Jonny Finstad (H) [11:45:51] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteens medlemmer for godt samarbeid – og også komiteens administrative ledelse og Samferdselsdepartementet, som har bidratt godt til å opplyse oss i denne saken.

I Dokument 8:72 S og Dokument 8:73 S er det fremmet en rekke forslag om strengere miljøkrav i forbindelse med anbudet for kystruten Bergen–Kirkenes gjeldende for perioden 2021– 2030. Det er altså fremmet to representantforslag som omhandler samme tema. Komiteen har derfor behandlet begge representantforslagene, fra henholdsvis Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet, samlet i denne saken.

Forslagsstillerne har vært særlig opptatt av at miljøvektingen i anbudet skulle settes til 30 pst., og har i denne sammenheng vist til Stortingets vedtak om minst 30 pst. miljøvekting i offentlige anbud der det er hensiktsmessig. Forslagsstillerne har også bl.a. fremmet forslag om plan for etablering av landstrøm i de største havnene, samt senere også spilt inn forslag om innarbeiding av klimabonus i anbudet.

Samferdselsdepartementet la 19. september 2017 ut anbud for kystruten for perioden 2021–2030, med anbudsfrist 3. januar 2018. Der står det at alle havner på ruten fortsatt skal betjenes daglig med en kontrakt på ti år, med mulighet for å forlenge med ett år. Samferdselsdepartementet har i dag avtale med Hurtigruten AS for perioden 2012–2019, med mulighet for forlengelse med ett år.

Det er første gang det er stilt miljøkrav til kystruteavtalen i utlyste anbud. Dette skal sikre at klima- og miljøkravene bidrar til at CO2-utslippene fra skipene som betjener ruten, blir betydelig lavere enn de er i dag. Videre omfatter anbudskravene at skipene er tilrettelagt for landstrøm og benytter landstrøm der det er tilgjengelig, i havn, samt at tungolje ikke kan benyttes som drivstoff. Kravene innebærer videre at CO2-utslippene reduseres med minimum 25 pst. fra dagens nivå.

Så har vi bak oss flere år hvor anklager fra ESA om ulovlig statsstøtte har skapt usikkerhet for både staten og Hurtigruten rundt inneværende anbudskontrakt. EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har kommet til at det ikke foreligger ulovlig statsstøtte til Hurtigruten i gjeldende avtale, men ESA har signalisert at det er viktig å legge til rette for mer konkurranse ved framtidige kjøp av tjenester i denne størrelsen.

Samferdselsdepartementets prenotifisering i saken tilsier at ESAs foreløpige vurdering er at anbudet er utformet på en slik måte at det legger til rette for å unngå ulovlig statsstøtte. ESA viser særlig til at anbudet er inndelt i tre pakker for å åpne og tilrettelegge for reell konkurranse.

Kystruteanbudet skal jo legge grunnlag for et godt tilbud for kystbefolkning og næringsliv med daglige anløp mellom Bergen og Kirkenes, slik at klimakrav i anbud må gjenspeile beste tilgjengelige kommersiell teknologi på anbudstidspunktet, dette for å kunne oppnå reell konkurranse. Det må både være driftssikkert og takle arktiske forhold. Samtidig har utfordringen i saken vært at anbudet må tilfredsstille ESAs krav i henhold til statsstøtteregelverket, og at fristen for oppstart av nytt kystruteanbud må opprettholdes.

Departementets juridiske vurderinger overfor komiteen har vist at foreslåtte endringer av anbudsvilkårene i denne saken sannsynligvis vil måtte bety at anbudet må avlyses og prosessen startes på nytt, noe som samtidig vil innebære en økonomisk risiko og skape usikkerhet om hvorvidt en ny kontraktør vil ha nok tid til å få driftsmateriell på plass innen dagens kontrakt går ut.

Flertallet i komiteen mener dette vil være uforsvarlig, og anbefaler at forslagene avvises, samt at prosessen sluttføres i tråd med de vilkårene som er satt i anbudsutlysningen.

Mindretallet – forslagsstillerne fra Arbeiderpartiet og SV – har underveis fremmet nye og endrede forslag. Jeg regner med at de selv redegjør for dette og eventuelt fremmer forslagene her i salen.

Sverre Myrli (A) [11:51:05]: En trenger ikke reise mye langs kysten på Vestlandet, i Trøndelag eller i Nord-Norge før en skjønner betydningen av og interessen for hurtigruta, eller kystruta, som det nå blir riktig å kalle den. Også alle henvendelsene vi har mottatt underveis i behandlingen av de to representantforslagene vi har til behandling i dag, viser det store engasjementet omkring kystruta. Kystruta er et unikt konsept med lokal transport av både passasjerer og gods, og et opplevelsestilbud i verdensklasse. Staten kjøper tjenester for kystruten Bergen–Kirkenes for relativt store summer.

Nå legges et nytt anbud for tiårsperioden fra 2021 ut, eller – rettere sagt – det er lagt ut på anbud. Arbeiderpartiet mener da at vi burde benytte muligheten til å stille krav om nye og moderne fartøyer. Det er riktignok stilt noen miljøkrav i det nye anbudet. Det er stilt krav om kutt i CO2-utslipp på 25 pst. fra dagens nivå. Men det er ikke stilt krav om kutt i NOx, svovel eller partikler. Etter Arbeiderpartiets syn er det ikke bra nok. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2016, altså i desember 2015 – for ganske nøyaktig to år siden – vedtok Stortinget at det skulle innføres krav om minimum 30 pst. miljøvekting ved alle offentlige anbud der det er relevant. Etter Arbeiderpartiets syn er det absolutt relevant i forbindelse med kystruteanbudet. Men dessverre, det har regjeringen ikke lagt opp til. Stortingets vedtak er ikke fulgt opp. Det som ligger i anbudet, er etter vår oppfatning for lite ambisiøst, og derfor fremmet vi representantforslaget som er det ene av de to vi nå har til behandling.

Samtidig har vi fra Arbeiderpartiets side vært helt klare på at vi ikke vil utsette anbudet som er utlyst, så vår tilnærming i denne debatten var at vi skulle bruke handlingsrommet innenfor det utsendte anbudet til å stille strengere miljøkrav.

Kystruteanbudet kan gi nye, store muligheter for norsk industri hvis det innføres strenge miljøkrav. De krav som regjeringen har satt i anbudet, er antageligvis mindre ambisiøse hva gjelder fartøyene, enn hva norsk skipsbyggingsindustri allerede kan levere av fartøyer. Det er altfor dårlig.

Som jeg sa, Arbeiderpartiet vil ikke utsette anbudet. Konsekvensen av det vet vi for lite om, så vi er ikke innstilt på å være med på det. Når samferdselsministeren i brevs form skriver til Stortinget at det ikke kan stilles krav om miljøvekting uten at anbudet lyses ut på nytt, er vi i en vanskelig situasjon. Men alle forslagene som er fremmet i salen, indikerer at Stortinget er ambisiøst, at Stortinget er utålmodig, og innstillinga, komitémerknadene og alle forslagene kan ikke tolkes annerledes enn at stortingsflertallet mener at her har rett og slett regjeringen ikke gjort jobben sin.

Jeg vil på tampen benytte anledningen til å ta opp forslagene nr. 1, 2 og 3 fra Arbeiderpartiet og SV og forslag nr. 4 fra Arbeiderpartiet. Så vil vi høre på debatten før vi bestemmer oss for hvilke av de andre forslagene vi vil støtte.

Morten Stordalen (FrP) [11:56:11]: La meg først få takke saksordføreren og komiteen for samarbeidet.

Vi behandler i dag to representantforslag, fra henholdsvis Arbeiderpartiet og SV, om å legge strengere miljøkrav til grunn i anskaffelsen av kystruten Bergen–Kirkenes for perioden 2021–2030 og om å endre anbudet på kystruten.

Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen er opptatt av å sikre et godt og miljøvennlig sjøtransporttilbud for kystsamfunnene mellom Bergen og Kirkenes, og kystruteanbudet følger opp Nasjonal transportplan, som slår fast at tjenesten fortsatt skal gjennomføres med helårige, daglige og gjennomgående seilinger med anløp i de samme 34 havnene som i dag. I anbudet er det allerede lagt inn krav til 25 pst. reduksjon av CO2-utslipp. Videre er det lagt inn forbud mot bruk av tungolje samt krav om tilrettelegging av båter for landstrøm, som må bruke landstrøm der det er lagt til rette for dette ved havn. Anbudet er videre delt inn i tre pakker for å tilrettelegge for økt konkurranse om kystruten. Anbudet har tilbudsfrist 3. januar 2018, med driftsstart 1. januar 2021, når dagens kontrakt utløper. Dette er ikke lang tid til å skaffe nødvendige skip og forberede en slik krevende tjeneste som en kystrute i arktiske og krevende farvann er. De kravene som stilles, er minstekrav, og rederiene har mulighet til å levere miljøløsninger utover disse minstekravene. Ytterligere utslippskrav her vil derimot måtte skje ved eventuelt å ta i bruk teknologi som ikke er i bruk per dags dato.

Vi mener at tilbydere ikke kan basere et tilbud på framtidig teknologi, det må baseres på nåværende teknologi og infrastruktur. Ytterligere utslippskrav vil etter alt å dømme være langt dyrere, fordi operatøren må prise inn den risikoen denne umodne teknologien har. Det er i tillegg også høyst usikkert om teknologien er kommersielt og teknisk tilgjengelig. Denne regningen fra Arbeiderpartiet og SV er det til syvende og sist kystbefolkningen og turistene som vil måtte betale.

Dersom anbudet samles i én pakke, vil dette videre kunne virke konkurransevridende. Vi har allerede flere anklager bak oss fra ESA om ulovlig statsstøtte til Hurtigruten AS, noe som har skapt usikkerhet rundt inneværende anbudskontrakt. ESA har kommet til at det ikke foreligger ulovlig statsstøtte, men har likevel signalisert at det er viktig å legge til rette for mer konkurranse ved framtidige kjøp av tjenester i denne størrelsesordenen. Dette gjør vi ved å dele anbudet opp i tre pakker, og ESAs foreløpige vurdering er at anbudet er utformet på en slik måte at det legger til rette for å unngå ulovlig statsstøtte. ESA viser særlig til at anbudet er inndelt i tre pakker for å åpne og legge til rette for økt konkurranse.

Kystruteskipene skal trafikkere i arktiske farvann med strenge krav til driftsstabilitet. Da kan vi ikke gjøre et omfattende anbud med til sammen elleve store skip til en utviklingskontrakt. Dette vil innebære å gamble med et svært viktig tilbud for kysten, som 400 000 personer og store mengder gods er avhengige av hvert eneste år.

En utsettelse av kystruteanbudet vil gjøre det umulig å sluttføre prosessen innenfor tidsfristen for utløpet av dagens kontrakt, en prosess som allerede er på overtid. Dette vil påføre skattebetalerne betydelige merkostnader, svekke konkurransen og gi ESA ytterligere et argument for på nytt å utfordre Norge på premissene i anbudet. Med den oppmerksomheten ESA har hatt på dagens kystruteavtale, vil det trolig være lite rom for overgangsordninger som innebærer fordeler for Hurtigruten AS. En slik utsettelse av anbudet vil kunne gi uante konsekvenser for ansatte i kystruten, næringslivet og befolkningen langs kysten og vil i ytterste konsekvens kunne gi driftsstans for kystruten over en lengre periode.

Fremskrittspartiet er enig i at det er viktig å redusere utslippene. Derfor krever også anbudet 25 pst. reduksjon, og vi er fornøyd med at regjeringen for første gang har lagt inn et slikt krav i kystruteanbudet.

La meg så henlede oppmerksomheten i salen på forslagene nr. 15 og 16, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Det ville være en god og fin julegave for hele Distrikts-Norge langs hele kysten og for alle som er glad i kystruten. Det håper jeg denne forsamlingen kan se alvoret i, og at de støtter opp om forslagene i dag. Det handler faktisk om hele Kyst-Norge – om stoltheten der – og om mange arbeidsplasser.

Siv Mossleth (Sp) [12:01:00]:

«Når hurtigruta ropte langt derute fra

og sa ho va på nord

(…)

Med pappeske med katte og med egg som ikkje måtte brestes

med høge rop og trosse som blei kasta hardt

mod kaia for å festes».

I disse linjene fra Kari Bremnes’ oppvekst i Lofoten ligger egentlig kjernen i Senterpartiets standpunkt i denne saken, nemlig livet langs kysten. Senterpartiet vurderer det sånn at en utsettelse eller en ny utlysning helt oppunder målstreken på anbudsfristen er uforsvarlig for folket og næringslivet langs kysten. Vi vet at det er ulike oppfatninger om hvor lang utsettelse som vil kreves, og vi vet at ESA ligger som et spøkelse i bakgrunnen, men dette er nok til at vi velger stabilitet for folk og næringsliv langs kysten framfor denne usikkerheten.

Selv om Senterpartiet stemte imot forslagene til Arbeiderpartiet og SV i behandlingen i transportkomiteen, liker vi ikke regjeringens håndtering av hurtigruteanbudet på flere punkter. Vi er kritiske når det gjelder miljø. Vi mener at regjeringen burde ha vektlagt miljøhensynet sterkere, og vi viser til at Stortinget flere ganger har vedtatt krav om miljøvekting og utslippsreduksjon. Vi mener også at tilbudet kunne vært benyttet til teknologiske nyvinninger, til nytte for både norsk industri og miljøet.

Senterpartiet er opptatt av den godstransporten som foregår med hurtigruta. Vi mener at kravet til lasteplass burde vært høyere, og at det burde vært lyttet mer til spedisjonsbransjen. Dette kunne vært et viktig bidrag til å nå Stortingets mål om overføring av mer gods fra vei til sjø. Det burde vært tatt inn i en miljøvekting av anbudet. Men jeg vil understreke at jeg synes det er bra at anbudet inneholder krav til både kjøle- og frysekapasitet.

Vi er også kritiske til det som handler om arbeidsvilkår. Regjeringen opplyser til Stortinget at det er satt krav om norske vilkår og allmenngjorte tariffavtaler i den delen som omfattes av det statlige kjøpet. Vi stiller spørsmål ved at dette ikke settes som krav for leverandøren i sin helhet, og vi mener at det er uheldig om vurderingen er sånn at dette bryter med EØS-avtalen. Senterpartiet er helt klar på at norsk lovgivning skal gå foran EØS-krav i norsk arbeidsliv, spesielt når staten er innkjøper. Staten har et stort ansvar for å unngå sosial dumping. Det er også beklagelig at EØS-avtalen ser ut til å legge begrensinger på hvor mye lasteplass for gods som kan legges inn i statens avtale med Kystruten. ESA legger egentlig altfor store begrensninger på det norske handlingsrommet.

Senterpartiet mener at Kystrutens daglige reise langs kysten mellom Bergen og Kirkenes med 34 stopp er veldig viktig, og vi vil understreke at vi synes det er viktig at det også i framtiden skal være gjennomgående daglig rute i alle havner som i dag har anløp.

Vi ønsker heller ikke at staten tar på seg en stor økonomisk risiko ved å måtte gå til direkte kjøp gjennom bruk av nødbestemmelsen i innkjøpsregelverket. Disse pengene kan heller settes inn i det forslaget som Senterpartiet vil fremme; vi har et miljøforbedrende forslag som er veldig tydelig på at anbudet skal gå sin gang. Forslaget lyder slik:

«Stortinget ber regjeringa forhandle fram ei avtale om miljøbonus der rederi kan bli kompensert for kvart tonn CO2 som vert redusert utover krava i anbodet i løpet av kontraktperioden, etter at kontrakt med operatøren (ane) på Kystruta er inngått.»

Jeg vil ta opp dette forslaget, forslag nr. 11, fra Senterpartiet.

Så vil jeg også melde at Senterpartiet vil støtte Kristelig Folkepartis forslag nr. 9 og 10 i saken.

Arne Nævra (SV) [12:06:19]: Om statsråden hadde tatt forskrift om offentlige anskaffelser alvorlig, og også tatt anmodninger og signaler fra Stortinget alvorlig, hadde vi ikke hatt noe møte her i salen fem dager før jul. Eller sagt på en annen måte: Om statsråden hadde lagt inn miljøvekting i anbudet og sett at dette faktisk hadde kunnet gi betydelig klimagevinst i det norske regnskapet, hadde vi ikke hatt noen sak her i salen i dag. Om statsråden hadde tatt informasjonen og ønsket fra sterke aktører i næringen selv på alvor, fra dem som sier at de ønsker seg sterkere miljøkrav og er klar med teknologi i løpet av kort tid, hadde vi heller ikke hatt noen sak her i dag.

SV synes det er beklagelig at det ikke ligger en miljøvekting til grunn ved anbudsutlysingen. Anbudets krav om 25 pst. reduksjon av CO2-utslipp er så godt som ingen ting, når en tenker på at anbudet skal vare i ti år. Anbudet er ikke i tråd med viktige stortingsvedtak som også er relevante for kystruteanbudet, bl.a. om 30 pst. miljøvekting ved offentlige anbud. Om statsråden ikke tar inn over seg politiske signaler eller vedtak fra Stortinget, kunne han likevel ha sett hvilken vei den teknologiske vinden blåser. Kanskje 60 ferger blir elektriske om fire år? Sentrale aktører innen maritim industri ønsker seg strengere krav, se bare på fornybarklyngen i Trondheim. Den består av private bedrifter, organisasjoner og offentlige virksomheter som jobber med fornybar energi. Et femtitalls virksomheter deltar i nettverket i klyngen. Blant medlemmene er Siemens, Powel, PBES, ASKO, Kongsberg, NTE, TrønderEnergi og Statoil.

Når krav til teknologisk krevende fartøy – eller moduler – skal bygges, vinner ofte norske aktører anbudene. Kystruta kan bli et utstillingsvindu mot verden. Det må vel være noe den politiske ledelse i Samferdselsdepartementet er svak for, om man ikke akkurat er opptatt av det viktige miljøaspektet. Denne teknologien kan bli en eksportteknologi og en viktig brikke i omstillingen til et grønnere næringsliv. På samme måte som olje- og gassteknologien har vært det – eller nå: vindkraft til havs og en mulig pilot på flytende vindkraft i Norge. Det er knapt noe land som har bedre forutsetninger for å ta ledelsen internasjonalt på en lav- og nullutslippsteknologi innen skipsfarten enn nettopp Norge.

Det er kort vei fra kunnskap om sjøfart generelt, olje og gass, verftsindustri, vannkraft og vindmøller til et næringsliv i omstilling mot mer grønn og bærekraft virksomhet. Dette er en gyllen mulighet for norsk framtidsrettet maritim industri – og så griper vi den ikke! Både fra regjering og fra flere partier i opposisjon har det blitt ytret frykt for utsettelse av anbudet, bl.a. fra Senterpartiet. Man frykter at tilbyderne ikke rekker å bygge eller ombygge nye skip, eller at en utsettelse vil koste altfor mye. Vel, igjen: Det er ikke vi som er kritiske til de dårlige miljøkravene og det dårlige politiske håndverket fra politisk ledelse i departementet, som burde sitte igjen med svarteper dersom så skulle skje, det er det statsråden og regjeringen som burde gjøre.

Vi har funnet ut at det slett ikke er noe nytt at offentlige anbud avlyses innen skipsfart. Det har skjedd ved Moss–Horten-ferga og ved to ferger på E39 etter at budsjettforliket i Stortinget satte strengere miljøkrav ved offentlige anbud. Dette er farlig nær nåværende situasjon.

Jeg registrerer at et flertall her i salen kritiserer mangel på miljøvekting i kystruteanbudet. Det ser ut til at vi ikke har flertall for et krav om nytt anbud som følger opp tidligere stortingsvedtak, og som er framtidsrettet og fornuftig både for miljø og for norsk næringsliv. Det er bare å beklage. Det er synd at ikke stortingsflertallet enda sterkere fortalte statsråden hvor skapet skulle stå når det gjelder miljøvekting i anbud.

SV har jobbet mye med denne saken, og som en ser, er det blitt mange forslag på veien for å nå et mulig flertall for strengere krav i anbudet. Men jeg vil ta opp alle forslagene som SV står bak. Så er det fritt fram for ethvert parti og enhver representant å shoppe forslag etter eget ønske. Jeg varsler også støtte til alle forslag – selv om de er ganske utvannede – som er lagt fram, unntatt de løse forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Jon Gunnes (V) [12:11:36]: Venstre er tilfreds med at det for første gang er stilt miljøkrav til kystruteavtalen. Så dveler jeg litt ved begrepet kystruteavtalen. For mitt vedkommende kom disse forslagene en av de første dagene på Stortinget nå i høst, og ikke minst debatten om anbudskravene var strenge nok. Jeg må innrømme at jeg ikke helt forsto hva de snakket om, fordi jeg egentlig bare har forholdt meg til egennavnet «Hurtigruta». Til og med «Snøggruta» tror jeg at jeg hadde forstått bedre enn «Kystruta», men nå er også jeg familiær med anbudsnavnet Kystruten Bergen–Kirkenes.

Venstre mener at miljøkravene i anbudet ikke er gode nok. Her forventet vi noe mye mer og bedre. Både Sverre Myrli, Siv Mossleth og Arne Nævra henviste til stortingsvedtaket fra 2015, der Stortinget ber «regjeringen innføre krav om minimum 30 pst. miljøvekting ved alle offentlige anbud der det er relevant». Man kan spørre seg om dette anbudet ikke er relevant. Venstre mener at det burde vært midt i blinken å bruke det kravet i dette anbudet. For å si det enda sterkere: I hvilke anbudsrunder skal en ikke bruke dette viktige vedtaket hvis ikke her?

Venstre har meget god tro på teknologiske løsninger for å løse klimautfordringene. Samtidig tror vi at Norge kan utnytte teknologiutviklingen til gode handelsvarer for Norge. Hurtigruta er i dag et internasjonalt utstillingsvindu fordi den ferdes i naturskjønne og dermed turistvennlige områder. Ved å stille strenge krav – med skip som kunne vært tilnærmet fossilfri i 2030 – hadde vi virkelig kunne bidratt i en bransje som må forbedre miljøkravene med hensyn til både CO2-utslipp og lokal forurensing.

Samferdselsdepartementet har gjort kloke valg når de har delt opp anbudet i tre pakker – med fire, fire og tre skip. Jeg ser også at EFTAs overvåkingsorgan ESA er godt fornøyd med dette. Da må man kunne håpe på reell konkurranse. Når pakkene ble slik for å stimulere til at flere rederier kan levere tilbud, er det for meg uforståelig at vi ikke kunne dele opp pakkene også med forskjellige miljømål og dermed langt strengere krav i sum i forhold til det som ligger ute i dag. Vi må utfordre både rederiene og leverandørene av skip, slik at det kan opprettes et marked for dem som ønsker å bidra til det. Det grønne skiftet må løses her hjemme, og vi kunne bidratt sterkt også internasjonalt. Det kunne faktisk blitt grønn vekst av dette.

Når det gjelder forslagene, har Venstre og Sosialistisk Venstreparti egne forslag, men subsidiært kommer vi nok til å støtte forslagene nr. 1–4. De løse forslagene er – som Arne Nævra sa i sted – veldig utvannet, og vi ser ikke helt at man oppnår noen miljøgevinst ved å vedta dem i dag, men vi kan jo holde luken åpen. Forslag nr. 11 og forslagene nr. 15 og 16 vil nok Venstre støtte.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:15:55]: For første gang stiller staten spesifikke krav til klima- og miljøløsninger i kystruteanbudet. Det stilles krav som innebærer at CO2-utslippene fra skipene som betjener kystruten, reduseres med minimum 25 pst. fra dagens nivå. I tillegg stilles det krav om at alle skip skal være tilrettelagt for bruk av landstrøm og benytte landstrøm der det ligger til rette for det i havn. Videre er det et krav at tungolje ikke kan benyttes som drivstoff.

Til tross for disse kravene skulle vi gjerne sett at det ble gjort enda noen skjerpelser fra starten av, da konkurransen ble lyst ut. Ti år er lang tid i et teknologisk utviklingsperspektiv. Vi skulle gjerne sett at ambisjonsnivået var enda høyere, men prosessen har nå kommet så langt at det etter vår oppfatning er uforsvarlig å avlyse konkurransen.

Kristelig Folkeparti vil ikke sette kystruten i spill. I alle år har Kristelig Folkeparti vært en varm forsvarer av kystruten og vi har vært tydelige på at kysten skal ha et stabilt og godt tilbud. Seilingsmønsteret skal være minst like godt som i dag. Det står vi fast på, og vi vil ikke bidra til usikkerhet ved at konkurransen om å drive kystruten nå må avlyses.

Kristelig Folkeparti står fast ved det vi har sagt, senest i forbindelse med NTP: Tjenesten skal fortsatt gjennomføres med helårlige, daglige og gjennomgående seilinger, med anløp i de samme 34 havnene som i dag.

Dersom man legger nye kriterier inn i anbudet nå, som anses som vesentlige endringer, må konkurransen avlyses og startes på nytt. Da er det tvilsomt om man rekker oppstart før gjeldende avtale går ut.

Konkurransen om kystruten ble lyst ut 19. september 2017. Tidsfristen for tilbyderne er 3. januar 2018, og det skal inngås en ny avtale innen utgangen av første kvartal 2018. Dette gir leverandørene som blir tildelt kontrakt, om lag 2 år og 9 måneder til å forberede driftsstart 1. januar 2021. Det er ikke lang tid. Det er tvert imot kort tid dersom man skal skaffe nødvendige skip og forberede en krevende tjeneste, som kystruten er. Vi må samtidig huske hvor disse skipene skal gå. Dette handler ikke om å putre rundt inne i Oslofjorden. Her snakker vi om helt andre forhold. Det vet folk som bruker disse skipene, veldig godt.

Regelverket for offentlige anskaffelser legger begrensninger for hvilke endringer som kan gjøres i konkurransegrunnlaget etter utlysning. Endringene skal, som flere allerede har vært inne på, ikke være vesentlige. Innføring av klima og miljø som tildelingskriterium vil etter vår oppfatning være en vesentlig endring i anbudet, som krever at anbudskonkurransen må avlyses og deretter ny utlysning. Forsinkelser i konkurransen vil være uheldig av flere årsaker.

Som jeg har vært inne på, er det allerede lagt opp til et stramt tidsløp. En senere kontraktsinngåelse gir en betydelig risiko for at det ikke er mulig for leverandørene å nå oppstartstidspunktet. Hvis de aktuelle konkurrentene ikke ønsker å delta i konkurransen på grunn av kort oppstartstid, har man ikke lykkes i å legge til rette for virksom konkurranse. Det kan gjøre det krevende å sikre en kontrakt i tråd med statsstøtteregelverket.

Samtidig er det altså en diskusjon om hva som er det faktiske handlingsrommet her, hva man kan gjøre uten at konkurransen må avlyses. Men vi må huske på at vi allerede har hatt en sak med ESA når det gjelder Hurtigruten. Staten betaler en betydelig kompensasjon for kystrutetjenesten, og i 2017 er den på 682 mill. kr. Det gjør staten fordi tjenesten er viktig: Kystruten er riksvei 1.

Kristelig Folkeparti vil ikke at vi skal havne i en ny statsstøttesak som setter hele tilbudet i fare. De grepene som er tatt for å legge til rette for virksom konkurranse, er bra. Selv om jeg har sympati for at man vil ha enda strengere miljøkrav, mener jeg det er uansvarlig å vedta noe som setter tilbudet i fare. Samtidig vil vi forsikre oss om at vi har effektive virkemidler som bidrar til utslippskutt innenfor det handlingsrommet vi har nå.

Derfor fremmer Kristelig Folkeparti to forslag som vi håper flest mulig slutter seg til. Det går på CO2-fondet, at det blir bredt nok til også å kunne omfatte kystruten, og det går på virkemiddelapparatet til Enova. Formålet er å få på plass bedre incentiver for utslippskutt og en raskere omstilling i mer klima- og miljøvennlig retning. Dette mener vi er riktige og gode tiltak, og det er tiltak som ikke setter tilbudet langs kysten i fare.

Kristelig Folkeparti stemmer ikke fra forslagene fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Kristelig Folkeparti støtter altså komiteens tilråding, og jeg tar da opp forslagene fra Kristelig Folkeparti.

Per Espen Stoknes (MDG) [12:21:16]: Nok en gang har vi fått et eksempel på at blå politikk og en blå-blå regjering gir grå vekst, på tross av grønn retorikk. Denne regjeringen har valgt å se bort fra tidligere stortingsvedtak og en gyllen mulighet til å gi oss en utslippsfri kyst og en skipsfartsnæring som ligger et hestehode foran på veien mot nullutslippssamfunnet.

Stortinget har bedt regjeringen innføre krav om minimum 30 pst. miljøvekting ved alle offentlige anbud der det er relevant. Det skulle være interessant å vite hvorfor regjeringen ikke oppfatter hurtigruteanbudet som relevant. Hvis ikke nå, når da? Dette er et anbud hvor alle som er opptatt av grønn vekst, ser at det er relevant å legge til grunn miljøvekting – men altså ikke en blå-blå regjering.

Kystfarten er det neste området hvor Norge kan velge å ligge i front. I enda større grad enn elbilsatsingen er dette et område som kan gi Norge store konkurransemessige fortrinn. Elbilsatsingen gir forretningsmuligheter til norske selskaper, som f.eks. Zaptec, en innovativ ladeløsning som integrerer elbiler smart inn i strømnettet. Når det gjelder skip, har vi allerede bygd verdens første elektriske ferje, verdens første plug-in-hybridferje. Som kystfartsnasjon har vi de aller beste forutsetninger for å utvikle denne kjempeviktige næringen i en utslippsfri retning. Men ønsker den blå-blå regjeringen å utnytte det og bygge opp under denne muligheten? Nei, de velger å grunnstøte – med vilje. Så det er vanskelig å gi noe annet enn strykkarakter i faget grønn vekst, også her.

Når regjeringen da verken ønsker å bidra til å dytte framover utviklingen av nullutslippsløsninger, ei heller å bidra til at norsk skipsfartsindustri kan få oppdrag som bidrar både til teknologisk utvikling og derigjennom bedre konkurranseevne, tvinges Stortinget på banen igjen. Som flere representanter før meg har nevnt: Stortinget har allerede bedt regjeringen innføre krav om minimum 30 pst. miljøvekting ved alle offentlige anbud der det er relevant. Men det skjer sjelden.

Derfor har jeg i dag, sammen med representantene Barth Eide, Botten og Aasrud, fremmet et representantforslag om å fjerne gjenværende barrierer mot grønne innkjøp. En av de barrierene som forskningen på grønne innkjøp har løftet fram, er offentlige lederes manglende – om du vil – strategiske fokusering på grønne anskaffelser. På alle nivåer, fra kommuner og opp til departementer, blir dette verken målt eller rapportert om. Denne saken er dessverre et grelt eksempel på akkurat dette, og den aktualiserer behovet for ytterligere tiltak på nettopp dette feltet.

Forhåpentligvis vil Stortinget denne gangen greie å legge rammene som vil tvinge blå-blå innkjøpere til å bli grønne, og ikke bare grå.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:24:59]: Å seile med hurtigruten opp langs kysten vår, med anløp i 34 ulike havner, og å se hvordan lokalt næringsliv og lokale reisende bruker dette som en transportåre, samtidig som både norske og utenlandske turister får se kysten vår på en behagelig og nesten nasjonalt stolt måte, er veldig bra. Det ønsker vi å legge til rette for videre. Derfor har vi lagt ut et anbud som ivaretar seilingsmønster, som ivaretar de havnene som i dag har bygd opp infrastruktur, og de lokalsamfunn som er avhengige av hurtigruten.

Når kystruten skal ut på anbud på nytt – dette er ikke første gang, det er slik vi har gjort dette, på tvers av ulike regjeringer – har vi sagt at vi ønsker å styrke dette. Vi ønsker å styrke det i den forstand at vi skal ta sterkere miljøhensyn enn noen regjering før oss har gjort, ved at vi stiller krav om at en ikke skal bruke tungolje, ved at vi stiller krav om at en skal bruke landstrøm der det er tilgjengelig, og ved at vi stiller krav om at CO2-utslippene skal ned med 25 pst. i gjennomsnitt i perioden.

Å høre denne debatten nå gir et inntrykk av at intet har skjedd, og at en nesten har beveget seg bakover. Det er ikke tilfellet, så la oss få etablert det.

Det er viktig at lokalsamfunn, nasjonen, turister og andre som bruker dette, skal vite at skipene går når det er planlagt. Det er også en del av å ha et tilbud langs kysten. Jeg synes at de forslagene som Arbeiderpartiet og SV har fremmet her, setter dette i fare fordi en både kom inn lenge etter at anbudet ble satt ut, og vil endre det bare få uker før fristen for å levere inn anbud utløper. Hvor mange redere vil ta risikoen med å legge inn et anbud i det hele tatt? Ønsker vi virkelig å risikere å stå uten et tilbud langs kysten? Den risikoen vil ikke jeg ta.

Jeg er samtidig enig i at vi skal benytte anledningen til å se på teknologien, til å utvikle løsninger som er mer utslippsfrie, og til å ta Norge i den retningen. Samferdselsdepartementet og dagens regjering har bred erfaring med det. Flere har allerede i debatten nevnt at over 50 ferger kommer til å ha batteripakke om bord i løpet av 2020. Vi har utviklingskontrakter for hydrogenferger. Gjennom Nærings- og fiskeridepartementet stilles det til rådighet midler til grønn teknologi i skipsfarten opp mot verftsindustrien og rederne. Vi har en støtteordning for å opprette nye ruter for godstransport langs kysten. Det er mange ulike grep, som omfavnes av næringene.

Vi får kritikk for ikke å ha lagt til grunn at en skal ha en miljøvekting på 30 pst. Vel, det er ingen garanti for at en får utslippskutt, for en kunne sett for seg at én aktør hadde lagt all satsing inn på å vinne på pris og bare på pris og ikke hadde gjort noe for miljøet, mens en annen hadde innført mange dyre miljøtiltak, men fikk en pris som var så mye høyere at til tross for miljøvektingen, var det den som kun vektla pris og ikke miljø, som vant. Det er en risiko ved dette. Det er derfor vi har gjort en vurdering i markedet, bl.a. basert på de erfaringene vi selv har med utvikling av batteriferge og hydrogenferge og med de anbudene vi har for Anda–Lote og andre steder der vi skulle ha batteri, og sett at det er vesentlige forskjeller på hvilken teknologi en trenger på et anbud som omfatter 34 havner, fra Bergen til Kirkenes, i arktisk klima, der en har både veldig kort og veldig lang liggetid. Det gjør at landstrøm noen steder er relevant og andre steder ikke, med mindre en skal forlenge liggetiden mange steder, for da trenger en langt mer enn elleve skip for å dekke behovet.

Med den erfaringen har vi tenkt at det er bedre at vi stiller miljøkrav som alle må nå, framfor at noen får lov til å gamble på pris, når teknologikostnadene er såpass usikre. Vi har hatt møter med dem fra leverandørbransjen som ønsker strengere krav – det er primært fra leverandørbransjen en hører det – og vi har spurt: Hva er kostnaden med dette? Hvilke garantier har dere for at dette er teknologi som er tilgjengelig i markedet, uten noe særlig risikopåslag for dem som skal levere inn anbudet? Svaret er: Det vet vi ikke.

Hvordan i alle dager skal et rederi kunne prise dette inn i sitt anbud til staten når ikke engang leverandørmarkedet klarer å fortelle noenlunde hva prisen blir. Jeg trenger ikke to streker under svaret, jeg trenger ikke én strek under svaret engang. Gi meg bare et handlingsrom her. Snakker vi om 50 mill. kr ekstra per skip, 100 mill. kr ekstra per skip, 500 mill. kr ekstra per skip? Vi får ingen antydning.

Når vi snakker med Maritimt Forum, NHO Sjøfart, Rederiforbundet og andre, peker alle på at det er altfor stor usikkerhet til at en i dag kan prissette dette inn i et anbud. Derfor er miljøvekting et dårligere forslag enn å stille miljøkrav som alle må forholde seg til. Når vi også vet hvilke utfordringer vi har hatt med ESA om konkurranse, er det viktig at vi har en fungerende konkurranse der ikke bare ett rederi ender opp med å levere inn anbud. Da hadde det ikke blitt et kystrutetilbud i det hele tatt.

Helge Orten (H) [12:43:19] (komiteens leder): Dette er en sak som skaper stort engasjement, og det er for så vidt ikke så rart. Det er et viktig tilbud for hele kystbefolkningen, det er et viktig tilbud for landet vårt.

Det er en definisjonsforskjell her når det gjelder hva en tenker på som strenge miljøkrav i et slikt anbud. Strenge miljøkrav i et slikt anbud må vekte både kravet til reduserte utslipp og kravet til driftsstabilitet, forutsigbarhet og mulighet for å gjennomføre anbudsprosessen med tilgjengelig teknologi. Derfor er det stilt krav om 25 pst. utslippskutt, krav til tilrettelegging for landstrøm og forbud mot bruk av tungolje. Alt det vil være en betydelig forbedring fra dagens situasjon.

For Høyres del er det viktig at kystruten er operativ, at den går på regulær basis, at den er forutsigbar, og at vi kan få på plass et kostnadseffektivt tilbud basert på en tilgjengelig teknologi som gjør at vi kan imøtekomme kravene til regularitet langs kysten. I denne prosessen er det nå fremmet nye forslag til miljøkrav fra både Arbeiderpartiet og SV, men også andre partier tar til orde for det samme.

Det som virker helt åpenbart på meg, er at skal vi stille nye krav nå i anbudsprosessen, krav som er vesentlige, vil det føre til at vi må lyse ut dette på nytt – avslutte den eksisterende anbudsprosessen og starte på en ny runde. Den risikoen er ikke Høyre villig til å ta, og derfor vil ikke vi gå inn på noen av de forslagene, uansett om det er krav til miljøbonus. Vår vurdering er at skal det være en vesentlig miljøbonus som har effekt, vil den også være vesentlig for anbudet, og vi vil ikke gå inn på den type forslag. Vi vil heller ikke gå inn på forslag om krav til miljøvekting, rett og slett av samme grunn – fordi det vil være vesentlig for anbudsprosessen og sette hele kystrutetilbudet i fare.

Så kort om våre egne forslag. Vi deler intensjonen som Kristelig Folkeparti har i sine to forslag. Og så synes jeg kanskje vi kunne formulert oss litt annerledes – av to grunner. Den ene er at fordi det skal forhandles om et CO2-fond, mener jeg det er riktig å peke på forhandlingsmandatet og hva regjeringen bør følge opp i et slikt forhandlingsmandat, heller enn å være tydelig på hva sluttresultatet skal bli. Her skal vi ha respekt for at det skal forhandles med næringsorganisasjonene. I tillegg – når det gjelder Enova, tror jeg vi står oss bedre på å favne bredere, der kystruten også er en del av totaliteten, og på den måten unngå at vi får mer ESA-problematikk eller statsstøtteproblematikk knyttet til denne typen forslag.

Med det vil jeg ta opp Høyre og Fremskrittspartiets forslag nr. 15 og 16.

Liv Kari Eskeland (H) [12:46:43]: Det kjennest som om dette har vorte ein unødvendig polarisert debatt, ein debatt der ein kan få inntrykk av at det vil verta umogleg for Noreg å nå måla i Paris-avtalen om me ikkje reverserer anbodsgrunnlaget for kystruta for å stilla strengare miljøkrav.

Slik er det sjølvsagt ikkje. Det er stilt miljøkrav til anbodet som gjer meg trygg på at me skal kunna møta det viktigaste kravet, nemleg ei kystrute som har eit teknologisk nivå som fleire anbydarar kan nå, og som langt på veg har utprøvd teknologi innanfor dei rammene for infrastruktur på land som me kjenner i dag. Likevel er det skjerpa miljøkrav i forhold til dagens rute. Å leggja miljøambisjonane endå høgare er lettare å gjera etter at regjeringa har lagt fram ein nasjonal plan for infrastruktur for alternativt drivstoff i transportsektoren og Stortinget har behandla denne. Først då vil ein ha ei felles retning for kva energiberarar som skal vera gjeldande. Først då veit me om det er straum, batteri, brenselsceller, hydrogen eller biogass det vert lagt til rette for i hamnene våre. Infrastruktur på land er vesentleg for kva energiberarar det vil verta lagt til rette for i skipa.

Eg er både stolt over og fornøgd med at næringa sjølv no set store ambisjonar og mål for teknologiutviklinga på området. Me les dagleg om nyvinningar innan sektoren som er med på å bringa oss over i det grøne skiftet. Det handlar om effektive skrogtypar, propellar, energiberarar, der ein kan redusera utsleppa og effektivisera energibruken. Det viser at dei incentivordningane som regjeringa har lagt til rette for, verkar. Det viser at omstillingsprogramma og tilskotsmidlar fremjar innovasjon og utvikling.

Eg tenkjer at denne prosessen har synt oss at det potensialet som ligg i den maritime næringa og i næringsklyngjene, er stort som bidrag til å få ned klimagassutsleppa.

Det me må syta for, er å få på plass eit regelverk for å kunna nytta dei nye moglegheitene som ligg i den nye teknologien, og me må òg jobba internasjonalt for å stilla krav til skipsflåten.

Men heile vegen må me vita at det er dei rette verkemidla som vert nytta når det gjeld økonomisk innsats og resultat av klimagassutslepp. Det seier dette framlegget ingenting om. Difor vert det ikkje rett å gå på forhasta løysingar og risikera tap av tid, kostnader, ruteregularitet og omdømme, slik det her ligg til rette for om framlegget vert vedteke.

Geir Pollestad (Sp) [12:49:41]: Representanten Siv Mossleth har på ein god måte gjort greie for Senterpartiet sitt syn i saka. Eg tok ordet for å etterlysa ein ting som eg ikkje har sett godtgjord i debatten, nemleg at 30 pst. miljøvekting vil gje større reduksjon av utslepp enn det å stilla minimumskrav. Det er ingen garanti for at ei miljøvekting vil gje auka reduksjon i utsleppa. Senterpartiet skulle sjølvsagt ønskt at krava som var stilte, var strengare, men det er òg viktig å seia at dette ikkje er eit maksimumskrav, men eit minimumskrav til kva reduksjonen skal vera.

Senterpartiet har levert eit laust forslag som vil kunna bidra til ytterlegare reduksjonar. Der er det viktig å presisera at det er eit forslag som lever heilt uavhengig av anboda, og det er tydeleg i formuleringa at det er det som er formålet.

For Senterpartiet handlar denne saka om at me skal ha stabilitet og tryggleik for at me har – la meg bruka ordet – hurtigruta langs kysten kvar dag i alle hamner. Men det handlar òg om at det offentlege gjer innkjøp for 500 mrd. kr i året. Ja – då kan ein ha juridiske diskusjonar om ein er pålagd å endra anbodet viss ein gjer denne typen endringar. Eg meiner absolutt at det er ein juridisk pålagd å gjera, men det handlar òg om at i dag er det 20. desember, og anbodsfristen er 3. januar. Då handlar det om staten sin seriøsitet når det gjeld å ta inn anbod og gjera offentlege innkjøp. Det er eit viktig element oppi dette.

Så vert det sagt at det kan òg stillast krav til kva som skal skje om tre og fire år. Eg trur ikkje eingong me vil sjå rekninga som reiarlaga vil levera for å ta ein risiko om noko som kanskje kan skje. Då er det betre at me har generelle rammevilkår, at me har ordningar som stimulerer til at denne teknologien vert teken i bruk når han kjem.

For Senterpartiet er det viktigaste at me har avgangar kvar dag, at ein har dei anløpshamnene som ein har. Eg fryktar at den største moglegheita for utsleppskutt med Arbeidarpartiet, SV og Venstre sitt syn er at skipa ikkje går langs kysten og dermed ikkje forureinar nokon ting. Det er ikkje Senterpartiet villige til. Me står opp for hurtigruta, og me røystar i tråd med det.

Lars Haltbrekken (SV) [12:52:54]: I framtiden må vi frakte oss og varene våre uten utslipp. Da er det godt å vite at framtidens løsninger er her allerede. Vi må bare ta dem i bruk, og som de øverst ansvarlige for offentlige innkjøp kan vi gå foran. Vi kan sørge for at den best tilgjengelige teknologien tas i bruk.

Mange næringslivsaktører har vært på oss de siste ukene. De har sett det samme som oss, at miljøkravene som er stilt i kystruteanbudet, ikke holder mål i møte med framtidens utfordringer. Det er utrolig at samferdselsministeren ikke har fulgt opp budsjettavtalen med Venstre og Kristelig Folkeparti fra høsten 2015. Der sto det:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om minimum 30 pst. miljøvekting ved alle offentlige anbud der det er relevant.»

Når det finnes teknologi til å kutte utslippene fra kystruten kraftig, er det vel relevant å stille de strengeste kravene her. Nå må Venstre og Kristelig Folkeparti ta ansvar og i alle fall gi oss ett miljøvedtak i dag, for regjeringen de støtter, gjør det jo ikke. Tvert imot, de bryter den inngåtte miljøavtalen med partiene.

Den 25. mai 1961 sa den amerikanske presidenten John F. Kennedy i en tale til kongressen: «Jeg mener at denne nasjonen bør forplikte seg til – før tiåret er omme – å landsette et menneske på Månen og returnere det trygt til Jorden.»

I Trøndelag har våre fylkestingspolitikere som mål å sende folk utslippsfritt over fjorden med hurtigbåt, fra Trondheim til Vanvikan, i løpet av få år. Og ikke bare det: De har som mål å få dem trygt tilbake også, og alle som har vært i Vanvikan, vet at det ikke er bare-bare.

Vi kan i dag sette oss mål og stille miljøkrav til den mest kjente kystreisen i Norge, faktisk en av de mest kjente sjøreisene i hele verden. La oss lære av visjonene og kravene fra Trøndelag. La oss sørge for at vi kan få en kystrute som seiler fra Bergen til Kirkenes og tilbake – utslippsfritt minutt for minutt.

Jonny Finstad (H) [12:55:49]: Jeg må si jeg er svært overrasket over at Arbeiderpartiet, SV, Miljøpartiet De Grønne og Venstre vil sette kystruteanløpene, arbeidsplasser og viktig samfunnstrafikk langs kysten i fare. Så er jeg spesielt overrasket over at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ikke ser ut til å ta inn over seg risikoen og advarslene fra departementet, som har fått vurdert juridisk konsekvensene av 30 pst. miljøvekting. Da jeg som saksordfører redegjorde for saken, redegjorde jeg for at det har kommet mange forslag i saken underveis, og departementet har ikke fått dem juridisk vurdert, med brev til komiteen. Derfor sa jeg «sannsynligvis».

I motsetning til Arbeiderpartiet og SV vil ikke Høyre og Fremskrittspartiet gamble med kystbefolkningen som innsats, som jeg i realiteten synes dette er. Det er faktisk dagens regjering som for første gang har satt klimakrav i kystruteanbudet. Kravene er satt, som statsråden har redegjort for, etter runder med næringen om hva næringen er i stand til å levere på anbudstidspunktet.

Vi i Høyre er også teknologioptimister, og vi mener at framover kan man oppnå enda større klimakutt som følge av ny og mer moden teknologi. Men storting og regjering kan ikke pålegge at kystrutedriverne skal etablere tekniske løsninger i skipene sine som krever strøm i havner som er privat eller kommunalt eide. Eller mener forslagsstillerne også at vi skal pålegge kystrutedriverne å etablere denne infrastrukturen i norske havner? Her snakker vi om høna og egget, hva som kommer først. For meg er det åpenbart at landstrøm og ladestrøm i havnene må komme først, før vi kan pålegge kystruten ytterligere miljøkrav. Landstrøm i havnene vil dessuten legge til rette for klimakutt fra alle skip som trafikkerer norske havner langs kysten. Regjeringen har varslet at man allerede i 2018 skal legge fram en nasjonal plan for infrastruktur i transportsektoren og særlig vurdere kostnadene og framtidsmuligheter, utrullering av land- og ladestrøm i norske havner.

Jeg vil også vise til at Høyre og Fremskrittspartiet har en merknad der vi ber regjeringen vurdere ulike sider ved å sette krav til utslippsfri framdrift for utenlandske skip i utvalgte norske farvann, f.eks. i verdensarvfjorder, verdensarvområder, på Svalbard o.l. Det samme gjelder vurdering av forbud mot utslipp av vann fra de samme områdene.

Etter mitt syn er dette en riktig framgangsmåte for å oppnå reelle utslippskutt og miljøtiltak. Det vil ikke eksperimentelle forslag fra Arbeiderpartiet og SV gjøre, som kun vil være gambling med kystrutetilbudet.

Espen Barth Eide (A) [12:59:04]: Sammen med omtrent alle andre verdens land har vi satt oss noen svært ambisiøse mål for hvor vi skal være i både 2030 og 2050. Neste gang vi møtes i denne salen, viser kalenderen 2018, og da er det altså 12 år igjen til 2030. De valgene vi skal ta, kan vi ikke begynne å ta i 2029, vi må begynne å ta dem nå.

Det er nettopp i slike saker at vi utfordres, fordi det altså er nå vi må få til det gode samspillet mellom operatør, industri, ikke minst skipsbygging og infrastrukturutvikling, og offentlig sektor. Derfor mener vi at regjeringen har vært altfor lite ambisiøs i denne saken. Når regjeringspartiene skryter av at det er stilt noen miljøkrav, vil jeg si at noe annet ville være svært underlig i 2017. Å sammenligne med krav stilt for ti eller et titalls år siden er etter mitt syn ganske irrelevant. Det er en absolutt forventning om at man stiller miljøkrav. Her stiller man for lite strenge krav, og man stiller ikke de kravene Stortinget har pålagt regjeringen faktisk å stille, som er 30 pst. miljøvekting der det er relevant. Jeg har ikke fått noe fornuftig svar på de mange spørsmålene som er stilt om hvorfor det ikke skulle være relevant i denne saken. Poenget er jo nettopp å sette seg høye mål.

Men det er viktig å understreke, som representanten Myrli sa da han presenterte våre forslag, at vi også har skjønt at vi er kommet i et dilemma. Anbudet er gått ut med for lave krav. Vi ønsker å sende et sterkt signal til samferdselsministeren og regjeringen om at dette kunne vært gjort annerledes, men vi ønsker ikke i urimelig grad å sette operatørene i for store vanskeligheter gjennom en utsettelse. Derfor er Arbeiderpartiets forslag formulert som det er, men det er altså mange i denne salen som har gjort det veldig klart at her skulle man gått mye tydeligere til verks.

Jeg har lyst til å si at noe av det viktigste for meg, utover det å oppfylle de utslippskravene vi har stilt, er at vi skal fremme teknologi og arbeidsplasser for framtiden som både oppfyller disse målene og gjør Norge konkurransedyktig internasjonalt. Hva kunne vært bedre enn å bruke nettopp kystruten – verdens vakreste sjøreise, viktig for folk som bor langs kysten, men også et utstillingsvindu for verden – til å demonstrere at denne teknologien allerede finnes, vise den fram til en verden som snart kommer etter, og vil ønske den samme teknologien?

Øystein Langholm Hansen (A) [13:02:08]: Jeg vil rette oppmerksomheten mot et par forslag som ennå ikke har vært framme i debatten. Sosial dumping er et stort problem i hele landet, og det er veldig viktig at vi ikke lar lønns- og arbeidsvilkår være det som gjør at utenlandsk arbeidskraft utkonkurrerer norske arbeidstakere. At mange utenlandske arbeidstakere er like dyktige eller bedre enn nordmenn, kan og skal vi leve med, men ikke at det er deres arbeidsvilkår som bestemmer. Derfor er det viktig at mannskapet på skipene i dette anbudet får nettopp norske lønns- og arbeidsvilkår. Vi må sørge for at i hvert fall perlen av norsk ferjedrift blir drevet med åpne arbeidsforhold.

Det er viktig for troverdigheten for at kystruten også i fortsettelsen kan framstå som en seriøs leverandør av opplevelser, med fornøyd mannskap, enten det er lokalt reisende, pendlende eller turister fra andre siden av jordkloden som kommer i kontakt med dem. Alle ansatte er ambassadører for kystruten, sånn alle ansatte er ambassadører i alle andre foretak. Fornøyde arbeidstakere er gode selgere av opplevelser, og sånn sett er dette en vinn-vinn-sak.

Samtidig oppfordrer jeg til å stemme for forslaget om lærlinger. Det vil sørge for at de nye rederiene som kommer inn i anbudet, tar samfunnsansvar i like stor grad som Hurtigruten har gjort i alle år, gjennom å ta inn så mange lærlinger som overhodet mulig.

I god arbeiderpartiånd anbefaler jeg alle i salen i dag å stemme for SVs forslag nr. 13 og forslag nr. 14, vedrørende lærlingeinntak, sånn at vi får skikkelige arbeidsvilkår og god kompetanseheving i dette anbudet også. Dermed signaliserer jeg at Arbeiderpartiet kommer til å støtte SVs forslag nr. 13 og 14.

Morten Stordalen (FrP) [13:04:41]: Det har vært en spesiell debatt. Vi diskuterer altså kystrutetilbudet og en konkret anbudsprosess. Det kan virke som om Stortinget egentlig driver med en visjonsdebatt om hvor mye vi kan kutte, og hvem som kan kutte mest. Dette handler faktisk om tilbudet til befolkningen langs hele kysten, hele Distrikts-Norge. Vi snakker om en næring, vi snakker om skip. Men her snakker man om å vedta teknologi som ikke finnes. Det vil jeg sterkt fraråde Stortinget.

Når denne regjeringen blir kritisert for ikke å ha gjort nok, og for ikke å ta miljø og klima på alvor, er det kanskje verd å minne om at støtten til Transnova og Enova er tidoblet under denne regjeringen. Jeg tror at det sikkert er vel ment fra mange talere og flere partier når man har store mål om hvor mye man skal kutte utslipp med – det høres ut som om det ikke skal kuttes noen ting, men det er altså minimum 25 pst. Det betyr ikke at det ikke er lov å kutte mer – det kan godt hende. Men i mange forslag som kommer her i salen i dag, endrer man altså spillereglene så mye at vi risikerer at det må startes på nytt. Og hvem tar da ansvaret – det samme flertallet som eventuelt måtte oppstå, regner jeg med – for at det faktisk ikke finnes tilbud?

Jeg ber også Senterpartiet tenke seg litt om. Nå ved inngangen til jul er det mulig å trekke forslaget. For når man legger inn en bonusordning: Hvor mye vektes det? Det endrer altså spillereglene så dramatisk midt under prosessen, noe som gjør at den kanskje må startes på nytt. Det vil være en dårlig gave fra dette Stortinget å sende til det norske folk og hele Kyst-Norge.

Jeg ber nok en gang: Se på forslag nr. 15 og 16, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Så kan man trygt komme i havn og trygt kunne ha et kystrutetilbud gjennom hele Norge, langs hele kysten. Det ville være meget passende nå til jul.

Stein Erik Lauvås (A) [13:07:01]: Vi har opplevd å få sterk kritikk fra regjeringens representanter om forslag som fremmes uten forutgående komitébehandling, og hvor det ikke er knyttet merknader til forslagene. Det har sågar blitt framstilt slik at statsråden det gjaldt, ikke kunne avgjøre eller jobbe videre med saken uten først å sende brev til de ulike politiske partiene som står bak slike forslag som blir fremmet uten komitébehandling. Statsråd Solvik-Olsens kollega Sylvi Listhaug så seg nødsaget til å sende 26 spørsmål til ulike partier som er representert her på Stortinget, om en slik sak.

Selv med denne ramsalte kritikken fra regjeringen overfor Stortinget om slik uforsvarlig saksbehandling, er vi altså der igjen. I dag, den 20. desember kl. 08.24 – seks minutter før fristen for å levere slike forslag – løper partiene Høyre og Fremskrittspartiet inn i Stortinget med to forslag som det nå skal stemmes over i dag, noen få timer etter at de er levert. Jeg bare lurer på: Er denne statsråden i stand til å løse innholdet i disse forslagene, som jo er ganske omfattende, uten at juleferien hans blir ødelagt av at han må sitte og skrive spørsmål til ulike partier på Stortinget for å få vite mer om bakgrunnen og hva de egentlig mente? For det må jo ligge et slags prinsipp i dette, blant statsrådene og i regjeringen, for kritikken om manglende merknader og komitébehandling? Det kan vel ikke gjelde for bare noen partier, det må vel da gjelde alle?

Jeg ser fram til å følge med på hvordan statsråden vil løse dette og til de spørsmålene han per brev til Høyre og Fremskrittspartiet – i første omgang – eventuelt vil måtte sende om dette. Fordelen er at han har litt tid på seg, for nå trer ikke Stortinget sammen før den 9. januar.

Så idet jeg ønsker statsråden lykke til med arbeidet og oppklaringene rundt dette, vil jeg også passe på å ønske en riktig god jul.

Siv Mossleth (Sp) [13:09:37]: Jeg har vært med på å utsette fergeanbud i fylkeskommunen. Det er dyrt, det er uheldig, og det er nødløsninger. Selv om Nordland har mer krevende fergeruter enn mange andre fylker, er det forskjell på et fergeanbud og et stort kystruteanbud.

Jeg har lyst til å presisere at Senterpartiets forslag er ingen ny forutsetning i denne anbudsprosessen – anbudet går som planlagt. Etter at tilbyder er blitt valgt, er vårt forslag mer som en gulrot som anbudsvinneren kan strekke seg etter om rederiet vil. Dette er en bonusordning som kommer i tillegg til kravet som ligger i anbudet. Det er heller ingen absolutte krav i vårt forslag, men det er et ønske om og en åpning til å få til noe mer på miljøet. Alle som har hatt ordet i denne debatten, ønsker å ta miljøhensyn, så jeg mener at vårt forslag er en god løsning.

Så er det noen her som har glemt et manus, som de kanskje ikke ble ferdig med, og som jeg kanskje kan fortsette på. Der står det: ikke eksperimentelle og populistiske forslag fra Arbeiderpartiet og SV som kun vil være gambling med kystrutetilbudet, hvor det er kystbefolkningen som vil få regningen. Det er akkurat det vi ønsker å unngå, for folk og næringsliv langs kysten er kjempeviktig for oss. Vårt forslag er ingen ny forutsetning i anbudet. Det er et tillegg som jeg håper alle kan slutte seg til.

Sverre Myrli (A) [13:12:01]: Jeg skal utelukkende forholde meg til mine egne papirer.

Etter å ha hørt samferdselsministerens forrige innlegg er jeg faktisk noe usikker på om han har lest komitéinnstillingen i saken, for da samferdselsministeren pratet om Arbeiderpartiets forslag, tror jeg han forholdt seg til de opprinnelige forslagene, fremmet i representantforslaget 23. november. Men vi har altså endret på det ene av de to forslagene vi fremmet da, etter brevet vi fikk fra samferdselsministeren til Stortinget den 7. desember, som etter vår oppfatning inneholdt en vesentlig opplysning om at nye miljøkriterier ville medføre at anbudet må utsettes. Jeg sier det igjen, og jeg ber både representanten Pollestad, saksordfører Finstad og samferdselsministeren igjen høre: Arbeiderpartiet ønsker ikke å utsette anbudet. Til saksordfører Finstad: Arbeiderpartiet ønsker ikke å gamble med kystrutetilbudet. Nå har jeg sagt det nok en gang. Fra vår side gjelder det å slå fast: Vi er utålmodige. Vi ønsker sterkere miljøsatsing, men vi ønsker ikke å utsette anbudet.

Da blir det også noe merkelig når samferdselsministeren i sitt forrige innlegg sa at Arbeiderpartiet og SVs forslag vil medføre at anbudet må utsettes. Jeg er villig til å kunne være med på det når det gjelder SV og Venstres forslag, men ikke de forslagene Arbeiderpartiet fremmer sammen med SV eller fremmer alene, forslagene nr. 1–4. Jeg vil be samferdselsministeren orientere om hvilke – hvis noen av dem skulle bli vedtatt – av de fire forslagene som Arbeiderpartiet er med på, som ville medføre at anbudet måtte utsettes. Forslag nr. 1 dreier seg om klimabonus innenfor eksisterende anbud. Forslag nr. 2 dreier seg om 30 pst. miljøvekting ved senere anbud. Forslag nr. 3 dreier seg om landstrøm ved de største kystrutehavnene. Forslag nr. 4 har ordlyden

«så langt det er mulig innenfor det utsendte anbudet».

Så igjen: Hvilke av Arbeiderpartiets forslag ville medført at anbudet måtte utsettes og utlyses på nytt?

Så vil jeg foreta en stemmeforklaring fra Arbeiderpartiets side. Som det framkommer av innstillingen, kommer Arbeiderpartiet til å stemme imot forslagene nr. 5, 6, 7 og 8, som altså er tatt inn i innstillingen. Vi kommer videre til å stemme for forslagene nr. 9 og 10, fra Kristelig Folkeparti. Vi kommer til å stemme for forslag nr. 11, fra Senterpartiet. Vi kommer til å stemme imot forslag nr. 12, fra SV, men for forslagene nr. 13 og 14, fra SV. Vi kommer til å stemme imot forslagene nr. 15 og 16, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Helt til slutt må jeg få korrigere en skrivefeil i forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet og SV. Der står det 1. desember 2021. Det skal selvfølgelig være 1. januar 2021.

Lars Haltbrekken (SV) [13:15:44]: Det er alvorlig hvis vi skal leve med en kystrute som i ti år etter 2021 ligger langt bak det nasjonen faktisk er i stand til å levere med hensyn til grønn skipsfart. Det er alvorlig om vi ikke bruker de mulighetene norsk industri, vår kompetanse på skip og nullutslippsløsninger gir oss.

Jeg hører at teknologipessimistene i Fremskrittspartiet og Høyre ikke vil bruke teknologien som næringslivet etterspør at vi tar i bruk. I Sør-Trøndelag ble det stilt krav om halvering av utslippene på to fergeanbud. Fylkespolitikerne ble advart mot at dette kom til å bli svært dyrt. Erfaringen var at kostnadene økte, men ikke vesentlig mer enn forventet med bakgrunn i utviklingen på slike kontrakter. I Trøndelag så man at ved å stille miljøkrav ved innkjøp har kompetansemiljø og næringsliv svart med nye løsninger. Næringslivet i Trøndelag tjener på de nye kravene. I tillegg har politikerne i Trøndelag innført en bonusordning hvor selskapet som fikk anbudet, får en bonus dersom de kutter utslippene mer enn avtalt. Dette stimulerer til videre miljøinnsats. En slik ordning kan vi også vedta for kystruta i dag.

Det er ikke måte på hvilke skremsler som framføres fra denne talerstolen når det gjelder SVs forslag, som kanskje ville ha medført en utsettelse av anbudsfristen på en eller to måneder. Konsekvensene av dette kunne ha vært løst ved at man forlenget dagens avtale med Hurtigruten tilsvarende. Det ville ikke ha betydd at vi fikk stans i hurtigruta slik som vi kjenner den. Dette er gjort før og kommer til å bli gjort igjen ved flere fergeanbud langs kysten. Mulighetene våre for en grønn skipsfart med null utslipp er der. Det er opp til oss om vi ønsker å ta dem i bruk eller ikke.

Ola Elvestuen (V) [13:18:26]: Jeg synes i utgangspunktet det er synd at vi må ha denne debatten om anbudet på ny kystrute, for det er som statsråden peker på: Det gjøres mye for grønn skipsfart i Norge nå. Det gjøres mye når det gjelder støtten i Enova, og man har både den jobben som regjeringen har gjort, og oppfølgingen av de enighetene vi har fått til på borgerlig side i forbindelse med budsjettet.

30 pst. miljøvekting, som vi skal ha ved anbud, er ikke kommet ut av en tilfeldig sak i Stortinget. Det er kommet ut av en budsjettenighet mellom de fire partiene på borgerlig side – en budsjettenighet som vi hadde i 2015. Da er det å forvente, og det har ligget som en forventning, at dette ligger til grunn når det lyses ut anbud fra regjeringens side. Det er akkurat som statsråden påpeker: Det er positivt med landstrøm, og når det er krav om landstrøm der hurtigruta i framtiden skal gå, så er det også en del av en budsjettenighet som vi har hatt tidligere.

30 pst. miljøvekting: Det er ikke sånn som statsråden sier, at det er en risiko med å ha 30 pst. miljøvekting, at det er en risiko for at man får en situasjon der det bare er pris man skal legge vekt på. Det er ingen motsetning mellom å ha minimumskrav og minimums miljøkrav og i tillegg ha 30 pst. miljøvekting. Det er nettopp at de to skal spille sammen, som er hele poenget – at vi skal ha minimumskrav. De må gradvis bli strengere, men samtidig er målet med anbud at man har en dynamikk i anbudene etter hvert som teknologien utvikler seg, sånn at man har en situasjon hvor selskapene strekker seg på miljøsiden og dermed kan ha forventning om bedre mulighet til å vinne anbud. Det er nettopp derfor man trenger den miljøvektingen. Jeg må si til diskusjonene omkring ESA at jeg kjenner i hvert fall ikke til noen saker hvor ESA har stoppet godt begrunnede miljøtiltak. Det er nettopp dette også. Det handler om å ha godt begrunnede miljøtiltak.

Jeg synes det er synd at vi nå ikke har både minimumskrav og 30 pst. miljøvekting, og jeg vil også si at i likhet med Lars Haltbrekken har vi i Venstre heller ikke den samme bekymringen for at man ikke klarer å håndtere en anbudsprosess selv om man nå også har en endring med hensyn til å skjerpe kravene når det gjelder miljø. Det er vi som utlyser anbudet, det er fullt mulig å få til en god overgang mellom det som er dagens og framtidens … (Presidenten klubber.)

Arne Nævra (SV) [13:21:44]: Aller først til representanten Elvestuen: Ja, det er jeg helt enig i, det er slått fast at ESA ikke har spesielle prinsipielle innvendinger mot miljøkrav. Igjen: Det er ikke SV eller Venstre eller de som ønsker strengere miljøkrav i anbudet, som har satt kystruta i fare, som det blir sagt. Det er statsråden, politisk ledelse og departementet som har satt oss i denne vanskelige situasjonen. Det må vi kunne slå fast. Vi hadde ikke hatt noe møte her i dag hvis det hadde vært ordentlige miljøkrav som vi kunne ha stått inne for alle som én – etter tidligere vedtak i Stortinget. Vi i SV deler heller ikke den bekymringen som noen har uttrykt omkring utsettelse. Representanten Haltbrekken og representanten Elvestuen poengterte det. Vi har altså hatt to, tre, fire sammenliknbare anbud som er blitt trukket i nyere tid, to av dem etter nye miljøkrav som kom. Det gjaldt fergene på E39, og det er ganske sammenliknbart.

Vi snakker om kanskje to til tre måneder. Haltbrekken sa en. Ja, la oss si en til tre. En utsettelse: Papirene ligger klare. Mange av momentene ligger der. Det er noen endringer på noen punkter, og så er anbudet ute igjen. Det er klart kystruta skal gå, om det da heter hurtigruta den måneden, eller to, tre måneder, får så være. Men den skal gå – selvfølgelig skal den gå.

Siden det ikke later til at Fremskrittspartiet er spesielt lydhøre for miljøkrav eller er opptatt av miljøspørsmål generelt, må det være sånn at Høyre og Fremskrittspartiet er lydhøre for navn på firmaer og ivrige aktører som ønsker strengere miljøkrav i maritim næring.

Fornybarklyngen i Trondheim inneholder mange sterke navn, og de ønsker å sitte i forsetet. De ønsker å være med på utviklingen. Vi snakker her om bl.a. Statkraft, Brunvoll, Wärtsilä, Norwegian Electric Systems, Bergen havn, Klimastiftelsen og Gasnor. Syttifem firmaer i Maritime CleanTech vil være i forsetet. Flere av dem er offentlige, og mange er private. De ønsker at vi skal legge til rette for at næringslivet skal gripe denne sjansen som dette flytende fyrtårnet – flytende utstillingsvinduet – skal være. Jeg beklager at ikke flertallet i salen ser ut til å skjerpe kravene skikkelig.

Helge Orten (H) [13:24:59]: Først av alt: Det er mulig jeg kjenner den som har lagt igjen disse notatene, så det er mulig jeg skal ta dem tilbake igjen, slik at det ikke blir så veldig mange gode sitater framover.

Det som jeg tenkte å si litt om, er at det er en gang slik at når vi nå lyser ut et anbud som er så omfattende, så stort som dette, må det basere seg på en type teknologi og et rederi som er villig til å ta risikoen med å drive disse fartøyene i de neste ti årene. Det er det som egentlig er det store. Vi kan alltid ha en skjønnsmessig vurdering av hvor strenge miljøkrav man kan stille på den ene siden, men man må også veie det opp imot regularitet, forutsigbarhet, tilbudet til kystens befolkning, tilbudet som er så viktig for Norge. Da synes jeg det er risikabelt – samme hva andre måtte mene om det – på tampen av en anbudsprosess å begynne å introdusere nye krav.

Jeg registrerer at Arbeiderpartiet for så vidt har gått tilbake på sitt krav om miljøvekting og da viser stort sett til senere anbud, i den grad det ikke påvirker dagens anbud. Det er for så vidt en positiv tilnærming. Men representanten Myrli spør også om det er andre av disse forslagene som kan ha påvirkning på anbudet, og det er det jo. Forslag nr. 1 fra Arbeiderpartiet lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en klimabonus i anbudet etter modell fra ferjeanbudet i Sør-Trøndelag i 2016.»

Det er et direkte pålegg knyttet opp imot det eksisterende anbudet. Er det en vesentlig klimabonus, vil det også ha betydning for anbudet, og det ville eventuelt måtte avlyses og vi måtte starte prosessen på nytt. Sånn sett er dette et forslag fra Arbeiderpartiet – som vi ikke vil stemme for – som vil ha betydning for anbudsprosessen. På samme måte er det i alle fall min vurdering at forslaget som er fremmet på vegne av Senterpartiet, også ligger i en gråsone med hensyn til om det vil påvirke anbudsprosessen eller ikke. Derfor synes jeg det vil være uforsvarlig både å fremme og vedta et slikt forslag i dag, når man ikke kjenner konsekvensen av det for dagens anbudsregime og dagens anbudsprosess.

Fra vår side ønsker vi ikke å ta noen risiko med å endre rammebetingelsene i dette anbudet på nåværende tidspunkt, rett og slett fordi dette tilbudet er for viktig for kystbefolkningen, for Norge. Vi ønsker nå å gjennomføre dette anbudet. Det finnes også andre måter vi kan stille framtidige krav knyttet til norsk skipsfart, på. Vi kan helt sikkert komme tilbake igjen med mange spennende diskusjoner om dette senere, men nå er det viktig å få landet denne anbudsprosessen på en god måte.

Derfor anbefaler jeg – og håper og tror – at vi nå ikke får nye forslag vedtatt i denne salen som påvirker anbudsprosessen.

President, skal jeg ta med meg notatene ned?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:28:20]: Jeg vil igjen advare på det sterkeste mot å gjøre vedtak som kan sette hele kystrutetilbudet i fare.

Representanten Myrli lurte på hvilket forslag Arbeiderpartiet har som kan gjøre nettopp det. Jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet nå i alle fall ser risikoen som en påfører, en risiko som var fullstendig fraværende i samfunnsdebatten i hele november, da Arbeiderpartiet var ute og var mye krassere enn det de har vært nå. Men jeg viser til forslag nr. 1 – fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti – der en foreslår å legge inn en klimabonus i det nye anbudet. Jeg bare minner om at hvis det skal være en bonus som gir incentiv til å endre atferd, må det være en vesentlig bonus. Og gjør en vesentlige endringer i anbudet, må en begynne på nytt. Derfor er forslag nr. 1 en fare for hele tilbudet, og derfor har jeg mine ord godt i behold. Jeg håper at representanten Myrli følger opp sine egne ord fra talerstolen og revurderer det forslaget som de har vært med på å fremme.

Til det å gi inntrykk av at vi ikke bryr oss om utslipp: Det er greit at representanten fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å dyrke fordommer, men hvis vi holder oss til faktum, er det ikke noe hold i påstandene om at en ikke bryr seg om utslipp. Men for oss er det mye viktigere å sørge for at vi leder en næring i riktig retning, enn at en henger seg opp i en gitt andel skip, noe som skaper en enorm usikkerhet, og som gjør at tilbudet kanskje forsvinner. Det unner jeg ikke befolkningen langs kysten – aller minst befolkningen i Nord-Norge.

Da vi overtok, var det noe som het Transnova, som skulle støtte opp om miljøvennlig transport. For bare få år siden hadde de et budsjett på 81 mill. kr. I år bruker Enova – etter at vi slo de to sammen – rundt 1 mrd. kr på miljøtiltak i transportsektoren. Det er altså mer enn en tidobling. Å få kjeft fra SV når man ser hva de leverte og vi har tidoblet satsingen – og har mange ytterligere tiltak gjennom Nærings- og fiskeridepartementet – mister jeg ikke nattesøvnen av. Det er ingen grunn til å ville ønske seg tilbake til den virkemiddelbruken eller de nivåene som forrige regjering lå på, tvert imot.

Jeg håper at representanten Barth Eide, derimot, tar inn over seg at det som Arbeiderpartiet har tatt til orde for, har de ikke visst konsekvensene av eller kostnadene for. Og selv om en kan bruke et par måneder til: Fortell meg om det rederiet som i dag ville sagt hva prisen ville vært på den løsningen som Arbeiderpartiet krever! Jeg håper Arbeiderpartiet tar kontakt med Rederiforbundet og bare spør om hva deres vurdering av dette er. Da vil en se at den politikken regjeringen fører her, og som jeg har oppfattet at Senterpartiet har forståelse for etter å ha styrt departementet, er det som er fornuftig, både med tanke på det langsiktige perspektivet på miljøløsninger, og ikke minst med tanke på å sikre et godt tilbud langs kysten. Det er hovedmålet.

Jonny Finstad (H) [13:31:33]: Undertegnede er født og oppvokst i Lofoten og vet hvor sentral og viktig hurtigruta og kystruta er for lokalbefolkningen. Jeg anser meg således også som en talsmann for kystbefolkningen, og jeg tenker at vi i Høyre og Fremskrittspartiet ikke er med på noe forslag som setter det tilbudet i fare.

Jeg synes det på mange måter har vært en veldig interessant debatt i dag. Vi har sett at mange talere har framholdt sine partiers klima- og miljøambisjoner, at vi har en gyllen mulighet til å ligge i front med teknologiske løsninger og utvikling, og at norsk maritim industri skal være et utstillingsvindu i framtida. Denne ambisjonen deler vi i Høyre. Samtidig har jeg lyst til å påpeke at vi ikke kan hoppe over de realitetene som ligger i saken, bl.a. at det skal være kjent og utprøvd teknologi på anbudstidspunktet rederiene skal levere inn anbud på.

Vi har en historie med påstander fra ESA om ulovlig statsstøtte. I så måte er kystruteanbudet ikke et vanlig fergeanbud, men mye, mye mer. Vi har infrastrukturen i havnene, med strøm som må på plass framover. Vi har faren for bortfall av anløp langs kysten dersom forslagene fra enkelte her skulle bli vedtatt. Vi har ingen garanti for at miljøvekting i anbudet vil gi større klimareduksjoner enn de minimumskravene som allerede er satt i anbudet, og vi har arktiske farvann som en kystrute skal operere i. Det handler om sikkerhet, og det er ikke en ferjestrekning som går rett over, en strekning der en kan lade i begge ender.

Så vil jeg påpeke at utslipp fra skip langs kysten er en utfordring, men istedenfor bare å fokusere på kystruta, som har en bitte liten andel av utslippene langs kysten, synes jeg det er mye bedre å tenke helhetlig og kjøre opp infrastruktur langs kysten som alle skip langs kysten kan benytte seg av. Det er mer lønnsomt å bruke pengene der og oppnå enda større klimakutt.

Jon Gunnes (V) [13:34:33]: Først til representanten Finstad om at vi kunne ha fordelt kravene på andre enn kystruta. Men det er tross alt sånn at staten i dag subsidierer kystruta med 682 mill. kr. Det er den vi kan stille krav til ut fra de forventningene vi har framover, når de opererer på den kyststrekningen. Mange andre av dem som seiler her, har ingen subsidiering.

Når det gjelder det videre løpet i denne saken, ser Venstre fram til den 3. januar. Vi håper faktisk at de rederiene som leverer tilbud på dette anbudet, har snakket godt med leverandørene av ny teknologisk infrastruktur og utstyr ombord, slik at man faktisk ser at det er mulig å oppnå mer enn det som faktisk er satt som krav i anbudet. Jeg håper at også samferdselsministeren og Samferdselsdepartementet går lenger enn det er stilt krav om.

Når det gjelder stemmegivningen i dag, sa jeg i mitt hovedinnlegg at vi kommer til å støtte forslagene nr. 15 og 16 fra Høyre og Fremskrittspartiet. Det gjør vi fortsatt, men jeg ser at det ikke er noen veldig stor forskjell mellom forslagene nr. 9 og 10 og forslagene nr. 15 og 16. Vi har lyst til å samarbeide med både Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet, så da støtter vi også forslagene nr. 9 og 10, som er lagt fram av Kristelig Folkeparti, og som omhandler litt mer spesifikt kystruta, mens de to andre er mer generelle. Det blir stemmegivningen til Venstre i denne saken.

God jul!

Sverre Myrli (A) [13:36:47]: Arbeiderpartiet fremmet sitt representantforslag den 23. november. Som en del av komiteens behandling av forslaget mottok komiteen den 7. desember brev fra Samferdselsdepartementet med avgjørende informasjon. Den 15. desember avga komiteen innstilling i saken. Da hadde Arbeiderpartiet endret ordlyden i sine forslag fra representantforslaget. Samferdselsministeren skulle ha rikelig med tid til å sette seg inn i hva som er Arbeiderpartiets forslag.

Så opplever vi altså at samferdselsministeren raljerer med Stortinget og kritiserer Stortingets behandling av forslagene og de ulike partienes forslag. Det er den Solbergske parlamentarisme at regjeringsmedlemmer kan få holde på og raljere slik med Stortinget. Før var det slik at regjeringsmedlemmer leste komitéinnstillinger og forholdt seg til dem. Jeg skjønner at det ikke nødvendigvis er slik lenger.

Arne Nævra (SV) [13:37:54]: Jeg tok ordet fordi statsråden stimulerte meg til det.

Han sier at vesentlige endringer gjør at vi må ha anbudet ut på nytt, han refererer til bonusordningen, og han angriper Arbeiderpartiets forslag. Det er etter min oppfatning faktisk et visst handlingsrom også innenfor det anbudet som er sendt ut – også med hensyn til bonusordninger.

Når det gjelder forskrift om offentlige anskaffelser, snakker vi her om endringer på rundt 10 pst. på kontraktsverdier på vare- og tjenesteyting. Jeg vil tro at departementet kan klare å finne en lovhjemmel i de forskriftene til en endring som faktisk kan rettferdiggjøre en bonus på inntil kanskje 10 pst., og det er rundt 60 mill. kr.

Espen Barth Eide (A) [13:39:04]: Det er også i dette tilfellet statsrådens ansvar at jeg tar ordet på nytt og dermed forlenger debatten. Jeg skal til gjengjeld være kort.

På utfordringen at vi burde ha kontakt med rederier, næringsorganisasjoner og industri om dette, kan jeg berolige statsråden med at det var veldig lett, for mange av dem tok kontakt med oss og stilte nettopp det spørsmålet som vi stiller her: Hvorfor har det seg slik at vi ikke tar i bruk allerede eksisterende eller nært forestående teknologi som er i bruk i Norge, og som utvikles i Norge? Hvorfor er vi mindre ambisiøse når det gjelder kystruten, enn når det gjelder tiltak som allerede er i gang? Den oppfordringen er kvittert ut – vi har den kontakten, og vi kommer til å fortsette å ha den kontakten etter som vi jobber videre med disse spørsmålene.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:40:15]: La meg først bare slå fast at jeg ikke raljerer over Stortinget og behandlingen av saken, men jeg påpeker at det er en del av de forslagene som enkelte partier har fremmet, som ikke vil være kloke å vedta, rett og slett fordi det setter kystruten i fare. Jeg tror at den dagen en ser at en ikke har anbydere fordi kravene har for stor risiko for rederiene til å levere anbud, eller at en får en statsstøttesak i ESA, så vil få vedstå seg det ansvaret og prøve å dytte det på en statsråd isteden. La meg derfor være tydelig i min advarsel om konsekvenser av det.

Det er bra hvis Arbeiderpartiet har hatt kontakt. Men la meg si det sånn at vi har hatt mye kontakt både med leverandørindustrien og med rederier. Vi kjenner mange leverandørbedrifter som har lyst til å levere masse spennende til industrien, men vi kjenner ingen rederier som i dag vil kunne regne på hva det betyr i kostnader, og derfor levere inn anbud på dette. Vi snakker altså om et anbud der fristen går ut i løpet av få uker. Jeg har fortsatt til gode å se et eneste rederi gå ut i media og si at det er bra, det som Arbeiderpartiet og SV har foreslått. Jeg har derimot registrert at både NHO Sjøfart, Maritimt Forum og Rederiforbundet sier at her er det for stor risiko til at det er fornuftig å gjøre.

Virkemiddelapparatet til staten er stort og bredt, det vil dra oss i grønn retning og gjøre Norge til et miljøfyrtårn. Det er ikke noen i denne salen uenig i. Spørsmålet er om man skal redusere Enovas virkemiddelapparat til å gjelde elleve skip, eller om man fortsatt skal sørge for at man kan se på hele skipsflåten vår og sette inn tiltak der risikoen er lavere og man får mer igjen for pengene. Jeg mener at man med den tilnærmingen regjeringen har, å stille minimumskrav som gjelder alle, oppnår bedre miljøfordeler. Man gir også Enova et større handlingsrom til ikke allerede i 2018 å forplikte penger, men å kunne gjøre dette i 2020, 2021, 2022, 2023 osv., når teknologien er mer moden og man kan regne på kostnadene på en helt annen måte.

Så bare minner jeg dem som har sagt at ESA aldri har vært imot gode, velbegrunnede miljøkrav, om at det ikke er det debatten går ut på. Det ESA har vært opptatt av, er å unngå ulovlig statsstøtte eller unngå at man ikke har en reell konkurranse om en kontrakt. Det er det vi påpeker, at gjør man de endringene nå eller har for strenge miljøkrav til å begynne med, vil det sannsynligvis medføre at det blir oppfattet som ulovlig statsstøtte, eller at man får manglende konkurranse. Derfor er den balansen regjeringen har funnet, en god balanse når det gjelder å dra Norge i positiv retning ved å sørge for at vi gradvis reduserer utslippene, at vi er et miljøfyrtårn i verden, men samtidig klarer å levere det reisetilbudet som kystruten skal gjøre. Det tror jeg faktisk bør være vesentlig for alle her, spesielt for Nord-Norge.