Geir Inge Lien (Sp) [14:57:27] (ordførar for saka): Vi behandlar i dag eit representantforslag frå Arbeidarpartiet om tiltak mot gjengkriminalitet. Det er eit viktig tema forslagsstillarane tek opp her. Vi opplever at denne typen kriminalitet skapar utryggleik i fleire lokalmiljø. Dette må vi som folkevalde ta på høgaste alvor. Vi må styrkje dei førebyggjande tiltaka og etterforskinga og sørgje for passande og korrekte reaksjonar når det vert gjort lovbrot.

I forslaget framhevar forslagsstillarane betydinga av kontinuerleg innsats mot kriminelle gjengar og kriminelle nettverk. Det vert òg lagt vekt på at ein må gje gjengkriminelle betre moglegheiter til å kome seg ut av dei kriminelle miljøa. Det vert i tillegg føreslått utbygging av fleire ungdomseiningar i kriminalomsorga, betre tilgjengekontroll i fengsla, forbod mot sal av SIM-kort til mobiltelefonar utan at identiteten til kjøparen vert sjekka og registrert, i tillegg til ei rekkje endringsforslag til bl.a. straffeloven, straffeprosessloven og våpenforskrifta, og praksisen til barnevernet.

I svarbrevet til komiteen av 18. desember framheva statsråden ein del av det arbeidet som allereie er gjort, eller som er i gang på området. Blant anna vart det vist til satsinga i statsbudsjettet på førebygging av gjengkriminalitet i enkelte delar av hovudstaden, i tillegg til ei satsing på Økokrim og Kripos.

Statsråden framhevar òg arbeidet som er i gang med å greie ut ei mogleg ny straffeføresegn som rammar deltaking i eller rekruttering til kriminelle organisasjonar. Han peika på at Nordlandsforskning skal sluttføre ei evaluering i løpet av 2019 om ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, og at Riksadvokaten har varsla ein nasjonal gjenginnsats gjennom arbeidet løfta inn i det sokalla Samordningsutvalget.

Eit av forslaga Senterpartiet støttar, går på å byggje opp ein permanent innsats mot kriminelle gjengar på dei plassane det gjeld. Det er viktig med kontinuitet i innsatsen mot kriminelle gjengar. Det er ikkje godt nok om det berre vert sett inn tiltak like etter at problemet har blussa opp, som vert avvikla straks problemet ikkje lenger er i fokus. Politiet må setjast i stand til å skaffe seg god oversikt over miljøa og kjennskap til personane som er involverte.

Eg synest det er veldig positivt at det er ei auka satsing mot gjengkriminalitet i statsbudsjettet, og eg vil rose regjeringa for det. Eg forstår òg på statsråden at det går føre seg eit arbeid i departementet med å utarbeide fleire tiltak i kampen mot gjengkriminalitet. Vi kan likevel ikkje seie oss fornøgde slik situasjonen er i dag. Problemet med gjengkriminalitet er pågåande, det vert rekruttert unge folk, barn, inn i desse gjengane, og fleire etablerer ein kriminell livsstil frå ung alder.

Vi treng å få på plass tiltak raskt, og vi må ha langsiktige planar for å kjempe mot problemet. At dette må vere opp til den enkelte politimeister å prioritere innanfor budsjettrammene, er ei setning som stadig vert gjenteken. Eg er heilt einig i at politiet lokalt må få større handlingsrom. Det inkluderer at dei skal ha rom til å prioritere innanfor rammene og sjølve vurdere kor innsatsen må setjast inn.

Det som ikkje vert nemnt i denne samanhengen, er at politidistrikta sitt økonomiske handlingsrom har vorte drastisk redusert dei siste åra. Ei undersøking som regjeringa sjølv har bestilt, viser at politidistrikta sitt økonomiske handlingsrom vart redusert med nesten ein halv milliard kroner mellom 2013 og 2016. Det er sett i gang ei omfattande reform i politiet som òg sluker ressursar. Graden av øyremerkte midlar er òg auka.

Eg vil takke komiteen for eit godt samarbeid, og eg håpar på ein god debatt.

Eg tek med dette opp forslaga som Senterpartiet er medforslagsstillar til.

Jan Bøhler (A) [15:03:03]: Vi skal være åpne for gode ideer, sa Erna Solberg da Dagsrevyen 22. januar spurte henne om hvordan den nye flertallsregjeringen ville samarbeide med resten av Stortinget. Det var en lovende uttalelse, som jeg likte godt. De partiene som til enhver tid sitter i regjering, har ikke monopol på gode ideer eller viktige erfaringer og kunnskap. Det var heller ikke den rød-grønne regjeringen alltid like god til å forstå, selv om det ble inngått enkelte brede forlik. De som kritiserte den rød-grønne regjeringen den gangen – som jeg godt kunne forstå – hadde jeg håpet ikke ville begynne på samme måte når man selv fikk flertallsregjering.

