Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og
3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Heidi Nordby Lunde (H) [11:10:13 ] (ordfører for saken): Lovforslagene
i denne innstillingen består i stor grad av opprettinger, presiseringer,
lovtekniske endringer og opphevelse av bestemmelser som ikke lenger
er i bruk, men det er noen av endringene som likevel bør omtales.
Forslaget om endring
i barneloven er nødvendig for å legge til rette for gjennomføringen
av Stortingets vedtak for budsjettåret 2019.
Forslaget til
endring i lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps-
eller familiehjem innebærer at minstegrensen for rett til medlemskap
i ordningen harmoniseres med minstegrensen på 20 pst. etter lov
om Statens pensjonskasse.
Endringen i skatteforvaltningsloven
innebærer et unntak fra skattemyndighetenes taushetsplikt, slik
at pensjonsleverandører som yter offentlig tjenestepensjon, gis
tilgang til opplysninger om pensjonsgivende inntekt for personer
som mottar AFP fra ordningen. Formålet med dette forslaget er å
legge til rette for å automatisere etteroppgjør av AFP.
Så har komiteens
flertall, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
gått inn for en mindre endring i månedsbeløpet som utbetales gjenlevende
ektefelle når medlemmet dør før alderspensjon kommer til utbetaling.
Tiden som inngår i beregningen av engangsbeløpet skal fortsatt være
tiden fram til aldersgrensen, men det settes en begrensning til
67 år.
Endringsforslaget
er en følge av tilsvarende endring i beregningen av enke- og enkemannspensjon
fra 1. januar 2015, der medregningen av tjenestetid i beregningen
av enke- og enkemannspensjon gjelder fram til aldersgrensen, men
ikke utover 67 år. Sistnevnte endring hadde sammenheng med at uførepensjon
fra 1. januar 2015 blir avløst av alderspensjon senest ved 67 år,
og at tjenestetid i beregningen av uførepensjon gis fram til aldersgrensen,
men ikke utover 67 år.
Flertallet mener
forslaget er en naturlig oppfølging av endringene som gjaldt etterlattepensjon
og uførepensjon, der begge ytelsene beregnes for tid fram til 67 år.
Da bør det samme også gjelde for månedsbeløpet som utbetales gjenlevende
ektefelle når medlemmet dør før alderspensjon kommer til utbetaling.
Lise Christoffersen (A) [11:12:34 ] : Først en takk til saksordføreren.
Det er alltid fint for oss andre i komiteen når én ofrer seg og
tar for seg all teknikken. Det er mye arbeid, men det er mye teknikk.
Derfor er det heller ikke behov for en lang debatt, så jeg skal
begrense meg til det som ikke er teknikk, men som Arbeiderpartiet
oppfatter som smålighet.
Det begynner å
bli et kjennetegn ved denne regjeringa at det kuttes i velferdsytelser.
Vi kunne ramset opp i fleng: til uføre, funksjonshemmede, pensjonister,
satser i folketrygden som ikke reguleres, som f.eks. grunnstønad,
hjelpestønad, supplerende stønad og kutt i den til dem som ikke
engang har en minstepensjon å leve av. Lista er lang, og den får
et nytt tilskudd i dag. Det gjelder altså kutt i engangsbeløpet
til gjenværende ektefelle når et medlem av tjenestepensjonsordningene
dør før vedkommendes alderspensjon har begynt å løpe.
Vi mener at det
i tillegg til at det er smålig, er lite logisk. Regjeringa sier
i Granavolden-plattformen at en satser på å øke den alminnelige
aldersgrensen i staten til 72 år, sånn som den er i arbeidsmiljøloven.
Da savner vi som sagt logikken i et forslag om å redusere opptjeningstida
ved dødsfall fra 70 til 67 år for medlemmer som ikke har valgt å
ta ut pensjon tidlig, men tvert imot følger regjeringas oppfordring
om å stå lenge i arbeid. Hvis en da står så lenge i arbeid og en
dør før en har begynt å ta ut pensjon, skal det altså kuttes i det
engangsbeløpet som de etterlatte sitter igjen med. Det kommer Arbeiderpartiet
til å stemme imot. Det gjelder altså I § 26 og II § 9 tredje ledd
første punktum i innstillinga.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:14:59 ] : Dette gjelder også lov
om pensjonsordning for apotekvirksomhet. Senterpartiet har en merknad
hvor en viser til forslag om endring av beregning av engangsbeløp
ved dødsfall før uttak av alderspensjon i lov om Statens pensjonskasse
og i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet. Vi støtter den
felles uttalelsen som LO Stat, LO Kommune, Unio og Akademikerne
har kommet til. Vi viser til at organisasjonene argumenterer med
at aldersgrensen foreslås hevet ytterligere, og at det dermed er
mer naturlig at denne grensen holdes fast på 70 år. Vi går derfor
imot regjeringas forslag og har egne forslag på det punktet, forslagene
nr. 1 og 2, fra Senterpartiet og SV, som jeg tar opp.
Videre peker Senterpartiet
i innstillinga på at vi har gått imot regjeringas forslag om underregulering
av diverse tilskudd. Ved Senterpartiets budsjettforslag for 2019
sikret vi prisjustering av en rekke tilskuddssatser, bl.a. bidragsforskudd
som regjeringa nok en gang foreslo å kutte. På denne bakgrunn går
Senterpartiet mot lovforslaget om å innta en hjemmel for alternativ
regulering av barneloven § 73 andre ledd, og Senterpartiet vil votere
imot forslag til vedtak VII.
Presidenten: Representanten
Per Olaf Lundteigen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Solfrid Lerbrekk (SV) [11:16:46 ] : Eg har ikkje noko stort
behov for å seia så mykje i denne saka utover det som er klargjort
i merknadene, men det er ein feil i tilrådinga i innstillinga der
det står at Senterpartiet og SV fremjar eigne forslag om å setja
aldersgrensa til 70 år, mens det burde stått at me fremjar eigne
forslag om å setja aldersgrensa for opptening til 70 år. Men det
er ikkje feil i lovforslaget i innstillinga, og me stemmer framleis
for det.
Vidare vil eg
varsla at SV stemmer imot VII i innstillinga, som gjeld bidragspostar.
Statsråd Anniken Hauglie [11:17:49 ] : Regjeringen har lagt
fram forslag om endringer i folketrygdloven, samordningsloven og
enkelte andre lover. Endringene i de 14 lovene er i stor grad opprettinger,
presiseringer, lovtekniske endringer og opphevelse av bestemmelser som
ikke lenger er i bruk. Jeg er glad for at komiteen støtter regjeringens
forslag, og at det i liten grad er uenighet om forslagene.
Jeg ønsker å knytte
noen kommentarer til endringen i lov om Statens pensjonskasse § 26
og lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 9.
Endringene gjelder
et månedsbeløp som blir utbetalt til gjenlevende ektefelle etter
medlemmer som dør før pensjonsalder. I beregningsgrunnlaget for
denne ene måneds pensjon kan tiden fram til 70 år i dag inngå i
beregningsgrunnlaget. I lovforslaget settes grensen til 67 år. Denne
endringen burde vært gjort samtidig som reglene for beregning av
etterlattepensjon ble endret i 2014. Da ble tilsvarende endring
innført for selve beregningen av den livsvarige etterlattepensjonen
ved at tiden fram til maksimalt 67 år inngikk i beregningsgrunnlaget.
Endringen ble
gjort som følge av at utbetalingsperioden og beregningsgrunnlaget
for uførepensjon ble begrenset til 67 år. Det er derfor noe overraskende
at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti nå
er uenig i endringen for månedsbeløpet. Endringen er av rent opprettende
karakter. Den har som utgangspunkt å harmonisere det med et forslag
fremmet av dem selv. Det er en underlig påstand fra Senterpartiet
og SV at endringen vil kunne innebære til dels betydelig lavere utbetaling
for den enkelte. Det er som sagt én måneds pensjon det er snakk
om, og ikke en hel måneds beløp, men en litt redusert opptjening
som følge av at det blir tre færre år å beregne det på.
Jeg viser også
til at bestemmelsen har eksistert i lang tid, og at det siden den
gang er innført regler om gruppelivsutbetaling, som etterlatte ektefeller
også mottar.
Når det gjelder
endringen i barneloven, er denne nødvendig for å legge til rette
for gjennomføringen av Stortingets vedtak for budsjettåret 2019.
Vi gjør også endringer
som en følge av oppfølgingen av den nye IA-avtalen, som jeg er tilfreds
med at regjeringen fikk i stand. Et av virkemidlene knytter seg
til egenmeldingsreglene, hvor vi nå innfører en plikt til å drøfte
utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte.
Dette er lovendringsforslag
for 14 lover. Det er omfattende forslag, men det er i all hovedsak
presiseringer og tekniske endringer.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.