Stortinget - Møte tirsdag den 26. mai 2020

Dato: 26.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 267 S (2019–2020), jf. Dokument 8:73 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 16 [16:59:14]

Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, Bengt Fasteraune og Per Olaf Lundteigen om å leggje til rette for auka grunnbemanning og lågare vikarbruk i den kommunale helse- og omsorgstenesta (Innst. 267 S (2019–2020), jf. Dokument 8:73 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Sveinung Stensland (H) [] (ordfører for sak nr. 15): Jeg er saksordfører for sak om representantforslag Dokument 8:51 S for 2019–2020. Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid – så godt at vi faktisk klarte å slå sammen to saker og fikk avgitt innstillinger før tidsfristen. Det var nok en sak med hurtigbehandling i Stortinget.

Høyres mål er å sikre en god og verdig eldreomsorg som er tilpasset individuelle behov. Fremover vil befolkningens alderssammensetning endres, og kompleksiteten i oppgaveløsningen vil øke. Om vi fortsetter å arbeide akkurat som i dag, vet vi at det ikke vil være nok personell i fremtiden til å dekke de behovene som vi vet kommer.

Økt kompetanse, endringer i tjenesteorganiseringen og økt bruk av velferdsteknologi skal bidra til bedre kvalitet og valgfrihet i omsorgen. Det er kommunesektoren som skal levere gode omsorgstjenester til alle innbyggere som har behov for det. Eldre skal få muligheter til å mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det, og pårørende skal kunne bidra uten at de blir utslitt.

Med Høyre i regjering har vi hatt en økning i bevilgningene til kommunene. Kommunesektoren er styrket med om lag 30 mrd. kr siden 2013. Kommunesektoren har hatt gode overskudd, og antall kommuner som er registrert på ROBEK-listen, er historisk lavt. Dette har gitt resultater. Siden 2017 har det vært en vekst i årsverk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten på 5 000 årsverk. Selv om tallene fra 2018 ikke er sammenlignbare av statistiske årsaker, ser vi at sektoren vokser også i 2018. I 2008 var årsverksinnsatsen 121 000, i 2013 var den ca. 123 000, og nå er den på 143 000. Så kan vi legge til at det er litt urettferdig å sammenligne, for utfordringsbildet endrer seg stadig, men det er feil å si at det ikke har blitt tilført mer midler. Diskusjonen blir jo hvordan en bruker dem best mulig.

God omsorg handler ikke bare om nok folk. Det handler også om rett kompetanse på rett sted. Derfor har regjeringspartiene og Fremskrittspartiet satset på grunn-, videre- og etterutdanning. Med tilskudd fra Kompetanseløft 2020 har nærmere 14 000 ansatte i omsorgstjenesten tatt en grunn- eller videreutdanning, og over 70 000 ansatte har tatt en etterutdanning bare i perioden 2016–2018.

Fordi dette har vært en suksess, vil vi fortsette kompetanseløftet for den kommunale helse- og omsorgstjenesten når dagens plan avsluttes. Det nye kompetanseløftet vil bli lagt frem i statsbudsjettet for 2021. Vi vet at hvis man øker kompetansen, får folk det bedre, og det jobbes bedre, og vi vet at det er nøkkelen til en fremtidsrettet helsesektor. Vi vil også gjøre alt vi kan for å styrke helsefagarbeiderne oppi dette, og vi legger til rette for flere lærlingplasser. Alt dette henger sammen.

Vi vet at stadig flere rammes av demens. Noe av det som kan gjøre hverdagen mer meningsfull for disse, er å ha et godt dagaktivitetstilbud å gå til. Derfor har vi også bestemt at kommunene skal ha en plikt til å tilby nettopp dagaktivitet for hjemmeboende med demens.

Til slutt et par ord om reformen Leve hele livet: Det er en innholdsreform som ble lagt frem for et par år siden. Den handler om mye av det som disse forslagene tar opp i seg. Vi deler utålmodigheten etter å bygge kompetansen i kommunene, og vi har faktisk en del enighet rundt veien videre, men vi må bygge på kompetanse, og vi må fortsette å styrke den kommunale helse- og omsorgstjenesten for å få et godt tilbud til eldre i hele landet.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Nicholas Wilkinson (SV) [] (ordfører for sak nr. 16): Jeg er stolt av å være ordfører for denne viktige saken, hvor vi behandler et representantforslag fra Senterpartiet om økt bemanning og lavere vikarbruk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Flere av partiene er bekymret over lav bemanning på sykehjem, i hjemmetjenesten og i alle de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

SV har tidligere foreslått å sikre grunnleggende menneskerettigheter og kompetansebaserte bemanningsnormer i eldreomsorgen og andre kommunale omsorgstilbud, men regjeringen og Fremskrittspartiet stemte imot.

