Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. Stortinget ber regjeringen, på grunn av den økonomiske situasjonen og det store antallet flyktninger og ubehandlede asylsøknader i Hellas, fortsatt gjøre unntak fra Dublin-avtalen overfor Hellas, slik at ingen søkere blir returnert dit.

2. Stortinget ber regjeringen trekke tilbake GI-07/ 2017 Instruks om tolking av utlendingsloven § 32 – overføring av asylsøkere til Hellas i henhold til Dublin III-forordningen.

3. Stortinget ber regjeringen tilby asylbehandling av de asylsøkere som er planlagt returnert til Hellas.»

Forslagsstillerne viser til at Dublin-avtalen tilsier at Norge kan velge ikke å realitetsbehandle søknadene til de asylsøkerne som først har vært registrert i et annet land som er med i Dublin-avtalen. Utlendingsdirektoratet (UDI) har likevel siden oktober 2010 realitetsbehandlet asylsøknader fra personer dersom Hellas har vært ansvarlig land. Bakgrunnen for instruksen var en dom i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i saken M.S.S. mot Belgia og Hellas, som konkluderte med at overføring til Hellas etter Dublin-regelverket ville være i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Regjeringen opplyser at Europakommisjonen har anbefalt en gradvis gjenopptakelse av Dublin-overføringer til Hellas, basert på individuelle garantier fra greske myndigheter om at søkerne vil bli behandlet i tråd med relevant EU-rett. Hellas har protestert kraftig på at dette er mulig og har også motsatt seg å akseptere flere av returene fra blant annet Tyskland og Norge.

Forslagsstillerne peker på at Hellas fra 2015 har fått ansvaret for en stadig økende flyktningbefolkning og samtidig måttet håndtere den dype og langvarige økonomiske krisen som fortsatt rammer de vanlige innbyggerne. Norske myndigheter besluttet 1. juni 2017 å oppheve instruksen om å ikke returnere asylsøkere til Hellas. Siden beslutningen ble tatt, har Norge anmodet om at de skal ta imot 39 personer. Sett i lys av Hellas sine store utfordringer med hensyn til å tilby asylprosedyrer og beskyttelse i henhold til internasjonale rettigheter mener forslagsstillerne at det ikke er riktig at Norge ytterligere belaster Hellas med asylreturer. Norge har nå bra kapasitet i egen utlendingsforvaltning.

Forslagsstillerne viser til at Dublin-regelverket, slik det er i dag, er svært urettferdig siden det er få land som får den store belastningen ved å være mottaksland som Italia og Hellas, og dette kan igjen medføre at avtalen bryter sammen og disse landene ikke lenger vil registrere asylsøkerne. Det bør derfor være et mål for Norge å gå i front for å sørge for et mer rettferdig regelverk og en forpliktende europeisk fordelingsmekanisme.

Forslagsstillerne mener at det per i dag ikke er grunnlag for å hevde Hellas har en generell situasjon og et asylsystem som er robust nok til å håndtere returer i tillegg til den belastningen de allerede har. Dublin-avtalen forplikter ikke Norge til å returnere personer til alle land, selv om den åpner for det og det er hovedregelen.

Komiteens behandling

Komiteen har i brev av 20. desember 2017 til Justis- og beredskapsdepartementet ved statsråd Sylvi Listhaug bedt om en vurdering av forslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 15. januar 2018.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Masud Gharahkhani, Stein Erik Lauvås, Eirik Sivertsen og Siri Gåsemyr Staalesen, fra Høyre, Norunn Tveiten Benestad, Mari Holm Lønseth, Olemic Thommessen og Ove Trellevik, fra Fremskrittspartiet, Jon Engen-Helgheim og Kari Kjønaas Kjos, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Willfred Nordlund, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, og fra Kristelig Folkeparti, Torhild Bransdal, viser til Representantforslag 92 S (2017–2018) om inntil videre ikke å benytte Dublin-avtalen for å returnere asylsøkere til Hellas. Komiteen viser til at forslagsstillerne, på grunn av den økonomiske situasjonen og det store antallet flyktninger og ubehandlede asylsøknader i Hellas, vil be regjeringen fortsatt gjøre unntak fra Dublin-avtalen overfor Hellas, slik at ingen søkere blir returnert dit. Komiteen viser videre til at forslagsstillerne vil be regjeringen trekke tilbake GI-07/2017 Instruks om tolking av utlendingsloven § 32 – overføring av asylsøkere til Hellas i henhold til Dublin III-forordningen. Komiteen viser videre til at forslagsstillerne vil be regjeringen tilby asylbehandling for de asylsøkerne som er planlagt returnert til Hellas.

Komiteen viser til statsrådens brev til kommunal- og forvaltningskomiteen 15. januar 2018, der statsråden viser til at utlendingsmyndighetene har benyttet den såkalte suverenitetsklausulen og realitetsbehandlet asylsøknader der Hellas har vært et ansvarlig land i henhold til Dublin-regelverket, jf. Justis- og beredskapsdepartementets instruks GI-21/2010. Bakgrunnen for stans i overføringene til Hellas var en dom i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) som bl.a. konkluderte med at overføringer til Hellas var i strid med artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Bakgrunnen for stansen i overføringer til Hellas var kritikkverdige forhold i det greske asylsystemet.

Komiteen konstaterer at Hellas har mottatt betydelige midler til oppbyggingen av sitt asylsystem, og at Hellas i perioden 2014–2020 vil motta 475 mill. euro i støtte fra Asylum, Migration and Intergration Fund og Internal Security Fund. Komiteen viser til at Norge også har bidratt med støtte blant annet gjennom EØS-midlene. Komiteen merker seg at forholdene i Hellas har endret seg til det bedre. Asylbyrået EASO og Europakommisjonen har fulgt utviklingen tett og utgitt flere rapporter om forholdene i Hellas. Komiteen merker seg at i den siste rapporten av 8. desember 2016 uttaler Europakommisjonen at Hellas har fått på plass de nødvendige institusjonelle og juridiske strukturer for et velfungerende asylsystem.

Komiteen viser til at Utlendingsdirektoratet (UDI) i mars 2017, på anbefaling fra Europakommisjonen, tok initiativ til å endre praksis ved å gjenoppta overføringer til Hellas i tråd med Dublin-forordningen. Justis- og beredskapsdepartementet sluttet seg i hovedsak til UDIs vurdering, men det fremgår av departementets instruks GI-07/2017 at UDI må holde seg løpende orientert om utviklingen i Hellas og gjøre individuelle vurderinger av om retur i det konkrete tilfelle vil være i strid med internasjonale forpliktelser som EMK artikkel 3.

Komiteen merker seg at det per 6. januar 2018 er sendt 45 anmodninger om overføringer til Hellas, om lag 30 er avslått. Tall fra greske myndigheter per 19. desember 2017 viser at av om lag 1 850 anmodninger fra andre europeiske land er 60 akseptert.

Komiteen mener at utgangspunktet om fri bevegelse innad i Schengen-land medfører behov for en regulert ansvarsfordeling mellom de europeiske stater på dette feltet, og at Dublin-regelverket er en viktig del av samarbeidet på migrasjonsfeltet i Europa. Komiteen merker seg også at Norge skulle ta imot 1 500 asylsøkere som et frivillig bidrag til EUs relokaliseringsmekanisme. Til sammen har 1 509 kommet til Norge, og av disse kom 693 fra Hellas.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at de store utfordringene som Hellas står overfor, må anerkjennes, men at det vil være uheldig å etablere en norsk praksis som avviker fra den som er etablert i andre land som deltar i Dublin-forordningen. Det bør derfor ikke etableres egne ordninger for retur til Hellas fra norsk side.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil understreke behovet for støtte til Hellas gjennom en styrking av det humanitære arbeidet for flyktningene og ved å motta flere kvoteflyktninger fra landet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at situasjonen for asylsøkere i Hellas fremdeles er kritisk. Hellas opplevde i realiteten en fullstendig kollaps i asylsystemet under flyktningsituasjonen i 2015, noe som også skyldtes den økonomiske krisen landet hadde vært i.

Disse medlemmer viser til at Flyktninghjelpen viser til at den greske regjeringen anslår at mer enn 62 000 mennesker på flukt fra konflikt, krise og fattigdom er strandet i Hellas. 48 000 befinner seg på fastlandet og 14 400 på øyene. Omtrent 2 100 er enslige barn. Mange lever under kummerlige forhold, noen i overfylte og farlige teltleirer. Mangel på lønnet arbeid og tilbud om utdanning er fremdeles en stor utfordring. UNHCR har i sin rapport fra februar 2017 uttalte, at det må være et mål å gå fra dagens nødsituasjon til et adekvat asylsystem.

Disse medlemmer viser til at det fremdeles er asylsøkere i Hellas som skal relokaliseres til andre land i tråd med den europeiske relokaliseringsmekanismen. Denne mekanismen ble etablert for nettopp å avlaste de søreuropeiske landene, og Norge har oppfylt sin andel, noe som bare skulle mangle. Å bruke ressurser på å returnere personer til Hellas, som nettopp har hatt et akutt behov for å bli avlastet, er usolidarisk og unødvendig. Det er ikke med på å legge et grunnlag for en internasjonal fordelingsmekanisme av flyktninger og asylsøkere, slik disse medlemmer tidligere har tatt til orde for at Norge må være i front på.

Disse medlemmer viser til at mange nå diskuterer hvorvidt flyktningkonvensjonen og asylsystemet er bærekraftig, og det er tatt til orde for å avskaffe asylsystemet. Danmark har for eksempel foreslått ulike tiltak. Disse medlemmer vil vise til at mekanismer, slik som en fordelingsmekanisme, kan sørge for at asylsystemet blir relevant og bærekraftig. Det bør derfor arbeides med å få på plass flere slike løsninger, slik at systemet avlastes. Dersom europeiske land begynner å avvikle asylsystemet, vil det ikke føre til færre flyktninger. Det kan derimot føre til at mennesker blir fanget i krigssoner fordi heller ikke nabolandene vil ta imot asylsøkere og flyktninger. Disse medlemmer mener derfor at det er avgjørende å se på sterkere fordelingsmekanismer i stedet for å i realiteten «låse døra og kaste nøkkelen».

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en ny avtale om fordeling av asylsøkere ankommet Hellas og Italia.»

Disse medlemmer vil også stille spørsmål ved ressursbruken for å få returnert disse asylsøkerne til Hellas i stedet for å behandle asylsøknaden i Norge. I Norge er det overkapasitet på mottak, og det ligger til rette for å kunne bli integrert og på sikt bidra til samfunnet.

Disse medlemmer peker på at ved returer til Hellas må norske myndigheter bekrefte at det ikke er en fare for at asylsøkerne blir returnert til Tyrkia i tråd med EU-Tyrkia-avtalen, men gitt tilgang til asylprosedyre i Hellas. Det er en reell fare for kjede-refoulement og brudd på Norges internasjonale forpliktelser.

Disse medlemmer vil derfor at Norge ikke skal bidra til et økt press i Hellas ved å returnere asylsøkere i tråd med Dublin-avtalen. Avtalen pålegger ikke Norge å bruke Dublin-avtalen, selv om det ikke er i strid med menneskerettighetene å gjøre det.

Disse medlemmer vil derfor på dette grunnlag fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, på grunn av den økonomiske situasjonen og det store antallet flyktninger og ubehandlede asylsøknader i Hellas, fortsatt gjøre unntak fra Dublin-avtalen overfor Hellas, slik at ingen søkere blir returnert dit.»

«Stortinget ber regjeringen tilby asylbehandling av de asylsøkere som er planlagt returnert til Hellas.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen trekke tilbake GI-07/2017 Instruks om tolking av utlendingsloven § 32 – overføring av asylsøkere til Hellas i henhold til Dublin III-forordningen.»