Hvis vi vil gjøre en best mulig jobb for befolkningen, bør vi som folkevalgte være gode til å lytte og lære av hverandre. Det er mitt håp at dette kan gjelde kampen mot kriminelle gjenger og nettverk som bygger seg opp i Oslo og i andre byområder landet rundt. Erna Solberg sa i sin tale til Høyres landsmøte:

«Hvis virkemidlene vi bruker ikke stanser de mest hardbarkede, så må vi ta i bruk tøffere virkemidler og tenke nytt.»

Hvis denne nytenkningen er alvorlig ment, håper jeg det vil innebære at hun og regjeringen også vil være åpne for gode ideer og forslag som kommer fra andre enn dem selv.

I innstillingen vi behandler i dag, om 14 forslag fra oss i Arbeiderpartiet om nye og sterkere tiltak for å stoppe kriminelle gjenger og bakmenn, er det slik at Senterpartiet og SV støtter en god del forslag, og flertallet i komiteen har i sin tilråding til vedtak ti forslag. Men det mest interessante er at når man leser merknadene fra Høyre og Fremskrittspartiet i innstillingen, er det tydelig at det egentlig er grunnlag for bred enighet om mange av disse forslagene.

Noen viktige tiltak som det ifølge merknadene i innstillingen er bred enighet om, er bl.a. å forby kriminelle gjenger og rekruttering til dem og deltakelse i kriminelle gjenger. Det er å endre org.krim-paragrafen slik at det blir strengere straffer når gjerningsmenn er en del av en kriminell gjeng, slik at flere i den nye typen organisert kriminalitet i kriminelle gjenger kan rammes av den paragrafen.

Et tredje punkt er at det åpenbart er flertall for en langsiktig nasjonal satsing eller et prosjekt for å stoppe gjengene på en bedre måte. Det er åpenbart flertall for å gjøre det lettere å frata gjengene penger og verdier gjennom sivilrettslig inndragning. Et femte punkt er at det åpenbart er flertall for bedre lovhjemler for oppholdsforbud, som kan holde gjengmedlemmer unna sine territorier. Det er også helt klart flertall i innstillingen for flere ungdomsplasser i kriminalomsorgen for et fåtall unge som begår så grov kriminalitet at dette er påkrevet. Et flertall uttrykker seg positivt til institusjoner i barnevernet som er i stand til å behandle og ivareta barn som har gjort alvorlige kriminelle handlinger, og ikke bare gir dem opp og sender dem tilbake til hjemstedet.

Flere av disse punktene har også representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet omtalt positivt i media. Likevel vil de altså ikke stemme for noen av forslagene, dessverre. Jeg håper man vil reflektere over det i debatten, for man har hatt tre år på seg siden jeg tok opp forslaget om en langsiktig gjengsatsing her i Stortinget, til å se på det. Man har hatt fire år på seg siden jeg tok opp i spørretimen samarbeidet mellom etatene når det gjelder å ivareta barn og unge som er i faresonen, at taushetsplikten ikke skal hindre det. Jeg tok det opp for fire år siden, fikk positiv respons om for å utarbeide en veileder, se på lovverket, men ingenting har skjedd. Vi har forslag om det i dag.

Det kom en rapport i 2014 om samarbeid mellom etatene for å inndra pengene mer effektivt fra kriminelle miljøer, og det var en utredning om sivilrettslig inndragning på høring, og den høringen var ferdig i februar 2017. Da jeg spurte statsråden ved nyttårstider om hvordan det ligger an med den, fikk jeg et veldig uklart svar på om det har skjedd noe som helst på de to årene.

Det er dessverre gjennomgående at for lite har skjedd. Statsråden var nå ute med et godt og klart standpunkt – også i Granavolden-plattformen – om machete, men det er jo bare å føye det til i våpenforskriften § 9 a, det kan gjøres når som helst av regjeringen og er ingen stor prosess.

Så mitt viktigste anliggende her i dag er hvordan vi kan få en bedre framdrift i disse sakene. Jeg hadde håpet at regjeringspartiene hadde vært med på å be regjeringen om ting, også ting det kanskje kan være dragkamper om i regjeringen, for da kunne vi uttrykke en bred flertallsvilje her i Stortinget om det. Jeg hadde også håpet at man ville si noe om hvor man står i prosessen, i hvert fall, gitt oss noen varsler om når disse tingene kommer. Jeg håper man vil bidra til det her i debatten.

