Stortinget - Møte tirsdag den 26. mai 2020

Dato: 26.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 293 L (2019–2020), jf. Prop. 60 L (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 18 [18:30:48]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i allmenngjøringsloven (innhenting av opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår) (Innst. 293 L (2019–2020), jf. Prop. 60 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Gisle Meininger Saudland (FrP) [] (ordfører for saken): Det har vært mye oppmerksomhet rundt Stortinget i dag, men det er en glede å presentere en helt annen, men også viktig sak. Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid og romslighet i utarbeidelsen av dette dokumentet.

Vi behandler Innst. 293 L for 2019–2020, Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i allmenngjøringsloven. Forslaget har vært på høring, og samtlige av dem som har sendt inn høringsinnspill, har uttalt seg positivt. Det viser at forslaget har bred støtte, men at det også har vært et krav og et ønske fra bransjeorganisasjonene.

I proposisjonen fremmes forslag om endringer i allmenngjøringsloven som gir Statens vegvesen myndighet til å innhente opplysninger som Arbeidstilsynet trenger for sitt tilsyn med de forskjellige aktørenes etterlevelse av allmenngjøringsforskrift for veitransporten og igjen å kunne dele informasjon med Arbeidstilsynet.

På bakgrunn av alvorlige og sammensatte arbeidsmiljøutfordringer har Arbeidstilsynet siden våren 2015 hatt en nasjonal satsing på transportnæringen. For å effektivisere tilsynet med allmenngjøringsbestemmelsene er det ønskelig og nødvendig med en bedre samordning av den tilsynsinnsatsen som Statens vegvesen og Arbeidstilsynet gjør, og et tettere samarbeid om ressurser og kompetanse.

Det er viktig å være klar over at allmenngjøringsbestemmelsene gjelder for både norske og utenlandske arbeidsgivere som driver innenlands transport i Norge – så klart. En samlet komité er enig i at det er problematisk og uønsket at det for utenlandsk godstransport som opererer i Norge, kun ble utbetalt lovlig lønn i 46 pst. av tilfellene. Det betyr at i mange av tilfellene vil norsk og utenlandsk transport ikke ha like konkurransevilkår.

Når jeg selv møter bransjen, f.eks. Norges Lastebileier-Forbund eller andre, ønsker de også sterkere tilsyn, sånn at man kan luke ut useriøse aktører. Det å gi Statens vegvesen større myndighet er hensiktsmessig, all den tid Statens vegvesen også har et apparat innrettet for å utføre kontroller langs veien.

På Sørlandet, hvor jeg selv kommer fra, er det hvert eneste år stillestående trafikk, ofte fordi utenlandske trailere som kommer med ferja fra Danmark, ikke er skodd for norsk vinterføre. Når vi luker ut useriøse aktører, er jeg også overbevist om at det vil få en trafikksikkerhetsskjerpende effekt.

I tillegg til proposisjonens forslag til lovvedtak har komiteen samlet seg om et forslag som lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem for Stortinget forslag om at Statens Vegvesen skal gis håndhevingsrett til å stanse kjøretøyer etter vedtak fra Arbeidstilsynet.»

De forskjellige partiene er enige om mye av virkelighetsbeskrivelsen og tiltakene, men selvsagt ikke alt. Jeg skal ikke redegjøre for de andre partienes syn i saken, det regner jeg med at de kommer tilbake til i løpet av debatten.

Med det vil jeg ta opp forslaget undertegnede står bak.

Presidenten: Representanten Gisle Meininger Saudland har teke opp det forslaget han refererte til.

Arild Grande (A) []: Arbeiderpartiet ønsker et trygt og rettferdig arbeidsliv, med hele, faste stillinger og en lønn å leve av. Et av områdene der dette tydelig er under press, er transportsektoren, særlig den grenseoverskridende delen av bransjen. Vi har sett mange stygge eksempler på det, og vi har hørt mange historier fra transportarbeidere og fagforeninger om uverdige forhold som rammer den enkelte, de seriøse aktørene, og som truer sikkerheten langs veiene våre.

Arbeiderpartiet, fagbevegelsen og de seriøse arbeidsgiverne har lenge forsøkt å presse på for styrket tilsyn, både på utstyr og ikke minst på arbeidsforholdene i bransjen. Regjeringen har lukket øyne og ører, men etter en stund kommet nølende etter – så også i denne saken.

Endringene vi i dag vedtar, har vært langvarige krav fra bransjeorganisasjonene gjennom treparts bransjeprogram for transport. Det er gledelig at det endelig kommer, men det må være lov å påpeke at det har tatt veldig lang tid. Disse tingene kunne vært i drift for lenge siden dersom regjeringen hadde lyttet og handlet tidligere.

Selv om det som i dag vedtas, er bra, er vi langt fra i mål. Vi forventer rask iverksettelse og at det settes av ressurser til tilsynsarbeidet. I tillegg vil vi skjerpe regelverket ytterligere gjennom å innføre solidaransvar for bestillere av transport, og vi vil lette tilsynsarbeidet gjennom bedre registrering av hvilke aktører som trafikkerer veiene våre.

