Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik:
3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til seks replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid
på inntil 3 minutter.
Ole André Myhrvold (Sp) [14:27:03 ] (ordfører for saken):
Først vil jeg takke forslagsstillerne for at de holder en viktig
sak varm. Klimaendringene forsvinner ikke selv om andre kriser oppstår.
Skal vi nå Parisavtalens mål, trenger vi en kontinuerlig debatt
om virkemidler og tiltak. Jeg vil også takke komiteen for godt samarbeid,
nær sagt som vanlig.
Heldigvis preges
både komiteen og norsk politikk i stor grad av konsensus om at klimaendringer
finner sted, og at de er påvirket av menneskelig aktivitet. Det opplever
jeg også i Stortingets arbeid. Når det gjelder virkemidler og veien
fram til å nå klimamålene vi både er forpliktet av og avhengig av,
har vi kanskje en noe ulik tilnærming.
I dette forslaget
ble det opprinnelig lagt fram 32 ulike forslag til konkrete tiltak;
en del flere har kommet til underveis. Komiteens flertall har samlet
seg om seks forslag, og jeg skal kommentere noen av disse. Det første
er å be regjeringen gjennom den varslede klimameldingen ta initiativ
til et nytt klimaforlik med tiltak og virkemidler for å nå klimamålene
fram mot 2030.
Denne våren har
vært preget av krise på grunn av covid-19. Da har Stortinget sett
det som viktig å samle seg for å minimere skadeomfanget og sikre
arbeidsplasser og velferd. Stortinget har samlet seg om kraftfulle
tiltakspakker. Stortinget har denne våren også samlet seg om flere
andre brede tiltak for å sikre stabilitet og muligheten til å bygge
bro fra den fossile økonomien til en økonomi basert på det fornybare.
Sånn må det også være i klimapolitikken. Stortinget må samle seg
i brede og langsiktige forlik som gjør det realistisk å nå Norges klimamål.
Noe annet vil være en fallitterklæring overfor framtidige generasjoner.
Klimautfordringene krever et krafttak for omstilling. Den bebudede
klimameldingen bør være et redskap for å sette en klimavennlig kurs
mot 2030 for å minimere skadeomfang og sikre arbeidsplasser, velferd
og framtid. Jeg håper regjeringen merker seg at flertallet som finnes
i komiteen, også vil være med når klimameldingen kommer til høsten.
Det andre flertallsforslaget
jeg vil dvele litt ved, er forslaget om å sette i gang utredning
av karbonfangst for forbrenningsanlegget i Kristiansand samt Borg
CO2 i Fredrikstad. Norge
og verden når ikke sine klimamål uten industriell fangst og lagring
av karbon. Når komiteens flertall i dag peker på ytterligere to
prosjekter i tillegg til de to startklare prosjektene ved søppelforbrenningsanlegget
her i Oslo, Klemetsrud, og sementfabrikken i Brevik, handler det
om at dette er prosjekter som vil ha stor betydning for lønnsomheten
i hele verdikjeden for fangst og lagring, og ikke minst at disse
prosjektene – alene og sammen – vil gi dramatisk store kutt i norske
klimagassutslipp.
Det tredje forslaget
er forslaget om å endre Enovas mål, sånn at vi klarer å få ladestrøm
i de 20 største havnene, i ni anløpshavner for kystruten og i sårbare
fjorder. Det vil gi kutt i klimagassutslipp og også føre til et bedre
miljø lokalt.
Jeg tar med det
opp de forslagene Senterpartiet er med på.
Presidenten: Representanten
Ole André Myhrvold har tatt opp de forslagene han refererte til.
Åsmund Aukrust (A) [14:30:16 ] : Den viktigste lærdommen verden
bør ta etter koronakrisen, er at vi bør være bedre forberedt på
de krisene vi vet kommer til å komme. Nå vet vi hvor fort verden
kan endres, og vi må gjøre det vi kan for å unngå den store krisen
som ligger foran oss: klimakrisen.
Derfor er jeg
helt uenig i de tankene vi hører fra Høyre og statsråden deres,
Linda Hofstad Helleland, som nå leder programarbeidet, og som sier
det skal snakkes mindre om miljø og klima, at det grønne skiftet var
fra en annen tid, og at det ikke er sånn vi skal tenke lenger nå.
I Arbeiderpartiet
tenker vi motsatt. Klima og miljø har blitt enda viktigere denne
våren. Arbeiderpartiet legger i dag fram 27 forslag for å kutte
utslipp her hjemme i Norge. Vi vil få på plass flere fossilfrie
byggeplasser, for teknologien er til stede, og nå ber næringen om
å bli stilt krav til. Vi vil ha mer bruk av hydrogen, for hydrogenstrategien
regjeringen la fram, var mer et faktahefte enn en strategi. Vi vil
få på plass nye prosjekter for fangst og lagring av CO2 fordi tiden er i ferd med
å løpe fra oss.
Vi fremmer i dag
en rekke forslag som både kutter utslipp i Norge, driver fram ny
teknologi og er med på å skape nye arbeidsplasser for folk. Dessverre
er det ikke et eneste av de veldig mange forslagene vi i dag diskuterer, som
kommer til å bli vedtatt. Samtlige forslag blir nedstemt av høyreregjeringen
og Fremskrittspartiet, og selv har de ikke lagt fram et eneste ett.
Det er det som har blitt den nye normalen. Regjeringen legger ikke
fram egne forslag og stemmer imot dem som blir reist.
På dette området
ser vi dessverre ingen endring etter at det ble en mindretallsregjering.
Det er Fremskrittspartiet som er partnervalget til denne regjeringen i
klimapolitikken. Her vil vi nok se lite aktivitet fra Stortinget
når det kommer til det å få på plass ny klimapolitikk.
Det positive i
klimaspørsmålene er at det også er mye positivt som skjer. Vi ser
at det spesielt i næringslivet er mange aktører som er veldig framoverlente
og driver fram ny teknologi. Der ber næringslivet om hjelp fra politikerne
og sier at politikerne må henge med. Tidligere var det ofte politikken
som gikk foran – nå er det politikken som henger etter. Igjen er
svaret fra regjeringspartiene at vi skal vente og se. Det er svaret
som er gjennomgående i alle disse sakene.
Det har ikke vi
tid til, og derfor legger vi fram en rekke forslag. Vi vet jo av
historien vi har hatt, at knapt noen av klimamålene er nådd. Da
er det å vente og se en veldig dårlig strategi.
Til slutt vil
jeg takke de andre opposisjonspartiene for et veldig godt samarbeid.
Vi har skrevet oss sammen om en rekke forslag, og det lover godt
for mulighetene for å få på plass en ny klimapolitikk etter valget
om et år.
Med det tar jeg
opp de forslagene Arbeiderpartiet fremmer, og jeg vil også varsle
at vi subsidiært kommer til å stemme for forslag nr. 24, fra Senterpartiet.
Vi har et ganske lignende forslag, litt mer ambisiøst, men hvis
det faller, vil vi stemme for Senterpartiets forslag.
Presidenten: Representanten
Åsmund Aukrust har tatt opp de forslagene han refererte til.
Aase Simonsen (H) [14:33:36 ] : Vi har i denne saken vurdert
i alt 32 ulike forslag, som alle omhandler tiltak innenfor ulike
områder i samfunnet vårt som kan bidra til å redusere klimagassutslippene.
Det er viktige områder det foreslås å gjøre noe med, og det er et
omfattende arbeid som ligger bak utarbeidelsen av dokumentforslaget.
Nettopp derfor
har det vært svært interessant og ikke minst givende å kunne konstatere
at under vår regjeringstid er så å si alle disse områdene ivaretatt,
enten ved at vi har vedtatt politikk her, eller at det er noe vi allerede
utreder. Således bekreftes nok også den anerkjennelsen som vårt
land har internasjonalt når det gjelder bekjempelse av klimagassutslipp.
Tiltakene vi gjør og ikke minst vår vilje og evne til å bevilge
midler til forskning og utvikling, blir lagt merke til.
Det betyr selvfølgelig
ikke at vi slår oss til ro og er fornøyd med det arbeidet som er
gjort så langt, men jeg tror det viser at vi gjør noe som er riktig,
og at vi er godt inne på rett vei.
Et viktig område
er forslagene som omhandler reduksjon av utslipp i bygg- og anleggssektoren.
Her er regjeringen i gang med en handlingsplan som skal bidra til
at offentlige anskaffelser blir mer klima- og miljøvennlige, og
således vil de bidra til grønn innovasjon også i denne sektoren.
CO2 -fangst og -lagring har
avgjørende betydning for å redusere utslipp, og også her viser vår
regjering til at det arbeides etter en stram tidsplan med mål om
investeringsbeslutning innen det tidsrommet som forslagsstillerne
skisserer. Så er det forslag som omhandler alt fra kollektivtrafikk
og byvekstavtaler, biodrivstoff og oppdrettsanlegg til Enovas mandat
og landbruket, hvor regjeringen kan vise til pågående arbeid.
