Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Bård Hoksrud (FrP) [15:04:32 ] (ordfører for saken): Jeg vil
takke forslagsstillerne for at man løfter opp en viktig problemstilling
her.
Det gode liv – hva er så et godt
liv? Flere forfattere har gjennom tidene prøvd å definere hva et
godt liv er, ut fra egen opplevelse og andre menneskers beskrivelse
av livskvalitet og trivsel. Hvert år leser vi om konkurranser landene
imellom om hvem som har de lykkeligste menneskene, og hvilke land
som er best å bo i. Etter hvert er trivsel blitt hevet opp til en
egen målsetting i helsepolitikken både internasjonalt og nasjonalt,
selv om Verdens helseorganisasjon, OECD og FN anbefaler å inkludere
trivsel og livskvalitet som supplerende mål for utvikling og vekst.
Her hos oss har folkehelsemeldingen
og en nasjonal undersøkelse i regi av Helse- og omsorgsdepartementet, Gode
liv i Norge, gitt oss innsikt i hvordan innbyggerne i Norge har
det, samtidig som de peker på en rekke svakheter. Rapporten kommer
også med en hovedanbefaling om hva som kan gjøres for å sikre at
helhetlig informasjon om livskvalitet kommer inn i grunnlaget for
helsepolitikken.
Det er disse anbefalingene som
er utgangspunkt for forslagene i saken vi debatterer i dag. Ifølge
brev fra folkehelseministeren støttes hovedanbefalingene fra rapporten,
og arbeidet med dette er allerede igangsatt. Ministeren gir også
uttrykk for at vi trenger å utvikle bedre verktøy både for å måle
livskvaliteten og også for hvordan vi skal bruke de dataene vi får.
Disse dataene vil være et viktig styringsverktøy for å se om utviklingen
går riktig vei.
Jeg synes det er bra at opposisjonen
har fremmet de forslagene som ligger der. Så er det noen forslag
som har kommet opp gjennom komiteens behandling, og som da er en
del av innstillingen.
Jeg regner med at de andre partiene
kommer til å redegjøre for sitt syn.
Ingvild Kjerkol (A) [15:06:35 ] : Trivsel er blitt opphøyd
til en egen målsetting i helsepolitikken både internasjonalt og
i Norge. I dag har Stortinget behandlet flere saker som viser sammenhengen
mellom livskvalitet, trivsel og helse. God ernæring, gode opplevelser rundt
måltidet, mulighet til å leve sammen med den man har kjær – jeg
skal ikke ta en ny runde om foregående debatt, men det skal være
mulig også når man trenger pleie og omsorg – handler i høyeste grad
om livskvalitet.
FNs tredje bærekraftsmål er å sikre
god helse og livskvalitet for alle. Alle FNs medlemsland er ikke
bare forpliktet til å oppfylle bærekraftsmålene, men også å rapportere
på dem, og sånn vil et bedre målesystem for livskvalitet inngå i
arbeidet med å nå disse målene. At vi skaffer oss oversikt over
og kunnskap om befolkningens livskvalitet og gjør dette grundig,
sånn som vi som står bak forslaget, peker på, mener vi i Arbeiderpartiet
har stor verdi. Muligheten til å gjøre politikken treffsikker avhenger
av hvor mye kunnskap vi har.
Der jeg kommer fra, gamle Nord-Trøndelag,
som har gått ut av tiden og blitt Trøndelag, har vi mye kunnskap om
befolkningen. Gjennom Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag har vi
f.eks. kunnskap om kulturdeltakelse ned på den enkelte valgkrets.
En av de tingene HUNT-dataene, som vi kaller dem, har vist oss,
er at f.eks. tilgangen til kultur og gode opplevelser ikke er jevnt
fordelt. Så som politikere har det vært morsomt å være med på en
utjevning i Nord-Trøndelag, som da vi fant ut at klassisk musikk
var det store geografiske områder som ikke hadde tilgang til, og
dermed laget en kulturfestival for nettopp å bøte på dette.
Vi er fornøyd med denne flertallsinnstillingen,
men vi fremmer samtidig det mindretallsforslaget som vi også står
inne i, og takker for en god behandling og velvilje fra alle partier.
Presidenten: Representanten
Ingvild Kjerkol har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Kjersti Toppe (Sp) [15:09:09 ] : I den rapporten det vert vist
til i representantforslaget, spør ein om vi veit korleis folk i
Noreg eigentleg har det, om bruttonasjonalprodukt og andre økonomiske
indikatorar er nok. Det er viktig informasjon, men vi kan ikkje
setja likskapsteikn mellom høg materiell velstand og eit godt liv.
Det vert òg vist til at stadig fleire land innser dette, at livskvalitet
er eit viktig supplerande perspektiv til eksisterande levekårsindikatorar,
og at opplevd livskvalitet kan gi nyttig informasjon til samfunnsplanlegging
som har som mål å leggja til rette for det gode livet.
Helsedirektoratet har, som nemnt,
allereie og på oppdrag frå departementet greidd ut kva som skal
til for å sikra god informasjon om livskvaliteten i befolkninga. Det
var bakgrunnen, slik eg forstår det, for representantforslaget,
som Senterpartiet og eg er medforslagsstillar til. Eg vil gi honnør
til Miljøpartiet Dei Grøne og representanten Stoknes for å ha tatt
opp dette forslaget. Det må vera fantastisk å få eit samla storting
bak dei fleste av forslaga. Det synest eg er veldig bra. For folkehelsepolitikken
er dette ein ny giv, der vi kan få eit breiare perspektiv på det
som faktisk betyr noko for folk og deira oppfatning av helse og
korleis ein har det.
Eg har ikkje noko meir enn det
å føya til. Vi står òg bak eit forslag frå mindretalet om ein eigen
nettstad med ei heilskapleg framstilling av livskvaliteten i Noreg. Slik
eg ser det, er ikkje det det verste som kunne skje, at det forslaget
ikkje fekk fleirtal. Det viktige er at dei andre forslaga fekk fleirtal
– ikkje minst det første, om å be regjeringa følgja opp hovudanbefalingane
i Helsedirektoratets rapport Gode liv i Norge, slik at det vert
grunnlaget vårt for helsepolitikken.
Nicholas Wilkinson (SV) [15:11:42 ] : Først vil jeg takke Miljøpartiet
De Grønne for å ha tatt initiativ til et veldig viktig forslag.
SV mener at pengemakt tar for mye
plass. Ressurser er viktig for å oppfylle andre oppgaver for å gi
oss et godt liv, men det er ikke viktig i seg selv å ha mye penger.
Et viktig eksempel på dette er at vi vet at selv om rikdom opp til
et visst nivå gir et bedre liv, er det etter det aller viktigst
å ha likestilte og like samfunn. Derfor er det så alvorlig at forskjellen
i makt og rikdom øker under den sittende regjeringen.
Glede er vanskelig å måle, men
jeg tror det er viktig at vi prøver – rett og slett fordi det handler
litt om hvilke målsettinger vi skal ha for samfunnet vårt. Er det
at vi skal eie mer, eller er det at vi skal ha det bedre? SV mener det
siste.
Jeg er glad for at vi er med og
sikrer flertall for bl.a. å utvide målingene, at vi får integrert
målene i styringen av helseforetakene, og at vi får fulgt opp den
viktige rapporten. Det er likevel sånn at SV ikke gir flertall til
forslag nr. 1, om å opprette en egen nettside og utgi rapport annethvert
år. Det er rett og slett fordi vi mener det viktige med denne kunnskapen
er at den brukes til å forandre Norge, ikke at vi bruker masse penger
på nye rapporter, nye målesystemer og nye nettsider. Derfor har
SV i stedet et annet forslag, og jeg fremmer herved forslaget, som
vi foreløpig står alene om, om at det skal rapporteres om i statsbudsjettene,
der vi i Stortinget fatter vedtak for framtiden. Det er der informasjonen
trengs – ikke på en nettside eller i rapporter.
Vi er også med og sikrer flertall
for å be regjeringen komme tilbake med tiltak for å gjøre denne
informasjonen mer tilgjengelig. Da kan det hende at en nettside
er rett vei å gå, men jeg tror det finnes mye klokere måter å jobbe
på, som gjør at den informasjonen kommer til dem som faktisk trenger
den for å ta kloke valg.
Vi er glad for representantforslaget,
og SV er glad for at vi har på plass forslag som gjør at vi får
mindre fokus på pengemakt og mer på at vi skal ha et godt liv sammen.
Presidenten: Representanten
Nicholas Wilkinson har tatt opp det forslaget han refererte til.
Olaug V. Bollestad (KrF) [15:14:01 ] (komiteens leder): Det
er et paradoks at selv om Norge har blitt mye rikere målt i BNP
siden 1950, har befolkningen ikke blitt noe særlig lykkeligere,
om vi skal tro forskerne.
Det er viktig å bli minnet om at
økonomisk vekst er et virkemiddel og ikke et mål i seg selv. Målet
om vekst i økonomien alene tar ikke med mange av de andre tingene
som gjør mennesker lykkelige. Økonomisk vekst kan også innebære
forhold som gjør mennesker ulykkeligere. Kjøpepress, forurensning,
miljøødeleggelser med farlige klimaendringer, tap av arter og viktige
økosystemer og utarming av ressurser svekker framtidige generasjoners
muligheter for å leve et godt liv. Samtidig kan det i mange tilfeller
være sånn at bredere oppmerksomhet om livskvalitet og hele menneskets
behov kan gi mer velfungerende samfunn, og dermed en høyere reell
verdiskaping.
Kristelig Folkeparti fremmet forslag
i Stortinget i 2009 om at Norge burde forsøke å måle livskvalitet.
Dette har resultert i en omtale av livskvalitetsindikatorer i nasjonalbudsjettet.
I forrige periode fremmet Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De
Grønne sammen nye forslag om livskvalitet, og vi har kommet noen
skritt videre.
Livskvalitet er både et personlig
og offentlig ansvar. Stortinget kan ikke vedta at folk skal være
lykkeligere. Politikere alene kan ikke gi mennesker det gode livet, men
politikere kan være med på å gjøre mer for innbyggerne hvis hovedmålet
er livskvalitet, enn hvis målet bare er økonomisk vekst alene.
Jeg tror det er bra om livskvalitet
er hovedmålet, for livskvalitet handler i stor grad om å skape et
trygt, fritt og inkluderende samfunn der vi har tid til hverandre
og er på vei mot en bærekraftig framtid som gir framtidige generasjoner
de samme mulighetene som dagens befolkning har. Et slikt hovedmål
vil gi politikken nye perspektiver. Derfor mener jeg at det er viktig
å ha helhetlig informasjon om livskvalitet, at den kommer inn som grunnlag
for hele helsepolitikken, og at målene for livskvalitet integreres
i styringen av helsevesenet i større grad enn i dag.
Kristelig Folkeparti vil først
stemme for forslag nr. 1. Om forslag nr. 1 faller, vil Kristelig
Folkeparti stemme subsidiært for forslag nr. 2, og om forslag nr.
2 faller, vil Kristelig Folkeparti votere for komiteens tilråding,
inklusiv punkt V.
Presidenten: Da
har representanten Olaug V. Bollestad gitt en stemmeforklaring på
vegne av sitt parti.
Per Espen Stoknes (MDG) [15:17:15 ] : Har presidenten det bra
i dag?
Per Espen Stoknes (MDG) [15:17:17 ] : Hvis vi ser for oss en
stige, hvor ti er det best mulige liv og null er det verst mulige
liv, på hvilket trinn er det presidenten personlig opplever å være
for tiden?
Presidenten skal slippe å svare.
Men for meg er dagen i dag en god dag her på jobb, så jeg sier nok
ti om presidenten spør meg.
Bruken av livskvalitetsmålinger
er et tema jeg som psykolog og rådgiver har jobbet med at Norge
skulle ta fatt i og gjøre noe med over en periode på ca. 13 år.
Jeg har tidligere forsøkt å få det inn i Statistisk sentralbyrå, to
ganger tidligere på Stortinget, men da uten gjennomslag. Men i dag
ser det endelig ut til å bli virkelighet. Derfor er det en god dag
– ikke bare for meg, selvsagt, men også for de mange som har jobbet
hardt med å ta dette temaet alvorlig i psykologisk og medisinsk
forskning, filosofi, økonomi og politikk. For funnene herfra er
forbløffende og viktige.
Spørsmål som «Er du lykkelig?»
ble lenge ansett som useriøst å forske på. Man har ment at hva folk
svarer på den type undersøkelser, er synsing, og ikke fakta. Men de
siste 30 årene har det vokst fram en hel tverrfaglig vitenskap om
måling av lykke og livskvalitet.
Dette har vært en kjernesak for
Miljøpartiet De Grønne i lang tid. Vår visjon er et varmere samfunn
i økologisk balanse. Og nå kan vi få datagrunnlaget for å begynne
å dreie politikk og virkemidler i retning av et varmere samfunn,
som faktisk gir folk et godt, sunt liv, og i mindre grad sporer
av i retning av unødvendig ressursforbruk uten effekt på livskvalitet.
Vi vet generelt mye allerede om hvor tilfreds folk er i gjennomsnitt,
men vi har altfor lite nyansert kunnskap om andre sider av livskvaliteten
i Norge, slik den oppleves. Vi vet f.eks. for lite om opplevelsen
av engasjement og mening, om mestring og autonomi i ulike befolkningsgrupper,
og om hvordan livskvaliteten hos disse gruppene utvikler seg over
tid. Det har vært særlig mangelfullt ved måling av subjektive data,
altså av hvordan folk opplever livet sitt over tid. Nå får vi endelig
satt fortgang i å få på plass et helhetlig målesystem for Norge.
Det var Mahatma Gandhi som i sin
tid sa:
«A nation’s greatness is measured
by how it treats its weakest members.»
Hvis vi ikke vet noe om hvordan
våre svakeste medborgere har det, de som opplever livet sitt som
vanskeligst, hvordan skal vi ellers kunne utforme en stadig bedre
helse- og velferdspolitikk?
Statsråd Åse Michaelsen [15:20:27 ] : Jeg må først si at det
er alltid godt å høre når noen brenner og gløder for en sak. Det
gjør godt. Man trenger ikke alltid være enig, men det gjør godt
når noen vil noe. Jeg vil også mene at representanten Stoknes er
en slik. Jeg forsto nokså kjapt da dette forslaget kom til oss,
at her var det en som visste hva han pratet om, at dette var en
fagperson og en arkitekt bak gode tanker. Det er vel også en av grunnene
til at dette får så tydelig flertall – så det lover godt.
Vi trenger gode mål for livskvalitet,
og at vi faktisk også kan måle det. Jeg er enig i at vi i dag verken
har gode mål for livskvalitet eller mål på hva som gir best mulig livskvalitet
for alle. Alle nye politiske tiltak, uavhengig av sektor, må måles
opp mot i hvilken grad de fremmer eller hindrer den enkeltes mestring
og kontroll over eget liv. Dette vil gi bedre politikk og øke tilliten
til de politiske beslutningene.
Det må være samsvar mellom det
som folk flest opplever er viktig for seg og sine, og det vi måler
og bruker som grunnlag for styring. Det er eksempler på land hvor det
er økonomisk vekst, men når en spør folk eller måler hvordan de
har det, sier de at livskvaliteten går ned. Derfor trenger vi å
utvikle bedre verktøy for å måle livskvalitet i ulike grupper og
hvordan dette endrer seg over tid. Vi trenger også å vite hvordan
vi bedre kan bruke kunnskap om livskvalitet når vi utvikler politikk,
bl.a. gjennom å forbedre den statlige utredningsinstruksen.
Jeg legger derfor opp til å følge
opp hovedanbefalingene i Helsedirektoratets rapport Gode liv i Norge
og mener at regelmessig datainnsamlinger i hele befolkningen vil
være et viktig styringsverktøy for å se om utviklingen går i riktig
retning. Derfor pågår det et arbeid for å finne konkrete måleverktøy
for å utbedre målesystemene for livskvalitet og ikke minst skape
et bedre grunnlag for innsamling av livskvalitetsdata i Norge nasjonalt,
regionalt og også lokalt. Folkehelseinstituttet leder arbeidet,
som skal ferdigstilles i løpet av våren.
I Mestre hele livet – regjeringens
strategi for god psykisk helse – har vi sagt at regjeringen vil
bidra til å videreutvikle datainnsamlinger og analyser om befolkningens
livskvalitet på nasjonalt og lokalt nivå. Helse- og omsorgsdepartementet
vil vurdere hvordan vi på en god måte kan legge til rette for –
systematisk – fylkeshelseundersøkelser, og hvordan livskvalitet
kan inngå i disse. Jeg vil også ha en bred omtale av dette i neste
folkehelsemelding, som kommer våren 2019 – ikke minst hvordan dette
bedre kan koordineres på tvers av ulike sektorer. På bakgrunn av
dette legger jeg opp til at regjeringen avklarer også hvilken etat
som skal ha ansvar for å koordinere målesystemet i Norge.
Presidenten: De
talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Ingvild Kjerkol (A) [15:23:50 ] : Jeg tar ordet til en kort
stemmeforklaring.
Arbeiderpartiet ønsker å stemme
for det mindretallsforslaget vi har fremmet, forslag nr.1, men subsidiært
for forslag nr. 2, fra SV. Det har jeg grunn til å tro at også Senterpartiet
vil gjøre.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet i sak nr. 11.