Når det gjelder solidaransvar, er det fint at høyresiden igjen kommer luskende etter. Etter å ha avvist solidaransvar over flere år innser de nå at det ikke lenger går an å komme seg unna. Spørsmålet skal riktignok bare utredes; det ligger ingen forpliktelser fra regjeringspartiene om at de faktisk vil foreslå et sånt ansvar. Her er de nok, tror jeg, kun ute etter å skaffe seg en lynavleder for å unngå å få støt. De skriver selv at dette forslaget er lansert helt tilbake til 2014, så her har regjeringen vist at de ikke akkurat er handlekraftige. De holder igjen i det lengste. Derfor ser vi oss nødt til å fremme en viktig presisering om at vi faktisk vil ha et forslag til Stortinget om dette. Det faktum at det i dag stemmes ned av høyresiden, gjør meg usikker på om vi noen gang vil se et sånt forslag fra regjeringen.

Komiteen er samlet om å be regjeringen legge fram forslag om at Statens vegvesen skal gis håndhevingsrett til å stanse kjøretøy etter vedtak fra Arbeidstilsynet. Det er gledelig, selv om vi har måttet foreslå det mange ganger før høyresiden nå erkjenner at dette må på plass dersom tilsynet faktisk skal fungere.

Arbeiderpartiet har dessuten, sammen med fagbevegelsen, ledet an for å få et digitalt transportregister for all godstransport inn og ut av landet og for oppdragene som utføres. Dette vil gi oversikt over alle aktører og bedre kontroll med brudd på norske lover og forskrifter. En sånn løsning vil lette kontrolletatenes arbeid med å sikre at allmenngjøringsforskriften blir etterlevd. Regjeringspartiene var selvsagt ikke enig, men vi er glade for at stortingsflertallet har satt skapet på plass og sørget for at regjeringen nå må levere. I innstillingen peker vi på hva som må til for at et sånt register kan fungere, og vi framholder, gjennom merknadene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, at en elektronisk webløsning må komme på plass så raskt som praktisk mulig.

Til slutt: Kabotasje er i ferd med å utkonkurrere norske turbusselskap. Det er innført viktige begrensninger i muligheten for kabotasjekjøring med turbuss i Danmark, der det ikke er anledning til å foreta kabotasjekjøring i mer enn sju dager per måned. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV mener tilsvarende begrensninger bør innføres i Norge, noe Arbeiderpartiet også fremmet forslag om i fjor.

Med dette anbefaler jeg innstillingen og de forslagene Arbeiderpartiet står bak. Arbeiderpartiet lover å fortsatt sitte i førersetet på dette området, så får regjeringen nøye seg med fortsatt å sitte i baksetet.

Margret Hagerup (H) []: Jeg må først få takke saksordføreren for godt arbeid med en viktig sak og komiteen for effektiv behandling i en hektisk periode.

Forslagene vi behandler i dag, vil være en betydelig styrking av tilsynsinnsatsen til Statens vegvesen og Arbeidstilsynet, og vi tar nå ytterligere skritt i arbeidet med å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Det kan være på sin plass å minne representanten Grande om at Høyre i regjering siden 2013 har bidratt til en betydelig styrking av arbeidet for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og bl.a. opprettet syv sentre for arbeidslivskriminalitet. Dette gir resultater, og en fersk rapport fra Arbeidstilsynet viser at a-krim er redusert siden 2015.

Arbeidslivskriminaliteten er grenseoverskridende, og transportbransjen er én av flere bransjer som er utsatt for konkurranse fra utenlandske aktører. Det har i de senere år vært en økende bekymring for aktører som ikke ivaretar grunnleggende krav til arbeidsforhold og sikkerhet i veitransporten, både blant myndigheter og blant partene i arbeidslivet. For utenlandsk godstransport som opererer i Norge, ble det kun utbetalt lovlig lønn i 46 pst. av tilfellene. Det er alvorlig. Det bidrar til skjev konkurranse, og det svekker norsk transportnæring.

Arbeidstilsynet har siden 2015 hatt en nasjonal satsing i transportnæringen, og tilsyn har utgjort hoveddelen av denne satsingen.

3. april la regjeringen fram et lovforslag om å styrke og effektivisere tilsynet med allmenngjøringsbestemmelsene, med mål om å utnytte ressursene til Statens vegvesen og Arbeidstilsynet på en bedre måte.

Departementet foreslår å gi Statens vegvesen myndighet til å innhente opplysninger som Arbeidstilsynet trenger for et mer effektivt tilsyn. Dette vil være en betydelig styrking og systematisering av arbeidet mellom etatene. På denne måten vil Arbeidstilsynet kunne få kjennskap til langt flere tilfeller av kabotasje eller kombinert transport, og en vil kunne vurdere om det er grunn til å følge opp.

Løsningen i lovforslaget gjør det mulig å bruke Statens vegvesens særlige fortrinn, ved deres tilstedeværelse langs vei og deres kompetanse når det gjelder å avdekke tilfeller av kabotasje, for å styrke og effektivisere tilsynet med allmenngjøringsbestemmelsene.

Alle høringsinstansene har gått inn for departementets forslag. Yrkestrafikkforbundet foreslo i tillegg at Statens vegvesen bør få myndighet til å stanse biler som ikke overholder Arbeidstilsynets vedtak om stans eller brudd på allmenngjøringsforskriftene, da dette vil gjøre Arbeidstilsynets virkemidler mer effektive. Dette er et forslag som en samlet komité har valgt å gå inn for.

Den framlagte proposisjonen skal bidra til å snu den negative utviklingen i lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere i transportsektoren. Det vil samtidig styrke konkurransevilkårene for de seriøse virksomhetene. Det skal videre være vanskelig å unndra seg ansvar og straff ved medvirkning til useriøs transportvirksomhet. Det er derfor behov for å se på ansvarsforholdene i transportkjeden og eventuelt klargjøre disse.

I en rapport om kabotasje på vei i Norge fra den partssammensatte kabotasjearbeidsgruppen i 2014 var et av forslagene en bestemmelse om objektivt medvirkeransvar for tilfredsstillende lønns- og arbeidsforhold for transportkjøpere og transportbestillere. En slik bestemmelse ville tydeliggjort medvirkningsansvaret. Vi fremmer derfor forslag sammen med regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om å utrede et objektivt juridisk og økonomisk medansvar for transportkjøpere og transportbestillere og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteen deler seg i spørsmålet om hvorvidt en skal utrede og fremme forslag, eller om man skal utrede for så å komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Høyre ser på det siste som en helt naturlig saksgang. En utredning er ment for å gi et godt kunnskapsgrunnlag før man beslutter videre framdrift.

Høyre skal fortsette kampen for å bevare et trygt og anstendig arbeidsliv også i framtiden. Et godt trepartssamarbeid er avgjørende for å lykkes i arbeidslivspolitikken, og regjeringen nyter godt av et reelt trepartssamarbeid der alle parter bidrar. Vi er glade for at alle organisasjonene støtter opp om disse forslagene, og at en samlet komité går inn for essensen i forslagene. Dette er et nytt skritt i retning av et trygt og anstendig arbeidsliv, der ni av ti tross alt trives på jobben.

Men det er et kontinuerlig arbeid å sørge for at vi har det sånn også i framtiden. Høyre går i front i dette arbeidet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Etter å ha hørt siste taler kan en jo lure på hvorfor vi diskuterer dette. Representanten Hagerup sier at Høyre skal fortsette sin kamp for å være i front for et trygt og anstendig arbeidsliv innenfor transportsektoren. Det har kommet lignende uttalelser fra Arbeiderpartiet. Likevel er vi i en situasjon der det som var velansette yrker innenfor langtransport og turbuss for kort tid siden, i dag er yrker der folk som er bosatt i Norge, i stor grad blir utkonkurrert.

Det er sjølsagt EØS-avtalen som er årsaken til at vi har kommet i en sånn situasjon. Det tiltaket regjeringa nå fremmer med samarbeidet mellom Statens vegvesen og Arbeidstilsynet, er helt riktig. Det som imidlertid er spørsmålet, er om det er mulig å få den effekten en ønsker av det, når vi vet at det er utrolig vanskelig å kontrollere og kreve inn bøter og gebyrer for grensekryssende transport.

Vi er i en situasjon der seriøse virksomheter i Norge blir utkonkurrert av en ureal internasjonal konkurranse som jo er iscenesatt av en EØS-avtale der den frie, ukontrollerte flyten av arbeidskraft og tjenester er hele poenget.

Det er viktig å rydde opp på dette området. Senterpartiet støtter her som ellers forslag som er mest mulig presise og konkrete. Det snakkes om arbeidslivskriminalitet, men for at noe skal være kriminelt, må det jo være presise lover og bestemmelser som gjør at en kan skille mellom det som er lovlig, og det som ikke er lovlig. Her er vi inne på en bransje som kjennetegnes av uklarhet om reglene som gjelder, og det er manglende oppfølging av instansene som skal følge opp dette.

Vi i Senterpartiet er glade for at dette har kommet et lite skritt videre. Vi vil ikke ta dette fram som at det kommer til å endre seg grunnleggende, men det som foreslås, er positivt. Senterpartiet står bak B I, III og IV i innstillinga, sammen med SV og Arbeiderpartiet. Noe av det viktigste der er at vi skal få en utredning om det videre innholdet – en vurdering av innretningen av et register med virksomheter som oppfyller kravene for å drive med transporttjenester, etter modell av f.eks. renholdsregisteret. Vi snakker her om å vurdere innretningen av registeret. Vi har avklart at vi skal ha et register; det er bare spørsmål om hvordan det skal utformes.

