Presidenten: Etter
ynske frå kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten føreslå
at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5
minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til
replikkordskifte på inntil seks replikkar med svar etter innlegg
frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Bente Stein Mathisen (H) [12:53:48 ] (ordfører for saken):
Jeg vil starte med å takke komiteens medlemmer for et godt og konstruktivt
samarbeid. Komiteen leverer en enstemmig innstilling til Stortinget.
Riksrevisjonen har i denne forvaltningsrapporten hatt
fokus på konsulentbruk i staten. Staten bruker hvert år store ressurser
på konsulenttjenester. I 2015 var utgiftene til konsulentbruk på
ca. 12 mrd. kr. Tallet er ikke eksakt fordi utgiftene til denne
typen tjenester ikke føres på egne konti. Det jobbes det nå med.
Direktoratet for økonomistyring er i ferd med å utvikle et rapporteringsverktøy
som skal gi ledelsen bedre oversikt over virksomhetenes konsulentbruk.
Det er bra, for det er store summer det her er snakk om.
Statlige virksomheter skal organisere
virksomhetene og arbeidet slik at politiske mål blir nådd. Det innebærer
bl.a. å ha nødvendig kompetanse tilgjengelig for å nå de målene
som er satt. Stortinget har gjennom vedtak lagt til rette for at
statsforvaltningen skal kunne velge private leverandører av varer
og tjenester på fritt grunnlag, jf. bl.a. innføring av nettoordningen
for merverdiavgift i staten fra 2015.
Bruk av konsulenter er et viktig
virkemiddel og dekker behov for spisskompetanse som det er vanskelig
og kostbart å bygge opp internt i virksomhetene. I tillegg vil bruk
av konsulenter dekke kapasitetsbehov der det ikke er behov for å
bemanne opp med fast ansatte.
Målet med denne undersøkelsen har
vært å vurdere statens bruk av konsulenter og peke på årsaker til
at staten eventuelt ikke bruker konsulenter på en målrettet og hensiktsmessig
måte.
Det har vært et mål å gi en oversikt
over omfanget av konsulentkjøpet og hvilke behov som ligger til
grunn for konsulentbruken. Undersøkelsesperioden er for årene 2014
og 2015.
Det som kommer frem i rapporten,
er følgende: Bruk av konsulenttjenester i statlige virksomheter
er omfattende og har i stor grad sammenheng med moderniseringen
av statlig forvaltning. Det er mye bruk av konsulenttjenester uten
at behov og formål med tjenestene er tilstrekkelig klarlagt. Det
er et stort potensial i å bedre prosessen ved kjøp og bruk av konsulenttjenester. Det
er ikke godt nok tilrettelagt for kompetanseoverføring og gjenbruk
av erfaringer fra tidligere konsulentkjøp. Og: Statlige virksomheter
kan utnytte tilgjengelig støtteverktøy bedre enn de gjør.
Komiteen er opptatt av at funnene
tas på alvor og anbefaler at statsråden følger opp anbefalingene
fra Riksrevisjonen.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
har et overordnet forvaltningspolitisk ansvar for kjøp av konsulenttjenester
i staten. Riksrevisjonen peker på viktigheten av at KMD aktivt bidrar
til at Digitaliseringsrådets tjenester, Difis veileder, prosjektmetodikk
og annen støtte gjøres kjent i statlig forvaltning og blir brukt av
virksomhetene i forbindelse med kjøp av konsulenttjenester. Det
kan bidra til en mer strategisk og målrettet bruk av konsulenttjenestene
og mer presise mandater for konsulentoppdragene, noe som igjen vil
gjøre oppfølging og evaluering av konsulenttjenestene mer systematisk
og målrettet.
Komiteen er opptatt av at det må
være en bevisst bruk av konsulenttjenester. Dersom statlige virksomheter
har behov for å kjøpe konsulenttjenester, må det være en bedre og
mer effektiv måte å løse oppgavene på enn å øke egen bemanning.
Riksrevisjonen peker også på viktigheten av å legge bedre til rette
for overføring av den kjøpte kompetansen til egen virksomhet. Kompetanseheving
og påfyll er helt avgjørende for å henge med på utviklingen, ikke
minst innenfor teknologi og IKT, og det er på dette området de statlige
virksomhetene er storforbrukere av konsulenttjenester.
Undersøkelsen er fra årene 2014
og 2015. Etter oppdrag fra regjeringen har departementet etter 2015
satt i gang flere tiltak som skal effektivisere forvaltningen og bidra
til bedre kjøp og bruk av konsulenttjenester. Det vises til etableringen
av Digitaliseringsrådet i 2016, som skal bidra til en bedre styring
og gjennomføring av digitaliseringsprosjekter i staten. Det vises
også til stortingsmeldingen Digital agenda for Norge, hvor det stilles
krav om en «sourcing»-strategi ved utvikling, forvaltning og drift
av digitale løsninger i statlige virksomheter.
Avslutningsvis vil jeg vise til
at statsråden er tydelig i sine kommentarer på at det er det enkelte
departement og den enkelte statlige virksomhet som er ansvarlig
for sin egen bruk av konsulenter. Komiteen deler statsrådens syn
på fagdepartementenes ansvar, men vil samtidig understreke viktigheten
av at KMD har et veiledningsansvar og et overordnet tilsyn med at
gjeldende regler gjøres kjent og etterleves. Derfor, for at det
ikke skal bli noen misforståelser eller ansvarsfraskrivelser, mener komiteen
at det bør vurderes å utarbeide en tydeligere grenseoppgang og klargjøring
mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementets ansvar og de enkelte departements
ansvar.
Dag Terje Andersen (A) [12:58:45 ] (komiteens leder): Jeg
vil starte med å takke saksordføreren for godt utført arbeid. Så
vil jeg benytte anledningen til å gratulere riksrevisoren med gjenoppnevning
fra Stortinget. Jeg ser fram til samarbeid i resten av denne perioden.
Jeg vil også benytte anledningen
til å gratulere statsråd Mæland med nytt ansvarsområde. Det gjør
at vi nok ikke kommer til å være spesielt spisse i replikkordskiftene
i dag. Men jeg synes det er på sin plass – når statsråden begynner
på en ny vakt – å understreke de signalene som saksordføreren har
gjort rede for, at selv om hvert enkelt departement har ansvar for
arkivering, er det et koordinerende ansvar som hviler på statsråden, og
som er usedvanlig viktig.
Bruk av konsulenttjenester er et
problem når det som en del av denne prosessen f.eks. blir stilt
spørsmål til Forsvarsdepartementet – det antydes i Riksrevisjonens
rapport en konsulentbruk i størrelsesorden 150 mill. kr – og det
kommer fram at tallet sannsynligvis er 750 mill. kr. Det sier seg
selv at det understreker behovet for å få en felles forståelse av
hva konsulentbruken er.
Det som er veldig viktig i komiteens
felles merknad, synes jeg er å understreke det som gjelder tilleggskapasitet.
Én ting er at en i omstillingsprosesser noen ganger må kjøpe spesialkompetanse,
det er det forståelse for. Det bør også begrenses, med utgangspunkt
i at det er en fordel om noe kompetanse ligger igjen i virksomheten, men
det kan være riktig å bruke ekspertise. Når det gjelder tilleggskapasitet,
begynner vi å nærme oss det vesentlige spørsmålet her: Er det sånn
at ved å leie inn arbeidskraft for å omgå stramme rammer for bemanning kan
det økonomiske resultatet på lang sikt bli veldig, veldig dårlig?
Jeg synes at det passer seg – når
statsråden nå, som sagt, begynner på en ny vakt – å sende med de
signalene som er veldig tydelige fra en samlet komité, at det koordinerende
ansvaret ligger hos statsråden, selv om det selvfølgelig er vanskelig
for statsråden å følge opp den jobben hvis ikke også fagdepartementene
gjør sin del av den.
Morten Wold hadde her overtatt
presidentplassen.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:01:33 ] : Eg vil også nytte
anledninga til å ønskje Monica Mæland velkommen som ny minister.
Vi har jo møtst før. Vi følgjer etter kvarandre i komitéarbeidet,
og det set eg pris på. Eg vil også takke Riksrevisjonen for eit
godt stykke arbeid, som er verdifullt. Det kanskje viktigaste funnet
ein har gjort her, er at ein – trass i at ein har ønskt ein meir
effektiv bruk av konsulenttenester i staten – har fleire eksempel,
spesielt knytte til IKT-prosjekt, på at resultatet har vore det
motsette: store budsjettoverskridingar og i altfor mange tilfelle
manglande måloppnåing, noko som har kosta kolossalt med pengar.
Dessutan ser ein at mangel på kompetanseoverføring
i desse prosjekta ytterlegare svekkjer omorganiseringar som ein
har prøvd å kome seg gjennom, og som igjen kan skape dyre avhengigheitsforhold
til ytterlegare konsulentkjøp.
Noko komiteen også påpeiker, er
kva staten skal gjere sjølv, og kva ein skal bruke eksterne konsulentar
til å gjere. Dette er også ei problemstilling som vert løyst svært
ulikt frå sektor til sektor, frå verksemd til verksemd, og med svært
vekslande hell, for å bruke eit diplomatisk uttrykk.
Denne kalibreringa som skal vere
mellom stat og private aktørar, altså den optimale bruken av dette,
verkar det ikkje som om staten er i nærleiken av å finne ei god
løysing på, og eg er overraska over at vi fortsatt har kome så kort
i dette arbeidet. Dette er problemstillingar som det blei peikt
på allereie i den første digitale agendaen, og er vel eigentleg
problemstillingar ein har vore klar over på statleg nivå i tiår.
Så det å få ein meir optimal bruk av konsulenttenester og få avklart
kva staten skal gjere og kva tid det er gunstig å hente inn utviklarar
frå utsida, må vere ein veldig viktig jobb for den nye statsråden,
Mæland, og eg har store forventningar til arbeidet ho skal setje
i gang på dette området.
Statsråd Monica Mæland [13:04:15 ] : Tusen takk for hyggelig
velkomst i Stortinget, og for litt tålmodighet, slik at jeg får
muligheten til å sette meg inn i de mange saker vi har i Kommunal-
og moderniseringsdepartementet. Jeg ser også fram til et godt samarbeid
med Stortinget.
Når det gjelder denne saken, er
det slik at Norge står overfor noen utfordrende utviklingstrekk.
Vi ser at vi kommer til å få lavere oljeinntekter, vi har en aldrende befolkning,
vi må legge til rette for at det skapes nye jobber i privat sektor,
og det skjer store teknologiske endringer i et voldsomt tempo. Derfor
er regjeringen opptatt av å ha en effektiv offentlig sektor. Det
gjelder også effektive innkjøp og oppfølging av konsulenttjenester.
Komiteen sier i sin innstilling
at den forventer at KMD følger opp Riksrevisjonens anbefalinger,
og det har vi allerede gjort på en rekke punkter.
Regjeringen etablerte i 2016 Digitaliseringsrådet, som
bidrar til bedre styring og gjennomføring av digitaliseringsprosjekter
i staten. Rådet gir hvert år ut erfaringsrapporter, senest i november
2017, og det skal bli evaluert etter fire år.
Regjeringen har også stilt krav
om at statlige virksomheter skal utvikle en sourcingstrategi, bl.a.
i digitaliseringsrundskrivet og i regjeringens fellesføringer for 2017.
På sine hjemmesider har Difi publisert praktiske råd ved utforming
av sourcingstrategier. Sourcing er en strategisk beslutning om hvorvidt
en oppgave skal løses med internressurser, eller om hele eller deler
av oppgaven skal kjøpes fra en annen virksomhet.
Difi publiserte i 2016 en ny veileder
om kjøp av konsulenttjenester. Denne er blitt tilpasset et nytt
anskaffelsesregelverk. Difi har også holdt foredrag om veilederen og
informert om denne i nyhetsbrev, og planlegger i 2018 seminar om
konsulenttjenester, hvor det blir orientert om veilederen.
Men kjøp av konsulenttjenester kan
være en effektiv bruk av offentlige penger. Regjeringen har bl.a.
i stortingsmeldingen Digital agenda for Norge vært tydelig på at
det offentlige i utgangspunktet ikke skal gjøre selv det markedet
kan gjøre bedre og mer effektivt.
Det vi må være opptatt av – og her
deler jeg Riksrevisjonens synspunkt fullt ut – er at konsulentbruken
må styres, slik at vi oppnår best mulig resultater med minst mulig
ressursinnsats. Virksomhetene må vite hva de ønsker å oppnå, og
må ha klare rammer og strategier for hvordan samarbeidet med ekstern
tjenesteleverandør skal skje.
Det er også, som flere har vært
inne på, en ansvarsdeling mellom KMD og sektordepartementene i forvaltningspolitikken
generelt, og ved bruk av konsulenttjenester spesielt. KMD har et
koordineringsansvar i forvaltningspolitikken, mens hvert departement
og underliggende virksomheter er ansvarlig for bruk av konsulenter
i egen sektor.
Jeg er glad for den enstemmige innstillingen,
og jeg er også enig i de felles merknader komiteen har i saken.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:07:50 ] : Eg deler komitéleiarens
inngang til dette: at vi ikkje skal kome med skarpe spørsmål i denne
omgangen. Men dette spørsmålet tenkjer eg passar også til den kompetansen som
statsråden har frå den tidlegare statsrådsposten sin. Det gjeld
forhold som handlar om IKT-sektoren. Det har lenge kome kritikk
frå norske IKT-bedrifter om at når det gjeld offentlege innkjøp,
har bruken av IKT-selskap i Noreg frå staten si side vore for lite
gjennomtenkt og for lite koordinert. Og dei har hatt eit ønske om
at ein frå staten si side har ei mykje klårare linje når det gjeld
å kalibrere, slik at ein både kan få best mogleg offentlege tenester
og samtidig byggje opp ei sterk IKT-næring i Noreg. Kva tankar gjer
statsråden seg i dette arbeidet? For det nye departementet statsråden
no skal styre, vil jo ha ei nøkkelrolle i akkurat dette arbeidet,
å lage nokre standardar.
Statsråd Monica Mæland [13:08:51 ] : Jeg tror jeg skal svare
veldig kort i dag, siden jeg knapt har vært i stolen et døgn og
nå jobber meg gjennom alle sakskompleksene og saksområdene. Men
mitt utgangspunkt er ganske enkelt: Vi står foran store teknologiske
utfordringer, både i det private og i det offentlige. Da må vi gjøre
ting mest mulig effektivt og mest mulig kunnskapsbasert. Derfor
er vårt utgangspunkt fra regjeringens side – slik jeg redegjorde
for – at vi ikke selv skal bygge opp kompetanse på områder hvor
den finnes i markedet, og hvor den kan brukes både bedre og billigere.
Da skal vi legge til rette for at de jobbene skapes i privat sektor.
Men jeg tror, som det her er påpekt,
at én debatt selvfølgelig er omfanget av konsulentbruken, men utgangspunktet
her er at man må vite hvorfor man hyrer inn konsulenter, hva man
vil, og hva man vil oppnå. Og det må alle departementer bli mye
bedre på.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 5.