvorlige tider.
Vi har inngripende tiltak i vårt privatliv. Tiltakene har vært nødvendige.
De har reddet liv. Befolkningen har stilt opp. Vi har vært lojale
til tiltakene som ble innført.
Men tillit går
begge veier. Åpenhet og demokratisk debatt er viktig for tilliten,
og i denne saken settes dette på prøve. La oss være ærlige: Helsefaglige
instanser har kommet med råd, men det er regjeringen som har tatt beslutningene.
Det var regjeringen som stengte ned skolene i en lang periode i
fjor vår, som ikke alle faglige instanser var for. Det var også
regjeringen som hastebehandlet Hurtigrutens ønske om cruisetransport
i fjor sommer.
Ville vi i opposisjonen
ha løst det bedre? På noen områder ville vi kanskje lyttet mer til
folk og mindre til NHO. Det brutale svaret er likevel: Det vet vi
ikke. Til tross for at dette er politiske beslutninger, har regjeringen
konsekvent unngått å forankre tiltakene i Stortinget. Det er synd.
Diskusjon ville styrket legitimiteten og med det også tilliten.
SV foreslo at alle inngripende tiltak skulle gå til Stortinget,
men Arbeiderpartiet, Senterpartiet og høyrepartiene stemte imot.
Nå foreslår regjeringen å bygge ned tilliten, sammen med Fremskrittspartiet
og Arbeiderpartiet, for ikke å behandle en lov om karantenehotell.
Vi mener, sammen
med ledende jurister som Hans Petter Graver, at dette vil endre
forholdet og spillereglene mellom Stortinget og regjeringen. Det
er alvorlig, og SV vil derfor stemme imot regjeringens forslag.
Vi vil på det sterkeste oppfordre Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
til å stemme for vårt forslag om å få karantenehotell som lovforslag,
slik at Stortinget kan ta stilling til disse bestemmelsene i tråd
med kravet i smittevernloven.
Statsråd Monica Mæland [10:12:45 ] : Jeg er glad for at komiteens
flertall støtter regjeringens forslag om å gi Kongen hjemmel til
å gi forskrift om hvor og hvordan de som reiser inn til Norge, skal
gjennomføre karantene for å forhindre overføring av covid-19. Vi
som bor i Norge, har ofret mye for å få kontroll med pandemien. Denne
kontrollen er det avgjørende at vi beholder. Derfor er det viktig
at vi begrenser ytterligere spredning av viruset ved importsmitte.
Den seneste utviklingen
med spredning av mer smittsomme virusmutasjoner, og de forsterkede
innreisetiltakene som ble satt i verk fra 29. januar, viser dette med
all tydelighet. Å kunne stille krav om opphold på karantenehotell
for dem som reiser inn til Norge og ikke har et annet egnet oppholdssted,
er et viktig tiltak mot importsmitte. Samtidig er et krav om opphold
på karantenehotell inngripende for dem det gjelder. Regjeringen vurderer
derfor i tråd med smittevernlovens krav fortløpende behovet for
ordningen og mulige endringer i lys av smittesituasjonen. Dette
er bakgrunnen for de justeringene i ordningen regjeringen vedtok
før jul. Det ble da bestemt at de som kunne dokumentere et annet
egnet oppholdssted, ikke måtte oppholde seg på karantenehotell.
Hovedregelen er imidlertid fortsatt at innreisende skal tilbringe
innreisekarantene på karantenehotell.
Jeg er glad for
at komiteens flertall er enig med regjeringen i dette forslaget,
og at det er i tråd med smittevernloven § 7-12 og beredskapsloven
§ 3. Komiteens mindretall mener derimot at dette forslaget vil endre forholdet
mellom storting og regjering. Det er altså jeg og flertallet i komiteen
uenig i. Jeg viser først og fremst til omtalen av dette i proposisjonen.
Forslaget til forskriftshjemmel er i tråd med tidligere praksis.
Som omtalt i proposisjonen har regjeringen to ganger tidligere lagt fram
et lovforslag for Stortinget etter å ha brukt fullmakten i smittevernloven
§ 7-12. Begge ganger har lovforslaget inneholdt en forskriftshjemmel,
og begge ganger har Stortinget vedtatt regler i samsvar med regjeringens
forslag. Lovforslaget som nå er fremmet, bygger på den samme tilnærmingen.
Det gjorde også proposisjonen om endringer i midlertidig lov om
innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen,
som ble behandlet i Stortinget 18. januar i år. Også det lovforslaget inneholdt
en forskriftshjemmel, og det ble vedtatt av Stortinget. Jeg er derfor
ikke enig med komiteens mindretall i at dette forslaget endrer forholdet
mellom storting og regjering. Forslaget Stortinget skal ta stilling til
i dag, vil bidra til å sikre kontroll med pandemien. Det er jeg
glad for.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Kjersti Toppe (Sp) [10:15:37 ] : Statsråden gjorde greie for
karantenehotellføresegnene, men eg vil presisera at det ikkje er
noko Senterpartiet tar stilling til i dag, for det handlar om fullmakter
som regjeringa får.
