Presidenten: Etter
ønske frå justiskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert
avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer
av regjeringa.
Vidare vil presidenten
føreslå at det vert gjeve høve til replikkordskifte på inntil fem
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Solveig Horne (FrP) [14:04:51 ] (ordfører for saken): Først
har jeg lyst til å takke komiteen for et godt samarbeid om en viktig
sak. Både hatkriminalitet og hatefulle ytringer er alvorlig kriminalitet
som må tas på alvor. Denne typen kriminalitet rammer ikke bare det
enkelte offer, men skaper også frykt og utrygghet blant innbyggerne
og i samfunnet, og det er noe som vi ikke kan akseptere.
Jeg har lyst til
å understreke at ytringsfriheten er en grunnpilar i rettssystemet
vårt, og den skal stå sterkt – la det ikke være noen tvil om det.
Ytringsfriheten skal vernes om. Vi skal tåle skarpt formulerte debatter,
og det skal være takhøyde. Likevel ser vi at hatefulle ytringer
og hatkriminalitet kan ha store konsekvenser både for den enkelte
som rammes, for deres pårørende og for samfunnet. Det har også ført
til at flere vegrer seg for å delta i debatten fordi de har blitt
møtt med hetsende, sjikanerende eller trakasserende uttrykk, eller
de har en frykt for å oppleve det, nettopp fordi de har sett hva
andre har blitt utsatt for i den offentlige debatten.
Heldigvis ser
vi at anmeldelser av hatkriminalitet har økt de siste årene. Det
er viktig å følge denne utviklingen nøye og tett og avdekke om økningen
skyldes at hatkriminalitet faktisk øker, om det skyldes at politiet avdekker
flere tilfeller av hatkriminalitet, eller at flere tilfeller faktisk
blir politianmeldt.
Manglerud politistasjon
ved Oslo politidistrikt har gjort en viktig innsats mot hatkriminalitet.
Jeg har selv vært og besøkt dem og sett det viktige arbeidet som
de har satt i gang for å bekjempe hatkriminalitet og hatefulle ytringer.
De har en egen gruppe for etterforskning av nettopp denne typen
kriminalitet. Det er et viktig grep, og komiteen har også merket
seg at denne gruppen har en veiledningsrolle overfor de andre politidistriktene
i saker om hatkriminalitet. Det er viktig å sørge for at etterforskningskompetansen
i denne typen saker øker, og at alle landets politidistrikt er best
mulig rustet til å etterforske sakene og yte den best mulige bistanden til
dem som blir ofre for hatkriminalitet eller hatefulle ytringer.
Vi skal bekjempe
hatkriminalitet og hatefulle ytringer. Da er det også viktig at
vi ser på kvaliteten på det forebyggende arbeidet. Dette er ikke
en oppgave bare for politiet. Det forebyggende arbeidet for å bekjempe kriminalitet
må foregå innenfor mange samfunnsområder. Justisministeren skriver
i brev til justiskomiteen:
«Regjeringen vil følge opp innsatsen
mot hatkriminalitet og løpende vurdere behov for nye tiltak, også
innenfor politi og påtalemyndighet.»
Det er viktige
grep, og det er gledelig at regjeringen fokuserer på å bekjempe
hatkriminalitet.
Forslagsstillerne
har påpekt at det er store regionale forskjeller i arbeidet mot
hatkriminalitet. Det er også varierende behov for innsats ettersom
politidistriktene har forskjellig størrelse og utfordringene er
forskjellige, men uavhengig av politidistriktets størrelse og utfordringer
er det viktig at bekjempelse av hatkriminalitet og hatefulle ytringer
ikke er avhengig av hvor i landet man bor. Derfor er det viktig
at dette blir tatt alvorlig i politidistriktene.
Med færre politidistrikt
legger man til rette for at man skal kunne skape sterkere fagmiljøer
og samle ressursene. Det er også viktige grep for å bekjempe hatkriminalitet.
Vi ser også at Politihøgskolen fra i høst har hatt et nytt studietilbud
innen forebygging og etterforskning av hatkriminalitet, samtidig
som politiet har et tipsmottak som er døgnbemannet av Kripos, der
publikum kan tipse om rasistiske, diskriminerende og hatefulle ytringer.
Tipsmottaket videreformidler henvendelser til riktig politidistrikt
og sørger for effektiv håndtering av de tipsene som mottas. Det
er nok et viktig forebyggende tiltak som vil bidra til å hindre
at hatkriminalitet og hatefulle ytringer finner sted.
