Geir Pollestad (Sp) [13:50:38 ] (leiar i komiteen): Eg vil
starta med å takka saksordføraren for jobben som er gjort i denne
saka, og eg vil òg takka komiteen. Senterpartiet er oppteke av handelsnæringa,
ei næring som sysselset svært mange og er til stades i heile landet.
Sjølv om endring i teknologi nok
vil endra måten me driv handel på, er det all grunn til å tru at
òg i framtida vil handelsnæringa vera ei næring som sysselset eit
betydeleg tal med menneske i Noreg. Men det er òg ei næring som
kan kjenna seg litt gløymd politisk. Ingen politikk går direkte
på handelsnæringa. Difor var gleda stor, då me fremja forslaget,
over at det både kom ein positiv respons frå næringsministeren på
dette, og at heile komiteen slutta seg til at ei slik stortingsmelding
skal leggjast fram.
Eg skal ikkje trøytta med å gå innom
alle temaa som der kunne ha vore aktuelle, men det er særleg eitt
punkt Senterpartiet no reagerer på, og det er at me ynskjer å gje
næringsdrivande i Noreg like rammevilkår som andre og ikkje finansiera
netthandel frå utlandet med momsfritak. Det vil me heilt sikkert
få rikeleg med mogelegheiter til å koma tilbake til både i revidert
budsjett og under behandlinga av denne meldinga.
Eg vil berre gje uttrykk for takksemd
for at me har oppnådd eit fleirtal for dette, og meiner det er viktig
at næringa sjølv vert involvert i prosessen med utarbeidinga av
meldinga, og at ikkje verkeområdet eller omfanget av meldinga vert
for snevert, men femner det mangfaldet som handelsnæringa i Noreg
består av.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:53:04 ] (ordfører for saken):
Jeg vil takke Senterpartiets representanter for å ha fremmet dette
representantforslaget.
Handelsnæringen er Norges største
private sysselsetter. I denne næringen jobber 370 000 mennesker,
og gjennom disse arbeidsplassene har næringen stor betydning for
samfunnet vårt. Vi vet at 100 000 av disse er unge, som på denne
måten får en introduksjon til arbeidslivet og får verdifull erfaring.
Handelsnæringen er spredt over hele
landet og er derfor viktig for å opprettholde arbeidsplasser i distriktene.
Det er ingen tvil om at nærbutikken ofte er et viktig møtepunkt
i mange lokalsamfunn.
Samtidig vet vi også, som forslagstillerne
peker på, at hvordan vi handler og forholder oss til handelsnæringen,
er i endring. Digitalisering, globalisering, automatisering og for
ikke å glemme netthandelen er med på å skape nye handelsmønstre
og nye utfordringer, men også muligheter for handelsnæringen.
Handelsnæringen deler noen av utfordringene
med resten av næringslivet, men noe er også mer spesifikt. Vi vet
at det stadig dukker opp problemstillinger f.eks. knyttet til konkurransesituasjonen
i deler av handelsnæringen, som det er viktig at vi hele tiden overvåker.
Med dette som bakgrunn er jeg som
saksordfører glad for at komiteen i dag gir en samlet tilslutning
til en stortingsmelding om handelsnæringen som skal se på noen sentrale
næringspolitiske temaer for varehandelen, som f.eks. digitalisering
av ny teknologi, nye handelsmønstre, næringens betydning for sysselsetting
og konkurransepolitiske problemstillinger.
Oskar J. Grimstad (FrP) [13:55:01 ] : Først vil eg nytte anledninga
til å takke komiteen og saksordføraren for eit godt samarbeid i
behandlinga av denne saka. Saka som vi behandlar i dag, vil forhåpentlegvis
leggje gode og fornuftige føringar for handelsnæringa i dette landet i
åra som kjem, men også på kortare sikt.
Eg er glad for at ein samla komité
ser kor viktig handelsnæringa i dette landet er, og kva potensial
som ligg i sektoren. Handelsnæringa er ei viktig verdiskapingsnæring,
med over 370 000 tilsette, og har stor betyding for næringsliv og
økonomi i dette landet og for samfunnet elles.
Eg meiner at forslagsstillarane
har kome med eit hensiktsmessig forslag, og støttar deira syn, at
handelen står framfor ei god utvikling, der automatisering, digitalisering,
globalisering, utanlandsk konkurranse og netthandel kan vere med
på å endre handelen betydeleg, på kort og på lang sikt. Denne sektoren
er også viktig for at unge menneske skal få ein fot innanfor arbeidslivet.
I ei tid då mange unge står utan jobb, er dette særleg viktig i
så måte. I tillegg, som det kjem fram i svarbrevet frå næringsministeren,
er også denne næringa viktig for å nå dei måla som er knytte opp
mot klima og miljø.
Desse momenta inneber ikkje berre
utfordringar, men også klare moglegheiter. Difor er det viktig at
vi som politikarar gjer det vi kan for å sørgje for at næringa får
dei beste vilkåra for å kunne vekse og utvikle seg ytterlegare.
Eg er difor glad for at denne regjeringa, med Høgre og Framstegspartiet,
har hatt betydeleg fokus på nettopp dette.
For Framstegspartiet har det vore
viktig at vi har ein økonomisk politikk som løftar og ikkje hemjar
næringslivet. Difor har vi prioritert vekstfremjande skatte- og
avgiftslettar til norske bedrifter og enkeltmenneske elles. Vi har
også redusert formues- og selskapsskatten, som næringslivet har
etterspurt, men som venstresida i norsk politikk har gått til val
på anten å auke eller å halde på eit høgt nivå vidare. I tillegg
har vi gjennomført forenklingstiltak – eksempel så vi i saka før
denne – som har spart næringslivet for 12,5 mrd. kr, og auka løyvingane
til næringsretta forsking.
Eg stiller meg bak statsråden med
omsyn til at teknologi, digitalisering, nye handelsmønster, næringa
si betyding som sysselsetjar og konkurransepolitiske problemstillingar
er sentrale næringspolitiske tema. Difor støttar eg forslagsstillarane
i at ei stortingsmelding om handelsnæringa vil vere eit viktig verktøy
for å utvikle føreseielege og kunnskapsbaserte rammevilkår, som sikrar
framtidig utvikling og konkurransevilkår for framtida.
Statsråd Monica Mæland [13:57:51 ] : Handelsnæringen har stor
betydning for norsk økonomi og verdiskaping. Næringen er inngangsporten
til arbeidslivet for veldig mange unge og sysselsetter mange over
hele landet. I tillegg er handelen viktig for å nå klima- og miljømålsettingene.
Jeg registrerer at en samlet næringskomité
stiller seg bak forslaget om en stortingsmelding om handelsnæringen.
Næringens betydning – med ca. 370 000 sysselsatte og store bidrag
til verdiskapingen – gjør at også jeg mener det kan være fornuftig
med en gjennomgang av næringens rammevilkår. Næringens størrelse
gjør at selv små utslag i produktiviteten kan få merkbare konsekvenser
for norsk økonomi.
Jeg vil likevel peke på at utfordringene
som handelsnæringen møter, i stor grad er felles for en betydelig
del av norsk næringsliv. De er knyttet til teknologisk utvikling,
digitalisering, økt konkurranse fra utlandet og endringer i behovet
for arbeidskraft og kompetanse. Disse utfordringene møtes best med
brede virkemidler.
Regjeringen har ført en forutsigbar
økonomisk politikk og lagt gode rammevilkår for næringslivet. Vi
har prioritert vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser til norske
bedrifter og vanlige arbeidstakere. Bevilgningene til næringsrettet
forskning og innovasjon er økt kraftig. Viktige virkemidler er bl.a.
SkatteFUNN, Brukerstyrt innovasjonsarena og Etablerertilskudd.
Norsk økonomi har vært gjennom mange
omstillinger. Omstillingsbehovet blir ikke mindre i årene som kommer.
Det er også noe av bakgrunnen for at regjeringen nylig har lagt
fram en industrimelding.
Handelsnæringen møter imidlertid
i mindre grad global konkurranse og blir ikke like berørt av redusert petroleumsaktivitet
som industrien. Det er derfor gledelig at norsk varehandel har hatt
vedvarende omsetningsvekst i en lengre periode. Som næringsorganisasjonen
Virke skriver i Handelsrapporten 2016/2017, er det store bildet
for norsk handel positivt.
I en tid med hurtig teknologisk
utvikling har handelsnæringen vært flink til å utvikle og ta i bruk
ny teknologi og har sett mulighetene dette gir. Nye teknologiske løsninger
gjør at kompetansebehovet i arbeidslivet endrer seg. Produktivitetsveksten
dreier seg i stor grad om å frigjøre arbeidskraft til mer verdiskapende
virksomhet.
Det er likevel enkelte rammevilkår
som er spesielle for handelsnæringen. Eksempler er grensen for tollfri import
av varer, norsk landbrukspolitikk, åpningstidsbestemmelser og konkurransesituasjonen
i dagligvaresektoren. Regjeringen er opptatt av disse spørsmålene og
har en særlig oppmerksomhet rettet mot dagligvaresektoren.
Detaljistleddet er i de fleste sammenhenger
siste handelsledd ut mot forbrukerne, og konkurranse på detaljistleddet
har dermed stor betydning for å sikre forbrukerne et bredt produktutvalg,
god kvalitet og rimelige priser. Her spiller konkurransepolitikken
en viktig rolle.
I varehandelen er kjededannelse
på detaljistnivå både vanlig og effektivt. Det nyter vi som forbrukere godt
av når det gjelder salg av sportsartikler, elektronikk- og hvitevarer,
detaljsalg av blomster, byggevarer, apotek og dagligvarer.
Jeg er enig med næringskomiteen
i at handelsnæringen står overfor mange av de samme utfordringene
som industrien, og at en stortingsmelding om handelsnæringen bør
se nærmere på utviklingstrekk og sentrale rammevilkår for næringen.
Jeg mener at de sentrale næringspolitiske
temaene for varehandelen bl.a. er teknologi og digitalisering, nye handelsmønstre,
næringens betydning som sysselsetter og konkurransepolitiske problemstillinger.
Svein Roald Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.