Stortinget - Møte torsdag den 7. mars 2019

Dato: 07.03.2019
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 163 S (2018–2019), jf. Dokument 8:59 S (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:03:48]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om Representantforslag fra stortingsrepresentant Per Espen Stoknes om oppdatering av retningslinjer for bruk av tilskudd fra Stortinget til stortingsgrupper og uavhengige representanter (Innst. 163 S (2018–2019), jf. Dokument 8:59 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Presidenten vil føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe, og at det ikkje vert gjeve anledning til replikkar.

Vidare vil presidenten føreslå at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen []: Stortingets presidentskap har lagt fram Innst. 163 S for 2018–2019 om representantforslaget fra stortingsrepresentant Per Espen Stoknes, jf. Dokument 8:59 S for 2018–2019, om oppdatering av retningslinjer for bruk av tilskudd fra Stortinget til stortingsgrupper og representanter. I representantforslaget fremmes følgende forslag:

«Presidentskapet bes fremme et forslag hvor Stortingets retningslinjer for bruk av tilskudd fra Stortinget til stortingsgrupper og uavhengige representanter oppdateres. De nye retningslinjene skal inneholde et krav om økonomisk åpenhet og hvordan tilskuddene brukes og retningslinjer for innsyn i regnskapene tilsvarer annen bruk av offentlige midler.»

Det er i dag klare retningslinjer for hvordan tilskuddene skal brukes. I retningslinjene blir det slått fast at tilskuddene til gruppene blir gitt for at representantene skal få politisk og administrativ støtte til å utøve sitt stortingsverv. Det er krav om at det skal føres regnskap, som sendes til presidentskapet. Regnskapene legges åpent ut på Stortingets nettside, slik at offentligheten skal få innsyn i hva pengene blir brukt på. Regnskapene revideres av en statsautorisert revisor, og rammeverket for revisors kontroll er regnskapsloven, skatteloven, bokføringsloven og Stortingets retningslinjer for bruk av tilskudd til partigruppene.

Jeg finner det nødvendig å nevne dette spesifikt fordi det i mediene er gitt inntrykk av at det ikke er kontroll med bruken av midlene. At det er offentlig og åpen debatt om gruppetilskuddene, er en viktig kontrollmekanisme. Presidentskapet er opptatt av at innbyggerne skal ha tillit til forvaltningen av Stortingets midler, og det er avgjørende at Stortingets egen tilskuddsordning er innrettet på en slik måte at tilliten opprettholdes.

Presidentskapet besluttet derfor allerede helt i starten av desember 2018, før Miljøpartiet De Grønne fremmet sitt representantforslag, å igangsette en helhetlig gjennomgang av gruppetilskuddet og vurdere om det er behov for endringer i ordningen. Gjennomgangen skal vurdere, overordnet, om det er rimelig sammenheng mellom gruppetilskuddets størrelse og formålet med tilskuddet. I gjennomgangen skal relevante forhold knyttet til gruppetilskuddets størrelse og sammensetning, fordeling mellom partigruppene, åpenhet og kontroll vurderes. Det skal også vurderes om det er behov for tydeligere retningslinjer på områder der det i dag kan være uklarhet.

Presidentskapet vil med grunnlag i dette vurdere behovet for endringer i innretningen av tilskuddsordningen og retningslinjene for bruk og eventuelt fremme forslag om endringer i innstilling til Stortinget. Presidentskapet vil ikke på forhånd konkludere om behovet for eventuelle endringer.

Presidentskapet legger også til grunn at stortingsgruppenes sekretariater og brukerrådet og eventuelt andre relevante fagmiljøer trekkes med i det utredningsarbeidet som skal gjennomføres. Presidentskapet vil også drøfte forlaget til endringer med partigruppene før det behandler en endelig beslutningssak innen utgangen av 2019.

Det er viktig for meg å understreke at presidentskapet legger opp til en bredere gjennomgang av gruppetilskuddet enn det som foreslås i representantforslaget fra Per Espen Stoknes. Presidentskapet vil derfor med bakgrunn i det allerede igangsatte arbeidet foreslå at representantforslaget vedlegges protokollen.

Hulda Holtvedt (MDG) []: Denne saken handler om velgernes tillit til nasjonalforsamlingen. Stortinget har de siste fem årene bevilget egne partigrupper 862 mill. kr. Samtidig er pengebruken skjermet fra samme krav om åpenhet og innsyn som gjelder offentlig sektor og flere andre virksomheter som finansieres med offentlige penger. Dette har medført betydelig offentlig debatt og kritikk. Miljøpartiet De Grønne, Rødt, SV, Kristelig Folkeparti og Venstre har gitt innsyn i hvordan stortingsgruppene bruker pengene. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet nekter å gi det samme detaljerte innsynet som er pålagt hele offentlig sektor og organisasjoner, som Norges idrettsforbund, som også finansieres med offentlige penger. Norges idrettsforbund har måttet legge fram detaljerte bilag som viste hvordan de har brukt penger bevilget fra offentlige budsjetter. Dette er Miljøpartiet De Grønne glad for. Partiene Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet har tidligere krevd fullt innsyn i hvordan Idrettsforbundet brukte offentlige penger. Da er det både respektløst og arrogant overfor dem som betaler skatt, at de ikke vil praktisere samme åpenhet selv.

For å synliggjøre for velgerne at Stortinget har forstått kritikken av manglende åpenhet rundt pengebruk, foreslår derfor Miljøpartiet De Grønne at Stortingets retningslinjer for bruk av tilskudd til stortingsgrupper skal oppdateres med krav om økonomisk åpenhet. Vi registrerer med skuffelse at partiene i presidentskapet ikke vil vedta at det i prinsippet skal være samme krav til åpenhet som i offentlig sektor. Vi støtter fullt ut en helhetlig gjennomgang av gruppetilskuddet, slik presidentskapet har vedtatt, men slik mandatet for gjennomgangen er formulert, er det helt uforpliktende og inneholder ikke noe om økonomisk åpenhet spesifikt. Mandatet som presidentskapet har gitt seg selv, sier heller ikke noe om når gjennomgangen skal være ferdig, eller hvorvidt Stortinget i det hele tatt skal behandle presidentskapets gjennomgang.

Det er en kjensgjerning at presidentskapet kontrolleres av de samme partiene som ikke ønsker mer åpenhet, og vi er derfor negative til en behandling som i praksis betyr en lukket prosess om behovet for åpenhet. Vi mener derfor at gjennomgangen må gis en mye strammere bestilling, og at Stortinget må be presidentskapet om å fremme en sak hvor de redegjør for gjennomgangen og foreslår endringer, eller begrunner hvorfor de ikke ønsker endringer. Det vil sikre at vi får en åpen debatt om åpenhet.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer jeg derfor fem forslag som strammer opp mandatet for gjennomgangen. For det første skal det legges til grunn at det er behov for mer åpenhet om partigruppenes bruk av midler, og det skal fremmes et forslag om dette til Stortinget i 2019. Vi foreslår også at gjennomgangen skal innhente beste praksis om åpenhet fra andre parlamenter og rådspørre eksperter og organisasjoner som spesialiserer seg på økonomisk åpenhet og åpenhet i parlamenter. Norge er medlem av Open Government Partnership, og vi foreslår at Stortinget innleder en aktiv dialog der om hvordan vi kan vise større åpenhet.

Det er nødvendig at partiene åpner regnskapene sine, men som historiens yngste parlamentariske leder vil jeg også si at det er nødvendig at politikerne på Stortinget åpner øynene og ørene sine. Her sitter norske politikere og diskuterer saker som egentlig ikke er viktige, mens mennesker allerede er på flukt fra klimaendringer. Klimapolitikken ført av politikerne i dette stortinget er en flopp uten sidestykke i norsk politisk historie, og hvis stortingsflertallet mener alvor med å ta ansvar, må de skjerpe seg og ta drastiske grep for å begrense den globale oppvarmingen. Hvis ikke kommer dagens stortingsrepresentanter til å være byttet ut når tusenvis av klimastreikere får stemmerett om ti år.