Det aller viktigste
framover er å se at vi legger til rette for en grønn omstilling
av hensyn til klima. Men vi må også passe på at det skapes nye grønne
arbeidsplasser, ikke minst i privat sektor. Et godt eksempel her
er at næringslivet i Norge følger opp, bl.a. på Haugalandet, som jeg
kan vise til. Her ble den nylig framlagte hydrogenstrategien ønsket
velkommen. Haugalandet ser store muligheter for et prosjekt som
kalles Hydrogen Valley på Haugalandet, med blått hydrogen og ambisjoner
om å bidra til reduserte utslipp i Europa.
Ellers er Haugalandet
en region som posisjonerer seg som et kraftsenter for grønn omstilling,
bærekraft og nye arbeidsplasser. Dette er ett eksempel på svært
mange regioner i Norge som tar regjeringens politikk inn over seg,
og som posisjonerer seg for en bærekraftig framtid. Det er jo det
dette dreier seg om.
Jeg vil påstå
at representantforslaget fra SV har bidratt til å vise hvor omfattende
klimaarbeidet er. Det viser også at regjeringens arbeid på området
langt på vei imøtekommer kravene fra et tverrpolitisk Norge.
Jon Georg Dale (FrP) [14:36:52 ] : Eg skal starte med noko
så uvanleg som å sitere representanten Aukrust. Han sa at Framstegspartiet
er «partnervalget til denne regjeringen i klimapolitikken». Det
er godt sagt. Det er ikkje berre det – det er òg godt for landet
at vi i dag faktisk bidreg til å stoppe ei rekkje forslag som ikkje
er tilstrekkeleg greidde ut – forslag vi ikkje anar konsekvensane
av for norsk næringsliv, som vi ikkje veit kva vil bety for norske
arbeidsplassar, som vi ikkje veit om vil bidra til å redusere norske
utslepp eller auke dei globalt, eller om dei faktisk vil bidra til
å redusere dei globale utsleppa med den politikken ein vil føre.
I dag tek vi nye
viktige steg for ein forsvarleg klimapolitikk som er kunnskapsbasert,
som baserer seg på faglege utgreiingar, vonleg også på vidare arbeid
frå regjeringa før dei kjem tilbake med rapportar, når dei kjem
hit med f.eks. Klimakur.
Den store skilnaden
på Arbeidarpartiet, som har begynt å springe etter SV i desse sakene,
og det fleirtalet som tek ansvar i desse sakene – også i dag – er
at vi spring faktisk ikkje etter symboltiltak som vi ikkje anar
konsekvensane av for norske bedrifter og arbeidsplassar.
Eg meiner det
tener Stortinget til ære at ein tør å stå imot den lettvinne retorikken
som Arbeidarpartiet og sannsynlegvis SV kjem til å prøve seg på
seinare i dag, og faktisk står opp for norske arbeidsplassar. Det
er ein politikk som har vist seg å fungere.
Dei siste åra
har utsleppa gått ned i Noreg i sektor etter sektor. I samferdselssektoren,
som Framstegspartiet har vore med på å styre, har det vore store
kutt dei siste åra. I landbrukssektoren, som Framstegspartiet har
vore med på å styre, har det vore store kutt dei siste åra. Det
er fordi det er fullt mogleg å føre ein smart klimapolitikk som
legg til rette for verdiskaping og vekst, og som samtidig bidreg
til at vi utviklar ny teknologi som vi kan både nytte oss av innanlands
og eksportere til andre land, og med det bidra til både å redusere
dei globale utsleppa og få ned våre innanlandske utslepp.
Men det vert av
nærmast bagatellmessig betyding for delar av opposisjonspartia på
venstresida i dag, fordi ein er så oppteken av å vise at ein spring
først og raskast, at ein gløymer å sjå på konsekvensane. Derfor
er dagens vedtak eit viktig vedtak for å vareta ein fornuftig og
ansvarleg klimapolitikk som både bidreg til utsleppsreduksjonar
globalt og tryggjar arbeidsplassar i Noreg.
Lars Haltbrekken (SV) [14:40:08 ] : I saker av avgjørende betydning
for landet har det vært en viktig tradisjon å inngå brede forlik,
forlik som peker framover, som tar tak i de utfordringene vi møter,
og løser dem i fellesskap, forlik som gir folk og næringsliv trygghet
for at vi møter problemene med full kraft. Klimakrisen er definitivt
en slik utfordring.
Siden 1990, da
verden for alvor ble klar over klimatrusselen gjennom de første
rapportene fra FNs klimapanel, er det blitt produsert opp mot ti
kilo med offentlige utredninger i Norge som viser hvordan vi kan kutte
våre utslipp. Likevel er de norske utslippene på om lag samme nivå
i dag som de var for 30 år siden. Jeg tror vi alle skal ta et ansvar
for at utslippene ikke er betydelig lavere.
Klimakur 2030,
som kom tidligere i år, er et grundig arbeid som kan danne grunnlaget
for et ambisiøst klimaforlik. La oss derfor se på debatten i dag
som en liten oppvarming til debatten vi skal ha når regjeringen legger
fram sin stortingsmelding om klima senere i år. Vi hadde så klart
håpet at denne oppvarmingen også skulle føre til at det ble satt
i verk noen tiltak for å kutte utslippene av klimagasser. For eksempel
burde vi ha kommet i gang med arbeidet med å sikre at alle byggeprosjekter som
lyses ut i offentlig regi, blir utslippsfrie. Da ville vi ha tatt
ett skritt mer enn det rød-grønne byrådet i Oslo, som i dag stiller
krav om fossilfrie anleggsplasser.
Vi hadde også
håpet at vi skulle få gjennomslag for at Stortinget stiller seg
bak de planene som finnes for CO2 -fangst
og -lagring i Kristiansand og Fredrikstad. Stortinget har allerede
vedtatt at det skal settes i gang i Bergen, Trondheim og Stavanger.
Norge har store
muligheter i den omstillingen vi skal igjennom. Vi må utvikle en
grønn ny deal for Norge. SV har lagt fram et forslag om det, og
her er stikkordene kutte, skape og dele: kutte utslipp, skape arbeidsplasser og
fordele rikdommen i Norge.
Et av de områdene
Norge kan bli store på, er satsing på hydrogen. Vi kan produsere
og ta i bruk utslippsfri hydrogen, både i transportsektoren og i
industrien. Derfor ønsker vi gjennom Enova å stimulere til økt bruk
av hydrogen i industrien. TiZir i Tyssedal står klare, om de hadde
fått litt støtte.
Videre kan vi
se for oss bruk av hydrogen i båttrafikken. Dette kan f.eks. være
et viktig supplement til elektrisitet i oppdrettsnæringen.
Dette handler
om at vi må gripe mulighetene og ikke bare være opptatt av å låse
oss til oljeselskapenes satsing på fossil energi, som stortingsflertallet
vedtok sist uke.
Avslutningsvis
håper jeg at regjeringen finner inspirasjon i de mange forslagene
som fremmes i dag, og tar med seg disse i arbeidet med den kommende
klimameldingen.
Jeg tar opp de
forslagene som SV står bak.
Presidenten: Representanten
Lars Haltbrekken har tatt opp de forslagene han refererte til.
Ketil Kjenseth (V) [14:43:37 ] (komiteens leder): Klimadebatten
er viktig, og vi har den nesten ukentlig her i Stortinget. Det skal
vi selvfølgelig fortsette med.
Norges klimagassutslipp
har gått ned de fire siste årene. Venstre har vært der hver gang
det har vært forhandlinger i Stortinget og på borgerlig side, og
har kjempet for de resultatene vi nå ser:
Elbilpolitikken
fungerer og gir direkte utslag i form av reduserte utslipp.
Biodrivstoffandelen
er høyere enn noen gang.
CO2 -avgiften er innført og
trappes opp. Det gjør det billigere å velge miljøvennlig og dyrere
å forurense.
Vi
har også inngått en forpliktende avtale med EU som gjør at målsettingene
må følges opp. Det gir en tydelig ramme og systematikk i klimaarbeidet.
Venstre skal fortsette
å være den grønne forkjemperen i forhandlinger med andre politiske
partier. Vi er helt avgjørende for å skape en politikk som trekker
Norge i en grønnere retning. I løpet av året er det veldig sannsynlig
at vi kommer under 50 mill. tonn CO2 -utslipp
i Norge. Det er en milepæl å komme under den grensen.
Klimaresultater
kommer ikke av selv. Vi må kjempe for dem i enhver forhandling,
enten det handler om penger, virkemidler eller lover.
Det er også et
spørsmål om metodikken man jobber etter. Vi ser i dag veldig mange
forslag som fremmes på bakgrunn av den jobben som regjeringa har
satt i gang med å se framover mot 2030. Det er fremmet mange forslag
som vi kan kutte utslipp med, men de blir lagt fram her i dag uten
at de har vært utredet, uten at vi vet de økonomiske konsekvensene
av det, og uten at vi vet hva vi pålegger folk å gjøre. Vi har sett
igjennom den epidemien vi har vært gjennom nå, at det er store omstillinger når
folk skal bidra i en stor dugnad. Dette må vi ha mer kunnskap om,
og det kommer med regjeringas framlegg til Stortinget utover høsten.
