Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:14:59] (ordfører for saken): Det finnes bare ett type dyrehold som er akseptabelt, og det er godt dyrehold. Dyrevelferden skal være god i alt hold av dyr, enten det er for matproduksjon eller for andre dyr til nytte og hobbybruk.

Komiteen har jobbet bra med saken og understreker at dyrehold er grunnleggende positivt for folk og for samfunnet vårt. I henhold til dyrevelferdsloven har også dyr en egenverdi, uavhengig av den nytteverdien de har for oss mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødvendige påkjenninger og belastninger.

Matproduksjon med hold av dyr er en helt nødvendig del av kulturen vår og nødvendig for at vi skal kunne bruke naturressurser i hele landet vårt til å produsere trygg og nok mat til folk i Norge.

Komiteen understreker at det er et viktig prinsipielt skille mellom politikk som sikrer best mulig dyrehold, og politikk som er ment å gi minst mulig dyrehold i matproduksjonen. Komiteen vil samlet legge til rette for best mulig dyrehold.

God dyrevelferd, god dyrehelse og lite medisinbruk i matproduksjonen er også helt avgjørende for folkehelsen. Derfor er det å sikre god dyrevelferd en fellesinteresse for folk generelt, for vår trygghet, for vår helse og for personer som har matproduksjon som arbeid i Norge, og dermed kan selge produkter som er bedre enn alternativer vi kan få ved import.

I representantforslaget har Mattilsynet en sentral rolle. Komiteen mener samlet bl.a. at Mattilsynet skal ha uanmeldte tilsyn som ett av flere virkemiddel som kan bidra til bedre dyrevelferd.

Flertallet i komiteen påpeker også at politikken og regelverket må nettopp ha god dyrevelferd som den klare standarden for alt dyrehold, og påpeker at brudd på dyrevelferdsloven skal, som andre lovbrudd, strafferettslig forfølges.

Når det gjelder Arbeiderpartiets forslag og bemerkning: Mattilsynet har knappe ressurser. Det har vi påpekt før.

Da sier jeg bare til slutt at jeg tar opp de forslagene som Arbeiderpartiet er en del av.

Guro Angell Gimse (H) [12:18:13]: Dyr har en egenverdi uavhengig av nytteverdien og skal behandles godt. Matproduksjon med hold av dyr er og skal fortsette å være en del av vår kultur. Heldigvis er vi kjent i Norge for at vi har høy dyrevelferd, og antibiotikabruken er lav. Den jevne gris og ku har det godt i norske fjøs.

En viktig forvaltnings- og kontrollinstans for å sikre god dyrevelferd og trygg mat er Mattilsynet. I løpet av 2019 mottok vi i Høyre, sikkert sammen med flere andre stortingsrepresentanter, flere bekymringsmeldinger om kritikkverdig forvaltningspraksis i Mattilsynet. Det går på tilliten løs.

Det er også sånn at slike forhold som kom fram i Brennpunkt-episoden, er ødeleggende for en hel næring som jobber hardt døgnet rundt for å gi dyrene sine godt stell. Mange opplevde etter programmet en økt mistenkeliggjøring. Så vi må passe oss så vi ikke i iveren etter å sikre dyrene skaper en mistillitskultur som legger stein til byrden for dem som driver seriøst og skikkelig.

Når det er sagt: De som ikke tar vare på dyrene sine, skal oppleve en kontant og rask håndtering fra myndighetene. Høyre i regjering har vært svært opptatt av å sikre dyrs rettigheter og har vært en pådriver for å få i stand dyrepoliti, noe som er etablert i fem politidistrikt. Vi har med det sørget for et godt system for å avdekke, etterforske og iretteføre kriminalitet mot dyr, for det er det det er snakk om. Det er kriminalitet mot dyr.

Vi må greie å ha to tanker i hodet på en gang. Uanmeldte tilsyn er viktig for å avdekke lovbrudd, men å forebygge hendelser gjennom veiledning og dialog er også veldig viktig. Dette er en balansegang.

Når det gjelder tilsyn under transport til slakteri, er Mattilsynet i gang med å innarbeide informasjon om tilsyn med transport og slakterier i rapportene som lages til offentligheten og departementet om tilsyn med dyrevelferd.

Avslutningsvis: Vi hadde også en god debatt i forbindelse med interpellasjonen fra Margunn Ebbesen den 6. februar. I den debatten kom det fram hvordan statsråden og departementet vil følge opp granskningen av Mattilsynet. Akkurat nå synes jeg at vi skal fortsette å kalle Mattilsynet for Mattilsynet. Tiden for et navneskifte er ikke nå. Nå må Mattilsynet konsentrere seg om andre deler av virksomheten.

Geir Pollestad (Sp) [12:21:34] (leiar for komiteen): Debatten om dyrevelferd er viktig, og særleg i vår tid, når stadig færre har kjennskap til – og direkte kjennskap til – matproduksjon og måten dyr vert haldne på. Då er det fort gjort å gå seg vill. Eg opplever at fleire av diskusjonane om dyrevelferd har som utgangspunkt korleis me som menneske ville hatt det om me var dyr, ikkje kva som er best for dyra. Det er òg viktig å gå til lovverket og sjå kva som er utgangspunktet: å hindra at dyr vert påførte unødige påkjenningar og belastningar.

Eg kan ikkje for det, men når representanten Nævra i saka om lakseoppdrett snakka – med rette, til dels – om sitt engasjement for fiskevelferd, er det klart at me må skilja mellom dyr og dyr og laks og dyr. Ein gjer ting når ein er på laksefiske som ein ikkje ville finna på å gjera med noko som helst dyr som har fire bein og bevegar seg rundt. Så kva som er unødig påkjenning og belastning, er ulikt frå art til art.

Senterpartiet har tidlegare vore for å endra namn til Mat- og dyretilsynet. Eg lurar på om det kan vera ein feil i innstillinga, for der står det ein merknad om at dette ikkje er rette tida å gjera det på. Det er òg ein merknad som Senterpartiet har no, for me har valt i den situasjonen som Mattilsynet er i, ikkje å gå inn i dette.

Så vil eg òg knyta ein merknad til forslag nr. 2, frå Arbeidarpartiet og SV, der ein er oppteken av at umelde tilsyn ikkje skal varslast på førehand. Det er snakk om at bonden skal få nokre minutt på å områ seg, eventuelt koma heim. Det er ikkje tid som gjer det mogleg å gjera dårleg dyrevelferd om til god dyrevelferd. No vil Stortinget vedta noko sånt, i ei tid der mange bønder fortel at dei opplever det som truande og vert redde når Mattilsynet plutseleg står på døra. Eg meiner det er ein fordel at Mattilsynet gjev beskjed om at dei er på veg, og at det like mykje er eit umeld tilsyn av den grunn som om ein berre plutseleg bankar på.

Her trur eg det er svært viktig, med tanke på den tilliten som trengst mellom Mattilsynet og bøndene, at ein opptrer skikkeleg, og difor vil eg berre påpeika at det synest eg er eit spesielt dårleg forslag i denne saka.

Arne Nævra (SV) [12:24:44]: For alle som er opptatt av at dyr skal ha det bra, enten det er i det fri eller i menneskenes varetekt, er det trist å registrere at det skjer så mange brudd på dyrevelferdsloven i Norge, og ikke minst at det avsløres gang på gang.

Hver gang omfattende avsløringer av vold mot dyr, forferdelige miljøer, eller rett og slett rent dyreplageri når mediene, blir det fra næringa sjøl ofte sagt at dette er unntak. Det er ikke sånn norsk dyrehold er, blir det sagt. De aller fleste er glad i dyra sine og behandler og steller dem godt, blir det sagt.

Rapporten fra KPMG understreker inntrykket av at Mattilsynet ikke klarer å fylle sin samfunnsrolle, og bekrefter at Mattilsynets systemer og rutiner er en avgjørende årsak til forholdene, sammen med manglende ressurser.

NRK Brennpunkt-dokumentaren Griseindustriens hemmeligheter avdekket grusomheter som sjokkerte Norge. Norun Haugen hadde i flere år systematisk jobbet undercover, som det heter, for å dokumentere dyremishandling og grove brudd på dyrevelferdsloven. I juni 2019 uttalte Mattilsynet at deres tilsyn ikke viser noen markert bedring i dyrevelferden for gris.

Riksrevisjonen rapporterte så sent som i fjor høst hvordan gjentatte alvorlige brudd på dyrevelferden ikke har blitt stanset, fordi Mattilsynet bruker for lang tid på å iverksette aktivitetsforbud for dyrehold ved alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. Mattilsynet har rett og slett ikke en tilstrekkelig opptrappende virkemiddelbruk. I alvorlige saker lider dyra gjennomsnittlig i sju år fra Mattilsynet gjør første vedtak til dyreholdet er avviklet. Dette går rett og slett ikke an. Det går ikke an – sju år!

Det er derfor vanskelig å se at ikke manglende dyrevelferd må anses som et systemproblem heller enn som unntakstilfeller. Det beklager jeg å måtte si, måtte se og måtte registrere, for jeg er sjøl en jordbruksvenn.

Men så er det dette med det store effektivitetspresset på produsentene. De må levere så billig mat som mulig til forbrukerne, og samtidig vet vi at forbrukerne generelt ønsker at maten de spiser, skal komme fra dyr som har hatt det godt. Dette er et aldri så lite tankekors.

Når det gjelder griser, som Brennpunkt-dokumentaren dreide seg om, bør de ha større plass, det bør være færre griser per binge, bingene må ha bedre miljø, som kan ligne mer på det naturlige, og det må gis bedre adgang til uteareal. Både Mattilsynet og svinenæringen har anerkjent at halebiting hos slaktegris og bogsår hos purker er alvorlige dyrevelferdsproblemer med for stort omfang. Levemiljøet trekkes fram som en vesentlig årsak.

Jeg vil komme tilbake til flere av de konkrete forslagene i et senere innlegg.

Jeg tar sjølsagt opp alle forslagene til SV.

André N. Skjelstad (V) [12:28:00]: Venstre har gang på gang vist at vi tar dyrevelferd på alvor. Vi er grunnleggende opptatt av at dyr skal ha det bra.

Som mange her har sagt, har dyr sin egenverdi. Dyrevelferden må prioriteres høyere i dag. Alle dyr må sikres frihet fra smerte, skade og sykdom. Vi som så reportasjen som foregående taler viste til, reportasjen av Norun Haugen om svineoppdrett, ble sjokkert. Og ikke bare det – det var rett og slett vondt å se på, for sånn skal det ikke være.

Er det noe Venstre har arbeidet lenge for, er det for at Mattilsynet i større grad også skal ha en forebyggende bit, med rettledning. God rådgivning og arbeid med risikobasert forebygging er viktig, og vi er enig i at Mattilsynets forvaltning av dyrevelferd må forbedres. Det vises også til Riksrevisjonens og KPMGs rapporter fra høsten 2019, der funnene var manglende.

Det er mye positivt med husdyrhold. Det er positivt for folk og samfunn. Husdyrene sørger bl.a. for spredt bosetting i hele landet, opprettholdelse av vårt kulturlandskap, som vi har så kjært, og et aktivt landbruk over hele landet, som er et av de viktigste virkemidlene for en trygg matproduksjon, biologisk mangfold og en langsiktig og bærekraftig forvaltning av våre arealer. Tamme dyr er også bra for folkehelsen. Dyr i landbruk er viktige som beitedyr for å ivareta kulturlandskap og som kilde til bærekraftig gjødsel. Å forhindre stress, redsel, skade og smerte hos dyr skal være det overordnede hensynet vi skal ta. Det er ingen tvil om at vi mener at også tilsynsmyndighetene skal prioritere dyrevelferden høyere enn de gjør i dag.

Venstre er i utgangspunktet positive til å endre navnet til Mattilsynet. Vi stemmer likevel ikke for forslaget, for vi mener det er feil bruk av ressursene per nå. Det er kostnadskrevende å endre navn, og vi mener at midlene i større grad bør brukes til å bedre dyrevelferden. I tillegg vil et navnebytte gi masse merarbeid og behov for lovendringer. Vi kan bruke ressursene på en bedre måte. Derfor støtter ikke vi SVs forslag om dette.

Vi støtter heller ikke SVs forslag om at staten er best skikket til å drive dyrevelferdsmerking. Vi er helt sikre på at dyrevelferdsmerking vil ha større kredibilitet hvis det kommer fra en uavhengig aktør enn fra staten eller bransjen. Derfor er vi nødt til kontinuerlig å jobbe for en bedre dyrevelferd framover.

Steinar Reiten (KrF) [12:31:13]: Hele legitimiteten til dyrehold hviler på at dyrene blir behandlet på en etisk forsvarlig måte. Dette gjenspeiles også i dyrevelferdsloven, som sier at dyr har en egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal derfor behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.

Husdyrhold har lange og gode tradisjoner i Norge. Husdyr har bidratt til at landet vårt er bebodd slik det er. Som et land der mye av landbruket er basert på gras, har vi vært avhengige av dyr som omdanner gras til menneskeføde. Mange lokalsamfunn og regioner er fortsatt levende som følge av at folk har husdyr. Matproduksjon med dyrehold er en del av kulturen vår, og det er helt nødvendig for at vi skal kunne bruke naturressurser over hele landet til å produsere nok og trygg norsk mat. Det er avgjørende at dyrevelferden er best mulig, og at dyrene lever gode liv.

For Kristelig Folkeparti er det derfor et viktig prinsipielt skille mellom politikk som sikrer best mulig dyrehold, og politikk som skal gi minst mulig dyrehold i matproduksjonen. Vi kan slå fast med en gang at dyrevelferd er og blir viktig for norsk matproduksjon. God dyrehelse og god dyrevelferd var også oppe i behandlingen av jordbruksmeldingen, der dette ble løftet fram som punkter under målene om matsikkerhet og beredskap og bærekraftig landbruk. Under denne behandlingen understreket komiteen at god dyrevelferd er grunnleggende for alt dyrehold.

Jeg tror vi alle ble sjokkert over det som kom fram i dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter», og dette var tydelige eksempler på hvordan vi ikke skal ha det. Derfor er jeg glad for at landbruks- og matministeren reagerte så resolutt som hun gjorde. Det har vært gjennomført flere møter med næringen og igangsatt en rekke tiltak for å bedre dyrevelferden.

Ett av disse tiltakene er en forskriftsfesting av dyrevelferdsprogrammet. I en interpellasjon fra stortingsrepresentant Margunn Ebbesen den 6. februar 2020 framgikk det i debatten også hvordan statsråden vil følge opp granskingsrapporten fra KPMG og sikre at det raskt blir varige forbedringer i Mattilsynets tilsynspraksis. Dette er viktig, og vi mener statsråden har håndtert situasjonen godt. Vi mener derfor at det blir feil å stemme for noen av forslagene i representantforslaget når regjeringen jobber med oppfølgingen av granskingsrapporten.

Selv med eksemplene som har kommet fram, er hovedregelen i Norge at dyrevelferden er god, og at vi har flinke bønder som behandler dyrene godt. Dette er også noe vi må bevare og ta vare på for framtiden. Et dyrehold som har flere kvaliteter, og som gir flere verdier til samfunnet enn det vi finner i en rekke andre land, vil være positivt for å sikre oppslutning om norsk mat også framover. God dyrevelferd og dyrehelse med lite medisinbruk gir trygghet også for folk, og det gir et konkurransefortrinn for norsk matproduksjon. Å sikre god dyrevelferd er derfor av felles interesse for folk generelt og for personer som har matproduksjon som arbeid i Norge.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:34:26]: Matproduksjon og husdyrhold er en del av vår kultur og helt nødvendig for at vi skal kunne bruke ressursgrunnlaget i hele landet til å produsere nok og trygg mat. Jeg er helt enig med komiteen i at god dyrevelferd i norsk husdyrproduksjon er viktig. Dyr i Norge skal ha det bra.

God dyrevelferd og friske husdyr er også viktig for lønnsomheten til bonden. Husdyrhold og dyrevelferd vil imidlertid alltid være et kompromiss mellom hensyn som nytteverdi, tidsbruk, økonomi og ressursutnyttelse. Kravene til dyrevelferd i Norge skal være strenge, og de skal ta opp i seg ny kunnskap. Men de kan ikke bli så strenge sammenlignet med andre land at vi ikke kan ha husdyrhold i norsk landbruk.

Flere tiår med forskning og utvikling har gitt oss et kunnskapsbasert regelverk – et regelverk som er blant de strengeste i verden. Norske husdyr har en veldig god helsestatus, og det brukes svært lite antibiotika i produksjonen. Smittsomme dyresykdommer som innebærer store lidelser, er i stor grad utryddet eller forebygget i Norge. Dette er grunnleggende forutsetninger for god dyrevelferd. I internasjonal sammenheng må vi derfor kunne slå fast at det er et godt grunnlag for god dyrevelferd i landet vårt.

Likevel er det utfordringer i enkelte produksjoner og i enkelte dyrehold, noe vi dessverre har sett de senere årene, og som vi spesielt har sett innenfor slaktegrisproduksjonen. Når problemer avdekkes, ser jeg det som en selvfølge at de ansvarlige møtes for å finne de beste løsningene sammen. Myndighetene har hatt og vil fortsatt ha tett kontakt med næringen om tiltak for å forbedre forholdene – i svineproduksjonen spesielt. Vi er nødt til å se at tiltakene gir en varig effekt.

Intensjonen i representantforslaget er god. Vi ønsker alle å jobbe for best mulig dyrevelferd i husdyrholdet i landet vårt. Men heller enn å innføre nye rapporterings- og dokumentasjonskrav og merkeordninger vil jeg arbeide for å forbedre dyrevelferden på andre måter. Et godt regelverk, god samhandling med næringen og styrket tilsynskvalitet hos Mattilsynet er viktige stikkord her.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:49:39]: Eg synest diskusjonen om namnebyte er illustrerande for denne saka. – Berre for å ta fleipen først: 280 mill. kr kosta det å byte frå NSB til Vy. Dersom ein hadde hatt 280 mill. kr klare, slik som statsråden indikerer, kunne ein heller brukt pengane på dyrevelferd enn på namnebyte. Dersom det faktisk er slik at ein har ekstra pengar i den størrelsesordenen å bruke på dyrevelferd, er vi heilt einige. Da tenkjer eg det er ei grei prioritering.

Men det er jo ikkje det som er tilfellet. Det er ikkje slik at ein har ein slik valsituasjon at ein kan bruke dei store summane på dyrevelferd. Det er ikkje slik at ein satsar stort på Mattilsynet. Det har ikkje skjedd. Dei ulike kutta som skjer over ein låg sko i alle delar av byråkratiet og i velferda i samfunnet i dag, med den ekstra satsinga som kjem oppå det, blir ikkje tatt igjen. Det er faktisk ikkje ei aktiv satsing på Mattilsynet.

Bakteppet her er jo at Mattilsynet har blitt avslørt på ein veldig alvorleg måte, først gjennom Brennpunkt-dokumentaren om griseindustrien og deretter ved Riksrevisjonens gjennomgang. Riksrevisjonens gjennomgang var veldig alvorleg ved at han viste at det tok sju år før endeleg vedtak i dei mest alvorlege sakene. Det viser at ein ikkje har metodar, system eller kapasitet til faktisk å gjere jobben. Mattilsynet innrømte sjølve at dei var ute, men ikkje i stand til å avdekkje dei forholda som Brennpunkt-dokumentaren avdekte. Så det er openbert at Mattilsynet verken har system, verktøy eller metodar til å avdekkje veldig alvorlege ting. Dei alvorlege tinga dei avdekkjer, tar det uendeleg lang tid før dei konkluderer i.

Her står vi overfor ei veldig alvorleg sak. Vi har høyrt om fleire saker her i salen der tilsyn og metodikken deira har blitt kraftig kritisert av Riksrevisjonen, men vi har vel sjeldan sett så hard kritikk som den Mattilsynet her har fått. Det er bakgrunnen for forslaga våre, om forbetringar av alle delar av metodikken, som eigentleg er det som er poenget med den gjennomgangen som departementet og Mattilsynet sjølve gjennomfører, med ekstern gransking, osv. Da må jo poenget vere å få orden på desse tinga. Eg forstår ikkje kvifor ein skal flire av forslaga frå SV når dette faktisk er jobben vi står overfor.

Vi registrerer at det er mange parti som ikkje ønskjer å ta tak i dette problemet, men viser til andre prosessar.

Arne Nævra (SV) [12:52:54]: SV er overbevist om at flere og flere forbrukere blir mer og mer bevisste på hva de spiser, og ikke minst ønsker de å vite om dyra som de spiser kjøttet fra, har hatt et godt liv. Da må vi rett og slett gi forbrukerne mulighet til å velge i den overflodsdisken de velger fra. SV tror at en statlig merkeordning for dyrevelferd derfor vil være hensiktsmessig. Vi erkjenner selvfølgelig det pionerarbeidet som Dyrevernalliansen har gjort på dette feltet med dyrevernmerket. Det er åpent for alle aktører. Merket er nå 15 måneder gammelt etter oppstarten, kanskje 16 måneder, og det er i bruk på rundt 30 forskjellige produkter fra 12 forskjellige gårder. Det er jo bra. Likevel vil en statlig ordning kunne få et større omfang og dermed bidra raskere til et generelt løft for dyrevelferden. Det må markedsføres og ha kriterier som aksepteres av dyrevelferdsorganisasjoner og av veterinærmiljøene, og som ikke minst har tillit blant produsenter, aktører i salgsleddene og bevisste forbrukere.

SV kan ikke forstå at komitéflertallets og landbruksministerens bekymring for at en merkeordning vil bety at en aksepterer at dyrevelferden generelt er dårlig. En merkeordning for økologisk mat betyr f.eks. ikke at annen mat er dårlig. Flere land har innført merkeordninger uten at de av den grunn synes å ha akseptert en tilstand der dyreholdet generelt er dårlig.

Det er ikke noen motsetning mellom et generelt løft for dyrevelferden og en premiering av dem som ønsker å gå hakket videre. Jeg vil derfor imøtegå ministerens poeng med et forslag om å løfte minstestandarden, som har noen negative sider ved seg.

Det ser ut til at debatten her i dag stort sett resulterer i at alle SVs forslag blir nedstemt. Det meste fortsetter altså som før. Det er trist å se for dyrevelferden i Norge, og det er avslørende å se alle de som har krokodilletårer hver eneste gang de kommenterer i alle slags mikrofoner når den ene avsløringen etter den andre kommer i mediene. Dette har vi sett gang etter gang etter gang, og det er festtaler på festtaler på festtaler, og så blir det ikke tatt konkrete grep. Det ser vi.

Til representanten Pollestad vil jeg gjerne si, som jeg ofte sier: Det finnes to jordbrukspartier i Norge. Det er Senterpartiet og SV – noen er litt bakoverlent og noen litt foroverlent – da kan dere velge hvem jeg snakker om. Vi står sammen om kortreist mat, mer norsk produksjon, mindre kraftfôrimport, osv. Jeg tror det er en bjørnetjeneste for landbruket sjøl at vi ikke tar grep når det gjelder dyrevelferden, og jeg synes det er veldig leit at man ikke engang kan bli med på et navneskifte, som kunne vært et viktig signal i seg sjøl.

Geir Pollestad (Sp) [12:56:08]: Etter mitt syn har denne debatten undervegs utvikla seg til å verta ein viktig debatt fordi han går inn på forholdet mellom menneske og dyr – menneskeverd og dyreverd. Det går eit skilje i det politiske landskapet, der eg oppfattar at SV, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne står på den eine sida, og så er det ei større einigheit på den andre sida. No veit ein at ein har vunne kampen for pelsdyra. Det er ikkje slik at det vert mindre pelsdyrhald i verda, men pelsdyrhaldet er flytta ut av Noreg – ein kan ha godt samvit i SV, Miljøpartiet Dei Grøne og Venstre, for me slepp å sjå rovdyr i bur. Det eg fryktar, er at denne kampen ikkje er over. Me høyrde nettopp representanten Nævra hylla Dyrevernalliansen og deira merkjeordning frå talarstolen her. Me veit at NOAH har fått statsstøtte. Dette er krefter som ikkje kjem til å stoppa ved pelsdyr, men som kjem til å gå vidare på alle delar av norsk landbruk, på alle delar av husdyrhaldet. Det at politiske parti gjev ros og støtte til slike tankar, gjer meg skremt. Eg meiner det er heilt nødvendig å ta eit oppgjer og gje klar beskjed om at no må me verkeleg tenkja oss om.

Eg vil ta eit lite poeng om halalslakting, som eg var inne på i replikkrunden med landbruksministeren, for eg meiner at det handlar ikkje om ei vanskeleg religiøs overtyding. Sjølvsagt skal det vera mogleg å få tak i halalslakta kjøt. Slik slakting skjer i Noreg under vilkår som me kan godta ut frå eit dyrevelferdsperspektiv. Det det er snakk om her, er importert kjøt som er slakta etter metodar som ikkje inneber noko anna enn at ein kuttar over strupen på dyra. Ein veterinær som er rettleiar for m.a. Animalia, seier i Bondebladet den 13. februar at dette inneber at dyra kan oppleva «intens frykt og unødig lidelse, inkludert drukningsfornemmelser ved innpusting av blod og vominnhold». Dette ligg utanfor grensa for kva me kan godta i ein religiøs samanheng. Sjølvsagt skal ein få kjøt som er slakta på rett måte, men me treng ikkje opna for ein import som går langt utover det, og som er regelrett dyremishandling. Eg meiner at statsråden bør ta dette på alvor og gå ein runde for å sjå på om me kan få slutt på denne importen – men det må ikkje oppfattast som at ein er motstandar av spesielle måtar å slakta på av religiøse omsyn.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [12:59:14]: Jeg vil innledningsvis bare kommentere bitte litt av det representanten Pollestad sa. Jeg skjønner anliggendet i forhold til om det er med bedøvelse eller uten bedøvelse, for det er det det er diskusjon om. Det er for noen religioner ikke aktuelt med bedøvelse, og det er det som skaper noe av problemstillingen i dette spørsmålet. Det er det jeg har lyst til å si noe om. Det er ikke uvesentlig på religiøst grunnlag. Noen aksepterer bedøvelse – andre gjør det ikke.

Til det som har vært diskutert i dag, som gjelder dyrevelferd, så har Mattilsynet vært en stor del av diskusjonen. Og jeg har lyst til å si at Mattilsynet står i en spagat. På den ene siden får de fra Riksrevisjonen beskjed om at de er for sent ute og bruker for lang tid, og på den andre siden har de fått KPMGs rapport, som viste til andre sider av Mattilsynets problemer – de mener at det kanskje til tider går for fort. Det skaper noen utfordringer i denne diskusjonen.

Budsjettet til Mattilsynet er på ca. 1,3 mrd. kr i året. Det skal vi forvalte på beste måte for Mattilsynet, så vi sikrer en god dyrevelferd. Det har vært viktig for meg å bruke pengene og ressursene – det er ingen latterliggjøring, har jeg lyst til å si – der det er behov, og behovet har vært å sikre gode rutiner ytterst fra bøndene og inn til Mattilsynet, slik at vi kan skape tillit til kvaliteten på det som blir gjort. Derfor vil vi bruke pengene først og fremst på det, og ikke på et navnebytte. Vi tror faktisk at pengene må brukes der det er viktigst nå, og det handler om å sikre god dyrevelferd. Det er ikke sånn at jeg har penger i kassen til å foreta et navnebytte. Det er helt rett. Jeg vil bruke pengene til Mattilsynet på dyrevelferd og ikke på et navnebytte – for å svare representanten på det.

Arne Nævra (SV) [13:01:41]: Dette er først og fremst til representanten Pollestad: Hvis vi skal bruke den argumentasjonen at det er mye verre andre steder i verden med dyrevelferd, med dyrehold, er det nærliggende å tenke på andre paralleller. Skal vi da ikke jobbe mot voldshandlinger i Norge f.eks. fordi det er mye verre i USA? Bare tenk det. En sånn argumentasjon går jo ikke. Det er ikke mulig.

Til det med navnet, som jeg mener er et viktig signal i seg sjøl: Det er faktisk ikke mat, alt som går rundt på fire eller to bein av dyr i Norge. Vi har hund og katt. Vi spiser lite av det. Det er et meningsløst navn å hete Mattilsynet. Det er respektløst overfor dyra. Det er ikke bare mat. Det er levende vesener. Jeg må bare si at det koster ikke 280 mill. kr å endre navnet på Mattilsynet.

Margunn Ebbesen (H) [13:02:51]: Jeg føler behov for å ta ordet i denne viktige debatten, for vi ble alle selvfølgelig berørt av dokumentaren om griseproduksjonen. Det ble tatt viktige grep; det ble tatt grep overfor Mattilsynet. Der er man i gang med en god jobb for å bedre på forholdene og rutinene. Den har jeg stor tillit til at blir gjennomført.

Men når vi gang på gang ser angrep på matproduksjonen i Norge – for griseproduksjon er også matproduksjon, kyllingproduksjon er også viktig matproduksjon – da må vi også se bildene av og besøke de grisegårdene og kyllingprodusentene som har fantastisk god matproduksjon. Høyres landbruksnettverk, med damer her i salen, besøker stadig dyktige bønder. Vi besøkte Åsbakk Gård i Bodø – en fantastisk, engasjert ung familie som har bygd opp en fantastisk industri. Det er sånt vi er nødt til å snakke fram også i denne salen. Vi skal være opptatt av dyrehelse, men når det er mye god dyrehelse på gårdene våre, må vi også ta med oss det bildet i denne situasjonen.

Jeg synes det er viktig at det som nå gjøres i Mattilsynet for å få til forbedringer, skal gjennomføres, men vi har også et ansvar for å sørge for at matproduksjon og gårdsproduksjon er spredt over hele landet, og at den er god. Det er mange gode eksempler, og de må vi snakke fram.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:04:50]: Namnebytet handlar om oppdraget – det trur eg alle her forstår. Vi kan snu på flisa: Vi kan droppe forslaget om namnebytet viss dei blir med på innhaldet i forslaga. Svaret på det er sikkert nei. Det er jo det det handlar om her. For oss er ikkje namnet det avgjerande, for namnet skjemmer ingen, som ein sa før i tida. Vi kan gjerne ha ikkje noko namn viss det er billegare. Det er oppdraget som er det viktigaste, og det er å få på plass ei ordentleg reform av heile tilsynsmetodikken. Det er heile poenget.

Difor vil eg åtvare mot å gjere dette forslaget om til berre eit namneforslag. Viss det er berre det, står vi klare til å fjerne forslaget når som helst og gi beskjed til presidentskapet om at vi trekkjer det – viss vi klarer å få fleirtal for noko av det vi kjem med her. Men det er altså ikkje fleirtal for noko av det. Det er ikkje vilje til å ta tak i dette. Det er kanskje ein mangelvare generelt: vilje til skikkeleg reform av system som avdekkjer veikskapane sine så til dei grader.

Ein liten kommentar til det Geir Pollestad trekte fram: Kvar er forslaget? Eg så gjennom innstillingsbunken. Det er ingen forslag frå Senterpartiet om å gjere noko med det som representanten Pollestad tar opp i innlegga sine. Viss dette var så viktig for representanten, skulle ein jo ha venta at det i alle fall kom eit forslag i saka før ein begynner å konfrontere dei som kjem med forslag, statsråden – full rulle. Men det er ingen forslag om å gjere noko med den saka. Det er ei veldig interessant sak, som også statsråden var inne på. SV kan absolutt vere tilbøyeleg til å sjå på ho. Det er vi ikkje motstandarar av. Men da må det først liggje føre eit forslag. På amerikansk kallar ein dette «whataboutism» – ein har oppdaga noko skikkeleg kritikkverdig her, men så seier ein: Men kva med det der borte? Det er jo enda verre.

No ligg det konkrete forslag på bordet. Dei er gjennomarbeidde og går rett inn i kjernen av problemet: Det er tilsynsmetodikken til Mattilsynet – korleis vi organiserer dyrevelferda i dette landet. Det er store problem; alle er einige. Forslaga ligg på bordet, og det er dei ein må ta utgangspunkt i.

Geir Pollestad (Sp) [13:07:49]: Representanten Knag Fylkesnes lurer på kvar det vert av forslaget. Då vil eg visa til forslag nr. 1, som Senterpartiet står saman med Arbeidarpartiet og SV om. No er det nemleg gjort ei gransking av Mattilsynet. Då ønskjer me å få den og statsrådens vurdering av ho tilbake til Stortinget, for å ha ein debatt og gjera vedtak baserte på den granskinga som kom i stand etter eit representantforslag i Stortinget. Så det er forslaget frå Senterpartiet.

Eg vil òg knyta ein kommentar til representanten Nævra, som snakkar om at ting vert oppdaga i landbruket, og så går ein vidare som om ingenting har skjedd. På dyrevelferdsfeltet har det skjedd enorme forandringar dei siste tiåra. Men når ein høyrer på representanten Nævra, er det som om dyra på norske gardsbruk hadde det betre på 1960-talet. Det er feil.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad [13:09:01]: Jeg har bare lyst til å presisere om den diskusjonen som gikk om importert slakt og slaktemetoder, at det er den jødiske religionen som må ha en spesiell type slakting uten bedøvelse. Muslimene har også et eget krav, men de aksepterer bedøvelse. Det er den store diskusjonen i denne debatten. Det sitter dypt hos folk og gjør at vi skal ha respekt for det. Det er også en bredere diskusjon enn den vi tar her nå, for den innehar mange og dype spørsmål for enkeltmennesker.