Som jeg sa, er
ikke dette et arbeid som politiet kan håndtere alene. Derfor er
det så viktig med det forebyggende arbeidet, og jeg er glad for
at vi for første gang har en regjering som har lansert en egen strategi
mot hatefulle ytringer. Det er et viktig arbeid som berører mange departementer,
mange etater og organisasjoner. Med det arbeidet som regjeringen
gjør på dette feltet, både på politisida og med strategien, er jeg
sikker på at arbeidet med å bekjempe hatefulle ytringer og hatkriminalitet
står høyt på regjeringens agenda. Det er på det grunnlaget at regjeringspartiene
ikke støtter forslaget som ligger til behandling.
Lene Vågslid (A) [14:09:59 ] (leiar i komiteen): Eg vil starte
med å takke saksordføraren for eit godt arbeid med saka. Hatkriminalitet
skapar offer på mange nivå. I tillegg til å ramme dei som direkte
blir utsette for vald eller trugslar, skapar hatkriminalitet, akkurat
slik som Solveig Horne skildra det, utryggleik for store grupper
i befolkninga. I tillegg blir demokratiske kjerneverdiar som likeverd,
tryggleik, ytringsfridom og ikkje minst retten til å kunne vere
seg sjølv ramma. Eit samfunn som kviler på prinsippet om at alle
menneske er likeverdige, må ta hatmotivert vald alvorleg på alle
nivå.
Frå tidlegare
rapportar kjenner me til at ein betydeleg del av dei som utøver
hatkriminalitet, er unge. Det betyr at skuleverket må ta eit tydlegare
ansvar for å formidle kunnskap og utvikle haldningar som er i samsvar med
demokrati, likeverd og tryggleik for minoritetar. At «homo» er det
vanlegaste skjellsordet i skulen, er ein illustrasjon på behovet
for tiltak. Her veit me at tiltak som er forankra hos interesseorganisasjonane,
ofte har stor effekt og høg kvalitet. Eksempel på dette, som justiskomiteen
kjenner godt til, er Rosa kompetanse og Restart, der FRI og Skeiv
Ungdom bl.a. køyrer undervisningsopplegg med utgangspunkt i eigne
erfaringar. Desse tiltaka er dessverre underfinansierte og burde
ha vore styrkte.
Det er for stor
variasjon mellom politidistrikta når det gjeld både korleis sakene
blir handterte, og kva slags kompetanse politiet har. At arbeidet
og moglegheitene til å intensivere arbeidet med hatkriminalitet
no lid under det faktum at distrikta er underfinansierte, og at
politireforma blir gjennomført på ein ganske dårleg måte, trur eg
det er liten tvil om. Riksadvokaten har òg tydeleg sagt i Rundskriv
1/2018 at hatkriminalitet skal prioriterast.
Skal me få til
dette, må høgreregjeringa snart begynne å prioritere politidistrikta.
Eg skjønar godt kor krevjande det er ute i distrikta, der oppgåvene
står i kø, medan bankkortet ikkje blei sendt med.
Under den raud-grøne
Stoltenberg-regjeringa skreiv me i tildelingsbrevet til Politidirektoratet
at det skulle gjennomførast kurs i alle politidistrikt om hatkriminalitet.
Høgreregjeringa har teke dette ut av tildelingsbrevet, og det meiner
eg er veldig uheldig. Det kan bl.a. vere ein av grunnane til at
det framleis er for store forskjellar i landet. Det er gjennom tildelingsbrevet
at bl.a. underliggjande etatar får føringar frå departementet om
kva dei skal prioritere.
I mai 2018 fekk
Arbeidarpartiet fleirtal for dei forslaga me hadde mot hatkriminalitet
om at transpersonar, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk òg skulle
bli omfatta av loven. No har det snart gått eit år utan at noko særleg
har skjedd. Arbeidarpartiet meiner at det må bli slått hardare ned
på vald som blir utført mot personar fordi ein lever slik som ein
er. Alle skal kunne leve frie liv i Noreg, og alle skal ha rett
på skydd mot hatkriminalitet i lovverket vårt.
Det må byggjast
opp kapasitet i distrikta for å løfte arbeidet mot hatkriminalitet.
Arbeidarpartiet er ikkje nødvendigvis einig i at det betyr at me
må påleggje distrikta å opprette eigne grupper. Me meiner først
og fremst at det er viktig å få til kursing og kompetanseheving
og eit betydeleg styrkt handlingsrom gjennom auking av dei frie
driftsmidlane. Kompetanse og kapasitet må byggjast opp i distrikta,
og ansvaret for arbeidet mot hatkriminalitet må tydeleg plasserast.
Her vil omfanget kunne variere mellom distrikta.
Som ein ser i
innstillinga, meiner heller ikkje Arbeidarpartiet at hatkrimgruppa
i Oslo skal bli pålagd eit nasjonalt ansvar, og me viser til merknadene
frå SV i innstillinga, som me er einige i.
Me meiner at dei
frivillige organisasjonane, som har god og sterk kompetanse på området,
må få styrkt si finansiering og bli brukte aktivt i det kompetansehevande
arbeidet i politidistrikta i landet.
Eg er glad for
at ein samla justiskomité skriv i innstillinga at det er eit uttrykt
mål å heve kompetansen i alle politidistrikt. Det er for tilfeldig
i dag, og difor bør det bli gjort obligatorisk, slik me føreslår
i saka. Men det må nok ein gong understrekast at det må sørgjast
for betydeleg auka driftsbudsjett for politidistrikta.
Eg tek med det
opp det forslaget me er ein del av.
Presidenten: Representanten
Lene Vågslid har teke opp det forslaget ho refererte til.
Geir Inge Lien (Sp) [14:15:04 ] : Eg håpar at dette ikkje utviklar
seg til å verte ein debatt om kven som er for eller mot hatkriminalitet.
Her handlar det om kva slags tiltak vi meiner vil verke og ikkje
verke, og i kva slags grad Stortinget skal detaljstyre prioriteringane
til politiet ut frå lokale behov.
Eg deler i stor
grad verkelegheitsskildringa frå SV når det gjeld problemet med
hatkriminalitet. Det er uakseptabelt at nokon skal oppleve å verte
utsette for kriminalitet på bakgrunn av f.eks. etnisitet, religion,
legning eller kjønnsidentitet. Dette skal ikkje noko menneske oppleve.
Vi veit likevel at det skjer. Då må vi sikre at rettssystemet vårt
kan handtere desse sakene. Offera må verte godt varetekne, og dei
som utfører hatkriminalitet, skal møte reaksjonar frå politiet og
rettsvesenet.
Eg deler likevel
ikkje oppfatninga om at dei tiltaka som vert føreslegne i representantforslaget,
er løysinga. Det vert bl.a. føreslått at det skal opprettast eigne
hatkrimgrupper i politidistrikta, og at det skal opprettast ei ny,
nasjonal koordineringseining. Trass i gode intensjonar vert dette
for konkret når det gjeld middelet som skal brukast, og for lite
konkret når det gjeld korleis ein skal oppnå målet. Målet må vere
å kjempe mot kriminalitet over heile landet. Det må òg vere eit
mål at politiet skal kjenne sine nærområde og kan gjere ei prioritering av
kvar og korleis dei skal sette inn innsatsen. Det bør vere opp til
politidistrikta å vurdere om dette best vert gjort ved å opprette
ei eiga eining for det kriminalitetsområdet som skal prioriterast,
eller om slike saker kan førebyggjast og etterforskast på ein annan
måte.
Vi har tolv politidistrikt
i landet, og dei er svært ulike. Mange politidistrikt har det til
felles at dei er i ein svært krevjande og vanskeleg ressurssituasjon.
Dette gjer at vi som folkevalde må vere ekstra bevisste på i kva grad
vi legg føringar for ressursbruken. Nøyaktig korleis politidistrikta
skal innrette arbeidet mot hatkriminalitet, og om dette skal gjerast
gjennom eigne grupper eller på andre måtar, meiner eg må vere ei
lokal vurdering.
I dag finst det
ei dyktig hatkrimgruppe i Oslo som har hatt ein uformell rådgjevande
funksjon for dei andre politidistrikta. Eg meiner det kan vere interessant
å sjå på om denne gruppa burde få mandat og ressursar til å ha ein
meir formalisert rådgjevande funksjon for dei andre politidistrikta
– heller det enn at det vert oppretta ei heilt ny, eiga nasjonal
eining, i tillegg til eigne grupper i politidistrikta. Senterpartiet
har fremja forslag om dette og håpar dette er noko som regjeringa
vil sjå på.
Med det tek eg
opp forslaget frå Senterpartiet.
Presidenten: Representanten
Geir Inge Lien har teke opp det forslaget han refererte til.
Petter Eide (SV) [14:19:15 ] : Når vi ser en justispolitisk
utfordring – som vi også diskuterte i forrige debatt – når vi ser
endringer i kriminalitetsbildet, og vi også ser mangler ved politiets
evne til å håndtere dette, ja, da skal Stortinget ta ansvar. Det
er mitt utgangspunkt for å lage denne saken.
Denne saken handler
selvfølgelig ikke om å være for eller imot hatkriminalitet, den
handler nettopp om hvorvidt Stortinget har mot nok til å sette inn
tydelige tiltak og virkemidler for å gjøre noe med dette. I sin
kjerne handler dette om at vi vil at det skal etableres hatkriminalitetsgrupper
i flere – det står ikke «alle» i forslaget, det står «flere» – politidistrikter
i Norge, ikke bare i Oslo, og at det skal etableres en nasjonal
enhet som koordinerer dette arbeidet.
Hvorfor det? Jo,
her er en veldig liten historie fra en helt vanlig lørdag formiddag
i Oslo. Det har faktisk skjedd, det jeg skal beskrive nå. Det var
midt på lyse dagen, på Tøyen. En kvinne i hijab er på vei hjem fra
butikken i sitt trygge nabolag. Ut av det blå hører hun en annen
dame bortenfor rope «jævla negerhore», og det er starten på en episode
som hun aldri kommer til å glemme, for rett etterpå går denne damen
som skriker, regelrett til angrep på henne.
Jeg har mange
slike konkrete episoder om hva som faktisk skjer. Hatkriminalitet
er veldig alvorlig, fordi det skaper frykt hos dem som rammes direkte,
og også hos dem som tilhører samme gruppe. De fleste av de historiene
vi har om dette, stammer fra Oslo, nettopp fordi det er i Oslo man
har jobbet mest med dette. Hadde disse hendelsene skjedd et annet
sted i landet – på Tynset eller i Harstad – hadde f.eks. denne damen
antagelig ikke anmeldt den saken, for da ville det ikke ha vært
et politi med kapasitet eller kompetanse til å håndtere dette på
en ordentlig måte.
Hatkriminaliteten
i Norge øker. Det har vært en økning på 17 pst. fra 2017 til 2018.
Det rammer mest innvandrere. 80 pst. av hatkriminalitetssaker handler
om hudfarge, etnisk opprinnelse og religion. Dermed ødelegger også
hatkriminalitet for integreringsarbeidet. Nettopp derfor er hatkriminalitet
et viktig hinder for god integrering, for vi vil jo at våre nye
landsmenn skal føle seg trygge, de skal bli ivaretatt av et fellesskap,
og de skal ikke behøve å være redde. Det kan faktisk også hende
– noe mange i denne salen er opptatt av – at hatkriminalitet øker
segregeringen i samfunnet, fordi innvandrere som utsettes for dette,
aller helst vil holde seg for seg selv så de slipper å bli utsatt
for det. «Gettoifisering», som vi er opptatt av, kan faktisk øke
i omfang hvis vi ikke har aktive tiltak mot hatkriminalitet.
Dessverre kommer
Stortinget til å stemme ned SVs forslag. Det handler ikke om hatkriminalitet,
for det tror jeg vi alle er enige om at ikke er bra, men det handler
om en prinsipiell uenighet om hvor langt vi er villig til å styre
politiet når vi observerer en samfunnsutfordring. Jeg mener at på
områder som øker voldsomt, som hatkriminalitet, familievold, som
vi skal diskutere på torsdag, overgrep mot barn osv. – på disse
områdene, som er en så tydelig endring i kriminalitetsbildet, og
som politiet ikke har greid å omstille seg godt nok til, må Stortinget gå
inn og gjøre tydelige grep.
Politiet sier
selv at de ikke har kapasitet og kompetanse til å håndtere slike
saker, og mange av dem blir henlagt. Da er det ikke nok bare å bevilge
mer midler som gir politiet mer handlingsrom, hvis vi ikke er villige til
å si: De ekstra midlene dere får, skal dere faktisk bruke på disse
områdene, ikke til å kjøpe dere flere biler. – Dette er til Senterpartiet.
De midlene skal brukes til akkurat dette formålet. Når Stortinget
observerer et problem, ja, da er det det problemet politiet skal
løse når de får mer penger til det.
Alle her på Stortinget
er også enige om at det ikke er bra at det er så stor geografisk
ulikhet, og da må vi bare minne om hva som skjedde med justisministeren.
Noe av det han er blitt utsatt for, etterforskes også som hatkriminalitet.
Hadde han bodd på Tynset eller i Harstad, hadde kanskje ikke politiet
hatt tilstrekkelige ressurser, kompetanse og kapasitet til å håndtere
den saken på en ordentlig måte. Så jeg stusser litt over den vegringen som
er mot å øremerke og styre politiet i den retningen Stortinget faktisk
ønsker.
Med det tar jeg
opp de forslagene SV har alene.
Presidenten: Representanten
Petter Eide har teke opp dei forslaga han refererte til.
Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [14:24:33 ] : Hatkriminalitet
er mer enn brudd på folkeskikk og akseptert oppførsel. Hatkriminalitet
slår en kile inn i den allmenne tryggheten iblant oss og i samfunnet.
I den porteføljen, for å si det slik, finner vi trusler, mobbing,
trakassering, antisemittisme, rasisme – ulike typer psykisk vold mot
medmennesker – og jeg er glad for at det er så stor enighet om at
om det skjer på gaten, eller om det skjer via et nett-troll, skal
det slås ned på.
Hatkriminalitet
rammer imidlertid selvsagt sterkest den som er offer. Det er det
viktig å tenke på. Men det rammer også, som det er blitt nevnt av
andre, demokratiet og retten til å stå for sine synspunkt og til
å være den man er. Det er i det hele tatt et sykdomstegn i mellommenneskelig
samliv og kultur. Når det er sagt, så kan en mene det og samtidig
ha toleranse for meningsytring. Det skal ikke knebles, det skal
ikke redusere muligheten til å bære fram sine meninger. Her må det
inn et forebyggende arbeid på mange sektorer, og da tenker jeg på
skole, på foreldre, på kulturliv og medier generelt. Dette må være
et samfunnsansvar som vi deler, på tvers av både politikk og andre
interessesfærer.
Også vi som er
i et politisk miljø, må tenke gjennom hvordan vi formulerer oss,
i debatten her inne og i media og i sosiale medier. Manglende bevissthet
hos den enkelte kan fort nøre opp under og legitimere holdninger
uten at man behøver å stå for det. Man flytter grenser ubevisst.
Vi må også huske på at enkeltmennesker er forbilder, både positivt
og negativt, og det ansvaret må vi alle dele.
Når det gjelder
forslagene som kommer her i dag, så er det gode forslag, med gode
intensjoner, men når det gjelder forslag nr. 1, dette med å ha dedikerte
grupper i ulike politidistrikt, forutsetter Kristelig Folkeparti
at politiet dimensjonerer og prioriterer selv. Dette er jo en samfunnsendring.
Uansett om det skyldes statistiske forhold eller om virkeligheten
er slik, så er dette en del av hverdagen, og jeg forutsetter at
politiet er i stand til å innrette sitt arbeid der behovet er størst.
Ellers er det
viktig for Kristelig Folkeparti at bosted ikke skal være avgjørende.
Dette skal være en felles kunnskap og kompetanse og handlingsrom,
uansett om en bor i nord, sør, øst eller vest, i tettbygde strøk
eller i grisgrendte strøk.
Det samme gjelder
for så vidt forslag nr. 2, om å opprette en nasjonal enhet som har
koordinerings- og fagansvar. Jeg reagerte litt på det forslaget,
for det er en selvfølge at politiet har det ansvaret, og at de gjennom sine
direktorat og sine organer må være i stand til å håndtere det. I
vår digitale tid kan slik kompetanse lett flyte mellom de ulike
delene av landet, tror jeg.
Så jeg håper at
vi for framtiden ser at politiet prioriterer dette, og at det blir
en minimal bruk av henleggelser, av hensyn til ofrene.
Statsråd Tor Mikkel Wara [14:28:19 ] : Hatkriminalitet er en
alvorlig form for kriminalitet, som skal tas på alvor. Denne type
kriminalitet rammer ikke bare det enkelte offer, men skaper utrygghet
hos andre og i samfunnet generelt.
I 2018 mottok
politiet totalt 624 anmeldelser av hatkriminalitet på landsbasis.
Dette viderefører en jevn stigning siden 2014, da tallet var 223.
Politidirektoratet forklarer økningen bl.a. med at politiets kunnskap
om hatkriminalitet nå er langt større i flere politidistrikter. De
mener at dette har ført til god fenomenforståelse og mer korrekt
registrering av saker ute i distriktene. Politiets egen innbyggerundersøkelse
viser at 37 pst. av dem som oppga å ha blitt utsatt for hatkriminalitet,
anmeldte saken til politiet i 2018, mot 17 pst. i 2015. Mørketall er
en utfordring på dette fagfeltet. Politiet er avhengig av publikums
tillit for at saker skal bli anmeldt. Vi tror at kunnskapsutviklingen
i politidistriktene vil gi fortsatt økt anmeldelsestilbøyelighet.
I løpet av få
år har hatkriminalitet fått sterkere forankring i politietaten,
med økt fokusering gjennom styringsdokumenter, i rapporteringskrav
og gjennom aktiv bruk av politiets intranett, hvor aktuelle nye
saker og beste praksis blir delt. Politidirektoratet rapporterer
om økt fenomenforståelse og bedre integrering av hatkriminalitet
i politiet gjennom Felles straffesaksinntak. Det har vært en av
de første prioriterte funksjoner ved gjennomføring av politireformen
og skal sørge for riktig prioritering og kvalitetssikring av straffesaker
– fra registrering av anmeldelse – og vil sørge for at flere av
tilfellene av hatkriminalitet blir registrert som nettopp det.
Politireformen
har dessuten gitt oss mer robuste politidistrikter. Gjennom dette
får vi samlet ressurser og skapt sterkere fagmiljøer. Større og
sterkere fagmiljøer gir større grunnlag for mer spesialisering og
kompetanseutvikling også innen hatkriminalitet.
Politiet skal
ha solid kunnskap om hvordan straffelovens bestemmelser om hatkriminalitet
skal komme til anvendelse. For å sikre ensartet håndtering av saksfeltet
utarbeidet Politidirektoratet i fjor en veileder for registrering
av hatkriminalitet til bruk i politidistriktene. Riktig koding av
sakene i politiets registre er også nødvendig for å kunne legge
straffeskjerpende momenter til grunn, i tråd med hva loven forutsetter.
Politihøgskolen har også en viktig rolle i kompetanseutviklingen.
De tilbyr videreutdanning innen forebygging og etterforskning av
hatkriminalitet.
Vi har gode erfaringer
fra Oslo politidistrikts innsats gjennom opprettelsen av en egen
gruppe for etterforskning av saker som gjelder hatkriminalitet.
Etableringen har vært et nyttig grep. Gruppen har også uformelt hatt
en veiledningsrolle overfor de andre politidistriktene i saker om
hatkriminalitet. Det har gitt tilsvarende grupper i flere av alle
landets politidistrikter et riktig virkemiddel.
Gjennom de styringssignalene
departementet gir i tildelingsbrevet, og gjennom de prioriteringer
Riksadvokaten fastsetter, legges det til grunn at Politidirektoratet
og politimestrene følger opp med å prioritere fagområder, slik at
de kan vise til gode resultater og effekter av sitt arbeid og de
tiltakene de setter i verk.
Det kan være ulike
behov fra distrikt til distrikt. Dessuten kan kriminalitetsbildet
endre seg over tid. En øremerking av ressurser til politidistriktene
vil gi politiet mindre handlingsrom til å prioritere ressursene
dit behovet til enhver tid er størst. Jeg mener derfor det bør være
opp til det enkelte politidistrikt å vurdere om de skal opprette
en egen hatkrimgruppe, slik det er gjort i Oslo. Det grunnleggende
kravet er uansett det samme: Ofre for hatkriminalitet skal få lik
behandling hos politiet, uansett hvor i landet ugjerningen er begått.
Den som anmelder
integritetskrenkende kriminalitet, herunder hatkriminalitet, har
ofte behov for tverretatlig bistand og oppfølging. Vi har derfor
etablert tolv støttesentre for kriminalitetsofre, ett i hvert politidistrikt.
Tiltaket skal gi bedre oppfølging av ofre og pårørende gjennom hele
saksgangen og retter seg bl.a. mot ofre for hatkriminalitet.
Regjeringen vil
følge tett opp innsatsen mot hatkriminalitet og løpende vurdere
behovet for nye tiltak, også innenfor politi- og påtalemyndigheten.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Lene Vågslid (A) [14:33:36 ] : Under den raud-grøne regjeringa
stod det i tildelingsbrevet til Politidirektoratet at det skulle
gjennomførast kurs i alle politidistrikt om hatkriminalitet, i regi
av Rosa kompetanse justis. Spørsmålet mitt til statsråden er: Kvifor
fjerna regjeringa dette?
Statsråd Tor Mikkel Wara [14:33:56 ] : Politireformen har medført
et stort behov for kurs og kompetanseutvikling og for sertifisering
i alt fra operasjonssentraler og opplæring i politiarbeid på stedet
til felles straffesaksinntak, osv. Vi ønsker å være forsiktige med
å pålegge ytterligere kurs og kompetansetiltak utover det politimesteren
selv finner nødvendig. Jeg merker meg at mange ofte kritiserer politireformen
for å være en sentraliseringsreform. Utfordringen er at veldig ofte
når jeg er i denne salen, kommer det ønsker om å sentralisere enda
mer istedenfor å desentralisere. Jeg tror det er riktig at vi lar
flest mulig avgjørelser ligge hos den enkelte politimesteren.
Lene Vågslid (A) [14:34:50 ] : Det var jo ei form for erkjenning
av at politireforma og gjennomføringa av ho går ut over dette arbeidet.
Men meiner statsråden – med det svaret – at det ikkje er behov for
kurs og kompetanseheving om hatkriminalitet i dei tolv politidistrikta
me har?
Statsråd Tor Mikkel Wara [14:35:11 ] : Det er absolutt behov
for kurs og kompetanse innenfor dette området. Mitt poeng er følgende:
Det er ikke sikkert behovet for – skal vi si – å dedikere politifolk
til dette er like stort i Oslo som i Finnmark. Det er den vurderingen
jeg tenker man må ha respekt for.
Det er kanskje
lett å tenke seg at det er fint å sende politifolk på kurs, men
politifolk som er på kurs, er altså ikke i operativ tjeneste. Vi
bør prøve å la behovene, kriminalitetsutviklingen og utfordringen
i det enkelte politidistrikt være styrende for hva politimesteren
der ønsker å gjøre av videreutdanning av politifolkene.
