Presidenten: Etter ønske fra helse-
og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til
hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Sveinung Stensland (H) [16:59:59 ] (ordfører for sak nr. 15):
Jeg er saksordfører for sak om representantforslag Dokument 8:51 S
for 2019–2020. Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid – så
godt at vi faktisk klarte å slå sammen to saker og fikk avgitt innstillinger
før tidsfristen. Det var nok en sak med hurtigbehandling i Stortinget.
Høyres mål er å sikre en god og verdig eldreomsorg som
er tilpasset individuelle behov. Fremover vil befolkningens alderssammensetning
endres, og kompleksiteten i oppgaveløsningen vil øke. Om vi fortsetter
å arbeide akkurat som i dag, vet vi at det ikke vil være nok personell
i fremtiden til å dekke de behovene som vi vet kommer.
Økt kompetanse, endringer i tjenesteorganiseringen
og økt bruk av velferdsteknologi skal bidra til bedre kvalitet og
valgfrihet i omsorgen. Det er kommunesektoren som skal levere gode
omsorgstjenester til alle innbyggere som har behov for det. Eldre
skal få muligheter til å mestre livet lenger, ha trygghet for at
de får god hjelp når de har behov for det, og pårørende skal kunne
bidra uten at de blir utslitt.
Med Høyre i regjering har vi hatt en økning
i bevilgningene til kommunene. Kommunesektoren er styrket med om
lag 30 mrd. kr siden 2013. Kommunesektoren har hatt gode overskudd,
og antall kommuner som er registrert på ROBEK-listen, er historisk
lavt. Dette har gitt resultater. Siden 2017 har det vært en vekst
i årsverk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten på 5 000 årsverk.
Selv om tallene fra 2018 ikke er sammenlignbare av statistiske årsaker,
ser vi at sektoren vokser også i 2018. I 2008 var årsverksinnsatsen
121 000, i 2013 var den ca. 123 000, og nå er den på 143 000. Så
kan vi legge til at det er litt urettferdig å sammenligne, for utfordringsbildet
endrer seg stadig, men det er feil å si at det ikke har blitt tilført
mer midler. Diskusjonen blir jo hvordan en bruker dem best mulig.
God omsorg handler ikke bare om nok folk. Det handler
også om rett kompetanse på rett sted. Derfor har regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet satset på grunn-, videre- og etterutdanning.
Med tilskudd fra Kompetanseløft 2020 har nærmere 14 000 ansatte
i omsorgstjenesten tatt en grunn- eller videreutdanning, og over
70 000 ansatte har tatt en etterutdanning bare i perioden 2016–2018.
Fordi dette har vært en suksess, vil vi fortsette
kompetanseløftet for den kommunale helse- og omsorgstjenesten når
dagens plan avsluttes. Det nye kompetanseløftet vil bli lagt frem
i statsbudsjettet for 2021. Vi vet at hvis man øker kompetansen,
får folk det bedre, og det jobbes bedre, og vi vet at det er nøkkelen
til en fremtidsrettet helsesektor. Vi vil også gjøre alt vi kan
for å styrke helsefagarbeiderne oppi dette, og vi legger til rette
for flere lærlingplasser. Alt dette henger sammen.
Vi vet at stadig flere rammes av demens. Noe
av det som kan gjøre hverdagen mer meningsfull for disse, er å ha
et godt dagaktivitetstilbud å gå til. Derfor har vi også bestemt
at kommunene skal ha en plikt til å tilby nettopp dagaktivitet for
hjemmeboende med demens.
Til slutt et par ord om reformen Leve hele
livet: Det er en innholdsreform som ble lagt frem for et par år
siden. Den handler om mye av det som disse forslagene tar opp i
seg. Vi deler utålmodigheten etter å bygge kompetansen i kommunene,
og vi har faktisk en del enighet rundt veien videre, men vi må bygge
på kompetanse, og vi må fortsette å styrke den kommunale helse-
og omsorgstjenesten for å få et godt tilbud til eldre i hele landet.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Nicholas Wilkinson (SV) [17:03:47 ] (ordfører for sak nr.
16): Jeg er stolt av å være ordfører for denne viktige saken, hvor
vi behandler et representantforslag fra Senterpartiet om økt bemanning
og lavere vikarbruk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Flere av partiene er bekymret over lav bemanning på sykehjem, i
hjemmetjenesten og i alle de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
SV har tidligere foreslått å sikre grunnleggende menneskerettigheter
og kompetansebaserte bemanningsnormer i eldreomsorgen og andre kommunale omsorgstilbud,
men regjeringen og Fremskrittspartiet stemte imot.
Arbeiderpartiet har fremmet et representantforslag om
en opptrappingsplan for bemanning i eldreomsorgen og tiltak for
å forebygge demenssykdom. I innstillingen til den saken står Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV sammen om flere forslag.
Også i innstillingen til denne saken om representantforslaget
fra Senterpartiet, som jeg er saksordfører for, har vi tre partiene
et forslag sammen. Folk i Norge vet at sykehjemmene og de kommunale
helse- og omsorgstjenestene trenger flere folk på jobb.
I de tre sakene jeg har omtalt, har SV, Arbeiderpartiet
og Senterpartiet til sammen fremmet tolv forslag. De rød-grønne
partiene fremmer forskjellige forslag, men regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet stemmer imot alle forslag som tar sikte på å
bedre omsorgen til de eldre.
Jeg er skuffet. Når kampen står mellom skattekutt for
de rike og eldre som trenger mer omsorg, vinner alltid skattekutt
når høyrepartiene styrer. Min venn Jan som bor på sykehjem, er redd
hver dag. Han vet at helsepersonell er dyktige og gode folk, men
at de ikke har ressurser til å hjelpe alle når de trenger det mest.
SV vil alltid stå på for å få flere folk på jobb i helsevesenet
i hele, faste stillinger.
Jeg tar opp alle forslag som SV er med på i
begge sakene, om Senterpartiets representantforslag og Arbeiderpartiets
representantforslag.
Presidenten: Representanten Nicholas
Wilkinson har tatt opp de forslagene han refererte til.
Tore Hagebakken (A) [17:07:12 ] : Jeg vil konsentrere meg om
det forslaget som vi fra Arbeiderpartiet har fremmet.
Folkehelseinstituttet anslår som kjent at det
i dag er mellom 80 000 og 100 000 mennesker med demens i Norge.
Tap av kognitive og motoriske funksjoner og psykiske tilleggssymptomer
som angst og vrangforestillinger fører til mye lidelse for dem som
rammes. Det er slik at det er ca. 300 000 nære pårørende dette også
handler om. Mange opplever gradvis å miste sine nærmeste, i tillegg
til at omsorgsbyrden ofte er tung. Og utfordringen for folk og samfunn
blir ikke mindre i framtiden, slik det åpenbart ser ut.
I 2050 vil det kunne bli dobbelt så mange med
demens som det var i 2015. Veldig mange må i framtiden bære krevende
omsorgsoppgaver – i familiene, av ansatte i helse- og omsorgssektoren
– og hver dag er det faktisk i snitt 36 voldshendelser i norske
sykehjem. Fire av fem beboere i norske sykehjem har demenssykdom,
og det handler om vold, trusler og utagering mot andre medbeboere
eller ansatte.
Med vårt representantforslag vil vi i Arbeiderpartiet understreke
viktigheten og nødvendigheten av å ruste opp eldreomsorgen i Norge,
og vi går konkret til verks med forslag og politikk som vil utgjøre
en klar forskjell, mener vi, både nå og på lengre sikt. Arbeiderpartiet
vil ha en opptrappingsplan for bemanning og kompetanse i eldreomsorgen
og tiltak for å forebygge demens. Vi må bedre grunnbemanningen av
mange grunner, ikke minst for å avverge og håndtere slike situasjoner
som jeg her har beskrevet, og for å skape trygghet for ansatte,
de eldre sjøl og deres pårørende. Vi er også ihuga tilhengere av
hele stillinger og tror det har stor verdi på veldig mange vis.
Kulturelle og sosiale aktiviteter og fysisk
aktivitet kan åpenbart forebygge og begrense utviklingen av demens.
Den kulturelle spaserstokken var et flott tiltak. Da bevilgningene
ble en del av fylkeskommunenes trange økonomiske rammer, gikk det
galt. Nå varsles det kutt flere steder i landet når det gjelder
frivilligsentralene, etter at ansvaret for dem ble flyttet til kommunene.
Nå har vi tro på både fylkeskommuner og kommuner, men det er ikke
slik som regjeringspartiene ynder å framstille det, at kommunesektoren
bugner av penger. Nei, det er slettes ikke slik – utfordringene
er svært store for mange kommuner, noe vi ikke minst ser i våre
dager. Fagfolk, lokalpolitikere, ledelse av forskjellig slag sliter
veldig med å kunne gi det tilbudet og den verdigheten eldre omsorgstrengende
har behov for, og – la meg legge til – faktisk også i mange tilfeller
har krav på og kanskje ikke får, slik de skulle.
Jeg vil peke på at dette også gjelder en annen
gruppe som kommunen har et stort ansvar for: de funksjonshemmede
– om ikke saken her har det som tema. Jeg passer på å minne om det
ved alle anledninger hvor det ikke virker direkte snålt. Vi må se
de funksjonshemmede. Det er også mange eldre som er funksjonshemmet, og
det kan være en krevende kombinasjon.
Gode dagtilbud til mennesker med demens ble sterkt
utfordret i mange kommuner som hadde vært aktive med å bygge opp
slike tilbud, gjennom tilskuddsordninger fra staten og i spleiselag
med kommunene – senest med oppfordringer i fjor høst, hvis jeg ikke
husker feil. De pengene havnet i kommunerammen, så de kommunene
som virkelig her hadde tatt i et tak og bygd opp og fått til mye
og hadde gode resultater, fikk de største utfordringene. Men fordi
dette har betydd så mye og blitt så gode resultater, har noen av
disse kommunene klart å finne penger andre steder. Men noen har
funnet pengene i helse- og omsorgssektoren, og da går det egentlig
ut over noen andre. Og det er uheldig. Skal en komme med et lovverk
som skal gjelde hele landet, må en sjølsagt legge mer penger i potten.
Da hadde vi kanskje kommet ut på en annen måte. For når dette skjer,
og når vi kun er halvveis i forhold til målsettingen om 920 slike
dagplasser for demente, går det galt. Det skal jeg komme tilbake
til i replikkrunden.
Dessverre er det slik at vi nok må vente til
etter neste års valg før vi klarer å få gjennomslag for det som
vi legger fram i dag, for det er nei, nei, nei hele veien, men det er
av midlertidig karakter.
Presidenten: Vil kanskje representanten
ta opp Arbeiderpartiets forslag?
Tore Hagebakken (A) [17:12:19 ] : Ja, gjerne. Representanten
Wilkinson tok vel opp noen forslag som vi er med på, men det ene
forslaget er bare Arbeiderpartiets, og det er såpass genialt at
det vil jeg gjerne få lov til å ta opp.
Presidenten: Representanten Tore Hagebakken
har tatt opp det forslaget han refererte til.
Kjell-Børge Freiberg (FrP) [17:12:53 ] : Intensjonen om en
opptrappingsplan for bemanning i eldreomsorgen og tiltak for å forebygge
demens er selvfølgelig i utgangspunktet god. Likevel er det behov
for å oppklare enkelte ting som det virker som om forslagsstillerne kanskje
ikke har fått med seg.
Da Fremskrittspartiet var i regjering, økte
man bevilgningen til kommunene, slik at de kan gi eldre og andre
som trenger det, gode omsorgstjenester – selvfølgelig dersom kommunepolitikerne
prioriterer omsorg i sin kommune. I tillegg har man bidratt til
en historisk satsing på heldøgns omsorgsplasser, flere årsverk og
økt kompetanse hos ansatte. Det er også lagt til rette for en ytterligere
styrking av kvaliteten og kapasiteten på tjenestetilbudet i 2020.
Eldre skal ha en trygg og verdig alderdom.
Dette skal vi få til bl.a. gjennom tilskudd til flere og bedre heldøgns omsorgsplasser
og en satsing på økt kompetanse. Kompetanseløft 2020 har som mål
å bidra til en faglig sterk kommunal omsorgstjeneste og sikre at
sektoren har tilstrekkelig og ikke minst kompetent bemanning. Flere av
tiltakene i Kompetanseløft 2020 er innrettet mot eller inkluderer
ansatte og fagmiljøer i sykehjem og bidrar til å styrke kompetanse
og holdninger som virker forebyggende med hensyn til overgrep i
sykehjem.
Fremskrittspartiet er opptatt av at personer
som rammes av demens, skal få delta på gode dagaktivitetstilbud.
Dagaktivitetstilbud gir mening, det gir mestring, det gir gode opplevelser
for den enkelte og også avlastning for de pårørende. Gjennom budsjettframleggelsen fra
2012 til og med 2019 ble det lagt til rette for i overkant av 8 900
dagaktivitetsplasser. Likevel har ikke tilskuddet blitt utnyttet
i like stor grad som man forventet at det skulle bli fra kommunenes
side. Det er nettopp derfor tilskuddet fra 2020 ble overført til
rammetilskuddet til kommunene, uten at kommunene behøver å søke om
disse midlene. Det skaper også mindre byråkrati og papirmølle. Men
la meg bare understreke at kommunene fra januar i år har en plikt
til å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende med demens.
Til slutt vil jeg trekke fram prosjektet med
statlig finansiering av omsorgstjenestene. Alle midlene som bevilges
i dette forsøket, er øremerket og må derfor benyttes innenfor omsorgstjenesten
i forsøkskommunen. Det innebærer at midlene bl.a. går til økt kvalitet
og til å heve de ansattes kompetanse. Kommunene som deltar i forsøket,
melder selv om bedre brukermedvirkning og raskere og bedre vedtak
om tjenester for den enkelte.
Alle kommunene som deltar, har gjennom prosjektet
hatt mulighet til å sette i gang med betydelige satsinger innenfor
kompetanseutvikling, forebyggende tiltak og velferdsteknologi. Å
utvide forsøket med seks kommuner til vil gi ytterligere kunnskap
og erfaring med hvordan vi kan styrke kvaliteten i hele omsorgstjenesten,
og disse erfaringene vil igjen kunne bidra til at kvaliteten også
øker i andre kommuner.
Kjersti Toppe (Sp) [17:17:43 ] : Den kommunale omsorgstenesta
står overfor store utfordringar. Det er stort press på dei tilsette
i tenesta. Helse- og omsorgssektoren toppar statistikkane over sjukefråvær
i det norske arbeidslivet, og problemet er størst i kommunane. Samtidig
har kommunane problem med å rekruttera tilsette til helse- og omsorgstenesta,
og i KS sin arbeidsgivarmonitor for 2019 oppgav tre av fire kommunar
at det var «Ganske» eller «Meget» utfordrande å rekruttera sjukepleiarar.
Eit sentralt krav frå desse fagorganisasjonane
har vore nettopp retten til heile og faste stillingar. Ifølgje Norsk
sykepleierforbund sitt heiltidsbarometer var 42 pst. av alle utlyste
stillingar i 2019 deltidsstillingar. I tillegg kjem høg vaktbelasting
på relativt ulempelege arbeidstider for dei tilsette, som kan gjera
det vanskelegare å rekruttera. Samtidig har vikarbruken i kommunane auka
kraftig dei seinaste åra. Ei undersøking viste at kommunane totalt
brukte 1,2 mrd. kr på å leiga inn vikarar i 2018. Det var nesten
ei dobling frå 2012. Låg og ustabil bemanning går òg ut over kvaliteten
i tenestene.
Mange kommunar har leita etter løysingar på
problema som følgje av låg og ustabil bemanning i helse- og omsorgstenesta.
I nokre kommunar er det gjennomført prosjekt der ein har overført
pengar frå vikarbudsjetta for å auka grunnbemanninga. Dette inneber
at grunnbemanninga ligg høgare enn minimumsnivået som trengst for
å yta ei forsvarleg teneste, og det vert dermed ikkje alltid nødvendig
å setja inn vikar ved fråvær. Auka grunnbemanning gjer det enklare
å tilby heile og faste stillingar, og dermed er det ein del av løysinga
på utfordringane med å rekruttera til kommunane.
Auka grunnbemanning reduserer òg arbeidspresset på
dei tilsette og kan vera med på å bidra til lågare sjukefråvær.
Redusert vikarbruk betyr òg at brukarane får færre å halda seg til,
leiarane vil bruka mindre tid på å administrera det å leiga inn,
og det vert billegare fordi timeprisen for vikarar er relativt høg.
Sveio og Sauherad er kommunar som har gjennomført
eller gjennomfører sånne prosjekt for å auka heiltidskulturen i
einingane for pleie og omsorg. Vi meiner at Stortinget må bidra
til at fleire kommunar tør å gjera liknande satsingar, sånn at ein
kan både auka grunnbemanninga, få mindre vikarbruk og auka kvaliteten
utan at det kostar meir. Vi føreslår difor å be regjeringa om gjennom
eit samarbeid med KS og arbeidstakarorganisasjonane å oppretta eit
nasjonalt program for å auka grunnbemanning og rekruttering til
den kommunale helse- og omsorgstenesta. Det er viktig at prosjekta
må vera lokalt forankra.
Til representantforslaget frå Arbeidarpartiet:
Senterpartiet er med på forslag om å greia ut og fremja forslag
om ei ny tilskotsordning for å oppretta fleire dagaktivitetsplassar
for eldre i kommunane. Vi fremjar òg forslag om ei tilskotsordning
for stillingar som kan sikra auka tverrfagleg kompetanse og meir
frivillig arbeid ved norske sjukeheimar og i heimetenesta. Dette
er eit forslag som er fremja før. Vi støttar òg forslaget frå Arbeidarpartiet
om eigne skjermingstilbod for eldre med demenssjukdom med utagerande
åtferd, men vi føreset at dette er eit tilbod som må fullfinansierast
frå staten si side.
Statsråd Bent Høie [17:22:20 ] : Regjeringen har bidratt til
en historisk satsing på heldøgns omsorgsplasser, flere årsverk og
økt kompetanse hos ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Tall fra
SSB viser en vekst på over 12 000 årsverk i omsorgstjenesten i perioden
2017–2019.
Vi har økt bevilgningene til kommunene, bl.a.
for å sette dem i stand til å gi gode omsorgstjenester til alle som
har behov for det. I 2020 har vi lagt til rette for en ytterligere
styrking av kvalitet og kapasitet i tjenestetilbudet. Gjennom investeringstilskuddet
til heldøgns omsorgsplasser og et nytt tilskudd til økt kontinuitet,
kompetanse og aktivitet ønsker regjeringen å sørge for gode og trygge
tjenester til eldre.
Regjeringen og KS har inngått avtale om å etablere 19
helsefellesskap mellom kommuner og helseforetak. Målet er å skape
mer sammenhengende helse- og omsorgstjenester. Skrøpelige eldre
er en av målgruppene for helsefellesskapene. Regjeringen følger
også opp stortingsmeldingen Leve hele livet – En kvalitetsreform
for eldre. Målet er at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg,
aktiv og verdig alderdom.
«Leve hele livet» skal bidra til at kommunene
lærer av hverandre og implementerer gode løsninger innen aktivitet
og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp, sammenheng i tjenestene
og et aldersvennlig samfunn. Jeg forventer at kommunene nå lager
planer hvor også aktivitet og felleskap inngår. De kommunene som
omstiller seg i tråd med reformen, vil bli prioritert ved en rekke
relevante tilskuddsordninger fra 2021.
Videre satser regjeringen på å styrke kompetansen hos
de ansatte gjennom Kompetanseløft 2020. Regjeringen har varslet
at vi vil legge fram et nytt kompetanseløft i budsjettproposisjonen
for 2021.
Regjeringen har også økt bevilgningen til grunn-,
videre- og etterutdanning av ansatte i omsorgstjenestene med 170 mill. kr,
til en samlet bevilgning på om lag 360 mill. kr. I perioden 2016–2018
har om lag 84 000 ansatte i omsorgstjenestene fullført grunn-, videre-
eller etterutdanning med støtte fra Kompetanseløft 2020.
Kommunene har innenfor dagens lokaldemokratiske
ordning stor frihet til å organisere tjenestene etter lokale prioriteringer
og behov, deriblant bruk av vikarer.
Regjeringen er opptatt av å utvikle en heltidskultur
i helse- og omsorgstjenestene og redusere bruken av deltid. Regjeringen
har gjennom endringer i arbeidsmiljøloven åpnet for at det skulle
bli enklere for partene å etablere vakter på opptil 12,5 timer,
og for at deltidsansatte kan ha fortrinnsrett til en del av stilling.
Jeg har nylig lagt fram en egen handlingsplan
for allmennlegetjenesten som skal bidra til å realisere en bærekraftig
og framtidsrettet allmennlegetjenesteordning.
Dagaktivitetstilbudet gir brukerne mening,
mestring og gode opplevelser. Samtidig får pårørende avlastning.
Når vi nå har lovfestet en plikt om å tilby dagaktivitetstilbud,
var det også naturlig å innlemme tilskuddet, slik det ble signalisert
allerede i 2012. Vi har ikke fjernet pengene, men lagt dem inn i
kommunerammen, noe som innebærer mindre forvaltning og gir kommune
anledning til å prioritere i tråd med de lokale behovene.
Regjeringen vil i løpet av året legge fram
en ny demensplan, som bl.a. vil omhandle aktivitetstilbud og forebygging.
Representantene fra Arbeiderpartiet etterlyser
en egen ordning for skjermingstilbud for utagerende personer med
demens. Dette finnes allerede i kommunene, og det er gjennom investeringstilskuddet
krav om at bygninger og teknologi skal være tilrettelagt for personer
med kognitiv svikt. Jeg har også gitt Husbanken i oppdrag å vurdere
om det bør settes krav til teknologisk type løsninger.
Videre ber representantene om at regjeringen
ikke inviterer flere kommuner inn i forsøket med statlig finansiering
av omsorgstjenestene. Per i dag deltar fem kommuner. I forbindelse
med behandlingen av budsjettet for 2020 stilte Stortinget seg bak
regjeringens forslag om å utvide med seks kommuner. Dette følges
opp, men oppstart for de seks kommunene er foreslått utsatt til
1. januar 2021 på grunn av koronasituasjonen. Forsøket skal etter
planen pågå ut 2022.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tore Hagebakken (A) [17:26:34 ] : Det jeg oppfatter normalt
er hensikten med et forsøk, er at man skal lære noe, noe som en
skal gjøre mer av, eller som en kanskje skal gjennomføre på en slik
måte at alle skal gjøre det. Hvis en da skal statliggjøre på sikt,
eller etter forsøket, helse- og omsorgstjenestene, noe tilsvarende
som med skole og undervisning – jeg er egentlig litt interessert
i å høre hva som foregår når regjeringen sitter bak lukkede dører
og har kvalitetstid. Hva tenker en om framtidas kommunesektor?
Statsråd Bent Høie [17:27:21 ] : Representanten stiller nå
et spørsmål som han vet han ikke kan få svar på. Men jeg kan prøve
å svare på det som han innleder spørsmålet med, slik jeg oppfatter
det, nemlig hva som er hensikten med dette forsøket. Det er slik
at Fremskrittspartiet, som var en del av regjeringsgrunnlaget da dette
forsøket ble satt i gang, har en annen løsning på dette området
som de har hatt et ønske om å få prøvd ut. Det har de fått støtte
til fra de andre regjeringspartiene. Det er det som nå pågår. Jeg
mener at dette forsøket, uansett om dette blir en framtidig modell
eller ikke, kommer til å gi både oss og kommunene nyttig kunnskap.
Vi ser allerede fra evalueringsrapporten og tilbakemeldingene fra
de kommunene som er med, at det er læring fra dette forsøket som
er relevant, selv om en velger ikke å gå videre og gjøre eldreomsorgen
statlig finansiert.
Tore Hagebakken (A) [17:28:17 ] : Nå skal jeg være litt grei
med statsråden, for jeg skal gi ham mulighet til å svare på følgende
spørsmål: En periode var det en annen som var ansvarlig for eldrepolitikken,
men statsråden har vært i regjeringen ganske lenge – i sju år. Jeg lurer
på: Hva er det statsråden synes er den største utfordringen? Hvor
er det han føler at man står mest igjen på stasjonen, for å si det
slik, når det gjelder eldreomsorgen i Norge p.t.?
Statsråd Bent Høie [17:28:52 ] : Det er egentlig de utfordringene
som jeg beskrev i reformen Leve hele livet, som vi nå starter gjennomføringen
av, nemlig at vi har de største manglene på de områdene som gjerne
er viktigst i livet – det å ha aktivitet og fellesskap, det å oppleve
at ting henger sammen, at pårørende ikke må slite seg ut før kommunen
kommer med sine tilbud, men at pårørende kan være med og spille
en rolle hele veien, men sammen med kommunen. Dette er godt beskrevet i
kvalitetsreformen, og vi mener at reformen har et innhold som gjør
det veldig realistisk å gjøre noe med dette, fordi vi tar utgangspunkt
i løsninger som har vist seg å fungere i mange kommuner. Så jobber
vi sammen om å prøve å gjennomføre de samme løsningene i alle landets
kommuner. Og som varslet vil også kommunene som har utviklet sin
egen Leve hele livet-plan, ha tilgang på statlige midler neste år.
Tore Hagebakken (A) [17:30:00 ] : Hvis vi går tilbake til tida
før koronautbruddet – da ble den omleggingen gjort som jeg sa noe
om i mitt innlegg, der en kuttet tilskuddsordningen. Jeg er klar
over at det var varslet at det skulle legges inn i rammen etter
hvert, men ettersom en bare hadde kommet halvveis i forhold til
målsettingen og noen kommuner hadde vært så dyktige til å søke,
på sterk oppfordring fra staten, og bygd opp gode tilbud, skapte
det store problemer når det plutselig ble en omlegging og alt ble
smurt utover uten at det ble mer penger. Skjønner statsråden hvor
krevende dette ble for enkelte kommuner, som kanskje måtte finne
fram 4–5 mill. kr for å kunne fortsette med de tilbudene, ofte også
fra helse- og omsorgssektoren, da det ikke er så lett å finne penger
andre steder når det er trange tider?
Statsråd Bent Høie [17:30:54 ] : Ja, det skjønner jeg veldig
godt. Men så er det jo slik, som representanten var inne på, at
allerede i 2012, under Stoltenberg-regjeringen, ble det varslet
at denne øremerkede ordningen kom til å bli innlemmet i rammen.
Den var ment, som de aller fleste andre øremerkede ordninger, som
et stimuleringstilskudd. Regjeringen satte jo hvert år av betydelig
mer penger enn det kommunene søkte om, men det viste seg at denne
ordningen ikke fungerte godt nok, og det var også årsaken til at
regjeringspartiene gikk inn for at kommunene istedenfor skulle ha
en lovmessig plikt til å tilby denne typen tjenester.
Nå har vi brukt gulrot i mange år, nå bruker
vi mer pisk og sier at dette skal på plass. Den omleggingen som øremerkede
ordninger alltid innebærer, er noe som jeg håper representanten
tar med seg, for det er en advarsel til oss alle sammen om at det
å innføre øremerkede ordninger virker veldig fint når en gjør det,
men det skaper ofte store problemer når en skal over i ordinær finansiering.
Kjersti Toppe (Sp) [17:32:14 ] : Det gjeld det same, det gjeld
dagaktivitetsplassar for heimebuande med demens. Eg er einig i det
som har vorte sagt, at det var eit investeringstilskot som vart
innført av den raud-grøne regjeringa, og det er ikkje urimeleg at
dette vert lagt inn i ramma. Det er heller ikkje det Senterpartiet
kritiserer iallfall. Men vi er bekymra for det som skjedde i dei
åra, at investeringstilskotet ikkje verka sånn som ein hadde tenkt.
Det var altfor mange kommunar som ikkje brukte det. Det vart ikkje
oppretta på langt nær så mange plassar som var det skisserte behovet,
omtrent berre halvparten. Og det er det som er vår bekymring. No
er det inne i ramma, det har kome ei plikt, ja vel, men er ikkje
målet at vi skal auka talet på dagaktivitetsplassar for heimebuande
med demens, slik at ein skal sleppa å venta på det ute i kommunane?
Statsråd Bent Høie [17:33:12 ] : Jo, det er det absolutt. Derfor
er nettopp denne type tilbud en del av hele tenkningen som ligger
i kvalitetsreformen Leve hele livet. Jeg deler representantens frustrasjon
over at denne ordningen ikke ble brukt nok av kommunene. Det er ingenting
som er mer frustrerende for en statsråd enn først å få penger på
statsbudsjettet til en ordning som man er veldig for, og så blir
de ikke brukt, slik at man må levere dem tilbake igjen når året
er omme. Derfor hadde jeg også flere gjennomganger av ordningen
for å sjekke ut om det var noe med ordningen, fleksibilitet eller
andre ting, som ville gjort det mer attraktivt for kommunene å bruke
den. Alle gjennomgangene viste, for de kommunene som brukte ordningen,
at det var stor fleksibilitet, men det var rett og slett for få
kommuner som var villig til å bruke den ordningen som en begrunnelse
for å satse på dette. Derfor mener jeg at vi måtte bruke lovkravet
som trådte i kraft 1. januar.
Bengt Fasteraune (Sp) [17:34:23 ] : Jeg har vært ordfører i
en kommune hvor vi har gjennomført en systematisk jobbing med å
gjøre små vikarstillinger om til hele stillinger for å få redusert
vikarbudsjettet og samtidig få kvalitativt vesentlig bedre tjenester.
Det er ikke nødvendigvis store dokumenter som sier noe om kompetanseløft
eller Leve hele livet, eller andre typer dokumenter, som løser problemene
der og da. Det forslaget som vi nå har fremmet, er veldig konkret.
Mitt spørsmål er: Hvorfor vil ikke statsråden gå aktivt inn og prøve
å stimulere til de prosjektene som man vet har blitt gjennomført
ute i kommunene med stor suksess?
Statsråd Bent Høie [17:35:14 ] : Derfor har vi i statsbudsjettet
lagt inn penger til nettopp den type stimulering. Det håper vi vil
bli brukt til det. Jeg er helt enig med representanten i at hans
erfaring fra ordførertiden viser at dette er det store muligheter
for kommunene til å gjøre noe med. Jeg håper at mange kommuner gjør noe
med det, både de som får midler som er satt av til eventuelle ulike
prosjekter, og – ikke minst – også andre kommuner som ser at dette
er det noen kommuner som har fått til uten å ha fått statlige penger.
De har gjort det ut fra en politisk vilje og forhåpentligvis ut
fra en overbevisning som jeg er helt enig i, nemlig at det å tilby
flere heltidsstillinger har stor betydning for både rekruttering
og kompetanse og kvalitet i tjenestene. Derfor håper jeg at vi gjennom
disse ordningene skal bidra til at enda flere av kommunene gjør
det som representantens kommune gjorde da han var ordfører.
Karin Andersen (SV) [17:36:30 ] : Kommunene har fått veldig
mange nye oppgaver i tida nå. Det er en finansieringsordning for
særlig ressurskrevende tjenester, som er tenkt å skulle dekke noe
av det som er positivt, nemlig at folk overlever alvorlige ulykker
og sykdommer og lever lenger, men de trenger krevende oppfølging
veldig lenge. Den ordningen har regjeringen kuttet med 1 mrd. kr
til kommunesektoren, og det mange kommuner sier, er at det er dette
som går ut over det lille overskuddet som de har til å kunne ha f.eks.
disse gode dagaktivitetstilbudene, disse rehabiliteringstilbudene
som også trengs, og som man også tar fra dem som trenger litt, fordi
man må finansiere opp de som trenger veldig mye.
Det andre er at sykehusene nå også varsler
at de skal skrive ut enda flere, og at kommunehelsetjenesten skal overta
enda flere av de oppgavene som i dag utføres i spesialisthelsetjenesten.
Har regjeringen tenkt å finansiere dette gjennom økte rammer eller
gjennom tilskuddet for særlig ressurskrevende tjenester?
Statsråd Bent Høie [17:37:37 ] : Jeg er helt enig i at tilskuddet
for særlig ressurskrevende tjenester er en veldig god ordning. Den
ble i sin tid innført av Erna Solberg som kommunalminister, og det
har vært en stor suksess. Den har bidratt til at kommunene har fått
mer penger for nettopp å gi et godt tilbud til denne gruppen, og
til at det har blitt mer rettferdig, fordi dette har fungert som
en utjevning mellom de kommuner som har mange innbyggere som har
behov for ressurskrevende tjenester, og de som ikke har det, og
det er veldig bra. Bruken av ordningen har økt betydelig. Den statlige
finansieringen til kommunene gjennom denne ordningen har økt betydelig
hvert eneste år, og det viser hvor viktig ordningen er.
Vi har selvfølgelig også styrket kommunenes
økonomi hvert eneste år, og det har bidratt til, som jeg også sa
i mitt innlegg, at det har blitt 12 000 flere ansatte i disse tjenestene
bare på noen få år.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talerne som heretter får ordet, har en taletid
på inntil 3 minutter.
Karin Andersen (SV) [17:38:53 ] Jeg leder kommunalkomiteen
og er godt kjent med kommuneøkonomien. Kommuneøkonomien har blitt
noe styrket fram til 2019. Det er stort sett økte skatteinntekter
og ikke regjeringens økninger som har bidratt til det. I 2019 ble det
verre, og i 2020 vet vi slett ikke hvordan det går. Innenfor disse
rammene er det ikke rom for verken noe kompetanseløft eller bedre
tjenester til kommunesektoren.
Jeg har også registrert at regjeringens kommuneøkonomi
til neste år ikke akkurat er et håndslag til alle heltene i omsorgen.
Det er det ikke lagt opp til en eneste krone i lønnsøkning til dem
som nå skal gjøre disse viktige jobbene, og som også skal skaffe
seg mer kompetanse. Dette henger ikke sammen.
Én av de tingene som jeg har vært opptatt av,
er at det er så lite bemanning på sykehjemmene at pasienter blir
medisinert når de egentlig trenger omsorg og trøst og noen som har
tid til å snakke med dem. Dette er ikke noe jeg har funnet på sjøl
– det er flere undersøkelser som viser dette, bl.a. i Sykepleien
for to år sia. En av tre sjukepleiere gir hver måned eller oftere
angstdempende og beroligende midler når det faglig sett er menneskelig tid
og omsorg som er det riktige. Ved medisinering risikerer vi også
å påføre folk som er syke fra før, nye lidelser – angstlidelser,
andre problemer – som om det ikke var nok fra før. Dette er ikke
mulig å løse uten at det blir flere ansatte, at de ansatte også
har hele stillinger, sånn at demente og andre veldig syke slipper
å forholde seg til veldig mange mennesker.
Jeg tenker ofte når vi diskuterer her: Hvordan
ville jeg hatt det? Jeg er i hvert fall sikker på at hvis jeg blir
så skrøpelig at jeg ikke klarer å ta vare på meg sjøl, vil jeg gjerne
ha mulighet til å dusje hver dag. Jeg vil gjerne ha noen som kan
komme hjem og hjelpe meg med å ha det rent i huset mitt hvis jeg
ikke klarer det sjøl. Nå sitter mange og får kanskje to timer hjelp
til rengjøring hver tredje eller hver fjerde uke. Pårørende sliter
seg ut med å hjelpe sine. Det er kanskje lange reiseavstander, kanskje folk
er demente, kanskje det rett og slett blir konflikt rundt dette,
som skulle være gode familierelasjoner. Det er et verdivalg om vi
ønsker å bedre dette, eller om man ønsker å bruke pengene til noe
annet. SV prioriterer omsorgen for både eldre og andre som trenger
velferdsstaten.
Bengt Fasteraune (Sp) [17:42:24 ] : Vi foreslår i den ene saken
som blir behandlet i dag, at regjeringen, gjennom et samarbeid med
KS og arbeidstakerorganisasjonene, oppretter et nasjonalt program
for å øke grunnbemanningen og å rekruttere til den kommunale helse- og
omsorgstjenesten. Det er svært viktig at dette er lokalt forankret.
Jeg har registrert at komiteen har hatt skriftlig høring med innspill
fra mange som er svært positive til akkurat den ordningen.
Det er svært positivt å øke heltidsstillinger
innenfor pleie - og omsorgtjenesten. Et enkelt grep er å utvide mindre
vikarstillinger til større stillinger som ikke er øremerket til
en avdeling, noe som også blir gjort i dag, men som en absolutt
trenger å systematisere, og ikke minst at man stimulerer til at
det skjer.
Erfaringer fra flere prosjekter og kommuner
viser at den gjennomsnittlige stillingsprosenten øker betydelig. Kommuner
rapporterer om lavere sykefravær, økt fagkompetanse, flere kjente
fjes for brukerne og ikke minst – det er oppsiktsvekkende resultater
når en ser reduksjon i totale kostnader samtidig som en ser at antall
pleiere har økt, og at behovet for pleie har blitt større. Det er en
vinn-vinn-situasjon.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten står overfor
store utfordringer. Det er stort press på de ansatte i tjenesten.
Helse- og omsorgssektoren topper statistikken over sykefravær i
det norske arbeidslivet. Kommunene har bl.a. problemer med å rekruttere
sykepleiere, helsefagarbeidere, vernepleiere, leger og psykologer.
Slike prosjekter for å øke grunnbemanningen
i helse- og omsorgstjenesten vil være attraktivt for mange kommuner.
Det er likevel en kortsiktig økonomisk og praktisk utfordring å
sette i gang slike prosjekter. Prosjektet krever ledelse i starten,
og det kan være en terskel for kommunene at det ikke ligger en økonomisk
pott i bunnen. Det kan være en terskel for politikere som skal ta
beslutninger, fordi de ikke vet om dette vil redusere kostnader.
Kommunene har i dag stor frihet – en frihet
som de bruker, og de favner også sine tjenester og organiserer dem
ut fra det behovet den enkelte kommune har. Allikevel er det svært
viktig at staten organiserer en slik tjeneste, slik at de som har
hatt gode erfaringer og høstet gevinster av dette, blir motivert
til å fortsette med den type tjenester.
Det er ikke omfattende dokumenter som kompetansekrav
i kommunene, handlingsplan for fastlegeordningen, Leve hele livet
eller Kompetanseløft 2020 som løser disse utfordringene. Flere kommuner
har gjennomført prosjekter der de har redusert vikarbudsjettet. Vårt
forslag vil føre til at det blir flere.
Presidenten: Flere har ikke bedt om
ordet til sakene nr. 15 og 16.
Votering, se torsdag 28. mai