Presidenten: Etter
ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det innenfor den fordelte taletid blir gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Dag Terje Andersen (A) [13:26:40 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Jeg vil starte med å si at det dokumentet vi nå skal
behandle, er en veldig god studie i hvor viktig Riksrevisjonens
arbeid er – og for så vidt også, håper vi, kontrollkomiteens arbeid
som en oppfølging av det – fordi dokumentet starter med at i hele
åtte saker som har vært behandlet tidligere, har det, der det har
blitt bedt om endringer fra departementenes side, faktisk ført til
nettopp det. Det gjelder Riksrevisjonens undersøkelse av havbruksforvaltningen
2011–2012, Riksrevisjonens undersøkelse av norsk bistand til helsesektoren
i Malawi 2012–2013, Riksrevisjonens undersøkelse av Navs forvaltning
av tilretteleggingsgarantien 2012–2013, Riksrevisjonens undersøkelse
av skatte- og avgiftsmyndighetenes kontroll av merverdiavgift 2012–2013,
Riksrevisjonens undersøkelse av tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd
2012–2013, Riksrevisjonens undersøkelse av tilskudd til naturmangfold
og friluftsliv 2012–2013, Riksrevisjonens undersøkelse om effektivitet
og resultatoppnåelse i Helsedirektoratet 2013–2014 og Riksrevisjonens
undersøkelse av effektivitet i konsesjonsbehandlingen av fornybar
energi 2013–2014.
Jeg synes det er riktig å stoppe
opp ved det, for dette viser jo noe som er en del av hverdagen i
det norske samfunnet, og som Riksrevisoren har påpekt for oss nye
i komiteen, at veldig mye i norsk forvaltning går bra, og det som
ikke går bra, blir påtalt, og så blir det i stor grad ryddet opp.
Det synes jeg det er riktig å stoppe opp ved først – når det gjelder
det dokumentet som vi har nå –fordi det ofte fokuseres på de sakene
der det fremmes kritikk eller utålmodighet eller påtales uønskede
realiteter.
Men så er altså Riksrevisjonens
undersøkelse av statens arbeid med CO2 -håndtering
fremdeles en sak som komiteen har merknader til. Vi er enig i det
Riksrevisjonen sier, at her har vi ikke kommet i mål med de målsettingene
som Stortinget har sagt, verken det som er sagt av fagkomiteene
som har diskutert sakene – men også i plenum – eller i Dokument
3:14 for 2012–2013, der den forrige kontroll- og konstitusjonskomitéen
hadde sine klare merknader, som ble vedtatt i Stortinget.
Det er påpekt fra Riksrevisoren,
og det er selvfølgelig påpekt fra departementet, en del av den oppfølgingen som
er gjort, men en samlet komité er utålmodig over at en foreløpig
ikke har kommet i mål med CO2 -håndteringen,
og at den har blitt realisert.
Det er en flertallsmerknad og en
mindretallsmerknad i innstillinga. Det er noen nyanser, der flertallet
på fem medlemmer nok er noe mer kritisk til departementets oppfølging
og framdrift med å få på plass en finansieringsmodell enn mindretallet
– som for øvrig også er på fem medlemmer. Men jeg mener hovedkonklusjonen
er at vi i all hovedsak er enig i at vi skal peke på forventningene
om et statlig engasjement og departementets oppfølging, med sikte
på å komme videre i en sak som er viktig for landet.
Så håper jeg i denne saken som i
andre saker – i tillegg til at vi kommer til å komme tilbake til
det i kontrollkomiteen – først og fremst at fagkomiteen gjennom sitt
løpende arbeid i saker de har til behandling, gjennom budsjettbehandling
og ved andre anledninger, selvfølgelig også følger den saken tett
opp, på sitt faglige grunnlag.
Statsråd Terje Søviknes [13:31:25 ] : Jeg vil benytte anledningen
til å gi noen kommentarer knyttet til det ene forvaltningsrevisjonsprosjektet
som blir videreført.
Arbeidet med CO2 -håndtering har hatt en
lang og krevende vei fram til der vi står i dag. Det er noe som
ikke minst den forrige, rød-grønne, regjeringen fikk erfare, knyttet
til Mongstad. Da vi overtok i 2013, var det viktig å ta med seg
denne lærdommen i det videre arbeidet. Man la derfor fram en strategi
som ble forankret i Stortinget. Vi har vært opptatt av å jobbe målrettet
sammen med industrien og ut ifra en god industriell praksis. Vi har
i praksis lagt stein på stein i vårt nye fullskala CO2 -håndteringsprosjekt. Formålet
er å ende opp med et prosjekt som bidrar til å utvikle CO2 -håndtering som et globalt
klimatiltak.
I tråd med den strategien har vi
jobbet fram idé- og mulighetsstudier. Disse viser at det er teknisk
mulig å lage et fleksibelt CO2 -håndteringsprosjekt
eller en -kjede i Norge. På bakgrunn av det ble det i 2017 gjennomført
konseptstudier for fangst og transport samt satt i gang konseptstudier
for lager. Dette siste studiet vil bli ferdigstilt til sommeren.
Nå jobber en med et helhetlig framlegg
knyttet til fullskala CO2 -håndtering,
som vil bli fremmet for Stortinget innen RNB 2018-behandlingen.
Det er viktig å gå til Stortinget med dette nå, fordi vi må ha en
solid forankring for et prosjekt som vil ta en stor del av handlingsrommet
i de årlige budsjettene framover, om det skal realiseres slik både
regjering og storting har hatt klare ambisjoner om.
I sin undersøkelse av statens arbeid
med CO2 -håndtering fra 2012
landet Riksrevisjonen på en tydelig kritikk av den forrige regjeringens
håndtering knyttet til Mongstad. Jeg konstaterer videre med tilfredshet
at Riksrevisjonen mener at Olje- og energidepartementet har fulgt
opp mange av de anbefalinger som ble gitt, knyttet til å redusere
driftskostnadene ved Teknologisenteret på Mongstad og knyttet til
å få på plass nytt avtaleverk for Teknologisenteret på Mongstad
med industrielle partnere som består av Statoil, Shell og Total.
I tillegg er avtalen ESA-notifisert.
Risikostyringen både i departementet
og hos vårt foretak Gassnova er forbedret, og vi har fått på plass
juridisk rammeverk for CO2 -håndtering.
Vi er helt enig i at vi ikke er
i mål på ett punkt. Vi er enig med Riksrevisjonen, og vi er enig
med komiteen i at de kommersielle rammene for fullskala CO2 -håndtering ikke er på plass
ennå. Arbeidet med finansieringsmodell er en integrert del av arbeidet
med å modne fram fullskalaprosjektet mot en investeringsbeslutning
i Stortinget. I første omgang dreier det seg om å finne en modell som
gjør at det første prosjektet kan realiseres. Så vil man måtte arbeide
videre med å finne forretningsmodeller for framtidige prosjekter,
bl.a. basert på lærdommen fra dette første prosjektet. I det videre
arbeidet er det helt sentralt at man må få redusert det statlige
finansielle bidraget til CO2 -rensing
eller -fangst, -transport og -lagring, slik at man kan finne modeller
som bidrar til at vi kan få en kommersiell aktivitet, en lønnsomhet
knyttet til dette aktivitetsområdet.
Når det gjelder merknadene i dokumentet,
er det bra at man er utålmodig, og i det helhetlige framlegget som
vi nå skal komme til Stortinget med, vil man også se på framdriftsplanen.
Det blir pekt på at man har jobbet for tregt til å kunne nå målet
om beslutning i 2019 og eventuelt oppstart av fullskala CO2 -håndteringsprosjekt i 2020.
Jeg vil understreke at i dette prosjektet er det ekstremt viktig
at man følger det industrielle løpet og bruker den tiden som er
nødvendig for at vi skal få både gode idé- og mulighetsstudier,
konseptstudier og forprosjektering, før man lander på en endelig
investeringsbeslutning, både hos de kommersielle aktørene, industriaktørene
i dette prosjektet, og hos staten. Det er et viktig suksesskriterium
at vi nå bruker den tiden som er nødvendig for å sikre at prosjektet
har den kvalitet at det er kvalitetssikret, og at vi kan stå inne
for både økonomi og gjennomføring av dette store og viktige prosjektet
for både Norge og verdensklimaet.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:36:36 ] : Når kan vi forvente
å få ei sak om finansieringsmodell for fullskala fangst og lagring
av CO2 ?
Statsråd Terje Søviknes [13:36:48 ] : I det helhetlige framlegget
som regjeringen skal komme til Stortinget med, senest innen RNB
2018, vil dette temaet – knyttet til finansieringsmodell, forretningspotensial
– være en del av grunnlaget. Men jeg vil understreke at det Stortinget
vil bli invitert til å ta stilling til i denne sesjonen, primært
er hvordan man skal gå videre med forprosjektering knyttet til fangstdelen
av CO2 -fullskalaprosjektet –
om man skal gå videre, og i tilfelle med hvor mange av de tre fangstaktørene
som nå har levert sine konseptstudier. Vi vil samtidig gi en solid
gjennomgang av status for prosjektet, både konkret om det vi nå
har av kunnskap knyttet til fangstleverandørene, transport og lagring,
og i et internasjonalt perspektiv, for å sette dette inn i en større
setting. Det er ingen tvil om at Norge har en ledende posisjon,
og at man har ambisjon om å fortsette å ta en ledende posisjon når
det gjelder CO2 -håndtering
globalt.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:37:51 ] : Det er veldig bra
at Noreg skal vere leiande, men da må vi jo kome på banen med ein
modell. Eg fekk ikkje tak i når vi kan forvente å ha heile modellen
på plass, slik at ein kan kome på sporet av å få etablert eit fullskala
anlegg innan 2020. Kan ministeren utdjupe når denne modellen er
på plass og vi kan kome i gang med dette arbeidet, viss vi skal
bli verdsleiande?
Statsråd Terje Søviknes [13:38:22 ] : Som jeg sa både i innlegget
mitt og nå i replikkordskiftet, jobber vi kontinuerlig med finansieringsmodellen,
både for dette første fullskala demoprosjektet som vi her snakker
om, og hvordan dette kan kommersialiseres i fortsettelsen. Utfordringen,
som representanten nok også kjenner til, er at p.t. har man ikke
et kommersielt grunnlag i markedet for å drive med den type CO2-fangst,
-transport og -lagring som vi her snakker om. Når det gjelder EUs
kvotesystem, er kvoteprisen på CO2 for lav til at det er kommersielt
lønnsomt å drive fram denne type prosjekt. I den første fasen nå
med fullskala demoprosjekt, som vi snakker om her, vil nok den statlige
andelen av finansieringsmodellen være vesentlig, og så må man jobbe
gradvis med både å ta ned kostnader med teknologien og å bygge opp
et kommersielt grunnlag for framtidige prosjekter. Det er en viktig
læringsprosess også for oss og industriaktørene i dette arbeidet.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:39:25 ] : Det er delane som
avgjer om dette blir lønsamt eller ikkje. Men eg er eigentleg berre
opptatt av å få ei avklaring på kva som er tidshorisonten her. Stortinget
har sagt 2020. Vil vi rekke det?
Statsråd Terje Søviknes [13:39:40 ] : I det helhetlige framlegget
vi presenterer for Stortinget denne våren, vil vi komme tilbake
igjen til en endelig tidsplan. Det er litt avhengig av veien videre
om vi vil nå 2020, eller om vi kan få en liten forskyvning. Uansett
er det viktig for regjeringen når det gjelder dette store prosjektet,
som vil kreve betydelige investeringer – det er antydet i størrelsesorden
3–4 mrd. kr i året i utbyggingsfasen – å forankre det godt i Stortinget
ved inngangen til en ny stortingsperiode, da det vil binde opp såpass
store andeler av det økonomiske handlingsrommet i årene vi har foran
oss.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 7.