Stortinget - Møte fredag den 14. juni 2019

Dato: 14.06.2019
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 373 S (2018–2019), jf. Prop. 84 S (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [10:17:44]

Innstilling fra finanskomiteen om Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 18/2019 av 8. februar 2019 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 909/2014 om forbedring av verdipapiroppgjør i Den europeiske union og om verdipapirsentraler (Innst. 373 S (2018–2019), jf. Prop. 84 S (2018–2019))

Talere

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg merker meg at interessen fra regjeringspartiene og flertallet på Stortinget sin side for å være med å drøfte konsekvensene av innføring av nytt lovverk, nye suverenitetsavståelser til EU, ikke er nevneverdig stor. I den saken som vi nettopp avsluttet, var det altså ingen representanter fra regjeringspartiene og ingen representanter fra Arbeiderpartiet som valgte å ta ordet i det hele tatt. De stemmer igjennom forslag. Velbegrunnede motforestillinger som går ut på at en må legge fram vurderinger knyttet til hva dette betyr for nasjonal suverenitet, hva det betyr i kost–nytte-sammenheng, hva det betyr for norske interesser, blir ikke engang kommentert.

Den saken vi diskuterer nå, omhandler verdipapirsentralforordningen. I Norge har vi hatt et velfungerende system med en verdipapirsentral som ikke har hatt monopol, men som er den eneste som har hatt konsesjon etter loven. Med det nye regelverket som blir lagt inn her, og som Norge tilslutter seg med dette vedtaket, hvis det blir gjort, skal en også på dette området åpne for europeisk konkurranse mellom verdipapirsentraler. Da må en spørre: Hva er det vi har å tjene på det? Vil det gjøre det enklere for norske skattemyndigheter, for norske kontrollmyndigheter, at en skal gå vekk fra det systemet en har hatt fram til i dag, der Verdipapirsentralen – som er en del av Oslo Børs – skal være der en faktisk har dette? På samme måten som en har Brønnøysundregistrene, har en Verdipapirsentralen som en grunnbok når det gjelder aksjer og andre verdipapir.

Jeg er overrasket over at det ikke i større grad blir reflektert over det, når det blir gjort såpass store og grunnleggende endringer i et system som har fungert – basert på at vi har hatt nasjonale regler, basert på at vi har hatt én nasjonal aktør, en nasjonal institusjon som har ivaretatt dette gjennom å ha konsesjon. En skal så snu opp ned på det uten at en er villig til å reflektere nærmere over hva det vil ha å bety.

Det er viktig. Når en snakker om andre saker her, har en fra flere partiers side vært opptatt av at en skal ha bedre kontroll over hvem som er reelle rettighetshavere, altså hvem som sitter med kontroll over aksjer, hvem som sitter med reell kontroll over andre verdipapir. Et viktig bidrag til det i dag er nettopp at en vet at en har hatt Verdipapirsentralen i Norge, som har bidratt til å ha den oversikten. Dersom ambisjonen og målsettingen med dette nye regelverket vil slå til – nemlig at en vil få økt konkurranse og nye aktører inn, der en ikke lenger vil registrere seg i den norske verdipapirsentralen, men i andre verdipapirsentraler – ja, hva har det da å bety for tilsynsmyndighet, skattemyndighet og oss som folkevalgte sin mulighet til å sørge for at de vedtakene og de intensjonene som en har i andre saker, faktisk blir fulgt opp?

Jeg er overrasket, må jeg si, over at det ikke er vilje fra denne salen til faktisk å være med på å drøfte i større grad hva slike store endringer knyttet til institusjoner som vi har hatt i det norske samfunnet over tid, har å bety. Jeg vil med det vise til det som framkommer av saken, det som ligger i Senterpartiets merknader, og at vi ikke står bak komiteens tilrådning.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.