Stortinget - Møte torsdag den 11. april 2019

Dato: 11.04.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Da er Stortinget klar til å gå til votering over sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Nils Kristen Sandtrøen på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslag nr. 2, fra Geir Pollestad på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«I lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord gjøres følgende endring:

§ 11 andre ledd skal lyde:

For å unngå skade på natur- og kulturlandskap eller for å redusere utslepp av klimagassar kan departementet gi føresegner for nydyrking. Forbod mot nydyrking av myr kan ikkje fastsetjast i føresegna».

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 91 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.58.52)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i jordlova mv. (klimahensyn ved nydyrking)

I

I lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord gjøres følgende endring:

§ 11 andre ledd skal lyde:

For å unngå skade på natur- og kulturlandskap eller for å redusere utslepp av klimagassar kan departementet gi føresegner for nydyrking. I føresegnene kan det fastsetjast forbod mot nydyrking og at nydyrking berre kan skje i samsvar med ein plan godkjend av departementet.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr.1, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«I lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord gjøres følgende endring:

§ 11 andre ledd skal lyde:

For å unngå skade på natur- og kulturlandskap eller for å redusere utslepp av klimagassar kan departementet gi føresegner for nydyrking. Søknad om nydyrking av myr kan berre skje gjennom ein plan godkjen av den enkelte kommune. Eit generelt forbod mot nydyrking av myr kan ikkje fastsetjast i føresegna».

Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet ble komiteens innstilling bifalt med 65 mot 37 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.59.20)

Videre var innstilt:

II

Feilrettinger o.l.

1. I lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror skal § 2 andre ledd lyde:

Departementet oppnemner medlemer med personlege varamedlemer for

  • a) Landbruks- og matdepartementet

  • b) Nærings- og fiskeridepartementet

  • c) Norges Bondelag

  • d) Norsk Bonde- og Småbrukarlag

  • e) Norsk Landbrukssamvirke

  • f) Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

  • g) Norske Felleskjøp SA

  • h) Nortura SA

  • i) Tine SA

  • j) Hovedorganisasjonen Virke og Coop Norge SA (fellesrepresentant)

  • k) Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Norges Frukt- og Grønnsaksgrossisters Forbund, NHO Mat og Drikke og Norkorn (fellesrepresentant).

2. I lov 25. juni 1965 nr. 1 om forpakting skal § 9 andre ledd lyde:

For framleige av husvære eller rom på den forpakta eigedomen gjeld føresegnene i husleigelova kapittel 7, jf. § 1-2, tilsvarande.

3. I lov 9. juni 1972 nr. 31 om svensk reinbeiting i Norge og norsk reinbeiting i Sverige gjøres følgende endringer:

§ 24 andre ledd skal lyde:

Rein som uten hjemmel i loven befinner seg i Norge, må ikke slaktes uten samtykke av fylkesmannen i fylket der reinen er.

§ 39 fjerde ledd skal lyde:

Pålegg om beiteavgift kan av den som pålegget berører, eller av lantbruksnämnden, ankes til Landbruksdirektoratet innen fem uker etter at tillitsmannen har mottatt pålegget.

§ 47 tredje ledd skal lyde:

Med lantbruksnämndens samtykke kan Landbruksdirektoratet gjøre midlertidige unntak fra § 4 om bruken av beiteområdene.

4. I lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger gjøres følgende endringer:

§ 5-8 overskriften skal lyde:

§ 5-8 (gjenoppføring og utbedring av bygninger etter brann eller annen skade – forholdet til forsikring)

I §§ 7-2 tredje punktum og 7-5 fjerde ledd erstattes ordet «viltnemnda» med ordet «kommunen».

5. I lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift gjøres følgende endringer:

§ 33 tredje ledd skal lyde:

Merking skal skje i henhold til bestemmelsene i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd.

I § 38 første ledd andre punktum, § 71 første ledd andre punktum, § 75 tredje punktum og § 79 andre ledd erstattes «Statens reindriftsforvaltning» med «Landbruksdirektoratet».
§ 38 andre ledd skal lyde:

Reinmerke kan ikke registreres som varemerke etter varemerkeloven.

§ 58 fjerde ledd skal lyde:

Hvis fylkesmannen ikke godkjenner de foreslåtte bruksreglene, skal fylkesmannen bistå distriktet ved utarbeidelse av et nytt forslag som skal behandles etter reglene foran. Fylkesmannen skal, hvis dette ikke fører frem, utarbeide bruksregler for distriktet.

§ 70 a første ledd andre punktum skal lyde:

I kravet om skjønn skal det gis så vidt mulig nøyaktige opplysninger om tid og sted for skadeforvoldelsen, skadens art og omfang og erstatningskravets størrelse.

6. I lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. oppheves § 5-3 bokstav a.

7. I lov 15. august 2014 nr. 59 om erstatning for naturskader gjøres følgende endringer:

I §§ 11, 12, 13, 14, 17, 18, 20 og 24 erstattes «Statens landbruksforvaltning» med «Landbruksdirektoratet».

III

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 75 stemmer for og 11 stemmer mot lovens overskrift og loven i sin helhet.

(Voteringsutskrift kl. 16.00.00)

Presidenten: Det ser ut til at flere har stemt feil. Da tar vi voteringen på nytt.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med 91 mot 12 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.00.22)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Geir Pollestad på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Torgeir Knag Fylkesnes på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig revidering av reindriftsloven og legge den frem for Stortinget til behandling».

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 55 mot 49 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.01.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en endring av reindriftsloven hvor det etableres et bunnfradrag. Målet er å skjerme de minste enhetene og øke rekrutteringen til næringen».

Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 59 mot 43 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.01.21)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:193 L (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes, Mona Fagerås, Lars Haltbrekken og Arne Nævra om endring av reindriftsloven § 60 – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 93 mot 6 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.01.51)

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag, fra Nils Kristen Sandtrøen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig legge frem for Stortinget en plan for klimatilpasninger av jordbruket. Målet er å opprettholde og forsterke selvforsyningsgraden av jordbruksprodukter i møte med klimaendringene. Planen skal ta utgangspunkt i følgende:

  • 1. forslag til hvordan matjorda i hele landet kan brukes og tilpasses klimaendringene for å øke produktiviteten og forbedre agronomien,

  • 2. konkrete tiltak for å gjennomføre en utvidelse med tilstrekkelig lager av såkorn og grasfrø,

  • 3. evaluering av hvordan kvote- og strukturutviklingen påvirker sårbarheten og beredskapen i møte med klimaendringene, herunder hvordan dette påvirker avhengigheten av kjøp av fôr og mulighetene for beitebruk over hele landet,

  • 4. tiltak for forsterket norsk fôrutvikling basert på norske ressurser, herunder muligheter for utnyttelse av norske proteiner fra vekselbruk for økt produktivitet og god agronomi,

  • 5. tiltak som kan bidra til økte investeringer i oppgradering av vannløp og hensiktsmessige, nye investeringer i vanningsanlegg med særlig vekt på fellesanlegg.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til klimafond for jordbruket etter modell fra skogfondet.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at en plan for klimatilpasninger av jordbruket også inneholder tiltak for å ivareta norske husdyr og tiltak for å ivareta og utvikle nytteplanters genressurser ved reproduksjon i takt med endringer i klima og lokale produksjonsforhold.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:31 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nils Kristen Sandtrøen, Maria Aasen-Svensrud, Terje Aasland, Ruth Grung, Jonas Gahr Støre og Ingvild Kjerkol om klimatilpassing av jordbruket for trygg matproduksjon basert på norske ressurser – vedtas ikke.

Presidenten: Bak innstillingen står Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Arbeiderpartiet ble komiteens innstilling bifalt med 55 mot 49 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.02.57)

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt ett forslag, fra Liv Signe Navarsete på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal utrede mulige alternativer til dagens EØS-avtale. Alle alternativer som ivaretar muligheten til å handle med EU, uten en like sterk forpliktelse til å implementere EUs lovverk som med dagens EØS-avtale, skal bli vurdert. Utvalget skal vurdere alternativene etter hvor godt de bidrar til å løse utfordringene med sosial dumping i arbeidslivet, og hvor godt alternativene ivaretar demokratiet sammenlignet med dagens EØS-avtale, og samtidig foreta en vurdering av konsekvensene for norsk næringsliv. Utvalget skal ferdigstille arbeidet innen utgangen av 2020.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:58 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Solfrid Lerbrekk og Arne Nævra om å utrede alternativer til EØS-avtalen – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Senterpartiet ble komiteens innstilling bifalt med 85 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.03.46)

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt åtte forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Geir Inge Lien på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslagene nr. 4–8, fra Jan Bøhler på vegne av Arbeiderpartiet

Presidenten vil opplyse om at forslag nr. 4 ble trukket i løpet debatten.

Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra Arbeiderpartiet.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke og utvide ungdomsenhetene i kriminalomsorgen med flere plasser, slik at politiet og konfliktrådene kan sette inn sanksjoner mot dem som bryter avtaler om ungdomsstraff.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre praksisen i barnevernet slik at man unngår at barn under 15 år som begår gjentatt kriminalitet, og som barnevernet ikke når fram med behandlingen av, i en del tilfeller utskrives for godt og sendes tilbake til hjemstedet.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 72 mot 32 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.04.26)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilføye macheter i våpenforskriften § 9 om hvilke knivtyper det er forbudt å erverve, eie og inneha i Norge, og sørge for at legemsbeskadigelse med kniv igjen blir registrert i STRASAK-rapporten.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 71 mot 31 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.04.42)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide tydelige retningslinjer med bestemmelser om sanksjoner og tilsyn som gjør at ekomloven § 2-4 annet ledd, om entydig identifisering av sluttbruker ved kjøp eller portering av SIM-kort, må etterleves av mobilselskapene.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 66 mot 38 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.05.01)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag til lovhjemler som forbyr deltakelse i kriminelle gjenger og rekruttering til disse, og fremme dem for Stortinget slik at de kan behandles innen sommeren 2020.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2019 fremme forslag om endringer i § 79 i straffeloven, som gir forhøyet straff for organisert kriminalitet, slik at den bedre kan ramme kriminelle gjenger.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå tillegg i straffeprosesslovens bestemmelser om besøks- og oppholdsforbud, slik at de som begår kriminalitet i bestemte områder, kan nektes å oppholde seg i en større omkrets og i et betydelig tidsrom, samt vurdere bruk av elektronisk kontroll for å håndheve dette.»

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 60 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.05.19)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen sørge for at det bygges opp en permanent konsentrert innsats mot kriminelle gjenger i alle berørte politidistrikt, slik at politiet kontinuerlig kan være tett på dem.

II

Stortinget ber regjeringen fremme sak om oppfølging av forslagene i høringsdokumentet om sivilrettslig inndragning, og om hvordan straffelovens bestemmelser om utvidet inndragning av økonomisk utbytte fra kriminalitet kan bli tatt mer i bruk.

III

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om tillegg til straffelovens bestemmelser om inndragning av økonomisk utbytte, slik at det innføres aktsomhetsplikt med straffeansvar for dem som lar gjengkriminelles verdier, biler, leiligheter m.m. stå i sitt navn.

IV

Stortinget ber regjeringen rapportere til Stortinget om i hvilken grad de nye lovhjemlene for dataavlesing fra våren 2016 er benyttet i arbeidet mot organisert kriminalitet og kriminelle gjenger, og hva som trengs av ressurser og kompetanse for at de skal kunne brukes effektivt.

V

Stortinget ber regjeringen sette av midler til oppgradering av sikkerhetsutstyr og adgangskontroll i kriminalomsorgen, slik at man kan hindre at gjengmedlemmer får smuglet inn utstyr til å fortsette sin kriminelle virksomhet under soningen.

VI

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å forsterke den strafferettslige beskyttelsen av dem som jobber i front i bekjempelsen av kriminalitet, slik at straffereaksjonene og innsatsen ved trusler og angrep mot politi, dommere, ansatte i kriminalomsorgen m.fl. kan få en bedre preventiv virkning.

VII

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan tollvesenet kan få bedre hjemler til å beslaglegge kniver som bærer preg av å være voldsprodukter, herunder om det kan innføres krav om løyve fra politiet eller aldersgrense på innføring av visse typer kniver, og om det kan innføres bestemmelser som gjør at gjentatte brudd på våpenloven fører til importnekt for de personene det gjelder.

VIII

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot å markedsføre kniver som selvforsvarsprodukter.

IX

Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres et eget exit-program for gjengkriminelle som gir dem bedre muligheter for å bryte permanent ut av det kriminelle miljøet.

X

Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag om å innføre regelverk tilsvarende den danske retsplejeloven § 115 for å tydeliggjøre i hvilke tilfeller de ulike etatene, uten hinder av taushetsplikten, kan dele informasjon om enkeltpersoner av hensyn til det kriminalitetsforebyggende samarbeidet.

Presidenten: Bak innstillingen står Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til innstillingen.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 54 stemmer mot og 50 stemmer for komiteens innstilling.

(Voteringsutskrift kl. 16.05.50)

Per-Willy Amundsen (FrP) (fra salen): President! Jeg stemte feil! Jeg skulle stemt mot, men stemte for innstillingen.

Presidenten: Vi retter opp det. Da skal stemmetallene være 55 stemmer mot og 49 stemmer for komiteens innstilling. Komiteens innstilling er dermed ikke bifalt.

Forrige kapittel
Neste kapittel