Presidenten: Presidenten
vil føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe.
Vidare vil presidenten
føreslå at det ikkje vert gjeve høve til replikkar, og at dei som
måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, òg
får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:17:32 ] : Presidentskapet
fremmer i innstillingen forslag til nye regler i Stortingets forretningsorden
om behandling av gradert informasjon i Stortinget.
Stortinget vedtok
i mars 2018 en ny sikkerhetslov. Mens Stortinget var unntatt fra
den tidligere sikkerhetsloven, følger det av den nye sikkerhetsloven
at den skal gjelde for Stortinget så langt Stortinget selv bestemmer det.
Samtidig med vedtakelsen av den nye sikkerhetsloven ba derfor Stortinget
presidentskapet om å legge frem en sak om i hvilken grad sikkerhetsloven
skal gjelde for Stortinget.
I tråd med forslag
fra presidentskapet vedtok Stortinget rett før jul i 2018 bestemmelser
om sikkerhetslovens anvendelse for Stortingets administrasjon. Presidentskapet
varslet samtidig at vi i løpet av vårsesjonen ville komme tilbake
med en egen gjennomgang av forretningsordenens bestemmelser med
sikte på mulig implementering av sikkerhetslovens regler med virkning for
de parlamentariske organene.
Stortingets forretningsorden
har allerede i dag enkelte regler om behandling av gradert informasjon,
men man vil kunne hevde at de dekker bare begrensede sider ved den
informasjonsbehandlingen som skjer i Stortinget. Presidentskapet
har derfor sett behov for en mer helhetlig regulering av hvordan
gradert informasjon behandles i de parlamentariske organene.
Det følger av
den nye sikkerhetsloven at lovens prosedyrer for sikkerhetsgradering
og autorisasjon ikke gjelder for stortingsrepresentantene, da representantene
gjennom valget til verv som stortingsrepresentant allerede anses
klarert og autorisert til å motta gradert informasjon. Dette grunnleggende
prinsippet foreslås nå også forankret i Stortingets forretningsorden.
Presidentskapet
mener at tydelige regler om behandling av gradert informasjon er
sentralt for Stortingets tilgang til informasjon. Dersom gradert
informasjon blir kjent for uvedkommende, kan skadefølgene for nasjonal
sikkerhet bli alvorlige. Det er derfor av avgjørende betydning at
regjeringen kan ha tillit til at informasjonen behandles på en betryggende
måte også etter at den er formidlet til Stortinget.
I tillegg har
vi de senere årene sett en økning i antall graderte saker som Stortinget
har fått til behandling, ikke minst fordi Riksrevisjonen har gjennomført
flere undersøkelser i forvaltningen som gjelder Norges sikkerhet
og beredskap. Også dette tilsier at det er behov for mer utfyllende
regler om behandling av gradert informasjon.
Presidentskapet
foreslår i innstillingen at det fastsettes i Stortingets forretningsorden
at sikkerhetsloven og beskyttelsesinstruksens regler om behandling
av gradert informasjon skal følges av representantene og komiteene.
Dette innebærer noe strengere formelle plikter enn i dag. Samtidig
har representantene allerede i dag taushetsplikt om slik informasjon,
og man har også tidligere tilstrebet å følge disse regelverkene.
I praksis vil derfor de nye reglene ikke nødvendigvis innebære store endringer.
Det foreslås også at presidentskapet gis myndighet til å fastsette
utfyllende retningslinjer til reglene.
Det er i innstillingen
også foreslått regler om tilgang til gradert informasjon for de
ansatte i partigruppene samt nye regler for klassifisering og merking
av informasjon som utstedes i Stortinget.
Michael Tetzschner (H) [11:20:50 ] : Jeg sier meg enig i stortingspresident
Wilhelmsen Trøens presentasjon og også presiseringer når det gjelder
de pliktene man pålegger representantene i sin omgang med graderte
dokumenter.
Jeg tar ordet
bare for å gjøre to presiseringer til den eventuelle senere leseforståelse
av § 2, som også etter mitt skjønn må leses i sammenheng med § 1
når det gjelder dette med avgradering av dokumenter etter en viss
tid. Det er prosedyren for dette det står om i § 2.
Den presiseringen
jeg ønsker å gjøre, er at uansett ordlyden i vårt reglement er
hensikten sikkerhetslovens prinsipp om at det er informasjonsutsteder,
som er pålagt å ta stilling til graderingsspørsmålet, som også er gitt
enekompetansen til eventuell avgradering av den informasjonen man
har utstedt. Når det gjelder dokumenter oversendt Stortinget fra
aktuelle departementer – det kan være Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet
eller ytre etater – gjelder dette prinsippet. Samtidig vil Stortinget
ha behov for å utstede egne dokumenter, og det er altså disse man
kan avgradere etter den prosedyren som er beskrevet i § 2. Da må
det skje på en slik måte at både detaljeringsgrad og gjenfortelling av
informasjon som andre har utstedt, må respektere det prinsippet
jeg nevnte innledningsvis. Da må det altså være slik at det fortsatt
vil være den informasjonen som den opprinnelige informasjonsutsteder
skal ta stilling til avgraderingen av.
Nå er det lagt
til at når det gjelder svært gamle dokumenter, skal man innhente
uttalelse. Jeg sikter til de avgraderingssakene som gjelder dokumenter
som har ligget i Stortinget i 30 år osv., hvor man altså nøyer seg
med en henvendelse til de utstedende departementer for å få deres
råd i avgraderingsspørsmålet.