Arbeiderpartiet har fremmet et representantforslag om en opptrappingsplan for bemanning i eldreomsorgen og tiltak for å forebygge demenssykdom. I innstillingen til den saken står Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV sammen om flere forslag.

Også i innstillingen til denne saken om representantforslaget fra Senterpartiet, som jeg er saksordfører for, har vi tre partiene et forslag sammen. Folk i Norge vet at sykehjemmene og de kommunale helse- og omsorgstjenestene trenger flere folk på jobb.

I de tre sakene jeg har omtalt, har SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet til sammen fremmet tolv forslag. De rød-grønne partiene fremmer forskjellige forslag, men regjeringspartiene og Fremskrittspartiet stemmer imot alle forslag som tar sikte på å bedre omsorgen til de eldre.

Jeg er skuffet. Når kampen står mellom skattekutt for de rike og eldre som trenger mer omsorg, vinner alltid skattekutt når høyrepartiene styrer. Min venn Jan som bor på sykehjem, er redd hver dag. Han vet at helsepersonell er dyktige og gode folk, men at de ikke har ressurser til å hjelpe alle når de trenger det mest. SV vil alltid stå på for å få flere folk på jobb i helsevesenet i hele, faste stillinger.

Jeg tar opp alle forslag som SV er med på i begge sakene, om Senterpartiets representantforslag og Arbeiderpartiets representantforslag.

Presidenten: Representanten Nicholas Wilkinson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Tore Hagebakken (A) []: Jeg vil konsentrere meg om det forslaget som vi fra Arbeiderpartiet har fremmet.

Folkehelseinstituttet anslår som kjent at det i dag er mellom 80 000 og 100 000 mennesker med demens i Norge. Tap av kognitive og motoriske funksjoner og psykiske tilleggssymptomer som angst og vrangforestillinger fører til mye lidelse for dem som rammes. Det er slik at det er ca. 300 000 nære pårørende dette også handler om. Mange opplever gradvis å miste sine nærmeste, i tillegg til at omsorgsbyrden ofte er tung. Og utfordringen for folk og samfunn blir ikke mindre i framtiden, slik det åpenbart ser ut.

I 2050 vil det kunne bli dobbelt så mange med demens som det var i 2015. Veldig mange må i framtiden bære krevende omsorgsoppgaver – i familiene, av ansatte i helse- og omsorgssektoren – og hver dag er det faktisk i snitt 36 voldshendelser i norske sykehjem. Fire av fem beboere i norske sykehjem har demenssykdom, og det handler om vold, trusler og utagering mot andre medbeboere eller ansatte.

Med vårt representantforslag vil vi i Arbeiderpartiet understreke viktigheten og nødvendigheten av å ruste opp eldreomsorgen i Norge, og vi går konkret til verks med forslag og politikk som vil utgjøre en klar forskjell, mener vi, både nå og på lengre sikt. Arbeiderpartiet vil ha en opptrappingsplan for bemanning og kompetanse i eldreomsorgen og tiltak for å forebygge demens. Vi må bedre grunnbemanningen av mange grunner, ikke minst for å avverge og håndtere slike situasjoner som jeg her har beskrevet, og for å skape trygghet for ansatte, de eldre sjøl og deres pårørende. Vi er også ihuga tilhengere av hele stillinger og tror det har stor verdi på veldig mange vis.

Kulturelle og sosiale aktiviteter og fysisk aktivitet kan åpenbart forebygge og begrense utviklingen av demens. Den kulturelle spaserstokken var et flott tiltak. Da bevilgningene ble en del av fylkeskommunenes trange økonomiske rammer, gikk det galt. Nå varsles det kutt flere steder i landet når det gjelder frivilligsentralene, etter at ansvaret for dem ble flyttet til kommunene. Nå har vi tro på både fylkeskommuner og kommuner, men det er ikke slik som regjeringspartiene ynder å framstille det, at kommunesektoren bugner av penger. Nei, det er slettes ikke slik – utfordringene er svært store for mange kommuner, noe vi ikke minst ser i våre dager. Fagfolk, lokalpolitikere, ledelse av forskjellig slag sliter veldig med å kunne gi det tilbudet og den verdigheten eldre omsorgstrengende har behov for, og – la meg legge til – faktisk også i mange tilfeller har krav på og kanskje ikke får, slik de skulle.

Jeg vil peke på at dette også gjelder en annen gruppe som kommunen har et stort ansvar for: de funksjonshemmede – om ikke saken her har det som tema. Jeg passer på å minne om det ved alle anledninger hvor det ikke virker direkte snålt. Vi må se de funksjonshemmede. Det er også mange eldre som er funksjonshemmet, og det kan være en krevende kombinasjon.

