Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at det
– innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Marianne Synnes (H) [20:41:45 ] (ordfører for saken): Takk
til helse- og omsorgskomiteen for en konstruktiv dialog om Prop.
150 om helsetilsynsloven. Proposisjonen er en oppfølging av en del
av forslagene fra Arianson-utvalget i NOU 2015:11 Med åpne kort.
Proposisjonen inneholder følgende
forslag som krever lovendring:
Det foreslås en ny helsetilsynslov.
Forslaget til ny lov er i all hovedsak en videreføring av gjeldende
rett, men bestemmelsene om tilsynsmyndighetene forslås samlet i
én lov. Det foreslås å utvide plikten til å varsle om alvorlige
hendelser til Statens helsetilsyn til å omfatte alle helse- og omsorgstjenester.
I dag gjelder varslingsplikten kun for spesialisthelsetjenesten.
Det foreslås å lovfeste at pasienter, brukere og pårørende får anledning
til å varsle tilsynsmyndighetene om alvorlige hendelser, og at det
skal holdes møte etter alvorlige hendelser for pasienter, brukere
og pårørende.
Videre foreslås det at adgangen
for Statens helsetilsyn til å stenge virksomheter utvides til også
å gjelde kommunale helse- og omsorgstjenester. En samlet komité
støtter disse forslagene.
Det foreslås også å senke terskelen
noe for bruk av autorisasjonstap og bruken av begrensning av autorisasjon
når grunnlaget for reaksjonen gjelder alvorlig og gjentatt faglig
uforsvarlig virksomhet hos helsepersonell. Ordlyden i helsepersonelloven
§ 57 foreslås derfor endret fra «grov mangel på faglig innsikt»
til «vesentlig mangel på faglig innsikt». Komiteens flertall støtter
dette.
Det foreslås videre å etablere
en nasjonal ordning for avlevering og oppbevaring av pasientjournaler
ved overdragelse og opphør av virksomhet. Den nasjonale ordningen
skal gjelde i de tilfeller der overføring av journalene til annet
helsepersonell eller annen virksomhet ikke er aktuelt. I dag avleveres
journalene til fylkesmennene. En samlet komité støtter det.
Det innføres klagerett over pålegg
om medisinsk eller psykologisk undersøkelse i forbindelse med tilsynssak
– dette fordi et slikt pålegg er inngripende overfor helsepersonell,
men også fordi autorisasjonen kan suspenderes så lenge pålegget
ikke etterkommes.
Blant forslagene som ikke krever
lovendring, er meldeordningen. Dagens meldeordning er et rapporterings-
og læringssystem i spesialisthelsetjenesten, som skal bidra til
å støtte opp under helseinstitusjonenes arbeid med kvalitetsforbedring
og pasientsikkerhet. Meldinger skal brukes til å avklare årsaker
til og forebygge hendelser og kan ikke brukes som grunnlag for å
reise tilsyns- eller straffesak.
Arianson-utvalget foreslår en utvidelse
av meldeordningen. Komiteens flertall stiller seg derimot bak departementets
vurdering om at det er behov for en ny evaluering av dagens meldeordning
for å få økt kunnskap om i hvilken grad den påvirker pasient- og
brukersikkerheten før den eventuelt utvides til å gjelde alle tjenesteytere
i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Meldeordningen ble evaluert av
SINTEF i 2014, som konkluderte med at ordningen på evalueringstidspunktet
var i en innkjøringsfase, og at det var for tidlig å besvare spørsmål
om den har bidratt til å forbedre pasientsikkerheten ved norske
sykehus.
Samtidig viste Riksrevisjonens
undersøkelse i 2016 at det er stor variasjon og forbedringspotensial
i både meldekultur og bruk av meldinger om uønskede hendelser i helseforetakene.
Det foreslås derfor heller å prioritere en undersøkelseskommisjon.
Forslag til organisering og regulering av en undersøkelseskommisjon
er alt behandlet i Prop. 68 L, men er ennå ikke trådt i kraft. En
undersøkelseskommisjon har ikke som formål å vurdere skyld og ansvar.
