Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
André N. Skjelstad (V) [12:14:17 ] (ordfører for saken): Jeg
vil begynne med å takke komiteen for godt arbeid med saken. Komiteen
avholdt høringer i begynnelsen av februar med sju deltakere, både
fra næringen og fra forskningsmiljøene. Jeg tror jeg snakker på
vegne av en samlet komité, en samlet jordbruksnæring og et samlet
kunnskapsmiljø når jeg sier at temaet forslagsstillerne har reist,
er særdeles viktig for både næring, borgere og vår felles framtid.
Forslaget som
fremmes, er at Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig, og
senest innen første halvår 2019, legge fram for Stortinget en plan
for klimatilpasninger av landbruket. Forslagsstillerne peker videre
på fem konkrete momenter som en slik plan skal ta utgangspunkt i.
Komiteen understreker
at vi deler forslagsstillernes intensjon om å oppnå bedre klimatilpasninger
av jordbruket, og at flere høringsinstanser også delte den intensjonen.
Flertallet i komiteen, bestående av regjeringspartiene, viser videre
til at klimatilpasninger av jordbruket har vært en målsetting innenfor
norsk jordbrukspolitikk i flere år, og at rapporten om landbruk
og klimautfordringer i jord- og skogbruket fra 2016 har vært et viktig
grunnlag for regjeringens arbeid i saken.
Flertallet mener
at hovedlinjene rundt klimatilpasning av jordbruket legges gjennom
budsjettarbeidet og de årlige jordbruksforhandlingene, som for øvrig
snart skal i gang. Der vil partene selv ha mulighet til å formulere
treffsikre verktøy i arbeidet for bedre klimatilpasninger. Temaet
ble også grundig behandlet i Stortinget i 2017, i forbindelse med
Meld. St. 11 for 2016–2017, Endring og utvikling – En fremtidsrettet
jordbruksproduksjon.
Flertallet viser
videre til at regjeringen jobber aktivt med klimatilpasninger av
jordbruket. Det jobbes med flere av de problemstillingene som er
beskrevet i forslaget, slik daværende landbruksminister Hoksrud,
nåværende representant, redegjorde for i sitt svar til komiteen.
Flertallet finner det derfor ikke nødvendig å vedta forslagene fra
Arbeiderpartiet i dag, og forutsetter at regjeringen, både i det
løpende arbeidet og ikke minst i det kommende jordbruksoppgjøret,
jobber videre med å redusere klimaavtrykket fra jordbruket.
Venstre mener
at jordbruket skal være en av motorene i utviklingen av det nye,
fornybare Norge. Primærnæringene har et felles ansvar for og en
felles interesse av en bærekraftig forvaltning av naturen vår. Aktivt landbruk
over hele landet er et av de viktigste virkemidlene vi har for å
sikre trygg matproduksjon, biologisk mangfold og en langsiktig og
bærekraftig forvaltning av arealene våre. Norsk landbruk preges
av høy mattrygghet og er verdensledende innenfor dyre- og plantehelse. Landbruket
må i likhet med andre næringer gjennom kontinuerlige endringer for
å tilpasse seg ny teknologi og svare på nye samfunnsutfordringer.
Reduserte klimagassutslipp
fra landbruket er en nødvendig del av en helhetlig landbrukspolitikk.
Derfor er det grunn til å berømme både forslagsstillerne for å ha
gitt oss anledning til å drøfte temaet på nytt her i salen, næringens
eget arbeid for å redusere utslippene sine og regjeringens oppfølging
av de målene vi har vedtatt her på Stortinget.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:17:24 ] : I vinter har det vært
flom i USA. I Midtvesten har de siste dagene kornlagre flytt ut
med flommen. Det illustrerer en av flere hendelser de siste årene
– hvordan den internasjonale matforsyningen også kan påvirkes av
mer ekstremt vær. For USA er ett av relativt få antall land i verden,
sammen med bl.a. Brasil og Ukraina, som har produksjon av korn og
salg til resten av verden i stor grad.
Nettopp i Ukraina
var det tørke for noen år tilbake, i regionen ved Svartehavet. Det
var også en av de bakenforliggende årsakene til urolighetene og
opptøyene som deretter kom i Midtøsten. Så vi ser sammenhengen:
Hvis sikkerhet for mat blir borte, kan det påvirke stabiliteten i
hele verden.
I Norge har vi
selv kjent på konsekvensene av den verste tørken siden annen verdenskrig.
Og ikke bare var det tørke i 2018, det ble en høst med store nedbørsmengder
og flom flere steder. I Ottadalen i Gudbrandsdalen fikk man faktisk
en vårflom på høsten. Det illustrerer at vi trenger å ta grep for
å forsterke matproduksjonen og forsterke sikkerheten til innbyggerne
våre i Norge de neste årene.