Vi skal også se framover mot 2030.
Representanten
Aukrust var innom noen av Arbeiderpartiets mange tiltak, bl.a. fossilfrie
byggeplasser. Ja, det er betimelig. Vi må bli flinkere til å kutte
utslipp fra mange byggeaktiviteter. Det er også en viktig grunn
til at Oslo, hvor Arbeiderpartiet og SV faktisk styrer, har økt utslippene
sine med 5 pst. Venstre og resten av regjeringa kutter utslippene
i Norge, mens Arbeiderpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne øker
utslippene i hovedstaden og i Trondheim.
Det er god grunn
til å se på hvilke tiltak en skal jobbe med, og at vi bruker litt
tid på å prioritere disse tiltakene. Den nye normalen er faktisk
at det er Norge som kutter, og at Arbeiderpartiet og SV ikke kutter.
Une Bastholm (MDG) [14:46:54 ] : De siste dagene har virkelig
vist hvorfor Norge trenger et ekte grønt parti. Representanten Dale
fra Fremskrittspartiet vil ha mer kunnskapsbasert politikk. Dessverre
er situasjonen i Norge i dag at det er ikke det vi har.
På fredag vedtok
stortingsflertallet tidenes skattegavepakke til oljenæringen, i
en tid da vi skal halvere verdens klimagassutslipp på ti år – etter
innstendige advarsler fra klimaforskere over hele verden.
På torsdag håner
det samme flertallet nok en gang miljøfaglige råd når iskantsonen
skal vedtas. Samme dag skal Stortinget bedyre sitt ja til mer motorvei
inn til Oslo, som verken Oslo eller Viken fylkeskommune vil ha,
og som transportforskerne advarer om at bare vil gi mer kø i en
hovedstadsregion i vekst.
I sum har de
grå partiene på få uker utsatt den grønne omstillingen i Norge med
flere år. Norge har blitt avslørt: Asfalt og olje er våre svar når
vi skal skape aktivitet. De unges klimarettferdighet er noe det
jobbes for utenfor Stortinget, ikke i dette huset.
Ja, det bevilges
småpenger til grønn forskning og teknologi, men flertallet virker
å være helt ute av stand til å se det enorme potensialet i arbeidsplasser,
aktivitet og næringsliv som kunne blitt realisert om de denne våren
hadde prioritert trygge og bærekraftige jobber framfor kortsiktig
smertestilling.
I dag stemmer
Miljøpartiet De Grønne for de fleste av forslagene vi debatterer
i denne saken. Vi er også med på en rekke forslag sammen med andre
partier. I tillegg fremmer vi fem egne forslag:
Vi
foreslår en storsatsing på havvind, herunder å sette i gang planlegging
av to fullskala havvindparker nå.
Vi
ber regjeringen legge fram en sak om hvordan Norge best mulig kan
bidra til en europeisk energiomstilling.
Vi
ber om en gradvis nedtrapping av petroleumsnæringen og stans i nye
lisenser.
Vi
ber regjeringen øke den statlige andelen i store kollektivprosjekter
til 80 pst.
Natur- og klimakrisen
er global. I tillegg til at hvert land må tørre å forplikte seg,
innebærer det at løsningen ligger i mer internasjonalt samarbeid,
ikke mindre. For Norges del betyr det tett samarbeid med Europa.
Det er kanskje her vi finner den viktigste miljøpolitiske forskjellen
mellom SV og Miljøpartiet De Grønne. I dag er EU, med alle sine
skavanker, den viktigste motoren i verden for grønn omstilling.
Der Norge bruker 39 mrd. kr på å redde en solnedgangsnæring, bruker
EU hver fjerde krone av krisepakken sin til klimatiltak. Der SV
sier nei til flere utenlandskabler, sier De Grønne ja til å bidra
til europeiske utslippskutt. Derfor har De Grønne også Norges mest
ambisiøse havvindpolitikk, med mål om 100 TWh produksjon i 2030.
Der SVs eneste
samarbeidsalternativ er Arbeiderpartiet, vil De Grønne samarbeide
med dem som forplikter seg til mest mulig grønn politikk. De siste
dagene har vist at det er langt fra åpenbart hvem det er. For å
finne partier som er interessert i å sette natur og klima først,
må man nesten lete med lupe for tiden.
Jeg tar med dette
opp forslagene fra Miljøpartiet De Grønne.
Presidenten: Representanten
Une Bastholm har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Stortinget tar
nå en pause i debatten og går til votering. Debatten vil fortsette
når den er avsluttet.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.
Presidenten: Da
fortsetter vi debatten i sak nr. 12. Neste taler er statsråd Sveinung
Rotevatn.
Statsråd Sveinung Rotevatn [15:10:02 ] : I dag har eg lyst
til å starte med å takke alle dei som har bidrege til at norske
klimagassutslepp har gått ned i fire år på rad og no omsider ser
ut til å vere under 1990-nivå. Eg vil takke butikkmedarbeidaren
i Bergen som let dieselbilen stå og heller tek Bybanen til jobb
på Nesttun. Eg vil takke verftet i Hardanger som bygde verdas første
elferje, som no går strekninga Lavik–Oppedal og kuttar utsleppa
frå ferjetrafikken på Sognefjorden. Eg vil takke alle dei kreative
nordmennene og dei innovative leiarane i norsk næringsliv som stadig
overraskar med nye idear som kuttar utslepp. Ikkje minst vil eg
takke alle dei som framleis er utålmodige, og som krev meir.
Og vi skal gjere
meir. Denne regjeringa tek ingen kvilepausar – sjølv om statstikken
går i riktig retning. No jobbar vi med ein klimaplan for 2030. Eg
gleder meg til å kome til Stortinget med han seinare i år. Det vert
viktig fordi noko av det beste vi kan gjere i klimapolitikken, er å
gje folk og næringsliv føreseielege kutt og utviklingsmoglegheiter.
Vi kan ikkje styre klimapolitikken etter innfallsmetoden. Vi må
jobbe systematisk.
Regjeringa har
forsterka det norske klimamålet. Vi går i front. Utsleppa våre skal
halverast innan 2030. Folk der ute er villige til å gjere det som
må til. Det dei treng, er ei regjering som spelar på lag og ikkje
gjer folk til fiendar, som finn moglegheiter og ikkje skaper barrierar, som
finn dei løysingane som fungerer, ikkje berre dei som ser bra ut.
Dei treng ei regjering som kuttar utsleppa utan å kutte utviklinga.
Det har dei heldigvis
no. Difor går utsleppa ned, og det skal dei fortsetje med framover.
Vi skal behandle
heile 32 forslag her i dag. Eg har ikkje tid til å kommentere alle.
Mange av dei slår inn opne dører, ikkje alle er like gode. Men eg
merkar meg at det forslagsstillarane eigentleg ikkje ber om, er
ei massiv kursendring i klimapolitikken. Det er ingen stor revolusjon
Sosialistisk Venstreparti her etterlyser. Dei vil for det meste
at regjeringa skal gjere meir av det vi allereie gjer.
Vi har styrkt
byvekstavtalane – og skal fortsetje med det. Vi jobbar for fleire
utsleppsfrie bygge- og anleggsplassar – og fortset med det, seinast
då vi i dag annonserte at regjeringa kjem til å forby bruk av mineralolje
til byggtørk og byggvarme. Det vil kutte utsleppa med 80 000 tonn
kvart år. Vi jobbar med å sikre fleire innovative og grøne kjøp,
fleire hamner skal få landstrøm, det vert stadig meir fossilfri
kollektivtransport – og meir skal det bli.
Eg er glad for
alt det regjeringa får til, men eg vil at vi skal gjere endå mykje
meir. Det får Stortinget god mogelegheit til å debattere når klimaplanen
vert lagt fram seinare i år.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Åsmund Aukrust (A) [15:13:20 ] : Statsråden var voldsomt selvtilfreds
med de resultatene han mener han har grunn til å være stolt av.
Da må vi bare minne om at under Venstres ledelse i Klimadepartementet,
og under denne regjeringen, er man altså ikke i nærheten av å nå
det som var Stortingets klimamål. Det er det som er jobben til regjeringen:
å nå målsettingene. Dem var vi ikke i nærheten av å nå. Da tror
jeg nok jeg hadde spart meg litt av den retorikken og heller sett
på hva vi skal gjøre annerledes i tiden som kommer. I dag er det heller
ingen av disse forslagene som er fremmet, som blir vedtatt – alle
sammen blir nedstemt, også av Venstre.
Men jeg skal
ta statsråden på ordet. Han sier at vi skal komme tilbake til dette
i klimameldingen. Da den rød-grønne regjeringen la fram klimamelding,
sa de at det var et mål å få med seg alle som hadde en seriøs klimapolitikk
bak seg, alle partier som anerkjente klimaproblemet som vår tids
største utfordring, ble invitert til å være med og lage et forlik.
