Meld feil

Stortinget - Møte tirsdag den 7. april 2020

Dato: 07.04.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Vis hele publikasjonen på en side

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Da er Stortinget klar til å gå til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 7. april 2020

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidig lov om unntak fra kommuneloven, IKS-loven og partiloven (tiltak for å avhjelpe konsekvensene av covid-19) (Innst. 235 L (2019–2020), jf. Prop. 69 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten har Helge André Njåstad satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I midlertidig lov om unntak fra kommuneloven, IKS-loven og partiloven (tiltak for å avhjelpe konsekvensene av covid-19) skal § 3 lyde:

§ 3 Utvidet adgang til skriftlig saksbehandling

Et organ kan behandle en sak ved skriftlig saksbehandling etter kommuneloven § 11-8 andre ledd med mindre minst 1/3 av organets medlemmer motsetter seg at vedtaket treffes etter skriftlig saksbehandling. Et organ kan også treffe vedtak ved skriftlig saksbehandling etter kommuneloven § 11-8 andre ledd med mindre minst 1/3 av organets medlemmer stemmer mot forslaget. Oppnår et mindretall på minst 1/3 av organets medlemmer at et forslag ikke blir vedtatt må organet behandle saken på ordinært fjernmøte der normale regler om flertall avgjør».

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.37.50)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

midlertidig lov

om unntak fra kommuneloven, IKS-loven og partiloven (tiltak for å avhjelpe konsekvensene av utbruddet av covid-19)

§ 1 Formål

Formålet med loven er å legge til rette for å avhjelpe konsekvensene innenfor kommunal sektor av utbruddet av covid-19, for å sikre hensiktsmessige og forutsigbare beslutningsprosesser for kommunene og fylkeskommunene.

§ 2 Valgbarhet til kontrollutvalget

Dersom et medlem av kontrollutvalget i en kommune eller fylkeskommune er midlertidig ansatt i kommunen eller fylkeskommunen for å gjøre arbeid knyttet til utbruddet av covid-19, skal medlemmet uten hinder av kommuneloven § 23-1 tredje ledd bokstav f fremdeles være valgbar til kontrollutvalget.

§ 3 Utvidet adgang til skriftlig saksbehandling

Et organ kan behandle en sak ved skriftlig saksbehandling etter kommuneloven § 11-8 andre ledd med mindre minst 1/3 av organets medlemmer motsetter seg at vedtaket treffes etter skriftlig saksbehandling.

§ 4 Adgang til fjernmøter og elektronisk signatur i interkommunale selskaper

Representantskapet, styret og avviklingsstyret i interkommunale selskaper etter IKS-loven kan gjennomføre møter som fjernmøter. Kommuneloven § 11-7 og forskrifter gitt med hjemmel i § 11-7 fjerde ledd, gjelder tilsvarende så langt de passer.

Medlemmer av representantskapet, styret og avviklingsstyret kan benytte elektronisk signatur for å signere protokoller fra møter.

§ 5 Frister for regnskapsrevisor og vedtak om årsregnskap og årsberetning

Regnskapsrevisor skal senest 15. juni 2020 avgi revisjonsberetning til årsregnskapene og årsberetningene for 2019.

Årsregnskapene og årsberetningene for 2019 skal vedtas senest 15. september 2020.

Regnskapsrevisor skal senest 15. september 2020 avgi en skriftlig uttalelse om resultatet av den forenklete etterlevelseskontrollen etter kommuneloven § 24-9.

§ 6 Frist for årlig innberetning om inntekter og kostnader for politiske partier

Partier og partiledd som nevnt i partiloven § 1 tredje ledd annet punktum skal senest 15. september 2020 avgi årlige innberetninger om inntekter og kostnader i perioden 1. januar til 31. desember 2019 og eiendeler og gjeld per 31. desember 2019.

§ 7 Virkning for Svalbard

Lovens §§ 2, 3 og 5 gjelder tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre på Svalbard.

§ 8 Lovens ikrafttredelse og opphevelse

Loven trer i kraft straks.

Loven oppheves 16. september 2020.

Presidenten: Det voteres først over § 3.

Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til innstillingen.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 16.38.15)

Presidenten: Det voteres over §§ 1–2 og 4–8.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 2, debattert 7. april 2020

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i sosialtjenesteloven, folketrygdloven og trygderettsloven (oppfølging av anmodningsvedtak og andre endringer som følge av covid-19 mv.) (Innst. 234 L (2019–2020), jf. Prop. 72 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er forslagene nr. 1 og 2, fra Lise Christoffersen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en midlertidig unntaksbestemmelse som gir Statens pensjonskasse fullmakt til å sette ned boliglånsrenten og innføre tiltak for personer som nå sitter med to boliglån.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for et robust kontrollregime for å fange opp useriøse og kriminelle arbeidsgivere som misbruker de nye reglene, blant annet for permittering, samt vurdere behovet for skjerpede sanksjoner i form av økt strafferamme, utvidete muligheter for bøtelegging og inndragning av urettmessig fortjeneste i denne typen saker.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble mot 32 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.39.34)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

A.Lov

om endringer i sosialtjenesteloven, folketrygdloven og trygderettsloven (oppfølging av anmodningsvedtak og andre endringer som følge av covid-19 mv.)

I lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten skal § 13 femte ledd lyde:

Bestemmelsene i § 31 første ledd første og tredje punktum og § 31 andre ledd gjelder tilsvarende for meldinger til den ankende part etter andre ledd.

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 25-16 tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:

På tilsvarende vilkår som nevnt i første ledd kan departementet gi forskrift om at Arbeids- og velferdsetaten kan gis adgang til å

a) viderebehandle innhentede personopplysninger når dette er nødvendig for å sikre gode tjenester til brukerne, hensiktsmessige arbeidsprosesser og en effektiv forvaltning av tjenester og ytelser etter folketrygdloven,
b) bruke personopplysninger fra produksjonsdata til utvikling og test ved tilpasning og produksjonssetting av nye tekniske løsninger for tjenester og ytelser etter folketrygdloven,
c) treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 i forbindelse med behandling av krav om ytelser etter folketrygdloven, og
d) innhente kopier av inntektsopplysninger fra a-ordningen for å understøtte effektiv beregning og utbetaling av ytelser etter folketrygdloven.

Forskrift gitt med hjemmel i første, andre eller tredje ledd kan gis virkning så lenge utbruddet eller faren for utbrudd er til stede. Forskrift gitt med hjemmel i tredje ledd kan også gis virkning så lenge Arbeids- og velferdsetaten har uvanlig høy saksinngang eller lang saksbehandlingstid på grunn av utbruddet eller faren for utbrudd.

III

I lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen gjøres følgende endringer:

§ 51 a andre og nytt tredje ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om midlertidige unntak fra bestemmelsene i § 20, § 20 a og §§ 29 til 40.

Departementet kan gi forskrift om midlertidige unntak fra bestemmelsen i § 26 om refusjon i ytelser fra folketrygden m.m.

Nåværende andre ledd blir nytt fjerde ledd.

Loven trer i kraft straks. Endringene gjelder fra 16. mars 2020.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Videre var innstilt:

Stortinget ber regjeringen så snart som mulig og på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for å utvide sosialtjenesteloven § 51 a til å omfatte alle som nå står helt uten inntekt, uten hensyn til økonomisk behovsprøving etter § 18.

Stortinget ber regjeringen vurdere om det er behov for fullmakt til forenklet saksbehandling etter sosialtjenesteloven etter hvert som kommunene tar i bruk digitale løsninger for søknad om sosialhjelp.

III

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fremme forslag om utvidet rett til sykepenger for personer som nå har fått nødvendig oppfølging i Nav og behandling i helsevesenet satt på vent, uavhengig av diagnose.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.40.45)

Votering i sak nr. 3, debattert 7. april 2020

Innstilling fra næringskomiteen om Midlertidig lov om unntak fra prosessuelle regler i konkurranseloven som følge av utbrudd av covid-19 (Innst. 236 L (2019–2020), jf. Prop. 74 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Presidenten viser til debatten, hvor det ble gjort oppmerksom på en inkurie under § 3 tredje ledd i tilrådingen. Der skal ordet «forskriften» erstattes med «loven» to steder i teksten. Dette blir korrigert i den endelige innstillingen.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

midlertidig lov

om unntak fra prosessuelle regler i konkurranseloven som følge av utbrudd av covid-19

§ 1 Formål

Formålet med loven er å gi unntak fra enkelte prosessuelle bestemmelser i konkurranseloven i forbindelse med utbruddet av covid-19, for å sikre at konkurransemyndighetene er i stand til å utføre sine lovbestemte oppgaver.

§ 2 Stedlig virkeområde

Loven og forskrifter som gis i medhold av den, har samme stedlige virkeområde som konkurranseloven.

§ 3 Forlengelse av frister ved kontroll med foretakssammenslutninger

Følgende unntak gjelder fra fristene i konkurranseloven § 20:

a) Fristen i § 20 annet ledd for å varsle om at vedtak kan bli aktuelt, forlenges til 40 virkedager.
b) Fristen i § 20 fjerde ledd første punktum for å treffe vedtak som stadfester fremsatt forslag om avhjelpende tiltak fra melderne eller legge frem begrunnet forslag til forbudsvedtak, forlenges til 85 virkedager.
c) Fristen i § 20 fjerde ledd annet punktum for å treffe vedtak der partene fremlegger nytt eller revidert forslag til avhjelpende tiltak, forlenges til 100 virkedager.

Følgende unntak gjelder fra fristene i konkurranseloven § 20 a:

a) Fristen i § 20 a første ledd første punktum for å klage på vedtak etter § 20 forlenges til 30 virkedager.
b) Fristen i § 20 a første ledd annet punktum for å bringe en klage inn for Konkurranseklagenemnda forlenges til 30 virkedager.
c) Fristen i § 20 a første ledd tredje punktum for å treffe vedtak i klagesak forlenges til 75 virkedager.
d) Fristen i § 20 a annet ledd fjerde punktum for å fatte vedtak om inngrep eller legge frem begrunnet forslag til forbudsvedtak forlenges til 60 virkedager.

Fristforlengelsen gjelder både saker tilsynet har til behandling ved ikrafttredelsen av denne forskriften og saker som meldes i perioden forskriften er i kraft.

Kongen kan gi forskrift om ytterligere unntak fra fristreglene i konkurranseloven og i denne loven når det er nødvendig.

§ 4 Unntak fra reglene om Konkurranseklagenemndas sammensetning i den enkelte sak

Dersom det er nødvendig for å gjennomføre Konkurranseklagenemndas oppgaver og det ikke er til hinder for forsvarlig saksbehandling, kan nemndas leder beslutte at avgjørelser og vedtak som nevnt i konkurranseloven § 36 tredje ledd, skal treffes av ett enkeltmedlem. Sakens parter og Konkurransetilsynet skal få anledning til å uttale seg før nemndas leder treffer beslutningen.

Første ledd gjelder ikke klage over vedtak om overtredelsesgebyr etter konkurranseloven § 29 første ledd bokstav a for overtredelse av konkurranseloven §§ 10 og 11, klage på forbud mot foretakssammenslutning etter konkurranseloven § 16 eller inngrep mot minoritetserverv etter konkurranseloven § 16 a.

§ 5 Ikrafttredelse og varighet

Loven trer i kraft straks og gjelder frem til 31. oktober 2020.

Votering:

Komiteens innstilling – med den endrede ordlyd – ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4, debattert 7. april 2020

Innstilling fra finanskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, vedtak om endring i stortingsvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter og stortingsvedtak om totalisatoravgift (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) (Innst. 233 S (2019–2020), jf. Prop. 73 S (2019–2020) og Prop. 70 LS (2019–2020) S-delen)

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fire forslag. Det er

forslagene nr. 1–3, fra Une Bastholm på vegne av Miljøpartiet De Grønne og Rødt
forslag nr. 4, fra Une Bastholm på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Presidenten viser til debatten og endring i komiteens innstilling under C II. Innstillingen lyder nå:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig, og senest innen utgangen av april, komme med et forslag til hvordan ikke-statlige lufthavner kan sikres videre drift.»

Det voteres over forslag nr. 4, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart sørge for at fylkesmennene gir matbutikker og apotek dispensasjon fra hovedregelen om å holde stengt på søndager og helligdager, der hvor kommuner søker om dette for å redusere smittefaren fra koronaviruset. Det betyr også at vedtaket om at Oslo ikke får unntak fra loven om helligdagsfred for matbutikker og apotek før den forestående påsken, skal omgjøres slik at de matbutikkene og apotekene som ønsker å ha åpent i påsken kan det.»

Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble mot 16 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.42.38)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endringer:

Kap.

Post

Formål

Kroner

2543

Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger

71

(Ny) Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning, bevilges med

293 000 000

Kap.	Post	Formål	Kroner
2543		Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger
	71	(Ny) Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning, bevilges med	293 000 000

»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen la være å kreve foreldrebetaling for barnehage- og SFO-tilbud for barn med særskilte omsorgsbehov, fram til 30. juni 2020.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kompensere kommunene for ekstrautgifter knyttet til å gi til barn med særskilte omsorgsbehov et tilbud om barnehage- eller SFO-plass under koronakrisen, og komme tilbake til Stortinget med et forslag til slik kompensasjon.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.42.58)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2020 gjøres følgende endringer:

Kap.	Post	Formål	Kroner
Utgifter
228		Tilskudd til frittstående skoler mv.:
	83	(NY) Kompensasjon til friskoler for refundert foreldrebetaling ifb. stenging av skole og SFO, bevilges med	10 000 000
273		Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning:
	50	Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning, forhøyes med	20 000 000
		fra kr 164 495 000 til kr 184 495 000
480		Svalbardbudsjettet:
	50	Tilskudd, forhøyes med	500 000
		fra kr 392 808 000 til kr 393 308 000
571		Rammetilskudd til kommuner:
	60	Innbyggertilskudd, forhøyes med	1 000 000 000
		fra kr 140 800 768 000 til kr 141 800 768 000
1151		Til gjennomføring av reindriftsavtalen:
	51	Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet, forhøyes med	20 000 000
		fra kr 36 600 000 til kr 56 600 000
1352		Jernbanedirektoratet:
	70	Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, forhøyes med	550 000 000
		fra kr 4 024 200 000 til kr 4 574 200 000
1634		Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet:
	21	(NY) Spesielle driftsutgifter, bevilges med	100 000 000
	70	(NY) Tilskudd til støtteberettigete virksomheter, overslagsbevilgning, bevilges med	50 000 000 000
2410		Statens lånekasse for utdanning:
	1	Driftsutgifter, forhøyes med	9 100 000
		fra kr 414 877 000 til kr 423 977 000
	50	Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med	1 000 000 000
		fra kr 7 343 311 000 til kr 8 343 311 000
	72	Rentestøtte, overslagsbevilgning, forhøyes med	12 400 000
		fra kr 1 379 934 000 til kr 1 392 334 000
	73	Avskrivninger, overslagsbevilgning, nedsettes med	1 000 000 000
		fra kr 1 787 385 000 til kr 787 385 000
	90	Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, forhøyes med	1 000 000 000
		fra kr 32 812 217 000 til kr 33 812 217 000
2543		Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger:
	70	(NY) Stønad til selvstendig næringsdrivende og frilansere, overslagsbevilgning, bevilges med	4 700 000 000
	71	(NY) Stønad til lærlinger, overslagsbevilgning, bevilges med	250 000 000
Inntekter
5310		Statens lånekasse for utdanning:
	93	Omgjøring av utdanningslån til stipend, forhøyes med	1 000 000 000
		fra kr 6 211 553 000 til kr 7 211 553 000
5526		Avgift på alkohol:
	70	Avgift på alkohol, nedsettes med	11 000 000
		fra kr 14 500 000 000 til kr 14 489 000 000
5538		Veibruksavgift på drivstoff:
	70	Veibruksavgift på bensin, nedsettes med	4 000 000
		fra kr 4 900 000 000 til kr 4 896 000 000
	71	Veibruksavgift på autodiesel, nedsettes med	7 000 000
		fra kr 10 100 000 000 til kr 10 093 000 000
5542		Avgift på mineralolje mv.:
	70	Grunnavgift på mineralolje mv., nedsettes med	1 000 000
		fra kr 1 900 000 000 til kr 1 899 000 000
5543		Miljøavgift på mineralske produkter mv.:
	70	CO₂-avgift, nedsettes med	46 000 000
		fra kr 8 700 000 000 til kr 8 654 000 000
5556		Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.:
	70	Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv., nedsettes med	2 000 000
		fra kr 3 200 000 000 til kr 3 198 000 000
5559		Avgift på drikkevareemballasje:
	70	Grunnavgift på engangsemballasje, nedsettes med	1 000 000
		fra kr 2 100 000 000 til kr 2 099 000 000
5562		Totalisatoravgift:
	70	Totalisatoravgift, nedsettes med	100 000 000
		fra kr 120 000 000 til kr 20 000 000
5617		Renter fra Statens lånekasse for utdanning:
	80	Renter, forhøyes med	12 400 000
		fra kr 5 160 509 000 til kr 5 172 909 000

Vedtak om en endring i Stortingets vedtak om CO₂-avgift på mineralske produkter

I Stortingets vedtak 13. desember 2019 om CO₂-avgift på mineralske produkter (kap. 5543 post 70) gjøres følgende endring:

§ 1 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

Det skal betales avgift med kr 0 per Sm³ naturgass og kr 0 per kg LPG for produkter som leveres til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske og mineralogiske prosesser.

Endringen under I trer i kraft 1. april 2020.

Vedtak om en endring i Stortingets vedtak om totalisatoravgift

Stortingets vedtak 13. desember 2019 om totalisatoravgift for budsjettåret 2020 (kap. 5562 post 70) oppheves.

Endringen under I trer i kraft 1. januar 2020.

Stortinget ber regjeringen forsterke innsatsen for å ivareta hensynet til sårbare barn under virusutbruddet, slik at de sikres deltakelse i blant annet barnehage og SFO.

Stortinget ber regjeringen så snart som mulig, og senest innen utgangen av april, komme tilbake med et forslag til hvordan ikke-statlige lufthavner som er pålagt å holde åpent, kan sikres videre drift.

III

Stortinget mener det er behov for en ytterligere styrking av reisegarantifondet, og ber regjeringen komme raskt tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan dette kan gjøres, for eksempel etter dansk modell.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne og Rødt har nå varslet subsidiær støtte under A I kapittel 2543 post 71.

Votering:

Komiteens innstilling – med den endrede ordlyd – ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 5, debattert 7. april 2020

Innstilling fra finanskomiteen om Lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall, endringer i innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven, tjenestepensjonsloven og forsikringsavtaleloven (om håndtering av permitterte ansatte i private tjenestepensjonsordninger) og endring i skattebetalingsloven (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) (Innst. 232 L (2019–2020), jf. Prop. 70 LS (2019–2020))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 23 forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Terje Aasland, på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt
forslag nr. 2, fra Terje Aasland på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 3, fra Trygve Slagsvold Vedum på vegne av Senterpartiet og Rødt
forslag nr. 4, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt
forslagene nr. 5–8, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 9 og 10, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslag nr. 11, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 12–14, fra Une Bastholm på vegne av Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 15–23, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres over forslagene nr. 17–19 og 22, fra Rødt.

Forslag nr. 17 lyder:

«I lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall gjøres følgende endring:

§ 3 nytt fjerde ledd skal lyde:

(4) Departementet skal gi forskrift om nærmere avgrensning av virkeområdet, herunder at motpart skal innvilge reduksjon i husleie på mellom 10-30 prosent for å motta betaling fra foretak som har fått tilskudd etter denne ordningen.»

Forslag nr. 18 lyder:

«I lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall gjøres følgende endring:

§ 4 første ledd skal lyde:

(1) Foretak som nevnt i § 3 og som oppfyller følgende vilkår kan få tilskudd:

Foretaket har ansatte. Dette vilkåret gjelder ikke for enkeltpersonforetak og ansvarlige selskap der foretakets inntekt er innehavers eller minst en av deltagernes hovedinntekt

Foretaket har i perioden det søkes tilskudd om hatt et stort omsetningsfall

Foretaket utøver lovlig virksomhet

Foretaket er ikke under konkursbehandling

Foretaket følger norske og bransjevise standarder for HMS, lønn og arbeidsvilkår

Foretaket forplikter seg til ikke å hente ut tilskudd i form av utbytte eller eierinntekter for regnskapsårene 2019 og 2020, med mindre tilskudd tilbakebetales først.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille som vilkår at utleiere innvilger en gitt andel redusert husleie for å motta utbetalinger fra bedrifter som mottar støtte etter kompensasjonsordningen.»

Forslag nr. 22 lyder:

«I lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall gjøres følgende endring:

§ 12 tredje ledd skal lyde:

Administrativ sanksjon beregnes med 50 eller 100 prosent av tilskuddet som tilskuddsmottakeren uberettiget har mottatt.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble mot 1 stemme ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.44.26)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 20 og 23, fra Rødt.

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille som vilkår at utbetalt støtte kommer den rammede bedrift til gode, og ikke overføres til holdingselskaper eller på annen måte ender med å berike eier, utover eventuell ordinær lønn.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kreve særattestasjon fra revisor på at støtten bedriftene mottar blir brukt etter ordningens formål og slik den er beskrevet i søknad.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Rødt ble mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.44.41)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 21, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det opprettes en offentlig og søkbar database som oppdateres fortløpende med informasjon om hvilke foretak som mottar støtte gjennom kompensasjonsordningen og hvor mye de har mottatt.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.44.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 16, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille som vilkår at bedriftene på oppfordring kan dokumentere at de følger norske og bransjevise standarder for HMS, lønn og arbeidsvilkår.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.45.09)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at egenskaper ved selskapet som søker som indikerer useriøs drift fører til at selskapet blir nektet automatisk godkjenning, f.eks. om selskapet har et høyt antall betalingsanmerkninger, skattegjeld, lønngjeld til ansatte, utlegg til kemneren eller vedtak om tvangsinndrivelse.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.45.20)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 13 og 14, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at multinasjonale foretak som mottar støtte må offentliggjøre land-for-land rapporter som viser hele foretaksstrukturen deres, inkludert inntekts- og kostnadsfordelingen i denne strukturen, inkludert datterforetak i såkalte tredjelandsjuridiksjoner.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å benytte seg av risikobaserte stikkprøvekontroller med bokettersyn av foretak som har mottatt høye summer i kompensasjon.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.45.34)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en offentlig og søkbar database hvor informasjon knyttet til hvilke foretak som mottar støtte gjennom kompensasjonsordningen, hvor mye de har mottatt og reelle eiere av foretakene inkorporeres.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.45.48)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i det videre arbeidet sørge for at faste kostnader til nærstående parter og virksomheter i samme konsern ikke dekkes i den midlertidige kompensasjonsordningen for bedrifter i forbindelse med koronaviruskrisen.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.45.59)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille som vilkår at man gjennom en egenerklæring for mottak av kompensasjonsmidlene forplikter seg til å ikke si opp noen ansatte i perioden man mottar kompensasjonsmidler.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.46.22)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille som vilkår at man gjennom en egenerklæring for mottak av kompensasjonsmidlene forplikter seg til å ikke ta utbytte for inntektsårene 2020 og 2021, med mindre utbytte benyttes til investeringer i egen virksomhet, tilskudd til samfunnsnyttige formål eller der hvor utbytte tas ut som ordinær lønn, det vil si ikke høyere enn gjennomsnitt for de siste to årene.»

Arbeiderpartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble mot 31 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.46.55)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5–8, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge nøye med på utviklingen av tildeling av kompensasjon og bruke fullmaktene aktivt i tilfelle kompensasjonsordningen fører til at en uforholdsmessig stor andelen av støtten går til husleie, og om nødvendig bruke husleielovens bestemmelser til å regulere direkte.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i det videre arbeidet sørge for at kontantoverføringer til bedriftene fra den midlertidige kompensasjonsordningen for bedrifter i forbindelse med koronaviruskrisen ikke blir ført ut av landet.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i det videre arbeidet sørge for at den midlertidige kompensasjonsordningen for bedrifter i forbindelse med koronaviruskrisen avgrenses mot selskaper som har morselskap i lavskatteland, for eksempel som definert i EUs svarteliste og Skattedirektoratets liste over lavskattland.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det blir gjort tilgjengelig en søkbar offentlig tilgjengelig oversikt som minst inneholder informasjon om hvilke foretak som har mottatt støtte og hvor mye hvert foretak har mottatt.»

Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.47.10)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen stille som vilkår at man gjennom en egenerklæring for mottak av kompensasjonsmidlene forplikter seg til å ikke øke lederlønn eller styrehonorar ut over gjennomsnittlig lønnsvekst.»

Arbeiderpartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble mot 31 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.47.49)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne egenandelen på 10 000 kroner for faste kostnader i kompensasjonsordningen.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Rødt ble mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.48.13)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kompensasjonsordningen for bedrifter i forbindelse med koronaviruskrisen tilfaller den seriøse delen av arbeidslivet, blant annet gjennom krav om at bedriftene i hovedsak utfører arbeid ved hjelp av fast ansatte og at bedriftene ikke har endelige vedtak eller rettskraftige dommer mot seg knyttet til for eksempel arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og heller ikke for brudd på utlendingsloven».

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.48.52)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en vurdering av hvorvidt utbytte i virksomheter som mottar støtte til faste kostnader kan begrenses, gjennom en midlertidig endring i aksjeloven og allmennaksjeloven, hvor støttebeløpet kommer til fradrag før man kommer frem til det endelige utbyttegrunnlaget, f.eks. ved å ta inn «mottatt kompensasjon» i annet ledd, og komme tilbake med dette i rimelig tid før andre utbetaling av støtten».

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ble mot 42 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.49.39)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

A.Lov

om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall

§ 1 Lovens formål

Formålet med loven er å etablere en midlertidig ordning for tilskudd til foretak som har stort omsetningsfall som følge av utbrudd av koronavirus.

§ 2 Stedlig virkeområde

Loven gjelder på norsk territorium. Loven gjelder for Svalbard, Jan Mayen og bilandene i det omfanget og med de stedlige tilpasningene Kongen bestemmer.

§ 3 Virkeområde

(1) Tilskuddsordningen gjelder for kalendermånedene mars, april og mai 2020. Kongen kan i forskrift forlenge ordningens varighet.

(2) Ordningen gjelder for foretak som er registrert i foretaksregisteret med hjemmel i foretaksregisterloven § 2-1, og enkeltpersonforetak registrert i enhetsregisteret hvis foretakets inntekt er innehavers hovedinntektskilde. Foretaket må være skattepliktig til Norge, jf. skatteloven § 2-2 første ledd, eller deltakerne i foretaket må være skattepliktig til Norge for selskapets inntekter, jf. skatteloven § 2-2 tredje ledd. Ordningen omfatter også tilfeller der foretaket eller foretakets eier skattlegges i Norge for virksomhet her etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b.

(3) Departementet kan gi forskrift om nærmere avgrensning av virkeområdet, herunder at ordningen ikke skal gjelde for foretak i visse næringer og foretak som er eid av stat eller kommune.

§ 4 Vilkår for tilskudd

(1) Foretak som nevnt i § 3 og som oppfyller følgende vilkår kan få tilskudd:

Foretaket har ansatte. Dette vilkåret gjelder ikke for enkeltpersonforetak og ansvarlige selskap der foretakets inntekt er innehavers eller minst en av deltagernes hovedinntekt
Foretaket har i perioden det søkes tilskudd om hatt et stort omsetningsfall
Foretaket utøver lovlig virksomhet
Foretaket er ikke under konkursbehandling

(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling av denne paragrafen, herunder om beregning av omsetning og omsetningsfallets størrelse, og fastsette ytterligere vilkår.

§ 5 Tilskuddets størrelse

(1) Tilskudd fastsettes på grunnlag av foretakets omsetningsfall og faste, uunngåelige kostnader i den måneden tilskuddet gjelder.

(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Departementet kan herunder gi regler om beregningen av tilskuddet, blant annet hvilke kostnader som omfattes, egenandel, nedskaleringsfaktor for enkelte typer kostnader, særskilte regler for egenandel og kostnader for foretak som er omfattet av statlig pålegg om stenging, øvre grenser for tilskudd som kan gjelde per måned og for hele perioden tilskuddsordningen gjelder og som kan gjelde for det enkelte foretak eller samlet for konsern samt særskilte regler for konserninterne kostnader og omsetning.

§ 6 Generelle forvaltningsregler

(1) Med de særregler som er gitt i §§ 7 til 13, gjelder skatteforvaltningsloven så langt den passer for behandling av saker etter loven her. Forvaltningsloven gjelder ikke for behandling av saker etter loven her, med unntak av forvaltningsloven kapittel VII om forskrifter.

(2) Departementet kan gi forskrift om forvaltningsregler som skal gjelde for behandling av saker etter loven her, herunder utfylle og fravike reglene i skatteforvaltningsloven.

§ 7 Tilskuddsmyndighet og klageinstans

Skatteetaten er tilskuddsmyndighet etter loven. Skattekontoret treffer vedtak i første instans. Skattedirektoratet er klageinstans.

§ 8 Innhenting av opplysninger

(1) Tilskuddsmyndigheten kan uten hinder av taushetsplikt innhente opplysninger ved å pålegge offentlige myndigheter og private rettssubjekter å gi opplysninger som kan ha betydning for tilskudd etter denne loven og kontrollen av dette. Første punktum gjelder også personopplysninger.

(2) Departementet kan gi forskrift om innhenting av opplysninger etter første ledd, herunder om hvem tilskuddsmyndigheten kan innhente opplysninger fra og hvilke opplysninger som kan innhentes.

§ 9 Søknad om tilskudd

(1) Tilskudd etter denne loven gis etter søknad. Søknaden skal inneholde opplysninger som kan ha betydning for fastsetting av tilskuddet.

(2) Departementet kan gi forskrift om krav til søknaden, herunder om hvordan opplysninger skal gis, nærmere vilkår for leveringsmåte og format, hvilke opplysninger søknaden skal inneholde, frister og om bekreftelse av opplysninger fra revisor eller regnskapsfører.

§ 10 Opplysningsplikt for søkeren

(1) Den som søker om tilskudd etter denne loven, skal gi riktige og fullstendige opplysninger. Søkeren skal opptre aktsomt og lojalt, og skal varsle tilskuddsmyndigheten om eventuelle feil.

(2) Departementet kan gi forskrift om bekreftelse og dokumentasjon av opplysninger fra søkeren og om opplysningsplikt for den som har mottatt tilskudd. Bestemmelsen i § 9 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 11 Vedtak om tilskudd

Tilskuddsmyndigheten treffer vedtak om fastsetting av tilskudd etter denne loven. Tilskuddsmyndigheten kan sammenstille nødvendige opplysninger og treffe vedtak som utelukkende er basert på automatisert behandling av personopplysninger.

§ 12 Administrative sanksjoner

(1) Administrativ sanksjon ilegges tilskuddsmottaker som forsettlig eller grovt uaktsomt gir tilskuddsmyndigheten uriktig eller ufullstendig opplysning, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når vedkommende forstår eller bør forstå at det kan føre til uberettigede økonomiske fordeler.

(2) Fristen for å ilegge administrativ sanksjon er fem år etter utløpet av den perioden vedtaket om tilskudd gjelder.

(3) Administrativ sanksjon beregnes med 30 eller 60 prosent av tilskuddet som tilskuddsmottakeren uberettiget har mottatt.

(4) Skatteforvaltningsloven §§ 14-8 til 14-11 gjelder tilsvarende så langt det passer. Skatteforvaltningsloven §§ 14-1 til 14-7 kommer ikke til anvendelse ved behandlingen av saker etter loven her.

(5) Departementet kan gi forskrift om administrative sanksjoner.

§ 13 Straff

Straffeloven §§ 378 til 380 om skattesvik gjelder tilsvarende for den som mottar uberettiget tilskudd, likevel slik at bare forsettlige eller grovt uaktsomme overtredelser omfattes.

§ 14 Betaling og innkreving

(1) Departementet kan gi forskrift om betaling av tilskudd etter denne loven, herunder om krav på tilbakebetaling og innkreving av utbetalt tilskudd og om renter og administrative sanksjoner. Departementet kan også gi forskrift om hvem som er kravsmyndighet.

(2) Krav på tilbakebetaling av tilskudd er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 15 Lovens ikrafttredelse, overgangsbestemmelser

(1) Loven trer i kraft straks.

(2) Departementet kan gi forskrift om overgangsbestemmelser.

B.Lov

om endring i innskuddspensjonsloven

I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold skal § 4-3 nytt fjerde og femte ledd lyde:

(4) Foretak som ikke har bestemmelser i regelverket som nevnt i tredje ledd, kan beslutte at arbeidstakere likevel skal være medlem av pensjonsordningen under permitteringen. Foretaket har ikke plikt til å betale innskudd til pensjonssparing, forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet, eller eventuelle uføre- og etterlatteforsikringer for de permitterte arbeidstakerne.

(5) Adgangen til å beholde medlemskap under permittering som nevnt i fjerde ledd, gjelder så lenge arbeidstaker er lovlig permittert fra foretaket. Arbeidstaker som blir sykemeldt under permittering og fortsatt er sykemeldt når permitteringsperioden avsluttes, skal likevel beholde medlemskapet i pensjonsordningen frem til vedkommende gjeninntrer i arbeidsforholdet eller arbeidsforholdet opphører. Arbeidstakeren skal beholde medlemskapet i pensjonsordningen under permittering selv om arbeidstakeren meldes inn i ny pensjonsordning hos annen arbeidsgiver.

1. Endringene i I trer i kraft straks.
2. Endringene i I oppheves 6 måneder etter ikrafttredelsen, med mindre Kongen beslutter forlengelse.
3. Departementet kan gi overgangsregler.

C.Lov

om endring i foretakspensjonsloven

I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon skal § 3-7 nytt fjerde og femte ledd lyde:

(4) Foretak som ikke har bestemmelser i regelverket som nevnt i tredje ledd, kan beslutte at arbeidstakere likevel skal være medlem av pensjonsordningen under permitteringen. Foretaket har ikke plikt til å betale premie for pensjonssparing, forsikring som gir rett til premiefritak ved uførhet, eller eventuelle uføre- og etterlatteforsikringer for de permitterte arbeidstakerne.

1. Endringene i I trer i kraft straks.
2. Endringene i I oppheves 6 måneder etter ikrafttredelsen, med mindre Kongen beslutter forlengelse.
3. Departementet kan gi overgangsregler.

D.Lov

om endring i tjenestepensjonsloven

I lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon skal § 3-6 nytt fjerde og femte ledd lyde:

1. Endringene i I trer i kraft straks.
2. Endringene i I oppheves 6 måneder etter ikrafttredelsen, med mindre Kongen beslutter forlengelse.
3. Departementet kan gi overgangsregler.

E.Lov

om endring i forsikringsavtaleloven

I lov av 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler skal § 19-7 nytt tredje ledd lyde:

Retten til å fortsette forsikringsforholdet etter første ledd gjelder tilsvarende for arbeidstaker som er medlem av foretakets pensjonsordning under permittering iht. innskuddspensjonsloven § 4-3 fjerde ledd, foretakspensjonsloven § 3-7 fjerde ledd eller tjenestepensjonsloven § 3-6 fjerde ledd. Forsikringsselskapet skal sende melding som nevnt i første ledd tredje punktum til medlemmene. Fristen i første ledd siste punktum gjelder tilsvarende. Ved gjeninntreden i arbeidsforholdet etter permittering har medlemmet rett til å avslutte forsikringsforholdet og få tilbakebetalt uavløpt premie. Det skal ikke stilles krav om ny egenerklæring, arbeidsdyktighetserklæring eller karensperiode ved gjeninntreden i arbeidsforholdet.

1. Endringene i I trer i kraft straks.
2. Endringene i I oppheves 6 måneder etter ikrafttredelsen, med mindre Kongen beslutter forlengelse.
3. Departementet kan gi overgangsregler.

F.Lov

om endring i skattebetalingsloven

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav skal § 10-40 tredje ledd lyde:

(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om forfallstidspunktene for krav som omhandlet i første ledd og avvikende forfallstidspunkt i enkelte situasjoner for krav som omhandlet i annet ledd.

Endringen under I trer i kraft straks.

Stortinget ber regjeringen vurdere ulike tiltak som kan bidra til at levedyktige bedrifter fortsetter driften fremfor å stenge ned.

Stortinget ber regjeringen i det videre arbeidet med forskriftene, sikre et mest mulig stramt og finmasket regelverk for å forhindre at kontantoverføringer til bedriftene fra den midlertidige kompensasjonsordningen flytter penger ut av landet i strid med intensjonen i ordningen.

III

Stortinget ber regjeringen følge situasjonen for oppstarts- og vekstbedrifter tett, og fortløpende vurdere hvordan de ulike tiltakene treffer dem.

Stortinget ber regjeringen vurdere om relevante kostnader i kompensasjonsordningen kan periodiseres i tråd med «sammenstillingsprinsippet» i regnskapsloven § 4-1, slik at kostnader som er påløpt for å skape en inntekt, henføres til samme periode (måned) som inntekten.

Stortinget ber regjeringen sørge for at virksomheter som har omfattende økonomisk drift, men ikke har «erverv til formål» og dermed ikke betaler skatt blir ivaretatt med en økonomisk kompensasjon, som f.eks. bedrifter for varig tilrettelagt arbeid, stiftelser, ideelle organisasjoner og en rekke virksomheter innen blant annet kultur og museumsdrift, ivaretas.

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan private og ideelle aktører som yter velferdstjenester kan kompenseres for ekstrakostnader de har grunnet virusutbruddet.

VII

Stortinget ber regjeringen vurdere en egen kompensasjonsordning bedre tilpasset medienes spesielle inntektsstruktur og raskt komme tilbake til Stortinget med forslag om dette.

Presidenten: Det voteres først over A §§ 3 og 4.

Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 16.49.59)

Presidenten: Det voteres over resten av A samt B, C, D, E og F.

Rødt har nå varslet subsidiær støtte til A § 12.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovenes overskrift og lovene i sin helhet.

Votering:

Lovenes overskrift og lovene i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtakene vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Det voteres over G VII.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt mot 14 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.50.54)

Presidenten: Det voteres over resten av G, I–VI.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Før voteringen avsluttes, vil presidenten be om Stortingets samtykke til at administrasjonen får fullmakt til å rette opp eventuelle lovtekniske feil før andre gangs behandling av lovsakene på dagens kart.

– Ingen innvendinger er kommet, og det anses vedtatt.

Forrige kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 7. april 2020

Voteringer