Stortinget - Møte torsdag den 19. april 2018

Dato: 19.04.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 213 S (2017–2018), jf. Dokument 8:116 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [13:30:41]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tuva Moflag, Ingvild Kjerkol, Tore Hagebakken, Tellef Inge Mørland og Siv Henriette Jacobsen om å utarbeide en nasjonal strategi for god ernæring for eldre som mottar omsorgstjenester i sykehjem og hjemmetjeneste (Innst. 213 S (2017–2018), jf. Dokument 8:116 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Erlend Larsen (H) [] (ordfører for saken): Denne saken har sitt utgangspunkt i et representantforslag fra stortingsrepresentantene Tuva Moflag, Ingvild Kjerkol, Tore Hagebakken, Tellef Inge Mørland og Siv Henriette Jacobsen fra Arbeiderpartiet. Forslaget er altså å utarbeide en nasjonal strategi for god ernæring for eldre som mottar omsorgstjenester i sykehjem og hjemmetjenesten.

Forslagsstillerne viser til at mat og måltider for eldre er en viktig del av den kommunale omsorgstjenestens oppdrag, i både sykehjem og hjemmetjenesten. Dette er synspunkter hele komiteen deler. Måltidene er en positiv daglig begivenhet som representerer mer enn inntak av næring. I tillegg er det viktig å understreke at god ernæring kan være en avgjørende faktor både i behandling av sykdom og for å opprettholde funksjonsevnen lengst mulig hos eldre mennesker. Dette vil gi økt livskvalitet og ikke minst spare samfunnet for kostnader ved at flere beholder helsen lenger, med mindre sykelighet og færre sykehusinnleggelser.

En rapport fra Helsedirektoratet om ernæring hos beboere på sykehjem viste at 50,5 pst. av sykehjemsbeboerne i aldersgruppen 67 år og eldre ble vurdert å ha en ernæringsmessig risiko i løpet av de siste tolv månedene. Av disse hadde 36,1 pst. en ernæringsmessig risiko for underernæring. Når det samtidig er manglende systematisk oppfølging av den enkeltes ernæringstilstand, kan det være vanskelig å fange opp brukere med risiko for underernæring.

Komiteen merker seg statsrådens brev til komiteen av 20. februar i år om at regjeringen har lagt fram en egen femårig handlingsplan for bedre kosthold, som bl.a. inneholder tiltak for å sikre god kvalitet i ernæringsarbeidet. Komiteen mener at å hindre underernæring blant eldre som mottar helse- og omsorgstjenester, er et ledelsesansvar. Det er ikke tilstrekkelig å få utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer og strategier om disse ikke innarbeides i tjenestene. Kommunene og sykehusene må på bakgrunn av de nasjonale anbefalingene utarbeide egne strategier og handlingsplaner for god ernæring.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet viser til at mat og måltider vil være en av hovedsatsingene i stortingsmeldingen Leve hele livet. Stortingsmeldingen er ventet framlagt før sommeren. Disse partiene viser til at reformen vil bygge på de erfaringene kommunene har, og at de gode løsningene som finnes, skal spres til resten av landet.

Som følge av dette ønsker komitémedlemmene fra disse partiene å vente med å gjøre nye vedtak til stortingsmeldingen foreligger. På denne måten mener vi at Stortinget sikrer en mest mulig helhetlig tilnærming til en så viktig sak. Anbefalingen fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti er at representantforslaget ikke vedtas.

Tuva Moflag (A) []: I dag er Arbeiderpartiet glad for å sette ernæring for eldre på den politiske dagsordenen. Vi er stolte over å fremme forslag om en helhetlig nasjonal strategi for godt kosthold og sunn ernæring hos eldre som mottar tjenester, i både sykehjem og hjemmetjenesten, og for at frivillige organisasjoner kan få styrket sitt arbeid, slik at eldre og aleneboende kan få noen å spise måltider sammen med.

Bare tenk på hvordan vi har det her på Stortinget. Sunn, næringsrik og god mat er lett tilgjengelig, og vi har et hyggelig sosialt fellesskap å dele maten i. De fleste av oss har i hvert fall det, vil jeg håpe. Vi kan vel alle kjenne oss igjen i hvor viktig dette er for vår egen trivsel og for vår egen helse.