Er det statsrådens
målsetting å få til et klimaforlik i Stortinget, eller er det Fremskrittspartiet
som vil være partneren også i denne saken?
Statsråd Sveinung Rotevatn [15:14:19 ] : Det er interessant
at representanten Aukrust meiner det er sjølvtilfreds av meg å trekkje
fram alle dei som kvar dag gjer ein stor jobb for å kutte klimagassutsleppa
i sitt privatliv eller i si bedrift. Eg meiner tvert imot at det
er heilt riktig av ein klima- og miljøminister å løfte fram nettopp
dei som gjer jobben der ute.
Når det gjeld
om vi kjem til å nå Stortingets klimamål for 2020, veit vi strengt
teke ikkje det før statistikken kjem neste år, men eg er glad for
at utsleppa har gått ned kvart år dei siste fire åra. Det siste
året vi no veit noko om, gjekk dei ned 2 pst. Det er omtrent like
mykje som heile det årlege utsleppet til Oslo kommune. Det betyr ikkje
at alt går så fort som det skal gå, men det betyr at det går i riktig
retning, og det går stadig fortare. Det er bra.
Så er det hyggjeleg
at fleire av partia ønskjer å verte einige med regjeringa i klimapolitikken,
utan at dei heilt veit kva dei skal verte einige om enno. Eg trur
eg skal få lov til å skrive klimaplanen først, så skal vi kome til
Stortinget. Eg har sagt før – og eg gjentek det gjerne her – at eg
er villig til å snakke med alle som ønskjer å jobbe for god klimapolitikk.
Det vert ei viktig sak når ho kjem til Stortinget.
Åsmund Aukrust (A) [15:15:22 ] : Klimaministeren sier at det
går i riktig retning – det gjør det jo ikke. Verden er ikke på riktig
vei for at vi skal nå våre klimamål – vi er på vei mot katastrofale
klimaendringer. Han sa at han var tilfreds på vegne av alle dem
som gjorde jobben, men når man hørte på innlegget, hørtes det ut
som om det var mest selvtilfredshet på vegne av Venstres resultater.
Det mener jeg det ikke er noen grunn for denne regjeringen til å
være.
Jeg fikk egentlig
ikke svar på spørsmålet mitt. Den rød-grønne regjeringen sa veldig
tydelig at de ønsket et klimaforlik med alle partier. Er det da
slik, siden de ønsker å stemme imot dette i salen, at det ikke er
en målsetting for regjeringen å få til et klimaforlik i løpet av 2020?
Statsråd Sveinung Rotevatn [15:16:05 ] : Representanten fekk
svar på spørsmålet sitt. Når det gjeld om verda er på rett kurs
eller ikkje, er det i og for seg ikkje så vanskeleg å vere einig
i at det er ho ikkje, for utsleppa fortset med å gå opp globalt.
Ikkje minst er det problematisk at dei fortset med å stige i rekordtempo
i mange av dei framveksande økonomiane. Det må ein ta tak i, for
det som til no er meldt inn til FN, svarar til at vi kjem til å
nå ein temperaturauke på over 3 grader. Det er heilt uakseptabelt,
det vil føre til enorme konsekvensar for menneske, for plantar,
for dyr, for havet, og difor må ein gjere meir.
Difor er det
f.eks. utruleg viktig at landa i verda no forpliktar seg til å kutte
meir enn det dei har sagt fram til no. Det har vi i Noreg meldt
inn at vi skal gjere – som det første vestlege landet har vi gjort
det. Men vi treng at endå fleire kjem etter fram mot det viktige
klimatoppmøtet i Glasgow, som dessverre ikkje vert i år, men som forhåpentlegvis
vert kjapt neste år, slik at ein kan verte einig om å få verda på
riktig kurs, for det er eg einig med representanten i at ho ikkje
er.
Jon Georg Dale (FrP) [15:17:05 ] : Det er for så vidt gledeleg
at statsråden varslar at det kjem ein klimaplan i løpet av året.
Eg legg likevel til grunn at planen baserer seg på Klimakur, og
difor har eg eigentleg eit spørsmål som er relativt openbert, nemleg
om regjeringa no gjer grundigare vurderingar av tre forhold som
eg meiner Klimakur svarte dårleg på. Det eine er kost–nytte-vurderingar,
det andre er balansen mellom innanlands og utanlands utsleppskutt
ved ulike grep som er føreslått i Klimakur, og det tredje er meir
detaljerte oversikter over kostnadene ved ulike klimatiltak, ettersom
f.eks. den eine kategorien for Klimakur er kostnader over 1 500 kr
per tonn, men om det er 1 500 eller 15 000, svarar ein dårleg på.
Spørsmålet er:
Har vi eit betre fagleg grunnlag enn det Klimakur la på bordet?
Statsråd Sveinung Rotevatn [15:18:20 ] : Takk for eit godt
spørsmål.
Kost–nytte står
heilt sentralt når vi skal jobbe med klimapolitikk framover, ganske
enkelt fordi vi er nøydde til å få mest mogleg klimakutt for pengane
og kutte raskast mogleg. Då må vi vite kva vi gjer når vi brukar
dei målretta tiltaka og ikkje symboltiltaka.
Men eg vil også
seie at kost–nytte står sentralt i Klimakur, det er ei av hovudoppgåvene
som nettopp vart gjeven der. Difor deler ein inn tiltaka etter nettopp
kost– nytte. Så vil vi vurdere på sjølvstendig grunnlag frå regjeringa
si side å bruke all den kompetansen vi har i embetsverket til å
gå endå djupare ned i det – absolutt – i arbeidet med klimaplanen.
Også dette med
innanlands og utanlands er viktig, for vi må kutte over alt, men
dersom kutt berre flyttar seg til andre land i staden for å skje
i Noreg, har ein ikkje oppnådd noko. Det er eg einig i.
Elles vil eg
seie at Klimakur viser kvifor det er viktig å jobbe systematisk.
Det er eit viktig faggrunnlag på over tusen sider som grunngjev
kvifor ein bør og kan gjere ulike ting. Det Dokument 8-forslaget
vi behandlar i dag, er på totalt tre sider, og gjev ikkje eit fullt
så godt avgjerdsgrunnlag for Stortinget.
Ole André Myhrvold (Sp) [15:19:32 ] : Et av flertallsforslagene
i komiteen handler om en utredning av fangst og lagring av karbon
i Fredrikstad og Kristiansand. Men mer klare er jo fangst- og lagringsprosjektene
i Brevik og på Klemetsrud. Forrige uke fikk vi nyheten om at regjeringen
vil stille krav om medfinansiering fra EU, noe som i beste fall
vil føre til utsettelse fram mot 2026/2027. I verste fall vil prosjektene
forvitre, og det til tross for at Stortinget har bedt om en investeringsbeslutning
allerede i høst.
Mener statsråden
at fangst og lagring av karbon på industrielt vis fortsatt er viktig,
og hvordan vil statsråden bidra til å dempe den uroen som nå har
oppstått i prosjektene?
Statsråd Sveinung Rotevatn [15:20:21 ] : No er karbonfangst-
og lagringsprosjektet olje- og energiministeren sitt bord, men så
vidt eg er kjend med, er det ikkje stilt krav om at ein må ha finansiering
frå EU for å kunne gå vidare. Men det er sjølvsagt ein ting som
ein ser på, og som openbert ville vere nyttig om vi kunne få til.
Vi har sagt heile vegen at medfinansiering frå andre land er viktig
og ønskjeleg, men korleis karbonfangst- og lagringsprosjektet kjem
til å verte, og kva avgjerd regjeringa tek, veit vi ikkje enno,
for den avgjerda har ikkje regjeringa teke.
Men det vi har
gjort, er at vi har jobba systematisk heile vegen, etter ein stram
tidsplan, for å få kjennskap til kva type område som er eigna for
lagring, gjennom eigna grunnundersøkingar, gjennom forhandlingar
og diskusjonar med private selskap om kva dei er villige til å bidra
med, gjennom viktige og suksessrike pilotprosjekt på dei to plassane
som representanten nemnde – alt for å få eit godt avgjerdsgrunnlag.
Med eit godt avgjerdsgrunnlag meiner eg ikkje berre å gje gullkortet
til nokre private selskap og sjå på kva det kostar til slutt, det handlar
om å få kontroll på dei utgiftene vi i så fall pådreg oss i det
som er eit veldig viktig prosjekt.
Lars Haltbrekken (SV) [15:21:37 ] : Vi hører statsråden og
andre representanter for regjeringspartiene snakke om at norske
utslipp har gått ned de siste årene. En av hovedårsakene til det
er økt bruk av biodrivstoff. Det har de siste årene vært et høyt
forbruk av regnskogødeleggende palmeolje, som fører til økte klimagassutslipp
andre steder i verden. Senest i 2019 økte salget av palmeoljebasert
biodrivstoff fra 91 millioner liter til 111 millioner liter.
