Christian Tybring-Gjedde (FrP) [15:07:59 ] : Stortinget deltar
med faste delegasjoner til syv ulike parlamentariske forsamlinger:
Det
parlamentariske partnerskapet Asia-Europa, ASEP
Den
interparlamentariske union, IPU
EFTA-parlamentarikerkomiteene
og Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen
Europarådets
parlamentariske forsamling, PACE
Arktisk
parlamentarisk samarbeid
NATOs
parlamentariske forsamling
Organisasjonen
for sikkerhet og samarbeid i Europas parlamentariske forsamling
Som leder av
Norges delegasjon til NATO PA vil mitt innlegg fokusere på de sakene
som sto mest i fokus for Norge i NATO PA i 2018. Jeg antar at medlemmer
av de øvrige delegasjoner vil presentere sine erfaringer. Men det
er litt sparsomt med folk i salen her, så det blir kanskje ikke
så mange som deltar.
NATO PA er et
nyttig forum for å diskutere ulike felles forsvars- og utenrikspolitiske
problemstillinger som NATO-land og partnerland møter. Forsamlingen
er særlig nyttig fordi den i større grad enn NATO-rådet får frem synspunkter
som representerer et bredere spekter av politiske synspunkter på
alliansens oppgaver og gjøremål.
Det kan eksempelvis
være interessant å høre hvilke argumenter en politiker som ønsker
å nedlegge NATO-alliansen, presenterer. Det kan iblant være både
skremmende og historieløst. NATO PA arbeider med både politiske,
militære og sivile aspekter ved forsvarspolitikken. Gjennom utarbeidelse
og presentasjoner av rapporter gir de delegatene informasjon og
kunnskap som er nyttig til bruk på den hjemlige politiske arenaen.
Det er eksempelvis
interessant å få vite om hvorvidt ulike NATO-land bruker verneplikt
eller vervede soldater. Det er nyttig å få kunnskap om planlagte
nasjonale anskaffelser. Frankrike og Tysklands ambisjoner om et utvidet
EU-samarbeid om forsvar er også interessant å få informasjon om.
Det er ikke minst interessant å erfare hvordan forsvarsteknologi
er en drivkraft for utvikling av høyteknologi innenfor sivil sektor,
ikke minst når det gjelder hybrid.
NATO består i
dag av 29 medlemsland – snart 30, heldigvis – 16 assosierte land
samt 8 nasjonale observatørdelegasjoner. Internasjonale forsamlinger
har en iboende og selvforsterkende tendens til å øke antall deltakende
og tilstedeværende land. Det gjelder også NATO PA. Det er viktig
at en slik utvidelse ikke gjør forsamlingen mindre relevant. Vi
må hindre at NATO PA blir et FN i miniatyr.
Jeg sier det,
for når man er i NATO PA, erfarer man ofte at land man nesten ikke
visste eksisterte, og som ofte har en helt annen kulturell bakgrunn
og et helt annet verdisett enn det som har vært i den vestlige NATO-alliansen,
gjør at man får ulike meninger frem, men ikke alltid gjør at vi
samler oss rundt et felles liberalt, demokratisk prosjekt. Det er
faktisk noe man må være oppmerksom på. Hvis man ser på deltakerlisten
for NATO PA fra da vi var i Slovakia for noen dager siden, ser man
at det er land der vi vanskelig kan sammenligne oss med når det
gjelder de forholdene jeg nevnte. Det bør vi være varsomme med.
Jeg nevner dette
fordi NATOs grunnidé er militært samarbeid og felles forsvar av
land som er basert på liberale, demokratiske prinsipper og verdier,
som jeg nevnte.
I 2018 var det
særlig tre områder som sto i fokus, ikke minst for Norges del: byrdefordelingsdebatten, Trumps
sterke press på 2-prosentmålet og arbeidet med å bekjempe hybride
trusler. Det er trist å si, men Norge er blant de svakere landene
når det gjelder å komme seg opp til 2-prosentmålet. Vi har det samme
målet, men det er nå NATO-land som faktisk ligger langt over 3 pst. Norge
bør – jeg sier dette som leder av Norges delegasjon til NATO PA
– ta oss sammen og komme oss opp til 2-prosentmålet, som forpliktelsen
tilsier, innen 2024. Det har vi ingen grunn til ikke å klare i et
rikt land som Norge. Norge er dessverre ikke blant de beste til
å nærme seg 2-prosentmålet, og det møter vi liten forståelse for
blant våre NATO-allierte. Selv om man her hjemme skjønner at det
er vanskelig å sette sammen budsjettet slik at vi kommer til 2 pst.,
er det ikke de problemstillingene våre allierte har størst forståelse
for.