Jeg tar opp Arbeiderpartiets forslag, og jeg vil også i et senere innlegg komme tilbake til forslag nr. 8.

Peter Frølich (H) [15:08:26]: I går var jeg på pub. Der så jeg fotball, og det gikk veldig bra – Brann vant! Det er nesten som en klisjé at når man sitter alene på en pub, kommer man i prat med andre. Jeg kom i prat med en velger som satt for seg selv, og etter hvert dreide samtalen inn på politikk. Han hadde sterke synspunkter på ulike politiske spørsmål, han hadde gode innspill til oss på Stortinget, han mente vi hadde forbedringspotensial både her og der, bl.a. reiseregningsskriving. Han hadde også noen sterke synspunkter på at vi burde samarbeide mer på tvers av partilinjene. Han var Arbeiderparti-velger – han ville veldig gjerne se at det var mer samarbeid mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Jeg kunne ikke love ham noen regjeringsdeltakelse med det første, men jeg kunne love ham samarbeid i saker som dette. Og jeg synes at representanten Jan Bøhler skal ha honnør for arbeidet han gjør med gjengproblematikken, og for den dialogen vi har hatt underveis i arbeidet med saken.

Det er riktig som representanten Bøhler ramset opp, at her er det grunnlag for bred enighet på mange punkter. Han har nevnt det selv, jeg nevner det igjen: Rekruttering til gjenger går det an å gjøre noe med, høyere straff for enkelte handlinger som er gjengrelatert, ved inndragning av verdier har vi et stort potensial, kontroll i fengslet synes jeg også er spennende – et punkt som definitivt bør jobbes videre med, håndtering av unge gjengangere – et stort problem som vi bør finne sammen i løsningen av. Så det er mye bra i forslaget fra bl.a. representanten Bøhler.

Jeg tror vi kan være enige om noen premisser i denne debatten, nemlig at gjengaktivitet er som gift for en by. Den ødelegger tryggheten, den ødelegger trivselen, og den ødelegger oppveksten til barn og unge. Vi skal være tindrende klar på at vi aksepterer ikke lenger at gjengene ødelegger unge menneskers liv, for det er det de gjør.

Jeg tror vi kan være enige om i salen her i dag at naivitetens tid er forbi. Vi skal definitivt hjelpe unge mennesker som havner på skråplanet. Det er en del av det å ha storbyer med storbyutfordringer. Men vi kan ikke akseptere at vi blir lurt og latterliggjort av gjenger som spekulerer i godheten vår. Vi må sette tydelige grenser, for det å sette tydelige grenser er faktisk å vise omsorg også for dem som er involvert i gjengaktivitet, men som kan reddes ut.

Jeg er helt enig med representanten Bøhler i at det selvfølgelig er lett å la seg frustrere litt av den politiske tradisjonen vi har om at vi ikke alltid stemmer for forslag som isolert sett er gode. Det er nå engang sånn det er blitt – det tar nok lang tid å endre den type tradisjoner. Jeg tror det viktigste vi skal ta med oss i debatten, er den enigheten og det felles synet vi har på veldig mange punkter. Jeg tror også det er fornuftig at departementet jobber grundig og bredt med en rekke forslag og kommer tilbake med dem på en egnet måte til Stortinget. Det ser jeg veldig fram til.

Himanshu Gulati (FrP) [15:12:34]: Mine pubturer er nok ikke like faglig givende som representanten Frølich sine, men jeg vil slutte meg til rosen han kommer med til representanten Bøhler for engasjementet og kunnskapsnivået både i denne saken og i flere andre interpellasjoner og saker om bekjempelse av gjeng- og ungdomskriminalitet. Det å bekjempe kriminelle gjenger og ikke minst det å møte den bølgen med ungdomskriminalitet vi nå ser i Oslo, er kanskje en av de viktigste utfordringene i Politi-Norge for øyeblikket.

Jeg er også veldig stolt av både å tilhøre et parti og å være en del av et regjeringsteam som tar dette på det største alvor, og har gjort det flere ganger, både gjennom bevilgninger, i regjeringsplattformen og i andre sammenhenger. Jeg er også glad for at et flertall, tror jeg, av de forslagene som foreslås i dette representantforslaget, allerede enten er foreslått, varslet utredet eller på andre måter tatt initiativ til, også av regjeringen gjennom varslinger fra regjeringen eller gjennom presiseringer i regjeringsplattformen om at vil bli fulgt opp. Det er også enkelte ting vi ikke har fulgt opp på egen hånd, fordi vi mener det er lite treffsikkert, bl.a. forslaget om registrering av ID ved kjøp av SIM-kort. Men intensjonen bak flertallet av forslagene deler vi.

