Presidenten: Etter
ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Eva Kristin Hansen (A) [10:19:24 ] (ordfører for saken): Riksrevisjonsrapporten
vi nå har til behandling, er en undersøkelse av informasjon om resultatene
av bistand til utdanning. De siste årene har bistand til utdanning
vært et høyt prioritert område for den norske utviklingspolitikken,
og det er brukt betydelige summer på feltet. Det er en enstemmig
komité som deler Riksrevisjonens oppfatning av at pålitelig og relevant informasjon
om resultatene er avgjørende for at mål og resultatkrav skal kunne
innfris. Det har vært viktig å understreke regjeringens plikt til
å gi Stortinget skikkelig informasjon om resultatene av norsk bistand.
Det gjelder både innsikt i administrative kostnader og hva bistandsmidlene
faktisk går til.
Et av Riksrevisjonens
hovedfunn er at bistandsforvaltningen ikke gjør tilstrekkelig for
å sikre pålitelig og relevant resultatinformasjon på utdanningsområdet. Komiteen
sier i innstillingen at den mener det er kritikkverdig at Riksrevisjonen
finner at rapporteringen av resultatene av norsk bistand til utdanning
er unyansert og upålitelig, og at den inneholder flere eksempler
på misvisende informasjon. Det er også i ett tilfelle rapportert om
at barn med nedsatt funksjonsevne har fått tilgang til skole, mens
undersøkelsen viser at dette er feil, og at prosjektet ikke hadde
barn med nedsatt funksjonsevne som målgruppe.
Riksrevisjonen
kritiserer også at det i mange tilfeller bare er de positive resultatene
som framheves, mens dårlige resultater med lav måloppnåelse sjelden
nevnes. Komiteen sier at den forutsetter at regjeringen sørger for en
mer balansert rapportering av både gode og dårlige resultater.
Utdanning for
barn med nedsatt funksjonsevne har vært et sterkt prioritert område
fra Stortingets side, det har det vært tverrpolitisk enighet om.
Men Riksrevisjonens rapport viser at dette bare i liten grad er
fulgt opp i praksis. For eksempel er det ifølge Riksrevisjonen bare
4 av 21 gjennomgåtte prosjekter som har brukt støtte til barn med
funksjonshemning som begrunnelse, rapportert antall barn som faktisk
får skolegang. Resultatrammeverkene til de øvrige prosjektene som
har barn med nedsatt funksjonsevne som en sentral målgruppe, har dessuten
ikke indikatorer som gjør det mulig å vite om innsatsen faktisk
bidrar til et bedre utdanningstilbud.
Komiteen slutter
seg til Riksrevisjonens kritikk av at prioriteringen av barn med
nedsatt funksjonsevne ikke gjenspeiles i gjennomføringen av prosjektene
og i rapporteringene.
En annen ting
som er viktig å merke seg, er Riksrevisjonens kritikk av manglende
oppfølging og resultatrapportering for bruken av 110 mill. kr i
REACH-fondet, Results in Education for All Children, og også at
Norge scorer lavt på den internasjonale åpenhetsindeksen for bistand.
Vi forutsetter at regjeringen iverksetter nødvendige tiltak for
å endre rutinene.
Det er en enstemmig
komité som støtter Riksrevisjonens anbefalinger, og komiteen forutsetter
at regjeringen sørger for at bistandsforvaltningen følger opp og etterprøver
rapporteringen i prosjektenes gjennomføringsfase og benytter kunnskapen
til å fatte nye beslutninger – og også at man legger opp til at
bistandsforvaltningen systematisk lærer av prosjektene og andre
aktører som oppnår gode resultater og har god resultatinformasjon,
at man sørger for at det finnes resultatinformasjon om barn med
nedsatt funksjonsevne, i tråd med Stortingets ønske om mer presis
rapportering for denne gruppen, og at man legger opp til en mer
balansert rapportering av resultater fra norsk bistand med informasjon
om både gode og dårlige resultater.
Til slutt: Man
må gjøre mer informasjon om resultatene fra prosjektene tilgjengelig
for offentligheten og synliggjøre administrasjonskostnader hos tilskuddsmottakerne.
Med det legger
jeg fram tilrådingen fra komiteen, som er at saken vedlegges protokollen.
Bente Stein Mathisen (H) [10:23:41 ] : Jeg vil takke saksordføreren
for et godt samarbeid.
Høyre er med
på den enstemmige innstillingen i denne saken.
Norge bevilger
mye penger til bistand hvert år, og det er en riktig prioritering.
Vi som lever i et av verdens rikeste land, har både en plikt til
og et moralsk ansvar for å gi av vår overflod til de land som strever
med fattigdom og nød. Vi lever i den samme verden.