Gode dagtilbud til mennesker med demens ble sterkt utfordret i mange kommuner som hadde vært aktive med å bygge opp slike tilbud, gjennom tilskuddsordninger fra staten og i spleiselag med kommunene – senest med oppfordringer i fjor høst, hvis jeg ikke husker feil. De pengene havnet i kommunerammen, så de kommunene som virkelig her hadde tatt i et tak og bygd opp og fått til mye og hadde gode resultater, fikk de største utfordringene. Men fordi dette har betydd så mye og blitt så gode resultater, har noen av disse kommunene klart å finne penger andre steder. Men noen har funnet pengene i helse- og omsorgssektoren, og da går det egentlig ut over noen andre. Og det er uheldig. Skal en komme med et lovverk som skal gjelde hele landet, må en sjølsagt legge mer penger i potten. Da hadde vi kanskje kommet ut på en annen måte. For når dette skjer, og når vi kun er halvveis i forhold til målsettingen om 920 slike dagplasser for demente, går det galt. Det skal jeg komme tilbake til i replikkrunden.

Dessverre er det slik at vi nok må vente til etter neste års valg før vi klarer å få gjennomslag for det som vi legger fram i dag, for det er nei, nei, nei hele veien, men det er av midlertidig karakter.

Presidenten: Vil kanskje representanten ta opp Arbeiderpartiets forslag?

Tore Hagebakken (A) []: Ja, gjerne. Representanten Wilkinson tok vel opp noen forslag som vi er med på, men det ene forslaget er bare Arbeiderpartiets, og det er såpass genialt at det vil jeg gjerne få lov til å ta opp.

Presidenten: Representanten Tore Hagebakken har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kjell-Børge Freiberg (FrP) []: Intensjonen om en opptrappingsplan for bemanning i eldreomsorgen og tiltak for å forebygge demens er selvfølgelig i utgangspunktet god. Likevel er det behov for å oppklare enkelte ting som det virker som om forslagsstillerne kanskje ikke har fått med seg.

Da Fremskrittspartiet var i regjering, økte man bevilgningen til kommunene, slik at de kan gi eldre og andre som trenger det, gode omsorgstjenester – selvfølgelig dersom kommunepolitikerne prioriterer omsorg i sin kommune. I tillegg har man bidratt til en historisk satsing på heldøgns omsorgsplasser, flere årsverk og økt kompetanse hos ansatte. Det er også lagt til rette for en ytterligere styrking av kvaliteten og kapasiteten på tjenestetilbudet i 2020.

Eldre skal ha en trygg og verdig alderdom. Dette skal vi få til bl.a. gjennom tilskudd til flere og bedre heldøgns omsorgsplasser og en satsing på økt kompetanse. Kompetanseløft 2020 har som mål å bidra til en faglig sterk kommunal omsorgstjeneste og sikre at sektoren har tilstrekkelig og ikke minst kompetent bemanning. Flere av tiltakene i Kompetanseløft 2020 er innrettet mot eller inkluderer ansatte og fagmiljøer i sykehjem og bidrar til å styrke kompetanse og holdninger som virker forebyggende med hensyn til overgrep i sykehjem.

Fremskrittspartiet er opptatt av at personer som rammes av demens, skal få delta på gode dagaktivitetstilbud. Dagaktivitetstilbud gir mening, det gir mestring, det gir gode opplevelser for den enkelte og også avlastning for de pårørende. Gjennom budsjettframleggelsen fra 2012 til og med 2019 ble det lagt til rette for i overkant av 8 900 dagaktivitetsplasser. Likevel har ikke tilskuddet blitt utnyttet i like stor grad som man forventet at det skulle bli fra kommunenes side. Det er nettopp derfor tilskuddet fra 2020 ble overført til rammetilskuddet til kommunene, uten at kommunene behøver å søke om disse midlene. Det skaper også mindre byråkrati og papirmølle. Men la meg bare understreke at kommunene fra januar i år har en plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende med demens.

Til slutt vil jeg trekke fram prosjektet med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Alle midlene som bevilges i dette forsøket, er øremerket og må derfor benyttes innenfor omsorgstjenesten i forsøkskommunen. Det innebærer at midlene bl.a. går til økt kvalitet og til å heve de ansattes kompetanse. Kommunene som deltar i forsøket, melder selv om bedre brukermedvirkning og raskere og bedre vedtak om tjenester for den enkelte.

Alle kommunene som deltar, har gjennom prosjektet hatt mulighet til å sette i gang med betydelige satsinger innenfor kompetanseutvikling, forebyggende tiltak og velferdsteknologi. Å utvide forsøket med seks kommuner til vil gi ytterligere kunnskap og erfaring med hvordan vi kan styrke kvaliteten i hele omsorgstjenesten, og disse erfaringene vil igjen kunne bidra til at kvaliteten også øker i andre kommuner.

