Stortinget - Møte fredag den 14. juni 2019

Dato: 14.06.2019
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 375 L (2018–2019), jf. Prop. 116 L (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [10:57:03]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (gradering av pleiepenger og økt kompensasjonsgrad for sykepenger til selvstendig næringsdrivende) (Innst. 375 L (2018–2019), jf. Prop. 116 L (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Terje Breivik (V) [] (ordførar for saka): Eg vil begynna med å takka komiteen for arbeidet som er lagt ned i saka. Det er alltid kjekt når heile komiteen samlar seg om ei sak, og ikkje minst når saka dreiar seg om to såpass viktige ting som økonomisk tryggleik og lettare kvardagar for foreldre og føresette med sjuke og pleietrengjande ungar, og om sjølvstendig næringsdrivande sine sjukelønsvilkår.

Med regelendringane i ordninga for gradering av pleiepengar følgjer regjeringa opp vedtaket dei fire regjeringspartia fatta i samband med handsaminga av Prop. 12 L for 2018–2019, i desember 2018. Å sikra økonomisk tryggleik for foreldre med alvorleg sjuke og pleietrengjande born har vore ei medviten satsing for Venstre, Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti. I 2017 utvida me pleiepengeordniga til òg å gjelda varig sjuke born og innlemma nærmare 9 000 nye familiar i ordninga – den største utvidinga av pleiepengeordniga nokon gong. Når me i dag følgjer opp med å gjera graderingsreglane fleksible og gjera det mogleg å få full kompensasjon utan tidsavgrensing, gjer det oppriktig godt å kunna slå fast at me fire borgarlege partia ikkje berre i festtalar har omsorg for familiar i ein ekstremt krevjande situasjon, men følgjer òg opp med konkrete og nødvendige endringar og budsjettløyvingar.

At dei raud-grøne partia – som sjølve siste året dei sat med fleirtalsmakt i regjering, 2013, ikkje var villige til å gjera endringar i pleiepengeordninga – i dag òg er med på å gjera vedtaket samrøystes, er ekstra gledeleg. At eit samla storting i dag stiller seg bak forbetringane regjeringa føreslår, er det derfor all grunn for meg som saksordførar å gje dei enkelte partia honnør for.

Det andre forslaget, betre vilkår for sjølvstendig næringsdrivande, har òg vore eit satsingsområde for dei fire regjeringspartia, ikkje minst for Venstre. I kvart einaste statsbudsjett sidan me kom i maktposisjon hausten 2013, har me prioritert å betra vilkåra for små verksemder, gründerar og sjølvstendig næringsdrivande. Det som er bra for dei små, er i regelen òg bra for dei store, det er ikkje nødvendigvis motsett.

I eit godt og utviklande samarbeid med dei tre andre partia, som òg er opptekne av gode kår for næringslivet, verdiskaping og norske arbeidsplassar, har me m.a. fått store gjennomslag for betre pensjon, fødselspengar og sjukelønsordningar for sjølvstendig næringsdrivande, sjølvstendig næringsdrivande både i tradisjonell næring og i skjeringspunktet kunst/kultur/næring/gründer/bedriftseigar. Det er fantastiske menneske, menneske som tek stor personleg risiko for å skapa verdiar og arbeidsplassar som me andre, fellesskapet, er heilt avhengige av. Det er folk me treng langt fleire av, og som treng gode rammevilkår.

Fredric Holen Bjørdal (A) []: Regelverket for pleiepengar har i mange år vore ein gjengangar i arbeids- og sosialkomiteen. Regjeringa har vegra seg mot nødvendige endringar, men har heldigvis fått stortingsfleirtalet mot seg gong etter gong. SV har gjort ein god jobb som pådrivar i saka, og det har vore avgjerande at også Kristeleg Folkeparti har slutta seg til. Foreldra sitt engasjement skal heller ikkje gløymast i denne saka.

Arbeidarpartiet er veldig glad for at dei urettferdige graderingsreglane som er i dag, tek slutt. Men det har teke for lang tid å få dette til Stortinget. Det held ikkje at mange familiar har måtta vente heilt fram til sommaren 2019 for å få rettferdige pleiepengar. Viss regjeringa hadde stemt for forslaga frå opposisjonen allereie i desember, ville desse endringane ha vorte gjennomførte raskare. Vi meiner at desse familiane bør bli kompenserte for at regjeringa valde å vente med lovendringa, og vi stiller oss bak forslaget om det.