Jeg kan også nevne noe av det regjeringen allerede har varslet at utredes eller ses på, og også det man allerede har gjort, deriblant satsing på politikraft i Oslo gjennom mer forebygging, men også gjennom spissere kompetanse. Regjeringen har sagt at man ønsker flere ungdomsplasser i fengselssystemet, og jobber med det. Det er nevnt i regjeringsplattformen og også bekreftet av regjeringen at man jobber med å etablere et gjengprosjekt. Bevilgning til kontroll med det som tas inn i fengsler, ble styrket i budsjettet i høst. Å inndra eiendeler er varslet i regjeringsplattformen. Det er en rekke forslag jeg kunne nevnt, som Arbeiderpartiet tar til orde for gjennom sine forslag, men som regjeringen allerede er i gang med. Enkelte av dem ble også varslet av regjeringen før Arbeiderpartiet fremmet sine forslag, men Arbeiderpartiet skal ha ros for at de har tatt til orde for noen av dem før vi gjorde det, bl.a. macheteforbud.

Mitt poeng er at intensjonen i mange av disse forslagene støtter vi, men vi er allerede i gang med flere av disse tiltakene. Det viktigste er at dette følges opp godt. De forslagene som vi er usikre på, håper jeg regjeringen vil utrede bedre og komme tilbake til oss med et godt beslutningsgrunnlag, slik at vi kan ta stilling til det.

Jeg vil også nevne noe av det som trengs å gjøres for å bedre den situasjonen vi ser spesielt i Oslo, med både ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet. Disse tingene henger sammen – økningen i ungdomskriminalitet er farlig for rekrutteringen til gjengmiljøene. Blant annet etterlyser jeg mer innsats og mer involvering fra foreldrene. Når vi nå ser at unge tenåringer ned i 13–14-årsalderen beveger seg gatelangs til sene nattetimer, og vi ser at yngre og yngre personer også bærer kniv, er det en farlig utvikling. Jeg mener at vi også må ansvarliggjøre foreldrene og både oppfordre og anmode om at foreldre engasjerer seg mer i hva barna driver med på fritiden, og at man driver en sunn oppdragelse. Flere av de historiene vi hører om, er ting som jeg tror de fleste av oss føler også representerer noe feil i oppdragelsen. Vi skal gjøre vårt fra politisk side, så må kommunen gjøre sitt fra barnevernssiden, men også foreldrene og de nærmiljøene det er snakk om, er nødt til å være mer delaktige i og aktive med hensyn til hva barna driver med på fritiden.

Olivia Corso Salles (SV) [15:17:17]: Jeg står her på Stortingets talerstol i dag som vara for Oslo SV. Til daglig jobber jeg i barnevernets førstelinje, og jeg har tidligere jobbet i Barnevernvakten i Oslo. Jeg og mine kollegaer treffer ungdommene dere i dag diskuterer. Vi treffer dem ofte før de har blitt av en del av politiets statistikk, definert ut fra unge gjengangere. Det er barn og ungdom som har vokst opp under svært sårbare forhold. Mange av dem har vært ut og inn av landet og har alvorlige traumer. Ofte er det blitt forsøkt å hjelpe både barna og familien over mange år. Da kan man selvsagt spørre seg om hjelpen var rett, og man kan spørre seg om barnevernet har de rette hjelpetiltakene. Det er også en viktig debatt.

Så står vi her, da, og snakker om det som er grov kriminalitet. Men det er også barn.

Disse ungdommene er fra hele landet, men de finner et fellesskap i hverandre. Sammen opplever de å være en del av noe. De får venner, mening, mestring, penger. Ungdommene opplever mye positivt i fellesskapet, og det må vi også forstå.

Men hva gjør en sosialarbeider og forebyggende politi når en ungdom tjener 12 000 kr i uka og er fornøyd med livet sitt? Da er det ikke nok med en vaffel, en trygg voksen og en ny fritidsaktivitet. De trenger så mye mer, for det har gått så langt.

Dette er ofte gutter som oppbevarer våpen og narkotika. De er løpegutter for eldre kriminelle. Noen har begått grov vold og overgrep.

Disse barna burde fått hjelp fra barneverntjenesten, har det blitt svart fra politisk hold, men felles for veldig mange av disse ungdommene er som sagt at de har fått hjelp. Problemet er at det ikke har fungert. Til tross for at det offentlige er inne, er de blitt rekruttert av kriminelle.

Dette bekymrer meg. Ikke bare er jeg bekymret for de ungdommene vi her snakker om, men de utgjør også en betydelig risiko i sitt nærmiljø. Vi må ta inn over oss hvor stor og omfattende hjelp disse trenger, ikke bare for å beskytte nærmiljøet, men for å gi dem en faktisk sjanse til en ny start.

I dag har ikke barneverntjenesten de virkemidlene som skal til for å hjelpe ungdommene det her er snakk om. Jeg ser at det i forslaget vises til barnevernlovens tvangshjemmel, § 4-24, men dette her er altså i praksis verken behandling eller noe langsiktig. Det er snakk om noen få dagers plassering. Barnevernstjenestens erfaringer tilsier også at det heller ikke har noen effekt med disse plasseringene.

Forslaget viser også til mulighetene for samtykke ved lengre plassering, men vi som jobber der ute, vet at dette ikke fungerer. Samtykke kan trekkes. Disse ungdommene er ofte på rømmen, og det er svært krevende da faktisk å komme i posisjon til å få en relasjon og til å gi behandling.

Institusjonene som barnevernstjenestene har tilgjengelig, er ofte heller ikke gode nok. Mange av disse, som ofte er private aktører, har ikke den kompetansen, de fagfolkene eller de rammene som skal til for ungdommene. Det er det som er virkeligheten der ute, og det er også et politisk ansvar.

Jeg viser til FNs barnekonvensjon, som legger til grunn at barn kun skal i fengsel som en siste utvei. Det gjelder dem som har begått den groveste kriminaliteten. Men vi ser at ungdomsenhetene, omtalt som ungdomsfengslene, har en helt annen bemanning enn det barneverntjenestens institusjoner har. De har ikke bare fengselsbetjenter, de har også gode fagfolk.

Det de aller mest traumatiserte ungdommer trenger, er tid og kompetanse – tid til en god relasjon, og da må de være ett sted over tid. Da kan de ikke få muligheten til å stikke av. For dette vet jeg: Når man har opplevd mange svik, som disse ungdommene har, tar det tid å bygge tillit og slippe noen inn. Kompetansen trengs for å utrede hva slags hjelp de faktisk trenger. Kompetansen trengs til å jobbe med det kognitive, eller hva det måtte være de trenger hjelp til. Vi trenger å ta tak i de helt grunnleggende problemene for å gi dem en reell sjanse.

Disse ungdommene har opplevd at mange har gitt dem opp. De trenger å bli sett og ivaretatt, og de trenger å bli tatt på alvor.

Statsråd Jøran Kallmyr [15:22:08]: Jeg vil vise til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Jan Bøhler, Lene Vågslid, Maria Aasen-Svensrud og Jonas Gahr Støre og innstillingen fra justiskomiteen. Jeg synes det er bra med engasjementet i denne saken, og jeg vil dele det engasjementet.

Arbeidet mot ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet er et viktig satsingsområde for regjeringen. I statsbudsjettet for 2019 er det derfor bevilget 50 mill. kr til en bred satsing på politiet, påtalemyndigheten, konfliktrådene og barnevernet. Det er i tillegg bevilget 37 mill. kr til politiets kriminalitetsforebyggende arbeid knyttet til den pågående områdesatsingen i Oslo. Jeg vil også vise til at Riksadvokaten og Politidirektoratet, jf. brev av 21. februar i år, har gitt ordre om at politi- og påtalemyndigheter skal utarbeide en plan for bekjempelse av gjengkriminalitet på det sentrale østlandsområdet. Arbeidet mot gjengkriminalitet er løftet fram i Granavolden-plattformen, og regjeringen har også utarbeidet en ny handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet.

Om kort tid kommer sluttrapporten fra følgeevalueringen av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Den vil, sammen med en del innspill fra andre sentrale aktører, gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag for å gjøre endringer i reaksjonene, slik at de blir mer effektive og tilpasset målgruppen. Regjeringen vil også se på andre mulige lovendringer som kan styrke innsatsen mot mer etablerte kriminelle miljøer og den organiserte kriminaliteten. Det skal vurderes om det skal gjøres straffbart å være medlem og delta i et kriminelt gjengmiljø samt å rekruttere andre til et slikt miljø. Det samme gjelder forslag om oppholdsforbud i et større område over et lengre tidsrom.

Det er forbudt å bære kniv på offentlig plass med mindre knivbæreren har et aktverdig formål, som f.eks. en tømrer som har tollekniv for å skjære i isolasjon. Våpenforskriften har allerede forbud, altså omsetningsforbud og totalforbud, mot våpen som springkniv, stiletter og batangakniver samt andre særlig farlige våpen og gjenstander uten aktverdig formål og som framstår som et voldsprodukt. De fleste kniver, økser og andre redskap har imidlertid et mangeartet bruksområde og vil derfor ikke omfattes av forbudet. Det kan også gjelde machete, som har en del lignende egenskaper med andre kniver som faktisk har et aktverdig formål.

Politidirektoratet har informert om at det er en økende trend at gjengmiljøer i hovedstaden bevæpner seg med machete. For å begrense tilgangen vil regjeringen fremme et forslag om forbud. Men det er noen dilemmaer med et slikt forbud, og de jobber vi med å få løst. Blant annet er forskjellen, den fysiske forskjellen på en samekniv og en machete, noe vanskelig å trekke opp, og vi kan ikke risikere at vi plutselig ender opp med et lovforslag som forbyr samekniv.

Gjenstander som er forbudt etter våpenforskriften, kan som hovedregel heller ikke innføres i landet. Videre er det forbudt å overlate eller overdra kniver og lignende gjenstand med en bladlengde på over 25 cm til personer under 16 år. For å lette tolletatens arbeid med beslag av farlige kniver kan det være hensiktsmessig med en presisering i rundskriv, som er utgitt av Politidirektoratet, som operasjonaliserer og konkretiserer bestemmelsen i våpenforskriften. Jeg vil be Politidirektoratet om å gjøre nettopp det.

Jeg er også svært glad for at politimesteren i Oslo for noen dager siden ga et nytt påtaledirektiv som øker bøtesatsene, og som forsterker innsatsen mot bæring av kniv på offentlige steder. Som jeg sa i Stortinget i går: Det skal være nulltoleranse for bæring av kniv i Oslo.

Når det gjelder rapporteringen til Stortinget om i hvilken grad den nye lovhjemmelen for dataavlesning er benyttet, viser jeg til det som tidligere er sagt fra departementet i saken, at en slik rapportering kan skade politiets arbeid.

Det er viktig at de kriminelle ikke kan kjøre rundt i dyre biler og «flashe» en rikdom for yngre, slik at de blir et uheldig forbilde. Inndragning er et virkemiddel som vi er nødt til å benytte mer. Det er fremmet forslag fra komiteen om å innføre et tillegg i straffelovens bestemmelser om inndragning av økonomisk utbytte, med en regel om aktsomhetsplikt med straffeansvar for dem som lar gjengkriminelles verdier stå i sitt navn. Det er allerede langt på vei kriminalisert gjennom hvitvaskingsreglene, og en videre utvidelse av det reiser en del krevende prinsipielle spørsmål.

Lene Vågslid (A) [15:37:45]: Eg var ikkje på pub i går, eg var derimot i eit intervju med NRK Kveldsnytt om rapporten som er lagd fram i dag, om nærpolitireforma. Denne debatten handlar ikkje om det, men eg har lyst til å innleie med å seie at uansett kva me diskuterer i justiskomiteen når det gjeld politi, er me heilt avhengige av å få til ein betre ressurssituasjon for politidistrikta. Det gjeld òg Oslo politidistrikt. Sjølv om justisministeren og alle dei som har vore justisministrar før han, har vist til satsingar, er det blitt ein vane at ein i denne salen ikkje tek med seg nedtrekka, ikkje tek med seg det politidistrikta faktisk må kutte i. Difor synest eg den rapporten som eg og justisministeren òg har diskutert før i dag, i NRK, er ganske nedslåande, når ressurssituasjonen i dag, slik polititilsette òg opplever det, er forverra sidan 2013.

Så er eg litt lei. Eg er lei av at Høgre og Framstegspartiet og regjeringa rosar Jan Bøhler for engasjementet. Det minner meg nesten om ein hersketeknikk. No har Jan Bøhler og Arbeidarpartiet i fleire år etterlyst tiltak mot gjengkriminalitet, hatt konkrete forslag, utfordra i spørjetimen, og fått svar frå justisminister etter justisminister om at dette arbeidet er i gang. Og så er det den visa me skal syngje i dag òg. Det er eg lei av. Eg meiner ein får stemme for det ein er for. Viss ikkje bør ein i det minste vere noko meir konkret om når ein har tenkt å gjere ting, og når me kan forvente oppfølging.

Eg trur nemleg at me er einige om ein del av dei tiltaka me diskuterer i dag, men eg kunne tenkje meg at justisministeren – og gjerne andre – kunne vere meir konkret på når ein har tenkt å kome til Stortinget med handling. For eg trur det er mange som bur i Oslo, men òg i andre byar, som blir urolege og bekymra, særleg når det gjeld talet på episodar med kniv som me har sett i media i det siste, seinast førre helg, dagen før det og dagen før det. Difor er det uansett positivt at ein vil sjå på eit macheteforbod. Eg meiner at ein kunne ha gjort det sjølv om ein hadde stemt for forslaga våre i dag, og eg meiner dei forslaga me har fremja saman med Senterpartiet når det gjeld tolletaten, òg må sjåast nærmare på.

