Ingjerd Schou (H) [14:59:52 ] (ordfører for saken): Det foreligger
en innstilling fra komiteen i denne saken. Proposisjonen om samtykke
til godkjenning av protokoll av 6. februar 2019 om Nord-Makedonias
tiltredelse til traktaten for det nordatlantiske område av 4. april 1949
markerer to ting som jeg har lyst til å understreke:
For det første
markerer denne protokollen slutten på en lang konflikt mellom to
europeiske land, Hellas og nå Nord-Makedonia.
For det andre
vil en slik godkjenning fra det norske Stortingets side være et
skritt på veien for en ny NATO-utvidelse.
Begge deler er
gledelige nyheter for oss som ønsker oss fredelig sameksistens i
Europa, og som ser på et sterkt NATO som en forutsetning for denne
freden.
Selve navnekonflikten
var et bilateralt anliggende mellom Hellas og Nord-Makedonia. Det
dreide seg i hovedsak om hvem som kunne gjøre krav på det antikke navnet
«Makedonia» – Hellas, som har en egen provins med navnet Makedonia,
eller en av statene som oppsto i kjølvannet av Jugoslavias oppløsning
etter krigen på Balkan på 1990-tallet.
Helt siden Nord-Makedonia
fikk status som kandidat til medlemskap i NATO i 1999, har Norge
og også andre NATO-land vært tydelig på at landet er velkommen til
å bli tatt opp som medlem, forutsatt at denne navnekonflikten blir
løst. Denne invitasjonen ble formalisert under NATO-toppmøtet i
Bucuresti i 2008.
Løsningen, slik
den ble fremforhandlet av de to regjeringene, var å legge en geografisk
markør til navnet på landet som gjør krav på navnet, slik at landet
nå heter Nord-Makedonia, til forskjell fra den greske provinsen som
fortsatt blir hetende Makedonia.
Det er grunn
til å berømme forhandlingsdelegasjonene fra både Nord-Makedonia
og Hellas, samt de to landenes regjeringer, for å ha utvist målrettet
innsats og handlekraft i forhandlingene i fjor, som førte til en
signering av den såkalte Prespa-avtalen mellom de to landene 12. juni
i fjor. Det var få som hadde sett for seg en løsning på navnekonflikten
inntil for kort tid siden.
Det er også en
kjensgjerning at Nord-Makedonias anledning til å søke om NATO-medlemskap
var en direkte motivasjon for at landet kom til enighet med Hellas
i navnespørsmålet.
Nasjonalforsamlingen
i Skopje vedtok den 11. januar 2019 de nødvendige grunnlovsendringene for
å kunne ratifisere navneavtalen. På gresk side ble navneendringen
ratifisert 25. januar i år.
Nå som navnekonflikten
er løst, foreligger det ikke noe diplomatisk hinder for at nord-makedonsk
medlemskap i forsvarsalliansen blir en realitet. Tiltredelsessamtalene
med Nord-Makedonia fant sted i oktober i fjor. Etter dette har landets
regjering overfor NATOs generalsekretær bekreftet sitt ønske om
å tiltre traktaten.
I henhold til
protokollens artikkel I skal generalsekretæren i NATO, når protokollen
er trådt i kraft, på vegne av medlemslandene invitere regjeringen
i Nord-Makedonia til å tiltre traktaten. I henhold til traktatens
artikkel 10 vil Nord-Makedonia bli medlem av NATO når det har deponert
sitt tiltredelsesdokument hos De forente staters regjering.
I henhold til
protokollens artikkel II trer protokollen i kraft når hver av partene
i traktaten har underrettet De forente staters regjering om at de
godkjenner protokollen. Det er en slik godkjennelse Stortinget nå
er bedt om å gi i foreliggende proposisjon.
I tillegg til
å føre til et ytterligere medlem vil dette medføre at troverdigheten
i NATOs utvidelsespolitikk ivaretas. Det er bred enighet blant de
allierte om at utvidelsen av NATO er en kontinuerlig prosess som
er åpen for alle land i Europa med evne og vilje til å bidra til
å oppfylle målene i traktaten. Nettopp en styrking av NATO innebærer
også en styrking av Norges viktigste sikkerhetspolitiske allianse.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [15:04:21 ] : Saksordføreren,
Schou, har redegjort veldig godt for sakens fakta og Norges holdning.
Jeg har lyst til bare å rette en hilsen – derfor må jeg gå over
til engelsk:
As Head of the
Norwegian Delegation to the NATO Parliamentary Assembly I would
like to welcome North Macedonia’s ambassador, Serdjim Muhamed, to
the parliament. I hope that North Macedonia will work for the integration
in NATO’s military structures and defence planning and common finance
the programmes. Welcome, ambassador, to the parliament.
Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [15:05:14 ] : Nord-Makedonias
inntreden i NATO er viktig for økt regional sikkerhet og stabilitet.
Kompromisset – eller den såkalte Prespa-avtalen – mellom Hellas og
Nord-Makedonia om å bilegge den mangeårige navnestriden var en veldig
modig beslutning, som har vært omstridt innenrikspolitisk i begge
land. Utsiktene til NATO-medlemskap var en viktig motivasjon for
å få dette igjennom i Skopje. Det er derfor viktig at NATO nå følger
opp sitt tidligere vedtak fra toppmøtet i Bucuresti i 2008, som
lovte medlemskap i alliansen så snart navnestriden var løst. Prespa-avtalen
markerte også at langvarige stridsspørsmål kan løses på fredelig vis.
Det er i seg selv et viktig signal i regionen, noe som det internasjonale
samfunnet også anerkjenner.
Jeg vil også
berømme Nord-Makedonia for de bidragene som gis til internasjonale
operasjoner. Over 4 000 har tjenestegjort i NATO-, EU- og FN-operasjoner.
Tatt i betraktning størrelsen på landets befolkning og væpnede styrker
er dette imponerende. Nord-Makedonias inntreden i NATO bidrar også
til økt alliert sikkerhet på den måten.
Ved å slutte
seg til Atlanterhavspakten forplikter Nord-Makedonia seg til NATOs
verdigrunnlag. Nord-Makedonia har som et ungt land fortsatt styresettutfordringer,
bl.a. etniske spenninger og utbredt korrupsjon. Samtidig er mye
oppnådd gjennom NATOs handlingsplan for medlemskap og tilpasning
til alliansens strukturer. På neste møte i Det europeiske råd, i
juni, vil også EUs medlemsland ta en beslutning om hvorvidt man skal
åpne for oppstart av medlemskapsforhandlinger med Nord-Makedonia.
Avslutningsvis
vil jeg understreke at jeg er glad for at det er et enstemmig storting
som gir sin støtte til Nord-Makedonias tiltredelse til NATO. Det
er en videreføring av etablert norsk politikk og et bidrag til å
virkeliggjøre målet om et demokratisk og stabilt Europa som står samlet
om å møte nye sikkerhetsutfordringer.
Så vil jeg for
egen del legge til at siden vi sitter alfabetisk i NATO, kan jeg
også si at jeg gleder meg til å ta sete ved siden av min nord-makedonske
kollega på neste ministermøte.