I dag trenger
vi å være ærlige om hvordan det går: Kornproduksjonen og kornarealet
er på vei ned i alle landets fylker. I flere fylker er faktisk kornproduksjonen på
vei ned samtidig med grasproduksjonen. Det skjer i Hordaland, i
Sogn og Fjordane, i Møre og Romsdal og i Trøndelag, og vi kan fortsette
videre nordover med Nordland, Troms og Finnmark. Derfor er det så
avgjørende viktig at et felles storting i dag hadde vedtatt en samlet
plan for hvordan vi skal få opp verdiskapingen av norske ressurser,
få opp selvforsyningen og forsterke tryggheten for oss alle i Norge.
Dessverre er det politisk uenighet om vi skal få en ordentlig plan
for forsterket selvforsyning og beredskap.
Tidligere landbruksminister
fra Fremskrittspartiet Jon Georg Dale hevdet i en debatt om beredskapslagring av
korn at det var en dårlig idé fordi vi ikke visste hva vi skulle
forsikre oss mot. En forsikring har alltid som formål å sørge for
at du skal kunne takle det som nettopp er uforutsette hendelser,
enten det blir en mer usikker tilgang til korn fra USA eller Ukraina,
eller det er en tørkesommer som ingen hadde sett komme i Norge.
Dét er det forsikring skal sørge for å hjelpe oss med.
Jeg har hørt,
som er klokt sagt, at man skal forsikre det man ikke har råd til
å miste. Det vi ikke har råd til å miste, er tryggheten for og tilgangen
til sikker mat. Derfor er en opptrappingsplan for hvordan vi skal
tilpasse matproduksjonen vår til mer uforutsigbart vær, viktig for
hele landet vårt.
Når det gjelder
forsvaret, er vi klar over denne sammenhengen, at det er en felles
forsikring, og at vi derfor investerer i det for årene som kommer.
Det er vanskelig å skape trygghet for folk hvis vi bare har kuler
og ikke har mat. Så vi trenger å gjøre langt mer de neste årene
for å få opp selvforsyningen og forsterke matproduksjonen i hele
Norge.
Vi kan gå tilbake
og se på vår egen historie på et tidligere tidspunkt da vi ikke
visste hvor sårbare vi kunne være. I 1914 uttalte statsminister
Gunnar Knudsen:
«Den politiske himmel, verdenspolitisk
sett, er skyfri i en grad som ikke har vært tilfellet på mange år.»
Noen måneder senere
brøt første verdenskrig ut på bakgrunn av skuddene i Sarajevo og
den spente situasjonen. Det førte til at man senere bl.a. måtte
dyrke poteter i Slottsparken på grunn av mangelen på mat i Norge.
Presidenten: Skal
representanten ta opp forslag?
Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:22:34 ] : Det er helt riktig
– presidenten har et godt poeng! Representanten tar med stolthet
og glede opp de forslagene som forslagsstillerne har fremmet.
Presidenten: Da
tar presidenten med glede imot forslagene, og anser dem for tatt
opp!
Geir Pollestad (Sp) [12:22:55 ] (leiar i komiteen): Eg vil
starta med å takka forslagsstillarane for å fremja dette viktige
forslaget. Komiteen hadde ei god høyring i saka. Eg synest at tidspunktet
òg var veldig rett.
For eigen del
brukte eg ein del av sommaren på å reisa rundt i ulike delar av
landet og sjå på konsekvensane av tørka. Det var trist, det var
vondt, og det var mange fortvila bønder ein møtte.
Kornåkeren kunne
kanskje sjå fin ut når ein køyrde forbi på motorvegen og såg på
han. Han var gul i juli. Det treng ein ikkje tenkja over om ein
ikkje veit noko om korn, men det skal han jo ikkje vera. Og han
var ofte 10–15 cm høg. Mange hadde avlingar ned mot null.
Så vart det ein
prosess der me fekk sjå verdien av å ha gode erstatningsordningar,
og det kom òg eit politisk press frå Stortinget som gjorde at regjeringa
la fram, i samarbeid med jordbruksorganisasjonane, ei krisepakke.
Me kan ikkje leva
av verken erstatningsordningar eller krisepakker i dette landet.
Me må rett og slett ta klimaendringane på større alvor. Me må redusera
utsleppa gjennom tiltak som faktisk verkar, både her heime og som
bidreg til utsleppskutt ute. Men me må òg tilpassa oss eit endra
klima, og det må me gjera på litt ulike måtar.
For det fyrste
meiner eg det er viktig med tiltak som reduserer sårbarheita vår.
Drenering er eitt tiltak. Då eg var på Sørlandet og såg på tørka,
kunne dei fortelja at dei som dyrka på tidlegare myrjord, var mindre
ramma av tørka enn andre.
For det andre
må me tenkja beredskap, beredskapslagring av korn og såkorn, såvarer
– eit veldig viktig tiltak som me har hatt i Noreg, som me har bygd
ned i Noreg, men som det no er på tide å ta fram igjen.
Det tredje elementet
er at me må tenkja på bondens økonomi, og der er forslaget om klimafond
svært, svært viktig. Eg vil seia litt om klimafondet, for det har
ei spesiell historie. Det låg inne i regjeringsplattforma allereie i
2013. Eit samrøystes storting slutta seg til tanken i samband med
behandlinga av jordbruksmeldinga våren 2017. Men det er litt rart
med denne regjeringa, for positive tiltak for jordbruket som kjem
inn i regjeringsplattforma, har me mange eksempel på ikkje har vorte
gjennomførte. Tiltak som er negative, derimot, vert gjennomførte
i ekspressfart. Det synest eg er veldig, veldig uheldig.
Det skal òg satsast
på å produsera meir frukt og grønt i Noreg. Eit klimafond vil vera
spesielt viktig for frukt- og grøntnæringa, som vil ha svingingar
frå år til år. At bonden der kan jamna ut inntektene gjennom eit klimafond,
vil vera viktig og vil kunna avlasta erstatningsordningane.
Ei anna sak som
me har fokusert mykje på, er beredskapslagring av korn – ei mengd
utgreiingar. Det er eitt grunnleggjande problem med alle utgreiingane,
og det er at dei legg til grunn at same kva som skjer, så skal handelen
gå sin gang – det er ein såkalla statleg planføresetnad. Altså:
Same kva som skjer, så skal handelen gå sin gang. I Senterpartiet
tenkjer me at beredskap handlar om at det utenkjelege kan skje,
og det er etter vårt syn nødvendig òg å ta høgd for at handelen
med mat stoppar opp i kortare eller lengre periodar. Det er òg slik at
ein veldig liten del av maten som vert produsert i verda, kryssar
ei landegrense. Så det finst ikkje ein enormt stor verdsmarknad
å handla på.
Dette er ikkje
siste gongen me kjem innom desse temaa som er tekne opp. Senterpartiet
ynskjer å ha ei brei tilnærming til dette, der me ser på avl, planteforedling og
beredskap, og der me ikkje minst planlegg for at det som i dag vert
oppfatta som utenkjeleg, kan skje.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:27:53 ] : Da vi begynte dagen
i dag, leverte Senterpartiet inn eit forslag om at sjølvforsyninga
skal opp til 50 pst. innan 2026. No er ho på rundt 30 pst. anslagsvis,
på grunn av den tørken som vi har bak oss, men dei siste åra har
ho lege på rundt 40 pst. At ein på sju år skal opp frå den situasjonen
til 50 pst., er utruleg djervt – utruleg djervt – men det er antakeleg
heilt nødvendig, heilt tvingande nødvendig.
Den situasjonen
vi ser globalt, er at stadig meir jord blir forpint. Store delar
av verda kan ein ikkje bu i. Ein kan ikkje drive jordbruk der ein
dreiv jordbruk før. Verdas kornorganisasjon seier at vi no framover
vil sjå ein nedgang i kornproduksjonen globalt, og det vil ramme alle
som importerer, slik som Noreg gjer. Vi importerer i ganske stor
stil, både korn og ulike typar innsatsfaktorar til å forsyne vår
eigen matproduksjon og jordbruk.
Noreg må gå ein
slik veg der vi tilpassar bruken av jorda. Vi tar i bruk meir jord
enn det vi gjer i dag. Vi tar tilbake jord frå det som har gått
ut av bruk. Vi tilpassar dyra den nye verkelegheita, tilpassar dei
dei norske arealressursane, ikkje innsatsfaktorane som vi importerer, men
vi tilpassar kua norsk areal. Ikkje minst tilpassar vi kosthaldet
norske ressursar, altså vi fortset kjøtetinga i Noreg og aukar den.
Det vil vere i direkte konflikt med både importvern og norsk produksjon
av kjøt. Vi vil ikkje kunne forsyne det åleine.
Vi er i ein situasjon
der vi må leggje om ganske dramatisk, men omlegginga kan jo ikkje
skje dramatisk, for vi har driftsstrukturar her som har tilpassa
seg rådande regime. Ein har investert mykje. Nokon har tatt opp uhorveleg
mykje gjeld i den situasjonen vi har vore i, og så skal vi plutseleg
leggje om. Vi må leggje om så raskt vi kan, og da må vi i alle fall
ha eit 20-årsperspektiv. I løpet av dette 20-årsperspektivet skal
vi også halvere eller fjerne alle utslepp frå Noreg. Så det er ein
ganske dramatisk situasjon ein står i, her og no – omlegging raskt,
men utan havari.
For å seie litt
om kva mi vurdering av regjeringa si linje er: Her viser ein til
jordbruksmeldinga, jordbruksoppgjeret og statsbudsjettet. I jordbruksmeldinga
– det er heilt riktig – stod det noko om klima, men det stod ingenting
om tørke. Det var ingen som såg det kome. Det var ingen som trudde
at ein plutseleg skulle stå i fare for å tømme norske vassmagasin,
og at tørke skulle slå ut store delar av norsk kornproduksjon –
ingen såg det kome, og plutseleg var det ein realitet. Ikkje eingong
i klimaforliket for nokre år sidan stod det eitt ord om tørke. Varmare,
villare, våtare var omkvedet da. Ingen føresåg at vi faktisk kunne
hamne i ein situasjon i Noreg med for lite vatn. Det var heilt utenkjeleg.
Da var det fokus
på drenering og grøfting og slike ting, som er kontraproduktivt
for tørke, for å seie det slik. Så vi må endre rytmen vi har no,
der vi med ganske mange års mellomrom får ei større stortingsmelding om
jordbruket, der det skjer i samband med oppgjera og statsbudsjettet.
Vi bør ta inn over oss den nye situasjonen, leggje om takta og omstillinga
av norsk jordbruk. Det bør skje no. Viss ikkje kan dette få fatale
konsekvensar for norsk matproduksjon og for strukturen i norsk jordbruk.
Så vi treng ei aktiv regjering som er mykje meir på i desse spørsmåla.
Vi treng eit aktivt storting, og vi treng ei aktiv næring dersom
vi skal klare å løyse den situasjonen vi står i.
Steinar Reiten (KrF) [12:32:51 ] : De to foregående årene har
vist at ekstreme klimahendelser ser ut til å bli stadig vanligere,
med de konsekvensene det vil få for norsk landbruk. Vekstsesongen
i 2017 ble preget av ekstreme nedbørsmengder i Sør-Norge. I 2018
var situasjonen den stikk motsatte, der store deler av landet ble rammet
av den verste tørken på over 100 år.
Sett i lys av
slike ekstreme værutslag er det riktig og viktig at spørsmålet blir
reist om hvordan politikere og landbruket gjennom sine organisasjoner
i fellesskap kan gjøre norsk matproduksjon mer robust i møte med et
endret klima. Likevel er det ikke nødvendigvis slik at problemene
lar seg løse ved at regjeringen utarbeider stortingsmeldinger eller
overordnede strategier som Stortinget så vedtar. Spørsmålet om økt
klimarobusthet for norsk landbruk har vært belyst og debattert gjennom
en god del år, ikke minst da Stortinget behandlet Meld. St. 33 for
2012–2013, om klimatilpasning i Norge, den 19. juni 2013. Den stortingsmeldingen
ble fremmet helt mot slutten av den siste perioden til Stoltenberg
II-regjeringen, og slik sett skulle en kanskje forvente at Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet benyttet anledningen til å sende kraftfulle
signaler om hvordan norsk landbruk skulle gjøres mer klimarobust
– styringssignaler å gå til valg på i 2013. Men slik ble det ikke.
Stortingsmeldingen beskrev utfordringsbildet for landbruket nokså presist,
men inneholdt ingen konkrete forslag til tiltak.
Det er likevel
ingen tvil om at ekstreme klimahendelser de siste årene har blitt
en vekker både for regjeringspartier og opposisjonspartier, selv
om rollene er byttet om siden 2013. Jeg tror vi alle kan være enige
om at den tverrpolitiske enigheten om styrking av avlingsskadeordningen
og tilleggsavtalen i forbindelse med fjorårets katastrofale avlingssvikt
viser at Stortinget er villig til å ta de grepene som er nødvendig
for å sikre norske bønder mot økonomisk havari når katastrofen rammer.
Så er det viktig
å huske at klimatilpasning av landbruket handler om mer enn klimarobusthet.
Landbruket må i likhet med andre deler av næringslivet belage seg
på omstillinger for å redusere utslipp av klimagasser. Det pågår
for øyeblikket forhandlinger mellom staten og landbrukets organisasjoner
om hvordan de utslippsmålene Norge har forpliktet seg på innenfor
ikke-kvotepliktig sektor, kan nås for landbruket. Hvis våre felles anstrengelser
nasjonalt og globalt for å nå utslippsmålene lykkes, ser også framtiden
langt lysere ut for norske bønder. I en næring som helt og fullt
baserer verdiskapingen på utnyttelse av jord og biologiske prosesser,
er ethvert tiltak som reduserer klimagassutslippene og bidrar til
mindre ekstreme klimahendelser, hjelp til selvhjelp. Regjeringen
vil i tiden som kommer, ha et kontinuerlig fokus på klimatilpasning
av landbruket gjennom budsjettarbeidet, de årlige jordbruksforhandlingene
og gjennom styringssignaler til underliggende etater og forskningsinstitusjoner.
Hovedformålet
med landbrukspolitikken har vært og skal fremdeles være økt matproduksjon
på norske ressurser ved å sikre landbruk over hele landet. Det krever
en tydelig prioritering i bruken av jordbruksarealer til ulike produksjoner
gjennom en konsekvent kanaliseringspolitikk. I årets jordbruksoppgjør
ble det bl.a. prioritert tilskudd til areal med driftsvansker til
de områder av landet der utviklingen i arealbruk er dårligst. Gjennom
det såkalte pyramidetilskuddet ble det også lagt inn en styrking
av økonomien til små og mellomstore melkebruk i tråd med de overordnede
målsettingene for landbruket. Tilskudd til drenering av jordbruksjord
er også blitt videreført i den gjeldende jordbruksavtalen, og i
de siste årene har tilskudd til storfe på beite økt kraftig. Alt
dette er ordninger og tiltak som bidrar til å oppnå det som er forslagsstillernes
intensjon.
Selv om hensikten
med representantforslaget fra Arbeiderpartiet er den aller beste,
er det likevel preget av en tilnærming som kan sies å utfordre den
norske landbruksmodellen. Forslagene som blir fremmet, går nemlig
langt i å la Stortinget overta styringsrollen på områder som landbrukets
organisasjoner i dag forhandler med staten om i de årlige jordbruksoppgjørene.
Kvote- og strukturutvikling, tiltak for forsterket norsk fôrutvikling
og økte investeringer i oppgradering av vannløp og vanningsanlegg
er alle naturlige elementer for forhandlinger mellom staten og organisasjonene
om rammer og prioriteringer i jordbruksforhandlingene.
I likhet med de
andre regjeringspartiene mener derfor Kristelig Folkeparti at intensjonen
til forslagsstillerne om bedre klimatilpasning av landbruket er
god, men at spørsmål om tiltak for å oppnå det, best blir løst i
forbindelse med de årlige jordbruksoppgjørene, der partene selv
har mulighet til å formulere treffsikre verktøy i arbeidet for bedre
klimatilpasning.
Vi i Kristelig
Folkeparti står som garantister for at landbrukets organisasjoner
vil møte en politisk ledelse i Landbruks- og matdepartementet som
er levende opptatt av disse utfordringene og de gode løsningene
for å sikre et landbruk som er i stand til møte utfordringene fra
et klima i endring.
Statsråd Olaug V. Bollestad [12:37:50 ] : Jeg har innledningsvis
lyst til å si at dette er en viktig sak for norsk landbruk og en
viktig sak for norsk politikk. Ingen er i tvil om etter å ha sett
klimaendringene i full skala i 2017 og 2018 og hvilken innvirkning
de hadde på landbruket, at vi har en vei å gå for å tilpasse landbruket
til de nye klimaendringene. Det er jeg helt enig med forslagsstillerne
i.
Vi må ruste norsk
jordbruk for tider med mer nedbør, mer flom og mer tørke, paradoksalt
nok, og vi må tilpasse jordbruket til disse klimaendringene. Det
er jeg ikke i tvil om. Jeg er helt enig i at det er viktig og nødvendig
at norsk jordbruk er godt rustet for akkurat disse endringene. Samtidig
mener jeg at vi må være med og bidra i arbeidet med å redusere klimagassutslippene
fra sektoren, og ikke forsterke den utfordringen som vi her ser.
Jeg mener at det er sentrale problemstillinger som det har blitt
jobbet systematisk med over år.
Jeg har som statsråd
fått møte mange kunnskapsbaserte enheter som har kommet med mange
begrunnede tiltak som landbruket har tatt i bruk, både foredling
av planter og foredling av dyr, nettopp fordi en ønsker å møte de
nye klimautfordringene. Klimatilpasning av jordbruket må tas på
alvor, og regjeringen følger dette opp, mener jeg, i flere sammenhenger.
Gjennom budsjettarbeidet, de årlige jordbruksforhandlingene og de styringssignaler
en gir til underliggende etater og forskningsinstitusjoner, har
satsingen de siste årene vært rettet mot nettopp reduksjon av utslippene
fra jordbruket og tilpasning av norsk jordbruk til et klima som
er i endring.
Utvikling av både
tilpasset teknologi og forskningsbasert og praktisk agronomisk kunnskap
er en forutsetning for å lykkes under mer og mer krevende produksjonsforhold.
Hovedformålet
for landbrukspolitikken har over flere år vært økt matproduksjon
på norske ressurser. Sammen med målet om å ha et landbruk over hele
landet krever det en tydelig prioritering i bruken av jordbruksarealer
mellom gressområder og arealer som er egnet til produksjon av korn
og grønnsaker. I Granavolden-plattformen sier regjeringen at vi
ønsker å styrke denne arbeidsdelingen i norsk landbruk, nettopp
fordi en ønsker å dyrke korn der en kan dyrke korn, og å ha gressproduksjon
der en skal ha gressproduksjon. Det mener jeg også er med på å gjøre
noe med selvforsyningsgraden.
Samtidig har jeg
lyst til å løfte blikket litt. Når det gjelder utfordringen med
et klimatilpasset landbruk, sitter Norge på en ufattelig stor kunnskap
gjennom våre forskningsinstitusjoner. Denne kunnskapen kan vi bidra
med også utenfor våre landegrenser for å øke matproduksjonen også
andre plasser, ikke bare i vårt eget land, og for å kunne ivareta
ulike arter og tilpasse arter til et nytt klima.
Jeg vil avslutte
med å si: Vi har sett en forferdelig krig i Syria. Noe av det første
de tok, var frølageret, som var tilpasset for å kunne bygge landet
etterpå. Det er viktig å tenke framoverlent – hvordan vi tenker
foredling, forankring og lagring, er en viktig del i de klimautfordringene
som landbruket står overfor.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:43:05 ] : Kornarealet er på
retur i hele landet. Hva er landbruksministerens mål for hvor stort
kornareal vi skal ha i Norge?
Statsråd Olaug V. Bollestad [12:43:18 ] : Jeg er klar over
at kornarealet har gått ned, fordi en har gitt åpning for annen
produksjon der det er areal som har vært egnet for kornproduksjon.
Derfor vil jeg forsterke og være tydelig på at vi må bruke de arealene
som er egnet for kornproduksjon, til kornproduksjon, og der en skal
ha produksjon av gress, må en styre virkemidlene. Dette mener jeg
er et godt grunnlag inn i landbruksforhandlingene.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:43:56 ] : De refererte ordene
er riktige, men vi må også ha handling som står i stil med dem.
Innovasjon Norge har en viktig rolle for å sørge for at vi får opp
selvforsyningen gjennom de investeringsmidlene som blir gitt. I
Sør-Odal i Hedmark er det gode produksjonsforhold, bl.a. for å produsere korn.
Der fikk en av de aktive i næringen som ønsker å investere i oppgradering
av driftsapparatet for produksjon av korn, beskjed om at det var
avslag, for Hedmark er et gressfylke. Hva tenker statsråden om en
slik tilbakemelding?
Statsråd Olaug V. Bollestad [12:44:43 ] : Nå kjenner ikke statsråden
akkurat den saken som representanten viser til, men uavhengig av
hva fylket heter, mener jeg at der det er egnet for kornproduksjon,
skal en produsere korn, nettopp ut fra at vi ønsker og har en politisk enighet
om økt selvforsyningsgrad. Da er det et viktig virkemiddel, enten
det heter Hedmark eller det heter Østfold.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:45:12 ] : Det er fortsatt utfordringer
med den konkrete gjennomføringen. Et annet eksempel som jeg tidligere
har stilt landbruksministeren spørsmål om, er konkret fra Gudbrandsdalen.
Der ønsket Jørn Skoe å fornye produksjonen på melk. Han hadde en
grunnleggende god plan for hvordan det skulle gjennomføres, som
står i stil med å utnytte de naturressursene som ligger til bruket.
Dessverre var beskjeden han fikk fra Innovasjon Norge i svaret, at
han ikke var offensiv nok. Med andre ord: Han skulle tvinges til
å øke produksjonen enda mer i volum og utover det som er fornuftig
med tanke på de naturressursene som ligger der. Men da jeg utfordret
landbruksministerne på det, var svaret at man ikke skulle gå inn og
styre politisk hvordan virkemidlene skulle gis, men det står jo
i motsetning til det vi nå diskuterer. Så da vil jeg spørre: Vil
landbruksministeren heretter forbedre Innovasjon Norges midler i
takt med vårt felles mål?
Statsråd Olaug V. Bollestad [12:46:18 ] : Ja, jeg er villig
til å se på styringssignaler til underliggende etater, for det skal
ikke være et mål at en skal gå utover det som er bærekraftig på
den enkelte gård for å kunne få innovasjonsmidler – hvis det var
det representanten egentlig la til grunn for spørsmålet. Jeg mener
at vi skal utnytte de ressursene som er, og vi skal bruke dem, men
vi skal ikke forbruke dem, for da utfordrer vi balansen i det økologiske
systemet, som jeg mener det ikke er grunnlag for.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:46:54 ] : Det er riktig. Og
nå har det jo oppstått stor ubalanse, nettopp fordi det er gjennomført
en politikk hvor det er mismatch mellom investeringer som er blitt
gjort med stort gjeldsopptak, og mange som da egentlig har gjeld
utover det som ligger som grunnlag på gården, og vi skal ikke lenger
tilbake enn til året som gikk, da en bonde på Jæren gikk konkurs.
Derfor er det dessverre synd å si at forslagene som ligger til grunn
i dag, blir nedstemt, for her kunne vi felles, samlet, gått inn
for en forsterking av det norske jordbruket og sørget for at kvoteutviklingen er
tilpasset det landet vi er, og den naturen vi har.
Derfor vil jeg
avslutte med et spørsmål nå åpent til landbruksministeren: Hvordan
vil vi nå merke at vi har en landbruksminister fra Kristelig Folkeparti,
til forskjell fra Fremskrittspartiet, i disse viktige spørsmålene?
Statsråd Olaug V. Bollestad [12:47:55 ] : Nå skal jeg som statsråd
få lov til å være Olaug som statsråd, jeg skal ikke sammenligne
meg med andre statsråder. Det jeg er opptatt av, er faktisk å ha
en dialog med norsk landbruk selv om hvordan prioriteringene er.
For jeg tror i all virksomhet – også når jeg har vært leder i sykehus
– at det er viktig å ha en dialog med dem som har skoene på. Da
blir styringen og forhandlingene viktige, da blir samarbeidet viktig,
og da må vi også kunne gjøre endringer i virkemiddelapparatet hvis
det ikke treffer. Det tror jeg gjøres best i dialog og ikke fra
Stortinget alene.
Presidenten: Neste
replikant er Geir Pollestad. Statsråden må bli stående!
Geir Pollestad (Sp) [12:48:55 ] : Eg registrerer at statsråden
trudde eg ikkje hadde spørsmål. Det synest eg var rart. Eg trur
òg at statsråden må erkjenna at både jordbruket og opposisjonen
har betydeleg større forventningar til ein statsråd frå Kristeleg
Folkeparti enn me har hatt til ein statsråd frå Framstegspartiet.
Men mitt konkrete
spørsmål er: Har landbruksministeren heilt lagt vekk tanken på og
arbeidet med å etablera eit klimafond for landbruket?
Statsråd Olaug V. Bollestad [12:49:30 ] : Jeg legger ikke vekk
tanken på noe godt arbeid, jeg, men det vil jeg ta i de forhandlingene
der det er naturlig. Men jeg legger ikke vekk noen gode tiltak før
jeg har vært i en dialog og ser hva jeg mener kan være virkningsfullt.
Jeg har hørt fra
flere i næringene at de har et ønske om det, og det har jeg lyttet
til. Og så skal jeg ta dette med meg i det videre arbeidet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er dermed omme.
De talerne som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Ruth Grung (A) [12:50:15 ] : Jeg er valgt inn på Stortinget
fra fylket Hordaland. Hordaland er kjent for mye, men de har faktisk
også flest bruk. Det visste jeg ikke før vi hadde en tur sammen
med Sponheim. De har også den største andelen småbruk. Regionen
er også kjent for at man geografisk er litt utsatt når det gjelder
nedbør, og det er forventet at vi får enda mer ekstremvær.
Næringskomiteen
var nylig i Bergen og Austevoll. Landbruk var ikke temaet, men vi
så tydelig da vi var i Austevoll, hvordan de har brukt villsauen
– dyrket den fram – for å ta vare på landskapet, og ikke minst for
å dyrke fram en spesialitet, som vår Bocuse d’Or-kokk i Bekkjarvik
har på menyen sin.
Vi var også i
Bergen da vi tok fergen tilbake, og da passerte vi Fana-bonden,
hvis produkt nylig ble kåret til verdens beste ost. Han ønsker ikke
å utvide, men bare ha tolv kyr og beholde eksklusiviteten. Så regionen
er mangfoldig.
Da jeg var lokal
representant og leder i komiteen for miljø- og byutvikling, fikk
jeg også vite at det er 120 bruk i Bergen. Derfor var det gledelig
med bondefrokosten her i morges. Vi er vant med at Trøndelag, Rogaland
og Innlandet er mye større på landbruk, men man valgte altså ut
Bodil Fjelltveit, en sauebonde fra Bergen, som fikk lede oss gjennom
møtet i morges.
Vi har også Hardanger,
og i Hardanger er mesteparten av området konsentrert om frukt- og
bærdyrking og spesielt fruktdyrking. Samtlige av dem vi møter er
opptatt av at de klarer å fortsette i yrkene sine. Det har en enorm
yrkesstolthet – det å jobbe så tett på jorden og det å produsere
mat. Men de er også veldig bevisst på at de trenger mer kunnskap
for å tilpasse seg de klimaendringene som er, ikke minst det å framskaffe
nye sorter. Da trenger de overordnet kunnskap.
Jeg er klar over
at vi har sterke bondeorganisasjoner. Mye avtales gjennom dem. Men
også i møte med Bondelaget er en tydelig på at for dem er det helt
avgjørende at Stortinget og folkevalgte både lokalt, regionalt og
nasjonalt engasjerer seg i de overordnede utfordringene. Jeg er
helt sikker på at vi klarer å gjøre det på en måte som gjør at vi
respekterer den rolleavklaringen som de har.
De presiserte
også at de ønsker tiltak som de selv har mulighet til å styre, og
ikke fjerne tiltak som de ikke kan påvirke. For de er jordnære,
bøndene våre. Det er iallfall en oppfordring som ligger til grunn
– og ikke minst å tenke regional tilpasning.
André N. Skjelstad (V) [12:53:33 ] : Noen kommentarer helt
på tampen av debatten.
Jeg er helt enig
med representanten Grung i at et differensiert landbruk er helt
nødvendig. Det har også vært rettesnoren for Venstre og ikke minst
for Kristelig Folkepartisiden 2013, og vi har vi inngått alle avtalene
med daværende regjering, men også med den som er per i dag.
Men det er noen
momenter som det er naturlig å knytte noen kommentarer til. Nå har
representanten Pollestad gått, men det blir litt paradoksalt når
vi hadde en sak i salen i dag tidlig, der den samme representanten forklarer
hvor opptatt han er av miljø- og klimatilpasninger. Han ramser opp
ganske mange grep. Men en kunne jo også legge inn noen ord om det
vi gjorde i 2017, da vi økte grøftetilskuddet vesentlig i forhold
til hvordan det var under tidligere regjeringer, og ikke minst det vi
da fikk til, som nettopp gjør at vi tar dette på alvor, og ikke
minst det som også er litt betinget rundt forslaget i dag. Men alt
handler i utgangspunktet om – uten at en skal dra det for langt
– god agronomi i liv og lære i det som vi her holder på med.
Så er det noen
som er innom dette med kanaliseringspolitikk. Det har jeg tatt til
orde for svært mange ganger. Det er viktig at vi har en stor rekanalisering,
som vi nå kan se, spesielt i Hedmark og Buskerud og til dels i Oppland.
Men så blir jeg litt i stuss. Når representanten Sandtrøen på nytt
– jeg mente at jeg svarte det ut tidligere i debatten – bringer
inn så tydelig Innovasjon Norge, må vi ta med oss at vi er i taket
når det gjelder de fleste næringene. Jeg har stor respekt for jordbruksinstituttet, men
det representanten Sandtrøen her prøver å legge opp til, er en detaljstyring
som jeg ikke tror faglagene setter noen voldsom pris på. Jeg vil
tro at det beste for så vidt er at en kan ha respekt for at det
er faglagene som fremmer sine krav inn mot staten, og at en på den
måten nettopp får den dynamikken som flere etterlyser her. Det representanten
Sandtrøen legger opp til her, er en detaljstyring av næringen, og
det vil jeg sterkt advare mot.
Statsråd Olaug V. Bollestad [12:56:29 ] : Jeg hadde lyst til
bare å gi honnør til Ruth Grung, som tok opp dette med små og differensierte
bruk. Det blir også viktig i den tilpasningen vi skal ha, at det
legges til rette for at de i Hardanger kan ha en foredling av sine
frukt- og bærtrær som er tilpasset klimaet og det en ser av utfordringer.
De som vet best, er de som har skoene på.
Jeg tenker også
at det er viktig å ha andre typer produksjoner i små og mellomstore
bruk som er tilpasset lokalt deres klima og natur. Det tror jeg
er klokt for alle. Det vil øke matproduksjonen, men det er også
et forvaltningsansvar knyttet til de ressursene vi har.
Så vil jeg takke
for de tre debattene vi har hatt. Jeg synes som ny statsråd det
har vært en god opplevelse.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:57:46 ] : Kornproduksjonen er
på bunn, og det er det som er essensen hvis vi skal ha sikkerhet
til folk i Norge. Da må Stortinget være med og ta grep og sørge
for at målene som vi sammen har satt i jordbruksmeldingen, med større
sikkerhet til folk i Norge og økt selvforsyning, faktisk blir oppfylt
i praksis.
Når det kommer
til det å lage mat, er det ofte det kommer gode kokebøker om hvordan
man faktisk kan få gjennomført jobben. Vi i Stortinget har sammen
vedtatt en jordbruksmelding. Forslaget fra Arbeiderpartiet er en
konkretisering av hvordan vi nå kan gå videre for å sørge for å
tilpasse oss det utfordrende bildet vi ser med stadig mer uforutsigbart
vær, og får opp produksjonen og verdiskapingen og legger til rette
slik at agronomien blir bedre i hele landet – enten det er fruktdyrking
i Hardanger eller kornproduksjon på Østlandet.
Til Skjelstad:
Det er viktig å få fram at vi har hatt en høring på hele pakken
av forslag, og det var bred støtte, også fra faglagene, til at dette
er en helt riktig tankemåte og nødvendig for å forsterke sikkerheten,
beredskapen og verdiskapingen i matproduksjonen de neste årene. Dette
er gjort nettopp i samarbeid med alle dem som skal være med og gjøre
jobben.
Det er ett punkt
som er viktig å få fram i dag. I replikkvekslingen mellom representanten
fra Arbeiderpartiet, som jeg skal være her i dag, og Olaug Bollestad som
landbruksminister kom det tydelig fram at vi dessverre fortsatt
vil se at det er hovedlinjene fra Sylvi Listhaugs politikk som ligger
fast. Vi savner at vi kunne ha gått sammen inn i dette forslaget
og sagt at vi skal få opp produksjonen av mat de neste årene, vi
skal oppnå det målet som Stortinget har satt, så det ikke bare blir
et papirvedtak, men faktisk gjennomført i ekte handling. Det hadde
vært fint.
Jeg vet – selv
om landbruksministeren rister på hodet – at Kristelig Folkeparti
egentlig deler tankegangen i vårt forslag, men at man ikke får lov
til å stemme for. Det betyr at vi har muligheter for å skape en
bedre framtid hvis Stortinget, med et kommende flertall, kan gå sammen
med folk i næringen og skape bedre framtidsutsikter. Det vil være
til gavn både for de neste generasjonene og for sikkerheten til
oss alle.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.