Margunn Ebbesen (H) [11:43:15 ] (ordfører for sakene): Jeg
vil takke både næringskomiteen og utenriks- og forsvarskomiteen
for godt samarbeid om disse sakene. Det er en enstemmig komité som
fremmer sakene.
Det vi har til
behandling her, er en proposisjon der regjeringen ber Stortinget
om samtykke til å godkjenne vedtaket fra EØS-komiteen om innlemmelse
av forretningshemmelighetsdirektivet om beskyttelse av fortrolig
knowhow og fortrolige forretningsopplysninger mot ulovlig tilegnelse,
bruk og formidling. Videre vil gjennomføring av direktivet i norsk
rett kreve lovendringer, og Stortingets samtykke til godkjenning
av EØS-komiteens beslutning er derfor nødvendig etter Grunnloven § 26
andre ledd. Forslaget til ny lov om vern av forretningshemmeligheter
gjennomfører direktivet i norsk rett. Derfor behandles også her
en proposisjon om ny lov – forretningshemmelighetsloven.
Når det gjelder
forretningshemmelighetsdirektivet, bemerkes det i proposisjonen
at regelverket vil ha særlig betydning for nyskapende foretak, spesielt
mindre foretak som bygger hele sin virksomhet på et fåtall innovasjoner
eller forretningsideer.
Når det gjelder
forslaget til ny lov om vern av forretningshemmeligheter, inneholder
den bl.a. en legaldefinisjon av begrepet «forretningshemmeligheter».
Det innføres også detaljerte håndhevingsregler i proposisjonen,
som innebærer en klarere regulering av hvilke sanksjoner og tiltak
en innehaver av en forretningshemmelighet kan påberope seg ved et
inngrep.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [11:45:08 ] : På vegne
av justis- og innvandringsministeren vil jeg bare legge til noen
ord fra regjeringas side. Regjeringa foreslår i lov- og samtykkeproposisjonen
om vern av forretningshemmeligheter at EUs forretningshemmelighetsdirektiv
fra 2016 skal inntas i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett.
Dette vil bringe vernet for forretningshemmeligheter i Norge til
samme minimumsnivå som i resten av EØS.
Det er viktig
å understreke at lovforslaget i stor grad innebærer en videreføring
av gjeldende rett, men vil gi en mer helhetlig og tydelig regulering
av vernet for forretningshemmeligheter enn dagens lovgivning, som
er fragmentarisk, overlappende og til dels motstridende. Et eksempel
er at både markedsføringsloven § 28 og straffeloven § 207 forbyr
rettsstridig bruk av forretningshemmeligheter ervervet i anledning
av et tjeneste-, tillitsvervs- eller forretningsforhold. Mens vesentlig overtredelse
av markedsføringsloven § 28 har en strafferamme på fengsel i inntil
seks måneder, opererer straffeloven § 207 med en øvre strafferamme
på fengsel i to år for den samme handlingen.
Forslaget vil
også bringe lovgivningen for vern av forretningshemmeligheter nærmere
det som gjelder for de beslektede immaterialrettighetene. Blant
annet inneholder lovforslaget en detaljert framstilling av hvilke
håndhevingsmidler en innehaver av en forretningshemmelighet har
til rådighet ved inngrep. Det er regjeringas intensjon at forslaget
vil gjøre regelverket enklere tilgjengelig for brukerne, spesielt
mindre foretak som bygger hele sin virksomhet på et fåtall innovasjoner
eller forretningsideer. Betydelige deler av den rettslige reguleringen
av forretningshemmeligheter er domstolskapt, derfor er den også
mindre tilgjengelig for brukerne. Det gjelder bl.a. definisjonen
av hva som utgjør en forretningshemmelighet, noe som ikke framgår
uttrykkelig av dagens lovgivning.
Jeg er glad for
at næringskomiteen ikke har hatt innvendinger mot forslaget, som
i sin tid ble godt mottatt under høringen, og at komiteen deler
oppfatningen om at forslaget ikke skal innskrenke ytringsfrihetsvernet
eller pressens rett til innsyn i forhold til det som gjelder etter
dagens lovgivning.