I Riksrevisjonens
rapport står det at i perioden 2012–2017 ble det bevilget nærmere
200 mrd. kr til bistand. Det er mye penger. Derfor er det viktig
med god informasjon om bistandsbevilgningen, god rapportering, slik
at vi kan følge med på om mål nås, og hvilke resultater som kommer
ut av midlene.
Regjeringen Solberg
har fra starten av vært opptatt av å satse på utdanning i fattige
land. I 2017 la regjeringen frem rapporten «Rising to the Challenge»,
som beskriver resultater fra de første årene av utdanningssatsingen.
Riksrevisjonens gjennomgang viser at det fokuseres sterkt på resultater
av utdanningsbistanden. Det er viktig å følge opp de forbedringsområdene
som det pekes på i rapporten når det gjelder informasjon om måloppnåelse
og resultater av bistanden.
Inkludering av
barn med nedsatt funksjonsevne er en sentral del av den norske utdanningssatsingen.
Riksrevisjonen mener det er kritikkverdig at den norske utviklingspolitiske
prioriteringen av barn med funksjonsnedsettelser ikke gjenspeiles
i gjennomføringen av prosjektene og i rapporteringen. Redd Barna
og ADRA, som står for Adventist Development and Relief Agency, er
blant de få tilskuddsmottakerne som rapporterer på barn med nedsatt
funksjonsevne i sine fire utdanningsprosjekter.
Ifølge informasjon
fra en av bistandsorganisasjonene er det et helt klart mål at mennesker
med funksjonsnedsettelser er hovedmålgruppe for utdanningssatsingen.
Men i utviklingsland må det jobbes parallelt med holdninger. I mange
av landene som det gis bistand til, er funksjonsnedsettelser et
enormt tabu og stigma. I husholdningsundersøkelser teller foreldre
ofte ikke med barn med funksjonsnedsettelser. Fortsatt er det slik mange
steder at noen faktisk gjemmes bort. Blir man ikke telt med, er
man heller ikke med i statistikken. Den største barrieren for at
funksjonshemmede barn blir inkludert i skolen, er altså holdninger
og diskriminering. Dette tar tid å endre og er ofte også vanskelig
å måle. Å legge til rette for god informasjonsinnhenting og måling av
resultater for funksjonshemmede er derfor veldig krevende for tilskuddsmottakerne.
Det jobbes aktivt med denne utfordringen.
I rapporten vises
det til at Redd Barna fikk forlenget samarbeidsavtalen med Norad,
til tross for svak resultatrapportering. Ifølge Redd Barna er dette
noe misvisende. Riksrevisjonen viser til en sammenslått rapportering på
tvers av utdanningsrapporter i 14 land, samlet i et overordnet resultatrammeverk.
Det vises ikke til svak resultatrapportering fra hvert land. Det
er en viktig presisering, ifølge Redd Barna. Målingene som gjøres
i hvert enkelt land, er ulike. Det er ulike metoder for å måle lese-
og skriveferdigheter, og det måles ved ulik alder. Noen steder måles
det i 2. klasse og noen steder i 5. klasse. I perioden 2015–2018
nådde Redd Barna 975 000 barn på skolene de støttet. Det er store
variasjoner i og mellom land og mellom målgrupper, men samlet sett
økte andelen barn som besto lesetester, fra 15 pst. i 2015 til 32 pst.
i 2018, og det er ganske bra.
Helt avslutningsvis:
Det er viktig å ha et helhetlig og langsiktig perspektiv når det
handler om bistand til utdanning i utviklingsland. Det er selvsagt
viktig med jevnlige resultatrapporteringer knyttet til bistandskronene
vi gir, men vi må også være realistiske med hensyn til hvilke læringsresultater
vi kan forvente på kort sikt.
Bistandsorganisasjonene
arbeider i de mest utfordrende områdene i verden og retter seg inn
mot de menneskene som har det aller vanskeligst. Ofte er grunnlaget
så lite at det tar tid å oppnå resultater. Det er særlig utfordrende
når det gjelder de mest sårbare menneskene, de aller fattigste,
mennesker med funksjonsnedsettelser, jenter eller andre som diskrimineres.
Men det er disse menneskene vi ønsker å nå og hjelpe med bistanden
vår, og jeg er glad for at vi har bistandsorganisasjoner som står
på i dette arbeidet.
Statsråd Dag-Inge Ulstein [10:28:34 ] : Det er en viktig sak
vi behandler i dag. Riksrevisjonen har gjort et solid arbeid, det
er viktig og nødvendig, og det er en rapport som jeg tar på aller
største alvor.