Lene Vågslid (A) [14:35:58 ] : Det siste spørsmålet mitt er:
Kvifor har ikkje regjeringa følgt opp forslaga som Arbeidarpartiet
fekk vedteke i fjor om å utvide straffelovas føresegner om hatefulle
ytringar, hatkriminalitet og diskriminering slik at dei òg omfattar
hatefulle ytringar som blir framsette, eller diskriminering som blir
utøvd på grunn av kjønnsuttrykket eller kjønnsidentiteten til ein
person? Når kan me vente eit lovforslag til Stortinget om dette?
Statsråd Tor Mikkel Wara [14:36:27 ] : Forslagene som har vært
diskutert her i Stortinget tidligere og har fått flertall, skal
vi selvfølgelig følge opp. Jeg kan ikke nå si hvordan vi vil følge
det opp, og på hvilken måte. Det viktige er uansett at disse sakene
har en prioritet og vil bli prioritert. På mange måter tenker jeg
at akkurat denne typen kriminalitet egentlig viser politireformens styrke.
Nettopp det at man har større enheter som kan utvikle fagmiljøer
og kompetanse, nettopp det at politimesteren får et handlingsrom
til å prioritere det som er kriminalitetsbildet, var noe av tanken
med politireformen. Og resultatet er at flere enn før anmelder hatkriminalitet,
fordi politiet faktisk er bedre i stand til å følge opp, skjønne
og forstå fenomenet. Det tror jeg faktisk er et av de viktige resultatene
av politireformen.
Geir Inge Lien (Sp) [14:37:38 ] : FNs rasediskrimineringskomité
har nyleg gjennomgått Noregs arbeid med å motverke hatkriminalitet
mot rase, religion og seksuell legning. Komiteen peikte på fleire
forbetringsområde, og då er spørsmålet: Kva konkrete tiltak vil
statsråden setje i verk for å følgje opp FNs kritikk?
Statsråd Tor Mikkel Wara [14:38:03 ] : FNs rapport har ganske
nylig kommet. På vanlig måte vil regjeringen gjennomgå den og svare
ut de utfordringene som ligger i den. Jeg har ikke noe svar utover
at vi som vanlig følger den opp, og som vanlig svarer ut den kritikken som
ligger der.
Petter Eide (SV) [14:38:39 ] : Jeg skal følge opp det representanten
fra Senterpartiet nettopp tok opp, og det er for så vidt også en
hilsen til ham, for FNs komité for eliminering av rasediskriminering
ber eksplisitt i sin anbefaling Norge sette av ressurser for å lage
hatkriminalitetsenheter i hele landet. Det sier de eksplisitt. Det går
Senterpartiet imot. Men FN sier det.
Mitt spørsmål
til justisministeren er: Hvordan vil han kommunisere til FN at han
ikke følger FNs anbefaling?
Statsråd Tor Mikkel Wara [14:39:12 ] : Her vil jeg vise til
det svaret som jeg ga i sted. På helt normal og vanlig måte gjennomgår
vi alle punkter i FNs rapport, slik man skal gjøre, og så svarer
man det ut på den måten man mener er riktig.
For vår del er
det sånn at vi henviser til at disse sakene skal prioriteres, at
vi mener at politiet prioriterer sakene, at vi har et politi som
har blitt veldig god på dette, og at disse sakene følges opp på
en veldig god måte – noe også tall og statistikk viser, ved at vi
avdekker det som trolig var mørketall.
Presidenten: Replikkordskiftet
er då omme.
Dei talarane som
heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Karin Andersen (SV) [14:40:15 ] : Hatefulle ytringer og vold
har alltid vært et mektig middel for dem som bruker det mot andre.
Og denne debatten og justisministerens svar gjør meg urolig. For
han sier at de lokale politikontorene skal lese kriminalitetsbildet,
og så skal man liksom dreie prioriteringene mot det som er viktig lokalt.
Men det er veldig mange som nå ikke anmelder ulike ting, fordi det
ikke nytter, nettopp på grunnlag av den utviklingen vi ser etter
politireformen, men også i disse sakene som vi nå snakker om – fordi
de har opplevd at det ikke nytter, og at politiet ikke forstår.
Det vi har diskutert
mye, er selvfølgelig hatytringer og handlinger på grunnlag av rasisme,
LHBT-mennesker som blir utsatt for både vold og hat, og også kvinner. Men
én gruppe jeg ikke har hørt noen andre snakke om, er funksjonshemmede.
Funksjonshemmede har ganske klare tilbakemeldinger til politiet.
Vi har også forskningsrapporter som sier at de er mye mer utsatt
for hatytringer enn andre, og at når de kommer til politiet, oppfatter
politiet det som en alminnelig sårbarhet, ikke som hatkrim. Men
jeg kan love at de som opplever dette, oppfatter det som hatkrim.
Forskning gjort
av Nordlandsforskning for noen år siden viste at av de intervjuobjektene
som hadde funksjonsnedsettelser, var én av tre rammet av hatkrim,
og 10 pst. hadde sett seg nødt til å flytte fordi de var rammet av
dette. Jeg tror ikke dette er et problem som, for å si det sånn,
er veldig synlig i de ulike politidistriktene. Det er svært alvorlig
at mennesker med funksjonsnedsettelser blir utsatt for dette.
Det er kanskje
noen som husker at lederen for Norges Handikapforbunds Ungdom, som
heter Tamarin Varner, anmeldte at hun ble spyttet på på trikken.
Hun har en muskelsykdom og har ufrivillige spasmer, og hun ble spyttet
på på trikken. Det veldig mange av disse menneskene får høre, er
at de ikke skulle vært født, at de ikke skulle vært her, og at de
er en belastning osv.
Dette er veldig
alvorlig kriminalitet, men jeg tror at når vi ser det opp mot annen
type kriminalitet, ser vi ikke på det som farlig, og jeg frykter
at politiet heller ikke tar det så alvorlig, rett og slett fordi
dette er grupper som ikke er i stand til å gjøre opprør og slå tilbake.
Jeg vil be statsråden om å se på dette, for dette er veldig alvorlig.
Geir Inge Lien (Sp) [14:43:41 ] : Til representanten Eide som
hevda at Senterpartiet ikkje ønskjer å ha ei god teneste utover
heile landet, må eg berre seie at det ikkje kan stå uimotsagt.
Vi i Senterpartiet
ønskjer derimot ikkje å øyremerkje kvar ei krone og kva som skal
gjerast ute, men vi vil gje tilstrekkelege rammer. Blant anna høyrer
eg at ministeren no seier at dei har kome opp i 1,95 politifolk
per 1 000 innbyggjarar. Gjeld dette berre i nasjonen, eller gjeld
det – sånn som vi i Senterpartiet ønskjer det – i kvart politidistrikt
over heile landet? Det må skje for at ein skal få ei god polititeneste
utover heile landet. Målet må vere å kjempe mot kriminalitet og
hatkriminalitet over heile landet. Det må òg vere eit mål at politiet
som kjenner sine nærområde, kan gjere ei prioritering av kvar og
korleis dei treng å setje inn innsatsen. Då skal vi i Senterpartiet
vere med på å bidra til at ressursane vert delt godt utover det
ganske land så innbyggjarane får ei god kjensle av nærpoliti.
Petter Eide (SV) [14:45:17 ] : Først til Senterpartiet: Jeg
registrerer at Senterpartiet ikke er villig til å øremerke midler
til denne saken i hvert enkelt politidistrikt. Senterpartiet vil
heller ikke være med på å øremerke midler – det gjelder torsdagens
debatt, som vi kommer til – til håndtering av familievold og voldtekt
i hvert politidistrikt. Med andre ord er Senterpartiet i disse sakene
for en sentraliseringslinje. Det jeg står for her, er en desentralisering
og en distriktspolitisk linje. Så det får Senterpartiet svare for
overfor sine velgere. Hvis man gir mer penger til politiet, også
ute i distriktene, har man ut fra Senterpartiets opplegg ingen garanti
for at politiet bruker pengene til de politiske prioriteringene som
Senterpartiet ønsker seg. De kan velge å kjøpe biler for disse pengene,
og det er nettopp det jeg ønsker å unngå.
Vi ser at når
det gjelder hatkriminalitet, er det over 600 saker som er registrert
det siste året. Jeg har ikke tall for det her, men den største andelen
av disse sakene, befolkningsmessig, er i Oslo. Da ønsker jeg å spørre
justisministeren: Tror ikke justisministeren at dette handler om
en slags dynamisk effekt, at nettopp det at vi har etablert kapasitet,
kompetanse og egne spesialister til å håndtere dette, har bidratt
til å utløse denne responsen fra publikum i Oslo, slik at de faktisk
våger å anmelde? Det er derfor vi får den store andelen av saker
i Oslo. Det er ikke fordi det er mye mer hatkriminalitet i Oslo
enn andre steder. Jeg tror at grunnen til at det er veldig få anmeldte
saker om hatkriminalitet f.eks. i representanten Liens fylke, Møre
og Romsdal, er at det ikke er politi der til å håndtere det. Det
er ikke kapasitet og kompetanse. Hvis vi hadde fått kapasitet og
kompetanse, ja, da hadde folk i Molde, Åndalsnes og Kristiansund
også begynt å anmelde dette. Men da må vi bygge opp denne kapasiteten
og kompetansen i politiet. Da får vi til denne dynamiske effekten,
at vi får flere anmeldelser. I disse sakene er flere anmeldelser
faktisk et gode.
Presidenten: Fleire
har ikkje bede om ordet til sak nr. 6.