Kjersti Toppe (Sp) []: Den kommunale omsorgstenesta står overfor store utfordringar. Det er stort press på dei tilsette i tenesta. Helse- og omsorgssektoren toppar statistikkane over sjukefråvær i det norske arbeidslivet, og problemet er størst i kommunane. Samtidig har kommunane problem med å rekruttera tilsette til helse- og omsorgstenesta, og i KS sin arbeidsgivarmonitor for 2019 oppgav tre av fire kommunar at det var «Ganske» eller «Meget» utfordrande å rekruttera sjukepleiarar.

Eit sentralt krav frå desse fagorganisasjonane har vore nettopp retten til heile og faste stillingar. Ifølgje Norsk sykepleierforbund sitt heiltidsbarometer var 42 pst. av alle utlyste stillingar i 2019 deltidsstillingar. I tillegg kjem høg vaktbelasting på relativt ulempelege arbeidstider for dei tilsette, som kan gjera det vanskelegare å rekruttera. Samtidig har vikarbruken i kommunane auka kraftig dei seinaste åra. Ei undersøking viste at kommunane totalt brukte 1,2 mrd. kr på å leiga inn vikarar i 2018. Det var nesten ei dobling frå 2012. Låg og ustabil bemanning går òg ut over kvaliteten i tenestene.

Mange kommunar har leita etter løysingar på problema som følgje av låg og ustabil bemanning i helse- og omsorgstenesta. I nokre kommunar er det gjennomført prosjekt der ein har overført pengar frå vikarbudsjetta for å auka grunnbemanninga. Dette inneber at grunnbemanninga ligg høgare enn minimumsnivået som trengst for å yta ei forsvarleg teneste, og det vert dermed ikkje alltid nødvendig å setja inn vikar ved fråvær. Auka grunnbemanning gjer det enklare å tilby heile og faste stillingar, og dermed er det ein del av løysinga på utfordringane med å rekruttera til kommunane.

Auka grunnbemanning reduserer òg arbeidspresset på dei tilsette og kan vera med på å bidra til lågare sjukefråvær. Redusert vikarbruk betyr òg at brukarane får færre å halda seg til, leiarane vil bruka mindre tid på å administrera det å leiga inn, og det vert billegare fordi timeprisen for vikarar er relativt høg.

Sveio og Sauherad er kommunar som har gjennomført eller gjennomfører sånne prosjekt for å auka heiltidskulturen i einingane for pleie og omsorg. Vi meiner at Stortinget må bidra til at fleire kommunar tør å gjera liknande satsingar, sånn at ein kan både auka grunnbemanninga, få mindre vikarbruk og auka kvaliteten utan at det kostar meir. Vi føreslår difor å be regjeringa om gjennom eit samarbeid med KS og arbeidstakarorganisasjonane å oppretta eit nasjonalt program for å auka grunnbemanning og rekruttering til den kommunale helse- og omsorgstenesta. Det er viktig at prosjekta må vera lokalt forankra.

Til representantforslaget frå Arbeidarpartiet: Senterpartiet er med på forslag om å greia ut og fremja forslag om ei ny tilskotsordning for å oppretta fleire dagaktivitetsplassar for eldre i kommunane. Vi fremjar òg forslag om ei tilskotsordning for stillingar som kan sikra auka tverrfagleg kompetanse og meir frivillig arbeid ved norske sjukeheimar og i heimetenesta. Dette er eit forslag som er fremja før. Vi støttar òg forslaget frå Arbeidarpartiet om eigne skjermingstilbod for eldre med demenssjukdom med utagerande åtferd, men vi føreset at dette er eit tilbod som må fullfinansierast frå staten si side.

Statsråd Bent Høie []: Regjeringen har bidratt til en historisk satsing på heldøgns omsorgsplasser, flere årsverk og økt kompetanse hos ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Tall fra SSB viser en vekst på over 12 000 årsverk i omsorgstjenesten i perioden 2017–2019.

Vi har økt bevilgningene til kommunene, bl.a. for å sette dem i stand til å gi gode omsorgstjenester til alle som har behov for det. I 2020 har vi lagt til rette for en ytterligere styrking av kvalitet og kapasitet i tjenestetilbudet. Gjennom investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser og et nytt tilskudd til økt kontinuitet, kompetanse og aktivitet ønsker regjeringen å sørge for gode og trygge tjenester til eldre.

Regjeringen og KS har inngått avtale om å etablere 19 helsefellesskap mellom kommuner og helseforetak. Målet er å skape mer sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Skrøpelige eldre er en av målgruppene for helsefellesskapene. Regjeringen følger også opp stortingsmeldingen Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre. Målet er at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg, aktiv og verdig alderdom.

«Leve hele livet» skal bidra til at kommunene lærer av hverandre og implementerer gode løsninger innen aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, sammenheng i tjenestene og et aldersvennlig samfunn. Jeg forventer at kommunene nå lager planer hvor også aktivitet og felleskap inngår. De kommunene som omstiller seg i tråd med reformen, vil bli prioritert ved en rekke relevante tilskuddsordninger fra 2021.

Videre satser regjeringen på å styrke kompetansen hos de ansatte gjennom Kompetanseløft 2020. Regjeringen har varslet at vi vil legge fram et nytt kompetanseløft i budsjettproposisjonen for 2021.

Regjeringen har også økt bevilgningen til grunn-, videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene med 170 mill. kr, til en samlet bevilgning på om lag 360 mill. kr. I perioden 2016–2018 har om lag 84 000 ansatte i omsorgstjenestene fullført grunn-, videre- eller etterutdanning med støtte fra Kompetanseløft 2020.

Kommunene har innenfor dagens lokaldemokratiske ordning stor frihet til å organisere tjenestene etter lokale prioriteringer og behov, deriblant bruk av vikarer.

Regjeringen er opptatt av å utvikle en heltidskultur i helse- og omsorgstjenestene og redusere bruken av deltid. Regjeringen har gjennom endringer i arbeidsmiljøloven åpnet for at det skulle bli enklere for partene å etablere vakter på opptil 12,5 timer, og for at deltidsansatte kan ha fortrinnsrett til en del av stilling.

Jeg har nylig lagt fram en egen handlingsplan for allmennlegetjenesten som skal bidra til å realisere en bærekraftig og framtidsrettet allmennlegetjenesteordning.

Dagaktivitetstilbudet gir brukerne mening, mestring og gode opplevelser. Samtidig får pårørende avlastning. Når vi nå har lovfestet en plikt om å tilby dagaktivitetstilbud, var det også naturlig å innlemme tilskuddet, slik det ble signalisert allerede i 2012. Vi har ikke fjernet pengene, men lagt dem inn i kommunerammen, noe som innebærer mindre forvaltning og gir kommune anledning til å prioritere i tråd med de lokale behovene.

Regjeringen vil i løpet av året legge fram en ny demensplan, som bl.a. vil omhandle aktivitetstilbud og forebygging.

Representantene fra Arbeiderpartiet etterlyser en egen ordning for skjermingstilbud for utagerende personer med demens. Dette finnes allerede i kommunene, og det er gjennom investeringstilskuddet krav om at bygninger og teknologi skal være tilrettelagt for personer med kognitiv svikt. Jeg har også gitt Husbanken i oppdrag å vurdere om det bør settes krav til teknologisk type løsninger.

Videre ber representantene om at regjeringen ikke inviterer flere kommuner inn i forsøket med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Per i dag deltar fem kommuner. I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2020 stilte Stortinget seg bak regjeringens forslag om å utvide med seks kommuner. Dette følges opp, men oppstart for de seks kommunene er foreslått utsatt til 1. januar 2021 på grunn av koronasituasjonen. Forsøket skal etter planen pågå ut 2022.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tore Hagebakken (A) []: Det jeg oppfatter normalt er hensikten med et forsøk, er at man skal lære noe, noe som en skal gjøre mer av, eller som en kanskje skal gjennomføre på en slik måte at alle skal gjøre det. Hvis en da skal statliggjøre på sikt, eller etter forsøket, helse- og omsorgstjenestene, noe tilsvarende som med skole og undervisning – jeg er egentlig litt interessert i å høre hva som foregår når regjeringen sitter bak lukkede dører og har kvalitetstid. Hva tenker en om framtidas kommunesektor?

Statsråd Bent Høie []: Representanten stiller nå et spørsmål som han vet han ikke kan få svar på. Men jeg kan prøve å svare på det som han innleder spørsmålet med, slik jeg oppfatter det, nemlig hva som er hensikten med dette forsøket. Det er slik at Fremskrittspartiet, som var en del av regjeringsgrunnlaget da dette forsøket ble satt i gang, har en annen løsning på dette området som de har hatt et ønske om å få prøvd ut. Det har de fått støtte til fra de andre regjeringspartiene. Det er det som nå pågår. Jeg mener at dette forsøket, uansett om dette blir en framtidig modell eller ikke, kommer til å gi både oss og kommunene nyttig kunnskap. Vi ser allerede fra evalueringsrapporten og tilbakemeldingene fra de kommunene som er med, at det er læring fra dette forsøket som er relevant, selv om en velger ikke å gå videre og gjøre eldreomsorgen statlig finansiert.

Tore Hagebakken (A) []: Nå skal jeg være litt grei med statsråden, for jeg skal gi ham mulighet til å svare på følgende spørsmål: En periode var det en annen som var ansvarlig for eldrepolitikken, men statsråden har vært i regjeringen ganske lenge – i sju år. Jeg lurer på: Hva er det statsråden synes er den største utfordringen? Hvor er det han føler at man står mest igjen på stasjonen, for å si det slik, når det gjelder eldreomsorgen i Norge p.t.?

Statsråd Bent Høie []: Det er egentlig de utfordringene som jeg beskrev i reformen Leve hele livet, som vi nå starter gjennomføringen av, nemlig at vi har de største manglene på de områdene som gjerne er viktigst i livet – det å ha aktivitet og fellesskap, det å oppleve at ting henger sammen, at pårørende ikke må slite seg ut før kommunen kommer med sine tilbud, men at pårørende kan være med og spille en rolle hele veien, men sammen med kommunen. Dette er godt beskrevet i kvalitetsreformen, og vi mener at reformen har et innhold som gjør det veldig realistisk å gjøre noe med dette, fordi vi tar utgangspunkt i løsninger som har vist seg å fungere i mange kommuner. Så jobber vi sammen om å prøve å gjennomføre de samme løsningene i alle landets kommuner. Og som varslet vil også kommunene som har utviklet sin egen Leve hele livet-plan, ha tilgang på statlige midler neste år.

Tore Hagebakken (A) []: Hvis vi går tilbake til tida før koronautbruddet – da ble den omleggingen gjort som jeg sa noe om i mitt innlegg, der en kuttet tilskuddsordningen. Jeg er klar over at det var varslet at det skulle legges inn i rammen etter hvert, men ettersom en bare hadde kommet halvveis i forhold til målsettingen og noen kommuner hadde vært så dyktige til å søke, på sterk oppfordring fra staten, og bygd opp gode tilbud, skapte det store problemer når det plutselig ble en omlegging og alt ble smurt utover uten at det ble mer penger. Skjønner statsråden hvor krevende dette ble for enkelte kommuner, som kanskje måtte finne fram 4–5 mill. kr for å kunne fortsette med de tilbudene, ofte også fra helse- og omsorgssektoren, da det ikke er så lett å finne penger andre steder når det er trange tider?

Statsråd Bent Høie []: Ja, det skjønner jeg veldig godt. Men så er det jo slik, som representanten var inne på, at allerede i 2012, under Stoltenberg-regjeringen, ble det varslet at denne øremerkede ordningen kom til å bli innlemmet i rammen. Den var ment, som de aller fleste andre øremerkede ordninger, som et stimuleringstilskudd. Regjeringen satte jo hvert år av betydelig mer penger enn det kommunene søkte om, men det viste seg at denne ordningen ikke fungerte godt nok, og det var også årsaken til at regjeringspartiene gikk inn for at kommunene istedenfor skulle ha en lovmessig plikt til å tilby denne typen tjenester.

Nå har vi brukt gulrot i mange år, nå bruker vi mer pisk og sier at dette skal på plass. Den omleggingen som øremerkede ordninger alltid innebærer, er noe som jeg håper representanten tar med seg, for det er en advarsel til oss alle sammen om at det å innføre øremerkede ordninger virker veldig fint når en gjør det, men det skaper ofte store problemer når en skal over i ordinær finansiering.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det gjeld det same, det gjeld dagaktivitetsplassar for heimebuande med demens. Eg er einig i det som har vorte sagt, at det var eit investeringstilskot som vart innført av den raud-grøne regjeringa, og det er ikkje urimeleg at dette vert lagt inn i ramma. Det er heller ikkje det Senterpartiet kritiserer iallfall. Men vi er bekymra for det som skjedde i dei åra, at investeringstilskotet ikkje verka sånn som ein hadde tenkt. Det var altfor mange kommunar som ikkje brukte det. Det vart ikkje oppretta på langt nær så mange plassar som var det skisserte behovet, omtrent berre halvparten. Og det er det som er vår bekymring. No er det inne i ramma, det har kome ei plikt, ja vel, men er ikkje målet at vi skal auka talet på dagaktivitetsplassar for heimebuande med demens, slik at ein skal sleppa å venta på det ute i kommunane?

Statsråd Bent Høie []: Jo, det er det absolutt. Derfor er nettopp denne type tilbud en del av hele tenkningen som ligger i kvalitetsreformen Leve hele livet. Jeg deler representantens frustrasjon over at denne ordningen ikke ble brukt nok av kommunene. Det er ingenting som er mer frustrerende for en statsråd enn først å få penger på statsbudsjettet til en ordning som man er veldig for, og så blir de ikke brukt, slik at man må levere dem tilbake igjen når året er omme. Derfor hadde jeg også flere gjennomganger av ordningen for å sjekke ut om det var noe med ordningen, fleksibilitet eller andre ting, som ville gjort det mer attraktivt for kommunene å bruke den. Alle gjennomgangene viste, for de kommunene som brukte ordningen, at det var stor fleksibilitet, men det var rett og slett for få kommuner som var villig til å bruke den ordningen som en begrunnelse for å satse på dette. Derfor mener jeg at vi måtte bruke lovkravet som trådte i kraft 1. januar.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Jeg har vært ordfører i en kommune hvor vi har gjennomført en systematisk jobbing med å gjøre små vikarstillinger om til hele stillinger for å få redusert vikarbudsjettet og samtidig få kvalitativt vesentlig bedre tjenester. Det er ikke nødvendigvis store dokumenter som sier noe om kompetanseløft eller Leve hele livet, eller andre typer dokumenter, som løser problemene der og da. Det forslaget som vi nå har fremmet, er veldig konkret. Mitt spørsmål er: Hvorfor vil ikke statsråden gå aktivt inn og prøve å stimulere til de prosjektene som man vet har blitt gjennomført ute i kommunene med stor suksess?

Statsråd Bent Høie []: Derfor har vi i statsbudsjettet lagt inn penger til nettopp den type stimulering. Det håper vi vil bli brukt til det. Jeg er helt enig med representanten i at hans erfaring fra ordførertiden viser at dette er det store muligheter for kommunene til å gjøre noe med. Jeg håper at mange kommuner gjør noe med det, både de som får midler som er satt av til eventuelle ulike prosjekter, og – ikke minst – også andre kommuner som ser at dette er det noen kommuner som har fått til uten å ha fått statlige penger. De har gjort det ut fra en politisk vilje og forhåpentligvis ut fra en overbevisning som jeg er helt enig i, nemlig at det å tilby flere heltidsstillinger har stor betydning for både rekruttering og kompetanse og kvalitet i tjenestene. Derfor håper jeg at vi gjennom disse ordningene skal bidra til at enda flere av kommunene gjør det som representantens kommune gjorde da han var ordfører.

Karin Andersen (SV) []: Kommunene har fått veldig mange nye oppgaver i tida nå. Det er en finansieringsordning for særlig ressurskrevende tjenester, som er tenkt å skulle dekke noe av det som er positivt, nemlig at folk overlever alvorlige ulykker og sykdommer og lever lenger, men de trenger krevende oppfølging veldig lenge. Den ordningen har regjeringen kuttet med 1 mrd. kr til kommunesektoren, og det mange kommuner sier, er at det er dette som går ut over det lille overskuddet som de har til å kunne ha f.eks. disse gode dagaktivitetstilbudene, disse rehabiliteringstilbudene som også trengs, og som man også tar fra dem som trenger litt, fordi man må finansiere opp de som trenger veldig mye.

Det andre er at sykehusene nå også varsler at de skal skrive ut enda flere, og at kommunehelsetjenesten skal overta enda flere av de oppgavene som i dag utføres i spesialisthelsetjenesten. Har regjeringen tenkt å finansiere dette gjennom økte rammer eller gjennom tilskuddet for særlig ressurskrevende tjenester?

Statsråd Bent Høie []: Jeg er helt enig i at tilskuddet for særlig ressurskrevende tjenester er en veldig god ordning. Den ble i sin tid innført av Erna Solberg som kommunalminister, og det har vært en stor suksess. Den har bidratt til at kommunene har fått mer penger for nettopp å gi et godt tilbud til denne gruppen, og til at det har blitt mer rettferdig, fordi dette har fungert som en utjevning mellom de kommuner som har mange innbyggere som har behov for ressurskrevende tjenester, og de som ikke har det, og det er veldig bra. Bruken av ordningen har økt betydelig. Den statlige finansieringen til kommunene gjennom denne ordningen har økt betydelig hvert eneste år, og det viser hvor viktig ordningen er.

Vi har selvfølgelig også styrket kommunenes økonomi hvert eneste år, og det har bidratt til, som jeg også sa i mitt innlegg, at det har blitt 12 000 flere ansatte i disse tjenestene bare på noen få år.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Andersen (SV) [] Jeg leder kommunalkomiteen og er godt kjent med kommuneøkonomien. Kommuneøkonomien har blitt noe styrket fram til 2019. Det er stort sett økte skatteinntekter og ikke regjeringens økninger som har bidratt til det. I 2019 ble det verre, og i 2020 vet vi slett ikke hvordan det går. Innenfor disse rammene er det ikke rom for verken noe kompetanseløft eller bedre tjenester til kommunesektoren.