Jeg ønsker å understreke
at det som er tema for Riksrevisjonen, og som er blitt nevnt her,
handler om kvaliteten på resultatdataene som rapporteres inn og
hvorledes forvaltningen vurderer å bruke dem, og ikke om hvorvidt
det oppnås resultat av utdanningsbistanden.
Like fullt har
vi mye å vise til når det gjelder de faktiske resultatene, bl.a.
Norads rapport fra 2017, Rising to the challenge, som viser resultater
på utdanningssiden fra 2013 til 2016. Der framgår det bl.a. som
et eksempel at Norge bidro til at 3,1 millioner jenter og gutter
fikk støtte til skolegang hvert år i den perioden.
Utdanning er altså
nøkkelen til oppnåelse av alle bærekraftsmålene. Derfor er utdanning
et hovedsatsingsområde innenfor utviklingspolitikken. Ikke minst gjennom
statsministerens engasjement og fra andre i denne sal har Norge
også bidratt til å løfte utdanning på den internasjonale agendaen.
Det skal vi fortsette med. Samtidig er vi svært opptatt av å sikre
bedre informasjon, dokumentasjon og oppfølging av resultater som våre
partnere oppnår.
Riksrevisjonens
rapport gir eksempel på svakheter ved resultatinformasjon for noen
av tiltakene Norge har støttet. At rapporteringen til Stortinget
om resultat innholder eksempel på misvisende informasjon, er noe
jeg tar på alvor. Det skal ikke skje. I eksempelet fra Nepal ble det
i budsjettproposisjonen dessverre feilaktig kommunisert at barn
med nedsatt funksjonsevne hadde fått tilgang til skole gjennom prosjektet.
Vi har imidlertid sørget for at disse gruppene er inkludert i prosjektet
i en ny fase, og selvsagt også i resultatrammeverket.
Den pågående reformen
av bistands- og tilskuddsforvaltningen har til hensikt å bedre kvaliteten
på nettopp forvaltningen, øke effektiviteten og styrke samspillet
mellom Norges betydelige multilaterale utviklingsinnsats og innsatsen
på landnivå. Jeg har tro på at reformen vil gjøre oss bedre i stand
til å møte de utfordringene som Riksrevisjonen riktig peker på.
Videre utvikler
vi en resultatportal med sikte på en lansering første halvår 2020.
Da innføres også en systematisk vurdering av resultatrapporter før
publisering av framdrift og resultat. Det vil styrke informasjonen
utad og gi et bedre grunnlag for analyse, oppsummering og læring
på tvers av prosjekt innad i forvaltningen.
I 2018 innførte
vi en ny statistikkmarkør for prosjekt som bidrar til styrking av
rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser, og inkludering.
Det gir oss mulighet til å fange opp resultatinformasjon fra dem
på en mer systematisk måte.
Stadig flere ordninger
kommer på Tilskuddsportalen, som er Utenriksdepartementet og Norads
søknadsportal for tilskudd. Tilskuddsportalen videreutvikles nå
for å sikre grundig og systematisk resultatinnhenting og vurdering.
Samtidig styrker vi opplæring i resultatoppfølging og evaluering
i våre interne kurs. Jeg merker meg for øvrig at Riksrevisjonen
mener at resultatrapporteringen er mer relevant og pålitelig i nyere
prosjekter enn i eldre. Det viser at vi er på riktig vei.
Jeg merker meg
kritikken fra Riksrevisjonen som gjelder Norges støtte til fondet
som ble nevnt nå, REACH – Results in Education for All Children.
Norge tok initiativ til opprettelsen av REACH fordi det var behov for
mer evaluering og testing av resultatbasert finansiering. Det var
for å sikre at slik finansiering gir riktig insentiv og fører til
ønsket resultat. Som omtalt i Meld. St. 25 for 2013–2014, Utdanning
for utvikling, visste man at slik metodeutvikling innebar risiko.
Ja, det har dessverre vært forsinkelser, men en omfattende rapport
fra prosjektet Learning from What Works, som ble publisert nå i
2019, er et nyttig bidrag til å styrke også den multilaterale utdanningsinnsatsen.
Noen av de mest sårbare er en prioritet for regjeringen, og regjeringen
har foreslått en betydelig økning i andelen bistand som går nettopp til
personer med funksjonsnedsettelse, herunder 60 mill. kr øremerket
utdanning. Jeg deler Riksrevisjonens ønske om økt oppmerksomhet
på den gruppen barn i utdanningsinnsatsen, og vil komme tilbake
med en redegjørelse for status, slik komiteen ber om.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel