Stortinget - Møte torsdag den 7. desember 2017

Dato: 07.12.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 55 S (2017–2018), jf. Dokument 8:12 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [23:20:44]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Kjenseth, Trine Skei Grande, Terje Breivik og Carl-Erik Grimstad om sykehusstrukturen i Vest-Finnmark (Innst. 55 S (2017–2018), jf. Dokument 8:12 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) [] (ordfører for saken): La meg få starte med å takke komiteen for et godt samarbeid i en kanskje litt krevende sak.

For de fleste er sykehusene noe av det mest synlige vi har på vårt velferdssamfunn, og helt naturlig setter vi likhetstegn mellom sykehus og trygghet: trygghet for å få hjelp den dagen det skulle skje noe akutt og alvorlig, trygghet for å få behandling når vi blir rammet av sykdom, brekker et bein eller trenger en operasjon, trygghet for at en fødsel går bra og trygghet for oss og for dem som står oss nær.

Derfor blir også diskusjonene rundt sykehustjenester og lokalisering av sykehus noe som alle får et forhold til, og noe som alle har en mening om. For Norge er et langstrakt land, med fjell, fjorder, lange avstander og værharde kyststrøk, og det, kombinert med ganske få folkerike områder, gjør at det er en utfordring både å ha mange nok sykehus og å ha nok faglig kompetanse til å kunne fylle sykehusene med nødvendige funksjoner. Derfor blir engasjementet så stort at når det skal bygges, når det skal etableres sykehus eller endres på et eksisterende sykehustilbud, gjør vi det vi kan for å få lov til å beholde eller få nye tjenester plassert nær der vi bor.

Det er en selvfølge at innbyggere og ansatte vil engasjere seg når sykehus står på dagsordenen. Det er både ønskelig og nødvendig. For det er slik at mens man kan ha både politiske og faglige meninger, er det til syvende og sist de som blir berørt, som vet best hvor skoen trykker. Som politikere er det vår plikt å ta folk på alvor, og spesielt i saker som handler om sykehustilbud, er det viktig at innbyggere og berørte parter har tillit til de prosesser som har vært, og at de stoler på at vedtak er fattet på bakgrunn av faglighet.

Når det gjelder vedtaket om å bygge nytt sykehus for Vest-Finnmark i Hammerfest, har det skapt et stort engasjement blant innbyggere i og rundt Alta, nettopp fordi de ikke opplever å ha en slik tillit til den prosessen som er kjørt. Innbyggere og lokale myndigheter påpeker at når man først skal bygge et nytt sykehus, bør man også bruke muligheten til å utrede sykehusstrukturen med utgangspunkt i dagens befolkningssammensetning og framtidige behov.

Vi må ta innbyggerne på alvor og sørge for at alle kan få tillit til prosesser og vedtak. Det var Fremskrittspartiet tydelig på i valgkampen, og det er vi tydelige på i dag. Og vi mener at kun en helhetlig og uavhengig utredning vil gi grunnlag for riktige beslutninger med nødvendig legitimitet. Flertallet i komiteen er uenig med oss og bruker i stedet tid på å tegne og detaljstyre sykehuskartet i Vest-Finnmark. Fremskrittspartiet er selvfølgelig ikke uenig i at man skal forsterke sykehustilbudet i fylket med nye tjenester, men vi er uenige i selve premisset om at dette skal brukes som argument for ikke å foreta nødvendige utredninger. Man bygger ikke et hus før man har godkjente og kvalitetssikrede tegninger.

Forslagsstillerne bak representantforslaget vi behandler i dag, viser til Nasjonal helse- og sykehusplan og begrunner forslaget med at når motstridende interesser gjør det vanskelig å bli enige om hva som er den beste løsningen, er det hensynet til pasienten som skal veie tyngst. Akkurat derfor er det så nødvendig å vite at de vedtak som gjøres, kan underbygges av utredninger og analyser av både samfunnsøkonomi og samfunnsvirkninger. Alle er tjent med å ha sikkerhet for at de beslutninger som tas, er det som tjener samfunnet best. Derfor fremmer Fremskrittspartiet sammen med Venstre forslag om at

«Stortinget ber regjeringen iverksette en uavhengig helhetlig utredning av sykehusstrukturen i Vest-Finnmark.»

Hvis Stortingets flertall i kveld følger komiteens flertallsforslag om ikke å vedta utredning, vil jeg likevel oppfordre foretaket til å ta til seg de bekymringer som er kommet fram i saken. Helseforetaket har fått oppgaven med å sørge for at innbyggernes behov for gode og trygge sykehustjenester blir ivaretatt.

Presidenten: Representanten Jan Steinar Engeli Johansen har tatt opp det forslaget han refererte.

Tuva Moflag (A) []: Det er et stort engasjement for helsetjenestene våre. Og slik må det være, for helsetjenestene våre betyr mye for oss. Vår felles helsetjeneste er faktisk en del av grunnmuren i Norge. Arbeiderpartiet vil ta hele landet i bruk. For å få til det må folk ha en grunnleggende trygghet der de bor, jobber og lever livet sitt.

Jeg har stor respekt og forståelse for det folkelige engasjementet for sykehusstruktur i Vest-Finnmark. Når vi snakker om sykehus i Norge, starter vi ikke med blanke ark. Sykehusene ligger der de ligger, med ulike historiske begrunnelser for det.

Norsk helsevesen må sørge for at innbyggernes helsetjenester og akuttberedskap er nær nok og kompetent nok. Engasjementet fra politikere, innbyggere og andre aktører i Alta viser med tydelighet en frustrasjon over at føde- og akuttberedskapen ikke oppleves nær nok. Det vises bl.a. til at innbyggerne i Alta er den største konsentrasjonen av innbyggere som har en slik avstand til sitt akutt- og fødetilbud. Samtidig er det viktig å påpeke at mange andre i Norge har like lang reisetid til sykehus som altaværingene – eller lengre. Helse Nord anslår dette til om lag 80 000 innbyggere. Flertallet av disse har heller ikke nærhet til et helsetilbud av det omfang som nå skal bygges ut i Alta.

Arbeiderpartiet er glad for at denne innstillingen i så tydelig grad viser at spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta skal bygges opp. Flere tjenester skal etableres, og det legges opp til at klinikken i Alta vil få et utvidet tilbud, sammenlignet med i dag. Klinikk Alta skal i første rekke betjene pasienter i kommunene Alta, Kautokeino og Loppa, og klinikken er en betydelig utvidelse av spesialisthelsetjenestetilbudet i Vest-Finnmark:

  • Målet mot 2020 er å doble poliklinikk- og dagkirurgitilbudet sammenlignet med dagens nivå.

  • Man viderefører dagens nivå på medisinsk dagbehandling og øker fra 9 til 20 senger for somatisk behandling, hvorav 6 er kommunale.

  • Det etableres MR og CT, og antallet ultralydundersøkelser skal økes.

  • I tillegg får man et nytt tilbud for tyngre rusbehandling. To av åtte plasser innenfor rusbehandling er dedikert tyngre avrusning.

Da Nasjonal helse- og sykehusplan ble vedtatt i 2016, ble det slått fast at det fortsatt skal være en desentralisert sykehusstruktur i Norge. Planen beskriver også utfordringene med å opprettholde stabile og kompetente fagmiljøer i sykehus med få innbyggere i opptaksområdet, spesielt innenfor akuttkirurgi. Og det er nettopp kompetanse som er en viktig begrunnelse for å stå fast ved at det skal bygges nytt sykehus i Hammerfest. En ny utredning om sykehusstruktur betyr i realiteten at man utreder flytting av sykehuset fra Hammerfest til Alta. Arbeiderpartiet har liten tro på at man kan flytte et kompetansemiljø på rot. Man risikerer tvert imot at fagmiljøer man har bygget opp over tid, forvitrer. Helsetjenesten blir kanskje mer nær, men det betyr ikke at den blir mer kompetent.

Det foreligger flere planer og utredninger som i sum utgjør et bredt grunnlag for framtidig utvikling av Finnmarkssykehuset. Arbeiderpartiet mener vår tilnærming til saken sikrer et godt helsetilbud for innbyggerne i Alta og i de øvrige aktuelle områder i Finnmark.

Arbeiderpartiet mener at desentraliserte spesialisthelsetjenester utenfor sykehus, slik som i Alta, skal videreutvikles. I tillegg mener vi at prehospitale tjenester skal styrkes og videreutvikles.

At partiene Venstre og Fremskrittspartiet velger å møte saken på den måten de gjør, stiller vi oss undrende til. De har hatt all mulighet til å påvirke regjeringens posisjon, økonomiske rammer og organisering av tilbudet. Det er lagt fram et meget stramt sykehusbudsjett for 2018, en trend som har fulgt denne regjeringen siden regjeringsskiftet i 2013.

Det Vest-Finnmark trenger nå, er ro og politikere som står ved sine beslutninger. Nå gjelder det å se mulighetene i utviklingen av Klinikk Alta og tjenester som vi vet det er et voksende behov for.

Sveinung Stensland (H) []: Vi behandler i dag et forslag om utredning av sykehusstrukturen i Vest-Finnmark, og den har blitt vurdert i flere omganger av Finnmarkssykehuset og Helse Nord. Strategisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset ble vedtatt av styret der i 2015. Det er lagt ned et betydelig arbeid i denne og i påfølgende utredninger, og berørte kommuner har vært involvert i dette. I sum utgjør dette et solid grunnlag for fremtidig utvikling av sykehusene i Finnmark. Derfor mener vi det ikke er behov for en ny utredning, noe vi var klare på også før valget i høst.

I mange deler av landet har en utfordringer med store avstander, lav befolkningstetthet og krevende værforhold. Alle disse utfordringene har en i stort monn i Finnmark. Høyre har brukt mye tid på å sette seg inn i situasjonen, og det mest slående er tilsynelatende dårlig kommunikasjon og lav tillit mellom partene. Her må alle, inkludert Finnmarkssykehuset, gå i seg selv.

