Stortinget - Møte onsdag den 19. juni 2019

Dato: 19.06.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 411 S (2018–2019), jf. Dokument 3:6 (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [13:23:25]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av Petroleumstilsynets oppfølging av helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Innst. 411 S (2018–2019), jf. Dokument 3:6 (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til saksordføreren, 5 minutter til hver av de øvrige partigruppene og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, har en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Bente Stein Mathisen (H) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et konstruktivt og godt samarbeid. Vi har greid å jobbe oss sammen i merknadene og leverer stort sett en enstemmig innstilling til Stortinget.

Petroleumsnæringen er viktig for Norge. Det er en næring som har gitt oss skyhøye inntekter og sørget for mye av den velferden vi har i dag. Men det er også en næring som er risikofylt. Derfor er arbeidet med helse, miljø og sikkerhet så utrolig viktig. Stortinget er opptatt av at sikkerhetsarbeidet skal tas på alvor, og har vedtatt at Norge skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet i petroleumsnæringen. Det er Stortingets klare forventning at petroleumsvirksomheten følger opp Stortingets vedtak, og at helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid har topp prioritet.

I oljenæringen er det risiko for alvorlige ulykker som kan få store konsekvenser for mennesker, miljø og materielle verdier. Vi har Alexander Kielland-ulykken og Turøy-ulykken i friskt minne. Slike ulykker vil vi ikke ha igjen.

I Riksrevisjonens undersøkelsesrapport har hensikten vært å vurdere om Petroleumstilsynets tilsynspraksis sikrer helse, miljø og sikkerhet i offshorenæringen. Rapporten omfatter perioden 2013–2017 og er en bred gjennomgang av Petroleumstilsynets tilsynspraksis bl.a. basert på fire dybdestudier. Det gjelder oppfølging av produksjonsinnretningen Goliat, hendelsen på boreriggen Songa Endurance i 2016, hendelsene på Mongstad i 2014 og 2016 og på Nyhamna landanlegg.

Riksrevisjonen mener at Petroleumstilsynet har hatt liten påvirkning på oljeselskapenes sikkerhetsarbeid. Med vår høye ambisjon om at vi skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet i offshorenæringen, var funnene i rapporten fra Riksrevisjonen overraskende og en vekker.

Hovedfunnene i undersøkelsen er:

  • Petroleumstilsynets tilsynspraksis har for de undersøkte tilfellene hatt begrenset effekt på selskapenes oppfølging av helse, miljø og sikkerhet.

  • Det vises til enkeltepisoder hvor Petroleumstilsynets tilsynsmetodikk ikke bidrar til å avdekke alvorlige sikkerhetsutfordringer.

  • Selskapene utbedrer ikke alltid regelverksavvik etter tilsyn, og Petroleumstilsynet følger heller ikke alltid godt nok opp at avvik rettes opp.

  • Petroleumstilsynet tar for sent i bruk strenge reaksjonsmidler når det er behov for det, og undersøker ikke godt nok om selskapene etterkommer pålegg.

  • Petroleumstilsynet ga samtykke til å ta i bruk Goliat uten at plattformen var sikkerhetsmessig forsvarlig.

  • Arbeids- og sosialdepartementet sikrer seg ikke relevant styringsinformasjon om Petreoleumstilsynets effekt og følger ikke opp om tilsynet ivaretar sitt ansvar for IKT-sikkerheten på en god måte.

Funn viser at Petroleumstilsynet i hovedsak følger opp hendelser på en god måte, så det er også noe positivt å lese.

Komiteen har tatt denne rapporten fra Riksrevisjonen på største alvor. Sikkerheten i offshorenæringen har topp prioritet. Det har vært viktig å få klarhet i om tilsynspraksisen i Petroleumstilsynet har den ønskede effekt på selskapenes arbeid med sikkerhet. Ansvaret for sikkerheten er tydelig plassert hos selskapene selv i petroleumsvirksomheten og skal ivaretas av dem. Petroleumstilsynet skal gjennomføre tilsyn og bruke tilgjengelige virkemidler til å påvirke, følge opp og påse at selskapene ivaretar dette ansvaret på en forsvarlig og god måte.

Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at det er sterkt kritikkverdig at Petroleumstilsynet ga klarsignal til å ta i bruk Goliat uten at plattformen var sikkerhetsmessig forsvarlig. Petroleumstilsynet burde ha forsikret seg om at alt var i orden, at det som gjensto av aktiviteter og utbedringer, var blitt gjennomført, før de ga samtykke til å ta i bruk plattformen.

Petroleumstilsynet valgte å stole på selskapet Eni, som sa at alt var i orden. Petroleumstilsynet burde vært spesielt årvåkne overfor dette italienske selskapet Eni, som i flere tilsyn hadde gitt uriktige opplysninger. Ett eksempel er: Under tilsyn med logistikk i juni 2015 fant Petroleumstilsynet at Eni ikke hadde utbedret regelverksavvik, selv om dette var notert som utført i Enis systemer. Slikt svekker tilliten til selskapet. Derfor burde alarmklokkene ha ringt.

Dybdestudien av Songa Endurance-hendelsen var heller ikke tillitvekkende. Petroleumstilsynet burde ha påsett at Equinor hadde lært av tidligere alvorlige hendelser, og at planer og tiltak var satt i gang og fulgt opp. Ekstra alvorlig var Equinors egen gransking av hendelsen i 2016, som viste at økonomiske hensyn kom foran hensynet til sikkerhet, og at det var en medvirkende årsak til at hendelsen inntraff.

I forbindelse med behandlingen av saken var komiteen på befaring på landanlegget Mongstad, og komiteen gjennomførte også en høring med aktuelle aktører. På Mongstad fikk komiteen en god presentasjon av virksomheten og hvordan det i dag jobbes systematisk med HMS og sikkerhet i alle ledd. Vedlikeholdsarbeid i bedriften er høyt prioritert. Tidligere hendelser og nestenulykker blir brukt som læringseksempler og inngår i det kontinuerlige risikoarbeidet.

Det er innført et begrep – «Jeg er sikkerhet» – som definerer standarden i bedriften. Alle har et ansvar for sikkerheten. Ledelsen i bedriften setter sikkerhet som første prioritet med lav terskel for å stanse anlegg. Dette har gitt gode resultater, og antall alvorlige hendelser er redusert.

I høringen møtte operatørselskaper, arbeidsgiverforeninger, fagforeninger, hovedverneombud, Petroleumstilsynet og Arbeids- og sosialdepartementet ved statsråden. Det var enighet om at funnene i rapporten var alvorlige, og at slik skal det ikke være i næringen. Sikkerheten i petroleumsnæringen skal ha høyeste prioritet. De vektla hvilken viktig lærdom hendelsene har gitt, og informerte om hva som er gjort av tiltak og endringer for å lukke avvik og styrke sikkerhetsarbeidet.

Representanten for Equinor, Arne Sigve Nylund, uttalte følgende:

«Arbeidet med å styrke sikkerhetsarbeidet er kontinuerlig, vi kan aldri si at vi har kommet i mål. (…)

Sikkerhet er ferskvare og krever full oppmerksomhet til enhver tid, hver dag.»

Selv om det er avdekket kritikkverdige forhold i rapporten rundt oppfølging av helse, miljø og sikkerhet i offshorenæringen, har dagens HMS-regime i petroleumsvirksomheten veldig bred støtte. Både på Mongstad og i høringen kom det tydelig frem at samarbeidet med Petroleumstilsynet fungerer godt. Partene opplever tillit til hverandre og har utarbeidet gode systemer for gransking ved hendelser og planer for tilsyn med oppfølging og evaluering.

Dagens system- og risikobaserte modell for oppfølging av helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten oppleves som god og har bidratt til det høye sikkerhetsnivået i næringen og den positive sikkerhetsutviklingen de siste årene. Det er stor enighet om å hegne om den modellen vi har, samarbeide tett med Petroleumstilsynet, og innfri krav og pålegg som avdekkes ved tilsyn, slik at tilliten styrkes og ikke undergraves.

Det blir pekt på flere viktige områder for forbedringer i rapporten som sammenfaller med det Riksrevisjonen påpeker i sin rapport. Et velfungerende to- og trepartssamarbeid blir fremhevet som en viktig forutsetning for HMS-regimet i norsk petroleumsvirksomhet.

Det ble også pekt på den viktige rollen som verneombudene har. De bør inkluderes bedre i arbeidet som skjer i forkant av tilsyn og inspeksjoner, og det bør legges bedre til rette, slik at de fått utøvd sitt verv på en god og forsvarlig måte.

Flere tok til orde for at Petroleumstilsynet må bli enda tydeligere i sin oppfølging, følge tettere opp at pålegg etterleves, og at avvik rettes opp. Det ble også foreslått å gjennomføre flere uanmeldte tilsyn der det er mulig å få til.

Statsråden sa i høringen at Petroleumstilsynet har fått en tydelig tilbakemelding om at de skal være tettere på næringen og ta i bruk hele sin portefølje av virkemidler i sin tilsynsoppfølging. Statsråden fremhevet også viktigheten av å følge nøye med på IKT- og teknologiutviklingen i offshorenæringen. Ny teknologi gir nye sikkerhetsutfordringer, som næringen må håndtere, og som tilsynet må følge med på. Det er positivt at Petroleumstilsynet har styrket kompetansen innenfor IKT. Den økende digitaliseringen gjør petroleumsindustrien mer utsatt for angrep som følge av avanserte digitale trusler og sårbarheter. Utviklingen på dette området går fort, og endringstakten er høy.

Komiteen fikk en henvendelse fra styret i Kielland-nettverket mens vi arbeidet med behandlingen av denne saken. Henvendelsen gjaldt å drøfte muligheten for å gjennomføre en ny og oppdatert gransking av katastrofen i 1980. Vi har valgt å svare ut henvendelsen i vår innstilling til Stortinget fordi den kan relateres til innholdet i denne rapporten. Komitéleder Dag Terje Andersen vil redegjøre nærmere for dette punktet litt senere.

Hensikten med Riksrevisjonens arbeid var å vurdere om Petroleumstilsynets tilsynspraksis sikrer helse, miljø og sikkerhet i offshorenæringen. Komiteen har som helhetsinntrykk at tilsynet bidrar til det. Komiteen forventer imidlertid at statsråden pålegger Petroleumstilsynet å arbeide videre med de utfordringene som er skissert i rapporten, slik at tilsynet kan fylle sin rolle på en sterkere og tydeligere måte.

Og helt til slutt: På vegne av komiteen vil jeg ta opp forslaget, som inneholder en liten endring fra innstillingen. Ved en inkurie ble ikke ordet «overlevende» tatt med i siste strekpunkt i forslag til vedtak. Det skal stå: «oppfølging av de etterlatte og overlevende».

Presidenten: Da har representanten Bente Stein Mathisen tatt opp det forslaget hun redegjorde for.

Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder): La meg starte med å gi min fulle tilslutning til det som saksordføreren nå har redegjort for, en i all hovedsak enstemmig innstilling. Det er en veldig alvorlig rapport vi har fått, som saksordføreren har redegjort for, nettopp på grunn av at vi har som ambisjon i Norge at vi skal være verdensledende på helse, miljø og sikkerhet. Og jeg tillater meg å si – på bakgrunn av noen av de merknadene som Arbeiderpartiet har, alene eller sammen med andre, som er et mindretall i salen – at det var nettopp det vi fryktet i forbindelse med oljeprisfallet. Det var bakgrunnen for at vi den gangen foreslo å styrke Petroleumstilsynet, nettopp med utgangspunkt i at vi vet at når det er innsparinger, er det fare for at det blir kuttet i vedlikehold, og noen av de sakene som saksordføreren har redegjort for, viser jo at nettopp det skjedde.

