Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
innenfor den fordelte taletid bli gitt anledning til replikkordskifte
etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, har en taletid på
inntil 3 minutter.
Mudassar Kapur (H) [15:01:44 ] (komiteens leder og ordfører
for sakene): Jeg skal prøve å holde det kort. Det har etter hvert
blitt en tradisjon at vi i finanskomiteen stadig kommer tilbake
med lignende innstillinger.
Det som er viktig
å trekke fram i dag, er at det viktigste vi gjør i dag, er å stemme
for kontantstøtten til bedriftene. Ordningen vil gi hjelp til dem
som er økonomisk hardt rammet av virusutbruddet, og bidra til at
levedyktige bedrifter kan komme seg gjennom krisen. Dette er viktig
for å unngå unødvendige konkurser og å bevare jobber, slik at folk
fortsatt har en jobb å gå til når vi en dag skal ta hverdagen tilbake.
Kompensasjonsordningen
skal treffe bredt. Samtidig er det enkelte virksomheter som ikke
treffes av denne ordningen. Vi har derfor forventning om at foretak som
attføringsbedrifter, rehabiliteringssentre osv. også får den hjelpen
de trenger etter hvert. Det som har vært viktig for oss i denne
saken, har vært å få på plass utbetalingene så raskt som overhodet
mulig. Det er tusenvis av bedrifter det er snakk om, titusenvis
av ansatte. Mange ser inn i en framtid med usikkerhet og bekymring,
og det å sørge for at de nå får en kontantutbetaling som gjør at
de kan betale for sine uunngåelige faste utgifter, er helt avgjørende.
Det er snakk om ting som avgjør om de overlever til neste måned
eller ikke. Det handler om hvorvidt folk har en jobb å gå til tilbake
til etter permitteringen eller ikke.
Det handler også
om bedrifter som er bygd opp gjennom mange år av en liten familie
eller av et lite team, som har stått på og jobbet hardt, og som
ser at alt har forsvunnet på veldig kort tid. Det er det denne pakken
handler om.
Denne pakken treffer
også dem som er på vei til å gå inn i en personlig krise. Den økonomiske
krisen, helsekrisen for andre – til sammen blir det en personlig
krise for veldig mange av våre medborgere. De skal vite at vi er rede
til å ta ansvar og få på plass slike ordninger.
Jeg er også veldig
glad for at vi har fått på plass noen gode tiltak for private tjenestepensjonsordninger
og kompetanseutvikling, og ikke minst at vi også har sett nærmere
på de bedriftene som på grunn av sesongvariasjoner møter helt andre
typer utfordringer enn andre bedrifter.
Det er en rekke
ting som ligger i vedtakene, og jeg skal ikke gå gjennom alt. Men
jeg vil igjen understreke at dette først og fremst er en redningspakke.
Den handler om at bedrifter som har uunngåelige faste kostnader, som
har regninger som står og venter, kan gå konkurs. Det handler om
at tusenvis av arbeidstakere kanskje ikke har en jobb å gå tilbake
til. Det er det dette handler om.
Vi vedtar dette
sammen med stor grad av tillit til dem som skal få pengene. De har
nå et samfunnsansvar for å forvalte disse midlene med kløkt, med
ansvar, slik at når vi kommer ut på den andre siden av denne krisen, skal
nettopp disse bedriftene være med på å bygge samfunnet på nytt igjen,
gi oss de økonomiske musklene på nytt igjen. Så hvis noen andre
enn oss som sitter i salen i dag, må løse en krise, ja da skal vi
ha de økonomiske musklene og den riktige verktøykassa til å stå
i det også.
Mitt budskap er
det samme som jeg har sagt tidligere i dag: Kan du holde hjulene
i gang, så hold dem i gang. Kan du holde folk i arbeid, så gjør
det. Men hvis det er utfordringer, skal du vite at nasjonalforsamlingen
er rede til å samle seg rundt det som kommer fra regjeringen, og levere
forslag som både ivaretar det regjeringen har gjort, og at Stortinget
lener seg ekstra fram ut fra den situasjonen vi er i.
Terje Aasland (A) [15:06:48 ] : Takk for at også andre enn
finanskomiteens medlemmer får lov til å være med i disse viktige
debattene.
Jeg har lyst til
å starte med å takke komiteen for en veldig god evne til å prøve
å samle seg om viktige temaer i en krevende tid for ikke minst næringslivet.
Som saksordføreren sa, er det mange nå som opplever en krisetid, og
som opplever at regningene ligger der, men at pengene til å betale
dem ikke er der. Det er også mange ansatte med tilknytning til de
bedriftene som nå er utrygge med tanke på framtiden. Så vi befinner
oss i en krevende tid – for bedriftene, for de ansatte. Det er ingen
tvil om at den tilskuddsordningen som vi nå etablerer, haster det
med å få satt ut i live.
Fra Arbeiderpartiets
side har vi vært veldig tydelige på at noe av det viktigste vi kan
gjøre gjennom denne behandlingen, er nettopp å sørge for at vi klarer
å understøtte bedriftene i denne krevende tiden, samtidig som vi
rammer inn ordningen på en slik måte at det skapes troverdighet
rundt den i ettertid, hvis vi blir etterprøvd, noe vi kan regne
med at vi blir.
Det er betydelige
tilskudd som skal ut til bedriftene. For enkeltbedriftene handler
det om store verdier, og for fellesskapet er det titalls milliarder
kroner som skal brukes i månedene framover nettopp for å holde hjulene
i gang. I den forbindelse har jeg god tro på at store deler av norsk
næringsliv, næringslivsledere, bedriftseiere og ansatte forvalter
dette bidraget fra fellesskapet for å holde hjulene i gang på en
ordentlig, god og tydelig måte. Det er det det handler om. Det handler
om å redde arbeidsplasser, redde bedrifter og sørge for at vi raskt
kan komme tilbake til normalen når denne krisen en gang avtar.
Men i det bildet
er det viktig for Arbeiderpartiet å understreke at vi også inngår
en samfunnskontrakt. Når fellesskapet stiller opp med såpass betydelige
midler, er det viktig at vi sørger for at de blir brukt på en god
måte, at det ikke blir utnyttet, at en ikke utnytter situasjonen til
egen vinning, osv. Det er gjort gode innramminger på det utgangspunktet.
Mye er uavklart fordi det er kommet raskt, og jeg stoler på at regjeringen
jobber alt de kan med å få rammet inn dette ytterligere, nettopp
fordi en ikke ønsker at noen skal misbruke ordningen.
For oss i Arbeiderpartiet
har det vært viktig å si fra om at dette er en situasjon hvor alle
må bidra. Vi har faktisk forventninger om at bedriftseiere også
deltar i denne situasjonen. Hvis det blir overskudd, utbyttediskusjoner
osv., så forventer vi at en også har i tankene at en har fått bidrag
fra det offentlige, og at en er tilbakeholden med utbytte. Vi kunne
sagt at vi primært egentlig ikke ønsker at de bedriftene skal ta
utbytte i år, fordi det skal gå til å understøtte og forsterke bedriften,
trygge de ansatte og bygge det videre.
Vi ville egentlig
gått lenger enn det innstillingen legger opp til, men jeg synes
likevel at vi har fått rammet det inn – i et bredt flertall – på
en veldig god måte, når det gjelder både forholdet til bonus for
ledere og lederlønnsutvikling og utbytte. Jeg synes også at vi –
gjennom innstillingen og flertallet – har fått ivaretatt de ansattes perspektiv
oppe i det hele, om at en i en situasjon som er ekstraordinær og
krevende, og hvor vi i fellesskap stiller opp med midler til bedriftene,
skal unngå unødvendige oppsigelser. Det er ganske tydelige beskjeder
fra Stortinget, og jeg håper og forventer at regjeringen følger
opp de beskjedene i sin kontakt med næringslivet.
I denne sammenhengen
er det enkelte bedrifter som har falt litt utenfor, og som vi har
prøvd å rette blikket mot i forbindelse med stortingsbehandlingen.
Det er ikke minst reiselivsbedriftene som kanskje merket trykket
først, i tillegg til dem som ble nedstengt av myndighetene.
Så har vi hatt
en situasjon knyttet til pakkereiser og garantier – krevende situasjoner
hvor likviditeten ikke er til stede, men hvor erstatningsbeløp skal
utbetales. Det har vi tatt tak i i Stortinget, og jeg forventer
at det blir fulgt opp på en god måte. Bedrifter som VTA-bedrifter, med
varig tilrettelagt arbeid, var falt utenfor. Vi ønsker fra Stortinget
å si veldig tydelig at de skal være med. Ideelle/frivillige, som
gjør en innsats for velferden vår, ønsker vi også skal være med.
Vi ønsker også at media skal gis oppmerksomhet i denne krevende
tiden. De har en utrolig viktig samfunnsoppgave med å opplyse oss
alle om situasjonen som er i samfunnet, men inntektene er blitt
borte.
Dette er en god
sak, men nå er det også viktig at vi får landet de siste tingene
og sørger for at dette blir en god samfunnskontrakt, også når vi
ser tilbake på dette om et par år.
Presidenten: Vil
Aasland ta opp Arbeiderpartiets forslag?
Terje Aasland (A) [15:02:09 ] : Ja, jeg vil gjerne ta opp de
forslagene, og så vil jeg varsle om at vi stemmer for forslagene
nr. 4 og 9.
Presidenten: Da
har representanten Terje Aasland tatt opp de forslagene han refererte
til.
Sylvi Listhaug (FrP) [15:12:24 ] : Jeg vil starte med å takke
for et godt samarbeid i komiteen. Denne gangen fikk vi også til
en bred enighet, og det er bra.
Nå er det mange
bedrifter der ute som har ventet lenge på denne pakken, og som har
regninger som ligger klare til å betales, men som mangler inntekter
som har gjort at de har evnet å kunne gjøre det. Noen av dem vil være
lettet i dag, andre vil være skuffet.
Det viktigste
fra Fremskrittspartiets ståsted var å sikre at denne ordningen nå
kommer i gang fra den 17. april. Derfor har vi vært helt tilbakeholdne
med å være med på endringer som kan sette det i fare, rett og slett
fordi vi vet at det nå står om tid for mange bedrifter, og at pengene
må ut. Da er det viktig å understreke at man skal se på justeringer
når man ser på hvordan denne ordningen slår ut. Man skal f.eks.
se på de sesongbaserte virksomhetene, som vi ser ikke kommer godt
nok ut av dette – de som tjener enormt med penger over en kort periode,
og som vi er nødt til å se på for å greie å dekke opp bedre enn
man gjør med denne ordningen. Det er også andre som ikke kommer
godt nok ut av dette, noe regjeringen må jobbe videre med å løse.
De aller fleste
bedrifter er seriøse, skikkelige og flinke, med folk som står på
dag og natt nå for å redde sitt livsverk. Dem stiller vi opp for
med glede, og jeg mener det er viktig at vi samler oss om denne
ordningen. Men så vet vi at i kjølvannet av slike rause ordninger
fra det offentlige dukker også de useriøse opp – de kriminelle, de
som skal prøve å utnytte de ordningene som vi nå stiller til veie.
Det er viktig at vi hindrer misbruk, det er viktig at vi avdekker
svindel, og derfor har Fremskrittspartiet i dag fremmet et forslag
som skal behandles senere i Stortinget, der vi bl.a. ser på det
å oppheve taushetsplikten mellom ulike institusjoner, slik at vi
kan få tatt noen av dem som nå er i gang med å svindle. Vi hører
bl.a. om at permitteringsreglene utnyttes ved at folk er på jobb
selv om de er permittert, eller at de blir innkalt til dugnad. Det
er viktig for legitimiteten i disse ordningene at sånt slås ned
på. Derfor blir innsatsen fra a-krimsentrene og fra skatteetaten
som skal føre etterkontroll, utrolig viktig.
Så er det viktig
med mest mulig åpenhet, og også der er jeg glad for at det er en
bred enighet i Stortinget om at det norske folk skal få god tilgang
til informasjon om hvem som skal få tildelt disse skattepengene.
Det kan også være med på å disiplinere og sørge for at man er tilbakeholden
med å prøve å lure til seg penger som man ikke har krav på, og det
gir en mulighet også for offentligheten til å kunne ettergå dette.
Det har også vært
en veldig viktig sak for Fremskrittspartiet i disse forhandlingene
nok en gang å løfte fram oljenæringen, som er den viktigste næringen
vi har, og den næringen som faktisk gjør at vi kan sitte i denne
salen og nå bruke hundrevis av milliarder kroner uten at vi trenger
å ta opp store lån for å dekke inn kostnadene. Vi vet at det er
store utfordringer også der nå, vi vet at leverandørindustrien nå
er avhengig av at vi raskt kan levere forslag og vedtak som bidrar
til at investeringene stimuleres i stedet for at de utsettes, slik
vi ser så langt. Verft kan gå over ende, og dette er viktig for
f.eks. Kværner Stord, for Kværner Verdal og for tusenvis av arbeidsplasser
rundt omkring i det ganske land, som er avhengige av at vi nå jobber
raskt. Det er enklere å starte opp igjen en blomsterbutikk enn et
verft – blir de stengt ned, er det liten grunn til å tro at de åpner
igjen.
I forbindelse
med proposisjonen vi behandlet i forrige sak, skulle regjeringen
komme tilbake i revidert. Nå må de komme så raskt som mulig og før
revidert, og det er rett og slett fordi dette haster.
Jeg er også glad
for at vi fikk på plass noe til reiselivsnæringen, for det første
at de har fått et pusterom med å tilbakebetale penger, fra to uker
til tre måneder. I mellomtiden forventer Stortinget veldig tydelig
at vi må få på plass en løsning som kan bidra til å redde også denne
bransjen, som nå har tøffe tider.
Så takk – det
er et steg på veien, men vi har mye arbeid som gjenstår for å føre
Norge gjennom denne krisen.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [15:17:45 ] : Dette er den femte
runden vi har i stortingssalen på ganske kort tid som alle har handlet
om det samme: Hvordan sikre folk, hvordan sikre bedrifter, og hvordan
sikre landet? Det er det vi har jobbet sammen om. Selvfølgelig er
det veldig vanskelig, veldig krevende, men i bunnen kjenner man
et så sterkt fellesskap at vi prøver å jobbe oss sammen på tvers
av tidligere skillelinjer og finne felles løsninger. Det synes jeg
er en styrke for vårt folkestyre at vi klarer nå, i runde etter
runde, for å løfte dem vi er satt til å tjene, for å hjelpe folk.
Jeg har lyst til
å komme med noen tanker først. Den kompensasjonsordningen vi vedtar
i dag, koster ca. 20 mrd. kr i måneden. Og den skal vare i to og
en halv måned: 50 mrd. kr. For å ta en direkte sammenligning: Når
en ser på inntektsstrømmen til Norge i fjor, var den fra olje- og
gassektoren på 20 mrd. kr i måneden. Det vi nå bruker i måneden,
er nesten likt det vi hadde fra olje- og gassektoren i fjor. Når
det gjelder kontantutbetalinger til en gruppe, tror jeg vi aldri
før som parlament, som storting, har vedtatt en så stor økning.
Selvfølgelig har vi folketrygden, som er på 440 mrd. kr, men det
er rettigheter bygd opp gjennom generasjoner til pensjon, sykepenger
og den typen inntektssikring for mange, men for å øke kontantutbetalingen
til en gruppe i befolkningen, våre bedrifter, tror jeg Stortinget
aldri noensinne har gjort et så omfattende enkeltvedtak som det
vi gjør i dag. Det er det fort gjort å glemme når vi er midt i debatten, men
jeg tror ikke det finnes noe slikt vedtak – med 50 mrd. kr.
Når jeg først
er inne på de store tallene: Hvis man leser Innst. 233 S, vil man
se at for det som kalles automatiske stabilisatorer – det er et
forferdelig uttrykk, men det handler om økte trygdeutbetalinger,
svikende skatteinntekter og alle de andre utslagene vi får på grunn
av den krisen vi står oppe i – så er kostnadene høyere enn tilleggspakken.
Ifølge Finansdepartementets beregninger er kostnadene for det 60 mrd. kr.
Så det er veldig store tall vi nå snakker om. Men når vi kommer
med den tilleggspakken, mener jeg og Senterpartiet at det som var
helt utenkelig for tre uker siden, nå er helt nødvendig for at vi
skal redde bedriftene og gjennom det redde flest mulig arbeidsplasser.
Så er jeg glad
for, selv om vi er enige om hovedtenkningen og at regjeringen har
gjort et veldig godt grunnarbeid og forankret hovedtenkningen godt
i Stortinget i forkant, at vi får til en forbedring når det gjelder reiselivsbedrifter
– eller ikke bare reiselivsbedrifter, men sesongbedrifter. Jeg mener
det er svært viktig at vi får til en forbedring når det gjelder
sesongbedrifter. Slik ordningen var, hadde den ikke tatt nok opp
i seg de utfordringene sesongbedrifter får. Med den måten vi nå
skal gjøre det på, ved at man kan periodisere kostnader i tråd med
sammenstillingsprinsippet, vil bedrifter som har kostnader i løpet
av hele året, men inntekter en liten del av året, f.eks. mars–april,
få lov til å sammenstille en del av kostnadene i de månedene de
har høye inntekter. Det er svært, svært viktig for å hjelpe de bedriftene
som kanskje har nesten hele inntektsgrunnlaget i januar, februar,
mars og april og mister de to viktigste månedene i løpet av året.
Derfor er jeg glad for at vi har fått til det på tvers.
Det er også viktig
å si at det er uavhengig av selskapsform. Det går igjen i hele innstillingen
at vi prøver å gjøre disse kompensasjonsordningene uavhengige av
om det er et AS eller et enkeltpersonforetak. Det skal være et foretak
som sådant.
Jeg har lyst til
å ta opp to ting mot slutten som jeg synes det er viktig at man
ser på. Vi har jo i proposisjonen, og også i innstillingen, åpning
for justeringer i ordningen. En av utfordringene med ordningen er
at hvis man f.eks. leaser utstyr kontra å avskrive det, har det
vært mer lønnsomt med leasing. Det er viktig når man framover ser
på om man kan gjøre justeringer i ordningen, om man kan prøve å
likestille hvordan man har skaffet seg driftsmidler. Jeg skjønner
at det har vært svært vanskelig å få det til, og at det er en utilsiktet
hensikt, men hvis det er mulig å gjøre den typen endringer framover
at en ikke favoriserer én måte å skaffe seg utstyr på foran en annen, er
det den samme tenkningen som vi har når det gjelder at en ikke skal
favorisere én selskapsform foran en annen. Det mener jeg det er
viktig at man går inn i.
Så er det en forbedring
jeg synes det er sørgelig at vi ikke fikk til, og det er at man
har en så høy egenandel. For alle de minste bedriftene blir ikke
ordningen så relevant. Vi har 100 000 bedrifter i Norge som har
mellom én og fire ansatte, og når det er så høy egenandel, vil den typiske
lastebileieren, drosjesjåføren, alle småforetakene rundt omkring
i Norge, få lite eller ingen nytte av ordningen. Jeg håper at regjeringen
kan tenke på om det er mulig å gjøre ordningen bedre for de minste
foretakene. Jeg synes det er synd at Stortinget ikke kunne slutte
seg til også det.
Jeg vil til slutt
fremme forslag nr. 3, fra Senterpartiet og Rødt.
Presidenten: Da
har representanten Trygve Slagsvold Vedum fremmet det forslaget
han refererte til.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:23:12 ] : Eg begynner med å
ta opp forslaga våre, først som sist.
Dette er jo ei
enorm ordning, og det er kanskje ei av dei mest omfattande kompensasjonsordningane
i heile Europa, både når det gjeld golv og tak på tilskot, og når det
gjeld låg eigendel. Samtidig treffer ho ikkje alle, og ho treffer
også mange dårleg. Kva effekt dette i sum vil kunne ha på næringsstrukturen
i landet når røyken går bort, er noko vi må tenkje nøye gjennom.
Det betyr at vi etter kvart må vurdere endringar, etter kvart må
gjere tillegg, for viss ikkje tar vi val på systemnivå som kan få store
konsekvensar for korleis næringsstrukturen i dette landet ser ut.
Difor er dette berre starten på eit reisverk som må byggjast opp
undervegs.
For oss i SV har
det ikkje vore eit alternativ å ikkje støtte denne kompensasjonsordninga,
rett og slett fordi det er fleire tusen arbeidsplassar som står
på spel, som no ser stupet framfor seg, som må reddast, og ikkje minst
av respekt for alle dei mange hundre tusen arbeidsplassane som også
står på spel. Dette er ei kompensasjonsordning som er heilt på sin
plass, og som må utviklast.
Men – og det er
eit stort men her: Det er mykje pengar, og det er veldig viktig
at dei pengane går til det føremålet som dei er meint å gå til,
altså å redde bedrifter og sikre arbeidsplassar. Dei skal ikkje
gå til utbyte som er utover ordinær løn, som ikkje går til investeringar,
osv. Det har vi føreslått. Det skal ikkje vere ei utgliding av føremålet
her. Det skal vere å redde. Dette skal vere ei redningspakke, ei
krisepakke – ikkje ei gåvepakke for dei som ikkje står i den situasjonen,
som ikkje har ein svak økonomi.
Gjennom denne
prosessen har vi kome med fleire forslag – og med det vi står framfor
i dag. Vi har eit konkret forslag på bordet som det ikkje står noko
teknisk i vegen for å gjennomføre. Det står ikkje noko i vegen når det
gjeld statsstøttereglane, å gjennomføre det, og andre land har det.
For eksempel har Sverige avgrensingar på utbyte, og vi har gjort
det før, i tidlegare kriser. Under finanskrisa stilte ein krav gjennom
lån – ikkje direkte støtte eingong, men gjennom lån. Men det er
altså ikkje eit fleirtal i landet villig til å gjere: å ha avgrensingar.
Dermed står vi i fare for at dette går til utbyte, til bonusar,
til leiarløningar, til bedrifter som ikkje står i denne kritiske situasjonen.
Det er for oss heilt uforståeleg at ein ikkje passar betre på fellesskapets
midlar enn det.
Det er på same
måten når det gjeld oppseiingar. Føremålet med denne lova, når ein
i tillegg har gode permitteringsordningar som gjer at vi finansierer
mesteparten av permitteringskostnadene for dei permitterte, er jo
at i staden for at folk skal bli oppsagde, skal dei vere permitterte.
For det kan hende at nokre nyttar seg av, misbrukar, koronakrisa
til å nedbemanne – i ein situasjon som fører til at dei folka kjem
tilbake når ting begynner å roe seg ned igjen – i form av mellombelse
tilsetjingar, utleige osv. Dei som i dag ikkje støttar våre forslag,
har tatt på seg eit veldig stort ansvar for ein situasjon som kan
oppstå, der nokre få tener veldig store pengar til eiga lomme, og
som skaper ein heilt ny situasjon i arbeidslivet. Dei har tatt på
seg eit stort ansvar i den situasjonen vi står i no.
Så til dei forslaga
vi elles støttar: Vi har stor forståing for at dette rammar spesielt
dei verksemdene som har mindre omsetning. Vi har sett på fleire
eksempel som er kritiske, spesielt for små aktørar, mangesysleri
osv., og vi støttar dermed forslag nr. 3, frå Senterpartiet og Raudt. Vi
støttar også forslaga nr. 12–16, 20, 21 og 23. Når det gjeld Framstegspartiets
ønske om å, omtrent over natta, forandre på oljeskatteregimet, er
vi djupt imot det, og vi ønskjer ikkje å rushe den ordninga, slik
ein får inntrykk av i innstillinga – at ein skal gjere dette fort.
Tiltak retta mot leverandørindustrien er noko som er ekstremt viktig,
men det må vi også gjere ordentlege vurderingar av, før vi berre
gjer noko plutseleg frå Stortinget i krisetid.
Presidenten: Da
har representanten Torgeir Knag Fylkesnes tatt opp SVs forslag.
Ola Elvestuen (V) [15:28:32 ] : Jeg vil også denne gangen begynne
med å understreke alvoret i den situasjonen vi står i. I går la
regjeringen fram tall fra Folkehelseinstituttet som tyder på at
de tiltakene staten har innført, foreløpig fungerer etter hensikten,
og med det beskyttes liv og helse. Det viser at folk i Norge har
tatt ansvar. For at vi ikke skal miste kontrollen framover, er det
viktig at vi fortsetter å gjøre det vi kan for å unngå å bli smittet
og å smitte andre med koronaviruset. Det betyr at store deler av
næringslivet kommer til å oppleve ingen eller langt mindre aktivitet
i en god stund framover.
Så er jeg veldig
glad for at det er et bredt flertall som slutter seg til regjeringens
kompensasjonsordning. Det er viktig at dette er blitt en enkel og
effektiv ordning. Jeg tror det er all mulig grunn til å rette oppmerksomheten mot
og også takke dem som har bidratt til å få på plass denne ordningen,
både LO, NHO, Virke og SMB Norge, og for å få en enighet som har
lagt et grunnlag, slik at regjeringen kunne legge fram en sak så
raskt.
Det er viktig
at dette er blitt en ordning som er basert på tillit. Fra Venstres
side vil jeg si at norsk næringsliv fortjener den tilliten. Dette
er en bred ordning som skal treffe den store bredden av både små
og mellomstore bedrifter. Det er folk som har skapt sin egen arbeidsplass
og også ansatt andre, og som følger de lovene og det regelverket
vi har. Så må vi selvfølgelig i tillegg ha kontrollmekanismer, en
åpenhet omkring systemet, som gjør at vi kan følge med på og unngå
at systemet kan utnyttes.
Ordningen er enkel.
Den er effektiv, og det er viktig at den nå gjennomføres så raskt
som mulig, noe hele komiteen har lagt vekt på. Samtidig er det noen
områder som vi har sett spesielt på. Det er nevnt tidligere at vi
har hatt spesiell oppmerksomhet på sesongavhengige bedrifter. Her
har vi funnet gode løsninger spesielt for bedrifter som har sin
høysesong nå, enten det er skisentre eller andre. Vi finner ordninger.
Jeg vil også legge
vekt på at denne ordningen varer fram til 1. juni. Vi har også mange
bedrifter som er avhengige av sommersesongen, og da må vi se på
hvordan vi kan ivareta dem på best mulig måte. Vi må følge med på
om ordningen skal videreføres, eller om vi må gjøre andre tiltak.
Jeg er glad for
at vi også har et vedtak for reiselivet. Der mener jeg vi har ordninger,
men de treffer ikke godt nok. Det er viktig at regjeringen følger
opp de vedtakene for reiselivet og kommer tilbake med forslag, som
kan være målrettet.
Selv om de fleste
bedriftene som dette treffer, enten er pålagt å stenge ned eller
de har store reduksjoner i omsetningen, er det noen bedrifter som
fortsatt er i en situasjon der vi ønsker at de skal opprettholde
aktiviteten. Da tenker jeg spesielt på mediebedriftene, som har store
reduksjoner i annonseinntektene. Vi ønsker jo at journalistene fortsatt
skal være journalister og ikke bli permittert. Jeg er glad for at
vi nå, også her, har en enighet som støtter opp under at regjeringen
skal komme tilbake med en sak som omfatter den situasjonen, og som
kan støtte opp under mediebedriftene, slik at journalistene kan
gjøre sin jobb.
Så kan jeg ikke
unngå å nevne noe som ingen har nevnt, og det er at regjeringen
også har sørget for at vi får et grunntilbud for tog med denne saken.
Vi hadde flyselskapene oppe i forrige uke. Nå sikrer vi også et
grunntilbud for tog.
Det er viktig
at vi begynner å se framover. Vi har nå enda en krisepakke for å
ta vare på næringslivet i disse nærmeste månedene, og så er det
hvordan vi skal komme ut av dette, å bygge opp igjen næringslivet,
men også å nå de andre målene for politikken, enten det er å redusere
klimagassutslipp eller å gjøre næringslivet mer variert og mindre
oljeavhengig.
Tore Storehaug (KrF) [15:33:52 ] : La meg begynne med å takke
komiteen for veldig godt samarbeid og takke leiaren for komiteen
og saksordføraren for eit godt arbeid med å dra dette i gang. Eg
opplever at det her har vore veldig konstruktive rundar i ei tid
der vi treng det meir enn nokon gong.
Då komiteen begynte
sitt arbeid med denne proposisjonen, viste tala for arbeidsløyse
at 12 pst. av arbeidstakarane i Noreg ikkje hadde ein jobb å gå
til om morgonen. Når vi behandlar denne saka i stortingssalen no,
er det talet blitt 15 pst. Det hastar med tiltak i den økonomiske
situasjonen Noreg står i no. Aldri har det blitt sagt så mange gonger
at det blir jobba på spreng i norsk politikk. Det trur eg er fordi
det faktisk blir gjort eit arbeid som går i ei fart vi ikkje har
sett før, og det er viktig at vi stiller opp med pengane, for alternativet
er mykje dyrare på sikt. Det er bra, og det er bra at ein i så stor
grad klarer å stå i lag om ei så viktig innstilling som det ein
gjer i denne debatten. Folk skal ha ein jobb å stå opp til om morgonen,
og då treng vi i denne fasen vi er i no, å hjelpe dei bedriftene
som er levedyktige, til å kome seg gjennom denne fasen.
Vi har lagt fram
ei ordning der det er eit overordna mål at ho skal vere lett å bruke
og vanskeleg å misbruke. Komiteen har vore einig om at det viktigaste
her er at ein sørgjer for at utbetalingane kan kome så raskt som
råd, 17. april er målet, slik at ein får pengar til dei bedriftene som
treng å få betalt rekningane sine.
I løpet av behandlinga
har det vore mange ting som har blitt adressert, f.eks. korleis
ein kan sørgje for ei meir rettferdig ordning for bedrifter som
har større utgifter i nokre delar av sesongen, mens inntektene kjem
veldig sesongvis, korleis mediebedriftene ikkje blir fanga opp i tilstrekkeleg
grad, og at ein treng ei spesiell ordning der.
I tillegg til
det har ein peika på ein del bedrifter som har eit ideelt formål,
eller som er organiserte på ein måte som gjer at dei fell utanfor
denne ordninga, men som openbert har ei stor omsetjing og folk som
i dag blir permitterte, frå rehabiliteringssenter eller andre plassar. Ein
er nøydd til å kome tilbake til desse, og det ligg no ei tydeleg
bestilling i dei oppmodingsvedtaka som Stortinget har fatta. Det
er eg glad for, og eg er veldig stolt av at vi har jobba godt og
har klart å jobbe på tvers med dei forslaga som no ligg her.
Mot slutten skal
eg ta ei korrigering av eit forslag. Det er ein ting som glapp litt,
og som vi må få korrigert i den innstillinga som ligg føre. I Innst.
233 S for 2019 –2020 står det i dag under II:
«ikke-statlige lufthavner som er
pålagt å holde åpent».
Det dekkjer ikkje
det komiteen i realiteten diskuterte; det gjeld òg dei ikkje-statlege
lufthamnene som ikkje fell inn under kravet om å halde opent. Difor
skal forslaget lyde:
«Stortinget ber regjeringen så snart
som mulig, og senest innen utgangen av april, komme tilbake med
et forslag til hvordan ikke-statlige lufthavner kan sikres videre
drift.»
Une Bastholm (MDG) [15:37:23 ] : Alle i denne salen kjemper
nå for å hjelpe kriserammede mennesker og bedrifter, og vi står
derfor samlet om veldig mye her i dag. At bedrifter som nå sliter,
får hjelp til å betale de faste kostnadene sine, er helt avgjørende
for å redde familieøkonomien til mange bedriftseiere og arbeidstakere.
I kompensasjonsordningen legges det opp til en enkel søknadsprosess
som i stor grad er basert på selvrapportering. Det er helt tvingende
nødvendig, mener også vi, for å få utbetalt pengene raskt nok, men
det åpner også for misbruk.
For oss i Miljøpartiet
De Grønne er det vanskelig å forstå hvorfor stortingsflertallet
ikke støtter vårt krav om full åpenhet om hvem som mottar kompensasjon. Jeg
ser at flertallet anerkjenner behovet for åpenhet og har latt seg
inspirere av våre innspill. Åpenhet er lett å like, men det kan
være upraktisk, og det er derfor også lett å nedprioritere.
Det springende
punktet er om informasjonen offentliggjøres løpende i en søkbar
database, eller om den blir liggende i et vanskelig tilgjengelig
Excel-skjema hos skatteetaten, som en journalist aller nådigst kan
be om lenge etter tildelingen. Det hadde vært fullt mulig for Stortinget
å kreve – som vi foreslår – en søkbar database med informasjon om
reelle eiere, som selskapene allerede er pålagt å rapportere etter
hvitvaskingsloven, sammen med skattetall og nivå på kompensasjonen som
bedriften er tildelt. Vi foreslår også å be regjeringen sikre at
multinasjonale foretak som mottar støtte, offentliggjør rapporter
som viser hele foretaksstrukturen. Det burde være en selvfølge i
vår tid. La det være klart: Ingenting av dette krasjer med personvernet,
det krasjer med den politiske viljen.
For en uke siden
kjempet De Grønne for at studentene som mistet jobben, skulle tilbys
mer enn økt studielån. Det endte med at studentene som har mottatt studiestøtte
dette semesteret, får tilbud om et ekstralån på 26 000 kr, hvorav
en tredel kan gjøres om til stipend. Problemet er at titusenvis
av studenter ikke har rett på støtte lenger og derfor faller helt
utenfor ordningen. Mange er voksne og har familie og barn. Disse
står i dag fullstendig uten studiestøtte, dagpenger eller sosialstøtte
hvis de blir permittert. Vi ber derfor regjeringen innstendig om
å finne en løsning for denne gruppen.
Krisen – og egentlig
alle kriser – rammer dem som er aller mest sårbare, aller hardest.
Blant dem finner vi nå barn med særskilte omsorgsbehov, som av forskjellige grunner
trenger å være i barnehage eller SFO. For eksempel har Bufdir advart
om at familier som allerede har det vanskelig, kan oppleve smitteverntiltakene
som ekstra belastende, og at risikoen for familievold øker. Sykehusene
får nå inn uvanlig få barn med uforklarlige blåmerker. Statens barnehus
er redd for underrapportering. Når lærere, medelever, kamerater
eller barnehageansatte ikke ser de utsatte barna lenger, er det
færre som melder fra. Det er også mange barn som ikke utsettes for vold,
men som trenger en pedagogisk tilrettelegging og et tilbud som de
ikke kan få hjemme.
Personer med lav
inntekt og lav utdanning er overrepresentert blant de nye arbeidsledige
i forbindelse med krisen. For disse kan det å nå måtte betale foreldrepenger
for SFO og barnehage bli en belastning som gjør at ungene holdes
hjemme. Derfor advarer vi mot å kreve foreldrebetaling fra 14. april
for barn med særskilte omsorgsbehov, og vi foreslår å be regjeringen
omgjøre beslutningen. Det får vi ikke flertall for, men vi er glade
for at stortingsflertallet har lyttet til oss og i alle fall nå
ber om flere tiltak for de sårbare barna. I all ydmykhet tror jeg
dette hadde gått finanskomiteen hus forbi hvis vi ikke hadde tatt
det opp. Og det viser hvorfor det er så viktig ikke bare å bry seg
om hva som gir flertall i Stortinget, men å lytte til alle parter,
alle partier, i behandlingen av krisepakken. Partiene fokuserer
nemlig ulikt i hektiske krisepakkeforhandlinger.
Til slutt: Vi
fremmer i dag også et løst forslag der vi ber regjeringen sikre
at kommuner som vil, kan holde åpent på søndager og helligdager
denne påsken. Slik situasjonen er nå, bør butikkene ha mulighet
til å holde åpent i påsken for å unngå trengsel og smittespredning. Det
gjelder ikke minst i byene, der det kommer til å være uvanlig mange
folk denne påsken. Jeg håper på støtte for det forslaget.
Så vil jeg til
slutt si takk for innsatsen, både til kollegaer i Stortinget og
til regjeringsmedlemmene, og håper at alle sammen kan få en dag
eller to fri i påsken, selv om den blir kort. Med det tar jeg opp
forslagene jeg refererte til.
Presidenten: Representanten
Une Bastholm har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Bjørnar Moxnes (R) [15:42:49 ] : Det er viktig at seriøse bedrifter
som nå er i krise, får nødvendig støtte raskt. Rødt er for å dekke
tap for frisører, tatovører, seriøse utelivsaktører og andre som
har blitt tvunget til å stenge ned. Vi må unngå et ras av konkurser,
men det er arbeidsplassene som trenger krisepakker – ikke eierne. Derfor
kan vi ikke gi vekk 50 mrd. kr av fellesskapets midler til bedriftseiere
uten samtidig å stille krav.
Da regjeringen
la fram ordningen sist torsdag, sa LO-leder Gabrielsen:
Vi må huske at etterkontroll gjøres
på bakgrunn av de betingelser vi setter. Derfor er det viktig at
vi er så tydelige og klare som mulig i nettopp betingelsene som etterkontrollen
skal utøves på.
I dag kunne Stortinget
ha vedtatt vilkår for de 50 mrd. kr til bedriftene – vilkår som
ville hindret privat berikelse, som ville hindret at det blir en
gavepakke til eiendomsbaroner, og som ville hindret at honningkrukken
åpnes for organiserte kriminelle i arbeidslivet vårt. Dessverre
vil et bredt stortingsflertall nå ha kun uforpliktende forventninger
framfor klare krav. Derfor går Rødt mot regjeringens forslag på
viktige punkter og fremmer egne, alternative forslag.
For det første:
Vi foreslår krav om at bedriftene ikke kan bruke statlige tilskudd
til å betale utbytte til eierne. Tar man utbytte nå, trenger man
åpenbart ikke krisehjelp fra staten.
For det andre
foreslår Rødt at krisetilskudd skal komme det enkelte hotell, eller
den enkelte frisørsalong, som sliter, til gode – ikke ende opp hos
eierne lenger opp i konsernet og bli til profitt for dem.
For det tredje
krever vi at bedrifter som får støtte, må kunne dokumentere at de
følger norske og bransjevise lønns- og arbeidsvilkår. Vi må slutte
å være så naive. Lenge før denne koronakrisen var situasjonen den
at de organiserte kriminelle har vokst seg store innen bransjer
som bygg og anlegg, transport, bilpleie, uteliv og eiendom. Disse
kriminelle aktørene tar allerede milliarder av kroner ut av Norge,
og nå åpnes altså honningkrukken for dem. Et minstemål burde være
at Stortinget støtter kravet vårt om norske lønns- og arbeidsvilkår
og kravet om at vi nekter automatisk utbetaling av penger til bedrifter
som har et høyt antall betalingsanmerkninger, og som har skattegjeld,
lønnsgjeld til ansatte, utlegg til kemneren eller vedtak om tvangsinndrivelse.
For det fjerde
mener vi at gårdeierne må kutte i husleien for å motta betaling
fra bedrifter som nå får statsstøtte. Regjeringen tror nå at når
staten dekker opp mot 90 pst. av bedriftenes faste utgifter, vil
det hindre at utleierne krever full husleie – men det er jo motsatt.
Forrige uke ble det avslørt at Christian Ringnes trekker tilbake
rabatter på husleien til bedriftene, for, som han sier, nå skal
jo bedriftene få dekket husleien av staten – opp mot 80–90 pst.
– så da tar de resten selv.
Vi vet også at
mye næringseiendom i Norge er eid av internasjonale oppkjøpsfond.
De bryr seg nok fint lite om oppfordringer fra Stortinget. De må
få tilsendt faktura. Derfor må Stortinget kreve kutt i husleien.
De siste ukene
har Stortinget vedtatt mange store og viktige krisepakker. Ved hver
korsvei har forsøket på å stille krav blitt stemt ned. Det gjelder
krav til velstående aksjonærer om ikke å ta utbytte, krav til bankene
om raskt å sette ned rentene og krav til utleiere om å sette ned
husleien. Samtidig ser vi at de massive permitteringene rammer lavtlønte
hardest: butikkmedarbeidere, renholdere, selgere, servitører. Vi
risikerer å gå ut av denne økonomiske krisen med at eliten får gevinsten, mens
felleskapet nok en gang har tatt tapene. Det ønsker ikke Rødt. Vi
går inn for krisepakker som sikrer arbeidsplasser – ikke privat
berikelse på fellesskapets midler
Og ja, åpenhet
og kontroll er viktig, men hjelper lite når det ikke settes klare
krav for å få pengene – krav som kan kontrolleres og sanksjoneres.
Stortinget må stille krav når vi nå skal dele ut 50 mrd. kr av fellesskapets midler.
Derfor tar jeg opp Rødts forslag.
Presidenten: Representanten
Bjørnar Moxnes har tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Jan Tore Sanner [15:48:00 ] : Korona-krisen påvirker
oss alle. I løpet av én måned har Norge blitt snudd på hodet. Akkurat
nå skulle påskefjellet vært fullt av glade nordmenn på ski, ordrebøkene
skulle vært fulle og Nav-kontorene stille. I stedet kjemper mange
nå sin tøffeste kamp noensinne for å redde livsverket sitt, for
å redde arbeidsplassen sin og for å redde økonomien.
Jeg vil takke
Stortinget og finanskomiteen for en rask og god behandling av kompensasjonsordningen. Dette
er en ordning som skal hjelpe bedrifter som normalt er sunne og
levedyktige, men som nå er hardt rammet av virusutbruddet og sliter
med å få endene til å møtes. Mange av disse bedriftene har permittert
ansatte og gått fra full drift til null drift nærmest over natten,
men de har likevel noen utgifter som ikke forsvinner. Husleie, forsikring,
strøm og regnskapsføring er eksempler på slike utgifter. Ved å kompensere
for en del av inntektsbortfallet øker vi muligheten for at disse
bedriftene klarer å betale regningene de ikke kan unngå. Da unngår
vi unødvendige konkurser, og vi motvirker oppsigelser. Vi trygger
arbeidsplasser. Det vil være enormt viktig den dagen samfunnet skal
vende tilbake til en normal hverdag.
I arbeidet med
denne ordningen har vi prioritert to ting. For det første har vi
prioritert å få pengene ut raskt fremfor millimeterrettferdighet.
Det haster for bedrifter å få hjelp. Ordningen er utformet i ekspressfart.
Det er ikke sikkert vi treffer alle bedrifter og bransjer optimalt på
første forsøk. Blant annet har finanskomiteen nå tatt opp en problemstilling
knyttet til sesongbedrifter. Der har finanskomiteen gjort et godt
arbeid, og vi skal få til gode ordninger der.
Vi har også varslet
at vi setter en fot i bakken etter første utbetaling i april for
å se om det er behov for å justere noe på noen grenser for å sikre
ytterligere behov for kontroll. Gjennom et godt samarbeid med NHO,
Virke, LO, Finans Norge og SMB Norge er vi likevel trygge på at med
den innretningen vi nå har foreslått, vil ordningen være til stor
hjelp for størsteparten av dem som trenger den.
For det andre
skal ordningen være enkel å bruke og vanskelig å misbruke. For de
bedriftene som trenger hjelp, skal hjelpen komme fort. Men de bedriftene
som prøver på juks eller svindel, skal vite at de vil bli sjekket. Skatteetaten
vil sjekke opplysningene mot eksisterende data. Søkeren vil måtte
dokumentere tallene i ettertid. Opplysningene vil bli kontrollert,
og juks eller svindel vil bli straffet. Og ja, vi vil legge til
rette for åpenhet.
Stortinget skal
også behandle andre viktige tiltak i dag – tiltak som bidrar til
å tette hullene for enkeltmennesker, bedrifter og bransjer som av
ulike årsaker har falt mellom de andre tiltakene vi har iverksatt
– for at permitterte i privat sektor skal kunne fortsette som medlemmer
i pensjonsordningen, for at kommunene skal kunne opprettholde gode
tjenester til innbyggerne gjennom krisen, og for at bl.a. industribedrifter
og hestesportnæringen skal få bedre likviditet gjennom krisen.
Tiltakene Stortinget
behandler i dag, er livsviktig hjelp til bedrifter i dag. Derfor
må pengene komme raskt. Å unngå unødvendige konkurser og oppsigelser nå
handler om hva slags samfunn vi skal ha når vi tar hverdagen tilbake
– at vi har en jobb å gå til, et mangfoldig og bærekraftig næringsliv,
og at Norge er rustet til å møte fremtiden bedre, sterkere og mer
omstillingsdyktig enn noen gang.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Terje Aasland (A) [15:52:52 ] : Jeg er enig i mye av det statsråden
sa – det haster å komme med gode tiltak for næringslivet nå, for
det er en krevende tid der ute. Vi er enige om egentlig hele ordningen
rundt kompensasjon, men det er ett tema som har vært ganske sentralt, og
det er utbytte. Vi har jobbet med det kontinuerlig gjennom helgen,
og ikke minst har Finansdepartementet og andre bidratt for å prøve
å finne løsninger. En av tingene en har diskutert, er muligheten
for å gjøre det sånn at det man får av offentlig tilskudd gjennom
denne ordningen, kan komme til fradrag for det endelige utbyttegrunnlaget
bedriften har. Vi har fått sjekket ut at det er fullt ut teknisk
mulig; det vil ikke forstyrre prosessen for utbetaling.
Mitt spørsmål
til statsråden er da: Støtter statsråden prinsippet om at det ville
vært klokt å ha en slik ordning på plass?
Statsråd Jan Tore Sanner [15:53:53 ] : For det første vil jeg
si at jeg er glad for det samarbeidet som har vært både mellom regjering
og storting og mellom partiene i Stortinget. Jeg er glad for at
alle partiene gir klart uttrykk for at når staten går inn med slik
støtte, skal det vises moderasjon i både lederlønninger, bonuser
og utbytte. Men når det er sagt, må vi også huske på at dette er
bedrifter som kanskje har mistet hele sin omsetning i løpet av natten.
Da handler det ikke om utbyttefest, da handler det om å overleve.
Det er grunnlaget. Så er min bekymring med det forslaget som Arbeiderpartiet
går inn på, at spillereglene ikke er klare før man søker, og det
mener jeg er viktig i denne ordningen. Med forslaget fra Arbeiderpartiet
ville man ikke hatt det klart. Jeg mener at det må være klart. Dernest
er det også vanskelig å ettergå hva et eventuelt utbytte blir brukt
til. Jeg ser at det også har vært en premiss som flere partier har gått
inn på.
Terje Aasland (A) [15:55:01 ] : Jeg tror heller ikke på noen
utbyttefest her for de bedriftene som mottar støtte. Men det er
greit å være føre var og være tydelig på at en, der hvor en mottar
kompensasjon eller tilskudd, i utgangspunktet bruker de pengene
til å styrke bedriften – la pengene være i bedriften, yngle i bedriften,
gjøre bedriften kraftig nok til å foreta omstillinger i tiden som
kommer, og eventuelt møte konjunkturer som igjen måtte inntreffe.
I forslaget vårt har vi egentlig vært veldig forsiktige, for vi
sier:
«Stortinget ber regjeringen legge
fram en vurdering av hvorvidt utbytte i virksomheter som mottar støtte
til faste kostnader kan begrenses, gjennom en midlertidig endring
i aksjeloven og allmennaksjeloven, hvor støttebeløpet kommer til
fradrag før man kommer frem til det endelige utbyttegrunnlaget, f.eks.
ved å ta inn «mottatt kompensasjon» i annet ledd, og komme tilbake
med dette i rimelig tid før andre utbetaling av støtten.»
Vil statsråden
ta et initiativ for å få vurdert et slikt forslag politisk, fordi
det er en interesse i å få vite om det faktisk er et godt grunnlag
for å trekke inn eventuelt noe av et tilskudd, f.eks. for senere
anledninger?
Statsråd Jan Tore Sanner [15:56:01 ] : Jeg har gitt uttrykk
for at jeg ikke anbefaler en slik løsning, for det første fordi
jeg mener at spillereglene må være klare før bedrifter søker. Dette
er bedrifter som sammen med sine ansatte nå kjemper sitt livs kamp
for at arbeidsplassen skal overleve. Hvis man skulle gå inn på dette, måtte
det inkorporeres i selskapslovgivningen, og det ville ikke kunne
være en premiss for søknaden. Det vil jo også kunne være situasjoner
– og de har vi mange av – hvor utbyttet er lønnen til eieren, som
også er daglig leder. Jeg mener jo også at en som driver bedriften
og eier bedriften – det kan være en liten håndverksbedrift – må
kunne ta ut et utbytte som gjør at man har en lønn og også mulighet
til å betale skatt.
Men når det er
sagt: Alle partiene er enige om at vi skal bekjempe svindel og juks,
og det er heller ikke tiden til verken store utbytter, bonuser eller
økte lederlønninger. Nå er tiden inne for dugnad, og at man står
sammen for å komme gjennom denne krisen.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [15:57:28 ] : Vi i Senterpartiet tror
det hadde vært klokt om regjeringen hadde vært villig til å foreta
en slik vurdering som store deler av opposisjonen har stilt seg
bak, når det gjelder akkurat det med utbytte. Men generelt sett
når det gjelder denne kompensasjonsordningen, opplever jeg at vi
har en bred enighet og har hatt en god dialog med regjeringen om
helt nødvendige og omfattende tiltak, som det også har vært viktig
å få raskt på plass. Jeg er også glad for de forbedringene som vi
i fellesskap bidrar til, bl.a. når det gjelder sesongbedrifter.
Komiteen har vektlagt,
og regjeringen har også vært opptatt av det, at de i utgangspunktet
mener det bør gis lik støtte uavhengig av hvordan et selskap har
valgt å organisere seg. Det er jo krevende knyttet til en slik stønadsordning,
eksempelvis om en har valgt å organisere med ulike selskapsformer
– om en eier, leier eller leaser. Hvordan tenker statsråden at en
kan jobbe videre med den problemstillingen?
Statsråd Jan Tore Sanner [15:58:32 ] : La meg først gjenta
at det samarbeidet som har vært på tvers av partiene, har vært veldig
viktig. Jeg har også merket meg at Senterpartiet – i likhet med
flere andre partier – har vært svært løsningsorientert. Flere av
de spørsmålene som nå er løftet inn i innstillingen, er kommet fra
opposisjonen, og det viser at dette samarbeidet er verdifullt. Er
det én ting som er helt sikkert, er det at når man skal lage en
så stor ordning i løpet av så kort tid, vil det dukke opp nye problemstillinger.
Leasing har vært trukket inn som en problemstilling, det er kommet
spørsmål om bedrifter som har store sesongvariasjoner, som alpinanlegg,
og det vil garantert komme flere. Det er også bakgrunnen for at
vi har sagt at det er noen spørsmål vi må jobbe videre med, og vi
har også åpnet for nettopp å kunne justere hvis vi finner løsninger.
Så her må vi fortsette
det gode samarbeidet, og jeg vil bare gjenta at jeg mener at spillereglene
må være klare før man starter, også for dem som går inn og søker.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [15:59:38 ] : Jeg takker for svaret
og for at en vil se nærmere på de problemstillingene som er knyttet
til det med å eie kontra leie og leasing. Det er ulike måter å organisere
driften på. Noen har f.eks. maskinparken sin i et eiendomsselskap
og leier ut til et driftsselskap, mens andre har plassert den i
et felles selskap, og de kommer veldig ulikt ut. Så jeg er veldig
glad for at statsråden sier at det er problemstillinger som en vil
se videre på. Men nå er det klart at det er viktig å jobbe fram
mot 17. april, sånn at en får utbetalingene i første runde på plass.
Det er en annen
problemstilling som vi også har vært opptatt av, og det er hvordan
dette slår ut for små virksomheter. Når det gjelder den egenandelen
som er lagt inn, på 10 000 kr, vil den for en bedrift som har titalls
millioner i faste kostnader, ikke ha noe å si. Men for små virksomheter,
som vi har mange av rundt omkring i hele Norge, er det klart at
det vil merkes godt. Er det noe som en også vil vurdere å se på
i den videre prosessen?
Statsråd Jan Tore Sanner [16:00:41 ] : La meg bare først si
at vi nå også i løpet av rekordtid skal få på plass en teknisk løsning
– jeg tror aldri det har vært laget en teknisk løsning av et sånt
format i løpet av så kort tid, og det er en risiko. Vi jobber under
et enormt tidspress. Vi gjør det fordi det handler om arbeidsplasser,
og vi ser hvilken smerte det er ute i bedriftene, både hos ledere, eiere
og ansatte. Det at det er en teknisk løsning, gjør at de kriteriene
som må legges inn, må være objektive. De må også være etterprøvbare,
og det må ikke være for komplisert.
Så til spørsmålet
om denne egenandelen: Vel, nå er det slik at vi mener at det skal
være en forskjell på dem som er stengt ned av staten, og de andre.
De som er stengt ned av staten, har ikke noen egenandel, og de får dekket
opptil 90 pst. De andre får 10 000 kr og får 80 pst. av de uunngåelige
faste utgiftene. Det er en ordning som er bedre enn den danske,
og den er fremforhandlet også med små og mellomstore bedrifter og
Virke. Vi er blitt enige om den summen, og jeg mener at den er fair.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:02:02 ] : Vi får begynne med
litt sprit!
Det har vore eit
godt samarbeid om dei første pakkene. Det er framleis brei einigheit
om hovudgrepa, men spesielt den sosiale dimensjonen ved denne pakka har
det vore stor diskusjon rundt, der eg meiner det ville ha vore klokt
for regjeringspartia å strekkje seg endå lenger for å sikre legitimiteten
i den politikken som blir ført.
Når vi har jobba
med forslag om utbyte og oppseiingar, har vi sett på kva som har
stått i vegen for det, og når det har kome til stykket, har det
vore det politiske, altså det som gjeld legitimitet.
Så spørsmålet
mitt til statsråden er rett og slett: I samband med tidlegare kriser,
som finanskrisa, stilte staten krav. Da var det lån ein stilte krav
til, men ikkje utbyte. Kva er det som gjer at ein i denne situasjonen,
når ein faktisk gir kontantstøtte, ikkje vil vurdere den typen tiltak?
Statsråd Jan Tore Sanner [16:03:07 ] : Den sosiale dimensjonen
rundt dette – hva er det? Jo, det er arbeidsplassene. Det er det
aller, aller viktigste; det er ingen annen grunn til at vi går inn
med en kontantstøttemodell. Jeg er enig i – det var vel Trygve Slagsvold
Vedum som sa det – at for fem uker siden var det ingen som kunne tenke
seg å foreslå noe slikt, men nå gjør vi det, for vi ser at det handler
om arbeidsplassene. Så det er det sentrale. Når vi ikke går inn
for noe forbud mot oppsigelser, er det fordi jeg tror det ville
føre til enda flere konkurser, som ville kunne ramme enda flere.
Det er dessverre
slik at noen bedrifter nå er nødt til å nedbemanne noe for å redde
de øvrige arbeidsplassene og redde bedriften for fremtiden. Det
er veldig mye man gjerne skulle sett annerledes hvis man hadde hatt bedre
tid, men man jobber her i et veldig knapt tidsvindu, og da er det
viktig at de kravene man stiller, må være klare i utgangspunktet.
Da måtte man i tilfelle hatt totalt utbytteforbud. Det mener vi
ville vært feil, for da kunne ikke en som eier en bedrift, en håndverksbedrift,
tatt ut utbytte til egen lønn.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:04:20 ] : Det som ligg på bordet
nå, er at ein rammer dette inn ved at heilt ordinær løn gjennom
utbyte er greitt, at investeringar knytte til eigen verksemd er
greitt, og at samfunnsnyttige føremål er greitt. Og dette er det
etterkontrollen som skal gi oss svar på. Det var rett og slett for
å kome i møte dei motargumenta som har kome gjennom denne diskusjonen,
bl.a. frå statsråden, men ikkje eingong med ei sånn handsrekning
har regjeringspartia ønskt å innføre den typen avgrensingar.
Eg sit med ei
kjensle av at ein synest det er frekt å snakke om utbyte i den situasjonen
vi er i nå. Det er eg heilt einig i. Det er frekt med utbyte, for
det er jo ikkje ein realitet for mange; det er veldig få som vil
vere i ein situasjon der det vil vere snakk om utbyte. Men så finst det
nokon som har ein sterk økonomi samtidig som dei har eit stort omsetningsfall,
og dette opnar opp for at dei kan kome i ein veldig positiv situasjon
og bruke krisepakka til privat vinning. Spørsmålet er – ein gong
til: Kvifor har ein ikkje ønskt å bevege seg i den retninga?
Statsråd Jan Tore Sanner [16:05:29 ] : De bedriftene vi snakker
om, er bedrifter som i stor grad har mistet omsetningen over natten.
Derfor er ikke dette noen problemstilling. Men det kan være en bedrift
som har gått veldig bra, som har mistet omsetningen, og som står
på konkursens rand nå. Forhåpentligvis er dette en ordning som skal
vare i tre måneder, og så er vi tilbake i en situasjon der vi ikke
trenger kontantstøtte til bedrifter. Bedriften går så veldig bra
i oktober/november. Ville det da vært veldig feil om det ble tatt
ut utbytte for å investere i andre arbeidsplasser? Jeg synes egentlig
ikke det.
Jeg er enig i
at vi skal vise moderasjon. Det er et bredt flertall – det er vel
alle partier – som uttrykker en veldig klar forventning om det,
og jeg er helt sikker på at det store flertallet kommer til å være
nettopp der. Så skal vi være tydelige på, alle sammen, at hvis det
er noen som svindler, noen som jukser, noen som beriker seg på dette,
er ikke det greit, for nå står vi i en dugnad som alle må stille
opp på.
Bjørnar Moxnes (R) [16:06:46 ] : Det er jo ingen som skjønner
rimeligheten i det hvis store gårdeiere skal kunne berike seg grovt
på krisepenger gitt til bedrifter ved at de ikke bidrar til dugnaden
ved å senke husleien, som alle i Stortinget ønsker de skal gjøre.
Alle ønsker at de skal bidra i dugnaden ved å kutte i husleien.
Så vet vi fra sist uke at Ringnes, som er en stor eiendomsbesitter, trekker
tilbake rabattene som han hadde lovt til bedriftene, fordi, som
han selv sa, nå skal jo staten ta mye av regningen for bedriftene.
Jeg lurer på hva statsråden og regjeringen vil gjøre hvis Stortingets
forventninger om at de skal bidra, ikke slår til. Hvis utenlandske
oppkjøpsfond ikke er med på dugnaden, som vi ber om, og Ringnes
og andre ikke kutter i husleien: Hva vil regjeringen da gjøre for
å sikre at de bidrar og ikke bare beriker seg på disse pakkene,
som skulle gått til bedrifter og ikke til utleierne?
Statsråd Jan Tore Sanner [16:07:46 ] : Nå er det veldig mange
utleiere som også stiller opp. La oss i det minste gi litt kred
til dem som bidrar. Jeg får av og til inntrykk av, når representanten
Moxnes tar ordet, at alle som driver virksomhet, som eier virksomhet,
er ute etter å berike seg selv. Sånn er det ikke. De aller fleste stiller
opp, og veldig mange gårdeiere gjør også det.
Så er jeg helt
enig i at vi må forvente at alle gjør det. Det kan ikke være slik
at det bare er én part, arbeidstakerne, eller bare eierne eller
utleierne – alle må bidra i dette. Det er også en forutsetning for
ordningenes legitimitet, og derfor legger vi så stor vekt på åpenhet
om dette. Vi har lagt inn i ordningen at de som blir stengt ned av
staten, får dekket 90 pst. av de faste, unngåelige utgiftene, de
andre 80 pst. I dette ligger det helt klart en tydelig forventning
om at alle må bidra for å få dette til.
Bjørnar Moxnes (R) [16:08:51 ] : Det var vel ikke noe svar
på spørsmålet, nemlig: Hva vil statsråden gjøre hvis ikke Stortingets
forventning om at alle gårdeiere bidrar, blir oppfylt? Det er veldig
bra at en del har varslet at de vil kutte i husleien, at de vil
bidra – det er veldig bra. For dem er det veldig bra at ikke de
mindre dugnadsinnstilte kan snike seg unna dugnaden ved å droppe
husleiekutt, at globale oppkjøpsfond som har næringseiendom i Norge,
ikke bidrar slik som andre seriøse aktører på eiendomssiden i Norge
gjør. For deres del er det veldig bra om Stortinget kan vedta at
alle skal bidra, og at ikke bare de som er snille gutter og jenter,
gjør det, men at alle faktisk kommer med et reelt bidrag ved å kutte
i leien for bedrifter som nå sliter voldsomt med å betjene faste,
uunngåelige kostnader. Så jeg spør igjen: Hva konkret vil regjeringen
gjøre dersom Stortingets forventning om husleiekutt ikke blir innfridd
av alle? Hva vil statsråd Sanner da foreta seg?
Statsråd Jan Tore Sanner [16:09:53 ] : Jeg har en veldig klar
forventning om at de stiller opp. Det er ikke slik at Stortinget
bare kan vedta at husleien skal gå ned. Dette er avtaler som er
inngått mellom private parter. Dem må også Stortinget respektere,
og man må ha en forutsigbarhet for alle parter.
Nettopp det at
vi har lagt inn disse kriteriene for støtte, som innebærer at ikke
alle får dekket alt fullt ut, betyr at også de som leier ut, må
stille opp. De er avhengige av at det er et leiemarked, med andre
ord at man har bedrifter som overlever denne krisen, som er den
største vi har hatt siden annen verdenskrig.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
Statsråd Iselin Nybø [16:10:56 ] : For næringslivet handler
det vanligvis om å tjene penger. Og godt er det, for det er jo pengene
som er tjent opp over mange år, som vi nyter godt av nå som velferdssamfunnet
må trå til litt utenom det vanlige. Men akkurat nå handler det for
mange ikke først og fremst om å tjene penger; akkurat nå handler
det om å overleve.
Den ordningen
Stortinget nå slutter seg til, er nødhjelp for bedriftene våre.
Det er hjelp for at levedyktige bedrifter skal kunne komme seg gjennom
denne vanskelige tiden vi nå står i. Ordningen legger opp til å
dekke deler av de faste og uunngåelige utgiftene, og fra før av har
Stortinget vedtatt andre krisepakker som kommer mange til gode –
også bedrifter som også får nytte av denne kompensasjonsordningen.
Det betyr mye for mange bedrifter at de nå får hjelp til de faste
kostnadene. Det betyr mye at staten tar store deler av permitteringskostnadene
de har, og det betyr mye at de nå kan få hjelp til å dekke faste
kostnader, som f.eks. husleie.
Stortinget har
tidligere vedtatt andre krisepakker, bl.a. låneordninger og en egen
krisepakke for gründere og vekstbedrifter. Når det gjelder denne
kompensasjonsordningen, har det vært viktig for regjeringen å få en
bred ordning – en ordning som omfatter mange og ulike bransjer.
Vi har valgt den strategien foran det å gå fra bransje til bransje
og lage ordninger tilpasset enkeltbransjer. Det har også vært et
viktig mål for oss å lage en ordning som er utformet på en måte
som gjør at pengene kan betales ut så fort som mulig.
Alle påvirkes
av denne epidemien på en eller annen måte, men næringslivet påvirkes
på ulike måter og har ulike framtidsutsikter. Representanten Aasland
nevnte reiselivet. Reiselivet merket koronaepidemien tidlig og er
sannsynlig en av bransjene som kommer til å preges av dette lengst.
Selv om vi skulle oppheve strenge reiserestriksjoner i Norge, vil
gjerne andre deler av verden fortsatt holde på sine. Jeg tror også
at vi i alle fall for en viss tid framover har endret reisevanene
våre, noe som gjør at dette er en bransje hvor det ikke bare er
å skru på en bryter og så er de oppe og går igjen som tidligere.
Det viktigste
tiltaket vi nå gjør, og som Stortinget slutter seg til, er å utsette
tilbakebetalingsfristen. Nå er den på tre måneder i stedet for de
fjorten dagene som opprinnelig gjaldt. Stortinget har gitt regjeringen
i oppdrag å følge opp reiselivsbransjen videre, og det skal vi gjøre.
Det er ikke bare
de nasjonale tiltakene som påvirker næringslivet vårt. Også de internasjonale
tiltakene og måten dette viruset påvirker resten av verden på, påvirker
vårt næringsliv. Industrien merker nedsatt etterspørsel verden over,
og de merker den lave oljeprisen som er nå. Vi har også andre tiltak
som kommer industrien til gode, som jeg snakket om: låneordninger,
obligasjonsmarkedet. Her er det flere pakker som hjelper næringslivet
vårt i denne situasjonen.
Noen bransjer
er pålagt å stenge ned, f.eks. frisører. Det er mange som i disse
dager merker på etterveksten at de skulle ønske de startet opp igjen.
Det har vært et mål for regjeringen at de som er blitt pålagt av
staten å stenge ned, skal få en større del av kostnadene sine dekket.
De kan også få høyere dekning og en mindre egenandel. Det har vært
viktig for regjeringen.
Denne kompensasjonsordningen
er ingen perfekt ordning. Det er en grovmasket ordning. Den treffer
ikke alle like godt. Det har vært viktig for oss å være åpne om det.
Vi er for det første åpne for justeringer underveis, og for det
andre er vi åpne om at grunnen til at det er sånn, er at det har
vært viktig å få til noe det er enkelt å søke på, og hvor vi lett
kan få ut penger raskt.
Jeg vil benytte
anledningen til å takke alle som har bidratt. Vi har hatt et godt
samarbeid med næringslivsorganisasjonene. Vi har hatt et godt samarbeid
med LO og Finans Norge. Jeg vet det også har vært et godt samarbeid
i Stortinget for å få på plass dette som virkelig er nødhjelp til
bedriftene våre, sånn at de kan overleve påsken og litt lenger.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Terje Aasland (A) [16:16:18 ] : Det er ingen tvil om at det
er krevende å være næringsminister i disse dager.
Næringsministeren
påpekte selv den ene næringen som er i en spesiell situasjon. Om
de ikke har blitt nedlagt gjennom vedtak, så har mange i hvert fall
gjennom reiseråd som er gitt, fått tatt bort hele inntektsgrunnlaget
sitt, nemlig reiselivet. Det har vært en ganske lang vei nå – på
to og en halv uke – som er usikker nettopp for reiselivet, og hvordan
en skal sørge for at de kommer best mulig ut av det. Det er nå tatt
opp et forslag om reisegarantifondet, men det er jo ikke tilstrekkelig.
Det dekker heller ikke opp dem som kanskje er i den største krisen
akkurat nå, pakkereiseselskapene, som står i en ekstremt krevende
likvid situasjon. Så har en utsatt det litt i tid, og det er bra,
men for de tre månedene må det komme en løsning, for vi kan ikke
forvente at pakkereiseselskapene om tre måneder skal kunne klare
å betale noe, sett i forhold til det som er løsningen her nå, hvis dette
baller på seg. Hvordan ser statsråden for seg en løsning for disse
pakkereiseselskapene?
Statsråd Iselin Nybø [16:17:23 ] : Det er riktig at dette ikke
er en drømmesituasjon å være næringsminister i. Samtidig er det
ikke vi som har det verst; det er jo alle de som nå kjemper for
bedriften sin, alle de som kjemper for arbeidsplassene, og alle
de som nå er hjemme og bekymrer seg for om de har en jobb å gå tilbake
til. Det er derfor den jobben som regjeringen og Stortinget har gjort,
er så viktig, nettopp for å gi den nødhjelpen til disse bedriftene,
slik at de kan overleve denne vanskeligste tiden.
Men reiselivsbransjen
er i en spesiell situasjon, både fordi de merket det fort, og fordi
tidsperspektivet er ganske langt. Det viktigste vi har fått på plass
nå, er denne utsettelsen. Denne utsettelsen gir for det første disse pakkereisearrangørene
litt pusterom, og den gir også oss muligheten til å vurdere situasjonen,
til å gå inn og se på disse bedriftene og vurdere hvilke tiltak
vi eventuelt kan sette i verk framover.
Terje Aasland (A) [16:18:20 ] : Jeg har forståelse for at næringsministeren
ikke kan gi et konkret svar nå. Men min klare oppfordring er selvfølgelig
at næringsministeren i de tre månedene fram til beløpene forfaller,
eller til at de skal betale dette, bruker tiden godt og finner en
løsning som gjør at den likvide situasjonen for pakkereiseselskapene
ikke blir sånn at vi får en rekke konkurser innenfor reiselivet.
Da er mitt spørsmål:
Kan statsråden garantere for at hun jobber tett med reiselivet og
finner en løsning for pakkereiseselskapene i god tid før tre måneder
er omme?
Statsråd Iselin Nybø [16:18:54 ] : Jeg kan for det første forsikre
representanten om at vi i dag jobber tett med og har god dialog
med organisasjonene som er knyttet til reiselivet, og det ønsker
vi å fortsette med. Stortinget har også gitt oss noen oppdrag framover
som vi skal vurdere – det nevnes nå bl.a. dansk ordning. Flere ulike
tiltak har blitt skissert, og vi skal bruke tiden framover til å
vurdere situasjonen og til å vurdere ulike løsninger. Det som disse
pakkene fram til nå, altså dagens kompensasjonsordning, hjelper
på, er å få dekket faste kostnader. Utfordringen til reiselivet
er jo også manglende inntekter, gjerne over lengre tid. Jeg kan ikke
stå her nå og si hvilken løsning vi kan komme fram til, jeg kan
ikke gi noen garantier her og nå, men jeg kan love at vi skal gjøre
det Stortinget har bedt oss om: å vurdere ulike løsninger.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [16:20:02 ] : Statsråden omtalte det
vi nå går inn med, som nødhjelp for bedriftene. Og det er nødhjelp.
Det er til bedrifter som – mange av dem – står på konkursens rand.
Vi skal stille opp for mangfoldet av bedrifter i Norge, både små
bedrifter og større bedrifter. Det er vanskelig å vite hvordan ordningen
vil slå ut på mange områder, men i noen sammenhenger er det jo ganske
åpenbart hvordan den vil slå ut, eksempelvis med den egenandelen
som er på 10 000 kr. I Norge har vi 100 000 virksomheter med én
til fire ansatte. Det er mange som driver for seg selv. Det kan være
butikker, det kan være drosjesjåfører. En drosjesjåfør som mister
85 pst. av sine inntekter og har 17 000 kr i måneden i såkalte uunngåelige
faste kostnader, står igjen med null i krisehjelp.
Hvordan tenker
statsråden at dette vil kunne påvirke næringsstrukturen i Norge,
og mangfoldet, med den innretningen som denne krisepakken har fått?
Statsråd Iselin Nybø [16:21:12 ] : Det er et godt spørsmål
representanten kommer med. Én ting er hvordan denne ene krisepakken
kommer til å påvirke strukturen i næringslivet vårt. Hvordan koronasmitten, covid-19,
kommer til å påvirke strukturen i næringslivet vårt, er det ingen
som kan vite svaret på nå. Vi må se framover. At det er en tøff
periode nå, at det kommer til å bli tøft, og at det kommer til å
bli vanskelige tider framover – det er helt sikkert. Vi legger nå
fram én krisepakke. Jeg minner om at vi tidligere har kommet med andre
krisepakker – også for små gründere og vekstbedrifter. Vi har også
vært åpne om at vi må se på hvordan det slår an, og at det er åpning
for justeringer. De som er pålagt av staten å stenge, har jo ikke
den egenandelen som representanten viser til.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [16:22:06 ] : Jeg er fullt klar over
at de som er pålagt å stenge, ikke har den egenandelen, men hvis
vi ser på de øvrige, er det jo slik at de store virksomhetene vil
få en kostnadsdekning på inntil 80 pst., mens for de minste virksomhetene
vil egenandelen på 10 000 kr slå hardt inn. De vil kunne risikere å
få en dekning på 20–30 pst., eller hvis de kommer under grensen:
ikke få noen dekning i det hele tatt. Mener statsråden det er rimelig,
eller vil en vurdere å se på dette på nytt, slik at en kan ivareta
dem som forsøker å holde hjulene i gang, men som har små virksomheter
som de står personlig ansvarlig for økonomien for?
Statsråd Iselin Nybø [16:22:50 ] : I den situasjonen vi er
i nå, og på dette tidspunktet, tror jeg ikke det er lurt å avvise
noen verdens ting. For er det noe vi har funnet ut, er det at vi
kan ta grep som vi for noen få uker siden ikke trodde det var sannsynlig
at vi kunne ta. Samtidig har vi nå innført en rekke krisepakker,
og det er nødvendig å løfte blikket litt og se hvordan dette slår
ut. Vi kommer selvfølgelig til å følge med på næringslivet vårt,
på ulike bransjer, hvilken nytte de har av de vedtakene vi har fattet,
men jeg vil legge til at det regjeringen og også Stortinget har
gjort, kommer til å bety veldig mye for mange, særlig når det gjelder
hjelp til kostnader. Men de står fortsatt uten inntekter, så det
er nødhjelp vi gir gjennom denne kompensasjonsordningen. Det er
ikke for å kompensere for tapte inntekter; det er kun for å hjelpe
til med de faste utgiftene som påløper.
Bjørnar Moxnes (R) [16:23:58 ] : Et enstemmig storting ønsket
å sikre lærlingenes inntekt gjennom et presist vedtak fra slutten
av mars, nemlig at regjeringen skal «innføre en ordning som sikrer
lærlinger som mister lærlingplassen i forbindelse med virusutbruddet
en inntektssikring på nivå med lærlingelønnen». Det som er lansert
av regjeringen, er noe helt annet. Det er å få full lærlinglønn
opp til 1,5 G, dvs. 150 000 kr, og over det er det snakk om 62,4 pst.,
så i sum langt, langt lavere inntekt for lærlinger enn det et enstemmig
storting slo fast i et helt entydig vedtak for bare få uker siden.
Vi vet nå at det å innfri vedtaket vil koste 43 mill. kr mer i en pakke
på 50 mrd. kr. Vil regjeringen følge opp Stortingets vedtak og dets
ordlyd, eller ikke?
Statsråd Iselin Nybø [16:25:03 ] : Regjeringen har lagt fram
mange forslag og Stortinget fattet mange vedtak de siste ukene.
Det er flere ting som regjeringen skal følge opp, og vi jobber selvfølgelig
videre med de oppdragene som Stortinget har gitt oss. Da er det
først og fremst revidert nasjonalbudsjett som er neste store milepæl,
i alle fall. Det vil gjelde flere av de anmodningsvedtakene som
Stortinget har gitt, også knyttet til denne pakken som kommer nå.
Så er vi bedt om å vurdere konkrete løsninger. Det vil vi gjøre,
det vil vi komme tilbake igjen til Stortinget med.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Sverre Myrli (A) [16:25:59 ] : Det gjelder sak nr. 4 og forslaget
fra komiteen i C II, om ikke-statlige lufthavner, der Tore Storehaug
i debatten har presisert at det er en feil i innstillingen, og at
«som er pålagt å holde åpent», skal ut av forslaget. Det er bra,
for det gjorde det litt mer presist.
Men i komiteens
innstilling, i merknadene, bruker komiteen begrepet «flyplasser
som er pålagt å holde åpent». Jeg er helt sikker på at Stortinget
med sitt vedtak 16. mars var opptatt av å finne en ordning for de
ikke-statlige lufthavnene som hadde rutetrafikk da virusutbruddet
kom. Hvis jeg ikke tar feil, gjelder det fire flyplasser – altså
fire flyplasser der ikke staten og Avinor står for driften. Det
gjelder Haugesund Lufthavn, TORP Sandefjord lufthavn, Stord Lufthamn
og Ørland Lufthavn. Med mindre noen av finanskomiteens medlemmer
har en annen oppfatning enn det jeg nå har framført – i så fall
er det grunn til å få noen videre oppklaringer – må det være forståelsen
Stortinget nå legger til grunn som oppfølging av anmodningsvedtaket
av 16. mars, og det er det regjeringen skal komme tilbake til Stortinget
med en ordning for innen utgangen av april, altså alle de ikke-statlige
flyplassene.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet i sakene nr. 4 og 5.
Votering, se voteringskapittel