Så det er dessverre slik at her får me skryt og honnør for engasjementet, men når alt kjem til alt, er det ikkje aktuelt for denne regjeringa å stemme for forslag som kjem frå Arbeidarpartiet. Eg håpar difor at justisministeren og andre kan vere meir konkrete på når dei kjem til å følgje opp dei sakene me har etterlyst no i fleire år.

Jan Bøhler (A) [15:41:09]: Jeg vil bare først si til statsråden når det gjelder spørsmålet om dataavlesning, hvor han nevnte at det kan skade politiets arbeid hvis man svarer på om det er tatt i bruk eller ikke: Da man la fram lovforslag for Stortinget om adgang til dataavlesning og begrunnet det med at man trengte det for å bekjempe kriminelle gjenger og organisert kriminalitet, la man ikke fram det uten å mene at det skulle tas i bruk. Det å gi Stortinget en tilbakemelding om at det er tatt i bruk, og om at man har ressurser til det, kan ikke skade politiets arbeid. Gjengene må være klar over at man hadde tenkt å bruke det da man fremmet det for Stortinget. Det er veldig vanskelig å forstå at vi ikke kan få vite om det er tatt i bruk eller ikke, om man har ressurser til det, og om man er i stand til å gjennomføre det. Jeg vil ikke vite noe som helst om i hvilke saker eller hvordan det er brukt; jeg vil bare vite om man har kunnet ta i bruk den lovhjemmelen, for det er ganske krevende, teknisk og ressursmessig, og det er viktig for bekjempelsen av gjengene.

Så er det en åpenbar misforståelse i innstillingen når det gjelder grundig ID-kontroll ved kjøp og salg av SIM-kort. Flertallet skriver at det vil være for inngripende med tanke på personvernet. Men det er jo gjeldende lov – i ekomloven § 2-4 annet ledd står det at det skal kreves entydig identifisering. Jeg har tatt dette opp med digitaliseringsminister Astrup etter at avsløringene i Dagens Næringsliv kom. Jeg er veldig fornøyd med dialogen med ham, både i Dagsnytt atten og her i spørretimen i Stortinget. Jeg kan nøye meg med å lese opp det som statsråd Astrup har sagt her i stortingssalen i spørretimen. Jeg hadde et spørsmål hvor jeg spurte:

«Media har i den senere tid rettet oppmerksomhet mot såkalt mobilkapring og salg av SIM-kort til falske abonnenter.»

Og videre:

«Mener statsråden det er behov for klarere regler for hvordan entydig ID-sjekk skal gjennomføres, og for kontrollrutiner og sanksjoner ved brudd på dette?»

Det korte svaret fra digitaliseringsminister Astrup på spørsmålet er ja. Jeg har aldri fått et klarere og mer positivt svar i Stortinget fra en statsråd som jeg kan huske, nesten ikke fra våre egne heller. Statsråden føyer til at han har gitt oppdrag til Nkom, altså Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, både om å vurdere om lovverket er godt nok, og om bruk av elektronisk identitetsløsninger som f.eks. BankID, MinID eller Buypass ID kan bidra til økt sikkerhet ved kjøp eller portering av SIM-kort. Nkom skal også vurdere behovet for tilsyn og hvordan man kan bruke sanksjonssystemet dersom regelverket ikke følges i framtiden.

Så jeg har rett og slett lagd et såkalt løst forslag til saken som er en forbedring av det forslaget jeg fremmet, som er en fortetting – et konsentrat – av det statsråden har svart meg i Stortinget. Dette forslaget, forslag nr. 8, erstatter da forslag nr. 4 fra Arbeiderpartiet i innstillingen. Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide tydelige retningslinjer med bestemmelser om sanksjoner og tilsyn som gjør at ekomloven § 2-4 annet ledd, om entydig identifisering av sluttbruker ved kjøp eller portering av SIM-kort, må etterleves av mobilselskapene.»

Jeg tar opp dette forslaget.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [15:44:31]: Jeg må bare aller først si til representanten Vågslid at Jan Bøhler og jeg har vært i tospann i Oslo-politikken siden før representanten Vågslid ble født. Jeg har akkurat googlet årstallet da representanten ble født – jeg skal ikke si det her, men det kan man finne på Google. Jeg var i hvert fall russ en del år før det, og Jan Bøhler og jeg har vært i Groruddalen og reist rundt og prøvd å se og analysere gjengkriminaliteten veldig lenge. Jeg har også lyst til å rose representanten Jan Bøhler for et ærlig og oppriktig engasjement for dette.

Jeg må si at da jeg hørte representanten Frølich gjøre det så idyllisk da han sto her oppe, undret jeg meg litt: Det virket nesten som et slags vekkelsesmøte som nå var over, og at nå var vi enige, nå har vi ordnet opp i Groruddalen, og alt er i orden. Men det er altså ikke i orden, det er mye verre enn noen gang – det er status. Uansett hvor mye jeg, Jan Bøhler og justisministere i «hytt og gevær» har holdt på med dette, er det ikke noe bedre der – det er verre!

Da må man prøve å se på symptomene. Når ikke én person her oppe har sagt at de som faktisk driver med gjengkriminalitet, har utenlandsk bakgrunn, må man skjønne at det er noe galt med diskusjonen i salen – når man ikke kan analysere såpass og se fellestrekkene her. Det er sikkert dårlig oppvekst og sikkert det ene med det andre, fattigdom, sosiale skjevheter, de har ikke gratis SFO – ja, det er sikkert mange ting, men det er iallfall én ting som er helt sikkert, og det er at de har innvandrerbakgrunn. Det hadde de ikke i gjengene for 30 år siden, men da var det andre måter vi måtte løse det på, og det er løst. Derfor er det mulig å løse det i dag også, men man må ta tak i det som er viktigst, og det er oppdragelsen som foreldrene gir til barna sine. Det begynner med integreringen allerede på barneskolen og før det, når barna er små.

Jeg hadde et leserinnlegg i 2008 med ti råd til innvandrerforeldre. Det var ikke vanskeligere enn som så: Snakk norsk til barna hjemme, se på norsk barne-tv, les norske eventyr, ikke reis på lange ferier til opprinnelseslandet, ikke send barna på koranskole etter skoletid, frigjør døtrene og la dem være aktive i sosiale miljøer, engasjer dere i FAU, engasjer dere i idrettslag. Det er mulig å få det til – det er på integreringssiden, men integrering og justis henger sammen. Man blir ikke kriminell i gjengmiljøer uten at man faktisk har en grunn til det – det begynner et eller annet sted. Foreldrene må stilles til ansvar, foreldrene skal holde barna sine innendørs etter kl. 23 hvis de er 15 år eller yngre. Det er ikke vanskelig å si, det bør de klare å gjøre. Vi har en byråd her i Oslo, Thorkildsen, som sier at man skal være redd for politiet, for de har uniform på seg, mens vi lærte at onkel politi hadde uniform på seg, og at onkel politi var tryggheten selv. Nå skal man altså lære at en politimann i uniform er noe man skal være redd for. Hvem er det som lærer barna den typen holdninger? Det er ikke rart at de blir redde når folk forteller at de skal være redd dem. Barna synes det er spennende med politi. Der var Jan Bøhler og jeg enige om at Thorkildsens utspill var meningsløst.

Vi må ta tak i dette sammen, og det lar seg løse. Jeg skjønner at vi ikke kan stemme for opposisjonens forslag – det skjønner alle, sånn fungerer ikke politikken – men la oss ta tak i dette. Det er foreldrenes ansvar, og da må vi få integreringen til å fungere. Still krav til foreldrene, de skal ta ansvar for sine barn – det skal verken barnevernet eller andre, det skal faktisk foreldrene.

Statsråd Jøran Kallmyr [15:47:49]: Det var representanten Lene Vågslid som fikk meg til å ta ordet. Jeg blir også litt lei. Jeg blir lei av å høre at det alltid er manglende ressurser i politiet. Så jeg har lyst til å opplyse Stortinget om at i 2013 var det 1 855 politiansatte i Oslo politidistrikt. I 2018 hadde det tallet økt til 2 155. Det er en økning på 300 politifolk bare i Oslo politidistrikt. Det er 16 pst. økning. Man har styrket påtalemyndigheten med 45 jurister. Det er en økning på 32 pst. I Øst politidistrikt har man også hatt en kraftig økning, fra 979 politifolk i 2013 til 1 185 politifolk i 2018. Det er en økning på 206 polititjenestemenn, en økning på 22 pst. Antallet jurister har i det distriktet økt med 31 pst.

Denne regjeringen har tilført politiet i Oslo og i Øst politidistrikt en økning i ressurser, og i tillegg kommer den ekstraordinære satsingen mot gjengkriminalitet, som er på 50 mill. kr pluss 37 mill. kr.

Representanten Tybring-Gjedde sa at dette var nesten som et vekkelsesmøte. Det er kanskje ikke så langt unna, men jeg registrerer i hvert fall én ting: Det er bred enighet i denne salen om at vi nå skal kjøre en tøffere linje mot ungdomskriminelle og mot gjenger, og det er jeg veldig godt fornøyd med.