Stortinget - Møte tirsdag den 6. juni 2017

Dato: 06.06.2017
President: Marit Nybakk
Dokumenter: (Innst. 347 S (2016–2017), jf. Dokument 8:117 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 12 [14:01:36]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Torgeir Knag Fylkesnes om endring i omstillingslova (Innst. 347 S (2016–2017), jf. Dokument 8:117 S (2016–2017))

Talere

Knut Storberget (A) [] (ordfører for saken): Forslagsstillerne bak dette Dokument 8-forslaget foreslår i realiteten to tilnærminger til omstillingslova og to forslag til endringer. Jeg skal kort redegjøre for det.

Det første er at man ønsker å utvide virkeområdet for omstillingslova til å gjelde mindre bedrifter enn det gjør i dag, og særlig knyttet opp mot et så pass skjønnsmessig begrep som «hjørnesteinsbedrifter».

La det ikke herske noen tvil om at det finnes bedrifter av mindre størrelse enn det som omfattes av omstillingslova, som spiller en særdeles viktig rolle rundt omkring i mange lokalsamfunn, og det er også bakgrunnen for at et mindretall mener at regjeringa bør foreta en vurdering av dette i en bredere ramme enn det Dokument 8-forslaget legger opp til.

Så er det den andre dimensjonen i forslaget, som inviterer regjeringa til å foreslå endringer i politikk og lov som skal gi adgang til å pålegge salg til visse personer eller grupper. Der er det et forholdsvis stort flertall i komiteen som mener at det ikke er en tilrådelig strategi og vei å gå. Noen av oss mener at det ville være i strid med helt sentrale prinsipper knyttet til avtaleretten og heller ikke særlig hensiktsmessig for å skape et dynamisk og godt næringsliv. Så det ønsker et flertall i komiteen ikke at man skal se nærmere på.

Med disse ord tar jeg opp mindretallets forslag.

Presidenten: Representanten Knut Storberget har tatt opp det forslaget han refererte til.

Gunnar Gundersen (H) []: Jeg skal ikke si veldig mye i tillegg til det saksordføreren har omtalt, men vi har hatt perspektivmeldingen til debatt i salen, og der var samfunnets utfordring med hensyn til produktivitetsvekst et sentralt tema. Her sitter vi altså med et Dokument 8-forslag hvor man søker å utvide omstillingslovas omfang. Da vil jeg henvise til det departementet skriver, og det er at man ikke egentlig kan finne tegn til at omstillingslova virker, og at den faktisk kan komme til å ha negativ betydning for samfunnets omstillingsevne, særlig for hjørnesteinsbedrifter, nettopp fordi omstillingen starter mye tidligere enn når omstillingslova faktisk krever at man må begynne å varsle.

Det er en del lover vi har som kanskje er «nice to have», men som ikke er «need to have», så jeg hadde lyst til å sette dette litt i et produktivitetsperspektiv. Skal vi kunne heve produktiviteten i samfunnet, kan vi ikke holde på alle mulige lover som skaper mye arbeid der ute for de bedriftene det gjelder, men som egentlig ikke har noen virkning.

Kirsti Bergstø (SV) []: Jeg vil si litt om bakgrunnen for forslaget, for vi ser at vi trenger å justere dagens regelverk til å passe inn i virkeligheten og de samfunnene vi har.

Bare ett eksempel: Vi hadde en situasjon i Finnmark der et vestlandsbasert selskap la ned et fiskebruk – ikke fordi det ikke var fisk i havet, ikke fordi det ikke var lønnsomhet i det, men fordi man ønsket å ta bort driften av bruket. Man ønsket heller ikke at andre skulle kjøpe det opp og drive videre, selv om det var hjørnesteinsbedriften i lokalsamfunnet. Det var fordi man ikke ønsket konkurranse, og bedriften satte veldig klare kriterier for et mulig salg.

Da ser vi at lokalsamfunn ender opp som gisler for selskap fordi man sitter på eiendom man nekter å selge, selv om det koker av fisk i havet. Det skal være forskjell på å legge ned en bedrift og å legge ned et lokalsamfunn. Derfor ønsker vi at omstillingslova faktisk skal ha en kraft, at den skal virke, og at den er en lov som skal omfavne det næringslivet vi faktisk har. Vi vet at det er små og mellomstore bedrifter vi har, og dagens lovverk omfatter store bedrifter i norsk sammenheng. Hvis vi ser på kysten i distriktene, er det langt mindre bedrifter som sørger for arbeid, og det er langt færre sysselsatte i det som i dag er avgjørende og viktige hjørnesteinsbedrifter i lokalsamfunnene. Derfor fremmer vi forslag: for å få et regelverk som er tilpasset virkeligheten.

Jeg har registrert at tidligere, når omstillingslova har vært oppe til debatt, har fagbevegelsen støttet oss i at det må være langt mindre bedrifter, langt færre ansatte, som ligger til grunn for kravet om å komme inn under omstillingslova.