Det er derfor grunn til å anta at den også kan bli møtt med større
åpenhet, som igjen vil føre til at sakene blir bedre opplyst. Komiteens
flertall støtter det og viser til at spesielt pårørendegrupper har
etterlyst en undersøkelseskommisjon. Totalt sett er derfor vurderingen
til flertallet i komiteen at forslagene i proposisjonen vil bidra
til en ytterligere styrking av bruker- og pasientsikkerheten, og
at å samle de plikter og rettigheter som tilligger tilsynsmyndighetene
i én felles lov, bidrar til dette.
Bård Hoksrud (FrP) [20:47:04 ] : Vi kommer alle i kontakt med
helsevesenet en eller flere ganger i løpet av livet, enten det nå
er for egen del eller som pårørende. De fleste av oss kan nok med
hånden på hjertet si at vi har tillit til norsk helsevesen. Tross
alt har vi et velfungerende velferdssamfunn med gode ordninger,
og landet vårt troner år etter år på toppen av lister over verdens
beste land å bo og leve i.
Tillit og trygghet spiller en stor
rolle når vi legger vårt liv i kirurgenes hender, lar mor eller
far flytte inn på sykehjem eller overlater våre barn til helsepersonell.
Tillit og trygghet er f.eks. helt nødvendig for om behandling, eventuelt
operasjon, går bra, og for om tilhelingen skjer slik den skal.
Så hva er det som gjør oss mennesker
trygge? Kunnskap vil noen si, egne kunnskaper – kunnskap om helse, sykdom
og behandling – men også at helsepersonell vi møter, har kunnskap
om det samme m.m. Kompetanse og erfaring er også viktig. Legen som
behandler oss, bør kanskje helst være spesialist og kunne mye om
de sykdommene han behandler – sykepleiere og hjelpepleiere likeså.
Virksomhetens omdømme betyr også
noe for flere. For meg er det spesielt én viktig egenskap som troner øverst
på listen over ting som trygger meg: helsepersonells kompetanse
på og forståelse av mennesker, samt evne til å inngi tillit – et
smil, et fast håndtrykk, et varmt og rolig blikk, evnen til å knytte
kontakt. Det er ikke alltid så mye som skal til. Men noen ganger
skjer det dessverre feil, og tilliten slår brister eller blir brutt.
Da skal vi også bli ivaretatt.
Det er også litt av grunnen til
at vi står her i dag, for gjennom vedtak av en ny helsetilsynslov
å bidra til at pasienter, brukere og pårørende blir ivaretatt. Lover
er viktige i et samfunn, men noen ganger er de ikke lenger helt up
to date. De er kanskje for rigide, smale eller trenger å fornyes.
Denne loven er i all hovedsak en oppfølging av Arianson-utvalgets
utredning, Med åpne kort. Arianson-utvalget fikk et utvidet mandat,
bl.a. fikk de i oppdrag å vurdere opprettelsen av en undersøkelseskommisjon,
noe Stortinget allerede har vedtatt. Andre lovforslag som ble fremmet
i utredningen, samles nå i denne loven.
For det første legges det fram
et forslag om ny helsetilsynslov. For denne regjeringen er det viktig
å forenkle lover, regelverk og praksis uten å miste fokus på kvalitet. I
denne nye loven samles derfor gjeldende bestemmelse om tilsynsmyndighetens
virksomhet, en bestemmelse som fram til nå har vært spredt over
flere lover. Videre styrkes rettssikkerheten ved at varsler- og
meldingsordningen forandres til også å omfatte kommunenes helse- og
omsorgstjeneste. Det betyr at pasienter, brukere og pårørende gis
rett til å varsle Statens helsetilsyn direkte om alvorlige hendelser.
En trenger altså ikke gå veien om helseforetak og deres virksomheter.
Krav til å gjennomføre møter for pasient, brukere og pårørende ved alvorlige
hendelser lovfestes. Statens helsetilsyn gis utvidet myndighet til
også å stenge virksomheten i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
Terskelen for helsepersonell til å miste eller få begrensninger
i autorisasjon senkes ved faglig uforsvarlighet. Proposisjonen følger
også opp forslaget om nasjonal ordning for avlevering og oppbevaring
av pasientjournaler ved overdragelse og opphør av virksomhet med
Helsedirektoratet som databehandlingsansvarlig.
Det er mye fin tekst i lovverket,
men det er ikke for alle alltid like lett å skjønne – meg av og
til innbefattet. Derfor sier jeg det enkelt: Denne regjeringen gjør
med denne lovendringen det enklere for deg og meg å bli tryggere
i vårt møte med helsetjenestene, og det er jeg faktisk ganske fornøyd
med.
Kjersti Toppe (Sp) [20:50:58 ] : Denne saka er ei oppfølging
av Arianson-utvalet, NOU 2015:11, som heiter: Med åpne kort. Forebygging
og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene.
Dette utvalet vart oppretta av
oss i den raud-grøne regjeringa i vårt arbeid for å styrkja pasientsikkerheitsarbeidet
i Noreg.
Vi i Senterpartiet har etterlyst
ei samla oppfølging av denne NOU-en gjennom ei stortingsmelding.
Vi registrerer at vi no går rett på lovendringar. Det synest vi
er ein litt uheldig måte å ta opp eit så viktig felt i helsetenestene
på, men vi støttar dei lovendringane som vert fremja i saka. Vi
støttar å utvida plikta til å varsla om alvorlege hendingar til
Statens helsetilsyn til å omfatta alle helse- og omsorgstenester.
Vi støttar òg dette med å lovfesta møte for pasient, brukar og pårørande
etter alvorlege hendingar og forslag til ei ny helsetilsynslov, men
vi støttar som kjent ikkje forslaget om å oppretta ein undersøkingskommisjon.
Det gjorde heller ikkje eit fleirtal i Arianson-utvalet.
Noko anna som fleirtalet i Arianson-utvalet
meinte, var at det skulle innførast ei meldeplikt for alle tenesteytarar
i spesialisthelsetenesta og i den kommunale helse- og omsorgstenesta.
Det er vi einig med Arianson-utvalet i. Det følgjer regjeringa ikkje
opp. Det meiner vi er uheldig, og vi har eit forslag om akkurat
det, saman med SV. Eg registrerer at regjeringa i staden for prioriterer
ein undersøkingskommisjon og å utvida varslarordninga. Vi meiner
at det ikkje er tilstrekkeleg.
Så vil eg visa til ein merknad
i saka som omhandlar Jobbfast under Helse Vest. Det er den einaste
poliklinikken i landet som tilbyr utgreiing og behandling til menneske
med redusert helse som følgje av konflikt, mobbing, seksuell trakassering
eller varsling i arbeidslivet. Fleirtalet skriv at «det vil være
uheldig dersom Jobbfast, som er det eneste tilbudet av en slik art
i Norge, ikke videreføres». Eg forventar at helseminister Høie vil
ta konsekvensane av denne fleirtalsmerknaden.
Eg er glad for forslaget til vedtak
om å be regjeringa vurdera å utvida arbeidsområdet til pasient-
og brukaromboda til òg å gjelda dei fylkeskommunale tannhelsetenestene.
Dette var litt uklart i proposisjonen. Eg er òg glad for at det
er ein samla komité som peikar på at den praktiske gjennomføringa
av ei ny nasjonal ordning for oppbevaring av pasientjournalar ved
overdraging og opphøyr av verksemd kan leggjast til Norsk helsearkiv på
Tynset. Eg vil takka komiteen for samarbeidet om dette. I høyringsutsegna
som var refererte i proposisjonen, var det negativt frå både Arkivverket
og Kulturdepartementet, men eg har forstått at det hadde si årsak
i at ein trudde at dette var eit ansvar som ein måtte ta, slik at
ein ikkje ville klara å etablera og gjennomføra det som allereie
er ei vedtatt oppgåve for Norsk helsearkiv. No skal dette koma i
tillegg, og eg håpar det vil gå svært godt i orden.
Eg vil til slutt visa til forslag
og merknad om at Helsetilsynet anbefaler ein brei gjennomgang av
tilsynsmyndigheitene sine reaksjonar overfor helsepersonell, for
å evaluera den betydinga reaksjonane har for pasientsikkerheita.
Legeforeininga viser i saka til at dei er bekymra for at når vi
senkar terskelen for administrative reaksjonar, harmonerer det dårleg
med at fokuseringa elles er retta mot system og plassering av ansvaret
i helsetenesta. Vi støttar lovendringa her, men vi føreslår at det
vert gjennomført ein slik brei gjennomgang.
Eg vil dermed ta opp forslaga våre
i saka, som vi har saman med Sosialistisk Venstreparti.
Presidenten: Representanten
Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Ketil Kjenseth (V) [20:55:54 ] : Etter elleve timer i salen
følte jeg behovet for å trekke ut tida litt til fra talerstolen
– nei da.
Dette er tross alt et veldig viktig
arbeid som er gjort, og som representanten Kjersti Toppe nevnte,
var det Arianson-utvalgets arbeid som lå til grunn. Ut av det har saken
om en undersøkelseskommisjon kommet, og dagens flertall – regjeringa
og flertallspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti – har støttet
opp om å ta oppgaven med å etablere den undersøkelseskommisjonen nå.
Det er svært viktig. Ettersom jeg satt i helse- og omsorgskomiteen
i forrige periode, fikk jeg høre mange trasige historier fra både
pasienter og pårørende som hadde hatt utfordringer med pasientsikkerhet
eller feil og mangler i systemet, og om hvor krevende det er å møte et
system som virker å forsvare seg selv. Det er krevende med lojalitetsbånd
i en sektor. Flere etterlyste også en type etterforskningskompetanse,
som en, slik det fungerer i dag, føler ikke kommer til syne eller
gjør inngrep tidlig nok. Derfor er den undersøkelseskommisjonen særlig
viktig å få på plass.
Det lovarbeidet som nå er gjort,
er svært viktig. Undersøkelseskommisjonen er også viktig for psykisk
helse, men et sterkere tilsyn generelt er svært viktig for pasientgruppene
knyttet til psykisk helse og rus. Vi har hatt en rekke saker de
siste par årene om utfordringer knyttet til ulik bruk av tvang i
norsk helsevesen, og den ulikheten må vi til livs. Vi må fatte tvangsgrunnlag
på et mer enhetlig vilkår, og den videre oppfølgingen av de pasientene
må få bedre forløp.
Det lovarbeidet som nå er gjort,
er også viktig i lys av den debatten vi har hatt i hele dag, om
hva som er lokaldemokratiets oppgaver. Tilsynsfunksjonene i kommunene
er også en del av dette, og det er en for stor ulikhet i tilsynsutvalg
eller pasientråd – og hva det nå enn heter rundt i kommunene i dag.
Vi er nødt til å styrke arbeidet på lokalplanet med de funksjonene
og organisere det annerledes.
I sum legger alt dette til rette
for at vi, med dette lovarbeidet, har muligheten til å gjøre de
oppgavene bedre framover. Så gjenstår det å putte på penger og ressurser, for
det er ikke tvil om at det også må til en betydelig kompetanseheving
for å få til det vi ønsker.
Statsråd Bent Høie [20:59:12 ] : Et av regjeringens sentrale
mål er å skape pasientens helsetjeneste. Åpenhet og systematisk
arbeid for å bedre kvaliteten på tjenestene og pasientsikkerheten
er helt avgjørende for å oppnå det. Skal pasientene og brukerne
oppleve å få et godt tilbud, er det nødvendig at virksomhetene i
helse- og omsorgstjenesten har et kvalitets- og styringssystem som
bidrar til forsvarlige og gode tjenester.
Åpenhet om kvalitet og risiko er
grunnleggende for å kunne lære av egne og andres feil, og for å
skape et system for å kunne gjennomføre forbedringer. Jeg er derfor glad
for å kunne fremme denne proposisjonen med viktige forslag som skal
bidra til å skape nettopp pasientens helsetjeneste. Proposisjonen
er en oppfølging av en del av forslagene som ble fremmet av Arianson-utvalget
i NOU 2015:11, Med åpne kort.
Dagens helsetilsynslov er fra 1984,
og regjeringen mener det er behov for en ny helsetilsynslov, som
bedre samler de rettigheter og plikter som tilligger tilsynsmyndigheten.
En mer samlet regulering vil være viktig for at andre enn tilsynsmyndigheten
skal kunne forstå og sette seg inn i hvordan tilsynsmyndigheten
er organisert, og hvilke rettigheter og plikter som tilligger dem.
Regjeringen foreslår å lovfeste
møter mellom helsepersonell og pasienter, brukere og pårørende etter
alvorlige hendelser. Jeg mener at forslaget vil bidra til større
åpenhet, og ikke minst vil pasienter, brukere og pårørende få mulighet
til å få svar på spørsmålene de måtte ha. Det er viktig at pasienter,
brukere og pårørende får anledning til å komme med innspill og opplevelser
etter at alvorlige hendelser har inntruffet, og det sikrer vi med dette
forslaget. Slike møter vil bidra til å styrke tilliten til helse-
og omsorgstjenesten og legge til rette for åpenhet og dialog.
I dag er det kun helseforetak og
virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak, som
skal varsle Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser. Regjeringen
finner ingen grunn til at kommuner eller andre som yter helse- og
omsorgstjenester ikke skal være omfattet av den samme plikten, f.eks.
private aktører. Det foreslås derfor å utvide denne plikten til
å omfatte alle som yter helse- og omsorgstjenester.
Regjeringen foreslår også å lovfeste
at pasienter og pårørende kan varsle Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser.
Det er et viktig signal som viser at pasientperspektivet vektlegges
også i regelverket. Denne typen varsler om alvorlige hendelser skal
behandles på tilsvarende måte som når varslene blir sendt fra virksomheten
selv.
I tillegg til lovforslagene inneholder
proposisjonen en omtale av andre tiltak for å fremme pasientsikkerhet og
skape pasientens helsetjeneste. Et viktig tiltak er å opprette en
side på helsenorge.no, hvor det samles informasjon om ordninger
som kan være aktuelle for pasienter og pårørende når det har skjedd
en uønsket hendelse.
Et annet viktig og sentralt tiltak
er den nye forskriften om ledelse og kvalitetsforbedring i helse-
og omsorgstjenesten. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2017.
Formålet med den nye forskriften er å bidra til faglig forsvarlige
helse- og omsorgstjenester, systematisk arbeid med kvalitetsforbedring
og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen
etterleves. Forskriften har blitt veldig godt mottatt av tjenesten.
Jeg merker meg at en samlet komité
foreslår å utvide virkeområdene til pasient- og brukerombudene til
også å omfatte fylkeskommunale tannhelsetjenester. Dette er i samsvar
med regjeringens intensjon i Prop. 71 L for 2016–2017 om overføring
av det offentlige tannhelseansvaret til kommunene. Regjeringen vil
komme tilbake til Stortinget med en lovproposisjon om dette.
Regjeringen er opptatt av å fremme
tiltak som bidrar til å bedre kvaliteten og pasientsikkerheten i
tjenestene. Jeg mener at de forslagene som nå får flertall i forbindelse
med behandlingen av denne proposisjonen, sammen med opprettelsen
av undersøkelseskommisjonen som Stortinget allerede har vedtatt,
der årets budsjett finansierer etableringen, vil bidra til nettopp
dette.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Ingen har bedt om ordet til replikk.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 6.