Det er, som saksordføreren var inne på, et tillitsbasert system, og tillitsbaserte systemer forutsetter at vi kan ha tillit til selskapene, til operatørene, men da må de altså vise seg den tilliten verdig, og det er det vi har sett i de sakene som her er nevnt: at det ikke har vært tilfelle.

Da vil jeg gjøre et gammelt Høyre-slagord til mitt: I Høyre er det, så vidt jeg vet, god tradisjon for å si at vi skal forandre for å bevare, og i dette tilfellet er det aktuelt. For nettopp i denne saken er vi enige om at det HMS-systemet vi har for tilsyn, vil vi beholde, men når noen da viser seg ikke tilliten verdig, er det viktig at Petroleumstilsynet i større grad kontrollerer – og at statsråden følger det opp – at påstått utført reparasjon etter pålegg faktisk er gjennomført, og om nødvendig bruker sanksjoner for å oppnå det.

Så vil jeg henlede oppmerksomheten på den siste delen av innstillingen, som det også er enstemmighet om, og det gjelder Alexander L. Kielland-ulykken i 1980. Samtidig som vi behandlet denne saken, fikk vi en henvendelse fra styret i Kielland-nettverket om å se på muligheten for å oppnevne en granskingskommisjon for å gå dypere inn i norgeshistoriens aller verste arbeidsulykke og katastrofe. Gruppas ledelse hadde møte med Kielland-nettverket og fikk presentert gode og godt begrunnede spørsmålsstillinger knyttet til om vi egentlig visste alt om Alexander L. Kielland-ulykken, og det var et godt begrunnet behov for å få vite mer. Opprinnelig var nok ønsket en granskingskommisjon. Det har vi funnet at vi ikke vil anbefale, for det er omfattende, og hendelsen ligger veldig langt tilbake i tid, men vi har altså enstemmig foreslått å bruke den muligheten vi har i riksrevisjonsloven til å be Riksrevisjonen om å gå inn og se på ulykken. Det er veldig sjelden at Stortinget bruker det virkemiddelet, men dette er også en veldig spesiell sak. Jeg vil understreke at når vi da har foreslått det, er det selvfølgelig i nært samarbeid med Riksrevisjonen – og jeg vil også si i forståelse med de organisasjoner som organiserer arbeidstakergruppene i det aktuelle området.

Derfor er det enstemmig komité som nå sier:

«Stortinget ber Riksrevisjonen om å undersøke hvordan myndighetene har ivaretatt sitt ansvar når det gjelder:

– Gransking og klargjøring av årsakene til at Alexander L. Kielland-ulykken inntraff, og om granskingen har kartlagt ansvarsforholdet rundt ulykken tilstrekkelig.»

Og videre:

«– Oppfølging av anbefalinger fra granskingsarbeidet, herunder implementering av tiltak for å forebygge og forhindre nye ulykker.»

Og til slutt:

«– Oppfølging av de etterlatte og overlevende.»

Med det skal vi ha gitt Riksrevisjonen et veldig bredt mandat, som gir anledning til å gå dypere inn i og få svar på de mange ubesvarte spørsmål som fremdeles lever etter de granskinger som tidligere har vært. Og vi får håpe det kan bidra til at alle som har erfaringer eller kan noe om ulykken, kommer til orde på en slik måte at vi kan få dypere innsikt i og kunnskap om hva som egentlig skjedde under tragedien i 1980.

Jeg er glad for at det er en enstemmig komité, og jeg håper også et enstemmig storting, som ber Riksrevisjonen om å ta det oppdraget.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg vil starta med å takka saksordføraren for eit godt arbeid, eit godt samarbeid og ein konstruktiv måte å finna i hop på, på så godt som alle punkt.

Noreg har over lang tid hatt gode resultat når det gjeld helse-, miljø- og tryggleiksarbeid i petroleumsindustrien. Måten me har organisert arbeidet på, og det kontroll- og regelverket som ligg til grunn, er det all grunn til å vera stolte over. Måten dei er vortne kontrollerte på, er funksjonsbasert og basert på tillit. Men det betyr ikkje at oljeindustrien har alt sitt på det reine. Nei, Riksrevisjonens rapport som me handsamar her, er ei alvorleg sak som er viktig å ta fatt i.

Riksrevisjonen har gjort viktige funn. Dei slår fast at Petroleumstilsynet ikkje avdekkjer alvorlege brot på tryggleiken og har liten innverknad på oljeselskap sitt tryggleiksarbeid. Samstundes har dei ikkje bruka det registeret dei har av reaksjonsmiddel når det er naudsynt. Sjølv om Petroleumstilsynet i dei fleste sakene gjer det på ein god måte, er det òg dei som føler at dei ikkje vert godt nok varetekne.

Brukar Petroleumstilsynet verkemidla sine godt nok? Det er eit viktig spørsmål å reisa, når Eni Norge fekk ta i bruk Goliat-plattforma, som endå ikkje var i tryggleiksmessig forsvarleg stand. Tilsynet stola på informasjonen dei fekk frå selskapet. Dette er særs alvorleg, så lenge effektiviteten i tilsynet og kontrollen kviler på full openheit mellom selskapa og tilsynet.

Så kva kunne ein gjort? I slike tilfelle meiner eg ein skulle gått endå hardare til verks. Selskap som ikkje følgjer opp godt nok, bør få strengare reaksjonar i tillegg til dagbøter og stenging. Ein må hugsa på at ulukker på sokkelen fort kan få dramatiske konsekvensar for dei tilsette.

Sjølvsagt kunne ein hatt fleire umelde kontrollar osb., men iallfall på plattformer er det krevjande. Helikopteret lyt nok uansett varslast, og det er ikkje sikkert det har den effekten. Eg trur kanskje at det tillitsbaserte samarbeidet som ein har i dag, er måten å gå vidare på, men ein må vera endå tydelegare på å følgja opp og ha stikkprøvekontroll. Er det som er varsla tilbake, gjort? Det er alvorleg når ein varslar at ein har sett ting på plass, utan å ha gjort det.

Ein ting som uroa meg etter høyringa me hadde, er at det verkar som ein del kvir seg for å ta jobben som verneombod. Det er dramatisk dersom tilsette føler at slike oppgåver, som faktisk er den viktigaste oppgåva for å sikra arbeidstakarane, kan verta sett på som dårleg for vidare karriere i det selskapet ein arbeider i. Det er noko ein er nøydd til å ta på alvor.

Senterpartiet støttar dei tiltaka som Riksrevisjonen meiner Arbeids- og sosialdepartementet må arbeida vidare med, slik dei summerte det opp i rapporten og i innstillinga. Me ser fram til oppfølginga av saka, som skjer om tre år, og vonar både rapporten og handsaminga i komiteen vil føra til endringar i måten HMS-arbeid vert utført på, og i oppfølginga av dei eventuelle brota som skjer.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Mykje har blitt sagt om Riksrevisjonens gransking av Petroleumstilsynets tilsynspraksis og metodar. Eg sjølv tenkte eg berre skulle understreke nokre punkt og gå inn på nokre område som ikkje har vore så godt belyste.

At sikkerheit skal vere jobb nummer éin i petroleumssektoren, er openbert. Storting og regjering har sett rammer for denne verksemda, der omsynet til sikkerheit er veldig strengt. Slik må det vere. Det er ikkje noko ein gjer for å vere på den sikre sida, det er noko ein må gjere når ein opererer innanfor dette feltet – i eit veldig sårbart miljø – både av omsyn til folk og av omsyn til det miljøet ein opererer i. Sikkerheit må vere nummer éin. Det er dei krava som også blir stilte frå myndigheitene si side. Viss ein ikkje følgjer det, har ein ingenting i denne bransjen å gjere. Det må bli sett høgast.

Riksrevisjonen har avdekt at Petroleumstilsynet har hatt alvorlege manglar i tilsynsarbeidet sitt. Sterkt kritikkverdig omtalar både Riksrevisjonen og kontrollkomiteen det som, på ei rekkje område. Årsakene til desse manglane er mange, men at ei direkte årsak er nedgangen i prisane i oljesektoren, som førte til eit press på desse reglane, og der Petroleumstilsynet ikkje følgde opp, verkar å vere openbert. Det er også avdekt av operatørane sjølve, som Equinor i djupnestudien sin av ei av Songa Endurance-hendingane.

Det er også tydeleg at det tillitsbaserte systemet har blitt praktisert på ein slik måte at ein har trudd at det skulle gjennomførast forbetringar, og at avvik skulle bli lukka. Så har ikkje det skjedd. Det har tatt fleire år. Sjølv ikkje Petroleumstilsynet har sjekka at det faktisk har blitt følgt opp. Det har blitt avdekt av operatørane sjølve. Da begynner vi å kome inn på eit litt grenseland av kva tillit faktisk er. Tillit skal ikkje vere slik i ei tilsynsverd at ein berre skal tru at noko skal skje, og dermed ikkje treng å følgje det opp. Ein må følgje dette opp. Det er altså avdekt ein del alvorlege manglar i Petroleumstilsynets metodar.

Det er også blitt avdekt ei rekkje problem knytt til reaksjonsmiddel, at ein ved alvorleg manglande oppfølging av utsegner frå Petroleumstilsynet ikkje har følgt dette opp. Ein har ikkje tatt i bruk dei reaksjonsmidla som Petroleumstilsynet rår over. Også her stiller komiteen seg bak Riksrevisjonen og seier at ein må få ein betre metode, følgje opp effektar og ta reaksjonsmiddel breiare i bruk tidlegare, for å få effekt.

Så er det ei sak som komiteen også tok med i dette arbeidet – ein aktualitet som komiteen i samråd med Riksrevisjonen valde å ta med. Det er det som har kome fram over tid, knytt til ulykka med Alexander L. Kielland. Eg er veldig glad for at vi har fått løyst det på den måten som vi har gjort. At Stortinget tar i bruk moglegheita si til å be Riksrevisjonen gjennomføre bestemde oppdrag, er noko som Stortinget i veldig sjeldan grad gjer. Slik skal det også vere. Vi har ein riksrevisjon som i stor grad skal bestemme prosjekta sine på eiga hand. Dei skal ikkje vere styrte av Stortinget – men ein kan nytte den moglegheita i spesielle tilfelle. Dette er eit spesielt tilfelle. Stortinget kan også starte eigne, uavhengige granskingar, ein kan be regjeringa gjere det, osv. Men når Riksrevisjonen – som nettopp har gått inn i ein slik type sak når det gjeld sikkerheit knytt til petroleum, som har kompetansen, og som kanskje er den beste og mest seriøse aktøren i Noreg på granskingsfeltet – kan gå inn i saka og sjekke ut dei bekymringane og dei påpeikingane som har kome frå bl.a. Kielland-nettverket, er det veldig tryggande. Eg trur det er ei god løysing på denne saka.

Statsråd Anniken Hauglie []: Petroleumsvirksomheten er en viktig næring for Norge. Den skaper arbeidsplasser og inntekter for det norske velferdssamfunnet og bidrar til teknologiutvikling og kompetanse.

Petroleumsvirksomheten har potensial for storulykker. Industrien opererer innenfor naturgitte og teknologiske vilkår som innebærer at feil og uhell kan skje. Det er også et potensial for alvorlige skader på mennesker, miljø og materielle verdier.

Sikkerheten må derfor stå i høysetet, og regjeringens ambisjon er at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på HMS. Denne ambisjonen er et tydelig signal om at petroleumsnæringen ikke kan ta et høyt sikkerhetsnivå for gitt. Både Stortinget og en samlet næring stiller seg bak denne ambisjonen.

Vi har et høyt nivå og en positiv utvikling over tid når det gjelder helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Statistikk som måler risiko for bl.a. storulykker, viser en klar forbedring over tid, og i 2018 hadde vi den laveste målingen historisk sett. Det viser at det gjøres mye godt sikkerhetsarbeid i næringen.

Men historiske tall gir ingen garanti for framtidig utvikling. Sikkerhet er som kjent ferskvare. Når vi planlegger for god sikkerhet også i framtiden, må vi ta høyde for de utviklingstrekkene man ser i denne næringen. Rask vekst, kontinuerlig utvikling og stadige endringer vil kreve at næringen jobber kontinuerlig for stadig forbedring.

Det norske HMS-regimet i petroleumssektoren slår fast at det er virksomhetene som er ansvarlig for sikkerheten. Myndighetenes oppfølging kommer i tillegg til og ikke som en erstatning for selskapenes oppfølging av egen virksomhet.

Tillit er en viktig forutsetning for dette HMS-regimet. Myndighetene setter rammene for petroleumsvirksomheten og gir selskapene tillit og handlingsrom til selv å velge løsninger som oppfyller de funksjonelle regelverkskravene. Men dette er ingen blind tillit – myndighetene fører tilsyn med at virksomhetene etterlever regelverket i alle faser av virksomheten.

Riksrevisjonen peker i sin rapport på viktigheten av at også myndighetenes oppfølging må være tilpasset de forhold og de utviklingstrekk man ser i næringen. Det framgår av rapporten at Petroleumstilsynet i hovedsak følger opp hendelser og bekymringsmeldinger på en god måte, men de peker også på noen viktige forbedringsområder når det gjelder tilsynets bruk av reaksjonsmidler og oppfølging av avvik.

I et regime basert på tillit er det derfor viktig med en klar erkjennelse av at manglende etterlevelse av regelverket vil få konsekvenser.

Med bakgrunn i Riksrevisjonens rapport og HMS-meldingen om petroleumsvirksomheten som Stortinget behandlet i fjor sommer, har jeg iverksatt en rekke viktige oppfølgingstiltak.

Petroleumstilsynet skal bli sterkere og tydeligere, og de må løpende tilpasse seg utviklingen i næringen. De har fått i oppdrag å utvikle sin tilsynsstrategi slik at de tar i bruk nødvendige virkemidler på rett tidspunkt, at de i nødvendig grad følger opp pålegg, og at påpekte avvik lukkes.

Et velfungerende trepartssamarbeid er en viktig forutsetning for at HMS-regimet skal være solid også i framtiden. Dette var et tema som ble grundig diskutert i den partssammensatte arbeidsgruppen som jeg satte ned i 2016.

Jeg har bedt Petroleumstilsynet om å iverksette nødvendige tiltak for å følge opp både HMS-meldingen og anbefalingen fra Riksrevisjonen, og tilsynet er godt i gang med dette arbeidet. Jeg vil naturligvis følge opp dette utviklingsarbeidet i min styringsdialog framover også.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Dag Terje Andersen (A) []: Statsråden var inne på mye av det samme som vi sier i våre merknader ved behandling av saken. Statsråden sa at den tilliten som er til selskapene, ikke er en blind tillit. Vi kan vel konstatere, med bakgrunn i eksemplene Riksrevisjonen har kikket på, at den i hvert fall har vært noe svaksynt når det gjelder å følge opp at selskapene faktisk var verdt tilliten de har, og at den har vært fortjent.

Jeg er enig i det statsråden sa om trepartssamarbeidet og betydningen av det. Men det som kom fram under høringen, var at topartssamarbeidet, altså samarbeidet mellom operatørselskapene og deres ansatte, i større grad var en utfordring nå enn tidligere. Det å kjenne den norske modellens måte å jobbe på er i hvert fall ferskvare, fordi stadig nye selskaper kommer inn, vi ser outsourcing og nye aktører i sektoren. Derfor kunne jeg tenke meg å spørre hva statsråden legger opp til å gjøre for å styrke kunnskapen om topartssamarbeidet?

Statsråd Anniken Hauglie []: La meg først være enig i at tillit er en viktig forutsetning, men det er også krevende. Tillit fordrer enormt ansvar for dem som blir vist det.

Det er helt riktig at et godt trepartssamarbeid er helt avhengig av at topartssamarbeidet fungerer. Har man ikke et godt topartssamarbeid, er det vanskelig å kunne ha et godt trepartssamarbeid. Det har vært høyt konfliktnivå på sokkelen, det er ingen tvil om at det har vært stor uenighet og mye konflikt mellom partene i petroleumsnæringen de siste årene, av litt ulike grunner – det har vært en næring under et enormt press. Vi har selv invitert partene til flere partssammensatte arbeidsgrupper, og vi har invitert parter inn i de ulike foraene for å sikre at flere røster, flere stemmer, blir hørt, og at flere innvendinger kommer inn. Det er riktig at det blir mer internasjonalt, og viktig at selskapene som opererer på sokkelen, tar partssamarbeidet alvorlig.

Dag Terje Andersen (A) []: Da er vi enige om at det er viktig, men da er spørsmålet mitt: Hva kan statsråden bidra med – eventuelt via Petroleumstilsynet, selvfølgelig – for at kunnskapen om måten vi tenker om HMS i Nordsjøen på, blir implementert hos de nye selskapene? Vi hørte eksempler under høringen på at tillitsvalgte fortalte at de faktisk måtte lære sine nye arbeidsgivere hvordan den norske modellen fungerer. Skal vi få den spesielle modellen til å fungere – det er vi alle opptatt av – da er spørsmålet mitt hva statsråden kan bidra til for at nye selskaper som kommer inn, både selskapene og deres ansatte, får nødvendig skolering i hvordan HMS-arbeidet i Nordsjøen skal fungere.

Statsråd Anniken Hauglie []: Jeg tror Goliat og Eni er et godt eksempel på at andre selskaper som kommer fra andre land og kulturer, har et annet forhold til partssamarbeid. Dette er skrevet om i avisen og er ingen hemmelighet, og det var kanskje en overraskelse for selskapet å oppdage og erfare partssamarbeidet i praksis. Under høringen, da vi hørte tillitsvalgte fra Eni uttale seg, var det mitt inntrykk, i hvert fall der, at partssamarbeidet var blitt betydelig bedre etter at selskapet erkjente betydningen av partssamarbeidet, og at man faktisk må involvere arbeidstakernes representanter inn i arbeidet.

Alle selskaper som opererer på norsk sokkel, skal følge norsk lov, og partssamarbeid er en del av norsk lov og regelverk. Jeg forutsetter at alle selskapene setter seg inn i lov og regelverk når de opererer her. Tilsynet fører tilsyn med arbeidet ute på sokkelen, og gjør også et arbeid i så måte.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg vil fylgja litt opp det som representanten Dag Terje Andersen tok opp med omsyn til trepartssamarbeidet og ikkje minst topartssamarbeidet.

Éin ting er at dei utanlandske selskapa gjerne har litt utfordringar med å forstå det me gjer, men eg føler at det ligg litt under at forholdet mellom Petroleumstilsynet og enkelte av bedriftene kan vera så tett at det vert tettare enn mellom bedriftene og dei tilsette. Har statsråden sett på den utfordringa?

Statsråd Anniken Hauglie []: Dersom representanten nå spør om jeg har tillit til Petroleumstilsynets uavhengighet, så har jeg det. Jeg ser ingen grunn til å tvile på det. Jeg har full tillit til at Petroleumstilsynet utfører sitt tilsynsarbeid og sin oppfølging av næringen på en god måte.

Vi har en rekke organer innenfor petroleumssektoren hvor partene er representert, både sikkerhetsforum og regelverksforum, hvor partene og næringen sitter sammen med Petroleumstilsynet for å se nettopp på sikkerhet, men også på ulike former for regelverksutforming. Vi har også andre partssammensatte arbeidsgrupper som ser på ulike problemstillinger og utfordringer som er i sektoren. Så jeg opplever at det i all hovedsak er et godt partssamarbeid. De sier også selv nå at det har blitt bedre.

Jeg opplever også at vi har et godt trepartssamarbeid. Jeg opplever at vi får gode tilbakemeldinger på det. Men dette er noe som skal jobbes med kontinuerlig. Vi må aldri ta det for gitt. Dette må vedlikeholdes fortløpende.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg har òg – ikkje på høyringa og ikkje offentleg, men på tomannshand – fått høyra at det å ta på seg verneombodsoppgåver faktisk er krevjande, fordi ein til tider føler og merkar at det ikkje akkurat gjev eit karrierelyft i bedrifta i ettertid.

Vil det ikkje vera ei stor utfordring dersom det er slik at dei arbeidstakarane som kanskje er best skodde for å ha ei slik oppgåve, faktisk vel ikkje å gjera det fordi det kan hindra dei i seinare karriere?

Statsråd Anniken Hauglie []: Det er en problemstilling som nok ikke bare er drøftet på tomannshånd mellom enkeltpersoner og representanten, dette er også blitt sagt, etter hva jeg husker, i høringen og også offentlig: at flere opplever at det er vanskelig å påta seg den oppgaven.

Det er bekymringsfullt og alvorlig fordi verneombud er en helt sentral funksjon, ikke minst i denne sektoren, hvor det å passe på helse, miljø og sikkerhet er så sentralt og avgjørende. Jeg mener dette også kom fram på høringen, om jeg husker rett.

Det er viktig at selskapene legger til rette for at tillitsvalgte kan gjøre jobben sin, at verneombudet kan gjøre jobben sin. Det er selvfølgelig helt uholdbart hvis det er personer som opplever at de nærmest blir sanksjonert, at det er karrierehemmende, eller at de ikke får de rammebetingelsene de trenger for å kunne gjøre jobben sin på en god måte.

Det er selskapets, arbeidsgiverens, ansvar å legge til rette for at de tillitsvalgte får gode rammebetingelser til å skjøtte det vervet som også arbeidsgiveren er avhengig av at man har gode personer til å skjøtte.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det har vore interessant å følgje replikkrunden, og mange av dei tinga eg lurte litt på, er omtalt.

Statsråden har jo vedgått at vi her har ei utfordring, at den kritikken som har kome frå Riksrevisjonen, er veldig legitim, og at det her er ein mangel ved tilsynsmetoden til Petroleumstilsynet – eller sagt på ein annan måte: at ein ikkje har hatt tilstrekkeleg armlengdes avstand til operatørane. Ein har hatt ein tillit som har blitt forstått sånn at ein ikkje har sjekka om pålegga er blitt følgde opp, og ein har i for liten grad sett HMS tilstrekkeleg høgt og følgt dette opp på ein skikkeleg måte.

I dette har rolla til vernetenesta kome opp som ei problematisk side. På sitt beste har vernetenesta og tilsynet eit godt samarbeid og kan avdekkje veldig mykje, men mange meiner vernetenesta er svekt. Kva vil statsråden gjere for å styrkje vernetenesta på dette feltet?

Statsråd Anniken Hauglie []: Jeg registrerer at representanten Knag Fylkesnes, i likhet med forrige taler, antyder at tilsynet ikke er uavhengig, og at man har bindinger som gjør at man ikke er uhildet. Det reagerer jeg sterkt på. Så vidt jeg kan huske, er det heller ikke det Riksrevisjonen har påpekt. Det Riksrevisjonen har påpekt, er at selskap ikke følger opp pålegg gitt av tilsynet. Det er alvorlig. Jeg har ikke oppfattet at det skyldes at det er for nær binding mellom tilsynet og næringen.

Det er alvorlig at næringen ikke følger opp pålegg. Det er helt uholdbart. Det sier seg selv at det er bekymringsfullt hvis virksomheter som er under myndighet eller tilsyn, det være seg fra Helsetilsynet, Fylkesmannen eller Petroleumstilsynet, ikke følger opp. Jeg oppfattet også at de selskapene som var til stede, tok den kritikken på svært stort alvor.

Det er viktig at arbeidsgiver legger til rette for vernetjenesten. Vernetjenesten er viktig, ikke minst i denne sektoren, som jeg sa i mitt forrige svar. Når det nå har kommet signaler om at dette er problematisk for tillitsvalgte, forutsetter jeg at arbeidsgiverne tar tak i det.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg opplever at verken representanten Bjørke eller underteikna stiller spørsmål ved om tilsynet er uavhengig. Det er statsrådens forståing av det vi seier. Men det er jo bringa på det reine at ein faktisk ikkje har følgt opp dei pålegga som er gitt, at ein ikkje har tatt i bruk dei reaksjonsmidla ein faktisk har, og at ein har ei verneteneste som er under press, spesielt i tider der økonomien til operatørselskapa blir sett under press.

Så mitt veldig enkle spørsmål til statsråden er – og det var det opphavlege spørsmålet: Kva vil statsråden gjere for å styrkje vernetenesta, som er så viktig for at vi faktisk får høg sikkerheit i denne sektoren, og som er ein kjempeavgjerande aktør for Petroleumstilsynet og myndigheitene elles for å sikre at vi har god tryggleik på norsk sokkel?

Statsråd Anniken Hauglie []: Først: Jeg er glad for at vi får oppklart misforståelsen. Når representanten sa at pålegg ikke følges opp fordi tilsynet ikke har tilstrekkelig armlengdens avstand, oppfattet jeg at det var en indirekte kritikk av tilsynets uavhengighet. Jeg er glad for at vi har fått rettet opp den misforståelsen, for det ville være krevende hvis tilsynene våre ikke skulle ha Stortingets tillit til at de faktisk er uavhengige.

Som jeg sier: Virksomheter er i dag pålagt å ha vernetjenester. Det har kommet mange signaler i forbindelse med høringen om at tillitsvalgte opplever det som vanskelig og krevende. Bransjen selv har registrert – og jeg forutsetter at de har hørt etter når det har blitt sagt – og tar inn over seg denne – hva skal man si – bekymringen fra tillitsvalgte.

Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at man har en vernetjeneste, og at vernetjenesten har rammebetingelser som de kan jobbe under. Jeg forutsetter nå at man i partsdialogen også setter det på dagsordenen internt, for det er ikke holdbart hvis det er slik at ansatte ikke ønsker å påta seg den viktige oppgaven i frykt for represalier eller annet.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

Presidenten vil minne om at når man tar ordet i stortingssalen, titulerer man presidenten. Det gjelder også i replikkordskiftene.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Hege Haukeland Liadal (A) []: I dag er det en fin dag. I dag ser vi hvordan demokratiet i landet vårt fungerer i praksis. Norge er et lite land også når store ulykker skjer. Når landets største industriulykke skjer på norsk sokkel, skjer det altså i en næring som setter helse, miljø og sikkerhet som viktigste faktor for aktivitet.

Nettopp derfor er det som skjer i dag, så viktig. Finnes det spørsmål som ikke er besvart? Finnes det svar som det stilles spørsmål ved? Og fulgte vi opp de etterlatte eller pårørende godt nok og på en god måte?

Alexander L. Kielland-plattformen var arbeidsplass for mange. Ulykken rammet spesielt oss hjemme i Rogaland. I denne salen sitter det flere folkevalgte som mistet en kamerat. Det sitter en folkevalgt som fikk sin far hjem. Den yngste som døde i ulykken, var haugesunderen Erik. Han hadde nettopp startet sitt arbeidsliv; han var 19 år. På Island vet vi at det sitter en datter på min alder som ikke fikk sin far hjem, men som for få år siden fikk vite at det finnes et nettverk i Norge.

Det er i møtet med disse menneskene jeg ser viktigheten av hva vi gjør i dag – i møtet med flotte folk som var på jobb den dagen, og som sier at de ikke kjenner seg igjen i konklusjonen som rapporten peker på. At kontrollkomiteens arbeid i denne saken er kjempeviktig, er jeg 110 prosent sikker på, og jeg takker dem for et godt arbeid. Som samfunn må vi sikre at vi har trukket de rette konklusjonene, og at vi har lært. Arbeidsfolk som skal reise ut på norsk sokkel, skal vite at det viktigste de gjør, ikke er å fylle opp oljefondet, men at helse, miljø og sikkerhet er det som er viktigst. For at det skal være det viktigste, må vi eventuelt lære av de feilene som muligens er gjort.

Jeg vil slutte der jeg startet. Dette er faktisk en av de fineste dagene i mitt liv som folkevalgt. Jeg får forsterket tro på demokratiet og på at det er kort avstand mellom folk og folkevalgte. Jeg sender en spesiell takk til dem som har tatt turen hit og sitter på galleriet.

Margret Hagerup (H) []: I all hovedsak er det et høyt sikkerhetsnivå i norsk petroleumsvirksomhet, og det er bred enighet mellom myndighetene og partene i næringen om at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende innenfor helse, miljø og sikkerhet.

Petroleumsnæringen har i mange år ligget foran andre næringer på dette området. Jeg syntes først det virket ganske hysterisk når oljeselskaper i Stavanger tidlig var tydelige på at en skulle holde i rekkverket når en gikk i trapper. I dag vet jeg at dette er et symbol på at samme standard må gjelde både på land og til sjøs. I fjor var jeg for første gang ute på en plattform og fikk se dette i praksis. En medarbeider sa: Vi har ikke råd til ikke å tenke sikkerhet i alt vi gjør; ett feilsteg kan være fatalt. I heisen så jeg meg selv i et speil, og over hodet mitt sto det skrevet «I am safety».

HMS-regimet i norsk petroleumsvirksomhet er tuftet på samarbeid og medvirkning, og på ansvarliggjøring, respekt og dialog mellom de tre partene: myndighetene, arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Dette er et system som har vist seg effektivt og konstruktivt, og som har bidratt til det høye sikkerhetsnivået.

Petroleumsnæringen må strekke seg langt for kontinuerlig å forbedre sikkerheten og arbeide både forebyggende og langsiktig med HMS. Sikkerhet er et verdivalg.

Undersøkelsen som nå er gjort, viser at den tillitsbaserte modellen for oppfølging av norsk petroleumsvirksomhet byr på utfordringer for Petroleumstilsynet når selskapene ikke tar tilsynets påpekninger på alvor. Dette er alvorlig og et varsko til næringen om at en må jobbe bedre med helse, miljø og sikkerhet for å kunne beholde tilliten en er så avhengig av. Arbeids- og sosialministeren har videre gitt tydelig beskjed til Petroleumstilsynet om å iverksette nødvendige tiltak, og tilsynet er styrket. Det norske HMS-regimet i petroleumssektoren slår imidlertid tydelig fast at det er virksomhetene som er ansvarlige for sikkerheten. Myndighetenes oppfølging kommer i tillegg til – og ikke som erstatning for – selskapenes oppfølging av egen virksomhet.

Trepartssamarbeidet er viktig, og det omtales som selve juvelen på norsk sokkel. Phil Hemmens, tidligere toppsjef i Eni, sa følgende etter Goliat-ulykken: «Feilen var at vi som konsern ikke hadde skjønt hvordan den norske trepartsmodellen fungerer.»

Helse, miljø og sikkerhet sitter i ryggmargen til dem som jobber i næringen, og partssamarbeidet er en sentral del av arbeidet og en forutsetning for å lykkes. Sikkerheten skal alltid stå i høysetet, og da må alle partene ivareta sine roller. Kun på den måten kan en opprettholde tilliten og verne om et HMS-regime som har bred støtte og ligger helt i front i verden.

Avslutningsvis vil jeg, som representant fra Rogaland, slutte meg til forrige taler og antageligvis også neste taler og si at jeg er glad for at en samlet komité i dag sier at en vil se nærmere på Alexander L. Kielland-ulykken. Det vil bety mye for mange.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Eg tek ordet i denne saka fordi ho rører ved meg spesielt, på ein veldig personleg måte. Denne saka er spesiell for mange som ikkje har fått sine stemmer høyrde, folk som ikkje fekk pappaen sin heim igjen frå jobb, og andre som fekk pappaen sin heim, men ikkje den same pappaen som reiste ut i Nordsjøen.

I innstillinga som ligg til behandling, ber ein samrøystes komité om at spørsmåla og diskusjonen rundt Alexander L. Kielland-ulykka skal sjåast på av Riksrevisjonen. Eg er utruleg glad for at kontrollkomiteen har kome til denne avgjerda.

Denne ulykka er eit sår i norsk arbeidarhistorie som ikkje har grodd. Dei fleste av dei etterlatne etter dei 123 personane som omkom, og òg pårørande av dei og av dei som overlevde, har mange spørsmål som dei ikkje har fått svar på, om den relativt lukka granskinga som var den gongen. Resultatet av granskinga som vart gjord i etterkant av ulykka, er ikkje eit resultat det er einigheit om. Eg meiner at det ikkje er riktig av eit opent, demokratisk samfunn som Noreg å leggja lokk på dette, når dei det rører ved, ikkje har fått dei svara som kan oppdrivast.

Far min er ein av dei 89 personane som overlevde denne ulykka. Familien min har til ein viss grad bore preg av dette, og eg har heile tida vore klar over at mange familiar er sterkt prega av dette. I alle år, heilt sidan eg var lita og skjønte kva dette var, har eg følt på eit slags stille fellesskap med dei som ber dei børene Alexander L. Kielland-ulykka medførte.

Og det har vore eit stille fellesskap, for det er fyrst dei seinare åra eg har opplevd at far min har fått uttala seg og har vorte trudd på, på den måten som han har hatt behov for. I barndomen og ungdomen har eg alltid hatt inntrykk av at far min følte seg aleine i ein slags opposisjon mot det som var den vedtekne sanninga om kva som skjedde i slutten av mars i 1980.

Denne ulykka tok 123 liv og let etter seg 89 heilt eller delvis varig skada liv. For alle dette som vert vedteke her i dag, rører ved, er dette ein kjempestor siger. Me ser fram til kva Riksrevisjonen vil rapportera om dette i etterkant.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Forrige kapittel
Neste kapittel