Stortinget - Møte tirsdag den 26. mai 2020

Dato: 26.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 292 S (2019–2020), jf. Dokument 8:80 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 20 [19:29:10]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Solfrid Lerbrekk, Freddy André Øvstegård og Karin Andersen om tydeliggjøring av folketrygdlovens regler og forpliktelser til internasjonale avtaler (Innst. 292 S (2019–2020), jf. Dokument 8:80 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte med inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Nordby Lunde (H) [] (ordfører for saken): Selv om det er en samlet komité som er enig om viktigheten av å tydeliggjøre folketrygdlovens regler og forpliktelser til internasjonale avtaler, er det likevel en delt innstilling.

Flertallet går inn for å vedta et forslag om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med forslag om lovrevisjoner nå, mens mindretallet i komiteen vil avvise dette, da vi mener det bør inngå i arbeidet til et varslet lovutvalg, som nettopp skal se på den norske trygdelovgivningen opp mot EØS-regelverket. Det er dog en samlet komité som uansett mener at mandatet for et slikt lovutvalg også bør se på andre internasjonale avtaler.

Komiteen mener det er viktig at vanlige folk skal kunne orientere seg i sine rettigheter og plikter, og at staten også har plikt til å legge til rette for det. Ikke minst ser vi dette etter at vi høsten 2019 ble klar over at vi sto overfor en historisk skandale, der folketrygdens regler har vært feilpraktisert i en årrekke. Selv om Nav har fulgt opp Stortingets intensjoner i folketrygdloven, gjorde en fortolkningsfeil at folk har blitt utsatt for en feilpraktisering som har fått store konsekvenser for den enkelte. Når ikke engang trygdejurister har kunnet tolke lovverket riktig, er det for mye å forlange at andre skal kunne mer om sine rettigheter og plikter. Ikke at det hadde hjulpet i denne sammenheng, så lenge feilpraksisen både var systematisk og systemisk gjennom alle instanser. Sånn kan vi ikke ha det, og akkurat det er komiteen skjønt enig om.

Komiteen viser til at Norge er bundet av en rekke internasjonale instrumenter som regulerer trygdekoordinering, altså hvordan løse de utfordringene knyttet til trygd som kan oppstå dersom en person har bodd og/eller arbeidet i mer enn ett land. Komiteen mener det er grunn til å vurdere om dette bør reflekteres i nasjonal lovgivning i større grad enn i dag, av hensyn både til privatpersoner og til profesjonelle lovanvendere. For folk flest er imidlertid det viktigste ikke lovteksten i seg selv, men at deres rettigheter og plikter er enkelt tilgjengelig og forståelig. Derfor mener mindretallet i komiteen at forslaget om å komme tilbake med ny lovrevisjon nå ikke treffer helt.

Men komiteen viser til at regjeringen allerede har varslet at de vil sette ned et lovutvalg for å se på den norske trygdelovgivningen opp mot EØS-regelverket. Mandatet for et slikt lovutvalg bør pålegge utvalget å se på forholdet mellom norsk trygdelovgivning og andre avtaler som Norge har inngått med betydning for trygdekoordinering. Det forventes selvsagt at saken blir forelagt for Stortinget på egnet måte når lovutvalget har levert sin utredning.

Lise Christoffersen (A) []: Takk igjen til saksordføreren, og takk til forslagsstillerne for å ha fremmet en sak som er viktig for mange brukere av Nav. Som statsråden selv sier i sitt svarbrev til komiteen, er det all mulig grunn til å se på hvordan folks rettigheter etter de internasjonale avtalene Norge er bundet av, enten det er den europeiske trygdeforordningen, den nordiske trygdekonvensjonen eller våre mange bilaterale trygdeavtaler, kan gå tydeligere fram av folketrygdloven.

Statsråden viser til hensynet til både privatpersoner og profesjonelle lovanvendere. Jeg vil påstå at det er to sider av samme sak. Når profesjonelle lovanvendere ikke skjønner loven, rammer det først og fremst de som er avhengige av Nav for å få rett ytelse til rett tid.

Feil lovanvendelse har i årevis rammet brukere av Nav hardt. Mange har ikke fått den ytelsen de har krav på. Andre har urettmessig blitt pålagt tilbakebetaling, noen til og med anmeldt, tiltalt og straffet for noe de aldri skulle vært anmeldt for i utgangspunktet.

Jeg skal ikke trekke opp igjen hele debatten vi hadde i kontrollsaken 5. mars 2020, basert på tidligere statsråd Hauglies redegjørelse 5. november 2019 om Nav-skandalen, men bare minne om at det er denne skandalen som ligger bak representantforslag nr. 80 fra SV, og som komiteens flertall, inklusiv Arbeiderpartiet, har sluttet seg til. En samlet komité understreker imidlertid behovet for en nærmere gjennomgang av forholdet mellom folketrygdloven og våre internasjonale forpliktelser. Forskjellen mellom komitéflertallet, SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, på den ene side og regjeringspartiene og Fremskrittspartiet på den annen er at sistnevnte, i likhet med regjeringa, ikke synes å mene at saken haster så veldig.

Alle forstår at regjeringa på grunn av koronapandemien i en periode måtte sette noen saker på vent, også oppryddingen etter trygdeskandalen, men nå har vi lenge også behandlet ordinære saker, og da bør trygdeskandalen og forebygging av nye feiltolkinger stå høyt på lista over prioriterte saker. Men ennå er altså ikke det varslede lovutvalget som skal se på behovet for tydeligere regler, nedsatt, selv om tidligere statsråd Hauglie for sju måneder siden opplyste Stortinget om at hun allerede da hadde satt departementet i gang med å se på hvordan trygdelovgivningen kan gi bedre veiledning til både brukere og profesjonelle aktører.

Det eneste som hittil har skjedd, er at regjeringa i november 2019, midt oppi trygdeskandalen, la fram sak med nye krav til bosted og opphold i Norge, helt uten referanse til trygdeforordningen. Så her er det et åpenbart behov for at Stortinget dytter på for å få fortgang i dette lovarbeidet, som er så viktig for så mange.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg vil takke SV for forslaget og engasjementet i saken.

Det er jo helt uvirkelig, det som vi erfarte med Nav-rettsskandalen. Når det ble så alvorlig, var det sjølsagt fordi det hadde direkte konsekvenser økonomisk for en rekke personer, og ikke bare økonomisk, men også slik at en ble satt i fengsel. Det er derfor viktig at vi får klargjort saken i sin fulle bredde ved at granskingen går helt tilbake til forarbeidene som ble lagt fram for Stortinget i samband med inngåelsen av EØS-avtalen fra 1. januar 1994. For ut fra min erfaring – og det begynner å bli noen år – er det slik at det som har kjennetegnet ulike regjeringers behandling av konsekvensene av EØS-avtalen for norsk lov og norsk samfunnsorganisering, er at disse konsekvensene er tilslørte. De er systematisk blitt tilslørt fram til det var partipolitisk formålstjenlig å synliggjøre dem.

Hvorfor kan jeg si det så sterkt? Jo, fordi jeg har opplevd det sjøl. Den gangen jeg var statssekretær i Kommunaldepartementet, rundt år 2000, var det spørsmål om Husbankens regelverk var lovlig i henhold til EØS-avtalen. Bankforeningen innstevnet staten for ESA, at det ikke var lovlig, og vi som satt i politisk ledelse, var i audiens hos daværende president i EFTAs overvåkingsorgan for EØS-avtalen, som heter ESA, i Brussel. Det interessante som da skjedde – dette er ikke sagt fra talerstolen her før, men jeg finner nå anledning til å si det – var at president Almestad sa: Lundteigen, du kan bare slappe av, det blir ikke noe alvor i saken når det gjelder Husbanken, mens derimot det som går på differensiert arbeidsgiveravgift, det blir det alvor i nå.

Så gikk det noen få år, og det var partipolitisk opportunt å endre Husbankens regelverk, og så skjedde også det. Verken differensiert arbeidsgiveravgift eller Husbanken var sjølsagt noe tema da en inngikk avtalen i 1994. Det var grunnfestet viktig for den norske befolkningen. Først på et seinere tidspunkt ble det gjort.