Måltidene er en positiv daglig begivenhet som representerer mer enn inntak av næring. Det er smak, lukt, presentasjon, samvær og opplevelse. Regjeringspartiene har også vist til at det er viktig med matlukt og kjøkken, i sin regjeringsplattform. Det er sterke tradisjoner knyttet til maten. Den gir identitet og tilhørighet og ivaretar et nært fellesskap med andre mennesker.

De siste månedene har jeg besøkt både Fredrikstad, Larvik og Ski. Dette er Arbeiderparti-styrte kommuner som jobber godt med mat, og jeg er stolt av at Ski ble kåret til Årets Matgledebedrift i 2017 for den gode jobben de gjør på Solborg sykehjem og kjøkkenet der.

For hjemmeboende eldre kan god ernæring bidra til å utsette behovet for en heldøgns omsorgsplass, og sykehjemsplasser er et knapphetsgode i samfunnet i dag. Å forebygge underernæring hos eldre er kanskje noe av det mest treffsikre vi kan gjøre. Det blir dobbelt så mange eldre i Norge de neste 20 årene. Arbeiderpartiet vil bidra til at folk holder seg friskere, slik at de kan bo lenge hjemme. Vi er glade for støtten fra de rød-grønne partiene og synes det er synd at de borgerlige verken ser den personlige gevinsten eller den samfunnsøkonomiske gevinsten av dette forslaget.

Med det tar jeg opp de forslagene som Arbeiderpartiet fremmer.

Presidenten: Representanten Tuva Moflag har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Bård Hoksrud (FrP) []: Arbeiderpartiet sa de var glade for å ta opp saken i dag. Jeg er glad for at regjeringen har vært opptatt av dette siden vi overtok for over fire år siden, og at man faktisk også har hatt en konkurranse hvor man har oppfordret og stimulert kommunene og institusjonskjøkkenene til å konkurrere om hvordan man lager de gode måltidsøyeblikkene – et fantastisk prosjekt. Jeg har reist rundt og besøkt sykehjem. Ett år fikk jeg lov til å være med i juryen for å kåre det beste sykehjemmet i Norge når det gjelder matkvalitet og hvordan man jobber for at maten skal smake godt og se godt ut. Det er noe Fremskrittspartiet er opptatt av, som regjeringen er opptatt av, og et område man også jobber for å få gjort mer på.

Det er bra at Arbeiderpartiet har lest Jeløya-plattformen, for der er nettopp mat og matkvalitet og ikke minst at man skal få lukt tilbake på sykehjemmene, en viktig sak.

Jeg mener også det er viktig å signalisere at det faktisk er mange kommuner, sykehjem, som har veldig god matkvalitet, og som er opptatt av maten som blir servert på sykehjem. Men vi har også sett eksempler, f.eks. i Halden, hvor kommunen har et sykehjem og fengselet ligger nesten ved siden av sykehjemmet. Der har man gjennom oppslag i media sett, dessverre, at det har vært stor forskjell på kvaliteten på maten. Derfor er det viktig at man setter dette skikkelig på dagsordenen, og derfor er det viktig at man ser på hvordan og når man skal få måltidene, osv. Som regjeringen og Fremskrittspartiet har vært opptatt av, ønsker man bl.a. å flytte måltidene, spesielt middagen, til senere på dagen. Der har man sett veldig gode resultater flere steder.

Jeg var i Vestfold i dag og snakket for eldrerådene der. Der var også en av dem som virkelig har vært opptatt av dette med matglede, nemlig kokken på et sykehjem i Sandefjord, som på en glimrende måte jobber for at man skal få maten til å se ut, smake og lukte bedre og gi gode råd til andre som også er opptatt av det.

Så føler jeg at forslaget her er å slå inn åpne dører, og at det faktisk er gjort mye allerede. Vi venter på meldingen Leve hele livet, hvor jeg også vet at ernæring, mat og matglede kommer til å være en viktig del. Jeg ser fram til at den kommer.

Dette er et veldig viktig område, som vi har vært opptatt av i mange år – både Fremskrittspartiet og regjeringen.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det er veldig viktig å leva heile livet, så det er noko fint å venta på. Men når det gjeld denne saka, meiner Senterpartiet at det ikkje er nok å venta på ei stortingsmelding når det er eit heilt konkret arbeid som gjeld ernæring som må styrkjast ute i tenestene.

Vi vil støtta forslaget frå Arbeidarpartiet. Det er sant som dei har skrive i merknadene, at kosthaldet har betydning for den enkelte sin livskvalitet, men eg ønskjer å fokusera meir på det faglege.

Det er berre Arbeidarpartiet som er med i ein merknad med oss der vi viser til at ernæring må vera ein del av behandlaransvaret, og at oppfølging av pasientane sin ernæringsstatus er ein del av det medisinske behandlingstilbodet. Det er ikkje tilstrekkeleg å visa til ei meir overordna melding. Vi må sørgja for at det ernæringsmessige arbeidet og førebygging av underernæring vert implementerte i tenestene.

Det er fint å sjå dei gode eksempla der ute, og dei kan vi læra av. Men vi meiner at ein må gå grundig til verks og sjå på dette som ein del av behandlaransvaret. Det er det ikkje i dag.

Så meiner vi òg at det er viktig at ein ny strategi ikkje berre omfattar eldre, men alle alvorleg sjuke som tar imot omsorgstenester.

Det er slik i dag at pasientar døyr av underernæring i Noreg – pasientar døyr av underernæring etter å ha vore innlagde på sjukehus. I eit så utvikla helsevesen som vi har, er det eit stort paradoks. Slik kan vi ikkje ha det. Det er òg eit paradoks at vi har all verdas gode faglege nasjonale retningsliner for dette arbeidet. Dei siste vart utarbeidde av Helsedirektoratet i 2010. Eg har lese dei, dei er veldig gode, dei er konkrete, dei er enkle, og dei har tydelege tiltak – kva som må gjerast ute i tenestene – m.a. at alle med risiko skal få ein individuell ernæringsplan der dette vert følgt opp heilt systematisk. Eg saknar at det vert fokusert på det systematiske ernæringsarbeidet ute i tenestene, at ein vert spurd ved innlegging kva statusen er, kva vekta er, korleis dette vert følgt opp, og kva risikoen er for at ein kan verta underernært ved opphaldet.

Så er det problemet med dei siste 20 cm, som ingen snakkar om. Det kan vera all verdas gode mat, flotte tallerkenar, nydeleg tillaga, men når ein ikkje får hjelp til å få maten frå tallerkenen og opp til munnen, hjelper det ikkje – om du ikkje har gode pårørande som kjem og trår til. Dette er òg eit problem som eg er opptatt av. Det hjelper jo ikkje med god mat dersom ein ikkje får det ned i magesekken.

Eg tar opp forslaga nr. 3 og 4, som Senterpartiet er med på.

Presidenten: Då har representanten Kjersti Toppe teke opp dei forslaga ho viste til.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Sunn mat er sunt. Det påvirker hele kroppen, det påvirker helsa, det påvirker evnen til å bli helbredet når man er syk, og det gjør folk glade. Så jeg tenkte egentlig å starte med et annet eksempel på hvordan mat kan være viktig. Da SV styrte, innførte vi skolefrukt på alle ungdomsskoler i Norge. Det gjorde at elevene spiste mer frukt i skolen, det gjorde også at de spiste mer frukt og grønt etter skolen, og de drakk mindre brus og spiste mindre godteri. Det viser at god og sunn mat har fantastisk flotte helsegevinster. Vi har i helsekomiteen tidligere diskutert om vi kan gjøre mer for å forebygge i stedet for bare å reparere skader. God og sunn mat er et av de beste og billigste virkemidlene vi kan bruke for å gjøre det.

Eldre holder helsa bedre når de får god mat – og så blir de glade. Jeg tror vi alle har sett skrekkhistoriene fra noen sykehjem med ganske forferdelig mat, som i hvert fall ikke jeg har lyst til å spise. Én ting er at det skader helsa, men det gjør det også kjipt å være gammel. Og sånn skal det ikke være. De fleste har heldigvis god mat, og det skal vi feire.

Derfor er jeg glad for at de rød-grønne partiene sammen støtter opp om Arbeiderpartiets veldig gode forslag om å ha en strategi og et samarbeid med de ideelle tilbyderne om dette og en strategi for sunn ernæring. Men jeg vil videre si at jeg er ganske skuffet over at det bare er Senterpartiet og SV av alle partiene på Stortinget som ønsker å støtte kunnskapsoppbyggingen rundt dette ved å sikre at det skal være ernæringsfysiologer i kommunene, og at det skal være kunnskap om ernæring i helseprofesjonsutdanningene. Jeg ville tenkt at de andre partiene i hvert fall ville stemme for enten – eller. Nå er man både imot å øke kunnskapen om ernæring i helseprofesjonsdanningene og imot at man skal ha egne ernæringsfysiologer. Det tror jeg er dumt, for jeg tror det hadde vært bra med mer kunnskap. Det ville skapt bedre helse, og egentlig er det billigere på sikt, for det er bedre å forebygge enn å reparere.

Olaug V. Bollestad (KrF) [] (komiteens leder): Med fare for å tolke feil har jeg først lyst til å kommentere representanten Hoksruds sammenlikning av sykehjem og fengsel. Med sterkt i minne fengselsplassene vi så i går, synes jeg at alle fortjener god, ernæringsrik kost, uavhengig av hva de har gjort i livet. Det er det viktig for meg å si fra denne talerstolen.

Så til denne saken. Kosthold og ernæring henger nøye sammen med behandling og medisinbruk, for alt kan ha innvirkning på smak, lukt og dermed også matlyst. I tillegg er kosthold og ernæring en del av livskvaliteten for den enkelte. Måltid er for mange fellesskap, tilhørighet og kultur. Det er mye tradisjon og mange minner i mat og matfellesskap. Derfor har Kristelig Folkeparti ved mange anledninger tatt til orde for kompetanse på dette feltet. Det er utrolig viktig med lokalt kjøkken på de lokale sykehjemmene og med kunnskap om tradisjon – at man forstår kulturen, forstår mattradisjonen, kan tilberede og forstår hva atmosfære betyr – og samtidig har god kunnskap om den enkeltes sykdomsbilde og medisinbruk. Dette tror Kristelig Folkeparti må videreutvikles og ses i en større sammenheng med god omsorg.

Når Kristelig Folkeparti ikke stemmer for forslagene, er det ikke fordi vi ikke synes de er bra. Det er fordi statsråden har varslet at dette er sentralt i den kommende stortingsmeldingen Leve hele livet, og Kristelig Folkeparti har forventninger til at regjeringen skal levere. Hvis ikke regjeringen leverer på det de har lovet, og det statsråden har skrevet i brev, vil Kristelig Folkeparti stå på barrikadene for at dette blir viktig i den behandlingen som da kommer.

Statsråd Åse Michaelsen []: Jeg er enig med forslagsstillerne i at mat og måltider for eldre er en viktig del av oppdraget til den kommunale omsorgstjenesten. Derfor er jeg også glad for at vi er så mange her i dag som er opptatt av mat og måltider, og at dette er en viktig arena for bedre helse både for kroppen og – ikke minst – for toppen.

Vi la i mars 2017 – altså for et år siden – fram en femårig handlingsplan for bedre kosthold som bl.a. synliggjør tiltak som skal sikre god kvalitet i ernæringsarbeidet. Mat og måltider er et av satsingsområdene i den nye kvalitetsreformen for eldre, Leve hele livet, som også har blitt omtalt her av flere representanter.

Jeg er opptatt av at eldre skal få næringsrik mat som både ser god ut, dufter og smaker godt, og som ikke minst er tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. Jeg er også veldig opptatt av at maten serveres i en hyggelig ramme, og at de som ønsker det, har noen å spise sammen med. Dette var også representanten Bollestad opptatt av i sitt innlegg, og jeg støtter det fullt ut.

Mange kommuner har allerede tatt grep for å skape måltidsglede og god ernæring. Utfordringer finnes i kommunene, men det gjør også løsningene. Det er nettopp de gode eksemplene fra hele landet vi nå skal løfte fram og spre til andre kommuner gjennom Leve hele livet. Målet er å bidra til at eldre kan mestre livet lenger og ha trygghet for at de får god hjelp når de behøver det.

Mange kommuner utvikler godt samarbeid med frivillige spisevenner, som også er omtalt i dette Dokument 8-forslaget, eller måltidsvenner. Det er over Kulturdepartementets budsjett for 2018 satt av 5 mill. kr til frivillige organisasjoner som har tiltak for at eldre og aleneboende skal få noen å spise måltider sammen med.

Jeg viser videre til de nye kvalitetsindikatorene, som ble publisert første gang i 2017, og som omhandler oppfølging av ernæring hos beboere på sykehjem og også oppfølging av ernæring hos hjemmeboende. Indikatorene gir viktig informasjon som vil kunne bidra til å styrke ernæringsarbeidet i kommunene, deriblant motvirke under- og feilernæring blant brukergruppene.

Jeg mener at de tiltakene og prosessene som nå er satt i gang, sammen med de forslagene jeg vil komme med i stortingsmeldingen, samlet sett vil ivareta innholdet i representantforslaget. Og skulle det være slik at vi avdekker at her er det noen stoler som ikke er satt tett nok sammen, slik at noe faller imellom, skal jeg være den første til å ta dette opp i denne salen.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Tuva Moflag (A) []: Regjeringspartiene henviser til meldingen Leve hele livet og bruker det bl.a. som begrunnelse for hvorfor de ikke støtter forslaget. Jeg vil gjøre statsråden oppmerksom på at det er skapt veldig høye forventninger til Leve hele livet gjennom høsten og våren. Jeg lurer på om statsråden kan si noe om hvilke konkrete tiltak Leve hele livet vil komme med når det gjelder ernæring. Statsråden nevner at det er mange gode eksempler fra kommunene. Ja, jeg kan gjerne nevne Ski, Nittedal, Larvik og Fredrikstad, som alle jobber godt med ernæring, men jeg håper at stortingsmeldingen skal være mer enn en inspirasjonskatalog, at den faktisk skal være et verktøy for kommunene.

Statsråd Åse Michaelsen []: Først og fremst bygger Leve hele livet på alle de gode stortingsmeldingene som har kommet, både Omsorg 2020 og andre planer som ligger som en plattform i bunnen. Når nettopp kommunene har så mange gode forslag, viser det at det å lære av hverandre, det å ha et læringsnettverk, ikke alltid trenger å koste veldig mye penger. For eksempel kjenner vi alle til det å flytte serveringstiden for middagen på et sykehjem, eller vi ser at andre kommuner, som Bergen, har spisevenner, som man får med seg på kjøpet og får to måltider på døra. I min kommune, Mandal, setter vi nå i gang et forsøk hvor man får de eldre i fellesskap ut i et annet miljø enn et sykehjem eller eget hjem. Vi ser jo at dette er konkrete forslag, men kommunene har i lokaldemokratiet ansvar for å ta opp dette og se det i en sammenheng for å se hva de ønsker å levere av gode omsorgs- og helsetjenester.

Tuva Moflag (A) []: Ja, det er mange gode eksempler fra kommunene, og kommunene er gode til å lære av hverandre allerede. Det jeg lurer på, er hva statsråden vil bidra med, ikke hva kommunene selv skal bidra med.

Statsråd Åse Michaelsen []: Som sagt, når Leve hele livet kommer, ligger alle disse gode forslagene der. Jeg er veldig opptatt av – det vil man også se når meldingen blir lagt fram – hvordan jeg tenker implementering, hvordan jeg tenker at dette kan gjøres, hvordan vi kanskje kan lage en form for «kokebok», og hvordan dette skal forenkles for å nå helt ut til den enkelte kommunestyrerepresentant, som jeg kjenner godt til hvordan jobber, for å forstå utgangspunktet. Der er jeg nokså tydelig på hva jeg forventer tilbake. Men igjen: Jeg tror at det å gi tillit til kommunestyrerepresentanter, som kjenner sin kommune best – jeg tror også representanten som står her, kjenner godt til hvordan et kommunestyre fungerer – er nøkkelen for å få til et godt tilbud, at man tar eierskap til det ansvaret man har i den kommunen man sitter som folkevalgt, til å levere de gode tjenestene. Så skal jeg gjøre det jeg kan for å påvirke og være tydelig på hva jeg forventer tilbake.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eldre som er i ein ernæringsmessig risiko, lever i kommunen, men vert ofte lagde inn på sjukehus, og dei blir lagde inn fleire gonger. Eg lurer på om Leve hele livet, og det arbeidet som skal gjerast for kosthald og ernæring der, berre skal gjelda for kommunane, eller om statsråden, som òg er folkehelseminister, vil gjera noko aktivt no for ernærings- og kosthaldsfeltet blant pasientar som er lagde inn på norske sjukehus?

Statsråd Åse Michaelsen []: En av hovedknaggene i meldingen vil bli sammenheng i tjenestene, og herunder er selvfølgelig ernæring en viktig brikke.

Vi bygger også videre på det som ligger til grunn for nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, og der ligger nettopp at personer som er i en ernæringsmessig risiko, skal ha en individuell ernæringsplan – ikke at de bør ha, eller at det kanskje bør vurderes – det står det helt tydelig at de skal ha. Og det samspillet, de gode overgangene og samarbeidet mellom kommune og sykehus må en få til.

Vi setter brukeren i sentrum. Vi ønsker disse overgangene og disse sammenhengene i helsetjenestene – vi ønsker en mye bedre sammenheng. Dette står som en av knaggene; det er masse som omhandler dette området i den planen som kommer. Så man kan bare glede seg til den kommer.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Regjeringspartiene og statsråden viser igjen til reformen Leve hele livet og snakker om at kommuner skal dele informasjon. Det kan kommuner allerede i dag, og det gjør de i stort monn. Vi i SV er allikevel nysgjerrige på denne reformen, og vi vil ha et svar fra statsråden på om det faktisk blir en ordentlig reform. Derfor vil jeg spørre statsråden helt konkret: Vil det komme forslag til lovendringer og øremerkede midler for å skape en faktisk reform og ikke bare et bytte-noen-ideer-tankekart?

Statsråd Åse Michaelsen []: Nå skal ikke jeg forskuttere for mye hva som kommer. Jeg tror også at representanten, selv om han er ny, vet at dette blir behandlet i budsjett og ikke gjennom en stortingsmelding.

Det vi er opptatt av i den meldingen, er nettopp at vi skal se ting i en sammenheng. Selv om kommunene lærer av hverandre, ser vi at det kanskje ikke er godt nok, for da hadde mange av disse gode tingene vært innført overalt. Dette har også vært etterspurt rundt om i det ganske land – en ønsker en litt tettere sammenheng fra kommune til kommune.

Så må jeg også minne om at dette er en reform som har startet ute i kommunene. Det har startet hos Arbeiderparti-ordførere, Senterparti-ordførere osv., og man har sett at de har noe godt i sin kommune som de kan dele med andre kommuner. Det er alle disse tingene vi har samlet inn og satt i system. Men det bygger på alle de gode vedtakene som er nedfelt i lov og forskrift, og i Omsorg 2020. Alt som er gjort, ligger jo i bunnen. Så der ligger det helt konkrete ting som dette bygger på.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Jeg forstår ikke helt svaret. SVs representanter deler allerede gode forslag, som at vi vil ha en rett til å bo på enerom, som vi har foreslått for Stortinget, men som regjeringspartiene har stemt ned, og at vi vil sikre bedre mat på sykehjemmene. Så vi foreslår, og vi deler informasjon.

Vi vet også at dette kommer i budsjettet, men vi er veldig bekymret, for dette er en reform der regjeringspartiene har lovet enormt mye. For å være helt ærlig frykter vi i SV at det kommer til å bli et tankekart, at det kommer til å bli noen løse ideer som man håper noen vil lese, og kanskje gjennomføre.

Derfor spør jeg igjen: Dette vil jo behandles senere, men hvis man skal øremerke midler, vil det gjerne stå i meldingen at man har en plan for hva de ressursene f.eks. skal gå til. Vil det komme noen forslag til endrede og forsterkede rettigheter for eldre nedfelt i lov, øremerkede midler eller andre ting, som gjør at dette blir mer enn bare et tankekart og løse forslag?

Statsråd Åse Michaelsen []: Jeg håper virkelig ikke at representanten mener at det å ha et tankekart, hvis det er det han ser for seg, skal bety at man ikke har tillit til lokaldemokratiet og til den enkelte kommune- eller bystyrerepresentant som sitter der ute, som faktisk er folkevalgt til å gjøre en jobb for sine innbyggere.

Så refererer representanten til at SV alltid deler sine gode ideer. Ja, men det er ikke så mange SV-ere der ute som kan dele med hverandre, så kanskje det er en av grunnene til at alle disse gode ideene ikke har kommet ut.

Men igjen: Jeg har stor tro på lokaldemokratiet. Jeg tror på det systemet vi har i vårt samfunn, at lokaldemokratiet og de som sitter der, kjenner kommunen best, hva de trenger i kommunen, og hvilke nye tiltak som må til. Jeg har stor tiltro til at den enkelte kommune vil ivareta sine eldres behov, sine eldres ønsker, og sette brukerne, de eldre, i sentrum for å få dette godt til.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Siv Henriette Jacobsen (A) []: Denne debatten og ikke minst dette replikkordskiftet har vel bekreftet det som alle egentlig har fryktet – at forventningene til stortingsmeldingen Leve hele livet bygges høyere og høyere opp, men at stortingsmeldingen ikke kommer til å levere. Den går allerede under forskjellige navn, som inspirasjonskatalog og tankekart, og statsråden selv kalte den en kokebok.

Dersom man skal jobbe med ernæring, og dersom man skal få bedre kosthold, er det selvfølgelig viktig med en god kokebok. Men det aller viktigste er handlinger – det aller viktigste er midler til å kjøpe inn råvarer, slik at man kan få god ernæring av det. Dersom man kun skal koke suppe på en spiker, blir det ikke mye bedring på dette området.

Jeg oppfatter en slik holdning som at man egentlig fraskriver seg ansvaret for tiltak, for prioritering og for konkrete midler som kan bedre situasjonen. Ikke nok med det: Man peker på at ting er trivelige, koselige, hyggelige – man tar ikke på alvor det faglige i dette. Man tar ikke på alvor at folk faktisk dør av underernæring i dag. Man tar ikke på alvor at halvparten av dem som utskrives fra sykehus, er i en ernæringsmessig risikosone, og at det er hovedgrunnen til at folk blir reinnlagt. Dette koster samfunnet millioner av kroner og bør ses i sammenheng med gode faglige råd med tiltak bl.a. innenfor tannhelse, med lovendringer og med øremerkede budsjettmidler.

Ja, det er viktig å ha tiltro til den enkelte, og det er viktig å ha tiltro til kommunene, men de kan ikke trylle. Så om man skal bedre situasjonen, må det konkrete forslag til, det må budsjettmidler til, og det må handling til. Dersom ikke dette kommer på plass, er det ingen grunn til å tro at det blir noe bedre på dette området. Det er iallfall grunn til å tro at kokeboken ender med et mageplask, at det ikke blir et bedre mageinnhold for den enkelte eldre, og at tilstanden ikke blir bedre med hensyn til hvor mange som dør av ernæringsproblematikk.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg hørte representanten Bollestad og insinuasjoner som gjaldt at jeg sammenlignet maten på sykehjemmet og maten i fengselet i Halden. Det er ikke fordi maten skal bli dårligere i fengselet – det handler faktisk om at man må få bedre mat på sykehjemmet. Jeg synes det er litt synd å insinuere noe ut fra det oppslaget som var i går, som jeg tror rørte veldig mange – ja, de aller fleste – når man så hvordan enkelte fanger har det, med tanke på at de har store psykiske problemer.

Så må jeg passe på, for jeg sa vel noe sånt som at jeg gledet meg til å leve hele livet. Jeg tror kanskje jeg skal redefinere det til at jeg ser fram til stortingsmeldingen Leve hele livet. Men jeg har også lyst til å si noe etter å ha hørt foregående taler, som snakker om staten og at vi må lage en plan osv., men altså ikke har tillit til sine over 200 ordførere som styrer norske kommuner. Det er over 200 Arbeiderparti-ordførere i dette landet. Fremskrittspartiet ønsker i utgangspunktet en modell med statlig finansiert eldreomsorg, men det har vi vært ganske alene om. Men vi har fått med regjeringspartiene, og samarbeidspartier i forrige periode, på å starte forsøk i noen kommuner. Det er en kjempesuksess, og jeg synes kanskje at noen av representantene burde ta en tur dit og kikke, for de er opptatt av disse tingene også.

Og når jeg hører foregående representant klage over økonomien: Kommuneøkonomien har vel aldri vært bedre enn det den har vært etter disse fire årene.

Jeg synes også man bør merke seg at noen av dem som faktisk er best på mat, som gjør dette på den beste måten, ikke er kommuner som bruker mest penger på hver. Det handler om hvordan man gjør det, og hvordan man tenker, om filosofien og om kreativiteten som alle ansatte får lov til å ha. Det skjer i forskjellige kommuner, og jeg har fått se at i hvert fall noen av dem som har vunnet i konkurransen Gylne Måltidsøyeblikk, ikke er de som bruker mest penger – det er de som har kreativiteten, og ledere som faktisk går foran og er opptatt av at dette skal vi gjøre på en god måte, fordi man er opptatt av å gi god ernæring til dem som bor der.

Jeg synes man bør ha med seg det når man har denne debatten, for det høres ut som om alle kommunene er sultefôret.

Det er også morsomt å vite at noen av de kommunene som ikke har eiendomsskatt, leverer like gode tjenester som kommuner som håver inn eiendomsskatt – jf. Ullensaker, jf. Os, som klarer å levere gode tjenester uten at de alltid må ha eiendomsskatt, slik ordføreren i Porsgrunn, fra Arbeiderpartiet, alltid skriker om hver gang noen diskuterer eiendomsskatten og han må heve den. Da handler det om at han må det fordi han skal levere eldreomsorg. Men andre klarer altså å levere eldreomsorg og gode tjenester uten eiendomsskatt, uten alltid å rope på alle andre, men ved faktisk å gjøre noe selv.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Det er ganske overraskende å høre representanten fra Fremskrittspartiet si at det ikke har noe å si hvor mye penger man bruker. Hvis en kommune bruker 1 kr på mat og en annen bruker 200 kr – selvfølgelig er det mulig å kjøpe bedre råvarer i kommunen som bruker mer penger. Er det det eneste som har noe å si? Nei, selvfølgelig er det ikke det, og derfor har jo Senterpartiet og SV bl.a. foreslått at vi skal ha ernæringsfysiologer i kommunene, at vi skal ha mer kunnskap i helsearbeiderutdanningene om hvordan lage mat, og hvordan maten kan brukes. Men det stemmer jo regjeringspartiene mot. Så jeg er enig i at vi må bruke penger klokt, men å skape et inntrykk av at det ikke har noe å si hvor mye penger vi bruker på mat – det kan enhver person som går ut i dag for å handle til måltidet sitt fra en dagligvarebutikk, fortelle at er bare tull.

Så blir det gjentatt fra Fremskrittspartiet at kommunene har så skrekkelig god økonomi. Det er ikke sant. Kommunene har overskudd i år. Alle de som sitter her, vet at det er fordi de har beregnet mye svakere skatteinngang enn de har endt opp med å få. Det er fordi økonomien nå har bedret seg mer enn man trodde den skulle gjøre. Da går de i overskudd. Men å påstå at det er fordi de har så rund og god økonomi – det er ikke sant.

Jeg må si jeg er bekymret, for jeg forsto lite til ingenting av statsrådens svar – vi har tillit til lokaldemokratiet. Jeg skjønner ikke helt hva det skal bety, men det høres ut som det betyr at man egentlig ikke har tenkt å gjøre noen endringer, og at lokaldemokratiet bare skal få lov til å fortsette som før. Det høres fint ut for noen. For SV er det viktig at vi sikrer en garanti til alle eldre i Norge om en verdig og god eldreomsorg, og det er vi villig til å lovfeste. SV er med regjeringen på mange merknader når det gjelder Leve hele livet. Vi vil spille på lag og samarbeide og har sagt hva vi synes er viktig. I dag viser vi også at vi stemmer for gode forslag, som samboergaranti, når det kan få flertall, fordi vi er opptatt av det som er best for eldre, ikke hvilket parti som foreslår det. Og derfor er jeg spesielt skuffet over å få et sånt svar på den reformen som vi har blitt lovet så lenge nå, Leve hele livet. Vi skal altså vente med å vedta viktige ting for god ernæring i kommunene etter Arbeiderpartiets gode forslag fordi det skal komme en reform der statsråden har tillit til lokaldemokratiet.

Jeg vil si det fra denne talerstolen sånn at det er tatt opp til denne reformen en gang kommer, at hvis reformen viser seg å være det vi nå frykter, et løst tankekart uten konkret hjelp, uten nye rettigheter, lovvedtak eller finansiering, kommer vi til å gå mot den fordi de eldre i Norge fortjener bedre enn å bli møtt med et løst tankekart. De fortjener nye, sterke rettigheter, bedre kommuner med nok ressurser til å gi dem den velferden, eldreomsorgen og verdigheten de fortjener.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9.