Jeg tar dermed våre forslag opp til votering.

Presidenten: Representanten Hulda Holtvedt har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Presidenten vil seia at «flopp» ikkje er eit parlamentarisk uttrykk.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: La meg starte med å si at tilskuddene til partigruppene som vi får her, er en viktig del av demokratiet, rett og slett, og en sentral måte for å få demokratiet og de ulike partiene til å kunne fungere. Det er særdeles viktig at vi opprettholder det, og at vi også opprettholder den funksjonen for partier som er i opposisjon.

Det er likevel sånn at vi helt åpenbart – og det tror jeg det er bred enighet om her – er avhengig av tillit fra befolkningen, tillit til at vi forvalter de tilskuddene som vi mottar, på en god måte. SV har gjennom mange år på ulike vis jobbet for mer åpenhet knyttet til Stortinget og det virket som vi har her, og jeg vil si at vi er glad for den jobben som presidentskapet nå gjør med å gjennomgå regelverket og praksisen knyttet til tilskuddene.

Det har i denne debatten og gjennom de sakene som har vært nå om tilskuddene, vært ulik praksis mellom partigruppene når det gjelder åpenhet om regnskapene. SV har valgt å være åpen og har synliggjort våre regnskaper i media, og vi har også i media oppfordret andre partier til å gjøre det samme. I tråd med det og i tråd med den historikken som SV har når det kommer til å jobbe for åpenhet, kommer vi til å støtte de forslagene som er lagt fram av Miljøpartiet De Grønne og Rødt her i dag.

Marit Arnstad (Sp) []: Senterpartiet synes det er nødvendig og riktig at presidentskapet i dag foreslår nedsatt et utvalg som gjennomgår retningslinjer både for bruken av og størrelsen på gruppetilskuddene og for innretning og åpenhet. Det er viktig, det er bra, det er et godt arbeid som blir igangsatt. Det kan være nødvendig å gå igjennom enkelte deler for å se på om størrelsen på gruppetilskudd knyttet til størrelsen på de ulike grupperingene i Stortinget står i riktig forhold til hverandre. Vi må vel også erkjenne at spørsmålet om oppbygging av egenkapital er et spørsmål som vi er nødt til å ta på et visst alvor. Vi må også ta på alvor spørsmålet om krav til åpenhet. Som presidenten var inne på, er det jo allerede en stor grad av åpenhet fra de ulike gruppene knyttet til avleggelse av regnskap for de ulike år. Senterpartiet har i tillegg spilt inn noen momenter omkring åpenhet som vi håper at presidentskapet vil ta med seg i det utvalgsarbeidet som en nå skal igjennom.

Senterpartiet synes ikke det er grunnlag for å forhåndskonkludere i disse sakene. Vi synes det er viktig at arbeidet nå blir gjennomført, og vi har tillit til at det vil bli grundig utført. Jeg må også si at det ikke er noen grunn til å så mistillit om det arbeidet som igangsettes – verken om det blir utført, eller når det blir gjennomført. Sjølsagt forventer vi alle at en fra presidentskapets side vil gjennomføre og sluttføre dette arbeidet og også foreta de nødvendige vedtakene knyttet til saken. Det har Senterpartiet all tillit til.

Når det gjelder Miljøpartiet De Grønnes forslag, kommer Senterpartiet ikke til å stemme for dem, men vi forutsetter at presidentskapet tar med seg momenter fra Miljøpartiet De Grønnes forslag nr. 3, om å innhente erfaringer fra andre lands parlament når det gjelder ordninger som gruppetilskudd og spørsmål om åpenhet. Det kan være fornuftig, slik at vi får en viss oversikt over hvordan tilstanden er i andre parlament når det gjelder både størrelsen på gruppetilskudd, finansieringen av de ulike gruppene og åpenhetsspørsmål.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.

Forrige kapittel
Neste kapittel