Det som er saken, er at EØS-avtalen er en konstitusjonell katastrofe, og Nav-rettsskandalen kunne vært unngått dersom norsk lov, bl.a. folketrygdloven, hadde blitt endret i tråd med EØS-avtalens forpliktelser med en gang. Men det hadde skapt en politisk debatt, det hadde skapt en opposisjon til EØS-avtalen som ikke var ønskelig hos dem som forsvarer den.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Nav-skandalen, som slo inn som eit sjokk for veldig mange for snart eit år sidan, har vist store svakheiter ved lovverket slik som det er utforma i dag, sett i samanheng med at Noreg har veldig mange internasjonale forpliktingar, som f.eks. kjem av den svært omfattande EØS-avtalen. Det som verkeleg viser alvoret, er at så mange dyktige lovlesarar i advokatfirma, Nav og domstol ikkje klarte å sjå den ulovlege praksisen som viste seg i Nav-skandalen, og som førte til at mange tusen personar har vorte urett behandla, og fleire hundre har vorte dømde på feilaktig grunnlag.

Det hastar no med ei opprydding og klargjering av dette lovverket. Det er ikkje haldbart at me har eit så komplisert lovverk at ikkje eingong dei som skal forvalta loven, forstår omfanget av han. Eg må minna om at me enno ikkje kan vera heilt sikre på at den manglande tydeleggjeringa av forholdet mellom norsk lov og EØS-avtalen i sjølve lovteksten ikkje har ført til andre uheldige domar, praksis og vedtak, som handlar om heilt andre ting enn den trygdeskandalen som me såg i haust.

Dette er grunnen til at me har fremja dette representantforslaget. Me ser det som heilt nødvendig å pressa på frå Stortinget.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Den såkalte EØS-saken er på ingen måte ferdig. Oppryddingen er godt i gang, og Stortinget kommer til å bli involvert i saken igjen – flere ganger. Vi vet at etter at granskingskommisjonen kommer, vil regjeringen komme tilbake med en redegjørelse til Stortinget, som varslet.

Så er det viktig også å gå gjennom lovverket for å se om det kan tydeliggjøres og speile bedre det som er de internasjonale forpliktelsene. Men jeg vil bare advare litt – ikke at jeg tror at noen av representantene mener det, men hvis man uforvarende hører på, kan det høres ut som om at hvis ikke lovteksten endres, vil ikke rettstilstanden endres. Det er jo ikke tilfellet. Det er helt utvetydig, det er ingen som er i tvil om at det som har vært her – det har jo vært diskusjoner, men EØS-retten står over norsk lov – er en feil praktisering av EØS-retten. Så har det vært diskusjon om de juridiske betingelsene for det, og hvorvidt det var en feil, og på hvilken måte, men granskingsutvalget, som kom med sin første runde nå for noen måneder siden, pre korona, var enig i departementets og Navs vurdering av dette. Det er altså ikke sånn at praktiseringen eller regelverket ikke er endret frem til lovene er endret. Det er veldig viktig, ikke minst hvis det er folk som hører på, som kanskje kan bli usikre på det.

Så er det fornuftig å foreta en nærmere gjennomgang av forholdet mellom den norske trygdelovgivningen og de internasjonale instrumentene for trygdekoordinering som Norge er bundet av. Jeg varslet allerede 5. mars i år – under Stortingets debatt om tidligere arbeids- og sosialminister Anniken Hauglies redegjørelse om arbeids- og velferdsetatens feilaktige praktisering – at regjeringen skulle sette ned et lovutvalg for å se på den norske trygdelovgivningen opp mot EØS-regelverket.

Det er, som flere har nevnt, naturlig at mandatet for et slikt lovutvalg også pålegger utvalget å se på forholdet mellom norsk trygdelovgivning og andre avtaler som Norge har inngått med betydning for trygdekoordinering. Vi er bundet av en rekke slike internasjonale instrumenter som regulerer trygdekoordinering. Det er derfor grunn til å vurdere om disse instrumentene i større grad enn i dag bør reflekteres i nasjonal lovgivning av hensyn til både privatpersoner og profesjonelle lovanvendere. Samtidig må det, som komiteen også peker på, veies opp mot hensynet til Norges plikt etter EØS-avtalen til å gjennomføre forordninger «som sådan» i norsk rett, hvilket innebærer at forordninger som hovedregel skal gjennomføres ved såkalt inkorporasjon. Det betyr at etter at lovutvalget har levert sin utredning, og eventuelle forslag har vært på ordinær høring, vil saken bli forelagt for Stortinget på egnet måte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lise Christoffersen (A) []: Jeg merket meg med interesse det statsråden sa i sitt innlegg om at det kan høres ut som om opposisjonen tror at hvis ikke lovteksten endres, vil ikke rettstilstanden endres. Jeg kan berolige statsråden på det punktet – det tror vi ikke. Det vi er mest opptatt av, er at folk flest skal ha en rimelig sjanse til å skjønne hva som gjelder, og ikke være avhengig av advokater og andre lovkyndige for å drive sin sak fram. Det er heller ikke veldig lett å få fri rettshjelp i slike saker, og statsråden vet selv at antall klagesaker øker, antall saker til trygderetten øker.