Jeg har også registrert at regjeringens kommuneøkonomi til neste år ikke akkurat er et håndslag til alle heltene i omsorgen. Det er det ikke lagt opp til en eneste krone i lønnsøkning til dem som nå skal gjøre disse viktige jobbene, og som også skal skaffe seg mer kompetanse. Dette henger ikke sammen.

Én av de tingene som jeg har vært opptatt av, er at det er så lite bemanning på sykehjemmene at pasienter blir medisinert når de egentlig trenger omsorg og trøst og noen som har tid til å snakke med dem. Dette er ikke noe jeg har funnet på sjøl – det er flere undersøkelser som viser dette, bl.a. i Sykepleien for to år sia. En av tre sjukepleiere gir hver måned eller oftere angstdempende og beroligende midler når det faglig sett er menneskelig tid og omsorg som er det riktige. Ved medisinering risikerer vi også å påføre folk som er syke fra før, nye lidelser – angstlidelser, andre problemer – som om det ikke var nok fra før. Dette er ikke mulig å løse uten at det blir flere ansatte, at de ansatte også har hele stillinger, sånn at demente og andre veldig syke slipper å forholde seg til veldig mange mennesker.

Jeg tenker ofte når vi diskuterer her: Hvordan ville jeg hatt det? Jeg er i hvert fall sikker på at hvis jeg blir så skrøpelig at jeg ikke klarer å ta vare på meg sjøl, vil jeg gjerne ha mulighet til å dusje hver dag. Jeg vil gjerne ha noen som kan komme hjem og hjelpe meg med å ha det rent i huset mitt hvis jeg ikke klarer det sjøl. Nå sitter mange og får kanskje to timer hjelp til rengjøring hver tredje eller hver fjerde uke. Pårørende sliter seg ut med å hjelpe sine. Det er kanskje lange reiseavstander, kanskje folk er demente, kanskje det rett og slett blir konflikt rundt dette, som skulle være gode familierelasjoner. Det er et verdivalg om vi ønsker å bedre dette, eller om man ønsker å bruke pengene til noe annet. SV prioriterer omsorgen for både eldre og andre som trenger velferdsstaten.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Vi foreslår i den ene saken som blir behandlet i dag, at regjeringen, gjennom et samarbeid med KS og arbeidstakerorganisasjonene, oppretter et nasjonalt program for å øke grunnbemanningen og å rekruttere til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er svært viktig at dette er lokalt forankret. Jeg har registrert at komiteen har hatt skriftlig høring med innspill fra mange som er svært positive til akkurat den ordningen.

Det er svært positivt å øke heltidsstillinger innenfor pleie - og omsorgtjenesten. Et enkelt grep er å utvide mindre vikarstillinger til større stillinger som ikke er øremerket til en avdeling, noe som også blir gjort i dag, men som en absolutt trenger å systematisere, og ikke minst at man stimulerer til at det skjer.

Erfaringer fra flere prosjekter og kommuner viser at den gjennomsnittlige stillingsprosenten øker betydelig. Kommuner rapporterer om lavere sykefravær, økt fagkompetanse, flere kjente fjes for brukerne og ikke minst – det er oppsiktsvekkende resultater når en ser reduksjon i totale kostnader samtidig som en ser at antall pleiere har økt, og at behovet for pleie har blitt større. Det er en vinn-vinn-situasjon.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten står overfor store utfordringer. Det er stort press på de ansatte i tjenesten. Helse- og omsorgssektoren topper statistikken over sykefravær i det norske arbeidslivet. Kommunene har bl.a. problemer med å rekruttere sykepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere, leger og psykologer.

Slike prosjekter for å øke grunnbemanningen i helse- og omsorgstjenesten vil være attraktivt for mange kommuner. Det er likevel en kortsiktig økonomisk og praktisk utfordring å sette i gang slike prosjekter. Prosjektet krever ledelse i starten, og det kan være en terskel for kommunene at det ikke ligger en økonomisk pott i bunnen. Det kan være en terskel for politikere som skal ta beslutninger, fordi de ikke vet om dette vil redusere kostnader.

Kommunene har i dag stor frihet – en frihet som de bruker, og de favner også sine tjenester og organiserer dem ut fra det behovet den enkelte kommune har. Allikevel er det svært viktig at staten organiserer en slik tjeneste, slik at de som har hatt gode erfaringer og høstet gevinster av dette, blir motivert til å fortsette med den type tjenester.

Det er ikke omfattende dokumenter som kompetansekrav i kommunene, handlingsplan for fastlegeordningen, Leve hele livet eller Kompetanseløft 2020 som løser disse utfordringene. Flere kommuner har gjennomført prosjekter der de har redusert vikarbudsjettet. Vårt forslag vil føre til at det blir flere.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 15 og 16.

Votering, se torsdag 28. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel