Stortinget - Møte torsdag den 3. mai 2018

Dato: 03.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 244 S (2017–2018), jf. Dokument 8:92 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [14:32:08]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Petter Eide og Bjørnar Moxnes om inntil videre å ikke benytte Dublin-avtalen for å returnere asylsøkere til Hellas (Innst. 244 S (2017–2018), jf. Dokument 8:92 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Norunn Tveiten Benestad (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil gjerne takke komiteen for et godt samarbeid.

Asylpolitikken engasjerer oss, og vi er opptatt av at vi som nasjon tar vårt ansvar. Forslagsstillerne i denne saken viser til den økonomisk vanskelige situasjonen som Hellas er i, og det store antallet flyktninger og ubehandlede asylsaker der. De ber regjeringa fortsatt gjøre unntak fra Dublin-avtalen overfor Hellas, slik at ingen asylsøkere blir returnert dit.

Forslagsstillerne ønsker at regjeringa skal trekke instruksen om tolkning av utlendingsloven § 32 – overføring av asylsøkere til Hellas i henhold til Dublin III-forordningen – slik at regjeringa kan tilby asylbehandling her i Norge.

Det er viktig at Norge tar ansvar og bidrar til en bedre framtid for mennesker på flukt. Samtidig vet vi at det er i et forpliktende internasjonalt fellesskap løsningene finnes.

Ifølge den siste rapporten fra Europakommisjonen er situasjonen i Hellas i bedring. Landet har mottatt betydelige midler til oppbygging av sitt asylsystem, og det har Norge vært en viktig bidragsyter til gjennom EØS-midlene.

I fjor mente UDI at situasjonen var slik at det var mulig å vurdere å returnere asylsøkere til Hellas. Justis- og beredskapsdepartementet sluttet seg til UDIs vurderinger av at det ville være uheldig på generelt grunnlag igjen å stanse Dublin-returene. Hvis vi ser på praksis, ble det i 2017 sendt 44 anmodninger fra Norge til Hellas. Tre av dem ble akseptert. Den andre veien kom det 150 anmodninger, og 94 ble akseptert overført til Norge.

Norge skulle ta imot 1 500 asylsøkere som et frivillig bidrag til EUs relokaliseringsprogram. Til sammen har det kommet 1 509, og av disse kom 693 fra Hellas.

Komiteens flertall støtter ikke forslaget om å innføre en generell stans av Dublin-returene til Hellas. Men selv om man ikke går inn for å stanse returene til Hellas på generelt grunnlag, skal UDI gjøre grundige individuelle vurderinger.

Fri bevegelse innad i Schengen-landene krever regulert ansvarsfordeling mellom de europeiske statene, og Dublin-avtalen er en viktig del av dette. Komiteens flertall mener at det ikke bør etableres en særordning for retur til Hellas fra norsk side. Det norske bidraget må skje på en annen måte enn slik det etterspørres i dette representantforslaget.

Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.

Stein Erik Lauvås (A) []: Bare noen korte bemerkninger.

Hellas har jo mottatt betydelige midler til oppbygging av asylsystemet sitt. I dokumentet har man anslått at man i 2014–2020 skal motta 475 mill. euro, en ikke ubetydelig sum, fra ulike organisasjoner. Norge har, som saksordføreren også nevnte, bidratt med støtte bl.a. gjennom EØS-midlene i dette.

Vi har også merket oss at Asylbyrået, altså EASO, som det heter, og Europakommisjonen har fulgt med på Hellas veldig nøye, og det ligger mange rapporter om det. I den siste, som er fra 8. desember 2016, sier Europakommisjonen at Hellas har fått på plass de nødvendige institusjonelle og juridiske strukturer for et velfungerende asylsystem. Det sier altså Europakommisjonen.

Arbeiderpartiet mener at de store utfordringene, selvsagt, som Hellas står overfor på dette området, må vi anerkjenne og være veldig våkne for og følge nøye med på. Men det vil være uheldig å etablere en norsk praksis som avviker fra den som er etablert i de andre landene som deltar i Dublin-forordningen, og som vi også er en del av. Vi mener på denne bakgrunn at Norge derfor ikke bør etablere en egen praksis, for det kan rokke ved hele Dublin-systemet, og det vil være svært uheldig om det skulle komme til å skje.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Det er gledelig å se at et stort flertall står bak innstillingen i denne saken. Det er viktig for Norge å føre en politikk som ivaretar behovet for å begrense tilstrømningen til Norge, og som er i tråd med øvrige lands politikk. Norge skal ikke ha en politikk som oppleves som mykere enn politikken ellers i Europa.

Hensikten med Dublin-avtalen er å forhindre at asylsøkere reiser rundt fra land til land i håp om å få asyl. Det er ikke bra for asylinstituttet, og det er ikke bra for asylsøkerne. Dersom vi skal forhindre dette, er det viktig at vi bruker de virkemidlene vi har.

I en periode har det på grunn av forholdene i Hellas vært lite hensiktsmessig å returnere søkere dit. Det er selvsagt et problem at noen land får en stor byrde på grunn av sin geografiske beliggenhet, men konsekvensene av at asylsøkere reiser fra land til land i jakten på asyl, er mer negative.

Det er viktig for Norge å avhjelpe situasjonen i de landene som har en stor byrde. Norge og EU har bidratt kraftfullt med støtte til Hellas for å bygge opp et fungerende asylsystem. Det er en samlet komité som konstaterer at situasjonen i Hellas nå er langt bedre. Derfor mener Fremskrittspartiet det nå er på sin plass å gjenoppta praktiseringen av Dublin-avtalen.

Ikke bare har Norge bidratt til å bygge opp mottakssystemet til Hellas. Vi har også frivillig tatt imot 1 500 flyktninger gjennom EUs relokaliseringsprogram, hvorav 693 var fra Hellas. Dette kommer altså på toppen av den innsatsen Norge gjør på en rekke andre områder. Da komiteen besøkte UNHCR tidligere i år, ble Norge overøst av ros fordi vi bidrar mer enn de fleste på en lang rekke områder knyttet til flyktninger.

I Norge ser vi stadig oftere tegn på at vi over tid har tatt imot flere enn vi klarer å integrere. Derfor peker alt i retning av at det eneste riktige er å benytte seg av Dublin-returer, så langt det er mulig. Det er viktig å merke seg at norske myndigheter skal følge situasjonen i Hellas tett, og jeg har full tillit til at dette blir gjennomført på en god måte.

Heidi Greni (Sp) []: Forslaget fra representanter fra SV og Rødt ber Norge gjøre unntak fra Dublin-avtalen overfor Hellas, slik at ingen asylsøkere blir sendt dit. Forslagsstillerne mener alle asylsøkere som er planlagt returnert til Hellas som følge av Dublin-avtalen, skal tilbys asylbehandling i Norge.

Som forslagsstillerne viser til, er Dublin-avtalen et samarbeid mellom EU-landene, Sveits, Island, Liechtenstein og Norge om at alle asylsøkere får søknaden sin behandlet i kun ett av Dublin-landene. Avtalen tilsier derfor at asylsøkere som kommer til Norge, men som allerede er registrert i et annet land, skal returneres dit for å få søknaden behandlet der.

Norges stans i overføringene til Hellas fra 2010 har bakgrunn i dommen fra Menneskerettighetsdomstolen som sa at overføring til Hellas burde stoppes ut fra kritikkverdige forhold i det greske asylsystemet på daværende tidspunkt. Dublin-landene etterkom anmodningen og gjennomførte en lik praksis ved å stoppe returene til Hellas.

Nå har situasjonen endret seg etter at Europakommisjonen i 2017 tok initiativ til å gjenoppta overføringene til Hellas i tråd med Dublin-forordningen. Regjeringen og UDI har gjennomført denne praksisendringen.

Forslagsstillerne mener Norge skal følge en annen praksis enn de øvrige Dublin-landene ut fra den vanskelige situasjonen Hellas er i. Landet mottar svært mange flyktninger og sliter i tillegg med store økonomiske problemer. Det er tøffe forhold i Hellas, både for flyktninger og for landets innbyggere. Det må tas hensyn til. Spørsmålet er likevel om det er riktig av Norge å etablere en egen praksis i oppfølgingen av Dublin-avtalen. Jeg mener det ikke er fornuftig. Senterpartiet kan derfor ikke støtte forslagene. Sammen med Arbeiderpartiet har vi en merknad hvor vi begrunner dette. Vi mener det vil være uheldig å etablere en norsk praksis som avviker fra den som er etablert i andre land vi samarbeider med.

Senterpartiet understreker behovet for støtte til Hellas gjennom styrking av det humanitære arbeidet og gjennom å ta imot flyktninger fra de mange og store flyktningleirene i landet. Norges bidrag til Hellas og den humanitære bistanden til flyktningleirene spesielt må skje både gjennom EØS-midlene og over bistandsbudsjettet. Vi ser at EU nå vurderer endringer i sine overføringer internt slik at det går mer til land som har store utfordringer med mottak av flyktninger, og mindre til de østeuropeiske landene som har nytt godt av store overføringer i mange år. Den typen vurderinger må kunne gjøres når vi avtaler fordeling av midlene Norge har påtatt seg å innbetale til EU gjennom den såkalte EØS-kontingenten.

Senterpartiet mener også vi gjennom mottak av flyktninger, det være seg kvoteflyktninger gjennom FN eller deltakelse i EUs relokaliseringsprogram, må legge vekt på å avhjelpe situasjonen i Hellas. Vi må også gjennom de norske bistandsmidlene bidra til å lette den humanitære situasjonen i flyktningleirene.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Det pågår en langvarig og veldig stor flyktningkrise. Europa og Norge bygger murer framfor samarbeid. Flyktningene blir fanget i krigsområder og i nærområder som er overbelastet. Og til alle dem som har vært her oppe og sagt at de skal følge nøye med, kan jeg opplyse om at flyktningstrømmen har økt igjen til Hellas fra Tyrkia de siste månedene. Situasjonen blir verre og verre. Hva gjør Norge da? Jo, da bestemmer Norge seg for at Europas kanskje fattigste land, som tar den største byrden, skal være nødt til å ta imot også asylsøkere som er kommet til Norge, fordi de har et stempel i passet fra Hellas.

Jeg bare minner om at SV flere ganger har fremmet forslag om at regjeringen skal ta egne initiativ til å reforhandle Dublin-avtalen, slik at det blir mer ansvarsdeling. Jeg hører at noen velger å bruke ordet byrdefordeling – det er vel slik man ser på det å hjelpe folk som har det vanskelig. Det har ikke vært noe entusiasme for det, fordi hvert land nå trekker seg tilbake og blokkerer muligheten for disse avtalene der man skal dele på ansvaret. Det er grunnen til at Norge ikke bør fjerne en ordning vi har hatt siden 2010. Det er altså ikke å etablere en ny ordning, som folk også er oppe her og sier, eller etablere en ny praksis, det ville være å beholde den praksisen vi hadde fra 2010. Ja, det er riktig at Hellas’ system for behandling av asylsøkere har blitt bedre, men de sitter med over 60 000, og det øker for hver eneste dag som går i et av de landene i Europa som har en gjeld som er så tyngende at de har måttet gå løs – virkelig – på velferdsordningene til vanlige arbeidsfolk i landet. Her kunne Norge ha spilt en liten symbolsk rolle og tatt et initiativ, som et ansvarlig rikt land, og sagt at vi gjør i hvert fall ikke dette.

Videre burde vi tatt initiativ til å reetablere den relokaliseringsmekanismen som Norge tok sin del av. Det er bra, men nå er den over, og nå sitter Italia og Hellas igjen med dette ansvaret og svarteper fordi Dublin-avtalen er slik som den er. Og når land oppfører seg sånn som Norge gjør, kommer den avtalen til å bli slik som den er, og da kan vi risikere at den rakner igjen, slik som den gjorde da flyktningene begynte å komme. Det som har skjedd i mellomtida, er at nå har flere land bygd opp med piggtråd for å stoppe flyktningene på europeisk jord. Jeg vil appellere til de partiene som sitter i denne salen, om å løfte blikket litt og se om ikke det lille bidraget i hvert fall kunne vært noe for å sette flyktningpolitikken på et litt riktigere spor.

Presidenten: Representanten har vel noen forslag hun vil ta opp.

Karin Andersen (SV) []: Ja, jeg vil gjerne ta opp forslagene i innstillingen.

Presidenten: Da har representanten Karin Andersen tatt opp de forslagene hun refererte til.

Torhild Bransdal (KrF) []: Det kommer langt færre flyktninger til Norge nå enn det har gjort de siste årene. Årsakene til dette kan være flere, men en årsak er i hvert fall ikke at antall mennesker som er på flukt, er redusert. Millioner av mennesker er fremdeles på flukt på grunn av krig og konflikt. Og vi som bor i Norge, må ta ansvar – ta ansvar ved å ta imot flere kvoteflyktninger og sikre at de som kommer til Norge og som har et reelt beskyttelsesbehov, får opphold her, og å sikre bedre løsninger internt i Europa. På den måten kan vi hjelpe dem som har behov for beskyttelse samtidig som vi sikrer at flere land i Europa tar ansvar.

Saken vi diskuterer i dag, gjelder hvorvidt vi skal sende Dublin-ere tilbake til Hellas. Hellas er i en svært kritisk tilstand. I 2015 kollapset asylsystemet på grunn av de mange flyktningene som kom, men også på grunn av den økonomiske situasjonen landet har vært i. Europa tok da ansvar og inngikk en avtale om å relokalisere flyktninger bl.a. fra Hellas. Og Norge har oppfylt sine forpliktelser når det gjelder den avtalen, men det er det langt fra alle land i Europa som har gjort.

Det er per i dag mange flyktninger som skulle ha vært relokalisert, som fremdeles er i Hellas. Jeg mener det derfor vil være både usolidarisk og uansvarlig å sende Dublin-ere tilbake dit. Tilbakesending av Dublin-ere til Hellas kan utgjøre fare for kjede-refoulement og brudd på våre internasjonale forpliktelser.

Dublin-avtalen gir Norge mulighet til ikke å sende tilbake flyktninger som har søkt om beskyttelse, til et annet land i Europa. Det er dette unntaket Kristelig Folkeparti mener Norge bør håndheve.

I valgkampen i fjor ba partilederen min, Knut Arild Hareide, regjeringen om å ta et initiativ overfor andre europeiske regjeringer for på finne en felles løsning for Dublin-ere til Italia. Bakgrunnen for det var at det er de felles europeiske løsningene på dette området som vil utgjøre en stor forskjell. Vi mener derfor at regjeringen bør ta initiativ til å inngå en ny avtale om å fordele asylsøkere som har ankommet Italia og Hellas. Inntil situasjonen i Hellas bedres, bør vi heller ikke sende Dublin-ere tilbake.

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Jeg har merket meg at det ligger an til at flertallet ikke støtter forslaget om å gjeninnføre en generell stans i Dublin-returene til Hellas. Det er jeg glad for. Etter over seks års stans i Dublin-returer til Hellas, er det positivt at utviklingen nå går riktig vei, og at UDI i fjor anså situasjonen for å være slik at det igjen var mulig å vurdere å returnere asylsøkere dit. Det ville være uheldig dersom man nå på generelt grunnlag igjen stanset Dublin-returene, uten at dette bygde på faglige vurderinger eller oppdatert landkunnskap.

Selv om forholdene for asylsøkere i Hellas har utviklet seg til det bedre, framgår det av departementets instruks at UDI må holde seg løpende orientert om utviklingen. UDI gjør også grundige individuelle vurderinger av om retur i det konkrete tilfellet vil være i strid med internasjonale forpliktelser eller regelverket for øvrig. Praksis viser at det ikke er anmodet om overføring av spesielt sårbare personer eller enslige, mindreårige asylsøkere til Hellas. Oppdaterte tall viser at Norge sendte 44 anmodninger til Hellas i løpet av 2017, og tre av dem er akseptert. Foreløpig er ingen overført. Til sammenligning ble det i 2017 sendt 150 anmodninger fra Hellas til Norge, hvorav 94 ble akseptert og overført hit.

Utgangspunktet med fri bevegelse innad i Schengen-området medfører behov for en regulert ansvarsdeling mellom de europeiske statene på dette feltet, basert på enkle, forutsigbare og effektive rettsregler. Den store tilstrømningen av asylsøkere som Europa opplevde i 2015, tydeliggjorde behovet for kontroll og for å ha et regelverk som ikke oppmuntrer migranter til irregulære, ofte farlige, reiser på eget initiativ mellom landene.

Regjeringen ser positivt på videre deltakelse i et framtidig europeisk system hvor fastsettelse av ansvar for asylsøkere baseres på mer objektive kriterier enn i dag. For at et slikt samarbeid skal kunne fungere over tid, er det imidlertid sentralt at alle landene bidrar med å oppfylle sin del av de fastsatte forpliktelsene. Jeg er derfor glad for at forslaget om å stanse returene til Hellas på generelt grunnlag ikke ligger an til å få flertall, men at alle sakene gjennomgår grundige vurderinger hos UDI og UNE. Eventuelle solidariske bidrag til Hellas bør skje gjennom andre tiltak.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Stein Erik Lauvås (A) []: Jeg skal forsøke å gjøre dette veldig kort. Statsråden var inne på at man skal ha løpende vurderinger, osv., og komiteen skriver også at UDI skal holde seg løpende orientert om utviklingen i Hellas og gjøre individuelle vurderinger av om retur i det konkrete tilfellet vil være i strid med internasjonale forpliktelser, osv. Kan statsråden gi en statusoppdatering av dagens situasjon? Er det nå slik at man fra UDIs side legger opp til å trappe opp anmodningene om tilbakeføring?

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Som jeg sa, skjer dette basert på en individuell vurdering av personens sårbarhet og situasjon. Det har vært reist anmodninger om å få returnere asylsøkere til Hellas, selv om ingen er returnert ennå. Og selv om vi anmoder, skal Hellas akseptere. Men vi er i gang med å rette anmodninger, og det betyr at vi har en intensjon om å returnere der det er riktig, på samme måte som Hellas retter anmodninger til Norge når de mener det er riktig, og vi vurderer om det er riktig å ta imot.

Heidi Greni (Sp) []: Det foregår jo en reforhandling, en evaluering, av Dublin-avtalen. Kan statsråden si litt om status på den vurderingen?

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Jeg kan bekrefte at det foregår en diskusjon om revisjon av Dublin-regelverket. Jeg har ingen statusoppdatering med meg nå, men jeg kan si at regjeringen støtter prinsipphjelp, en reform som sikrer en fordeling av asylsøkere basert på mer objektive kriterier enn vi har i dag.

Karin Andersen (SV) []: Jeg merker meg at statsråden mener at forholdene har utviklet seg til det bedre i Hellas. Da regner jeg med at han kanskje mener byråkratiet og ikke forholdene på bakken for asylsøkerne. Det hadde vært fint å vite hvem som er kilden til de opplysningene. Alle meldingene fra hjelpeorganisasjonene som er der, viser at det er nesten på grensen til humanitær katastrofe i mange av flyktningleirene.

Det andre spørsmålet mitt handler om et nytt regelverk i Europa. Jeg hører regjeringen sier at de støtter det, men vil de legge noen pinner i kors for å få det til? Det trengs at noen land nå går foran for å få på plass den ansvarsdelingen som må til for at flyktninger ikke skal ende opp helt i limbo og i krigssoner, og at noen land skal ende opp med å måtte ta hele ansvaret fordi de er grenseland til en konflikt.

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Regjeringen mener det er viktig at vi utøver vår politikk i samråd med det som er EUs praksis. Det er helt umulig og uholdbart at Norge skal fravike det som er den generelle europeiske praksisen. Da vil Norge skille seg ut. Kildene for vurderingene av dette er basert på Europakommisjonens rapport om forholdene. Det er deres evaluering som ligger til grunn, og det er på deres anbefalinger landene nå kan begynne å returnere.

Karin Andersen (SV) []: Mener statsråden at den humanitære situasjonen for flyktninger i Hellas ikke er relevant for hva Norge gjør og ikke gjør når det gjelder retur av Dublin-asylsøkere til Norge? Nå kommer det veldig få til Norge, og det hadde vært en liten håndsrekning både til enkeltmennesker og til et land som har enormt store utfordringer og problemer sammenlignet med Norge. Ser ikke statsråden at det kan være behov for at noen land går foran på noen områder, at de kan vise vei og gå foran med et godt eksempel for andre land, og ikke løpe foran i å gjøre det vanskeligst mulig både for flyktningene og for de landene som tross alt har et kjempestort ansvar fordi de nå er grenseland til konflikter?

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Norge bidrar til Hellas. Gjennom EØS-midlene har vi bidratt med flere hundre millioner kroner de siste årene. Det er EU som koordinerer det, og vi er bidragsyter. Det er slett ikke slik at Norge ikke hjelper Hellas i den situasjonen de er i.

Når det gjelder regelverket, er det viktig å ha et felles europeisk regelverk, slik at man ikke lager et system som kan utnyttes, og som gjør at Norge blir særlig annerledes enn de andre landene i Schengen-området.

Karin Andersen (SV) []: Slik som Dublin-avtalen er nå, er det jo Hellas og Italia som utnyttes, fordi avtalen er så voldsomt ubalansert siden dette er land som grenser til land der det er konflikt. De vil alltid være førsteland til å ta imot flyktninger. Denne ubalanserte avtalen var i ferd med å rakne helt under flyktningkrisen fordi disse landene selvfølgelig lot flyktningene reise videre – de visste at de ellers ville bli sittende igjen med hele ansvaret alene fordi land oppfører seg slik Norge gjør nå. Derfor er det behov for at land ikke endrer avtalen selv, men tar initiativet til det. Det er det jeg etterlyser hos regjeringen – at de viser initiativ til å forandre denne avtalen, at de går foran med et godt eksempel og viser at man ikke bruker Dublin-avtalen til returer til Hellas, noe som er helt unødvendig i dag.

Statsråd Tor Mikkel Vara []: Det er egentlig to spørsmål dette handler om. Det ene er om vi skal følge Dublin-avtalen og de anbefalingene som ligger til grunn fra Europakommisjonen. Det andre er om man mener Dublin-avtalen slik den foreligger i dag, er god nok. Jeg mener det er svært viktig at Norge opptrer i tråd med felles europeiske holdninger i det spørsmålet. Dublin-avtalen skal revideres, og Norge skal selvfølgelig være med og diskutere revisjonen med de holdningene og synspunktene som kan bidra til en bedre fordeling.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Forrige kapittel
Neste kapittel