Det jeg lurer på, er: Hvorfor har det tatt så lang tid å få nedsatt det lovutvalget? Når tenker statsråden at utvalget blir nedsatt, og når kan vi vente å få en sak til Stortinget?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er selvfølgelig ett blant flere mål at lovtekster skal være mulig å forstå og forholde seg til. Men det er nok ikke sånn at vi klarer å lage alle lovtekster slik at lekfolk kan klare å lese seg frem til hva som er lov og rett av lovteksten. Det er også noe av det komiteen selv problematiserer, at det er ikke mulig å la alt som påvirker en rettstilstand, fanges i lovparagrafer. Derfor er det også en god idé å bruke et lovutvalg til å gjøre dette systematisk og grundig, i stedet for at departementet nærmest skulle gjøre det. Eller «nærmest», det er gode juridiske miljøer i departementsfellesskapet i både Arbeids- og sosialdepartementet og Justisdepartementet, men det er fornuftig å gjøre det på den måten.

Vi tar sikte på å sette ned det utvalget så raskt som mulig – forhåpentligvis i løpet av kort tid. Så må vi vurdere hvor lang tid de trenger for å gjøre dette på en god og grundig måte, rett og slett.

Lise Christoffersen (A) []: Jeg takker for svaret. Da får vi se om vi har sammenfallende definisjoner av hva som er «så raskt som mulig», og hva «kort tid» betyr.

Mens vi venter, får også vi som stortingsrepresentanter mange spørsmål om trygdeeksport, og det er enda skumlere for oss å begynne å gå inn i slike saker og svare. Et eksempel: En tyrkisk statsborger, ufør etter yrkesskade, tilstått etter unntaksbestemmelsen i folketrygdloven § 12-2 tredje ledd bokstav b, om manglende botid etter fylte 16 år. Første saksbehandler sa han kunne ta med seg uføretrygden til Tyrkia, og han flyttet i god tro. Så kommer kontrabeskjeden: Nei, den uføretrygden kan bare eksporteres til EØS, USA, Israel, Canada, India, Chile og Australia. Jeg har prøvd å finne hvor i trygdeavtalen med Tyrkia det står at vedkommende ikke kan ta med seg trygden. Tvert imot finner jeg at stønad ved uførhet ikke kan tilbakeholdes fordi den berettigede er bosatt i Tyrkia.

Jeg bruker det eksemplet bare for å illustrere poenget mitt. Skjønner statsråden at folk blir forvirret, og ser statsråden at det er viktig for mange at det nå settes fortgang i lovarbeidet?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg skjønner at folk blir forvirret. Jeg ble forvirret selv av det representanten leste opp nå. Dette er vanskelig, og det er komplisert. Det er regler som er langt mindre komplisert enn dette som også staten av og til kan slite med å fremstille på en god, enkel og fornuftig måte, ref. klarspråkprosjektet vi har hatt gående lenge, og som det ikke er noen grunn til å stoppe.

Men jeg vil advare mot at det lages en forventning om at dette lovutvalget vil være i stand til å komme med forslag som gjør at lekfolk – eller du og jeg, i hvert fall jeg, som ikke er jurist – kan sette seg ned og automatisk forstå eller vurdere enhver rettstilstand basert på det. Det er veldig vanskelig. Men at vi skal ha lover som er klarere, og derfor også vurdere om mer av det som gjelder både EØS og på annen måte internasjonale bindinger etter norsk lovgivning, burde speiles i lovteksten, er fornuftig.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg skjønner at regjeringa er i et stort dilemma fordi det er tusenvis av forpliktelser fra EU som overstyrer Stortinget når Stortinget aksepterer dem. Dersom alle de skulle inn i norsk lovtekst, ville det bli et enormt lovarbeid kontinuerlig.