Mitt spørsmål
til statsråden er: Hvor lenge skal regjeringen fortsette å putte
en orangutang på tanken?
Statsråd Sveinung Rotevatn [15:22:28 ] : Det er riktig at bruken
av palmeolje i Noreg gjekk noko opp frå 2018 til 2019, men han gjekk
ned frå eit dramatisk mykje høgare nivå i 2017, så utviklinga har
trass alt gått i riktig retning, sånn sett. Men det er også viktig
for oss at det biodrivstoffet som vert brukt, er det mest berekraftige.
Det er ein av grunnane til at regjeringa har føreslått å innføre
vegbruksavgift på konvensjonelt biodrivstoff frå 1. juli. Det er
ein av grunnane til at vi stadig har auka kravet til avansert, som
no stig for kvart år. Det er bra, det er det mest berekraftige,
og det er grunnen til at vi også har på høyring forslag om å auke
kravet til avansert endå meir framover – fordi vi ønskjer at det
er det mest berekraftige biodrivstoffet som skal verte brukt.
Så er det riktig
at biodrivstoff er éin del av forklaringa på at utsleppa har gått
kraftig ned i Noreg dei siste åra – eller rettare sagt, eg skal
ikkje seie kraftig, for dei burde ha gått endå meir ned, men dei
går ned. Men det er ikkje berre det, det er også at annankvar nordmann
kjøper elbil, det er at vi forbyr bruk av mineralolje til fyring,
og det er at vi satsar målretta på kollektivtransport – det er over
100 millionar fleire kollektivreisande no enn i 2013. Alt det til
saman har effekt.
Une Bastholm (MDG) [15:23:44 ] : Jeg lyttet med interesse til
innlegget til statsråden, hvor han advarer mot en klimapolitikk
etter innfallsmetoden og mener man må jobbe systematisk. Det er
jeg helt enig i, og nettopp derfor var noe av det første vi i Miljøpartiet
De Grønne gjorde etter at vi kom inn i byrådet i Oslo i 2015, å
få innført et klimabudsjett, som nå har inspirert byer som New York,
Rio de Janeiro, San Francisco, Stockholm, Helsinki, Sydney mfl.
til å gjøre akkurat det samme, etter modell fra Oslo.
Det å henvise
til at et problem i klimadebatten skal være at mange av forslagene
er symbolpolitikk – et ord som statsråden brukte i replikkvekslingen
nå – og også til et falskt problem der ute om en innfallsmetode,
synes jeg egentlig forvirrer debatten mer enn den hjelper, og derfor
er mitt spørsmål: Hvilke konkrete tiltak som opposisjonen bruker
å fremme, er det statsråden tenker er etter innfallsmetoden?
Statsråd Sveinung Rotevatn [15:24:46 ] : For det første vil
eg starte med å seie at eg synest arbeidet med klimabudsjett i både
Oslo, Bergen og andre byar er positivt. Eg trur det gjev mykje god
kunnskap. Det slår meg også at hovudutfordringa for Oslo akkurat
no må vere å få utsleppa ned i staden for at dei fortset å gå opp,
slik dei har gjort dei to siste åra. Eg meiner at det å jobbe systematisk
med kunnskap og tiltak som funkar, er veldig viktig.
Når det gjeld
dei forslaga vi har føre oss i dag, og kva det er eg meiner er etter
innfallsmetoden: Vel, eg vil i alle fall seie at ein del av forslaga
ikkje verkar ekstremt gjennomtenkte, f.eks. at ein vil innføre ei
klimapåskjøning for næringslivet utan heilt å forklare kva det skal
bestå i, utover at ein i dag har svært gode verkemiddel for næringslivet
gjennom målretta støtte via Enova, gjennom at CO2 -avgifta aukar målretta
år for år, og gjennom dei nye tiltaka som vart lansert i fase 3.
Den typen forslag der ein berre ber om at vi skal gjere eit eller
anna utan å forklare kva det er, er ikkje ein veldig god måte å
føre klimapolitikk på.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talerne som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Karin Andersen (SV) [15:25:51 ] : Hvis statsråden er bekymret
for økte utslipp i Oslo, burde han kanskje ta en liten prat med
sine kolleger i regjeringen som presser fram store, gigantiske motorveiprosjekter.
Det kommer ikke til å bidra positivt. Derimot hadde det bidratt positivt
hvis regjeringen f.eks. i revidert ikke hadde foreslått kutt i togsatsingen,
slik som de faktisk har gjort, på viktige strekninger, f.eks. mot
Hamar, som er en av nøkkelstrekningene for å få både gods og mennesker
over på kollektivtrafikk og tog. Det har blitt et forlik om det,
så det kommer inn noen penger igjen, men jeg synes kanskje statsråden
hadde tjent på å være litt mindre … vel, jeg skal være forsiktig
med å bruke ord, president.
Verken verden
eller Norge er på rett kurs i denne saken. Jeg synes jeg registrerer
en stemning i denne debatten som tyder på at man ikke har tatt alvoret
inn over seg, verken om klimaet eller at vi er for trege med omstillingen
her, og at det faktisk vil skade oss. Det vil skade norsk næringsliv
at vi ikke er kjappere med å få til den omstillingen som må til.
I en vanskelig tid er det tid for å bruke den muligheten til omstilling.
Isteden la Stortinget i forrige uke inn en enorm risikoavlastning
ved at man skal bygge ut ulønnsomme oljeprosjekter, f.eks. i Barentshavet,
og knytte oss tettere til den utviklingen som både skader klimaet,
og som gjør at vi ikke får til den omstillingen.
Vi kunne ha laget
en større plan for å få mer gods over på bane. Vi kunne f.eks. hatt
strøm på Rørosbanen og Solørbanen, og vi kunne redusert med 400
vogntog per døgn, som dundrer gjennom Gudbrandsdalen og Østerdalen,
og som ikke har noen ting inn i Oslo å gjøre, men som kunne reist
ut og inn av landet. Det hadde betydd enormt mye, men vi gjør det
ikke. Regjeringen legger ikke inn penger til å realisere noe av
dette.
Når det gjelder
ferje og båt, er det slik at en del av fylkene har gått foran. Nå
sitter de igjen med regningen, og regjeringen vil ikke ta den. Nå
sier flere fylker til kommunalkomiteen når vi har høring, at de
kommer kanskje ikke til å tørre å gjøre disse klimavennlige investeringene
framover, som også skaper oppdrag til verftsindustrien, og som får
til den omleggingen. Da er det på tide å fremme forslag om at dette
skal kompenseres, slik at vi får til både klimakutt og industriutvikling
i Norge. Det er mulig, men med den selvtilfredsheten som regjeringen
har, tror jeg ikke vi kommer til å nå dit.
Terje Halleland (FrP) [15:29:06 ] : Jeg må si at jeg lar meg
fascinere av klimapolitikken til enkelte partier. En skulle jo tro
at det var resultater og utslippsreduksjoner som var formålet og
hensikten, men en sitter igjen med et inntrykk av at det skal gjøre
vondt, at det helst skal koste noen arbeidsplasser, og at vi gjerne
kan gjøre vedtak uten at vi i det hele tatt kjenner konsekvensene
av dem. Det blir til og med sagt fra talerstolen at klimaforskere
globalt har advart mot det nye skatteregimet som vi har gjort midlertidig
for petroleumsnæringen. Jeg har ikke fått det med meg.
Jeg tror det
er akkurat det motsatte som er viktig, at vi klarer å holde godt
liv i og aktivitet innenfor petroleumsnæringen, så vi klarer å beholde
kunnskap og kompetanse mens vi driver omstilling og er i ferd med
en overgang til nye produkter. Skal vi lykkes med CCS, skal vi lykkes
med havvind, skal vi lykkes med havbruk, er det på grunn av én ting,
og det er at vi har en petroleumsnæring som er med oss og har den
nødvendige kompetansen til å klare de prosjektene.
Det største bidraget
og Norges bidrag til å gjennomføre Parisavtalen ligger i å eksportere
gass til Europa. Nå er det sånn at det ikke er politisk korrekt
å hylle noe som er fossilt. En kan gjerne være imot gass, men en
kommer ikke utenom at hvis vi ikke klarer å løse problemet rundt kull,
så løser vi ikke problemene.
Det neste store
klimaprosjektet som Norge tar del i, som viser resultater, er Baltic
Pipe. Det er en gassrørledning som går fra det norske gassystemet
og over til Polen, og gir Polen mulighet til å konvertere fra kull
til gass. Det gir Polen en mulighet til å redusere sine klimagassutslipp
med 80 millioner tonn. Det er omtrent halvannen gang så mye som
hele det norske utslippet. Da kan vi snakke om å være et grønt batteri
for Europa, som bl.a. Senterpartiet ivrer for.
Dette er også
viktig i de andre sakene som er blitt kritisert om Barentshavet,
for skal vi klare å gi Europa den muligheten, må vi ha tilgang til
råstoff, og tilgang til Barentshavet gir oss akkurat det. Så de
siste sakene vi har behandlet, forvaltningsplanen for Barentshavet
og et nytt skatteregime, har vi gjort i klimaets navn.
