Presidenten: Etter
ønske frå næringskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert
avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer
av regjeringa.
Vidare vil presidenten
føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve
til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av
regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover
den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Margunn Ebbesen (H) [12:42:03 ] (ordfører for saken): Jeg
takker komiteen for et godt samarbeid i arbeidet med representantforslaget
og statsrådens redegjørelse om Mattilsynets tilsynsvirksomhet.
Bakgrunnen for
disse sakene er at det gjennom media er blitt presentert flere saker
hvor Mattilsynets arbeidsmetoder er blitt kritisert. Når det i den
offentlige debatten stilles spørsmål ved Mattilsynets forvaltningspraksis
og det blir pekt på at den ikke er i samsvar med god forvaltningsskikk,
som forutsatt i forvaltningsloven, er Høyre og heldigvis også en
samlet næringskomité enige om at det må gjennomføres en uavhengig
gransking av Mattilsynets tilsynsvirksomhet innenfor både grønn
og blå sektor.
Mattilsynet har
en viktig rolle å spille for at både vi som forbrukere og ikke minst
de som får Mattilsynet på besøk, har tillit til at tilsynet blir
gjennomført på en kompetent måte, i tråd med de normene som gjelder
for god forvaltningsskikk, og ikke minst tillit til at de funnene
som blir presentert i tilsynsrapportene, er korrekte.
I mitt verv som
stortingspolitiker har jeg av og til fått bekymringsmeldinger om
at Mattilsynet behandler like saker ulikt i ulike regioner. Er dette
riktig, er også det bekymringsfullt, men jeg forutsetter at Mattilsynet
har kontroll på det.
Statsråden orienterte
i sin redegjørelse for viktigheten av at Mattilsynet må ha nødvendig
tillit. Hun var også opptatt av at hun vil følge denne saken videre
etter at det har blitt gjennomført interne undersøkelser og ekstern
gransking rundt forholdene i Rogaland.
Høyre og næringskomiteen
har respekt for statsrådens tilnærming da og takker for at hun så
raskt etter hendelsen som ble avdekket i Rogaland, ba om å få komme
til Stortinget og redegjøre om saken. Men for komiteen har det vært
viktig å påpeke at dette dreier seg om mer enn bare det som skjedde
i den angjeldende saken med en pelsdyrbonde i Rogaland.
Nylig ble det
også avsagt dom i Fosen tingrett hvor Lerøy Midt ble frikjent for
anklagene fra Mattilsynet om brudd på dyrevelferdsloven.
Høyre og næringskomiteen
er klare på at vi i respekt for at vi er avhengige av et mattilsyn
som har nødvendig tillit, ikke bare kan ha en intern lokal gjennomgang. Høyre
og komiteen mener derfor at det skal gjennomføres en ekstern gjennomgang
av Mattilsynets tilsynsvirksomhet innenfor både grønn og blå sektor.
Til slutt ønsker
jeg å presisere at det er mange dyktige ansatte i Mattilsynet, som
også bidrar til at det leveres tjenester av god kvalitet. Det må
derfor ikke stå igjen et inntrykk av at alt er så dårlig i Mattilsynet,
men som sagt, vi har ikke råd til å ha et mattilsyn som ikke har
den nødvendige tilliten og legitimiteten ute i samfunnet. Derfor er
en ekstern gjennomgang av tilsynsvirksomheten viktig.
Terje Aasland (A) [12:45:20 ] : Jeg skal gjøre det veldig kort.
For det første vil jeg bare starte med å takke saksordføreren og
forslagsstilleren og statsråden for redegjørelsen. Vi er helt enig
i at det nå trengs en uavhengig gransking av Mattilsynet. Troverdighet
og tillit er helt avgjørende viktig.
Jeg skal ikke
gå inn på alle hendelsene som har vært, men har bare lyst til å
understreke, siden Mattilsynet nå er inne i en krevende situasjon,
at det utføres veldig mange viktige og gode tilsyn hver eneste dag.
Hvis man ser på tallene, er det kanskje over 200 tilsyn som utføres hver
eneste dag i regi av Mattilsynet, og de aller fleste av disse er
veldig gode tilsyn og viktige tilsyn for mattrygghet og dyrevelferd.
Det er viktig at det ligger i bunn, men samtidig er det helt nødvendig
at man får denne uavhengige granskingen.
Jeg har også lyst
til å oppfordre til at vi, når granskingen er gjennomført, kan få
en diskusjon på en eller annen måte i tilknytning til Stortinget,
hvor en kan gå igjennom Mattilsynets framtidige funksjoner og den uhildede
inngangen de skal ha til de ulike oppgavene de gjennomfører. Det
er helt nødvendig at vi har trygghet for det. Så jeg håper også
statsråden kan bidra til at vi får den diskusjonen når den uavhengige
granskingen foreligger.