Jeg registrerer
for øvrig at dette er enstemmig bortsett fra en merknad fra SV om
at de ikke støtter ambisjonen om å bruke 2 pst. på forsvar. Da velger
jeg å tolke det positivt, som at SV ønsker å øke ambisjonen utover 2 pst.,
så vi sier 2,5 eller 3 pst. og satser på at det er SVs mål.
Videre var det
stor oppmerksomhet rundt militærøvelsen Trident Juncture, som ble
avholdt i Norge høsten 2018. Øvelsen var den største NATO-øvelsen
siden den kalde krigen. Også nordområdene var på NATO PAs dagsorden
både gjennom en rapport, gjennom en resolusjon og gjennom besøk
av ca. 40 NATO-parlamentarikere til Norge i mai. Resolusjonen påpekte
at nordområdene har fått økt betydning, bl.a. grunnet klimaendringer
og Russlands økte militære kapasitet.
Elin Rodum Agdestein (H) [15:13:33 ] : Siden vi er halvveis
i inneværende stortingsperiode, vil jeg gjerne benytte anledningen
til å orientere og gi en oppdatering om arbeidet i Stortingets delegasjon
til det parlamentariske partnerskapet Asia-Europa, ASEP, som jeg leder.
ASEP-delegasjonen
er den yngste internasjonale delegasjonen i Stortinget, opprettet
i 2015, og det er også den minste delegasjonen, med kun tre faste
medlemmer. ASEP er et parlamentarikerforum som er en parallell til
den dialogen som er etablert på regjeringsnivå mellom Europa og
Asia om politiske, økonomiske og kulturelle spørsmål, det såkalte
Asia-Europa-møtet, eller ASEM-samarbeidet. Dette samarbeidet ble
etablert midt på 1990-tallet av EU og ASEAN-landene og Kina, Japan
og Korea, og omfatter nå over 52 partnerland.
ASEP består av
nasjonale parlamentarikere fra alle ASEM-landene og fra Europaparlamentet.
Det er sesjoner annet hvert år, vekselvis i Europa og Asia, og delegasjonen
deltok i fjor høst under ASEP-møtet i Brussel.
Asia er en av
hovedprioriteringene i norsk utenrikspolitikk og har økende betydning
for Norge på mange måter. Med den økonomiske og geopolitiske utviklingen
i Asia som et bakteppe, med Kinas etter hvert mer offensive og aktive
rolle i regionen, på den globale arenaen og med reetablerte diplomatiske
forbindelser til Norge, og gitt Asias økte betydning i multilaterale
fora, særlig i klima- og handelsavtaler, og ikke minst i en tid med
økte handelspolitiske spenninger mellom Europa, USA og Kina, er
det behov både for økt parlamentarisk kontakt med asiatiske land
og økt kompetanse om Asia i Stortinget. Med opprettelse av ASEP-delegasjonen
har det derfor vært et ønske om at delegasjonen skal ha et bredt
Asia-engasjement.
Å utvikle dette
i praksis er et stykke spennende nybrottsarbeid for oss i delegasjonen.
Jeg vil trekke fram samarbeidet med ASEAN-landene som en viktig
prioritet og strategi i så måte.
ASEAN er et økonomisk,
kulturelt og sosialt partnerskap mellom ti land i Sørøst-Asia, som
Norge fikk et sektordialogpartnerskap med i 2015. Regionen har 600 millioner
innbyggere. Det er samlet sett den syvende største økonomien i verden.
ASEAN er derfor en svært viktig handelspartner for Norge – vår tredje
største på tjenester og femte største handelspartner på varer. Engasjementet
fra norsk næringsliv i denne regionen har lange historiske linjer
og er økende.
Gjennom EFTA
har Norge flere bilaterale frihandelsavtaler med land i ASEAN, og
den siste ble inngått med G20-landet Indonesia i november i fjor.
Det er en avtale det forventes at Stortinget får oversendt til behandling
og ratifikasjon tidlig i høstsesjonen.
Det er også pågående
forhandlinger med Vietnam og Malaysia, og det er håp om at også
forhandlinger med Thailand, som har vært satt på vent, kan komme
i gang igjen.
Delegasjonen
hadde et svært nyttig og lærerikt enukes arbeidsbesøk til Indonesia
og Singapore i mars i år. Der hadde vi samtaler både med parlamentarikere,
representanter for regjeringene og tenketanker og i tillegg møter
med norsk næringsliv.
Det er verdt
å merke seg at for ASEAN er det viktig at det er på de ASEAN-ledede
møteplassene at viktige debatter om sikkerhet og politikk i Asia
skal skje. ASEAN er i likhet med Norge opptatt av å forsvare en
regelstyrt verdensorden. Her har vi betydelig sammenfallende interesser
og en egeninteresse fra norsk side av å være til stede.
Med den økte
betydningen disse voksende økonomiene og markedene har for Norge,
og for å være tettere på de pågående politiske prosessene i Asia,
er det viktig å utvikle bilaterale bånd til kollegaer i de nasjonale
parlamentene i disse landene og gi det norske samarbeidet med ASEAN
en sterkere parlamentarisk dimensjon. På den måten kan vi også understøtte
det arbeidet som pågår på regjeringsnivå.
Delegasjonen
jobber derfor nå målrettet for at Stortinget skal oppnå en fast
observatørstatus i AIPA, som er parlamentarikerforsamlingen i ASEAN.
Foruten det handelspolitiske blir viktige pilarer i dette samarbeidet temaer
som fornybar energi og oppfølging av bærekraftsmålene innenfor forvaltning
av skog og hav, inkludert tiltak mot marin forsøpling.
I dette arbeidet
har kontakten med Norges ASEAN-ambassadør i Djakarta og fem av ASEAN-landenes
ambassader i Norge vært strategisk viktig. Dette er et samarbeid
delegasjonen ønsker å utvikle videre, og vi opplever en gjensidig
interesse i så måte.
Thailand tar
nå over formannskapet i ASEAN, og får da en nøkkelrolle i å fasilitere
den videre prosessen med Stortingets fornyede søknad om observatørstatus
i AIPA, i første omgang ved å bidra slik at Stortinget kan delta
som gjest i AIPA-sesjonen i Bangkok i august, slik vi også gjorde
for første gang i Singapore i fjor.
Som jeg nevnte
innledningsvis, er dette Stortingets minste delegasjon. Det innebærer
også at ASEP-delegasjonen har et relativt begrenset budsjett for
den omfattende aktiviteten som vi etter hvert har. Jeg vil signalisere
at det kan være naturlig at man ved neste korsvei ser nærmere på
de overordnede prioriteringene når det gjelder fordeling av ressurser
mellom de ulike delegasjonene, som følge av at det oppstår nye behov
for økt engasjement og deltakelse i ulike internasjonale partnerskap.
Avslutningsvis
vil jeg på vegne av delegasjonen takke særlig UD og stortingspresidenten
for et godt samarbeid og samtidig rette en takk til internasjonal
avdeling for fremragende faglig, praktisk og prosessuell bistand til
delegasjonen arbeid.
Siv Mossleth (Sp) [15:19:42 ] : Jeg er leder av Stortingets
OSSE-delegasjon og hadde lyst til å benytte anledningen til å sette
søkelyset på det arbeidet som gjøres av denne delegasjonen. Delegasjonen
jobber godt i lag og er veldig opptatt av at Norge skal være en
synlig og god bidragsyter i dette arbeidet, som er så veldig viktig. I
OSSE er det 57 land, fra Vladivostok til Vancouver, som er medlemmer.
Delegasjonen vår har et spesielt tett samarbeid med de andre nordiske
og baltiske landene og møter dem i forkant av de store samlingene
vi har, for å samordne oss, knytte kontakter og sammen se på hvordan
vi best kan fremme de verdiene som OSSE er bygd på, og som vi i
vår del av verden synes er veldig viktige.
De medlemmene
som Stortinget har valgt til å være i OSSE-delegasjonen, er deltakere
med stort engasjement. Jeg har lyst til å nevne at Kari Henriksen,
som er medlem i tredje komité, for demokrati, menneskerettigheter
og humanitære spørsmål, er valgt til visepresident i OSSE PA. Abid
Q. Raja er i første komité og jobber med politikk og sikkerhet spesielt,
og han er spesialrepresentant for å motvirke internasjonal terrorisme.
Torill Eidsheim, som er medlem i andre komité, som jobber med økonomi,
vitenskap og teknologi, miljø og klima, er ganske nylig utnevnt
til OSSE PAs spesialrepresentant for Arktis, med et hovedansvar
for å følge opp OSSE PAs arbeid med arktiske spørsmål og klimaendringer.
Vi var nylig på en studietur sammen med presidenten for OSSE og
ledende politikere i andre komité, og det gjorde stort inntrykk
på dem å se hvordan vi allerede kan se klimaendringene på Svalbard.
Av de sakene
som den norske delegasjonen ellers har engasjert seg spesielt i,
er kampen mot hat- og krigspropaganda som foregår i mange områder.
Det er et veldig viktig moment i utviklingen av demokrati og menneskerettigheter
at vi har en profesjonell, fri og selvregulerende presse som motvekt
til propaganda og fake news. I en ideell verden ville jo alt som
media skriver, være sant, men vi vet at det ikke er slik. Derfor
er det veldig viktig i alle land å ha rom for en mangfoldig presse som
uavhengig kan jobbe både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt,
og det er veldig viktig at vi innenfor OSSE kan peke på forbedringspotensial
i mange land.
OSSE er grunnlagt
på Helsingforserklæringen fra 1975. Bare for at vi skal huske hvor
lenge det er siden, har jeg lyst til å nevne at avtalen ble undertegnet
av Helmut Schmidt i Vest-Tyskland, Erich Honecker i Øst-Tyskland og
Gerald Ford i USA. Leonid Bresjnev undertegnet for Sovjetunionen,
og Trygve Bratteli undertegnet for oss, for Norge. Dette var et
viktig steg i avspenningen mellom øst og vest, og OSSE ble opprettet
med tanke på å bygge, konsolidere og styrke demokratiet som eneste system
for styring av nasjonene.
Demokratiet skal
jo bygge på frie og rettferdige valg og grunnleggende menneskerettigheter,
som rettssikkerhet, ytringsfrihet, religionsfrihet, forsamlingsfrihet og
frihet fra diskriminering og tortur. Dessverre ser vi når vi møtes
i dag, flere trekk ved utviklingen i enkelte OSSE PA-land som ikke
er i tråd med Helsingforsavtalen og Paris-charteret, som OSSE er
bygd på. Enkelte stater har strammet grepet og gir ikke tilstrekkelig
plass til grunnleggende demokratiske verdier. Dette er en hovedgrunn
til at vi i den norske delegasjonen har ønsket å ha posisjoner der
vi kan jobbe enda mer som spesialrepresentanter eller som visepresident,
som representanten Kari Henriksen er. Disse grunnleggende demokratiske
verdiene, som OSSE er bygd på, er i fare. Vi må balansere Europa
til å gå i riktig retning, for vi opplever at dialogen er blitt
veldig mye kvassere de senere årene. Jeg sier at dialogen er blitt
kvassere og vanskeligere, men ennå er vi jo i en situasjon der vi
har dialog mellom alle de 57 medlemslandene.
Siden demokrati
er så viktig, er også valgobservasjonsarbeidet som OSSE driver med
i samarbeid med ODIHR, veldig viktig, og vi som er medlemmer i delegasjonen,
prøver å reise og være med på valgobservasjon for å være en del
av et system som sikrer frie, rettferdige og reelle valg.
Et område til
som vi har stor oppmerksomhet rettet mot, er hvordan man kan arbeide
mot kjønnsbasert vold og trakassering. Det er et av de mest utbredte
menneskerettighetsbruddene i OSSE-området, og jeg har lyst til å
takke utenriksministeren for å følge opp på dette området.
Men vi trenger
å jobbe på flere områder, og akkurat i denne saken også kan – hva
skal jeg si – ulike nivå i statsforvaltningen bidra til å jobbe
i ulike kanaler og inn mot ulike folkevalgte på ulike nivå i de
landene som vi har et samarbeid med.
Jeg har nå gått
igjennom momenter av det arbeidet vi gjør, og så ønsker jeg at OSSE
får rom til at vi kan være politisk aktive, og at eventuelle budsjettreguleringer ikke
går ut over den politiske aktiviteten i OSSE PA.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet i sak nr. 9.