Vi har i denne saken gått lenger enn vanlig når det gjelder å legge føringer for helseforetaket. Prosjekt Alta Nærsykehus blir nå Klinikk Alta. Spesialisthelsetilbudet i Alta får dermed samme navn som Klinikk Hammerfest og Klinikk Kirkenes. Det skal etableres stedlig ledelse ved Klinikk Alta. Det kommer CT og MR i Alta i løpet av 2019, og det skal i denne sammenheng etableres slagalarm koblet opp mot nevrolog, noe som gjør at en kan få startet trombolysebehandling ved slag i Alta. Helse Nord har fått i oppdrag å etablere flere hjemler for avtalespesialister, og flere av disse skal lokaliseres til Alta. Vi mener det er naturlig at nye avtalespesialister samarbeider med Klinikk Alta.

Det er avgjørende viktig at Finnmarkssykehuset legger til rette for at legespesialister kan etablere seg i Alta, og jeg vil påpeke at det må være mulig å arbeide delt mellom Hammerfest og Alta uavhengig av hvor en har bosted og fast arbeidstilknytning. Ved en utvidelse av Klinikk Alta fremstår det krevende å bemanne denne utelukkende med ambulerende spesialister.

Målet mot 2020 er å doble poliklinikk- og dagkirurgitilbudet sammenlignet med i dag, å videreføre dagens nivå på medisinsk dagbehandling og å øke fra 9 til 20 senger innenfor somatikken. I tillegg får vi som nevnt et nytt tilbud for tyngre rusbehandling.

Høyre mener det er viktig at nye radiologiske tjenester i Alta har tilgjengelighet og åpningstider som tilfredsstiller befolkningens behov. Vi mener det verken er faglig eller økonomisk grunnlag for å etablere flere sykehus i Finnmark og viser til at Finnmarkssykehuset vil styrke tilbudet i Alta gjennom bygging og renovering av 5 000 m2 ved Alta helsesenter. Det vil gi mulighet for å øke polikliniske konsultasjoner med 80 pst. sammenlignet med i dag. Det blir medisinsk dagbehandling samt mulighet for å øke antall dagkirurgiske inngrep med 115 pst. frem mot 2020. Det utvidede tilbudet i Alta vil omfatte pasienter som ellers ville fått sin behandling i Hammerfest, ved UNN eller andre steder utenfor Finnmark.

Det er lagt til rette for en omfattende prehospital tjeneste i Nord-Norge. I tillegg til båt- og bilambulansetjenesten er det stasjonert to ambulansefly i Alta og ambulansehelikopter i Tromsø. Det vil ved Banak også komme nytt redningshelikopter som vil gi betydelig bedre muligheter for regularitet enn nåværende helikopter. Høyre mener det er vesentlig at ambulansetjenesten er tilpasset faktiske behov i området og skaper nødvendig trygghet i befolkningen. Det er her grunn til å minne om at for å unngå unødig pasienttransport må helseforetak sørge for at pasienter fraktes til sykehus med rett behandlingsnivå uten unødige omveier. Dette er spesielt viktig i helseregioner med store avstander. Det er litt for mange historier om unødige omveier til UNN, og bedre diagnostikk i Alta vil også hjelpe her. I flere møter med lokalbefolkningen har det blitt uttalt misnøye med pasientreiser. Det er åpenbart behov for å se nærmere på dette. Det virker som at dagens løsning er lite pasientvennlig.

Til slutt vil jeg takke alle som har sendt meg postkort. Det gjør selvsagt inntrykk. Jeg vil takke postkortaksjonen for flere konstruktive møter både på Stortinget og i Finnmark. Jeg synes imidlertid det er leit å se hva som skrives fra enkelte hold, og den hetsen flere av mine kollegaer har fått. Det er en trist side ved denne saken, ikke egnet til annet enn å skape misnøye og splid. Gode argumenter lyttes det til, men ikke ren sjikane. Om jeg får lov, vil jeg gjerne lese fra Facebook-gruppa Vi som ønsker sykehus til Alta:

Håper du får en kort karriere på Stortinget, og håper du ikke skryter på deg det i ettertid. Du skulle takke folk fra Alta for at du er der, og ikke vende dem ryggen. Din forvokste drittunge. Du må huske dette glemmes ikke. Du er en pyse.

Dette er altså hilsenen til min kollega fra Finnmark, som har stått på som bare det for å sikre en best mulig løsning for Alta. Det er nemlig mye bra for Alta i vår innstilling.

Kjersti Toppe (Sp) []: Helseføretakslova § 1 slår fast at føremålet med spesialisthelsetenestene og helseføretaka er å yta gode og likeverdige spesialisthelsetenester for alle som treng det, når dei treng det, uavhengig av alder, kjønn, bustad, økonomi og etnisk bakgrunn. Senterpartiet meiner at dette viktige føremålet sjølvsagt òg må gjelda for folk i Vest-Finnmark.

I vår fremja Senterpartiet eit representantforslag til Stortinget om å sikra skadde pasientar tilgang til akuttsjukehus med traumefunksjon dersom transporttid til traumesenteret er på over 45 minutt. Dette er i tråd med dei faglege anbefalingane. I dette forslaget viste vi til studiet som er omtalt av Akuttutvalget i NOU 2015:17, der det vart framheva at risikoen for å døy av traume er større i område med tynt folkesett i Noreg enn i område med tett folkesett. Utvalet var bekymra for at det i Noreg har skjedd ei samtidig sentralisering av både legevakt, ambulanse og sjukehus. Utvalet viste til ein studie frå 2013 som viste høgare skadeførekomst og dødelegheit ved skadeulykker i Finnmark samanlikna med liknande hendingar i rurale og urbane område i Hordaland. Så bekymringa som folk opplever i Finnmark, er adressert og reell.

Så vil eg visa til at fødselsomsorga i Noreg allereie er sterkt sentralisert. Kvart år vert 400 ungar fødde utanfor sjukehus – i ambulansar, i privatbilar, i taxiar eller på badegolvet heime. Forskarar seier at årsaka til dette er sentralisering av fødeomsorga i Noreg. For 40 år sidan var det om lag 160 fødeinstitusjonar i Noreg, i dag er det 45. No diskuterer vi om vi skal få ein til. Vi veit at det ofte er lang veg mellom heim og fødeinstitusjon, som for dei i Alta, og då veit vi at risikoen for å føda før ein rekk fram, er stor. Men det aller verste er den utryggleiken dette skaper. Ein studie ved Universitetet i Bergen, av bl.a. Hilde Engjom, viste at dødsrisikoen ved fødsel utanfor fødeinstitusjon er tre gonger høgare enn i fødeinstitusjon.

Folk i Alta har ei god sak. Det er forståeleg at dei kjempar for eit trygt fødetilbod. Det er forståeleg at dei vil ha eit meir desentralisert akuttilbod og kjempar ein kamp for likeverdige helsetenester på lik linje med det andre folk i Noreg har. Men det er sjølvsagt ikkje enkelt, og i Senterpartiet er vi sterkt imot å setja Hammerfest opp mot Alta. Difor er vårt forslag slik:

«Stortinget ber regjeringa utvide spesialisthelsetenestetilbodet i Alta med ein fødeavdeling og utgreie nødvendige akuttfunksjonar i tilknyting til dette. Det må leggast til grunn at det blir bygt nytt sjukehus i Hammerfest og at sjukehusa i Finnmark samarbeider i ein nettverdsmodell for å gi heile befolkninga eit likeverdig tilbod av god kvalitet.»

I Nasjonal helse- og sykehusplan vart det lagt til grunn at kvar enkelt sjukehuseining må vera ein del av eit nettverk som samarbeider om pasientforløp, utdanning av helsepersonell, bemanning og hospiterings- og ambuleringsordningar. Vi meiner at sjukehusa i Finnmark må samarbeida og utviklast i ein slik nettverksmodell. Da meiner vi at det er realistisk å utvida spesialisthelsetenestetilbodet i Alta med ei fødeavdeling, og at det må utgreiast nødvendige akuttfunksjonar i tilknyting til det.

Vårt forslag er presist. Vi meiner det nyttar lite å be om ei utgreiing, for det vil etter vår vurdering berre koma med dei same konklusjonane om at helseføretaket skal gjera det. Eg tar med dette opp vårt primære forslag, men eg vil varsla her frå talarstolen at vi kjem til å røysta subsidiært for forslaget frå Framstegspartiet og Venstre i denne saka.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Dette har vært en lang og opprivende konflikt. Sykehusstrukturen i Vest-Finnmark er allerede planlagt, og den er utredet. I tillegg har vi fått viktig og god informasjon. Jeg vil takke bl.a. postkortkvinnene, som jeg har hatt mange gode møter med, og for at jeg har fått lov til å besøke Finnmark og se det på nært hold. Men nå er det viktig at vi blir ferdig med disse prosessene og evigvarende nye utredningene, som Toppe sier bare vil gi det samme svaret, slik at vi kan komme i gang med investeringene i Helse Finnmark og med utviklingen av klinikken i Alta – doble poliklinikken og dagkirurgitilbudet sammenlignet med dagens nivå, fra 9 til 20 senger for somatisk behandling, MR og CT og økt antall ultralydundersøkelser samt nytt tilbud for tyngre rusbehandling. Vi må komme i gang med disse investeringene – men det ligger nå forslag på bordet om å utsette det nok engang. Å utsette har kun en mening om vi faktisk har tenkt å gjøre et annet vedtak. Alternativet er å legge ned hele akuttsykehuset i Hammerfest for å bygge opp et helt nytt akuttsykehus i Alta.

Det er faktisk folkene som skaper helsevesenet, ikke byggene. Å legge ned og fjerne et helt fagmiljø bygd opp over mange tiår er et svært alvorlig forslag – for så å skulle bygge opp et helt nytt fagmiljø for akuttjenester fra bunnen.

Legeforeningen i Finnmark, Fagforbundet i Finnmark og Sykepleierforbundet i Finnmark er alle enige om at dette er et dårlig forslag, og at vi i stedet må komme i gang med investeringene – i Hammerfest og i Alta. Helse Nord har gjennomgått planene og er entydig i sin konklusjon. Men jeg forstår at det er vondt, jeg forstår at det er vanskelig. Folk ønsker sykehus nær seg, og for meg som bor i Oslo-regionen, og har en halvtime til mange sykehus, er det selvfølgelig en helt annen situasjon. Folketallet i Finnmark gir knapt grunnlag for ett sykehus. Men selvfølgelig må vi ha to akuttsykehus, fordi distansene er så store.

Det er viktig å si at det som er problemet her, ikke er at vi mangler flere akuttsykehus – som det faktisk ikke er grunnlag for. Problemet er geografien, og geografien kan vi ikke vedta oss ut av, uansett hvor mange utredninger Venstre vil skyve gjennom Stortinget for å utsette investeringene i Finnmark.

Det er viktig med ambulansefly, ambulansebåter og ambulansehelikoptre i Finnmark. Og Finnmark SV og Kirsti Bergstø har vært på meg fra dag én for å sikre at investeringene skal komme i gang raskt i Finnmark. Det viktige er å sikre at alle har tilgang til hjelp. Og hva vet vi om Hammerfest og kystregionen i Finnmark? Jo, at det ganske ofte ikke er mulig å fly ut derfra. Det er ganske ofte det er det eneste tilbudet de har. I Alta er det svært sjelden det ikke er mulig å fly ut, dvs. at man har muligheten til å fly til Tromsø og få et godt helsetilbud der. Det har de ikke på kysten.

Denne debatten har handlet om en del uverdig krangling, det har vært usikkerhet og i praksis, i forslaget som ligger fra Fremskrittspartiet og Venstre, trusler om å nedlegge et helt fagmiljø. Så jeg vil avslutte med å gi litt ros. Fagfolk i både førstelinje- og andrelinjetjenesten i Finnmark har rakrygget sørget for gode helsetilbud av god kvalitet til innbyggerne i Finnmark gjennom hele denne langvarige debatten. Det har vært samarbeid på tvers mellom fagfolk, både i Alta, i Hammerfest og i resten av Finnmark. Det er et stort potensial for utvikling av helsetjenestene i nord, og ikke minst er det et potensial for resten av Norge å lære av dem i nord, som er eksperter på ambulerende fagmiljøer, og som evner å gi helsetjenester i verdensklasse på tross av en svært krevende geografi.

Sykehusene i nord trenger nå ro og samarbeid, så vi kan sette i gang med viktige investeringer og utvikling. Derfor er det godt at flertallet her sier nei til kortsiktig populisme og enda mer utsetting av viktige investeringer.

Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Høyre står sammen for å skape ro og endelig komme i gang med dette viktige utviklingsarbeidet for helsetilbudet i Finnmark – til det beste for hele Finnmarks befolkning.

Carl-Erik Grimstad (V) []: I forrige uke hadde jeg varaordføreren i Alta fra SV på mitt kontor. Hun hadde mildest talt en annen virkelighetsbeskrivelse av situasjonen der enn hennes egen stortingsrepresentant, som nettopp hadde ordet.

Det er verdt å minne om hva dette ordskiftet ikke dreier seg om. Det dreier seg ikke om at denne salen skal beslutte hvor et nytt sykehus skal plasseres i Vest-Finnmark. Den tid er forbi da Stortinget kastet seg inn i en slik saksbehandling, og godt er det.

Det dreier seg derimot om å ivareta en befolkning i Vest-Finnmark på best mulig måte. Det dreier seg om å imøtekomme en befolkning i Alta som i denne saken har følt seg overkjørt og neglisjert av sin egen helseregion og departementet. Det dreier seg om å ta tilbørlig hensyn til det området som i overskuelig framtid kommer til å være kraftsenteret i Vest-Finnmark. Det dreier seg om tusenvis av mennesker som går i fakkeltog. Det dreier seg om folk som er redde for at det stedet i Vest-Finnmark der det fødes flest barn, skal stå uten akutthjelp. Det dreier seg om at denne – i norsk sammenheng – utsatte befolkningen skal bli hørt i kravet om at ingen steiner må stå usnudde når Nasjonal helse- og sykehusplan skal settes ut i livet. Da hjelper det ikke å vise til at Klinikk Alta skal etableres. Det hjelper heller ikke å vise til at tilbudet i Alta skal forsterkes. Det skulle bare mangle.

Det dreier seg derimot om en befolkning og en kommune som har investert i en utredning fra et uavhengig konsulentfirma, som entydig konkluderer bl.a. med at en plassering av et tilbud i Alta vil føre til at gjennomsnittlig reiseavstand til sykehus for befolkningen i Vest-Finnmark vil bli redusert med 40 minutter i forhold til en plassering i Hammerfest. Dette er en rapport som entydig gir sin anbefaling om en videre utredning av sykehustilbudet i Vest-Finnmark. Det dreier seg om en generell mistenkeliggjøring av denne debatten som grenser til det uverdige.

Jeg registrerer at representantene Toppe og Wilkinson har en krystallkule som viser at en videre utredning av dette bare vil føre til det samme. Jeg tror ikke det.

Det sitter ingen representant fra Nord-Norge i Stortingets helse- og omsorgskomité. Det burde det ha gjort, for den som ikke har bodd i dette området av landet, kan ikke ha en slik følelse av hva avstand betyr for trygghet. Den som ikke har stått fast i snøstorm over Sennalandet, halvveis mellom Alta og Hammerfest, kan ikke ha opplevd den følelsen av utrygghet som brer seg i bilen når drivstoffpilen nærmer seg null, det er 20 kuldegrader ute og snødrevet er så tett at helikoptre og fly må holde seg på bakken. Jeg har opplevd dette, men jeg har heldigvis aldri hatt en fødende kvinne med meg i bilen og kan bare så vidt ane hvordan en slik situasjon må fortone seg for en kommende mor.

Å transportere en pasient fra Kautokeino til Hammerfest er som en reise fra Oslo vest til Kristiansand. På den veien passerer man et sykehus i Bærum og sykehusene i Drammen, Tønsberg, Skien og Arendal. Dette dreier seg ikke bare om en avstand mellom byer i Finnmark, det dreier seg også om en avstand mellom et beslutningsapparat og befolkningen i Alta, og om avmakt. Denne salen må ta inn over seg at den følelsen av motløshet og av ikke å bli hørt i et mildest talt bagatellmessig spørsmål som en utredning er, ikke kan vedvare. En utredning er det befolkningen i Alta og Venstre vil ha, og det er det vi ber Stortinget slutte seg til.

Storsamfunnet, som vel Stortinget er et synonym for, har tatt feil i Alta før – en feil som jeg mener en senere statsminister har erkjent. La oss ikke begå en slik tabbe igjen. Nå trenger vi ro i denne beslutningen. Det viser med all tydelighet det sitatet som representanten Stensland nettopp leste opp her. Det er uverdige forhold i Finnmark nå – i Vest-Finnmark og i Alta. Det kommer sjikane, det kommer håpløse kommentarer. Det må det bli en slutt på, og det kan representanten Stensland bidra til ved å stemme for Venstres forslag. Jeg ønsker Stortinget velkommen til å gjøre det samme.

Jeg tar med dette opp Venstres forslag.

Presidenten: Representanten Carl-Erik Grimstad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Olaug V. Bollestad (KrF) [] (komiteens leder): Det har vært utrolig mye uro rundt sykehusdiskusjonen i Vest-Finnmark. Så lenge sykehuset har vært i Hammerfest, har det vært diskusjon om hvorvidt det var den rette plassen. Sykehuset i Hammerfest ble bygd i 1956. I dag framstår det som gammeldags, umoderne og uhensiktsmessig. Ny behandling i sykehus vil alltid kreve endring i bygninger, hensiktsmessige bygg, fordi sykehus handler om pasienter. Det handler ikke om de ansatte først og fremst, selv om de er viktige, men det handler om pasienter. Det handler om trygghet. Det handler om tillit, at en får den hjelpen en trenger, når en har behov for det. Det handler om avstand. Det handler om vær. Det handler om sikkerhet for å nå fram. Den diskusjonen har vi hatt før i denne salen da helse- og sykehusplanen ble vedtatt.

Samtidig er det skapt en indre splid i Vest-Finnmark, mellom befolkningen i Hammerfest og befolkningen i Alta. Her tror jeg alle må ta ansvar. Jeg vil på det sterkeste si om det som representanten Stensland beskrev her, om meldinger som er kommet til representanter fra nord, eller ting som er skrevet på kort, at det er en type debatt vi ikke kan ha om en så alvorlig sak. Det er greit å være skuffet. Det er greit å være uenig i sak, men vi må holde oss til diskusjonen på en respektfull måte.

Ingen i Vest-Finnmark har hatt tillit til de utredningene som er gjort. I Alta har en ikke tillit til det som er gjort av UNN, og de vil ha den utredningen som de selv har betalt for. Den har ikke befolkningen i Hammerfest tillit til. Kristelig Folkeparti hadde i utgangspunktet tenkt at vi ville støtte Venstres første forslag, men nå går Venstre sammen med Fremskrittspartiet og fremmer et annet forslag. Derfor har Kristelig Folkeparti bestemt seg for å støtte forslag nr. 2, fra Senterpartiet.

Kristelig Folkeparti ber nå om at vi lander denne saken. Om det ikke blir slik som jeg skulle ønsket, som Kristelig Folkeparti skulle ønsket, ber jeg allikevel om at når dette vedtaket er gjort, må vi sikre en trygghet for at alle som er i denne salen, ønsker gode forhold for pasientene i nord. Hvis vi etterpå opprettholder diskusjonen på det samme nivået, tenker jeg at det ikke blir en sikkerhet for pasientenes beste. Befolkningen trenger nå å vite at det blir som vedtatt, blir sånn. Så må vi bygge ut fra det. En langvarig diskusjon er ingen tjent med.

Bjørnar Moxnes (R) []: For oss i Rødt er det viktig å forsvare dagens sykehusstruktur i Finnmark. Å starte en tidkrevende utredning nå vil forsinke et hardt tiltrengt løft for de etter hvert veldig trange og over 60 år gamle fasilitetene i både Alta og Hammerfest og ikke minst fordyre de allerede planlagte nybyggene for Alta Nærsykehus og Hammerfest sykehus. Det vil også øke kostnadene på begge prosjektene med en utsettelse nå.

Når det i tillegg er slik at fylkene Troms og Finnmark skal tvangssammenslås, er det etter vårt syn fare for at sentraliseringen i retning Tromsø vil bli enda sterkere. Hvis det i en slik situasjon skapes usikkerhet om nye investeringer i Hammerfest, risikerer vi at hele dette prosjektet settes i spill. Rødt vil derfor bevare dagens sykehusstruktur, inkludert det nåværende akutt- og fødetilbudet.

Gjennom mange år har det kommet en rekke faglige innspill fra helsepersonell i Vest-Finnmark som sterkt fraråder å splitte opp fødetilbudet i Vest-Finnmark mellom Alta og Hammerfest, slik som Senterpartiet nå foreslår. Finnmark ligger allerede med sine vel 800 årlige fødsler, fordelt på Kirkenes og Hammerfest, i grenseland for det som er et forsvarlig fødetilbud. Ekspertise på fødsler, spesielt kompliserte fødsler, styrkes ved erfaring, og man forringer mulighetene for å opprettholde dette nivået av erfaring og kompetanse om man nå velger å dele to allerede sårbare fagmiljøer og spre dem over tre enheter. Færre fødsler per sted innebærer mindre miljøer å øke kompetansen i, samt færre kollegaer å utveksle erfaringer med.

Rødt frykter at konsekvensene av å dele miljøene i Vest-Finnmark blir at den ekspertisen man i mange år har bygd opp ved Hammerfest sykehus, kan forsvinne fra fylket og sette Finnmark flere år tilbake i når det gjelder medisinsk bemanning. Én ting er å flytte en lokalitet, men en langt større utfordring er å få med seg ansatte på flyttelasset. Et tap av personell vil også ramme sykehusets vel etablerte forskermiljø, som inkluderer flere leger og forskere som har flyttet tilbake til hjembyen for å bo og jobbe.

Det samme gjelder annen kompetanse som nå er etablert ved Hammerfest sykehus, og som i dag tilbys befolkningen i Vest-Finnmark. Et tredje sykehus i Finnmark vil på samme måte her ramme faglig på områder der man er avhengig av et visst antall inngrep, operasjoner og behandlinger for å opprettholde det medisinsk-faglige nivået. Folketallet i Alta er større enn i Hammerfest, men som innlandskommune har ikke Alta de samme utfordringene med uvær og stengte veier som kystkommunene, inkludert Hammerfest, har. Når kysten og Hammerfest er isolert av uvær, kan man fortsatt fly akuttpasienter fra Alta til Tromsø. Ved akutt skade og sykdom er det ambulansepersonell og leger på utrykning som redder liv sammen med andre blålysetater. Det er de som gjenoppliver, stabiliserer og sørger for at folk holder seg i live på vei til sykehuset. I tillegg spiller redningshelikoptre, redningsskøyta, lavinehundpatruljer og Røde Kors en viktig rolle når minuttene og sekundene teller. Rødt ønsker derfor en styrking av disse førstelinjetjenestene for hele Finnmark. Når det gjelder å skape trygghet og redde liv, er det der vi kan gjøre en forskjell og løfte sikkerheten for hele befolkningen i hele fylket.

Altas kommuneoverlege, Kenneth Johansen, som er for å bygge sykehus i Alta, skriver i en kronikk:

«Oslo Economics oppgir mange tungtveiende grunner til at et nytt sykehus bør bygges i Alta. Mangelfullt akuttilbud i Alta er ikke blant dem. Dersom tilbudet i Alta var uforsvarlig eller farlig ville vi sett dette på statistikker, eller i form av reaksjoner fra Helsetilsynet. Derimot har legevakta i Alta fått nasjonal anerkjennelse, vært gjenstand for doktorgradsarbeider, og fikk i 2016 legeforeningens kvalitetspris for sitt faglige utviklingsarbeid. Dette er jeg stolt av, og det gir trygghet for både meg, mine barn og min familie.»

Ambulansepersonell og kommunale leger skal og må tilbys opplæring for å sikre valg av rett transport ved akutt skade eller sykdom. Her må det være prosedyrer som er hogd i stein. Det skal ikke somles eller diskuteres om pasienter skal innom Hammerfest, når man kan sende pasientene rett til Tromsø. På denne bakgrunnen vil Rødt stemme mot representantforslaget og heller slå ring om og styrke dagens sykehusstruktur og -tilbud til befolkningen i Finnmark.

Nils T. Bjørke hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Bent Høie []: At jeg to ganger på samme kveld skulle starte mitt innlegg med å si meg enig med representanten Moxnes fra Rødt, hadde jeg aldri trodd kom til å skje, men det har skjedd i dag.

Det er tydelige krav til utredninger og beslutningsprosesser i bygging av nye sykehus. Det er utarbeidet veileder for arbeid med utviklingsplaner og for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter, og det er krav om ekstern kvalitetssikring av prosjekter over 500 mill. kr.

Sykehusstrukturen i Finnmark har vært vurdert i flere omganger av Finnmarkssykehuset og Helse Nord. Strategisk utviklingsplan for Finnmarkssykehuset ble vedtatt av styret for Finnmarkssykehuset i mai 2015. Det er lagt ned et betydelig arbeid i denne og i påfølgende utredninger, og berørte kommuner ble involvert i arbeidet. I sum utgjør dette et solid grunnlag for framtidig utvikling av sykehusene i Finnmark. Planlegging og virksomhetsutvikling i sykehus er omfattende og tidkrevende prosesser, og jeg har lagt klare føringer om at planarbeidet i helseforetakene ikke skulle stoppe opp i påvente av Nasjonal helse- og sykehusplan. Det var heller ikke forventet at helseforetakene skulle starte helt på nytt med nye planer etter at Stortinget hadde behandlet Nasjonal helse- og sykehusplan.

Etter min vurdering er planene som ligger til grunn for Finnmarkssykehuset i samsvar med de overordnede politiske føringene som nå er godt forankret i Nasjonal helse- og sykehusplan. Utviklingen av Finnmarkssykehuset med enhetene i Kirkenes, Hammerfest, Alta og Karasjok, som arbeider i et team med regionsykehuset i Tromsø, er i samsvar med beskrivelsen i Nasjonal helse- og sykehusplan og gir nettopp en framtidig utvikling av spesialisthelsetjenestetilbud i Finnmark, som er i tråd med planen. Dette innebærer både å styrke nettverksamarbeidet mellom sykehusene og videreutvikle desentraliserte spesialisthelsetjenester i samarbeid med og samlokalisert med kommunale tjenester.

Det er verken faglig eller økonomisk grunnlag for å etablere flere sykehus i Finnmark. Etableringen av flere akuttsykehus vil kreve parallell bemanning og vaktordninger ved to sykehus i Vest-Finnmark. Det vil føre til høye driftskostnader og svekke fagmiljøet. Sykehusene i Finnmark har allerede utfordringer med å rekruttere og beholde fagfolk, og jeg vil ikke gjøre noe som kan svekke fagmiljøene ytterligere.

Usikkerheten rundt sykehuset i Hammerfest vil påvirke hele helsetilbudet i Finnmark og dermed også pasientene og befolkningen. Hvis det skulle vært to likeverdige sykehustilbud i Hammerfest og i Alta, ville pasientgrunnlaget blitt for lite for hvert av sykehusene, med tilsvarende små og sårbare fagmiljøer. Rekrutteringsproblemene ville blitt enda større enn i dag, med risiko for at enkelte tilbud kunne falle helt bort.

Befolkningsutviklingen i Finnmark og den lange reiseavstanden til sykehus for befolkningen i Alta er erkjent, og dette er grunnen til at Helse Nord og Finnmarkssykehuset skal styrke spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta i Klinikk Alta. Det er ingen befolkningskonsentrasjoner av Altas størrelse andre steder i landet som har lengre reisevei til sykehus, men det er mange innbyggere bosatt i mindre kommuner som har like lang eller lengre reisetid til sykehus. De færreste av disse har et helsetilbud på spesialistnivå av det omfang som nå bygges ut i Alta. Nord-Norge har også omfattende prehospitale tjenester som bidrar til å sikre befolkningen gode akuttmedisinske tjenester.

Helseforetaksmodellen er basert på at det skal være en klar rolle- og ansvarsdeling i styringen av spesialisthelsetjenesten. De regionale helseforetakene har ansvar for å gjennomføre nasjonal helsepolitikk og gi befolkningen nødvendig spesialisthelsetjeneste innen sine gitte rammer. Dette innebærer også et helhetlig ansvar for å se på ressurser i drift og investeringer i sammenheng. Denne rolle- og ansvarsdelingen innebærer at det er de regionale helseforetakene som må planlegge å styre tilbudet og virksomheten i helseforetakene innenfor de rammene som Stortinget har lagt, gjennom bl.a. vedtaket av Nasjonal helse- og sykehusplan, og ved å stille vilkår for bevilgningene som man behandler ved budsjettet.

Forslaget vi debatterer i dag, om at regjeringen skal fremme sak for Stortinget om framtidig sykehusstruktur i Vest-Finnmark og ha en ekstern utredning av denne, vil innebære en prinsipiell endring som vil rokke vesentlig ved de etablerte ansvarsforholdene i denne styringsstrukturen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tuva Moflag (A) []: Regjeringspartiene har sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti kommet fram til et budsjettforlik som følgelig også gjelder innenfor helseområdet. Venstres Carl-Erik Grimstad henviste tidligere i kveld til at de – med forbehold om at jeg siterer helt riktig – var det eneste partiet som turte å kutte i sykehusbudsjettene til fordel for forebyggende arbeid. Mitt spørsmål til helseministeren er som følger: Er det innenfor det budsjettet som Venstre og Kristelig Folkeparti har sluttet seg til i forliket, rom for å etablere ytterligere et akuttsykehus i Finnmark?

Statsråd Bent Høie []: Svaret på det er nei. Den største utfordringen vil uansett ikke handle om økonomi; den vil handle om muligheten for å rekruttere fagfolk fra parallelle vaktlag innen svært sårbare områder. Det er også en av de viktigste årsakene til at jeg advarer mot en utredning, for en utredning vil ha som resultat at det skapes usikkerhet om sykehuset og fagmiljøet i Hammerfest. Det er noe som vil skape sårbarhet, ikke bare for spesialisthelsetilbudet til Vest-Finnmarks befolkning, men for hele Finnmarks befolkning. Det er en av grunnene til at jeg gjentatte ganger har advart mot denne type utredning.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er ei lang innstilling i denne saka, og det eine regjeringspartiet har vore med på å skriva ein merknad om kva som skal vera av tilbod i Alta framover. Men så les eg i media at Høgre har styrkt tilbodet i Alta i løpet av denne behandlinga. Spørsmålet mitt til statsråden er veldig konkret: Kan statsråden nemna eitt tilbod som er styrkt i løpet av denne behandlinga, opp mot det som helseføretaket sjølv legg i planane sine, og som er velkjent?

Statsråd Bent Høie []: Det som er styrkingen i den innstillingen som ligger her, er den svært detaljerte merknaden som flertallet stiller seg bak, om utviklingen av Klinikk Alta, f.eks. at en gjennom etableringen av MR og CT også skal etablere en slagalarm, der en også kan starte trombolysebehandling i Alta. Det er noe som ikke ligger inne i de opprinnelige planene for prosjektet til Alta nærsykehus.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det blir argumentert med at viss ein etablerer f.eks. ei fødeavdeling eller ein akuttberedskap i Alta, vil det vera ei radering av fagmiljøet, men når ein skal dobla poliklinikken og ha masse dagtilbod, så er det ei styrking. Eg forstår ikkje heilt korleis ein kan argumentera på den måten. Kan statsråden gå nærmare inn i om han har belegg for å seia at det eine er ei radering og det andre er ei styrking, når det er det same fagmiljøet me snakkar om?

Statsråd Bent Høie []: Som representanten er veldig klar over, er det forskjell på å ha tilbud for planlagt aktivitet og det å bygge opp den type akuttberedskap som må til for å ha en akuttavdeling og en fødeavdeling på et sykehus. Da snakker vi om en helt annen bredde i fagkompetanse som må være til stede. De to akuttsykehusene vi har i Finnmark allerede, er allerede sårbare sykehusmiljøer. Hver enkelt lege med spesialitet ved disse sykehusene er nøkkelpersonell. Skaper en usikkerhet om det, tvinger en igjennom f.eks. etablering av en ny, fullverdig fødeavdeling et annet sted, da risikerer en nettopp at disse fagmiljøene smuldrer opp. Konsekvensen av Senterpartiets forslag kan være at en verken i Hammerfest eller Alta står med et fullverdig fødetilbud, og at alle førstegangsfødende må reise til Tromsø.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Jeg deler representanten Toppes beskrivelse av denne situasjonen. Dette var en sak jeg hadde håpet at vi kunne komme tilbake til på et senere tidspunkt.

Mitt spørsmål til statsråden går på hvorvidt statsråden kan anerkjenne det arbeidet som er gjort av Oslo Economics i denne sammenhengen. Det statsråden kaller usikkerhet omkring en ny utredning, kaller jeg et bedre beslutningsgrunnlag. Synes ikke statsråden at situasjonen i Alta er så spesiell at dette i seg selv burde være grunn nok til å gå en ny runde?

Statsråd Bent Høie []: Som det også framkommer i mitt svar til Stortinget, er det grunn til å sette store spørsmålstegn ved begge utredningene som er gjort av Oslo Economics. Jeg trenger ikke gå inn på alle detaljene rundt det, men det er grunn til å sette store spørsmålstegn ved dette.

Nei, dette er en sak som er godt nok utredet, og det er veldig spesielt å foreslå i Stortinget at en skal ha en ekstern utredning av noe som er så utredet som dette. Det bryter også fundamentalt med det som er styringsmodellen i dag, og er i realiteten en kraftig mistillit mot Helse Nord.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Det rapporteres nå fra legehold at det er lettere å rekruttere folk i Alta enn i Hammerfest, og det rimer med min virkelighetsbeskrivelse av situasjonen i Alta. Det er en stor og økende befolkning der sammenlignet med Hammerfest, det er et sammensatt næringsliv og et godt universitets- og høyskolemiljø. Det er et godt tilbud til barn og unge. Det er en svært god og stabil flyforbindelse, og det pleier å være et godt grunnlag for å etablere et godt fagmiljø for folk med lang akademisk utdannelse bak seg, og som ofte har det med å sette bo med folk av samme bakgrunn.

Kan statsråden forstå og dele denne observasjonen?

Statsråd Bent Høie []: Ja, det kan jeg ett hundre prosent. Det er også noe av det som er min grunnleggende bekymring, for hvis en gjør noe som setter sykehuset i Hammerfest i fare, f.eks. gjennom å skape en forventning om at det nye sykehuset kommer i Alta, eller at det bygges opp et parallelt fagmiljø i Alta, så svekker vi rekrutteringen til Hammerfest sykehus.

Befolkningen på kysten av Vest-Finnmark har – når det er dårlig vær, som representanten beskrev på en god måte – ikke noe alternativ. Befolkningen i Alta har to ambulansefly stående på sin flyplass med 24 timers beredskap. Dette er en av våre mest regulative flyplasser, og en har veldig gode flyforhold til Tromsø. Det er stort sett alltid et alternativ for Alta og de omkringliggende kommunene. For befolkningen på kysten av Vest-Finnmark finnes det ikke et alternativ hvis Hammerfest sykehus ikke eksisterer i framtiden.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Nancy P. Anti (Sp) []: I Senterpartiets Norge vil vi ha lokalsykehus over hele landet, og vi vil bygge opp den lokale beredskapen, ikke bygge den ned. I sykehusdebatten som nå raser, legges det opp til en kamp mellom Hammerfest og Alta. Senterpartiet er ikke med på den dansen, fordi sykehusdebatten er så mye mer.

Legeforeningen har slått fast at: «Faglig forsvarlighet, god beredskap og trygghet for befolkningen må veie tyngst i landets sykehusstruktur.» Videre sier de: «Befolkningen må sikres gode akuttilbud uavhengig av bosted.» Faktorer som «reisetid, geografi og værforhold er tungtveiende», sier de videre.

At en del politikere, også i Finnmark, setter sykehus opp mot hverandre, er pent sagt defensivt. Jeg antar at det er noe som henger igjen fra at vi så ofte blir avspist med smuler, og at begrunnelsen er folketallet. Vi har en nordnorsk julesalme der vi synger om at «vi sto der med lua i handa». Men det kan ikke være tilfellet når det dreier seg om liv og helse.

Vi må også huske på at det er ikke Alta og Hammerfest som har den lengste reisetiden. Det er veldig mange som har både to, tre og fire timer lengre vei. Avstanden er like lang begge veier, og de stengte fjellovergangene stopper deg uansett hvilken vei du skal.

I denne debatten har også tilbudet til samiske pasienter druknet. Bemanning brukes som et argument mot å utvide tilbudet i Alta, men jeg vil gjerne snu litt på det: Muligheten for å rekruttere samiskspråklig helsepersonell vil være bedre i Alta, der man har samisk barnehage, skoletilbud og et miljø. I dag sogner mesteparten av de samiskspråklige pasientene til Hammerfest sykehus, og der lykkes man ikke med å gi et samisk tilbud. Sykehuset der er avhengig av telefontolking, og det er noe som er alt annet enn forsvarlig.

Én av 60 fødende i Finnmark når ikke fram til fødeavdeling i tide. Det sies at et samfunn speiles i hvordan vi behandler våre mest sårbare, og fødende og nyfødte er i den kategorien.

En utredning vil synliggjøre behovet for økte bevilgninger til Finnmark, på grunn av beliggenhet, klima og samferdselstilbud. En fødeavdeling og styrket akuttberedskap i Alta skal ikke gå på bekostning av Hammerfest. Senterpartiets forslag er konkret og går rett på kravet om et forsvarlig tilbud og en god beredskap, og den utvidelsen vil jo kunne skje parallelt med videreutviklingen i Finnmark. Den må ikke stoppe opp av den grunn.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: I dag skal Stortinget beslutte om etablering av framtidige sykehustjenester som ivaretar pasientens beste i Vest-Finnmark, skal utredes, eller om gårsdagens løsninger skal gjelde for nye 50–60 år, uten tilfredsstillende konsekvensutredning.

Nasjonal helse- og sykehusplan slår fast følgende:

«Når motstridende interesser gjør det vanskelig å bli enige om hva som er den beste løsningen, (…)», skal «hensynet til pasienten alltid veie tyngst.»

Jeg er tilhenger av å fatte beslutninger på et best mulig grunnlag, og for meg er det viktig å få på bordet en faktabasert utredning, sånn at man er sikker på at de investeringene som foretas, bidrar til å få best mulig helsetjenester og skaper trygghet for innbyggerne i hele landet.

I Vest-Finnmark pågår det et opprør, som de fleste på Stortinget bør ha fått med seg. Det er et opprør som er et resultat av at hensynet til pasienten for veldig mange ikke er det viktigste, men hensynet til etablerte strukturer og arbeidsplasser. Når minuttene og sekundene teller og akuttilbudet er flere timer eller en stengt fjellovergang unna, er det forståelig at det skaper utrygghet for dem det berører, om man rammes av en livskritisk akuttsykdom. Når man som pasient blir sendt i ambulanse over en fjellovergang, i varierende vær, og midtveis – på en parkeringsplass uten skjerming for nedbør, vær og vind – blir løftet ut av den ene ambulansen og inn i en annen ambulanse, så er det ikke hensynet til pasienten som ligger til grunn.

Befolkningen i Vest-Finnmark er med god grunn bekymret for at over en tredjedel av befolkningen i Finnmark også i framtiden skal ha like dårlig tilgjengelighet på akuttjenester og fødetilbud på sykehus som i dag, med samme uforutsigbare reisetid som i dag, når minuttene teller, spesielt vinterstid.

Dagens praksis tilsier at man skal sendes til sitt nærmeste lokalsykehus, og for disse pasientene er det Hammerfest sykehus, henholdsvis 140 km fra Alta og 270 km fra Kautokeino. I svært mange tilfeller er dette en betydelig omvei – før man sendes videre til Universitetssykehuset i Tromsø for behandling.

Det er beklagelig at det er politikere som ikke ønsker å få vite hva som vil gi best og tryggest mulig helsetilbud til innbyggerne i Vest-Finnmark.

Ellers er man veldig opptatt av å utrede konsekvensene av oljeutvinning, fiskeri, veiprosjekter, sågar også kraftlinjer. Da er det betenkelig at man ikke ønsker en likedan uavhengig utredning når det er snakk om liv og helse. Dette er derfor en trist dag når det nå ser ut til å være et flertall i Stortinget – og spesielt når det er politikere fra Finnmark – som ikke ønsker en utredning som vil være viktig av hensyn til pasienten.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Marianne Haukland (H) []: Dette har vært en krevende sak å følge, og jeg vurderte om jeg måtte slippe å stemme i denne saken. Presset har vært stort, og det har vært krevende. I valgkampen var jeg veldig i tvil om hva som var rett å mene, og hva som var rett å gjøre i denne saken. Forslaget fra Venstre var ikke levert inn, men det var varslet.

Er utredning lurt, eller er utbygging lurt?

Vi i Høyre har kommet fram til den konklusjonen at utbygging er lurt, dvs. at vi er imot å stoppe en sårt tiltrengt utbygging i Alta og Hammerfest. Utredningen vil, slik Venstre har lagt den fram her, stoppe hele denne prosessen og sette den på vent i flere år. Vi trenger dette nye sykehusbygget, og vi trenger flere og bedre sykehustjenester i Alta.

Dette mener jeg fordi jeg vet hvor viktig gode helsetjenester er for innbyggerne i Vest-Finnmark, uansett hvilken by du er i, og uansett hvilken side av Skaidi du måtte være fra. Dette vet jeg fordi jeg selv har gått i tog sammen med 7 000 mennesker fordi vi ville ha bedre sykehustjenester.

Det er bare det at utredningen som nå foreslås, tar tid og utsetter helt nødvendige investeringer, og Vest-Finnmark har ikke tid til å vente på at kvalitet og innhold skal bli bedre. Dette har vært planlagt siden 2009, så la oss ikke vente lenger med å få det på plass.

Vi i Høyre reagerer på at det sykehustilbudet og de sykehustjenestene som nå kommer i den nye klinikken i Alta, av andre blir kalt «smuler». Vi bør ikke omtale nødvendige helsetjenester som «smuler», og vi bør ikke omtale økt kvalitet og økt tjenestetilbud som en «keiser uten klær», for hvem vil tro at keiseren har klær, og hvem vil ha disse smulene? Dette er ordvalg som nå blir gjort av dem som har lyst å stoppe prosessen, og som undergraver arbeidet som har blitt gjort for å styrke tjenestetilbudet.

Min bestefar, som er 74 år ung, har afasi. Han ville kanskje ikke sittet i rullestol i dag hadde vi den gang hatt den slagalarmen som vi får nå – dette som andre mener er smuler – og da ville kanskje ikke bestefar vært så kraftig redusert, med de merskadene dette hjerneslaget påførte ham. Han kunne fått forsøk på behandling med trombolyse i Alta i stedet for i Hammerfest. Han kunne blitt raskere diagnostisert med CT i Alta, for så å ha blitt sendt til UNN, Universitetssykehuset Nord-Norge, som var den rette behandlingsinstansen for ham i dette tilfellet. Men det tok for lang tid.

Dette er kanskje «smuler» for noen, men det er viktige helsetjenester å få på plass, og det er viktig å få dem på plass fort.

Ingalill Olsen (A) []: Vi har denne debatten i dag på bakgrunn av striden knyttet til et bakenforliggende ønske om å flytte sykehuset fra Hammerfest, der det ligger i dag, til Alta. Begrunnelsen for ønsket er demografisk utvikling. Jeg har følgende munnhell som illustrerer Finnmarks helseutfordringer: I Finnmark har vi to sykehus, befolkning til kun ett og areal til mange. Vårt dilemma er at vi er få mennesker på et enormt areal.

Sykehusene er i dag lokalisert til Hammerfest og Kirkenes. Lokaliseringen er bekreftet enstemmig i Stortinget gjennom behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan. Begge sykehusene trengte sårt oppgradering. Kirkenes’ nye sykehus ferdigstilles i disse tider, og Hammerfest står for tur. Helse Nord har vedtatt at det skal bygges et nytt sykehus i Hammerfest, og at det gamle ikke skal renoveres. Videre er det vedtatt at Alta nærsykehus skal bygges ut.

Det har vært et stort engasjement i Alta for å få akuttjenester og fødeavdeling, noe som per definisjon er et sykehus. På den andre siden har det vært et like stort engasjement i Hammerfest for å beholde sitt sykehus. Denne saken har satt følelsene i sving i Vest-Finnmark, for å si det mildt. Jeg takker for alle innspill, det være seg via mailer, postkortaksjoner eller andre medier. Alt er lest og vurdert uansett innhold. Venstre påsto i valgkampen at de hadde levert et Dokument 8-forslag til Stortinget angående denne saken. Det var ikke korrekt. Forslaget ble levert inn etter at det nye Stortinget ble konstituert.

Fremskrittspartiet har lovet Altas befolkning en utredning i valgkampen – i 2013, i 2015 og i 2017 – uten at det er gjennomført, til tross for at de har sittet i regjering de fire siste årene. Forunderlig nok så vi ikke spor av en helsekrone til dette formålet da Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen la fram sitt budsjett i oktober 2017, og det til tross for at Fremskrittspartiets leder er finansminister.

Venstre har ikke vært bedre. De har forhandlet med regjeringen og ikke lagt inn en eneste krone til sykehus i Alta. Både Fremskrittspartiet og Venstre har gitt befolkningen i Alta et inntrykk av at de skulle fikse sykehus til Alta. Budsjettforliket viser at både Fremskrittspartiet og Venstre taler med to tunger. Disse partiene driver idrettsgrenen «si noe lokalt, gjøre noe annet sentralt».

Forliket mellom Fremskrittspartiet, Høyre og støttepartiene betyr mindre penger til helseforetakene og at det blir mer krevende å levere helsetjenester på de sykehusene vi har.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg måtte svare på noen av påstandene fra Venstre her: De sier at det ikke dreier seg om et nytt sykehus, men om en utredning. Enda en utredning, på toppen av alle utredningene som allerede er gjort! Man skal utsette alle investeringene i hele Finnmark nok en gang for å få enda en utredning på toppen.

Vi velger i stedet å lytte til fagfolkene og til utredningene som er gjort. Vi lytter til Legeforeningen i Finnmark, vi lytter til Sykepleierforbundet i Finnmark, og vi lytter til Fagforbundet i Finnmark, som alle er enige om at man må jobbe med fagmiljøet som finnes.

Venstre nevner sykehus hele tre ganger i hele lengden av sitt alternative statsbudsjett, de har skrytt fra denne talerstolen i årevis med forslag til kutt i sykehussektoren, og så skal de ha oss til å tro at det vil gi et bedre tilbud i Finnmark.

Grimstad fra Venstre snakket om faren for transportfødsler i Finnmark. Faren er der, men i denne salen må vi basere oss på fakta, og fakta er at det var fem transportfødsler i hele Finnmark i fjor, for man tar viktige grep med gratis sykehus og opphold i Hammerfest. En fordeling på tre fødeavdelinger vil gi færre enn én fødsel per dag. Det gir ikke gode muligheter til å rekruttere gynekologer, fødselsleger og andre som er viktige for et godt fødselstilbud.

Så blir det snakket om å stå fast over Sennalandet – ja, det er alvorlig. Men den veien går to veier, og forskjellen er at når det er dårlig vær, står flyene i Hammerfest, en by som ligger ved kyststripen, og som gjør det nesten helt umulig å reise inn og ut for hele kystfolket i Finnmark. Det er svært sjelden det ikke er mulig å fly fra Alta til Tromsø. SV skulle ønske at vi kunne ha tre akuttsykehus i Finnmark. Om mange år, når folketallet er større, kan vi kanskje få det til. Det er det alle ønsker, men vi må sikre hele befolkningen tilgang til akuttjenester, og da må vi sikre at det er mulig å fly ut. Det er det oftere i Alta enn i Hammerfest.

Derfor er det viktig at vi nå bygger ut tilbudet både i Alta og Hammerfest og i resten av Finnmark, og ikke utsetter dette nok en gang med nok en utredning. Gode tjenester for pasientene krever gode ansatte. Det er de som gjør jobben. Å foreslå å legge ned et helt fagmiljø, for så å skulle bygge opp et helt nytt fagmiljø, er useriøst, og det skremmer meg hvilken betydning det vil ha for fagfolk og for trygghet for arbeidsplasser. Vi trenger en investering for hele Finnmark. Det får vi med den planen som ligger.

Runar Sjåstad (A) []: Tilgang til helsetjenester er viktig for at innbyggerne skal føle trygghet for liv og helse. Dette gjelder ikke minst i Finnmark, et fylke som er preget av sitt klima og av lange avstander. Mange har lang reisevei til sykehus, og pasientenes opplevelse av helsetjenestene er viktig. Det er en ekstra belastning med lang reisevei. Det er derfor viktig med et helhetlig tilbud som fokuserer på innhold og kvalitet i alle ledd. Sykehus, nærsykehus, spesialisthelsetjeneste, kommunens førstelinjetjeneste, ambulanse, luftambulanse, legebåt og pasientreiser må bidra til at alle samlet sett får et best mulig helsetilbud.

Finnmark har en befolkning på 76 000. Lange avstander rettferdiggjør likevel at Finnmark har to sykehus, et i Kirkenes i Øst-Finnmark og det andre i Hammerfest i Vest-Finnmark. Bygging av nye Kirkenes sykehus er straks fullført, og byggingen av nytt sykehus i Hammerfest står for tur. Dette er i tråd med Stortingets vedtak vedrørende Nasjonal helse- og sykehusplan fra mars 2016. Samtidig har Finnmarkssykehuset vedtatt prosjekt Alta nærsykehus, en ombygging og utvidelse av nåværende Alta helsesenter, i et samarbeid mellom Finnmarkssykehuset og Alta kommune, med betydelig utvidelse av spesialisthelsetilbudet. Det er avgjørende at disse planene fullfinansieres og følges opp som planlagt.

Siv Jensen og Frank Bakke-Jensen holdt pressekonferanse i Alta den 17. juni 2017. Budskapet var at de sto fast ved Stortingets vedtak vedrørende struktur. Samme regjering har i perioden 2013–2017 lagt fram fem stortingsmeldinger om helse, uten at noen av disse sår tvil om at regjeringen ønsker dagens sykehusstruktur. Likevel registrerer vi at Fremskrittspartiet i ettertid har gått hardt ut og lovt sykehus til Alta.

Vi vet at det er harde fronter i denne saken. Mange av argumentene som er brukt i etterkant av Stortingets behandling, er med på å spre usikkerhet og frykt rundt dagens og framtidens helsetilbud i hele Vest-Finnmark. I dag er det Venstres Dokument 8-forslag vi har til behandling, med krav om ytterligere utredninger.

Lokale politikere i Alta har gjennom mange år arbeidet aktivt for å få et fullverdig sykehus i Alta. Dette har uten tvil bidratt til styrking av helsetilbudet, gjennom etablering av Alta nærsykehus. Vi ser det store folkelige engasjementet i saken, gjennom oppslutningen i demonstrasjon og postkortaksjon. Vi som politikere plikter å fronte saker som bidrar til stadig bedre helsetilbud, men uten å skape unødig frykt og usikkerhet. Det blir likevel litt merkelig når det nå blir så store forskjeller mellom lovnader og oppfølging gjennom politiske vedtak, som hos regjeringspartiet Fremskrittspartiet.

Kjersti Toppe (Sp) []: Sjølv om det gjeld ei frå mitt eige parti, må eg seia at innlegget frå representanten Nancy P. Anti var eit innlegg som gjorde inntrykk. Og når det ho står for og kjempar for, vert møtt med ord som «kortsiktig populisme», synest eg at det viser at Stortinget ikkje tar denne saka på alvor.

Til representanten frå SV: Det er rart at vi står saman om Odda sjukehus og meiner at på grunn av avstanden til det nærmaste sjukehuset, i Haugesund, må vi halda oppe ein akuttberedskap for akutte hendingar, og så skal ikkje dette gjelda. Da ser ein vekk frå den overflatiske argumentasjonen som handlar om at fagmiljøa vert raderte ut. Det er slikt vi kan bruka som argument i tide og utide når det passar oss. Det kjem an på kva slags politisk vilje vi har til å sikra eit likeverdig tilbod.

Til representanten Grimstad, som framstiller det som om vi ikkje vil gå inn for utgreiing: Nei, vi har eit eige forslag som er meir presist. Fordi det er fødeavdelinga som er viktigast å få på plass, har vi sagt at vi skal stemma subsidiært for utgreiinga, og vi har faktisk lagt inn pengar til det i alternativt budsjett, slik at ikkje helseføretaket skal verta skadelidande.

Som eg sa i innlegget mitt, har vi gått frå 160 fødeinstitusjonar til 45. Når vi har eit område der vi ser at det er urettferdig at det ikkje er eit likeverdig tilbod, må vi kunna diskutera dette på eit sakleg grunnlag. Det gjer vi ikkje i dag. Vi er klare på at det ikkje er enkelt. Viss vi skal få dette til i Finnmark, må vi ha eit sterkt samarbeid med rotasjon av helsepersonell, så ein får den kompetansen og erfaringa som gjer tilbodet trygt. Vi seier heller ikkje at det skal verta eit fullverdig akuttsjukehus i Alta. Fødetilbodet må tilpassast, men slik som dei fødande har det i Alta i dag – og ein kan koma med statistikk om transportfødslar og alt mogleg – er det ikkje akseptabelt. Dette har å gjera med kva slags verdiar vi vil at helsetenesta vår skal byggjast på, og dei verdiane gjeld ikkje for folk i Alta i dag.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Et argument som ofte benyttes for å forhindre en utredning, er at det ikke vil være pasientgrunnlag for fødeavdeling og akuttilbud både i Alta og i Hammerfest. Det vil være uheldig for det etablerte fagmiljøet. Her tas det fortsatt ikke hensyn til pasienten.

Dersom man ser på pasientgrunnlaget i Vest-Finnmark, er det 47 000 innbyggere der, og det hevdes å være et minimum for å ha et godt fagmiljø. Dersom man ser på pasientgrunnlaget for Kirkenes sykehus i Øst-Finnmark, tilsvarer det grunnlaget henholdsvis i Alta og Hammerfest, og meg bekjent har de ikke et dårlig fagmiljø – tvert imot. Slik vil man også kunne ha det ved en todeling av helsetjenestene også i vest.

Det er ikke et urimelig krav å ønske den samme tryggheten og forutsigbarheten som resten av landet, slik en fødeavdeling og akuttilbud vil gi til størstedelen av befolkningen i Vest-Finnmark, noe jeg tror en slik utredning vil tilsi – dersom man ønsker å ta hensyn til pasienten.

I de tidligere debattene i dag har vi hørt om regionreform og argumentene om at de lange avstandene er i nord. Representanten fra Arbeiderpartiet i Finnmark var veldig opptatt av kostnader og avstander når det er snakk om å slå sammen fylkesadministrasjoner, men det betyr tydeligvis ikke like mye for dem når vi snakker om folks liv og helse.

Jeg opplevde selv i mars å brekke ryggen. Ved ankomst til Hammerfest sykehus ble det påvist at det var et ustabilt brudd, og frykten for å bli lam fra bruddstedet og ned var veldig stor. Beskjeden fra Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø var at jeg skulle holdes helt i ro og sendes hurtigst mulig videre, fordi dette var en skade de ikke kunne behandle i Hammerfest. Det gikk nesten seks døgn før jeg ble sendt videre. Jeg fikk god forpleining, det er ikke det, men det tok altså seks dager før jeg ble sendt videre til Tromsø for sikring av skaden og behandling. Heldigvis hadde jeg ikke en livskritisk skade.

Etter tillatelse fra pårørende vil jeg fortelle om min onkels siste tre døgn. Natt til torsdag legges han inn på Hammerfest, sendt med ambulansefly, med akutte mage- og hoftesmerter. Fredag skrives han ut med diagnosen «spørsmål om nyrestein». Lørdag hentes han med ambulanse til legevakten, hvor han får hjertestans. Det blir gjenoppliving og intubering før han videresendes Hammerfest med ambulansefly, der gjenoppliving avsluttes og død konstateres. Dødsårsaken var aortaaneurisme. Min kusine som da var 29 år, sto i mottaket på sykehuset og trøstet legen som dagen før utskrev min onkel. Han ble 62 år. Ville utfallet ha vært det samme om han hadde blitt sendt direkte til UNN?

Dette er to enkle eksempler – av mange – på hvordan helsetilbudet kan oppleves i Vest-Finnmark, og på viktigheten av å få stilt korrekt diagnose og bli sendt videre til rett behandlingssted, som i slike tilfeller er Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.

Det er mange som kommer med slike historier, og det er også derfor man tar kampen for å få på plass et fullverdig akuttilbud.

Ingalill Olsen (A) []: Bengt Rune Strifeldt fra Fremskrittspartiet uttalte på NRK Finnmark 30. november at Alta skulle få sitt sykehus, men at også Hammerfest skulle få beholde sitt. Når har Fremskrittspartiet tenkt å levere på disse lovnadene? Når har de tenkt å sette av midler til det, de som sitter på pengesekken?

En del av debatten har kretset rundt muligheten til å få tre sykehus i Finnmark. Er det realistisk? Vi har ikke befolkning i Finnmark til mer enn ett sykehus. Det er kun avstanden mellom Kirkenes og Hammerfest som rettferdiggjør at vi har to. Fagmiljøene i Finnmark mener at det er helt urealistisk at vi skal kunne ha tre sykehus og kunne opprettholde et faglig forsvarlig tilbud.

Det er ved behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan som sagt enstemmig vedtatt i Stortinget hvor sykehusene i Finnmark skal være lokalisert. Diskusjonen om en utredning knyttet til endret geografisk plassering av sykehus i Vest-Finnmark ville være i strid med vedtaket i landets nasjonalforsamling. Helse Nord kan ikke igangsette en sånn utredning i strid med Stortingets vedtak. Det ville i så fall være å gå på tvers av vedtak fattet av øverste myndighet.

For Finnmark som fylke er det viktig at vi får moderne og tidsriktige sykehus, ikke minst for å være attraktive for fagfolk. Denne saken må avklares slik at den ikke fører til forsinkelse av både nybygg på Hammerfest sykehus og nærsykehus i Alta. Vi som fylke er nemlig ikke tjent med å få ytterlige utsettelser.

Det er også en stadig diskusjon om antall innbyggere som sogner til henholdsvis Alta og Hammerfest – anslagsvis 23 000 eller 24 000 til Alta og 21 000 til Hammerfest. Det viser med all tydelighet at uansett hvor sykehuset blir plassert, vil det føre til at mange mennesker har lang vei til sykehus. Vi har mange fjelloverganger i Finnmark. Hvis sykehuset skulle bli flyttet til Alta, ville en del av kysten hatt tre fjelloverganger, og så ville de ha mistet muligheten til å komme med ambulansebåt til sykehuset, som er et alternativ for en stor del av kysten.

Finnmark har en krevende geografi – med avstander, fjelloverganger, mye maritim virksomhet og utfordrende værforhold. Vi må ha en sykehusstruktur som avveier ulempene som vår geografi og vårt lave folketall utgjør. Stortingets enstemmige vedtak i behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan gjør nettopp det. Finnmarks to sykehus, sammen med førstelinjetjenesten i kommunen, gir oss finnmarkinger et godt tilbud.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Jeg synes det er trist at representanter fra noen av de andre partiene benytter sjansen til en polemikk mot Venstre i stedet for å forsøke å se dette fra Altas perspektiv. Det ble sagt her at Venstre ikke har satt av penger til sykehus, og at dét liksom skulle brukes som et argument mot partiet. Det er da slettes ikke noen overraskelse at Venstre ikke hadde satt av penger til et sykehus. Vi ber om enutredningav dette, og så kan vi komme tilbake til å sette av penger til et sykehus på et senere tidspunkt.

Så blir det sagt at en utredning kommer til å ta mange år. Hva slags retorisk grep er det? Det behøver det da slettes ikke gjøre. Representanten Wilkinson lytter og lytter til Legeforeningen, han lytter til helseforetakene, og han lytter til andre helseadministratorer, mens de eneste han ikke lytter til, er befolkningen i Alta, og det synes jeg at han skulle ta seg tid til å gjøre.

Så blir det sagt at Venstre skryter av at de har kuttet i sykehussektoren. Hva er det for noe tull? Det vi har gjort, er å synliggjøre at primærhelsetjenesten og forebyggende arbeid er Venstres prioritet nummer én. Når vi står overfor et helsebudsjett, er vi nødt til å prioritere, og viprioriterer primærhelsetjeneste og forebyggende arbeid. Da må man kutte et eller annet sted – og vi skryter i hvert fall ikke av det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: For Senterpartiet gjelder saken trygghet og beredskap og mer likeverdige spesialisthelsetilbud. Og som Ingalill Olsen sa, er Finnmark et enormt stort fylke, og det er lite folk. Det er klart at dette er et veldig krevende dilemma. Det er derfor jeg tar ordet i saken, for å se det med en sørings øyne. Når en søring fra Buskerud kommer til Finnmark, ser en tydeligere hvordan søringer har behandlet Finnmark i mange sammenhenger, og nå diskuterer vi helse.

Den situasjonen som Finnmark er i, med det dilemmaet som Ingalill Olsen beskriver, må etter vår vurdering føre til en særskilt behandling av spesialisthelsetjenesten i Finnmark. Det som satte fart i diskusjonen om Alta, og hvilke tilbud Alta og den befolkningen som sokner til Alta, skal få, var behandlingen av Odda sjukehus. Da fikk vi virkelig fart i diskusjonen, og da ble det sagt til Senterpartiet: Når dere er så aktive for å sikre tilbudet i Odda, må dere ta konsekvensen av det og også gjøre en bedre jobb for andre deler av landet. Ja, vi har lenge hatt planer om å gjøre en sterkere jobb for andre deler av landet, men da ble det i hvert fall helt klart for oss at i Alta må tilbudet bedres.

Det som er viktig, er at det nå ikke skapes usikkerhet om bygging av et nytt sykehus i Hammerfest. Som mange har vært inne på, er situasjonen langs kysten enda vanskeligere enn den er for dem som har Alta som sin base. Med store og værharde avstander er det en situasjon som gjør at folk som sokner til Alta, må gis en bedre trygghet, med en fødeavdeling i Alta og nødvendige akuttfunksjoner knyttet til det. Dilemmaet blir, som flere har vært inne på, at fagfolk trenger øvelse, fagfolk trenger utfordrende arbeid, og det gjør at en må kompensere manglende antall med at en har en nettverksmodell som er mer omfattende i Finnmark enn i resten av landet.

Statsråden sa at det er mange folk i mindre kommuner i landet som har lengre avstand til lokalsjukehusene enn det som er situasjonen for folk knyttet til Alta. Ja, det er riktig, men det ser ikke vi som noe avgjørende argument. Det har også blitt sagt at det er ikke stor fare for transportfødsler. Situasjonen er, så langt jeg har erfart, at det brukes spesielle medikamenter for å utsette fødsler og dermed få færre transportfødsler. Transportfødsler skal vi ikke ha.

Nancy P. Anti (Sp) []: Jeg må bare gjenta meg selv: Denne sykehusdebatten er så mye mer enn det vi snakker om her. Vi står fortsatt her med lua i handa, og så godtar vi at det framstilles som om alt av forbedringer som skal skje i Finnmark, må gå på bekostning av noe annet. Det er jo ikke det som er tilfellet. Dette er en nødvendig satsing, som man må tørre å ta. Det er de smulene jeg snakker om og refererte til i sted. Vi er vant til at vi skal ta til takke med hva det måtte være, det er ikke snakk om å snakke ned de tilbudene som er planlagt å sette inn.

Denne saken handler om folk, det handler om medmenneskene våre – gamle, unge, syke og pasienter. Og så handler det om trygghet, det at vi – også i Finnmark – har krav på tilnærmet den samme trygghetsfølelsen som andre har. Da vil jeg bare si at denne nettverksmodellen som Senterpartiet legger opp til, er nettopp det som er løsningen for Finnmark, at vi har gode, desentraliserte tjenester, der man bygger samarbeid i stedet for at helseinstitusjonene skal konkurrere med hverandre, sånn som det legges opp til i den debatten som foregår nå.

Jeg er glad for å være i Senterpartiet, som er et parti som evner å se utfordringene i det vi har av landskap, vær og uvær, språk og kultur. Som det ble sagt her i sted, dette går på politisk vilje. Vi må tørre, også vi fra Finnmark, å hevde at det er det det går på – ikke bestandig å sette alt opp imot hverandre.

Statsråd Bent Høie []: Enkelte av innleggene har prøvd å skape et inntrykk av at det som sannsynligvis blir flertallsbeslutningen i denne saken, handler om at storsamfunnet har en dårlig behandling av Finnmark. Det er ikke det denne saken handler om. Det er ikke slik at et samlet Finnmark ønsker en utredning av sykehusstrukturen i Finnmark. Tvert imot – store deler av Finnmark er veldig bekymret knyttet til om det skulle blitt utfallet av saken i dag.

Parallellen til Odda sjukehus er feil. Odda sjukehus er ikke nabosykehus til et annet sykehus som har utfordringer knyttet til pasientgrunnlag og rekruttering. Odda sjukehus er en del av Helse Fonna, som har to andre sykehus, Stord og Haugesund, ikke minst Haugesund, med et godt og robust pasientgrunnlag. Begrunnelsen knyttet til diskusjonen om Odda sjukehus hadde ikke den parallellen, og det vet representanten Toppe veldig godt. Det samme kan en også si om Voss sjukehus. Hvordan kan Voss sjukehus ha det innholdet som de har i dag? Jo, det er fordi de er i nærheten av et stort universitetssykehus og uten problemer kan sende en rekke pasienter til et annet sykehus. Det er ikke tilfellet i Finnmark. Som representanten fra Arbeiderpartiet har sagt gjentatte ganger: Finnmark er et stort fylke med et befolkningsgrunnlag som egentlig er nok til ett akuttsykehus, men på grunn av avstander må vi ha spesielle tiltak for å klare å opprettholde to akuttsykehus. Men det vil ikke være grunnlag for tre. Det vil ikke være bærekraftig, og det er det en er nødt til å ta inn over seg i denne saken.

Men det er veldig gode muligheter for å styrke og trygge befolkningen i Alta og de omkringliggende kommunene. Ikke minst har jeg stor forståelse for det som representanten Strifeldt fortalte av historier fra virkeligheten, at en opplever at en reiser til Hammerfest og så får beskjed om at en egentlig skulle vært på Universitetssykehuset i Tromsø. Det er jo derfor det er så viktig å bygge opp den desentraliserte diagnostiseringsmuligheten som ligger i å få CT- og MR-maskiner i Alta, slik at en kan ta bildene der før det avgjøres om en sendes til Hammerfest eller direkte til Tromsø. Det er nettopp den type tiltak som vil være med på å styrke tryggheten i Alta ytterligere – det at en bygger opp et større fagmiljø. Ikke minst er det til slutt den sammenhengende akuttkjeden som er avgjørende, sammenhengen med kommunehelsetjenesten. Dette fungerer utmerket godt. Fagfolkene i Finnmark står på døgnet rundt for å sikre befolkningen et godt spesialisttilbud og en god trygghet – ofte under svært krevende forhold.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kjersti Toppe (Sp) []: Om tilbodet fungerer svært godt, kvifor går da 7 000 i fakkeltog i Alta? Dette handlar ikkje om at store delar av Finnmark er imot dette forslaget. Det kan ein seia om andre plassar òg. Store delar av Telemark brydde seg ikkje om at Rjukan vart lagt ned. Dette handlar om rettane til mindretalet og at ein har krav på eit likeverdig tilbod uansett kvar ein bur, og uansett om det er få eller fleire i befolkninga.

Samanlikninga med Voss og Odda er heilt reell. Det går på avstanden til eit anna sjukehus, det går på kor lang tid ein skal tolerera at ein har før ein kjem til eit akuttilbod. Det gjeld fødeavdeling, men det gjeld òg andre akuttilbod. Så den samanlikninga er heilt reell.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.