Morten Wold hadde her overtatt
presidentplassen.
Jon Georg Dale (FrP) [15:32:21 ] : Eg hadde i utgangspunktet
ikkje tenkt å seie meir i denne debatten, heilt til eg høyrde innlegget
frå representanten Karin Andersen, for det minner dessverre om historieforfalsking
når ein prøver å gje inntrykk av at det Stortinget har bidrege til
dei siste vekene, er å gje gigantiske moglegheiter for oljeindustrien
til å gjennomføre ulønsame investeringar på norsk sokkel som vil
drive utsleppa frå olje- og gassindustrien vidare oppover i Noreg
– akkurat som om det er fullstendig feilslått når ein hevdar at utbygging
av infrastruktur inn og ut av Noregs hovudstad handlar om at ein
ønskjer flest mogleg privatbilar subbande rundt på breiast mogleg
vegar. Det er ikkje sant. Men fleirtalet på dette huset har innsett
at også bussen treng felt å køyre på, og då trengst det veg, og
at næringstransporten framleis aktivt vel å frakte store delar av
varene sine på vegen, fordi det ikkje er jernbane alle plassar i
eit langstrekt land som Noreg. Det er eit forsøk på å lage ei verkelegheitsoppfatning
det ikkje finst grunnlag for – akkurat som dei gjer med mange av forslaga
i representantforslaget vi eigentleg skulle debattere.
Eg veit ikkje
om det er eit bevisst forsøk på å fortelje noko anna enn det som
er sant – utanfor denne salen ville eg drista meg til å bruke endå
sterkare ord enn det – eller om det er fordi ein ikkje vil vite
at det vi har bidrege til i Stortinget dei siste vekene, er å sørgje
for å sikre den industrien som bidreg med kompetanse og ikkje minst med
norsk kapital til å vidareutvikle også nye fornybare energikjelder,
og som bidreg til store, tunge teknologiskift, som vi f.eks. har
fått til i ferjeflåten, takk vere at vi har ein verftsindustri som
har vore kompetent nok til å ta desse stega lenge før andre tenkte
på det. Det er den type industriarbeidsplassar vi sikrar med desse
grepa.
At SV nok ein
gong – som vanleg, ville eg nesten sagt – valde å setje seg sjølv
på sidelinja, får vere opp til dei, men det betyr ikkje at dei kan
fortelje ei anna historie om verkelegheita enn den som er sann.
Så eg oppfordrar SV-representantane i seinare innlegg til å halde
seg for god til det.
Stefan Heggelund (H) [15:35:17 ] : Vi diskuterte petroleumsskattepakken
i denne salen på fredag, så jeg skal ikke gå dypt inn i den annet
enn å kommentere at leverandørindustrien faktisk trenger prosjekter
for også å kunne omstille seg og bidra til omstilling av f.eks. sokkelen.
Det rare, som vi også diskuterte på fredag, og som Karin Andersen
av en eller annen grunn ikke nevner i sitt innlegg, er at hun representerer
et parti som er imot Johan Castberg-feltet, men er for at man skal ilandføre
fra Johan Castberg, et standpunkt Sosialistisk Venstreparti for
øvrig har uavhengig av hva miljøfaglige råd måtte si om en slik
ilandføring. De bare mener det. For å bruke Karin Andersens ord:
Kanskje hun rett og slett ikke har tatt inn over seg hvor viktig
det er med miljøfaglige råd i slike saker.
Så hører man
fra representantene Aukrust, Haltbrekken og Andersen at man er blitt
selvtilfreds på borgerlig side. Da spør jeg meg: Er det det eneste
argumentet venstresiden har i klimapolitikken? For vi hører det hver
gang vi er i denne salen, og det skjer hver gang etter at noen på
borgerlig side har konstatert fakta, nemlig at utslippene har gått
ned. Det er ikke selvtilfredshet å konstatere fakta, og det er i
hvert fall ikke selvtilfredshet å gjøre det når man i samme slengen
sier at vi vil gjøre mer enn det vi gjør i dag. Hele klimapolitikken
vår handler om at vi skal gjøre mer hvert eneste år, og at vi nå
skal få en systematisk klimapolitikk for alle sektorer for at vi
skal nå 2030-målene.
På samferdsel
går det jo an å nevne flere kollektivreiser, bedre byvekstavtaler,
en jernbanereform som gjør at ulike selskaper må konkurrere om å
få flere til å ta jernbanen, samtidig som det blir billigere totalt
sett å drifte jernbanetilbudet. Det er for øvrig venstresiden imot.
En annen ting
de er imot selv om de er veldig opptatt av at vi skal fly mindre
og ta mer tog over landegrensene i Europa, er den felleseuropeiske
politikken som gjør det mulig. De er imot fjerde jernbanepakke,
f.eks., selv om det betyr at det vil bli enklere å ta tog over landegrenser
i Europa. Igjen må jeg spørre med Karin Andersens ord: Kanskje de
rett og slett ikke har tatt inn over seg hvor viktig det er at man
klarer å føre en felles politikk for at det faktisk skal være mulig
å ta mer tog over landegrensene?
Det er det som
er problemet: Venstresidens klimapolitikk er bare retorikk, det
er bare et eneste langt debattnotat. Og så får noen andre levere
resultatene.
Lars Haltbrekken (SV) [15:38:33 ] : Igjen hører vi representanter
fra regjeringspartiene skryte over at norske utslipp har gått ned
de siste årene.
Statsråden fikk
seg til å si at den økningen vi har hatt i bruken av palmeolje fra
2018 til 2019, var en liten økning. Vel, det var en 20 pst. økning
– en 20 pst. økning. Hvordan kan statsråden si at det er en liten
økning, samtidig med at han snakker om norske utslippsreduksjoner
på kanskje 2 pst. som en kraftig reduksjon? Hvordan kan 2 pst. være
en kraftig reduksjon i det ene tilfellet, mens en 20 pst. økning
i palmeoljebruken er en liten økning i det andre tilfellet?
La oss se på
tallene bak disse prosentene. De økte utslippene verden har fått
som en følge av regjeringens regnskogsødeleggelse gjennom økt bruk
av palmeolje, tilsvarer de utslippsreduksjonene man hadde på det norske
regnskapet fra veitrafikken i fjor. Den økte palmeoljebruken i fjor
spiste opp den, ifølge ministeren, kraftige reduksjonen av norske
utslipp. Det vi hører, er at regjeringen i realiteten står og skryter
av å ha bidratt til å hugge ned regnskog. Hadde ikke håret mitt
falt av i helga, er jeg sikker på at det hadde kommet til å falle
av under denne debatten.
På toppen av
det hele har regjeringen lagt fram et forslag til en ny biodrivstoffpolitikk
som kan øke forbruket av palmeolje ytterligere. Det var altså ikke
nok å ha en liten økning på 20 pst. Klima- og miljødepartementet
har sendt et høringsforslag som i realiteten kan bety at vi øker
palmeoljebruken utover det som skjedde i 2019. Hva betyr det? Jo,
det betyr ytterligere ødeleggelse av regnskogen. Det betyr ytterligere
økning av klimagassutslippene i andre deler av verden. Det betyr
ytterligere ødeleggelse av leveområdene for 200 millioner av verdens
urfolk. Og det betyr at regjeringen har tenkt å fortsette å putte
orangutangen på tanken.
Karin Andersen (SV) [15:41:50 ] : Det er en realitet at de
vedtakene som Stortinget har gjort de siste dagene, binder oss mer
fast og gjør oss mer oljeavhengig enn før. Når vi debatterer dette,
sier finansministeren at dette kommer til å utløse 115 mrd. kr mer
i oljeinvesteringer. Er det noen som mener at vi skal investere
i olje og ikke ta opp oljen, ikke selge den, at det ikke blir utslipp
av dette? Da er man jo veldig lykkelig her, for at det liksom ikke
teller på Norges regnskap. Men det gjør det, og det låser også fast
investeringer, kapital og kompetanse inn i en næring som alle, bortsett
fra Fremskrittspartiet, sier at vi er nødt til å gjøre oss mindre
avhengig av.
Disse grepene
er ikke god klima- og miljøpolitikk. Det er dårlig industripolitikk
også. Ja, det er riktig at verftsindustrien må ha noe å gjøre. Derfor
har SV fremmet mange forslag om det, om alternative prosjekter,
og vi har også lovet fylkeskommunene at når de nå inngår kontrakter
på nye båter, skal vi være med fra statens side og betale den regningen.
Det gjør ikke flertallet her, det gjør ikke regjeringen, så flere
fylkeskommuner har sagt under høringen at det tør de kanskje ikke
gjøre mer. Er det en bra utvikling? Nei, det er en dårlig utvikling,
og det gjør at den alternative kompetansen som kunne vært utviklet
og ha bidratt til det teknologiskiftet vi trenger, ikke blir der.
Vi må ha veier
fordi jernbanen ikke finnes, sier Fremskrittspartiet. Ja, det er
derfor SV fremmer forslag om at vi faktisk må få i gang særlig de
lange godsstrekningene, som gjør at vi kan få ned utslippene, og
som gjør at det går an å kjøre på disse veiene. Der jeg bor, tør jeg
knapt kjøre mer, for der er trailertrafikken så tung – og så utslippsintensiv.
Men det vil man gjerne fortsette med, og ikke være med på den omleggingen
som gjør at dette er mulig. Hvis man bygger veien først, blir det
vei og ikke jernbane – det må vi snart ha lært nå.
Det er mange
ting som burde gjøres her. Det er mange som forteller om seg selv
når de står her og på andre talerstoler. Jeg har fire barnebarn,
og jeg må si jeg tenker ganske mye på dem og hva det er vi overlater
til dem framover, når vi ikke makter å gjøre de endringene som nå
skal til for at vi i framtida skal ha arbeidsplasser som vi kan
tjene penger på, slik at vi kan drive velferdssamfunnet og folk
kan ha noe å leve av. Jeg mener – og jeg er ikke alene om det, det
er mange som har mye økonomikompetanse som mener det også – at noen
av de grepene som Stortinget har gjort de siste dagene, er noe av
det dummeste som har skjedd, og med hensyn til klimaet og miljøet
er det direkte skadelig.
Åsmund Aukrust (A) [15:45:09 ] : Jon Georg Dale startet sitt
første innlegg med å si: «I dag tek vi nye viktige steg for ein
forsvarlig klimapolitikk.»
Det steget stortingsflertallet
tar i dag, er ingenting. Det er ikke én ting som kommer til å bli
resultatet av denne debatten. Det er det regjeringspartiene, med Fremskrittspartiet
på slep, mener er det forsvarlige å gjøre.
Statsråd Rotevatn
var enormt selvtilfreds, og vi har hørt Stefan Heggelund og andre
fra høyresiden være veldig selvtilfreds med sine resultater. Vel,
resultatene er at de bryter klimaforlikets målsetninger. Resultatene
er også at de nå har noen tall hvor de kan vise at det går ned minimalt.
Det går mindre ned enn hva feilmarginen er fra år til år. Men Sveinung
Rotevatn klarte til og med å få det til å høres ut som en gladnyhet,
for at det var feilmargin kunne bety at det egentlig hadde gått
mer ned enn det tallene viste. Vi vet at vi skal halvere utslippene
våre på ti år. Da er det ikke veldig imponerende å få dem ned noen
få prosenter.
Er mitt problem
med regjeringen at de er selvtilfredse? Nei, det er det overhodet
ikke. Venstre-folk og Høyre-folk kan være så selvtilfredse de bare
vil for min del. Problemet er at utslippene ikke går ned. Problemet
er at de er i ferd med å styre mot en klimakatastrofe. Det er ikke
noe som bare angår alle andre land, det angår Norge like mye som
alle andre. Jeg mener det er ingen klimaminister i verden som kan
slå seg på brystet på den måten Sveinung Rotevatn gjør, og si at
han har levert, at vi er på riktig vei.
Sveinung Rotevatns
hovedargumentasjon mot å vedta noe som helst i dag var at han mente
at dette var på innfallsmetoden. Da Miljøpartiet De Grønnes Une Bastholm
spurte om han kunne si hva han mente var innfallsmetoden her, mente
han det var at Stortinget nå skulle tvinge han til å innføre en
klimabelønningsordning. Det forslaget som han advarer så mot, er
at vi skal utrede en klimabelønningsordning. Det kunne f.eks. være
et nullutslippsfond, som NHO og andre aktører har etterlyst. Det
kunne det f.eks. vært. Men da de etterlyste det, fikk de huden full
fra høyresiden. Når de for en gangs skyld skulle bruke slegga mot
NHO, var det altså for deres klimaengasjement.
Lars Haltbrekken
har tatt opp debatten om biodrivstoff. Der var Venstre alliert med
resten av opposisjonen. De var like utålmodige da Vidar Helgesen
ikke leverte. De fremmet forslag her i Stortinget og fikk det vedtatt.
Så gikk de inn i regjeringskontorene selv og ble like trege som
resten av høyrepartiene.
Vi har altså
ti år på oss til å levere i klimapolitikken. Det er bare å sette
i gang. Regjeringens svar på alle utfordringer er at de skal komme
med en eller annen plan som alltid skal komme litt senere det året
vi diskuterer det. Vi har ikke tid til å vente, derfor kommer vi
til å fortsette å fremme forslag. Dette er ikke retorikk, det er
ikke som Stefan Heggelund sa, at vi bare fremmer retorikk. Nei,
det er 49 forslag som han i morgen klokken 15 skal stemme mot, men
han har selvfølgelig natten på seg dersom han har ombestemt seg
og sett at her er det mye fornuftig å stemme for.
Ola Elvestuen (V) [15:48:15 ] : Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet
i denne debatten, men etter å ha hørt noen av innleggene, må jeg
gjøre det likevel.
For det første:
2 pst. reduksjon i 2019 – hvis det er et lite tall, altså 1 million
tonn ned i løpet av ett år, er det nesten like mye som Oslos samlede
utslipp. På ett år går det ned med det, og det er fjerde år på rad,
og det går også ned i år. Det går ikke fort nok, og tempoet må opp framover.
Nettopp derfor har statsråden i februar meldt inn til FN at vi skal
kutte våre utslipp med 50 pst., eller 55 pst., innen 2030. Det er
ambisiøst, og vi skal gjøre det sammen med EU. Nå venter vi på at
de skal ta sin beslutning – det kommer vel i september – forhåpentligvis
på 55 pst. Da er det ikke lenger en målsetting, som Venstre har
drevet med tidligere. Nei, det er en forpliktelse som skal gjennomføres,
og man vil ha de tiltakene som kreves for å få det gjennomført.
Så er det områder
hvor Norge ligger i front. På transportsektoren gjør vi mer i Norge
enn noen andre land er i nærheten av. Elbilsatsingen er noe av det.
Det har vi holdt på med i nesten 20 år, og det utgjør nesten 50 pst. av
salget så langt i år. Vi må opp i 50 pst. for å nå målet om bare
å selge nullutslippsbiler innen fem år, som ble forhandlet fram
av Venstre for noen år siden.
Når det gjelder
elferger, det som skjer innenfor skipsfart, er det ingen andre som
har et slikt tempo i det skiftet som det vi har i Norge. Vi la fram
en handlingsplan i fjor. Den må drives framover.
Så til Lars Haltbrekken:
Nullutslippsløsninger er det vi må ha, men det tar tid å få på plass.
I overgangen for å komme dit, for å få ned utslippene raskt nok,
må vi bruke biodrivstoff. Biogass er en nullutslippsløsning. Det forsterker
vi. Vi har det største anlegget i Norden på Skogn, og det tas mer
i bruk. Men det må også brukes biodrivstoff. Det er ingen tvil om
at i den opptrappingsplanen jeg har vært med på og står bak, og
som Stortinget har vedtatt, er alle enig i at vi ikke skal bruke
palmeolje. Men to ting:
For
å få det avanserte biodrivstoffet som vi trenger, må man ha mot
til å gå framover. Det har stortingsflertallet hele tiden hatt.
Vi kommer til å produsere mer avansert biodrivstoff. Vi kommer til
å gjøre det i Norge. Og vi kommer sammen med resten av Europa til
å fjerne palmeolje.
Vi
satser like mye internasjonalt og mer enn det vi har gjort før for
å ivareta regnskog. Så må man ha med, når man forteller hvor mye
regnskog som blir ødelagt, at i Indonesia går tap av regnskog heldigvis ned.
Statsråd Sveinung Rotevatn [15:51:30 ] : Eg tek ordet for å
korrigere det inntrykket som nok vart skapt etter innlegget til
representanten Haltbrekken, nemleg at no vert det brukt stadig meir
palmeolje i Noreg. Det er ikkje riktig.
I fjor vart det
totalt sett brukt 111 millionar liter palmeolje i Noreg. I 2017
vart det brukt 317 millionar liter palmeolje. Det er ingen oppgang,
men ein nedgang på ca. to tredelar. Så må ein gjerne meine at det
bør gå endå meir ned, og regjeringa er for at det er det berekraftige drivstoffet
som skal ha forrang framover. Difor føreslår vi avgifter på konvensjonelt
biodrivstoff frå 1. juli. Difor føreslår vi å auke delen av avansert
biodrivstoff systematisk framover.
Eg trur at representantane
frå SV må oppdatere talepunkta sine litt frå 2017, for svaret kvar
einaste gong utsleppa i Noreg går ned – og det gjer dei kvart år
– er at det er palmeolja som er grunnen til det, sjølv om bruken
av palmeolje også går ned. Det heng ikkje i hop. Det er eit veldig
enkelt eksempel berre frå i fjor: Om ein isolert sett ser på effekten
av palmeolje, står han for ca. 100 000 tonn kutt i Noreg. Ja vel,
men til saman gjekk altså utsleppa ned med 1 million tonn. Eg trur
representantane frå SV må ta inn over seg at det er ganske mange andre
ting som gjer at vi kuttar i utsleppa. Det er at annankvar selde
bil er ein elbil. Det er at stadig fleire nyttar kollektivtrafikktilbodet
– over 100 millionar fleire reiser i året no enn då SV gjekk ut
av regjering. Det er at vi forbyr nydyrking av myr, at vi fasar
inn elferjer, at vi har hatt ein nedgang i olje- og gassektoren
– eg kunne halde fram. Alt dette bør representantane frå SV setje
seg godt inn i om dei skal snakke med truverde om kva som faktisk
skjer med utsleppa i Noreg.
Ein kan snakke
alt ein vil om feilmarginar frå år til år. Ja, det er sikkert feilmarginar
i utsleppsrekneskapa frå år til år, men det går altså ned kvart
einaste år. Ein kan godt sitje og snakke om feilmarginar og sjå
kva retning dette har. Eg synest ikkje det er interessant å sjå
kva som skjer frå veke til veke, frå månad til månad, kanskje til
og med ikkje frå år til år, men når dei fire år på rad går ned, då
er retninga heilt tydeleg.
Til sist til
Arbeidarpartiet og Åsmund Aukrust, som snakka om at ting ikkje går
fort nok, og at alt ville vore betre om berre dei fekk sleppe til.
Eg tillèt meg å tvile på det, for kva er det Arbeidarpartiet har
jobba for her i salen? Eg oppfattar at dei jobbar mot konkurranse
på jernbanen, mot reform av jernbanen, dei jobbar mot at ein skal
verne sårbar natur, og seier ja til nydyrking av myr, ein forhandlar
med oljedirektørar om kva skattepolitikk ein bør føre for olje-
og gassektoren. Stadig vekk er det som vert lagt på bordet, ikkje
noko eg oppfattar som spesielt fornuftig klimapolitikk. Det er mogeleg
ein oppfattar det som fornuftig Arbeidarparti-politikk, men det er
ikkje nødvendigvis det same. Det har i alle fall ikkje vore det
historisk, og det er det i alle fall ikkje når vi no skal klare
å kutte utsleppa endå meir framover – slik regjeringa no har gjort
i fire år på rad.
Vi skal vidare.
Difor har vi skjerpa ambisjonane våre for 2030. Vi skal kutte endå
meir. Planen regjeringa har lagt og jobbar med for å få det til,
kjem til Stortinget i løpet av året. Eg ser fram til ein god debatt
då med vonleg breie fleirtall rundt endå betre klimapolitikk framover.
Stefan Heggelund (H) [15:54:40 ] : Hvorfor bruker representanten
Aukrust som et av sine hovedargumenter at utslippene må videre ned?
Hvorfor bruker han det som et argument mot regjeringspartiene og
borgerlig side? Vi er jo enig i det. Så konstaterer vi at det er
et faktum at utslippene går ned med denne regjeringen, men at de
må mer ned, og derfor kommer vi til å få en systematisk klimapolitikk
for alle sektorer basert på kunnskapsgrunnlaget Klimakur.
Så synes jeg
det er litt pussig at to ganger – tror jeg – i denne debatten har
representanter fra venstresiden referert til den klimameldingen
som den rød-grønne regjeringen la fram. Den var jo ikke så mye å
skryte av, den måtte altså vi dra i riktig retning. Da hadde representanten
Lars Haltbrekken en litt annen rolle, som del av miljøbevegelsen.
Han kom til Høyre for å sørge for at den meldingen skulle bli bedre
enn det den var.
Det virker av
og til som om Arbeiderpartiet nå har et behov for å gjøre seg populær
hos noen som de ikke er spesielt populære hos, og det er deler av
miljøbevegelsen. Men da burde de levere bedre enn det de gjør nå,
i denne debatten. For eksempel: Er Arbeiderpartiet virkelig fortsatt
for sitt eget forslag til nullutslippsfond til næringstransporten?
Snakker Arbeiderpartiet fortsatt om deres modell? Vi har altså et
CO2 -fond for næringstransporten,
som vi har innført, som fungerer mye bedre, som er en bedre modell.
Det er ikke noen vits i å stå på talerstolen og late som om det
ikke er noen tiltak for CO2 i
næringstransporten når vi har et tiltak som til og med er bedre
enn det Arbeiderpartiet foreslår. Det er helt bemerkelsesverdig
at det fortsatt er en del av retorikkheftet til Arbeiderpartiet.
Ta ut punktet, si det til kommunikasjonsrådgiverne så fort som overhodet
mulig. Det er ikke et bra poeng.
Så til Sosialistisk
Venstreparti: Hvorfor er de imot en felles politikk i Europa som
gjør det enklere å ta tog over landegrenser? Man spør og spør, og
det er umulig å få et svar. Hvorfor mener venstresiden i Norge at
det er bra med konkurranse i luftfarten, men at det er noe negativt med
en gang man snakker om tog? Er det mulig å få svar på disse spørsmålene?
Hvis man virkelig har et engasjement for at flere skal ta tog, bør
man også ha en politikk som gjør at flere tar toget, og ikke bare
stemme imot hver eneste gang regjeringen kommer med gode forslag.
Ketil Kjenseth (V) [15:57:55 ] : Det er en del å ta tak i i
denne debatten. Først: Arbeiderpartiet vil ikke forholde seg til
fakta, og det er jo litt oppsiktsvekkende. Når man benekter at utslippene
går ned fire år på rad, er man på en annen planet. Men Arbeiderpartiet
har jo erfaring med månelandinger, og det har ikke vært spesielt vellykket,
f.eks. på Mongstad.
Til SV og det
at vi ikke satser på kollektiv: At utbygging til Hamar skulle bli
et år forsinket, er symbolet på at man ikke satser på kollektiv.
Det har aldri vært så mye penger inne i Nasjonal transportplan,
det har aldri vært halvparten av andelen til kollektiv. Det er så
mye mer kollektivkapasitet i Norge i dag. Det bidrar også til de 8 pst.
kutt som det nå er i transportsektoren, som man reduserer klimagassutslippene
med. Så det er ikke bare den orangutangen på tanken, kapasiteten
på kollektiv er betydelig større. Rullende fortau og 5-minutters
avganger på kollektiv i Oslo stammer fra da Høyre og Venstre satt
i byråd og faktisk hadde hjelp av Fremskrittspartiet også da. Det
er mulig å få til disse satsingene sammen med Fremskrittspartiet.
Andelen på kollektiv og særlig på tog har ikke vært høyere noen
gang. Det er et enormt etterslep her på særlig tog, som det er tungt
å ta inn igjen. Med de overskridelsene man også har hatt på Follobanen
bl.a., står vi overfor noen utfordringer. Men vi holder tempoet
oppe, og det blir dobbeltspor til Hamar innen tida.
Til palmeoljedebatten:
Ja, representanten Haltbrekken ynder å dra opp den. Men utgangspunktet
er jo at vi i Norge, med Venstre ved forhandlingsbordet, har økt andelen
og forpliktelsen når det gjelder andel biodrivstoff, fra 4 pst.
til 20 pst. på fem år. Av den andelen biodrivstoff gjelder 40 pst.
avansert, og det er den vi bør snakke om. Den går opp og opp og
opp, men vi er nødt til å få fart på produksjonen i Norge og i de
andre skandinaviske landene, for det er de som sørger for at den
andelen og den innblandingstakten holdes oppe. Palmeolje er en internasjonal
handelsvare som det er krevende å sette et forbud mot, det har vi
alle erfaringer med, uansett hvem som sitter i regjering. Norge
er også det første landet i verden som har innført et innblandingskrav
på biodrivstoff i flydrivstoff. Vi går foran på alle disse områdene.
Det samme gjelder hydrogen. Representanten Halleland nevnte at vi
må få kullet ut – ja, og gass er en kort bro til det. I neste omgang
kommer hydrogen. Det er Norge som står med det grønne hydrogenet,
og det er også en viktig både industrisatsing og transportsatsing.
Presidenten: Representanten
Lars Haltbrekken har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Lars Haltbrekken (SV) [16:01:19 ] : Vi hører både representanten
Elvestuen og statsråd Rotevatn forsvare det høye forbruket av palmeolje.
Fra 2018 til 2019, som er de siste tallene vi har på palmeoljebruk
i Norge, gikk palmeoljebruken opp, fra litt over 90 mill. liter
til i beste fall 111 mill. liter. Det er en økning på om lag 20 pst. Det
vi skal vite når det gjelder dette tallet, er at det er ett selskap
som ikke har rapportert palmeoljebruken sin, og som i verste fall
kan ha brukt så mye som 20–30 mill. liter palmeolje i tillegg til
de 111 mill. liter palmeolje som er omtalt. Dermed kan palmeoljebruken
i fjor altså ha vært ganske mye høyere enn det vi har trodd. På
toppen av det hele legger man fram et forslag som kan innebære enda
større økning.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.
Votering, se tirsdag 16. juni