Geir Pollestad (Sp) [11:35:02 ] (leiar i komiteen og ordførar
for saka): Denne saka handlar om at me skal gje aksjeselskap og
andre samanslutningar som har behov for å ha møte, moglegheit til
å gjera det me i denne salen òg har vorte veldig glade i, nemleg
å ha dei på Teams, Skype og andre digitale plattformer. Det er ein samla
komité som står bak ein mellombels lov for å opna for bruk av digitale
møte i desse lovane.
Undervegs i saka
har det kome innspel frå nokon om at ein no berre burde gjera dette
permanent. Der har komiteen sagt at det bør underleggjast ein vanleg
lovprosess. Kravet om fysiske møte har nokre føremål, og ikkje minst
er ein oppteken av at alle, anten det er tilsette eller aksjonærar
som har rettar etter desse lovane, skal få rettane sine varetekne.
Det trengst ein ordinær lovprosess før ein kan konkludera med at
ein ønskjer dette.
Så er det nok
ingen stor spådom at det er eit politisk ønske om at det i framtida
skal vera større rom for å bruka digitale møte enn det som er i
den opphavlege, gjeldande lovgjevinga.
Statsråd Iselin Nybø [11:36:50 ] : Jeg setter pris på at Stortinget
så raskt behandler forslaget til midlertidig lov om unntak fra kravet
til fysisk møte mv. i foretakslovgivningen, for å avhjelpe konsekvenser
av utbrudd av covid-19.
Hovedregelen,
som også saksordføreren og komitélederen var inne på, er jo at styremøter,
årsmøter og generalforsamlinger skal holdes ved fysisk oppmøte.
Pålegg og anbefalinger fra myndighetene som følge av covid-19-utbruddet
hindrer nå at selskapene kan gjennomføre møter i tråd med det som
er hovedregelen.
Lovforslaget viderefører
midlertidige bestemmelser som er gitt i forskrift med hjemmel i
koronaloven. Disse forskriftsbestemmelsene ble gitt for at selskaper
kan innordne seg saksbehandlingen på en måte som forhindrer unødvendig
fysisk kontakt, f.eks. ved at møter kan avholdes digitalt, og at
protokoller kan signeres elektronisk. Det er det også behov for
å fortsette med i en periode framover.
Forslaget, og
utformingen av forslaget, skal ivareta grunnleggende krav til forsvarlig
saksbehandling. Det skal bl.a. tas hensyn til ansatterepresentanter
og minoritetsaksjonærer.
Jeg mener at reglene
som her foreslås, og som komiteen har sluttet seg til, vil bidra
til å holde hjulene i gang i norske virksomheter.
Regjeringen foreslår
at loven skal oppheves 1. november 2020. Hvis det skulle vise seg
at behovet for disse reglene strekker seg lenger enn det, vil jeg
komme tilbake til Stortinget med det.
Til slutt: Som
også saksordføreren var inne på, viser næringskomiteen i sin innstilling
til at den midlertidige loven kan danne grunnlag for framtidige
og mer permanente regelendringer. Det er jeg enig i, men jeg vil
følge med på hvordan dette regelverket fungerer nå, og vurdere etter
de erfaringene vi gjør oss, om det kan være med og danne grunnlag
for mer permanente regler senere.