Jeg registrerer argumentasjonen fra flertallet, men også det felles ønsket fra de rød-grønne partiene om at omstillingslova er et verktøy vi har tro på, men som vi er nødt til å komme tilbake til og se nærmere på. Så det er bare å glede seg til en lang valgkamp og til et nytt flertall, der man faktisk kan se på nødvendig regelverk på nytt.

Statsråd Monica Mæland []: Vi trenger et bærekraftig og omstillingsdyktig næringsliv, med konkurransedyktige arbeidsplasser.

Omstilling gjennom at noen bedrifter legges ned, mens nye kommer til, er noen ganger helt avgjørende for å opprettholde verdiskapingen i økonomien. Etter mitt syn verken kan eller bør offentlige reguleringer forhindre bedriftsnedleggelser som bidrar til samfunnsøkonomisk lønnsomme omstillinger. Omstilling er både ønskelig og nødvendig, og bidrar til levedyktige bedrifter – i både byer og distrikter.

Et av regjeringens hovedsatsingsområder er konkurransekraft for norske arbeidsplasser. Konkurransekraft handler bl.a. om hvor tilpasningsdyktige og nyskapende vi er. Evne til omstilling er en sentral del av dette. Nettopp fordi vi ikke vil sementere en næringsstruktur som fort mister konkurransekraft, satser vi på gode generelle rammebetingelser, vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser, forskning og innovasjon.

Regjeringen er opptatt av at offentlige reguleringer ikke skal svekke norske arbeidsplassers konkurransedyktighet. Arbeidet med forenkling er en del av dette. Mindre tid brukt på skjemaer og unødvendige regler betyr mer tid og penger til å skape verdier og sikre arbeidsplasser. Forenklingstiltakene skal ikke bare redusere næringslivets byrder, de skal også bidra til en effektiv bruk av våre samlede ressurser. Regelverket skal oppnå gitte mål til lavest mulig administrativ kostnad for næringslivet. Som et ledd i dette arbeidet har vi også varslet at vi vil oppheve omstillingslova.

Jeg registrerer at opposisjonen foreslår en forsterkning av loven. Det mener jeg er symbolpolitikk. Hensynet bak omstillingslova er i tilstrekkelig grad ivaretatt gjennom annet lovverk, og næringspolitikken bidrar allerede i stor grad til omstilling. Vi har regler i arbeidsmiljøloven og arbeidsmarkedsloven som legger til rette for dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Dette gir et enda bedre sikkerhetsnett for arbeidstakere ved nedleggelser enn omstillingslova gjør. Slike regler følger også av hovedavtalen mellom LO og NHO.

Videre kan virkemiddelapparatet, uten omstillingslova, involveres og sammen med eiere eller andre identifisere om det fortsatt er mulighet for lønnsom virksomhet for nedleggingstruede bedrifter.

Regjeringen vil legge til rette for lønnsom og bærekraftig omstilling. I regjeringens industrimelding varsler vi at det må satses grønnere, smartere og mer nyskapende for å gi fremtidig vekst og nye arbeidsplasser. Vi vil legge til rette for utvikling av en innovativ og konkurransedyktig industri i vid forstand, og vi skal fremme Norge som et attraktivt lokaliseringsland for industriaktivitet.

Jeg mener at dette er den beste måten å skape nye arbeidsplasser på i distriktene og lokalsamfunn. Ytterligere pålegg og byråkrati for bedriftene bidrar dårlig til å skape og opprettholde lønnsomme arbeidsplasser. Det gjelder både i byene og i distriktene.

Jeg mener at en utvidelse av omstillingslova ikke er det riktige virkemiddelet for å oppnå et konkurransedyktig næringsliv, snarere tvert imot. Det næringslivet trenger, er gode rammebetingelser. Reduserte skatter, satsing på samferdsel og ikke minst en sterk satsing på forskning og innovasjon mener vi er det som skal til for å skape et mer konkurransedyktig næringsliv.

Oskar J. Grimstad (FrP) []: Sjølv satt eg som leiar i næringsutvalet i fylkeskommunen i Møre og Romsdal før eg kom til Stortinget. Der var det slik at ein stor landsdekkjande bedrift, Nortura, la ned mange arbeidsplassar i regionen. Som leiar av næringsutvalet blei eg utpeikt til å skulle handheve denne lova. Eg opplevde det som bortkasta tid, som heilt unødvendig, som eit lovverk som har null innverknad, men framfor alt har god motivasjon bak seg – men det er ikkje slik vi kan halde på arbeidsplassane. For kva tyngd har fylkeskommunane i ein slik samanheng? Absolutt inga tyngd. Om ein skal tvinge ulønsame eller kanskje marginalt lønsame bedrifter til å halde fram inntil dei ikkje lenger kan stå på eigne bein, verkar det mot si hensikt. Omstillingslova er rett og slett uhandterleg. Omstilling er heilt nødvendig, ønskjeleg og framtidsretta, utan at ein frå politisk hald skal gå inn og i detalj styre bedrifter som ser at ein er nøydt til å gå inn i ein prosess der ein anten ender med omlegging, nedlegging eller andre tiltak, rett og slett for å berge arbeidsplassar.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak 12.