Regjeringspartiene er ikke med på en tilsvarende presis beskrivelse i sitt mindretallsforslag – forslag 1. Vi i Senterpartiet er glade for et lite skritt, men det er EØS-avtalen som er hovedproblemet – en avtale som har gjort at mange sterke fagfolk i transportbransjen har og har hatt sånne konkurranseforhold at de vanskelig kan opprettholde en attraktivitet i yrket som gjør at interesserte ungdommer tar tak i turbuss eller langtransport, fordi en blir utkonkurrert av virksomheter som ikke har det norske flagget på skiltene sine, eller virksomheter som har det norske flagget, men som er bemannet med folk fra land som finner seg til rette med lønns- og arbeidsvilkår som er langt lavere enn det en trenger for å leve et anstendig liv i Norge.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Det er bra at regjeringa no fremjar forslag om å utvida myndigheita til kontrollorgana på området, som har store utfordringar med sosial dumping og kabotasje, men me skulle ønskja at både komiteen og ikkje minst regjeringa gjekk lenger, spesielt når det gjeld medansvar, men òg avgrensingar i kabotasjekøyring, som tidlegare har vore nemnt frå talarstolen, med eksempel frå Danmark.

Medansvar er noko eg meiner burde seia seg mykje meir sjølv for dei som kjøper transporttenester, enn det som i dag er praksis. Sjølvsagt bør dette òg vera regulert av staten. Dette har lenge vore på dagsordenen i fagbevegelsen, og mange store bedrifter med godt samarbeid med fagforeiningane i eiga bedrift har ein betre praksis og moral når det gjeld kven ein kjøper transporttenester av, enn det reglane tilseier. Men det at medansvar ikkje er regulert i denne samanhengen, med for stor konkurranse frå utanlandske transportselskap, fører til eit veldig uønskt press på løns- og arbeidsvilkår.

Lastebil- og trailersjåfør var for ein del år tilbake eit mykje meir ettertrakta yrke enn det er i dag. Til liks med ei anna sak me har til behandling i komiteen no, bør det for mange fleire enn venstresida i norsk politikk no vera klart at meir regulering som sikrar gode løns- og arbeidsvilkår og meir like konkurransevilkår, er heilt nødvendig dersom ein ønskjer at fleire tiandeklassingar skal velja yrkesfag, deriblant yrkessjåfør.

Vidare synest eg det er på grensa til useriøst at regjeringspartia og Framstegspartiet fremjar eit forslag som inneber å vurdera eit behov for verksemdsregister i transportbransjen, noko som allereie er vedteke – for kort tid sidan, i slutten av mars – skal fremjast, og som Framstegspartiet stemte for og gav fleirtal til. Det vert dumt å gå tilbake på noko som for kort tid sidan vart vedteke, då dette skaper unødig forvirring for aktørane på feltet.

Torill Selsvold Nyborg (KrF) []: Eg vil takka saksordføraren og komiteen for entusiastisk arbeid med denne saka.

Bakgrunnen for forslaget om endringar i allmenngjeringslova støttar opp om satsinga regjeringa har på å betra arbeidsmiljøet i transportnæringa. Undersøkingar viser at det er store forskjellar mellom norske og utanlandske verksemder i denne næringa. Forslaget om å gje Statens vegvesen mynde til å innhenta og dela opplysningar som Arbeidstilsynet treng for å handheva regelverket på området, vert difor sett på som viktig for å styrkja og effektivisera tilsynet på norske vegar. Kristeleg Folkeparti har saman med andre parti sett at det er ganske alvorleg, det som skjer når 54 pst. av utanlandske godstransportørar i Noreg får utbetalt ulovleg låg løn. Dette svekkjer norsk transportnæring i eit konkurranseperspektiv.

Utviklinga med fleire utanlandske operatørar på norske vegar gjer det påkravd med hyppig kontrollverksemd, både for å styrkja norsk transportnæring og for å auka trafikktryggleiken på vegane. Sidan Arbeidstilsynet har avdekt ei rekkje brot på regelverket om løns- og arbeidsvilkår, som f.eks. krav på minsteløn, ynskjer Kristeleg Folkeparti å styrkja kontrollaktiviteten ved at Statens vegvesen får utvida fullmaktene sine. I dag har Statens vegvesen heimel til å kontrollera og handheva brot på vegtrafikklova, noko som m.a. inkluderer brot på køyre- og kviletidsreglane.

Å gje Statens vegvesen fullmakt til å innhenta opplysningar om løns- og arbeidsvilkår vil styrkja og effektivisera tilsynet med allmenngjeringsreglane i vegtransportsektoren. Det vil også gje Arbeidstilsynet eit meir treffsikkert grunnlag for å utføra kontrollar og dermed gjera det enklare å luka ut useriøse aktørar. Særleg der transportørar ikkje er heimehøyrande i Noreg, vil treffsikre kontrollar vera krevjande utan eit systematisk samarbeid som det her vert lagt opp til.

Kristeleg Folkeparti er difor positive til å innføra reglar som kan bidra til å hindra arbeidslivskriminalitet på norske vegar, og som medverkar til å styrkja konkurranseevna til transportørar som driv i samsvar med regelverket. Ei samordning mellom Statens vegvesen og Arbeidstilsynet vil betra ressursar og kompetanse i respektive etatar og gjera det enklare for tilsynsmynde å avdekkja dei grove tilfella. På bakgrunn av erfaringane etatane har med at transportørar som bryt vegtrafikkreglane, også bryt allmenngjeringsreglane, vil deling av informasjon vera til stor nytte. Ei oppheving av teieplikta på dette området vil dermed kunna bidra positivt til ei effektivisering av tilsynet med vegtransportsektoren.

Kristeleg Folkeparti stiller seg dermed bak endringsforslaget til allmenngjeringslova slik det er lagt fram i A. Når det gjeld forslag om nærare utgreiing av eit skjerpa ansvar for oppdragsgjevarar, transportkjøparar og bestillarar av transporttenester, vil Kristeleg Folkeparti avventa utgreiinga før vi tek stilling til forslaget.

Høgre går i front i dette arbeidet, men dei er ikkje åleine.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Arbeidstilsynet har siden våren 2015 hatt en nasjonal satsing i transportnæringen. Bakgrunnen for satsingen er at deler av næringen har hatt alvorlige og sammensatte problemer med arbeidsmiljø og arbeidslivskriminalitet. Brudd på allmenngjøringsregelverket er, sammen med utfordringer knyttet til høyt sykefravær, ensidig arbeid, arbeidsulykker og brudd på arbeidstidsregler, sentrale stikkord i denne sammenhengen. Deler av næringen er preget av aktører som bevisst omgår arbeidsmiljø- og allmenngjøringsregelverket og slik oppnår en urettmessig konkurransefordel.

Som det vises til i lovproposisjonen, er det i dag to allmenngjøringsforskrifter på transportområdet. Arbeidstilsynets tilsynstall viser at brudd på kravene til allmenngjort minstelønn er utbredt blant utenlandske transportører og i mindre grad blant norske. Samtidig er det en erfaring at det er vanskelig for Arbeidstilsynet å nå særlig de utenlandske transportørene som ikke har et fast forretningssted i Norge. Statens vegvesen har på sin side et apparat som er innrettet for å utføre kontroller langs vei, og som utfører et stort antall slike kontroller.

Arbeidstilsynet kan som tilsynsmyndighet etter allmenngjøringsloven kreve fremlagt de opplysningene som er nødvendige for å føre tilsyn med at virksomhetene etterlever forskriftsfestet minstelønn. Gjennom lovproposisjonen foreslår regjeringen at Statens vegvesen, innenfor sitt område, nå skal kunne få samme myndighet. Det foreslås videre en uttrykkelig hjemmel for at Statens vegvesen skal kunne overføre slike opplysninger til Arbeidstilsynet. Det er bra at en samlet arbeids- og sosialkomité støtter forslagene.

Lovendringene vil gi grunnlag for et systematisert tilsynssamarbeid der kontrollører fra Statens vegvesen, når de er ute på sine kontroller, også innhenter opplysninger og dokumentasjon som Arbeidstilsynet trenger for kontroll av minstelønn og diett. Den videre oppfølgingen og saksbehandlingen er det fremdeles Arbeidstilsynet, med sin spesialkompetanse på allmenngjøringsreglene, som skal stå for.

Arbeidstilsynet vil dermed få kjennskap til langt flere transportoppdrag som er omfattet av allmenngjøringsforskriftene, og et bedre grunnlag for å følge opp minstelønnskravene. Selve samarbeidsordningen avtales nærmere mellom Statens vegvesen og Arbeidstilsynet, med sikte på en mest mulig ressurseffektiv samordning av etatenes tilsynsinnsats.

Gjennom forslagene i proposisjonen styrkes og effektiviseres tilsynet med allmenngjøringsbestemmelsene. Dette er et nytt eksempel på at vi hele tiden må videreutvikle både samarbeid og informasjonsutveksling kontrolletatene imellom for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Arild Grande (A) []: I innstillingen ber høyrepartiene om at et solidaransvar skal utredes, men det står ingenting i den merknaden og den anmodningen om at det faktisk skal leveres et forslag til Stortinget. Kan statsråden si noe om hvordan han ser for seg tidsperspektivet i denne saken? Hvor lang tid vil en slik utredning ta, og akter statsråden å legge fram en sak om dette til Stortinget?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg tror ikke jeg tør å si noe om hvor lang tid det vil ta. Det vil, for å være helt ærlig, også komme litt an på situasjonen i samfunnet for øvrig, og hvordan kapasiteten er i departementet. Men dette er et prioritert arbeid i departementet, og det passer også veldig godt inn i det arbeidet vi gjør med revisjon av strategien mot arbeidslivskriminalitet, som etter planen skal legges frem tidlig neste år. Så antar jeg selvfølgelig at når to av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ber om at dette skal utredes, som det også står i merknaden, er det fordi man mener at forslaget er interessant nok til at hvis det ikke dukker opp store problemer, er man også interessert i å gjennomføre det. Det er i hvert fall sånn jeg leser det.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Arild Grande (A) []: Da noterer vi oss det. Det kommer ikke noen tilbakemelding til Stortinget før tidligst i forbindelse med revideringen av strategien mot arbeidslivskriminalitet, og da forholder vi oss til det.

Når det gjelder elektroniske fraktbrev, som ble vedtatt av Stortinget med et flertall bestående av bl.a. Fremskrittspartiet den 31. mars, ønsker vi også der fortgang i arbeidet. Kan statsråden si noe om hvor langt regjeringen er kommet med det, og om han ser hen til de merknadene som de rød-grønne partiene har lagt inn om hva den slags fraktbrev bør inneholde?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Når jeg svarer, er det en fordel å høre etter på alt det jeg svarer. Jeg sa ikke at det ikke var aktuelt å komme til Stortinget før det, men jeg sa at det var en naturlig del av det arbeidet vi skal gjøre opp mot den strategien.

Når det gjelder det siste spørsmålet, ble det vedtatt i mars, som representanten Grande påpeker. Det gjelder delvis Samferdselsdepartementet, men det er naturlig at også vi er koblet på. Der er det heller ikke noen tidsplan, og det må sies at selv om arbeidslivskriminalitet og arbeidet mot det har veldig høy prioritet, både i Samferdselsdepartementet og hos oss, har det vært noen litt spesielle måneder i Norge, også i departementene, som gjør at en del utredningsarbeid som man kanskje ville ha startet på, kanskje er blitt noe forsinket. Men dette er en av de viktigste prioriteringene for meg, generelt, i tiden fremover.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg merket meg statsrådens start på innlegget, hvor han sa veldig tydelig at det er store deler av bransjen som bevisst omgår allmenngjøringsregelverket. En skal ikke ha vært mye ute i transportbransjen for å kjenne seg igjen i den uttalelsen. Det er forhold som har vært allment kjent lenge; det er bare å følge litt med på de selskaper og de personer som er involvert i bransjen, så ser en dette i dagliglivet.

Så sier statsråden at han vil videreutvikle bekjempelsen av kriminaliteten. Her er det allmenngjøringsbestemmelser som er sånn og sånn, og det å bryte dem er å være kriminell.

Vi fra opposisjonen går inn for at en skal fremme forslag knyttet til medansvar, knyttet til register og knyttet til solidaransvar for å få orden i dette. Spørsmålet er: Hvorfor er ikke statsråden med på det, når han har en så klar ansats til hva som er situasjonen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: For det første er det stortingspartiene som vedtar. Det er jo sånn – og sånn er det uansett hvilken regjering som sitter – at enhver regjering, og det ønsker for øvrig ofte også stortingsflertallet, vil ønske å utrede saker først og så legge dem frem for Stortinget, og det er fornuftige grunner til at det er sånn. Da får man belyst saker på en god måte.

Jeg ser at Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti også nevner at man skal vurdere en avgrensning av oppdragsgivere som skal omfattes av medansvaret. Da mener jeg det er helt naturlig at man også gjør en utredningsjobb på det, før man bestemmer seg for hvorvidt det skal vedtas.

Men det er klart at det er ikke ukjent i denne salen at hvis det er forslag som partier mener er totalt uspiselige, som er uaktuelle å stemme for, så ber man ikke sin egen regjering om å utrede det – i dette tilfellet Fremskrittspartiet, som tidligere satt i regjering.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det som er kjernen i saken, er jo å få til en rettferdig konkurranse. Det er fortsatt en del virksomheter som lønner etter norske allmenngjøringsbestemmelser, som følger det norske regelverket. Det vi får beskjed om fra dem, er at de får mer og mer trøbbel med å greie å konkurrere fordi konkurrentene jukser.

Vi er klare på at en må utrede forslagene. Men når statsråden har en så klar analyse, at her er det svært negative forhold, burde den logiske konsekvensen, hvis en mente noe med det som blir sagt, være at en da setter i marsj, utreder konkrete forslag og kommer til Stortinget, for her er det ingen av representantene som har sagt at en ikke må rydde opp.

Så hvorfor ikke gå rett på målet når analysen er så klar på at det ikke er rettferdig konkurranse?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: For det første diskuterer vi i dag en sak som handler om nettopp å bedre kontrollen – riktig nok kanskje ikke en enorm sak, men allikevel en veldig viktig sak, som gir betydelig styrke til den kontrollen som pågår.

Når det gjelder det å utvide solidaransvar til kjøper, er det jo bransjer, f.eks. renholdsbransjen, der man i praksis har gjort det. Det er et veldig uvanlig virkemiddel å bruke. Jeg mener at det kan være gode grunner til å gjøre det i denne sammenhengen, nettopp fordi det er en bransje hvor tallenes tale er klar. Vi har et regelverk her, det er allmenngjort, man skal betale norske lønninger, men bare 46 pst. av de utenlandske gjør det. At man først har en utredning, er vanlig kutyme, og jeg klarer ikke å se noe feil med å be om det, for å være helt ærlig.

Arne Nævra (SV) []: Jeg sitter i transportkomiteen, og vi har hatt mange av disse sakene oppe og diskutert denne tematikken, og disse spørsmålene overlapper veldig mye i disse to komiteene. Jeg har sjøl vært veldig mye ute på disse veistasjonene og fulgt med, og det jeg har sett, og det de har sagt, de som er ansatt der, bl.a. i Vegvesenet, er at sjøl om de nå får denne myndigheten – og det synes jeg for øvrig er et veldig bra forslag – mangler de ofte virkemidler. De får altså ikke tillatelse til å stoppe kjøretøy som bryter dette regelverket. Nå ligger det et forslag i regjeringa om å utrede og komme med forslag tilbake til Stortinget om å bruke gebyrer i større grad enn å gjøre det til politisaker. Et klekkelig gebyr vil virke mye bedre enn henlagte politisaker, for å si det slik. Kjenner statsråden til dette, og hvordan det ligger an hos regjeringa?

Torbjørn Røe Isaksen (H) []: Jeg kjenner ikke til akkurat den saken og hvordan den ligger an i regjeringen, men jeg kjenner til det arbeidet, hvor både Samferdselsdepartementet. Justisdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet er involvert, hvor vi også diskuterer om man trenger nye straffereaksjoner, administrative gebyrer. Det er jo en lavterskelreaksjon, som gjør at man da slipper å belaste straffesakskjeden. Det kan ha noen prinsipielle problemstillinger ved seg at man har en for utstrakt bruk av gebyrer, men for Arbeidstilsynet fungerer det veldig godt.

Min ambisjon er fortløpende å klarere og levere tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører i norsk arbeidsliv. Hvorfor det? Jo, fordi det er utnytting av arbeidstakere, men også fordi det utkonkurrerer seriøse norske bedrifter, særlig de små og mellomstore.

Arne Nævra (SV) []: Det er bra, jeg liker den holdningen fra statsråden, og jeg synes at denne statsråden, samferdselsministeren og også justisministeren burde samarbeide godt om disse spørsmålene, fordi dette overlapper saksfeltene. Det vi i hvert fall har sett, er at det er flere land som har tatt i bruk skikkelige midler; de har «klampet» hjulene hvis de bryter de bestemmelsene som vi snakker om her, og ikke hvis det f.eks. bare er for liten mønsterdybde på dekkene. Slike ting er helt avgjørende virkemidler hvis en skal ta vare på de seriøse aktørene. Så jeg ber inderlig om at statsråden snakker med de to andre kollegene sine, for her er det overlappende saksfelt, for å ta skikkelige grep.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg snakker med kollegaene mine og kommer til å fortsette å gjøre det også videre.

Nå er det jo et forslag som berører noe av det siste som representanten Nævra er innom, som ligger her, som fremmes av en samlet komité, nemlig at «Statens vegvesen skal gis håndhevingsrett til å stanse kjøretøyer etter vedtak fra Arbeidstilsynet». Det handler nettopp om det som er utgangspunktet også for den saken regjeringen leverer i dag, nemlig at regelverket her er på plass, det er ingen som egentlig er i tvil om regelverket. Vi har allmenngjort lønnsområdet, men håndhevingen må bli bedre.

Det er for øvrig viktig, som det blir nevnt, at Justisdepartementet er med. Der har det kommet en del innskjerpinger nylig som også gir mulighet til f.eks. å bortvise utenlandske sjåfører. Det mener jeg også er nyttig i kampen mot arbeidslivskriminalitet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bård Hoksrud (FrP) []: Det er ikke tvil om at hvis man reiser litt rundt i landet og ser på en del av de vogntogene som står rundt omkring, ser man definitivt at det er utfordringer med at mange ikke følger norske lønns- og arbeidsvilkår, og at det er brudd på kabotasjeregelverket.

Så registrerer jeg at opposisjonen nå synes at ting tar tid. Ja, det kan for så vidt være. I åtte år da det var rød-grønt, skjedde det knapt noen ting på dette området. Men det er ikke det viktige. Det som faktisk er det viktige nå, er at noe av det første Fremskrittspartiet gjorde da vi kom i regjering, var å gå løs på dette, sørget for at man styrket utekontrollene, nettopp fordi det er viktig med kontroller. Vi sørget for at man kunne sette på den klemma på hjulene som representanten Nævra var opptatt av, for å holde igjen hvis man bryter lover og regler. Vi hadde krav om vinterdekk i Norge. Og nå kommer også denne saken om å styrke Statens vegvesens tilsynsmyndighet, og Arbeidstilsynets, for nettopp å fortsette jobben med å fjerne de useriøse aktørene som driver innenfor transportnæringen. Der tror jeg vi er ganske enige.

Så mener jeg at det egentlig er veldig liten forskjell på de to forslagene som ligger her. Jeg tror alle er enige om at man må følge opp det også statsråden sier, nemlig å fortsette å jobbe for å fjerne de useriøse og komme med gode tiltak til hvordan man skal få til det.

Jeg mener at dette er bra. Jeg synes det er kjempebra at man har stort trykk på det fra arbeids- og sosialkomiteen, og transportkomiteen har definitivt dette høyt oppe på agendaen. For egen del, som kjører mye att og fram, ser jeg på mange av de aktørene som står langs veien, at det er svært sjelden norske skilter på bilene. Det viser at vi har noen store utfordringer innenfor kabotasjeområdet. Den kampen vil jeg i hvert fall fortsette å være med på. Med de forslagene som ligger her, enten det er opposisjon eller posisjon, tror jeg fortsatt jobben må gjøres framover for å luke ut de useriøse, fjerne dem og sørge for at de ikke får lov til å drive useriøst i Norge. Da må vi sørge for at kontrollmyndighetene har de verktøyene de trenger.

Derfor er jeg veldig glad for, noe Fremskrittspartiet også jobbet med i regjering, at man får til å gå over til gebyrer istedenfor bøter, fordi det vil gjøre det mye enklere, og man vil unngå at useriøse som bare fortsetter å være useriøse, stikker av fra regningen og ikke er en del av det seriøse. Derfor er det også viktig å fortsette den jobben. Jeg håper at regjeringen ganske raskt kan komme tilbake til Stortinget så man får gebyr istedenfor bøter, for det er et mye, mye bedre tiltak. Og med høye gebyrer kan man også luke bort useriøse, for det er penger som betyr noe for mange av disse.

Arne Nævra (SV) []: Jeg håper ikke det blir oppfattet som ukultur, heller som en styrke, at det også er folk fra andre komiteer som deltar her, for dette er avgjørende viktig for norsk transportnæring, for norske selskaper og for arbeidsfolka som er i transporten. Det jeg hadde lyst til å si, er at den store endringen innenfor dette ikke skjedde da Fremskrittspartiet gikk inn i regjering, men faktisk da de gikk ut. Men det var også takket være Fremskrittspartiet, for de kom oss i møte rett etterpå og var med på å kreve opprettelsen av et transportregister. Det er et helt avgjørende virkemiddel. Hver eneste dag er det noe sånt som 3 000–4 000 utenlandske vogntog på norske veier, men vi har aldri visst hvor mange det har vært, hva de gjør, når de laster og losser, hvor mange oppdrag de har. Ingenting har vi klart å følge med på. Nå kan vi få det verktøyet. Det er helt avgjørende. Det har transportbransjen og mange av organisasjonene bedt om i årevis, og så løsnet det, og det er jeg veldig, veldig glad for. Jeg er også veldig glad for det tiltaket som er gjort nå, at Vegvesenet kan gjøre en jobb for Arbeidstilsynet. Det betyr også veldig mye, for det er et godt fotfolk.

Det er bare én ting som står igjen når det gjelder det som i hvert fall jeg har vært veldig opptatt av, og jeg har sett hvor skoen har trykket, og det gjelder digitale fraktbrev. Det betyr også veldig mye. De burde vært obligatoriske. Regjeringa foreslår nå at det skal være frivillig. Man skjønner jo hva det betyr. Er det da de seriøse eller er det de useriøse aktørene som sitter i førerhuset med kopiblyanten og skriver på nye fraktbrev? Vi tror vi vet svaret. Det er ikke de seriøse som gjør det. Det er de seriøse som kommer til å bruke digitale fraktbrev. Det er veldig synd. Det skulle vært obligatoriske digitale fraktbrev også. Da hadde vi kanskje hatt det siste verktøyet, når alt dette kommer på plass, til å få orden på denne i stor grad utenlandske transporten, som vi ikke vet noe særlig om. Så jeg sier igjen at jeg håper inderlig at regjeringas i hvert fall tre–fire statsråder som dette gjelder, snakker sammen om dette, så man etter hvert også får obligatoriske digitale fraktbrev.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det var representanten Bård Hoksrud som inspirerte meg til å gå videre i diskusjonen, for han sa at det er liten forskjell mellom partiene. Ja, det kan synes som at det er liten forskjell, men faktum er at det er betydelig forskjell. Det er veldig mange velmenende ord, det er veldig mange hyggelige ord, og det er mange som ikke har gjort det de skulle gjennom de siste stortingsperiodene. Men etter hvert som problemene har blitt så store, og ved at flere av oss har vært nær på folk og snakket med dem det angår og virkelig fått en klar virkelighetsforståelse av hva en står oppe i, er jo erkjennelsen at her må en både kontrollere, som det vi nå legger opp til, og en må sikre gebyrer som gjør at det virkelig slår, og som gjør at de som får gebyrene, må betale før de reiser ut av landet, ellers er det ikke sikkert at en får gebyrene. Det siste er at vi må ha avskrekkende virkemidler som gjør at de som bruker de transportselskapene som jukser, sjøl kan få en betydelig belastning. Da snakker vi altså om dem som kjøper tjenesten, det selskapet som står for det. Når vi i opposisjonen går inn for at vi skal få utredet dette, og at regjeringa skal komme tilbake til Stortinget med forslag som går på det, inkludert bl.a. medansvaret, registeret og solidaransvaret, er det de nødvendige tiltakene.

Statsråden var inne på renholdssektoren i stad. Der var det så lugubre forhold at vi greide å få støtte for radikale, nødvendige tiltak for å rydde opp i bransjen. Når det er gått så langt som det er i transportbransjen – langtransport og turbuss – må en virkelig skjære djupt og grundig, som Carl I. Hagen sa det i sin tid, for å få ut svineriet. Det er det vi står oppe i nå, at en er nødt til å gjøre en grundig jobb, og en er nødt til å få et avskrekkende virkemiddel som gjør at vi kan få forandring. Og det retter jeg til representanten Bård Hoksrud. Han må være med på dette området, sammen med opposisjonen. Fremskrittspartiet bryter nå ut av regjeringa på viktige punkter. Det må de også gjøre på dette området for å få ryddet opp.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.

Votering, se torsdag 28. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel