Stortinget - Møte torsdag den 20. juni 2019

Dato: 20.06.2019
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 419 S (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 15 [19:06:36]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om sak om avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget (Innst. 419 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til saksordfører, 5 minutter til hver av de øvrige partigruppene og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Bakgrunnen for at vi behandler denne saken nå, er at vi fikk en henvendelse fra Tanavassdragets fiskeforvaltning. De hadde vært i kontakt med Miljødepartementet for å prøve å få svar på situasjonen etter inngåelsen av Tana-avtalen, som ble vedtatt i 2017, men hadde i liten grad fått konkrete svar på det. Det var bakgrunnen for at vi som komité stilte spørsmål til Miljødepartementet. Det gjorde vi første gang den 5. mars. Så stilte vi oppfølgingsspørsmål den 26. mars. På bakgrunn av at vi ikke var fornøyd med de svarene vi fikk, ble det åpnet sak av komiteen.

Dette er en sak som er behandlet i sin fulle bredde tidligere i Stortinget. Den ble behandlet 28. mars 2017. Da var det Innst. 228 S for 2016–2017 som lå til behandling. Tana-avtalen var ganske omstridt den gangen, og det var særlig to ting som var omstridt. Det ene var at mange mente – det partiet jeg representerer, var blant dem – at Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget ikke var involvert i utviklingen av avtalen på den måten de skulle være involvert. I tillegg var det spørsmål om at det på slutten av forhandlingene hadde kommet inn en ny rettighetsgruppe, nemlig finske hytteeiere med hyttetomt i Tanadalen.

I den forbindelse er det verdt å legge merke til at det under høringen i saken var betydelige advarsler mot den avtalen som ble inngått, og ikke fra hvem som helst. Det var fra Tanavassdragets fiskeforvaltning og fra Sametinget, men det var også fra Fylkesmannen i Finnmark og fra Finnmark fylkeskommune, for å nevne noen. Allikevel sjekket ikke departementet det juridiske grunnlaget for påstandene om de rettighetene som finske hytteeiere måtte få, som altså er nye rettigheter som ikke var i den gamle avtalen.

Etter at avtalen var inngått og vårt forslag om å gå til nye forhandlinger var nedstemt, var det nok en gang Tanavassdragets fiskeforvaltning som gjorde departementet oppmerksom på at det faktisk hadde vært rettslig prøving av de finske hytteeiernes rett til å fiske som grunneiere i elva. Det hadde det finske rettssystemet avvist, og Den europeiske menneskerettsdomstol hadde også avvist å ta saken til behandling, fordi de mente at den gamle avtalen var riktig. Det var da selvfølgelig en prøving av den tidligere avtalen.

Allikevel var det altså sånn at den kunnskapen ikke kom Stortinget i hende. Det er bakgrunnen for at vi nå behandler saken. Det er ikke omkamp på den tidligere saken, for den er avgjort, men spørsmålet er altså: Har statsråden fulgt den opplysningsplikt som han er pålagt etter Grunnloven § 82, altså at det skal være riktig og tilstrekkelig informasjon for våre vedtak? Det var mangelfull informasjon ved behandlingen av saken om det som var den finske rettstilstand. Det sier komiteens flertall at er kritikkverdig.

I debatten som var i tilknytning til forrige behandling av saken, den 28. mars 2017, sa daværende statsråd Helgesen:

«Det er ikke noe nytt at ikke-fastboende grunneiere har fiskerettigheter i elva, men det nye er at den eksisterende rettigheten på finsk side nå blir regulert i avtalen.»

Nei, etter den Tana-avtalen som gjaldt, hadde ikke de finske hytteeierne de grunneierrettighetene. Sågar er det sånn at i forbindelse med høringen spurte jeg tidligere statsråd Helgesen om nettopp det og gangen i forhandlingene, og han bekreftet faktisk at hvis avtalen hadde blitt vedtatt sånn som den forelå i desember 2015, ville heller ikke de finske hytteeierne fått disse rettighetene. Det var altså noe som kom inn helt på slutten av forhandlingene, og det var selvfølgelig bakgrunnen for at det skapte støy.

En annen påstand som går fram av stortingsproposisjonen fra den gangen, er følgende:

«Avtalen fastsetter imidlertid at denne rettighetsgruppen i all hovedsak blir behandlet som andre turistfiskere.»

Det var altså det grunnlaget som Stortinget fikk av departementet for å fatte sine beslutninger. Men nei, det stemmer ikke, for det er en lang rekke forskjeller. Det er bl.a. en mye lengre sesong, det er et lengre fiskedøgn, og hytteeierne kan i motsetning til tilreisende fiskere ha med båt selv. De er heller ikke avhengig av å ha en lokal roer, og de betaler kun 10 euro for å få de fiskerettighetene – en helt annen pris enn det vi er vant til for tilsvarende fiskerettigheter for en tilreisende fisker i Tana på norsk side og andre tilreisende fiskere på finsk side. Det er en rekke særlige rettigheter, så det er altså villedende informasjon.

Det som er alvorlig med denne saken, i tillegg til at de finske hytteeierne har fått veldig spesielle fiskeregler langt utover det det ble sagt de kan sammenlignes med – turistfiskerne – er at det i det hele tatt er innført en ny rettighetsgruppe. Reglene i Tana er stadig oppe til diskusjon, men det er altså innført en helt ny rettighetsgruppe i den nye Tana-avtalen. Det var en av de tingene som var oppe i forbindelse med høringen, og etter høringen har vi fått greie på det som for så vidt noen sa kunne komme til å skje under høringen, nemlig at de finske turistfiskerne nå også har fått mulighet til å selge sine fiskekort videre. Altså: Om du og jeg drar til Tana og kjøper fiskekort, har vi ikke lov til å selge dem videre og tjene penger på dem, sånn er i hvert fall reglene i Tana, men de finske hytteeierne har fått den muligheten. Det dokumenterer hvor farlig det er å tillate en helt ny gruppe av rettighetshavere i et godt regulert område.

Derfor er det grundig synliggjort at det var feil å gi rettigheter til en ny gruppe, og at det kan få konsekvenser som vi ikke overskuer. Jeg ber statsråden være spesielt oppmerksom på innstillingens side 5 og den enstemmige merknaden som er fra komiteen der, som nettopp påpeker det uheldige i det som jeg nå refererer til, at de finske hytteeierne altså har fått helt nye rettigheter i forhold til det tidspunktet da vi hadde saken på høring i komiteen. Det er derfor vi i fellesskap sier at her må statsråden ta initiativ overfor sin finske motpart og få stoppet den utviklingen. I tillegg foreligger det et forslag fra komiteens flertall, som sier:

«Stortinget ber klima- og miljøministeren kontakte finske myndigheter med sikte på å frata finske hytteeiere i Tanadalen muligheten til å videreselge fiskekort.»

I denne saken har etter min og flertallets oppfatning Stortinget ikke vært riktig informert. Det er også påfallende at når det gjelder både kunnskapen om at de finske hytteeiernes krav var avvist i rettssystemet i Finland, og kunnskapen om den utviklingen vi nå ser, at finske hytteeiere kan selge sine fiskekort, har ikke noe av den informasjonen kommet til oss fra departementet. Nei, det er Tanavassdragets fiskeforvaltning som har måttet følge med i saken og gjøre departementet oppmerksom på hva som er i ferd med å skje. Derfor er det verdt for statsråden å legge merke til den fellesmerknaden som er enstemmig. Jeg håper inderlig at statsråden nå tar tak i saken og forsøker å stoppe den utviklingen som er i gang.

Bente Stein Mathisen (H) []: Vi har i 146 år hatt en avtale med Finland om fisket i Tanavassdraget. Den forrige avtalen var, som det har blitt sagt, fra 1989, og den ga altfor stort fiskepress i vassdraget, bl.a. på grunn av det store finske turistfisket. Avtalen fra 1989 hadde ingen øvre begrensning på det finske turistfisket. Finland ønsket egentlig ikke en reforhandling av avtalen, for de syntes at de hadde en veldig god avtale. Derfor var forhandlingene om en ny avtale veldig vanskelige, og det tok hele fem år å oppnå enighet. Men resultatet ble bra.

Fiskepresset går ned, og Norges andel av fisket går opp. Et eksempel på det er at det i 2015 ble solgt 33 000 fiskekort til tilreisende på finsk side, mens det ble solgt 3 000 fiskekort på norsk side, og i 2018 var det finske salget redusert med to tredjedeler i forhold til 2015. Dette skyldes at den nye avtalen setter et tak på 11 000 fiskekort til hvert land, inklusiv fiskekort til de finske hytteeierne, noe som betyr at fiskepresset fra tilreisende nå har gått ned med omtrent en tredjedel. Dette har vært helt nødvendig for å bygge opp igjen fiskebestanden i Tanavassdraget.

I denne saken har vi med to lands forskjellige rettssystemer og lovverk å gjøre. I Finland er det sterke rettigheter knyttet til den enkelte grunneier. Har man en eiendom ved et vassdrag i Finland, har man fiskerett der, uansett om man er fastboende der eller ikke. På norsk side, derimot, er en fast bosetting en forutsetning for fiskerett i Tanavassdraget. Finske hytteeiere ved Tanavassdraget har altså en egen rett til fiske selv om de bor et annet sted i Finland. Denne retten er beskyttet i den finske grunnloven.

De finske hytteeiernes rettighetsvern er enda sterkere i dag enn da den forrige Tana-avtalen ble inngått. Tidligere kunne den finske riksdagen fravike grunnlovens bestemmelser om vern av eiendomsretten med kvalifisert flertall, noe som ble gjort da den finske riksdagen vedtok den gamle Tana-avtalen i 1989. Den finske grunnloven ble imidlertid endret i år 2000. Da ble eiendomsretten ytterligere styrket. Nå er det ikke lenger mulig å fravike grunnlovens eiendomsrettsvern med kvalifisert flertall i riksdagen. Dette måtte man ta hensyn til i forhandlingene om den nye Tana-avtalen. Det måtte også inkluderes i den nye bilaterale avtalen.

Det er helt vanlig i forhandlinger mellom to land at man tar hvert lands interne rettsforhold som utgangspunkt i forhandlingene. Det er urimelig og utenkelig å se for seg en annen måte å forhandle på mellom to land.

Det har også kommet kritikk fra opposisjonen om at regjeringen ikke har involvert Sametinget og Tanavassdragets fiskeforvaltning godt nok i reforhandlingene om en ny avtale. Jeg vil da vise til høringen vi hadde i Stortinget da vi behandlet denne saken. Både nåværende og tidligere statsråd redegjorde godt for hvilken kunnskap de hadde i forhandlingsøyeblikket, og hvordan – etter deres mening – både Sametinget og Tanavassdragets fiskeforvaltning var med hele veien i prosessen.

Helt til slutt: Den siste tiden har det, som en tidligere taler har sagt, kommet frem at man i Finland er i ferd med å gi finske hytteeiere utvidede rettigheter som gir dem økonomiske gevinster, og som også kan involvere nye brukergrupper. Høyre mener at statsråden må ta initiativ overfor finske myndigheter for å ivareta norske interesser. Det er viktig at forutsetningene i avtalen ivaretas på en slik måte at ikke norske grunneiere blir skadelidende. Det er også viktig for Høyre at målet om et redusert fiskepress i Tanavassdraget og forvaltningen av fiskebestanden i vassdraget ikke blir fraveket.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Tanaelva er verdenskjent for det gode laksefisket. Norges største lakseelv har vært en kilde til mat, næringsinntekter, turisme og annen glede i alle år, særlig for dem som bor langs elva. Når vi nå er kommet i den vanskelige situasjonen at det er uenighet om hvordan en på norsk og finsk side driver forvaltningen av fisket i elva, er det synd. Likevel er jeg glad for at saken har kommet til Stortinget.

Vi kan raskt komme til enighet om at det var rett å starte nye forhandlinger på grunn av det store fiskepresset i elva og den høye andelen fisk som døde. Det er ingen tvil om at dette har gitt resultater, og at Tanaelva i dag framstår som en av de beste lakseelvene. Likevel er det uenighet i samarbeidet mellom dem som bruker elva aktivt. Særlig gjelder dette det som skjer på finsk side. Jeg mener at mye av det kunne ha vært unngått hvis Stortinget hadde vært godt informert om hva som har skjedd på finsk side fra 1989, til en ny avtale ble inngått.

Det framstår som litt underlig at finske hytteeiere, som en påstår ikke hadde fiskerett, plutselig fikk innfridd sine krav om å få fiskerett på lokale vilkår på riksgrensestrekningen, på et tidspunkt da forhandlingene mellom finsk og norsk side var avsluttet.

Det er aldri en god følelse å sitte på gangen når noe som angår en selv, blir avgjort bak lukkede dører. Det er derfor lett å forstå den frustrasjonen som styret i Tanavassdragets fiskeforvaltning sier at de hadde etter Svanhovd-møtet i mai 2016. Denne prosessen vitner i det hele tatt om en manglende involvering, særlig av de norske grunneierne.

Når grunneiere mener finnene kan løse en registreringsavgift på 10 euro, og at det så ikke er noe mer kontroll med hvordan dette blir videresolgt, blir vi urolige over det. Derfor støtter vi forslaget om å kontakte finske styresmakter for å sikre at de finske hytteeierne i Tanadalen ikke får holde fram med å videreselge sine fiskekort.

Statsråd Ola Elvestuen []: Jeg vil begynne med å si at Tana-avtalen er en svært viktig miljøavtale, som sikrer at vi kan bygge opp igjen overfiskede bestander i Tanavassdraget. Det er bred enighet om at det har vært behov for å redusere fisket for å gjenoppbygge bestandene i et av verdens kanskje viktigste vassdrag for atlantisk laks. Dette har man så langt lyktes med gjennom den nye avtalen.

Tana-avtalen er en god avtale, som er basert på grundige avveininger mellom norske og finske interesser. Resultatet av avtalen, som også komiteen påpeker, er at fiskepresset går ned. Norges andel av fiskeressursen går opp, og vi er på vei til å nå målet om å bygge opp igjen bestandene. I 2015 ble det solgt ca. 33 000 kort til tilreisende på finsk side, mens avtalen nå begrenser antallet slike kort til 11 000. Det viser at det finske turistfisket er betydelig redusert med den nye avtalen.

Som det vises til i Prop. 54 S for 2016–2017, er det i Finland slik at hytteeierne etter finsk lovgivning har en fiskerett. Denne fiskeretten er beskyttet av den finske grunnloven. Dette var rettstilstanden også da den forrige avtalen ble inngått, i 1989. Da den forrige avtalen ble inngått, var det mulig å fravike grunnlovens bestemmelser om vern av eiendomsretten. Denne muligheten ble senere fjernet ved en grunnlovsendring. Finland insisterte derfor på at den nye avtalen måtte gi denne fiskeretten et visst innhold. Jeg noterer meg flertallets kritikk av at endringene i den finske grunnloven ikke ble problematisert ved inngåelsen av den nye avtalen. Jeg vil understreke at Stortinget var korrekt informert om rettstilstanden på finsk side. Rettsavgjørelsen som er blitt trukket fram etter Stortingets behandling av saken, har bekreftet dette.

Videre merker jeg meg at komiteens flertall oppfatter forskjellene mellom rettighetene til finske hytteeiere og andre turistfiskere som betydelige. Jeg vil påpeke at flertallet da ser bort fra hovedpoenget, nemlig at det vesentlige skillet går mellom fastboende og tilreisende fiskere. Fastboende kan fiske med sesongkort, og fastboende grunneiere har også mulighet til å fiske med garn. Tilreisende, derimot, kan kun kjøpe døgnkort fra en avgrenset kvote, og de kan kun fiske med stang. Denne regelen gjelder også for hytteeierne. De må også kjøpe døgnkort innenfor en begrenset andel av den finske turistkvoten. Den noe utvidede fiskeadgangen hytteeierne får ved kjøp av kort fra den avsatte kvoten, antas ikke å medføre økt fisketrykk av betydning. I de to første fiskesesongene under avtalen har finske hytteeiere stått for 6–7 pst. av finsk turistfangst.

Jeg noterer meg at komiteens flertall har innstilt på å be meg kontakte finske myndigheter med sikte på å frata finske hytteeiere i Tanadalen muligheten til å videreselge fiskekort. Komiteen viser i denne sammenheng til at det er «åpenbart at en del forutsetninger for reforhandling av avtalen fra 2017, og norske parters aksept av den, nå er endret blant annet ved at man i Finland har gitt nye rettigheter til finske hytteeiere som gir dem økonomisk gevinst og involverer nye brukergrupper». Innstillingen og komiteens omtale av dette baserer seg på uttalelser fra Tanavassdragets fiskeforvaltning under høringen og informasjon som skal ha tilkommet etter høringen. Vi undersøker nå med finske myndigheter hva som er de rettslige forholdene på finsk side. De tilbakemeldingene jeg hittil har fått fra finske myndigheter, sier at finsk rett ikke åpner for at fiskerett eller fiskekort til Tanavassdraget kan videreselges. Det kan være en viss mulighet på finsk side for fiskerettshavere til å leie ut fiskerettigheten. Det jeg må undersøke nærmere, er hva dette innebærer, og hva den forskjellen faktisk innebærer i praksis. Vi fortsetter selvsagt vår dialog med finske myndigheter om alle spørsmål som er knyttet til Tana-avtalen om hvordan fiskereglene fungerer.

Avslutningsvis vil jeg si at vi nå er på god vei til å nå målene som ligger til grunn for avtalen, hva angår både gjenoppbyggingen av fiskebestandene, reduksjonen i fiskeuttaket, begrensningene i turistfisket og fordelingen av fisk mellom Norge og Finland. Jeg vil understreke at det er utstrakt kontakt mellom departementet og Tanavassdragets fiskeforvaltning i arbeidet som nå pågår med å gjennomføre avtalen og bygge opp bestandene i vassdraget. Godt samarbeid mellom alle partene er sentralt for å oppnå målene med avtalen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Dag Terje Andersen (A) []: La meg først understreke – for jeg måtte bruke innlegget mitt til å snakke om de tingene det hadde vært og er uenighet om – at da saken opprinnelig ble behandlet, var det ikke noen uenighet om at det var behov for å redusere det totale fisketrykket i Tana. Det kom heller ikke fram i forbindelse med behandlingen av denne saken eller fra noen av dem som var på høring. Det er ikke det uenigheten går på – det er vi enige om.

Men det går på at det er innført en ny rettighetsgruppe, som – hvis en hørte mellom linjene på det statsråden sa, som faktisk bekreftet at den gamle avtalen gjaldt fram til den nye kom – ikke hadde den rettigheten i praksis. Når vi ser utviklingen slike rettigheter kan føre til, er mitt første spørsmål: Vil statsråden følge opp fellesmerknaden? Jeg spør ikke om han nødvendigvis vil følge opp et forslag som kanskje blir nedstemt, men fellesmerknaden, for, som han for så vidt var litt innom på slutten, nettopp å prøve å få stoppet utviklingen. For jeg tror heller ikke det er en ønsket utvikling fra departementets side, den utviklingen vi ser nå.

Statsråd Ola Elvestuen []: Som jeg sier, er vi i kontakt med det finske ministeriet for egentlig å finne ut hva situasjonen er, og hva dette dreier seg om. Så må vi se på hvordan dette er opp mot avtalen vi har. Hytteeierne hadde rettigheter, men de kunne settes til side før den nye avtalen, og én grunn er at det var nesten ingen begrensninger for tilreisendes muligheter til å kjøpe kort på finsk side før man hadde denne avtalen. Så alle parter omkring Tanavassdraget har med den nye avtalen fått reduksjoner i mulighetene de har for å fiske, som gir grunnlag for å dempe fiskepresset og få bestanden opp igjen.

Dag Terje Andersen (A) []: La meg da stille spørsmålet: Når ble departementet kjent med en slik utvikling på norsk side? Ingen av oss kjente til det da statsråden var på høring. Noen antydet at det kunne komme, men det er betenkelig at vi må få den typen informasjon fra tredjepart i forholdet mellom regjering og storting, altså Tanavassdragets fiskeforvaltning. Når ble statsråden kjent med at det var en slik utvikling med omsetting av de omtalte fiskekortene på finsk side? Var det først på bakgrunn av opplysninger fra Tanavassdragets fiskeforvaltning?

Statsråd Ola Elvestuen []: Vi forsøker å undersøke hva innholdet er, og om det er mulig med en omsetning, om det er mulighet med salg, om det er leie. Dette må jeg vite mer om. Problemstillingen ble jeg, som komiteen, kjent med ved det som kom fram på høringen fra Tanavassdragets fiskeforvaltning, og så har vi forsøkt å finne ut mer i etterkant. Det er også basert på nyhetsoppslagene som har vært.

Dag Terje Andersen (A) []: Da forutsetter jeg at statsråden følger opp det han sier, at man undersøker, at det følges opp med kontakt med sikte på å få stoppet denne utviklingen, som jeg går ut fra at vi kan være enige om er uheldig.

Mitt siste spørsmål gjelder både diskusjonen om finsk rettstilstand og avgjørelsene som har vært i Finland, og om det med utleie av fiskerettigheter nå. Andre enn departementet har blitt kjent med sakene og har gjort departementet kjent med dem. Da er det siste spørsmålet mitt – i og med at kritikken av den opprinnelige behandlingen av saken nettopp var kontakten med Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget – om statsråden heretter i større grad vil si ja til faktisk å snakke med dem. For det er en følelsesmessig og reell, provosert situasjon med at en ny rettighetsgruppe er innført – jeg har ikke hørt protester mot at fisketrykket skal reduseres – med det elementet i avtalen. Jeg spør: Vil statsråden i framtida si ja til å møte Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget om saken, slik at de kan involveres i det videre arbeidet?

Statsråd Ola Elvestuen []: Departementet har mye kontakt med Tanavassdragets fiskeforvaltning. Man har revurderinger av fiskereglementet hvert eneste år, og Tanavassdragets fiskeforvaltning er involvert i det. Her har det også vært justeringer.

Jeg vil også påpeke at jeg – ikke som statsråd, men som daværende leder av energi- og miljøkomiteen – hadde mye kontakt også med Tanavassdragets fiskeforvaltning i forkant av beslutningen som Stortinget tok, både i Tana og selvfølgelig også i en egen høring som komiteen avholdt den gangen.

Dag Terje Andersen (A) []: Beklager at det måtte til en replikk til. Jeg spurte ikke om departementet hadde kontakt med Tanavassdragets fiskeforvaltning, som han for så vidt etter lang tid svarte på. Dette er et politisk spørsmål som er veldig viktig for befolkningen i Tanadalen, og de forventer å snakke med det politiske nivået. Derfor spør jeg om statsråden selv vil si ja til å møte de som er involvert og engasjert i denne saken. Det kan f.eks. skje ved at statsråd Elvestuen kunne prøve et fiskekort på norsk side og et fiskekort på finsk side, etter hytteeierstandard, og se den praktiske forskjellen.

Statsråd Ola Elvestuen []: Får jeg henvendelse fra Tanavassdragets fiskeforvaltning, vil jeg, som ved alle andre henvendelser, selvfølgelig også ha møte med dem.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.

Forrige kapittel
Neste kapittel