Geir Pollestad (Sp) [12:46:49 ] (leiar for komiteen): Norsk
mat skal vere trygg mat, og me skal ha god dyrevelferd i Noreg.
Då treng me eit fungerande mattilsyn. Det er viktig for bønder og
andre matprodusentar, det er viktig for folk flest, og det er viktig
for dei tilsette i Mattilsynet.
Denne saka vart
utløyst av ein episode med ein pelsdyrbonde i Sandnes i Rogaland,
ein falsk rapport. Den historia skal vera kjend. I Senterpartiet
var me bekymra for at dette var uttrykk for ein systemsvikt i Mattilsynet, og
det var bakgrunnen for at me ønskte ei ekstern gransking.
Me fekk utgreiinga
frå statsråden, som var informativ, og Senterpartiet fremja eit
eige forslag om ei ekstern gransking. I samband med dette har ei
stor mengd enkeltpersonar og enkeltaktørar kontakta meg om erfaringane
sine med Mattilsynet. Det er eg veldig takknemlig for å ha fått,
men det er òg viktig å seia at eg verken har noko ønske om eller
grunnlag for å vurdera enkeltsaker. Det er ikkje Stortingets jobb.
Så har eg òg –
no når det vert ein samla komité som går inn for forslaget – lyst
til å takka saksordføraren, som har bidrege til noko eg meiner er
veldig viktig i denne typen saker, nemleg at me på Stortinget står
saman. Det var då eg syntest det vart litt underleg når me dagen
før me leverte innstillinga, kunne lesa i VG at regjeringspartia
kravde ei utgreiing. Det synest eg er uheldig i denne typen saker,
for det var gjort heilt klart at alle partia i komiteen støtta det
forslaget. Eg synest denne saka er for viktig til å scora nokre
billege politiske poeng, og eg er litt usikker på kor mykje det
er eigna til å begeistra veljarane at me skal ha ei uavhengig gransking
av Mattilsynet.
Eg er oppteken
av at me skal ha eit mattilsyn som kan gripa inn effektivt når det
er brot på lovverket. Men eg er òg oppteken av at me skal ha eit
mattilsyn som matprodusentane oppfattar som ein samarbeidspartnar
og ein rådgjevar. Difor må denne prosessen enda i forbetringar,
merkbare forbetringar, ute i felt, til beste for folk flest, til
beste for matprodusentar og – det har eg igjen lyst til å understreka,
slik òg saksordføraren har gjort – til beste for mange dyktige tilsette
i Mattilsynet.
Så ønskjer eg
å takka komiteen for at me på kort tid fekk til å behandla denne
saka.
André N. Skjelstad (V) [12:50:05 ] : I motsetning til representanten
Pollestad er jeg nok enda mer fornøyd med at vi får dette – om noen
er ute og melder at det er en samlet komité. Jeg tror dette var
en viktig sak, at vi nå får opprettet den nødvendige legitimiteten
for Mattilsynet, og det gjør vi gjennom at vi får en uavhengig gransking,
fordi Mattilsynet må ha den legitimiteten. Det må være en likhet
i praktiseringen av regelverket innenfor tilsynsvirksomheten og
også i den viktige jobben som gjøres innen veiledning. For Mattilsynet
gjør en viktig jobb, ikke minst i blå og grønn sektor – innenfor
landbruk, havbruk og fiskeri – men vi må heller ikke glemme den
rollen de har innen restaurantbransjen, som også er viktig å kunne
påpeke her. Jeg ser derfor fram til at vi får dette framlagt, og
at vi etter hvert får gjort dette unna, og at vi da kanskje får
en bedring av situasjonen, ikke minst med tanke på oppfattelsen
blant folk flest. Det er også en viktig del av det, for Mattilsynet gjør
en viktig jobb.
Steinar Reiten (KrF) [12:51:40 ] : Våren 2017 behandlet Stortinget
meldingen «Endring og utvikling – En fremtidsrettet jordbruksproduksjon».
Der sluttet et enstemmig storting seg til fire overordnede mål for norsk
landbruk. Ett av de målene var matsikkerhet og beredskap, og her
presiserte Stortinget en målstruktur som bl.a. omfattet å sikre
forbrukerne trygg mat, øke matvareberedskapen og sikre god dyre-
og plantehelse.
På alle disse
områdene spiller Mattilsynet en viktig, ja, en avgjørende rolle
for å nå de målene som Stortinget har satt. Gjennom jevnlige tilsyn
og kontroller av dyrehelse og dyrevelferd og i hele verdikjeden
for produksjon og omsetning av mat bidrar Mattilsynet til å sikre god
matsikkerhet og god dyrevelferd. Samtidig har Mattilsynet en viktig
rolle i den eksportrettede delen av næringsmiddelindustrien gjennom
sertifisering av norske produkter som skal selges i krevende utenlandske
markeder. For oss i Kristelig Folkeparti er det i den forbindelse
viktig å understreke at Mattilsynet og deres ansatte generelt leverer
tjenester av meget høy kvalitet i sitt daglige arbeid, og at dialogen
med næringslivet i den utadrettede delen av Mattilsynets forvaltningspraksis
i all hovedsak er god. Det faktum at Mattilsynet årlig utfører opp
mot 70 000 tilsyn og mottar klager i bare litt over 0,5 pst. av
tilsynssakene i etterkant, vitner om det.
Et eksempel på
Mattilsynets evne til fleksibilitet og samarbeid i møte med næringslivet
er den gode dialogen som har vært med havbruksnæringene i de delene av
landet som nylig ble hardt rammet av algeoppblomstring og massedød
av fisk. Her er tilbakemeldingene fra næringen at en er svært godt
fornøyd med hvordan Mattilsynet har kommet berørte selskaper i møte.
For at Mattilsynet
skal kunne utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte, er
dette statlige kontroll- og tilsynsorganet likevel helt avhengig
av autoritet og tillit – hos næringslivet, hos befolkningen for
øvrig, hos helse- og veterinærmyndighetene og hos våre handelspartnere.
Da er en god forvaltningspraksis, der de som blir kontrollert, opplever
saklighet, god veiledning og en enhetlig praksis for tilsyn og rapportering
i hele landet, avgjørende.
Dessverre har
enkelthendelser over tid i forbindelse med tilsyn utført av Mattilsynet
avdekket svakheter i tilsynsrutinene som er kritikkverdige, og som
bidrar til å svekke Mattilsynets autoritet og tillit. I ett enkelt
tilfelle, ved et tilsyn hos en pelsdyrprodusent i Rogaland, var disse
avvikene så graverende at det er riktig å bruke uttrykket «grove
brudd på god forvaltningsskikk». Blant annet ble det avdekket rutiner
for rapportering der andre enn de som gjennomførte tilsynet, skrev
rapporten i etterkant, og at det førte til feilrapportering – med
store negative konsekvenser for den som fikk tilsynet utført i sin
virksomhet.
Det er derfor,
slik Kristelig Folkeparti ser det, viktig at det blir foretatt en
ekstern gransking i tillegg til Mattilsynets egen gjennomgang av
interne rutiner. Vi presiserer at det er tilsynsdelen av Mattilsynets
forvaltningspraksis som skal gjøres til gjenstand for ekstern gransking.
I Kristelig Folkeparti stiller vi oss derfor bak komitéinnstillingen,
og vil stemme for både romertall I og romertall II.
Statsråd Olaug V. Bollestad [12:54:47 ] : Trygg mat, god mat
og god dyre- og plantehelse skal være – og er – en viktig bærebjelke
i norsk matproduksjon. Derfor er det få ting som har opprørt meg
så mye som det som etter hvert har kommet fram når det gjelder tillitsbrudd knyttet
til omdømmet til Mattilsynet.
Men hvis vi sammenligner
oss med de fleste andre land, er det få i vårt land som blir syke
av maten de spiser i Norge. Vi er også i en unik situasjon internasjonalt
når det gjelder god plante- og dyrehelse. Vi har lav antibiotikabruk
og lite antibiotikaresistente bakterier i matproduksjonen vår, både
på land og i vann. Det er også gjennomgående god dyrevelferd. Da
er det viktig at vi har et mattilsyn som klarer å ivareta – og ha
tillit til å ha – tilsyn med dette på en god måte.
Mattilsynet har
en viktig oppgave i å føre tilsyn med alle aktørene i matkjeden,
enten det er i primærproduksjonen eller lenger ute i verdikjeden.
Jeg er enig med komiteen, som viser til at Mattilsynet har mange
dyktige ansatte rundt om i landet, og at det er viktig å ta vare
på den gode kompetansen og de erfaringene som disse sitter med.
Blant annet har eldre- og folkehelseministeren nylig besluttet å
sette Mattilsynet i førersetet når det gjelder en kartlegging av
tilstanden, vedlikeholdsplanene og investeringsbehovet til norske
vannverk og ledningsnett, i lys av den alvorlige drikkevannssaken
i Askøy.
Det er også viktig
at de som får Mattilsynet på tilsynsbesøk, har tillit til at tilsynet
blir gjennomført på en kompetent måte, i tråd med de normene som
gjelder for god forvaltningsskikk. Og de må ha tillit til at de
funnene som blir presentert i tilsynsrapportene, er korrekte. Vi
er avhengige av at Mattilsynet har tillit i befolkningen, og at
Mattilsynet bruker de virkemidlene som er nødvendige i de tilfellene
der mattrygghet, dyrehelse og dyrevelferd er truet, både i grønn
og i blå sektor, men også innen helse.
Etter min redegjørelse
kom det en dom i blå sektor, og jeg er derfor enig med komiteen,
som nå ber regjeringen om å iverksette en bredere ekstern gransking,
som skal omfatte tilsynsvirksomheten i både blå og grønn sektor.
Jeg vil gjennomføre dette i samarbeid med fiskeriministeren og eldre-
og folkehelseministeren, og så vil jeg på en egnet måte komme tilbake
til Stortinget med de svar som kommer fra den granskingen.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Geir Pollestad (Sp) [12:58:10 ] : Dette er jo ein situasjon
som krev tiltak på både lang og kort sikt. Ein av dei tinga som
har kome fram, er ein praksis der den som skriv rapport etter tilsyn,
er ein annan enn den personen eller dei personane som har vore på
tilsyna. Er dette ein praksis som no er avslutta?
Statsråd Olaug V. Bollestad [12:58:30 ] : Det jeg har fått
beskjed om, er at Mattilsynet selv har sagt at slik skal ikke praksis
være, og har gått inn i dette med de ulike regionlederne nettopp
for å sikre at vi skal ha tillit til de rapportene som kommer. Det
pleier jo å være vanlig at de som er ute på tilsyn, skal skrive
rapportene, og det skulle bare mangle at vi ikke hadde tillit til
det.
Geir Pollestad (Sp) [12:59:02 ] : Eg takkar for svaret. Eg
skal ikkje forfølgja det vidare. Eg ønskjer berre å utfordra litt
på tidshorisonten i dette: Kor raskt kan ei sånn uavhengig gransking
setjast i verk? Kan statsråden seia noko om kor lang tid det kan
ta før me kan få noko svar?
Statsråd Olaug V. Bollestad [12:59:27 ] : Nå ber Stortinget
om en gransking, en uavhengig gransking som skal bestilles fra departement
og direktorat, samtidig som Mattilsynet selv har gjort tiltak og
gått inn i noen av de tingene som vistes først. Når det gjelder
tidshorisont, er vi avhengige av å få svar ganske fort, så dette
vil vi ha trykk på. Jeg kan ikke si akkurat dato og måned, men at
vi vil ha trykk på det, fordi det er så utrolig mange som er avhengige
av å få svar og ha tillit til dette, både innenfor fiskeri, innenfor
helse og innenfor landbruk og næring.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Statsråd Harald T. Nesvik [13:00:33 ] : Bakgrunnen for at jeg
tar ordet, er at næringskomiteen i sin innstilling har inkludert
blå sektor, og det tror jeg er veldig lurt. Jeg skal gjøre mitt
for at vi skal få på plass en solid gjennomgang også knyttet til
blå sektor, slik at man får et framtidsrettet, enhetlig og solid
tilsyn som kan svare på de forventningene vi har. Vi ser en rivende
utvikling innenfor blå sektor, innenfor både utviklingskonsesjoner
og en rekke forskjellige områder. Da er det viktig at også tilsynsorganene
har tilstrekkelig med kompetanse til å kunne føre disse tilsynene
i så henseende.
Når det gjelder
sykdomskontroll og god velferd for fisken, er dette noen av de aller
viktigste forutsetningene for en god og lønnsom drift i næringen.
Mattilsynet har bred kompetanse på sjøområdet og gjør en svært god
jobb. Det har vi sett bl.a. i forbindelse med det arbeidet som er
gjort i Nordland og Troms knyttet til algeoppblomstringen som vi
har hatt der.
Jeg hadde i går
et møte med bl.a. oppdretterne selv, som ga veldig mye skryt og
er veldig godt fornøyd med den hjelpen de har fått i så henseende.
Så det gjøres et veldig god arbeid der ute hver eneste dag på mange
områder.
Men det er viktig,
som komiteen også har påpekt, at tilsynsbiten vår har legitimitet,
en forståelse og respekt når man er ute. Dette er også viktige signaler
som vi sender ut til våre avtalepartnere i forbindelse med handel når
det gjelder det tilsynet vi har – at man har en trygghet for at
de produktene vi sender ut, har den kvaliteten som vi sier de skal
ha når det gjelder mattrygghet. Så fra min side vil vi innenfor
blå sektor følge opp dette på en best mulig måte i samråd med landbruksministeren, som
har det konstitusjonelle ansvaret for Mattilsynet.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.