Statsråden viser
til innvendingane frå f.eks. professor Graver og at ein er ueinig
i dei. Det synest eg er ganske oppsiktsvekkjande. Eg vil gjerne
høyra frå statsråden kva som er feil i professor Gravers utsegner
om at det er problematisk «å endre på de grunnleggende spillereglene
midt under en pågåande kritisk situasjon» – altså å koma med forslag
til endring av smittevernlova, noko regjeringa før jul sjølv sa
ikkje var klokt, og at ein heller måtte sjå på det når pandemien
er over.
Spørsmålet mitt
er korleis statsråden kan forsvara at ein endrar smittevernlova
midt under ein pågåande pandemi.
Statsråd Monica Mæland [10:16:38 ] : Jeg forstår at dette ikke
handler om det politiske innholdet i saken, altså karantenehotell,
men om det juridiske. Jeg har stor respekt for professor Graver,
men spesielt oppsiktsvekkende at man er juridisk uenig, tror jeg
ikke det er. Jeg lener meg på Lovavdelingen i Justisdepartementet,
som jeg mener har en solid begrunnelse, som jeg har framført. Dette
har Stortinget gjort før. Det er ikke noe nytt i dette. Det er en
hjemmel for å oppholde seg på karantenehotell i en spesiell situasjon.
Det vi diskuterer, er egentlig detaljnivået Stortinget skal ta stilling til,
og hvor fort regjeringen skal kunne endre innholdet i disse detaljene.
Regjeringen gjorde
i midten av desember endringer i kravet – da innførte vi egnet oppholdssted.
Nå vurderer vi fortløpende å stramme inn kravet. Det mener vi vi
kan gjøre uten en debatt i Stortinget, fordi det er i tråd med den
fleksibiliteten en skal ha i en smittevernsituasjon.
Dette er en juridisk
debatt, men jeg lener meg på den måten vi har gjort det på, og på
de juridiske rådene jeg har fått i mitt departement.
Nicholas Wilkinson (SV) [10:17:52 ] : SV er for å ha karantenehotell.
Det er viktig. Men det er ingen lovforslag i denne saken om å få
det. Jeg vil sitere professor Graver:
«Hvis Stortinget skulle fortsette
å legge en slik forståelse til grunn, uthules hele ordningen som
ble vedtatt etter grundige overveielser i beredskapsloven.»
Og videre:
«Hvis ikke Stortinget griper inn
nå vil det forholdet mellom Stortinget og regjeringen i krisesituasjoner
som har bestått i sytti år, være endret uten at det har vært gjenstand
for noen bred prinsipiell behandling. Stortinget bør derfor be om
at reglene om smittevernhotell som er vedtatt i medhold av smittevernloven
§ 7-12 snarest legges frem for Stortinget som forslag til lov.»
Hva mener ministeren
om hva Graver har sagt?
Statsråd Monica Mæland [10:19:00 ] : Man kan velge å være enig
juridisk med Graver, men å framføre Graver som fasit på alle juridiske
svar er jeg helt uenig i. Vi mener ikke at dette endrer forholdet
mellom storting og regjering. Vi mener tvert imot at dette har man
gjort tidligere i denne pandemien. Det er ikke noe nytt at Stortinget
vedtar lovhjemler og fastsetter forskrifter, det gjør Stortinget
nesten hver uke, vil jeg si. Men det man altså diskuterer, er detaljnivået
i lovhjemmelen. Det inngripende i dette er at man pålegger noen
å være på karantenehotell. Det er det Stortinget som tar stilling
til. Men detaljene i det er det opp til regjeringen å vurdere fortløpende
i henhold til smittevernsituasjonen. Det er hele tiden smittevernfaglige
vurderinger som ligger til grunn for om vi endrer reglene for dette, eller
om vi strammer inn reglene for dette. Slik har det vært tidligere,
og slik er det nå.
Nicholas Wilkinson (SV) [10:19:59 ] : Nå snakker ministeren
bare om denne personen, men det er også Advokatforeningen, så det
er flere eksperter som jobber med disse lovene, som sier: Det er
ikke greit. Hva svarer ministeren på hva Advokatforeningen mener
om dette?
Statsråd Monica Mæland [10:20:24 ] : Jeg valgte å forholde
meg til representantens spørsmål og sitat fra Graver. Jeg har også
registrert Advokatforeningens innspill, hvor de mener at vi kunne
vært tydeligere og mer detaljert. Det er vi uenig i. Her er det
en juridisk vurdering vi gjør som er annerledes enn den Graver og
Advokatforeningen gjør. Vi mener vi opptrer på den måten vi har
gjort, og så er det opp til Stortinget å beslutte om man mener at
regjeringen kunne være mer detaljert. Stortinget – et flertall på
Stortinget – er enig i regjeringens fortolkning. Det er jeg veldig
glad for, for det gir oss anledning til både å stramme inn og å
løse opp hvis vi mener det er grunnlag for det.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 1.
Votering, se voteringskapittel