Når statsråden sier at dette bare i større grad skal reflekteres i nasjonal lovgivning, er det et svar på den Nav-rettsskandalen vi nå står oppe i. Det Senterpartiet har skrevet i merknaden, er at Nav-rettsskandalen kunne vært unngått dersom norsk lov, bl.a. folketrygdloven, hadde blitt endret i tråd med EØS-avtalens forpliktelser. På noen områder viser vel denne saken behovet for nettopp å endre lovtekstene, fordi det er så grunnleggende og avklarende viktig for å ha det opplyst?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg vet ikke om jeg våger meg på et bastant svar på akkurat det spørsmålet. Men som det har blitt behørig opplyst og diskutert i Stortinget, er utgangspunktet her ikke en manglende erkjennelse av at det fantes lovgivning og regler for dette fra EØS, men en feil forståelse og praktisering av hva innholdet i de reglene var for Norges del, for å si det veldig enkelt, og at det er, som også representanten Nordby Lunde nevnte, en feil som gikk igjen i alle instanser og på alle nivåer.

Så er det sånn at jussen ofte ikke er finkirurgi. Det er selvfølgelig også sånn at rettstilstanden kan endres, men i dette tilfellet var det en feilpraktisering. Men et av læringspunktene jeg og regjeringen har sagt at vi skal følge opp, er hvordan EØS-kompetansen kan bli bedre i hele vårt offentlige system for å unngå at noe slikt skjer igjen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er klart at EØS-kompetansen må tilkjennes betydelige ressurser, hvis vi skal ha et så komplisert system som det vi har i dag. Jeg trodde at regjeringa var opptatt av å ta vekk tidstyver, som det ble sagt så kjekt, altså at man skulle ha entydige regelverk som gjorde at administrasjonskostnadene ble mindre. Årsaken til den situasjonen vi er oppe i, er ikke at det var finkirurgien som sviktet, men grovkirurgien. Det var overskriftene, som kunne gjort at både Nav-systemet, rettsvesenet, politiet og alle hadde noe enkelt å forholde seg til. Da blir jeg veldig overrasket over at statsråden ikke er villig til å si at på dette området må det en klargjøring til, sånn at det blir et mye mer entydig og enkelt regelverk som alle kan praktisere uten å ha lang juridisk utdannelse.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Hvis representanten hadde sluttet før de siste tilleggene, er det jo nettopp det jeg sier. Grunnen til at vi setter ned dette lovutvalget, er nettopp for å se på og komme med forslag til hvordan det kan gjøres. Det er litt av respekt for det lovutvalget at jeg ikke sier at her er det helt åpenbart at det og det må skje. Når vi setter ned et utvalg, er det fordi vi nettopp trenger tung juridisk fagkompetanse for å gjøre dette. Det er også et godt og viktig prinsipp at i en såpass tung sak bruker man juridisk fagkompetanse.

Helt til slutt må jeg bare sånn malapropos nevne at det er jo ikke sånn at Stortinget overstyres av EØS. Det er Stortinget som vedtar EØS. EØS-avtalen er demokratisk forankret og har full demokratisk legitimitet i Norge, på lik linje med andre internasjonale forpliktelser vi påtar oss. Det er klart at alt ville vært enklere hvis vi hadde meldt oss ut av EØS, men det å melde oss ut av vårt største marked er ikke denne regjeringens politikk.

Karin Andersen (SV) []: Nav-skandalen var en forferdelig oppvekker for mange. Jeg stusser litt over at det på en måte høres ut på statsråden som om han er ganske overbevist om at dersom det hadde stått en henvisning til EØS-avtalen i denne loven, og man hadde endret den delen av lovteksten som omhandler det som EØS-avtalen pålegger oss, kunne det vært en like stor mulighet for at man hadde feiltolket dette. Statsråden tviholder liksom på at dette er en rein feiltolkning.

Ville det ikke i hvert fall ha vært mer mulig for både saksbehandlere, den det gjelder, og de som skulle hjelpe dem, hvis det hadde vært en henvisning der, som man kunne ha brukt i forhandlingene om det man var uenig om?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg oppfatter ikke at jeg tviholdt på noe som helst. Jeg var vel snarere så ærlig at jeg sa til representanten Lundteigen at det skal jeg ikke begi meg inn på å svare på. Det kan hende, men jeg har ikke noen forutsetninger nå for å kunne svare at hvorvidt, dersom eller hvis man hadde gjort noe annet, så hadde EØS-saken kunnet vært unngått.