Det er fleire element av usikkerheit i forslaget frå regjeringa, slik det er vist til i merknadane frå opposisjonen i innstillinga. Det er difor viktig for Arbeidarpartiet å understreke at mottakarar av pleiepengar ofte er i ein svært alvorleg situasjon, der barnet er så sjukt at det er konstant fare for akutte situasjonar. Denne forståinga synest å vere noko mangelfull i framstillinga frå regjeringa. Det å sikre familiane økonomisk er heilt nødvendig og avgjerande.

Dette usikkerheitsmomentet i forvaltninga av reglane gjer at vi meiner at det er behov for ei grundig vurdering og evaluering av dei nye reglane, slik at ein kan fange opp og unngå uheldige utslag.

I tillegg vil vi minne om at regjeringa ikkje har følgt opp vedtaket i Stortinget om ei eiga ordning for dei som ikkje har opptent rett til pleiepengar, og at regjeringa må sørgje for at pleiepengeordninga er godt kjent i helsevesenet. Dette må regjeringa snarast følgje opp og leggje fram.

Til slutt vil eg vise til at når det gjeld sjukepengar for sjølvstendig næringsdrivande, står Arbeidarpartiet saman med SV i synet på at dekningsgraden bør auke. Når det stadig oftare blir avdekt forsøk på å forlange at arbeidet må utførast i eiga næring framfor i eit ordinært arbeidsforhold, er det med på å skyve ansvaret over på enkeltpersonar, med det resultatet at dei tapar rettar. Etter vårt syn bør det difor utgreiast ei innføring av ei oppdragsgivaravgift der inntektene går til nettopp å styrkje desse rettane.

Med det tek eg opp dei forslaga Arbeidarpartiet står bak i innstillinga.

Presidenten: Representanten Fredric Holen Bjørdal har tatt opp de forslagene han refererte til.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Det vi behandler i dag, er en oppfølging av regjeringsplattformen når det gjelder både pleiepenger og sykepenger for selvstendig næringsdrivende. Regjeringen ønsker med endringen i folketrygdloven å legge bedre til rette for foreldre som har nattlige tilsyn eller er i beredskap, gjennom graderingsreglene i pleiepengeordningen. Reglene for gradering av pleiepenger endres, slik at det kan tas hensyn til at noen foreldre ikke kan være i arbeid selv om barna er i en etablert tilsyns- og avlastningsordning.

Denne regjeringen har utvidet pleiepengeordningen gjentatte ganger, både på eget initiativ og etter initiativ fra Stortinget. Disse endringene svarer ut regjeringsplattformen og anmodningsvedtak i Stortinget om å forbedre ordningen for foreldre som ikke har mulighet til å være i arbeid på grunn av nattlige tilsyn og beredskap.

Etter dagens regler kan det ikke tas hensyn til at omsorgspersonen, på grunn av barnets tilstand, ikke kan arbeide selv om barnet har tilsyn av andre. Dette kan eksempelvis være barn med psykiske lidelser, som i krisesituasjoner trenger at foreldre eller andre faste omsorgspersoner kommer raskt til for å hjelpe, eller somatiske tilstander som er ustabile, og hvor akutt forverring er sannsynlig, selv om barnet er i stand til å være i barnehage eller skole.

Dagens regelverk ivaretar heller ikke det ekstraordinære behovet for hvile som en omsorgsperson kan trenge som følge av at barnet trenger hyppig eller langvarig tilsyn om natten. Vi ønsker å ivareta disse foreldrenes behov for fleksibilitet og trygghet, og forslaget vil føre til at flere mottar ugraderte pleiepenger eller pleiepenger med en høyere grad.

En vanlig arbeidstaker har rett på 100 pst. sykepenger av sykepengegrunnlaget fra dag nummer én. Dette finansieres av arbeidsgiver gjennom arbeidsgiveravgiften, som normalt sett utgjør 14,1 pst. av de ansattes lønn. Regjeringen har ønsket å gjennomgå rettighetene for selvstendig næringsdrivende og frilansere for å gjøre det enklere å starte egen virksomhet. De aller fleste som starter for seg selv, gjør det enten fordi de ønsker å skape noe nytt, eller fordi de rett og slett ønsker fleksibiliteten selvstendigheten gir dem.

Siden jeg har vært selvstendig næringsdrivende selv, må jeg nesten legge til at vi også står i fare for å skaffe oss verdens dårligste sjef, nemlig oss selv. Men med den fleksibiliteten kommer også ansvaret for selv å spare til ferie, pensjon og å sikre oss sosiale rettigheter. Det er ingen arbeidsgiver som betaler arbeidsgiveravgift for oss. Det må vi gjøre selv. Det betyr ofte lavere skatt på arbeidsplassen, men økt ansvar for egen sikring.

Selvstendig næringsdrivende har i dag rett på 75 pst. dekning mot en særskilt premie. Med regjeringens forslag vil en selvstendig næringsdrivende mot særskilt premie tegne forsikring for å få rett til dekning med 80 pst. av sykepengegrunnlaget i stedet for 75 pst. fra første dag. Med det bygger vi en bro mellom trygghet og fleksibilitet for private næringsdrivende. Det er bra for den enkelte og bra for Norge.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: Dette er en av de viktigste sakene Stortinget behandler nå i vår, for de familiene det gjelder. Det er en sak som berører menneskeverdet, og den berører familiers evne og mulighet til å kunne ivareta sine syke barn. De gjør en fantastisk jobb for samfunnet og en fantastisk jobb for ungene sine, og jeg stiller meg ofte spørsmålet: Hva er alternativet? Veldig ofte ville det vært en institusjon, som ikke nødvendigvis ville vært det beste for barnet – det tror jeg forresten familiene er best til å finne ut av selv – men det ville heller ikke vært det beste for samfunnet, hvis en tenker økonomisk.

For Kristelig Folkeparti har dette vært en viktig sak å jobbe med. Vi tok saken med inn i de viktige forhandlingene på Granavolden og fikk gjennomslag for og medhold i dette, og det ligger i regjeringens politiske plattform. Det vil si at reglene for gradering av pleiepenger nå legger bedre til rette for foreldre som har nattlig tilsyn, eller som er i beredskap. Dette følger vi nå opp.

Pleiepenger skal erstatte inntektstap for personer som må være borte fra arbeidet fordi de har omsorg for et barn som på grunn av sykdom, skade eller lyte har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Barna er det kjæreste vi har, og når barna trenger foreldrene ekstra mye, er det sårt og vanskelig om økonomien til familien skal komme i veien for muligheten til å være til stede.

Gjeldende regler for gradering av pleiepenger kan føre til redusert inntekt for personer som ikke kan utnytte den tiden barna har tilsyn av andre, til å ha inntektsgivende arbeid, fordi de må bruke denne tiden til å sove etter å ha vært våkne lenge, f.eks. på grunn av tilsyn om natten eller fordi de må være i konstant beredskap på grunn av barnets helsetilstand.

Endringen som kommer nå, innebærer at det åpnes for skjønnsmessig gradering, slik at det kan tas hensyn til at noen foreldre ikke kan skaffe seg arbeidsinntekt, selv om barna tilbringer tid i barnehage, skole eller andre tilsynsordninger. Dette vil gi en økt økonomisk trygghet for foreldre til alvorlig syke barn, og de kan være til stede når ungene trenger det mest.

Kristelig Folkeparti er barnas og familienes parti. For oss vil hensynet til barna alltid stå i første rekke. Jeg må legge til at er en hvilken som helst sak bra for barna, er den bra for samfunnet. Familiene som er avhengig av pleiepenger, er kanskje de mest sårbare familiene, og Kristelig Folkeparti er veldig glad for at vi i dag får på plass en større fleksibilitet, som gjør at disse familiene nå kan gå en tryggere økonomisk hverdag i møte.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Pleiepengeordningen er blitt kraftig utvidet under denne regjeringen. Målgruppen ble utvidet gjennom endringene i 2017, da man fjernet kravet om livstruende eller annen svært alvorlig sykdom hos barnet og inkluderte foreldre til varig syke barn. Dette ga dobbelt så mange familier rett til pleiepenger. Etter de siste endringene, som ble vedtatt i 2018, kan det gis pleiepenger i inntil 18 år på grunnlag av fire ukers opptjening i arbeidslivet. Ingen annen velferdsordning er rausere.

Regjeringen vil endre reglene for gradering av pleiepenger, slik at det legges bedre til rette for foreldre som har nattlig tilsyn, eller er i beredskap. Det står i Granavolden-plattformen, og det følges opp med dette forslaget. I forbindelse med reformen i pleiepengeordningen i 2017 ble det også gjort endringer i reglene for gradering. Før endringen ble alle graderingssakene vurdert skjønnsmessig, ut ifra en rekke forhold. Etter endringen foretas det en enkelt telling av antall timer det syke barnet har tilsyn av andre, og så reduseres utbetalingen til foreldrene i samsvar med dette. Gjennom forslaget vi behandler i dag, vil Arbeids- og velferdsetaten fra 1. juli ta hensyn til at ikke alle foreldre kan arbeide i de timene barnet er under tilsyn av andre. Dette vil gjelde selv om kvaliteten på tilsynet vurderes som god. Pleiepengene kan fremdeles graderes, men det blir større fleksibilitet i ordningen.

Foreldre som på grunn av barnets medisinske tilstand må være våkne for å ha tilsyn og pleie om natten, får nå mulighet til å sove mens barnet er i barnehage eller på skolen, uten at pleiepengene reduseres. Foreldre som på grunn av barnets medisinske tilstand må være i beredskap mens barnet er i barnehagen eller på skolen, vil kunne holde seg i nærheten og være tilgjengelig, uten at pleiepengene reduseres.

Behovet for nattevåk og beredskap må være begrunnet i barnets medisinske tilstand, og det skilles ikke mellom somatiske eller psykiske sykdommer. Legeerklæringen vil bli lagt til grunn for vurderingen, og foreldrenes egen rapportering må tillegges stor vekt. I saker hvor foreldrene ikke kan arbeide i det hele tatt, vil pleiepengene ikke bli gradert – dvs. gi 100 pst. pleiepenger.

Alvorlig syke barn kan ha mange ulike diagnoser og behov, og tilstanden er ikke nødvendigvis konstant. Det er derfor viktig med fleksible regler, slik at foreldre som kan og vil arbeide når barnet har gode perioder, får mulighet til det. Ved vurderingen av muligheten til å kombinere arbeid og beredskap vil foreldrenes vurdering tillegges stor vekt.

I det fremlagte lovforslaget gis en forskriftshjemmel. Arbeids- og sosialdepartementet vil ha tett kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet om utviklingen på dette området, slik at det raskt kan fanges opp dersom det er behov for presiseringer av regelverket. Gjennom forskrift kan nødvendige justeringer gjøres raskere enn ved lovendring.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Igjen har me saka om pleiepengar oppe til diskusjon her i salen. Det har endeleg kome på bordet ein meir rettferdig praksis om gradering av pleiepengar. Dette er viktig, men forslaga som ligg på bordet, viser godt at det ikkje er SV som har utforma denne nye praksisen. Graderingsreglane har i lang tid no vore ei stor belastning for nokre veldig få familiar. Dette meiner me må kompenserast opp mot sånn som graderingsreglane vert vedtekne å skulle vera no. Det har me fremja forslag om i denne saka.

Me er glad for at me tek eit stort skritt i riktig retning, men me er ikkje heilt fornøgde. Det som står i proposisjonen, opnar framleis opp for at Nav kan tillata seg å vita betre enn ein spesialistlege som kjenner barnet og som kjenner familien. Det vert også opna for at Nav kan vurdera risikoen for at akutte situasjonar kan oppstå, og gradera med omsyn til kva Nav meiner om det og ikkje kva spesialistlegen meiner om det. Dette meiner me ikkje er tilstrekkeleg. Eg forstår løvemammaene når dei legg fram sine bekymringar rundt dette, men det står att å sjå dette i praksis. Her skal me følgja godt med.

Til det siste om kva praksis vert. Nav har stramma inn i praksisen sin på mange område. Det kan verka som at strengast mogleg tolking av loven skal vera det som er førande. Derfor reagerer me på dei opningane som ligg her no, for at det framleis skal vera gradering. SV er svært skeptisk til at Nav kan overstyra legane. Me meiner at helsepersonell er betre rusta til å ta desse vurderingane, og at det skal leggjast meir avgjerande vekt på legane og spesialisthelsetenesta sine anbefalingar enn det som er tilfellet no.

Derfor har me fremja to forslag i denne saka.

Utover dette er me svært positive til at sjukepengane for sjølvstendig næringsdrivande aukar. Dei kan med fordel for veldig mange aukast ytterlegare.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.