Jeg kan derimot si noe om hva denne saken handler om. Det er en del av den store oppryddingen etter EØS-saken, som departementet på ingen måte er ferdig med – selv om vi er godt i gang – og som Stortinget på ingen måte er ferdig med, og som kommer til å komme tilbake også som flere saker. Min spådom er at det vil ta mange år, bl.a. fordi EØS-kompetanse og opprustning av det ikke er noe man kan bli ferdig med etter den runden som kommer etter granskingskommisjonen i høst.

Karin Andersen (SV) []: Hvis det er slik, synes jeg kanskje at statsråden skulle ha uttrykt seg litt annerledes enn bare å gjenta at dette kun er en feiltolkning og ikke en følgefeil av at man ikke har endret regelverket.

Det andre spørsmålet er: Når forvaltningen opplever å få saker sendt tilbake, med dom, enten det er fra Trygderetten eller vanlig rett, mangler det også en systematisk oppfølging av det, altså systemer som sier at da må man ikke rette opp bare den saken, men også– i hvert fall hvis det handler om feil lovanvendelse – se på hele systemet og se om man har laget et system som evner å rette opp egne feil. Jeg vet at dette mangler mange steder. Det mangler i veldig mange systemer.

Ser statsråden at det er nødvendig å etablere slike systemer, slik at saker ikke kan rulle og gå lenge uten at feilen blir både tatt opp internt i organisasjonen og løftet opp på politisk nivå?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Ja, det gjør jeg, og det har jeg også sagt til Stortinget i forbindelse med kontroll- og konstitusjonssaken. Bare for å ta to eksempler: Det har blitt ganske godt dokumentert, vil jeg si, at kommunikasjonslinjene internt i Nav burde ha vært bedre, nettopp for å fange opp når det er ikke bare en endring av rettstilstand. Det kan skje. I et rettssystem skal det være slik at forskjellige dommer kan peke i litt forskjellige retninger, men på et eller annet punkt er det en endring av rettstilstand – i dette tilfellet fordi man hadde en gal praktisering.

Det andre eksemplet er koblingen mellom Nav, Riksadvokaten og Trygderetten, hvor vi også har vært veldig tydelige og gitt dem i oppdrag å se på hvordan kommunikasjonen mellom dem kan bli bedre.

Det er viktig for meg ikke å skape forhåpninger om at vi nå kan få et regelverk som er enkelt å lese for alle som ikke har tatt juss. Det kan jeg ikke love.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Når jeg ber om ordet, er det for å følge opp det svaret som statsråden ga meg om forholdet mellom EU og Stortinget. Det jeg sa, var at vi har tusenvis av forpliktelser fra EU som overstyrer Stortinget når de er akseptert av Stortinget. Med det menes at når de forpliktelsene er akseptert av Stortinget, legger de rammene for Stortingets kommende handlingsrom. Det er kjernen. På det viset vil EUs regelverk på område etter område begrense denne folkevalgte forsamlingens mulighet til å gjennomføre nødvendige tiltak som det er bred forståelse i den norske opinionen om at burde ha vært gjennomført.

Det som da er viktig, er at det norske folk blir orientert om at nei, sorry, dette kan vi ikke gjøre, for vi har påtatt oss forpliktelser i et rammeverk som heter EØS-avtalen, som gjør at vi ikke lenger har den handlefriheten. Det er her vi har hatt og har et grunnleggende problem: Denne overstyringen er systematisk blitt tilslørt, sånn at det norske folk har altfor liten kunnskap om hva som egentlig er konsekvensen av det samfunnssystemet som Norge gjennom EØS-avtalen har koblet seg til når vi ikke har tatt dissens eller tatt avstand fra det. Vi er da, som flere jurister har sagt, inne i et system som er en konstitusjonell katastrofe. Det er vi i Senterpartiet enig i. Her har vi fått den konstitusjonelle katastrofen til de grader belyst i saksområdet som er Nav-rettsskandalen.

Det som da er vesentlig, er å få en ærlig og åpen debatt om konsekvensen av EØS-avtalen på alle samfunnsområder. På trygdeområdet vil det være nødvendig at i hvert fall hovedstolpene som går på forpliktelsene, er formulert sånn at det framgår tydelig hva EØS-avtalen innebærer på det området. Det er Senterpartiets kjernepunkt her: Vi må få en folkeopplysningsdebatt gjennom åpne og ærlige vedtak som viser hvilke forpliktelser vi påtar oss, og hva det norske folk ikke kan få gjennomført så lenge vi er medlem i den tvangstrøya som heter EU og EØS.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 20.

Votering, se torsdag 28. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel