Stortinget - Møte tirsdag den 25. april 2017

Dato: 25.04.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 247 S (2016–2017), jf. Prop. 12 S (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 6 [19:18:47]

Innstilling fra justiskomiteen om Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) (Innst. 247 S (2016–2017), jf. Prop. 12 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for godt arbeid og beklage at det ikke er mer tid til å gå igjennom en så viktig sak og en så lang innstilling med så mange tiltak.

Siden jeg har begrenset tid, vil jeg som saksordfører bare si at komiteen har delt seg i to – Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har gått videre og behandlet planen og kommet med en rekke tiltak, mens Arbeiderpartiet og Senterpartiet har fremmet forslag om å sende planen tilbake og ikke gått mer inn i de enkelte forslagene. Ettersom situasjonen er sånn, tenker jeg at Arbeiderpartiet og Senterpartiet får redegjøre for sine posisjoner, og så vil jeg bruke tida mi til Kristelig Folkepartis prioriteringer.

Jeg vil også takke mine kolleger fra Høyre og Fremskrittspartiet, og også departementet, for det er mye arbeid, mange forslag i en ekstremt viktig sak. La meg minne om hva det dreier seg om. For å bruke tallene fra Bufdir: Ett av sju barn rammes av seksuelle overgrep eller vold. Det betyr at i hver eneste klasse er det tre – kanskje fire – barn i snitt som er utsatt for noe så forferdelig. Hvis vi ser på tallene fra barnehusene, var det fra 2014 til 2016 nesten en dobling i antall avhør. Dette er mest sannsynlig mørketall som begynner å komme fram, og det skal vi være glade for, men det viser at apparatet ikke er rustet til å møte det enorme omfanget. Vi klarer ikke å avdekke nok, vi klarer ikke å hjelpe nok barn. Derfor trenger vi en opptrapping, og derfor trenger vi en forpliktende opptrappingsplan.

Det var bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti i januar 2015 fremmet det representantforslaget som Stortinget senere enstemmig sluttet opp om, om å få en forpliktende opptrappingsplan for å bekjempe vold og overgrep. Så kom proposisjonen nå i oktober, og de som sitter i salen, vet godt at jeg var skuffet den dagen den kom. Vedtaket Stortinget fattet, mener jeg gikk lenger enn planen, særlig når det gjaldt det økonomiske. Men det er jo noe med å riste av seg skuffelsen, gå videre og jobbe i komiteen for å prøve å få resultatet til å bli best mulig. Jeg mener at det som ligger i innstillingen, er blitt et veldig godt resultat. Derfor er jeg stolt og glad for at vi har klart å gjøre så mye. Dette er en merkedag for barn som er utsatt for vold og overgrep. Her er det en rekke tiltak. Samtidig vil jeg understreke at vi er ikke i mål. For å ta det økonomiske, som alltid er noe av det viktigste i en slik plan: Vi krever en forpliktende økonomisk satsing. Jeg vil sitere litt fra innstillingen:

«Skal man lykkes i å bekjempe vold og overgrep, er det etter flertallets mening helt avgjørende å sikre tiltak med en helhetlig tilnærming og en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og målretting av midler. Flertallet understreker derfor at tiltakene i opptrappingsplanen skal følges opp med friske og målrettede midler. I tillegg påpeker flertallet at planen skal tallfeste beløp for hele planperioden.»

I tillegg understreker vi at planen skal gjennomføres etter modell av opptrappingsplanen for psykisk helse, som gikk over ti år.

Det betyr at vi er ikke helt i mål. Selvsagt er en aldri helt i mål på dette feltet, det skal komme nye tiltak, men det betyr at regjeringa i statsbudsjettet for 2018 skal levere sine visjoner og sitt tallfestede beløp for hvor mye en ønsker å satse på dette i planperioden. Det betyr også at for Kristelig Folkepartis del har vi fått inn forpliktende merknader her, og det blir en viktig sak for Kristelig Folkeparti til høsten.

Nå rekker jeg selvsagt ikke å gå inn på hvert forslag, men jeg vil trekke fram helheten i det. Vi har vært veldig opptatt av å få til bedre forebygging. Det er det aller viktigste, og der er helse en nøkkel, enten det er en norm for å få flere helsesøstre til å kunne gjennomføre hjemmebesøk, til å kunne avdekke flere, at en kunne spørre gravide om de utsettes for vold, eller satse på tannhelse, som jeg vet har en enorm mulighet for å avdekke. Men det handler også om bedre kunnskap, om et bedre barnevern, om et bedre familievern, om ATV-kontorer og om behandling av overgripere. Det handler om avdekking, det handler om å få flere dømt, og det handler om bedre oppfølging.

Jeg skal senere i debatten komme tilbake til flere av de konkrete tiltakene, men jeg ønsker å avslutte mitt innlegg med en kritikk av Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Jeg kan forstå skuffelsen, for den samme skuffelsen hadde jeg, men jeg mener at det de gjorde i komiteen til slutt ved å ville sende saken tilbake, ikke er det mest konstruktive, og det er ikke det som vil løse situasjonen for de voldsutsatte barna. Jeg mener at hadde Arbeiderpartiet og Senterpartiet gått mer konkret inn, er jeg sikker på at de hadde kommet med veldig gode forslag som vi kunne vedtatt i flertall, og som ville gjort situasjonen enda bedre.

Til slutt en stemmeforklaring: Jeg tar opp våre forslag. I tillegg støtter vi forslagene nr. 11, 13 og 14. Forslag nr. 10 er ivaretatt av vårt forslag nr. 6, så det støtter vi ikke. Forslag nr. 12 omfatter alle kommuner, noe vi mener er for drastisk, så vi støtter heller ikke det.

Presidenten: Da har representanten Kjell Ingolf Ropstad redegjort for avstemningen og tatt opp de forslagene han refererte til.

Lene Vågslid (A) []: Regjeringa har jo i dag lagt fram ein proposisjon som gjev ei oversikt i dagens situasjon på det feltet me no snakkar om, over tiltak, over hovudutfordringar knytte til vald og overgrep. Dette seier regjeringa og støttepartia sjølve i merknadene sine, og det er eg heilt einig i. Dette er noko som liknar på ei melding. Det er ei beskriving, ei problemskildring, ei oversikt over ein av dei mest alvorlege kriminalitetane me har i samfunnet. Men det er ikkje det Stortinget bestilte av regjeringa. Stortinget bestilte etter det gode forslaget frå Kristeleg Folkeparti ein forpliktande opptrappingsplan. Eg siterer:

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om en forpliktende og helhetlig opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, etter modell av opptrappingsplanen for psykisk helse. Planen må sikre en tverrfaglig bredde i tiltakene, god samordning, samt en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og øremerkede midler.»

Det er ikkje det me behandlar i dag. I denne bestillinga er det openbert ein del ting ein ikkje har fått med seg, og eg trur skuffelsen til representanten Ropstad over Arbeidarpartiet og Senterpartiet kan sendast tilbake. For eg trur, med motsett forteikn: Viss me hadde vore tydelege frå Stortinget på at det ikkje var dette me bestilte, at me har større ambisjonar på vegner av dei me snakkar om, viss departement og regjering hadde måtta gjort ein betre jobb, hadde me fått ein betre plan. Berre for å vise kva som stod i opptrappingsplanen for psykisk helsevern 1999–2006, kor konkret han var:

«Planen innebærer at det skal investeres for ca 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden og at driftsutgiftene skal økes til et nivå som ligger reelt ca 4,6 mrd. kroner over utgiftsnivået i 1998. En opptrapping av driftsutgiftene på denne måten vil sammen med utgiftene til investeringer på ca 6,3 mrd. kroner innebære at det skal brukes om lag 24 mrd. kroner mer til psykisk helsevern i løpet av planperioden.»

No vil ikkje eg samanlikne tala, for det er ikkje relevant. Men forpliktinga som ligg her, kan kallast ein opptrappingsplan.

Regjeringa har ikkje levert. Dei har gjeve oss ei beskriving av tiltak og av korleis situasjonen er. Det var ikkje det me bestilte. Og det er ikkje berre Arbeidarpartiet og Senterpartiet som er kritiske til dette. Barneombodet beskriv det som ei problemskildring, og UNICEF, Kripos, Redd Barna mfl. påpeikar at dette ikkje er det Stortinget bad om. Når Kristeleg Folkeparti reagerte på same måte som eg gjorde, og eigentleg meinte at planen burde sendast tilbake, trudde eg me var einige om at dette feltet er for alvorleg til at me skal sitje her med hastverksarbeid og flikke på forslag for å sjekke korleis me kan lage ein opptrappingsplan. Stortinget har bestilt det av regjeringa, og det hadde me faktisk forventa at dei hadde levert på.

Det betyr ikkje at denne proposisjonen ikkje er full av gode beskrivingar, riktige beskrivingar og tiltak som er gode. Difor vil eg kome med ei stemmeforklaring: Kvifor stemmer ikkje Arbeidarpartiet og Senterpartiet for dei forslaga som ligg her no, og som me er for? Det er det eit enkelt svar på. Me ønskjer ikkje å legitimere denne proposisjonen som ein opptrappingsplan, for det er det ikkje. Difor kjem me til å stemme for dei forslaga me sjølve har i saka, om at proposisjonen burde vore send tilbake til regjeringa med beskjed om å gjere jobben som Stortinget har bestilt.

Presidenten: Representanten Lene Vågslid har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Margunn Ebbesen (H) []: Vold i nære relasjoner har på godt og vondt blitt et velkjent begrep – på vondt fordi volden og overgrepene mot barn og i familiene øker, på godt fordi flere anmeldelser og større åpenhet rundt temaet tillater oss politikere å gjøre noe med utviklingen.

Vold i nære relasjoner har vært og er en viktig prioritering for denne regjeringen. Vi har i stortingsperioden lagt fram tiltaksplan for å forebygge og bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom, som også er fulgt opp med en handlingsplan. Vi har styrket familievernet, ny straffelov er iverksatt, og strafferammen for grov mishandling i nære relasjoner er økt. Vi har styrket barnehusene og sørget for at alle voldsutsatte barn avhøres på barnehusene i hele landet framfor på politistasjonen. Dette er viktige tilbud til barn og deres pårørende. I trygge omgivelser og med fagpersonell med ulik bakgrunn følges de opp i tett samarbeid med barnevernet.

Vi har sørget for at det nå opprettes offeromsorgskontor i hvert politidistrikt, en viktig støtte til ofre for kriminalitet og pårørende. Regjeringen jobber også med en ny barnevernslov, som skal styrke rettssikkerheten til barn og foreldre i barnevernssaker. Videre implementeres nærpolitireformen, som skal gi oss større og mer tilpassede fagmiljøer som skal være i stand til å etterforske og oppklare kompliserte kriminalsaker om vold og overgrep, og kommunereformen skal gi oss en bedre barnevernstjeneste i hele landet for å vise at ting henger sammen. Det er ikke bare å tenke på overgrep og ikke se det store bildet, og det er nettopp det en har gjort med denne planen.

I kampen mot vold og overgrep trenger vi konkrete tiltak og vilje til å prioritere på alle områder som berører vold i nære relasjoner. Jeg er stolt av å kunne stå her i dag og debattere opptrappingsplanen mot vold og overgrep. Vi behandler i dag en helhetlig plan med konkrete tiltak på helse-, skole-, kommune-, barneverns- og justisområdet – nok et tiltak fra regjeringen i kampen mot vold og overgrep.

Dette er ikke bare et dokument med politiske mål og visjoner. Dette er et dokument med over 100 tiltak som regjeringen skal følge opp, og som det er bevilget penger til. Etter budsjettforliket i år har vi sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre bevilget en halv milliard kroner til dette, og vi er ikke ferdige. Planen skal følges opp i årene som kommer, og Høyre skal fortsette å vise evne og vilje til å prioritere i kampen mot vold og overgrep.

Tiden strekker ikke til for å ta en gjennomgang, som representanten Ropstad sa. Jeg vil likevel trekke fram noen viktige tiltak:

  • Vi videreutvikler krisesentertilbudet, slik at alle voldsutsatte skal ha et godt tilbud i hver kommune. Dette skal omfatte barn, kvinner, men også menn og de som har tilleggsproblemer som funksjonshemning og rus.

  • Regjeringen vil styrke de kommunale tjenestetilbudene gjennom økt psykologkompetanse og helsestasjonsvirksomhet.

  • Vi skal utvikle et nasjonalt opplæringsprogram for kommunene for å samtale med barn og unge om vold og overgrep.

  • Det skal gjennomføres dialoggrupper mot vold i asylmottak for tidlig å spre informasjon til asylsøkere.

Tidligere i år kunne tollvesenet avdekke at det beslaglegges såkalte barnesexdukker i tollen som nordmenn bestiller fra utlandet. Det var bekymringer fra flere hold om hvorvidt dette dekkes av straffeloven, og Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har nå fremmet forslag i opptrappingsplanen om at regjeringen skal tydeliggjøre lovverket på at dette er straffbart.

Nå er det dessverre slik at Arbeiderpartiet ønsker å sende planen tilbake. En utsettelse av planen vil sette svært viktige tiltak på vent. Ofrene som planen er laget for, har behov for at tiltakene iverksettes raskt, og at de nødvendige ressursene blir bevilget. Skal planen sendes tilbake, vil viktige tiltak bli utsatt i minst ett år. Dette er for alvorlig for de gruppene som berøres av vold og overgrep. Et så viktig tema som dette bør – med all respekt – ikke bli gjenstand for politisk spill.

Så ønsker jeg å komme med en stemmeforklaring. Vi kommer til å stemme for forslag nr. 11 og forslagene nr. 13 og 14.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Ulf Leirstein (FrP) []: Først til den stemmeforklaringen som Høyres talskvinne ga – den gjelder også for Fremskrittspartiet, bare så det er notert.

Barn som utsettes for vold og overgrep, er de mest sårbare i vårt samfunn. Vold og overgrep er et stort samfunnsproblem og foregår i alle samfunnslag og i alle miljøer. Nettopp derfor er det så viktig at vi nå får på plass en opptrappingsplan med klare tiltak for å bekjempe og forebygge vold, spesielt rettet mot barn.

Formålet med opptrappingsplanen er at voldsutsatte skal få bedre beskyttelse. Dette gjøres gjennom tydelige prioriteringer, bl.a. etterforskning av volds- og overgrepssaker, kompetanseøkning i offentlige tjenester og styrking av det forebyggende arbeidet. Opptrappingsplanen viser utfordringene Norge har når det gjelder å avverge vold og overgrep, særlig mot barn. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i justiskomiteen har kommet fram til veldig gode, konkrete tiltak på områder som skole, helsetjeneste, justissektoren og kommunale ansvarsområder.

Tiltak for ofrene i straffesaker har lenge vært høyt prioritert hos Fremskrittspartiet. Barn er ofte lojale, naive og beskyttende overfor myndighetspersoner de har tillit til. Dette gjør dem utsatt for overgrep og misbruk. Som politikere har vi ansvar for å beskytte de aller svakeste blant oss, barna våre, og vedtakene vi gjør her i dag, vil være et viktig skritt på veien mot å bekjempe misbruk av barn.

Fokuset i kriminalsaker har lenge vært på den kriminelle. Derfor har Fremskrittspartiet vært tydelig på at vi må sørge for å fokusere på ofrene, at det er ofrene som får hjelp og oppfølging.

Koalisjonen Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har i denne regjeringsperioden vist seg å være tydelig, sterk og løsningsorientert når det gjelder offeromsorg og bekjempelse av vold mot barn. Noe av det jeg er mest stolt av i denne perioden, som vi har klart å få til for kriminalitetsofre, sammen med våre samarbeidspartier, er fjerningen av foreldelsesfristen i straffesaker for drap og grove overgrep, økning av strafferammen for vold i nære relasjoner fra 6 til 15 år, arbeid med bedring av voldsoffererstatningen og nå også en nasjonal offeromsorg. Vi har fortsatt langt å gå, men jeg vet at mange som er utsatt for vold og overgrep, nå vil få en litt enklere hverdag.

Opptrappingsplanen bør ses på som en videreføring av den sterke satsingen på offeromsorg i budsjettet for 2017. Barnehusene er styrket med ytterligere 15 mill. kr, og Stine Sofie Senteret får 5 mill. kr mer i driftsbudsjett. Det blir etablert en nasjonal offeromsorg i samtlige politidistrikter. 19 mill. kr, 35 stillinger og 12 offeromsorgskontor vil sørge for at volds- og overgrepsofre ivaretas på en langt mer verdig måte enn tidligere. For Fremskrittspartiet er det avgjørende å få fram at også ofrene har helt tydelige rettigheter.

Det vil, som saksordføreren sa, være umulig å redegjøre for alle de gode enkelttiltakene i denne planen innenfor den taletiden vi har til rådighet. Jeg vil likevel trekke ut noen få punkter fra vedtakene som foreslås:

  • (…) der foresatte ikke deltar på kontroll/hjemmebesøk av barn, og der helsestasjonen aktivt har forsøkt å få kontakt med familien, skal helsestasjonene nå melde bekymring til barnvernstjenesten

  • utrede en lovendring slik at personer som begår overgrep mot egne barn, mister foreldre- og samværsrett

  • styrke kapasitet og kompetanse ved etterforskning av vold og overgrepssaker mot barn, og styrke barnehusene

  • sikre tryggheten til personer som bor på kode 6, altså strengt fortrolig adresse, og se på hvordan besøksforbud generelt kan håndheves mer effektivt

  • sørge for mer og bedre bruk av omvendt voldsalarm

Dette er et lite utvalg av de mange tiltakene som omtales i planen. Opptrappingen mot vold og overgrep må også ses i sammenheng med andre reformer som gjennomføres av regjeringen og samarbeidspartiene, bl.a. politireformen, kommunereformen og ikke minst kvalitets- og strukturreformen for et bedre barnevern. Arbeidet i komiteen har gjort en meget god plan enda bedre. Det er viktig å ha en helhetlig tilnærming til et så viktig tema som bekjempelse av vold og overgrep, og planen inneholder en rekke nødvendige tiltak for å styrke både forebygging og bekjempelse av overgrep. Jeg er glad for at vi har en regjering og et politisk flertall som også ser ofrene, og ikke bare fokuserer på hvordan staten kan bedre den kriminelles situasjon. Det er ofrenes situasjon vi skal ta på største alvor.

Geir Inge Lien (Sp) []: Vi behandlar i dag ei sak om ny opptrappingsplan mot vald og overgrep. Det er ikkje tvil om at vi alle meiner at ein slik plan er viktig å få på plass. Det er tydeleg at engasjementet i salen er stort, og eg vil streke under at det er føreslått mange gode tiltak i planen som er til behandling her i dag. Som tidlegare nemnt av representanten Vågslid, gjeld dette bl.a. tilbod for unge overgriparar.

Senterpartiet har likevel gått inn for å sende planen tilbake til regjeringa og ber regjeringa fremje ei sak på ny. Årsaka til dette er i stor grad det same som arbeidarpartitalaren før meg har peika på. Vi ønskjer alle ein meir forpliktande plan når det gjeld både tidsrammer og finansiering. I tillegg skulle vi gjerne sett at det var føreslått tiltak på fleire område. Når planen identifiserer problem som gjeld vald mot f.eks. eldre og pleietrengande, burde det òg følgt med tiltak for å motarbeide desse problema.

Dette er ein plan som skal gjelde for fleire år framover, difor meiner eg det er viktig at det vert vedteke ein heilskapleg plan, at dei tiltaka som vert sette i verk, er fagleg grunna, grundig vurderte og må medføre plikter.

På bakgrunn av dette går altså Senterpartiet inn for å sende planen tilbake til regjeringa for å få på plass ein meir forpliktande og utfyllande opptrappingsplan.

Ketil Kjenseth (V) []: Først av alt en stor takk til Kristelig Folkeparti og representanten Kjell Ingolf Ropstad som tar på seg ledertrøya, går i bresjen og sørger for tiltak. Det er i dag verdt å minne om at det er mindre enn 15 år siden vi i Norge diskuterte dette – hvis vi diskuterte det – som husbråk. Venstres justisminister Odd Einar Dørum var en av de første som begynte å snakke om dette som alvorlig kriminalitet, og at vi som samfunn må slutte å kalle det for husbråk. Det er ikke et internt anliggende.

Jeg synes det er smålig av Arbeiderpartiet og Senterpartiet i dag å sende denne planen i retur. Bedre er alltid mulig, må være vårt motto. Da kan vi ikke vente, stoppe opp, ta noen skritt tilbake og kreve så mye mer. Det er så typisk norsk å skulle utrede ting i hjel, at det skal være så perfekt før en vil gå videre.

Det er mange barn i Norge som har et ekstremt behov for denne planen. Jeg har de siste par årene vært vitne til et flertall som har vært villig til å putte på 1 mrd. kr for å få flere helsesøstre og psykologer ut i kommunene. Bare i 2014 og i 2015 ble det 250 flere av begge deler. Det er 500 flere som kan hjelpe til og ta vare på de barna som har blitt utsatt for overgrep. I tillegg har det kommet til en del flere lærere, en del flere barnehagelærere, som også kan hjelpe barn. Det viktige nå er å gi barn et språk, å lære dem til å bli flinkere til å sette grenser for hva som er grei, og hva som er ugrei oppførsel av voksne. Barn kan mye mer enn vi voksne tenker de kan. Det å forebygge, at vi i alle kommuner får til programmer som gir en systematisk opplæring, er viktig. Sortland kommune er trukket fram som et godt foregangseksempel – det finnes flere kommuner. Det er også en av grunnene til at Venstre ønsker en reform – ikke en kommunereform og færrest mulig kommuner, det er ikke noe poeng i det, men en velferdsreform. Da kan vi ikke ha stillinger rundt barn på 50–60 pst., der døra er stengt tre–fire dager i uka, der personell som skal jobbe med barn, ikke har tilgang til etter- og videreutdanning, til kompetanse for å hjelpe barn. Vi har så mange utfordringer at det å ta strafferunde på strafferunde i byråkratiet og i Stortinget gir ingen mening.

I går var det meste av Helse-Norge samlet på Grefsenkollen etter initiativ fra Barneombudet for å skrive under på en erklæring om vold og overgrep mot barn. Det er en historisk erklæring, og det er starten på noe. Det viser behovet for å komme videre og ikke sette seg på stolen og vente på at noen skal gjøre det godt nok til å komme i gang. Gjennom forskning og kunnskap vet vi stadig mer om hvor mange barn og unge som utsettes for vold. Opp mot én milliard barn i verden utsettes for det. Det er et enormt samfunnsproblem. Fortsatt har bare 37 land i verden et forbud mot fysisk avstraffelse av barn, og vold brukes i oppdragelsen. Vi har mye å jobbe med.

En stemmeforklaring til slutt: Venstre fremmer to forslag som er omdelt i salen, forslagene nr. 10 og 11. Det ene er ganske likt Kristelig Folkepartis forslag knyttet til barnehusene, men vi velger å stramme inn til 16 år. Det har også med den helserettslige myndighetsalderen på 16 år å gjøre, og også med hvem barnehusene skal rette seg mot. For Venstres del ønsker vi å prioritere dem som er under 16 år.

Når det gjelder forslag nr. 11, har Stortinget tidligere bedt om dette. Vi fremmer det på nytt og håper at vi får tilslutning til det.

Når det gjelder forslag nr. 12, fra Sosialistisk Venstreparti, vil vi stemme for det.

Presidenten: Representanten Ketil Kjenseth har tatt opp de forslagene han refererte til.

Karin Andersen (SV) []: Dette er og burde være en av de viktigste sakene Stortinget diskuterer denne perioden, og jeg deler all kritikken som har vært reist mot det dokumentet som kom til Stortinget. Det var ikke det Stortinget ba om. Det burde vært sendt tilbake, men det burde vært gjort straks. Å sende dette tilbake nå tror jeg ikke hjelper. Jeg tror ikke regjeringen lærer av det, og jeg tror heller ikke regjeringen kommer til å sitte lenge nok til å kunne gjennomføre og legge fram en ny plan.

Derfor mener SV at det er fremmet mange gode forslag under behandlingen som saken fortjener blir stemt igjennom. Det kommer SV til å bidra til, og det skal ligge der som en forpliktelse både for de partiene som sitter i regjeringen nå, for dem som støtter dem, og for den opposisjonen som nå sitter, og som forhåpentligvis får regjeringsmakt til høsten. For dette må gjøres, det må det, for vold er gift, vold ødelegger mennesker, og det er også så alvorlig at barn som opplever å være vitne til vold uten sjøl å være utsatt for det, får hjerneskader og sliter med det hele livet. Så dette må stoppes.

Når SV kommer til å stemme for forslagene i dag og også har egne forslag, er ikke det noen som helst slags godkjenning av det dokumentet som regjeringen kom med, for det er altfor uforpliktende. Det er jo rart at disse forslagene som regjeringspartiene nå er med på i innstillingen, ikke kom i proposisjonen.

I går var det møte hos Barneombudet. Der var det mange instanser og partier, og alle forpliktet seg til konkret handling på dette området. Skal det bli konkret handling her, må det følge med penger, og det må prioriteres i budsjettene. Det har vært gjort i ganske mange år – ganske mye lenger enn det representanten fra Venstre var her oppe og sa. Noen av oss har jobbet med krisesenterspørsmål siden tidlig på 1970-tallet, så dette er ikke noe nytt, men dessverre like aktuelt.

De forslagene som SV fremmer, forslagene nr. 12, 13 og 14, er nødvendige. Når det gjelder forslag nr. 12, ønsker vi en beriktigelse av det, ved at man setter et punktum etter «rusavhengighet» og stryker «i alle kommuner». Jeg håper at flertallet da kan slutte seg til også det.

Noe av dette handler om noen av de alvorligste sakene vi har. Det ene handler om kvinner som lever i rusavhengighet. Vi vet at de er spesielt utsatt, og vi vet at barna deres er spesielt utsatt. De må ha egne tilbud, det er helt nødvendig at de får det.

Det andre er muligheten til å ilegge omvendt voldsalarm, og det må brukes mye mer. I disse sakene, som også er noen av de sakene som vi vet fører til partnerdrap, er det slik at man vet hvem terroristen er. Man vet det, og da må man sette bjella på katta og sørge for at det er den som er voldsutøver, som får begrenset sitt handlingsrom i samfunnet, og ikke den som er utsatt for volden. Dette må brukes mer, og det må selvfølgelig utredes slik at det er rettssikkert, men det er helt nødvendig å sikre disse kvinnene og de familiene som lever med dette forferdelige – i år etter år etter år, slik det er for noen. Det er nesten helt umulig å skjønne at de i det hele tatt er i live. Så det er helt nødvendig at man utvider bruken av det og ilegger det i flere saker, og også ser på om man kan bruke et større geografisk område som begrensning enn det man har i dag.

Jeg har også behov for å si at i noen av disse sakene som har endt opp med partnerdrap, viser det seg at politiet ikke har tatt i bruk de metodene og virkemidlene som er pålagt. Når jeg har spurt justisministeren om man f.eks. har tatt i bruk de metodeverktøyene man har, SARA og PATRIARK, er svaret fra regjeringen at det er opp til Politidirektoratet å prioritere, at det er opp til politimesteren å prioritere. Slik kan det ikke fortsette å være. Regjeringen må ta ansvaret for at disse metodene blir brukt. Her går alarmen, og noen ganger går det forferdelig galt. Dette er av de alvorligste forbrytelsene, og noen av dem kunne ha vært forhindret.

Jeg tar opp de forslagene jeg refererte til.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Solveig Horne []: Jeg har lyst til å starte med å takke komiteen for det arbeidet de har gjort med opptrappingsplanen, og særlig berømme Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene for den jobben de har gjort med å løfte arbeidet med vold og overgrep mot barn. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker å sende opptrappingsplanen tilbake til regjeringen. Det mener jeg er et skritt i feil retning, og at det vil forsinke det viktige arbeidet som er satt i gang.

Jeg har lyst til å minne om at det som kom fram på høringen, var at de var gjennomgående svært positive til at det kom en opptrappingsplan, at det var en god beskrivelse av både status og utfordringer på dette feltet, og at det var mange gode tiltak i opptrappingsplanen. Det har kommet få nye tiltak på høringen. Det som har vært kritikk, har knyttet seg til at det har vært lite forpliktende eller at det har vært satt av for få ressurser. Jeg har lyst til å minne om at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå har hatt nesten et halvt år på å gjøre den mer forpliktende, hvis de mener at dette arbeidet er så viktig.

For første gang er det lagt fram en opptrappingsplan på dette feltet. Hovedfokuset i planen er vold og overgrep mot barn. Det er en helt bevisst prioritering, som jeg mener er rett, men det betyr ikke at andre grupper, som personer med nedsatt funksjonsevne, eldre eller menn, er utelatt. Planen representerer en betydelig budsjettforpliktelse. Det er satt av over en halv milliard kroner med friske midler i 2017, og regjeringen har forpliktet seg til å trappe opp den innsatsen framover i planperioden.

Vi er alle sammen enige om at verken barn eller voksne skal utsettes for vold. Vi politikere, om det er i kommune, regjering eller denne sal, har en viktig jobb for å sikre dette arbeidet. Vi kan gjøre en forskjell for dem som er utsatt for vold, og forhindre at vold skjer. Vold har høye kostnader for samfunnet som helhet og for dem som blir rammet. Det koster i form av økt behov for hjelpetjenester, politietterforskning og sykefravær, men først og fremst er det en stor kostnad for den som blir utsatt. Vi vet at mange av dem sliter med traumer og psykiske lidelser, nedsatt arbeidsevne og ødelagte barndomsår.

Med samarbeidspartiene har vi i denne regjeringsperioden løftet dette feltet betraktelig. Det har vært en økt satsing på barnehus og medisinske undersøkelser. Den nye straffeloven er iverksatt, og strafferammen for grov mishandling i nære relasjoner er økt fra 6 til 15 år. Vi etablerer nå offeromsorgskontor i alle politidistrikt, og vi skal øke bruken av omvendt voldsalarm.

For første gang har vi fått på plass et kurs- og mestringssenter for voldutsatte barn, som er utrolig viktig. Vi har hatt en historisk satsing på både familievernet, helsestasjoner og skolehelsetjenesten. De som har fulgt med litt i denne debatten, har fått med seg at det viktigste vi kan gjøre, er å satse på forebygging. Helsestasjonene har i denne perioden fått en satsing på over en milliard. Det er en historisk satsing på familievernet, som har spisskompetanse på vold. Dette er forebygging for å hjelpe barn og utsatte familier.

Jeg skal ikke underslå at dette er et utfordrende felt, men det er et felt der vi fortsatt må være ambisiøse. Komitéinnstillingen drar oss i rett retning, for vårt hovedmål må være å forhindre at vold og overgrep skjer. Tidlig innsats er som sagt avgjørende. Jeg er opptatt av at foreldre skal få støtte og veiledning slik at de kan styrke samspillet med barna og gi dem en trygg oppvekst. Det er god forebygging. Men jeg er bekymret for den volden som barn blir utsatt for på nettet. Vi har sett flere stygge overgrepssaker nå i det siste, og det er store mørketall. Det som er viktig, er at politiet jobber svært bevisst med de sakene.

Hver dag blir vi minnet om at altfor mange barn, unge og voksne opplever og lever med vold. Vi har nå for første gang fått en forpliktende opptrappingsplan mot vold og overgrep, og den forplikter oss alle. Vi skal styrke forebyggingen, og vi skal samarbeide mer på tvers av både etater, departementer og tjenester ute i kommunene. Vi skal øke kunnskapen blant dem som er i kontakt med barn og unge hver dag. De som er utsatt, skal få hjelp, og de som utfører volden, skal få sin straff, men først og fremst skal vi ikke glemme at vi alle har et ansvar for å stille de viktige og rette spørsmålene, slik at barn som trenger trygge voksne, blir sett og får hjelp. Som den voldsutsatte elleveåringen sa til meg da jeg traff ham: Dere må snakke om det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lene Vågslid (A) []: Det blir sagt av statsråden og fleire at dette er ein heilskapleg plan, ein forpliktande plan. Representanten Ebbesen seier det er viktig at me tek med oss heile bildet. Planen skal jo vere for å redusere vald i nære relasjonar. Korleis kan det då ha seg at regjeringa i planen beskriv vald mot eldre som eit problem, utan å ha eit einaste tiltak?

Statsråd Solveig Horne []: Dette er en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner med særlig fokus på det som handler om barn, og er en bestilling fra Stortinget. Men det betyr ikke at vold mot eldre, mot funksjonshemmede, mot utviklingshemmede eller mot menn ikke er viktig i dette arbeidet – det er også flere tiltak som går på den gruppen.

Hvis dette var så viktig for Arbeiderpartiet, hvor er da forslaget fra Arbeiderpartiet om å styrke opptrappingsplanen på dette feltet?

Lene Vågslid (A) []: Regjeringa fekk ei bestilling frå Stortinget om å lage ein heilskapleg opptrappingsplan. Det har dei ikkje klart.

Det blir sagt av statsråden, og også frå Kristeleg Folkeparti, at dette er eit milliardløft for barn. Det kunne eg lese på Facebook-sida til Kristeleg Folkeparti her om dagen. Horne snakkar om ein halv milliard, i planen står det 176 mill. kr – av dei er nokre tiltak retta mot barn og vald i nære relasjonar, nokre retta mot mobbing, nokre retta mot frie inntekter til kommunane, osv. På kva måte og kvar kan eg lese om den halve milliarden – eller det milliardløftet, om ein vil – som Kristeleg Folkeparti snakkar om?

Statsråd Solveig Horne []: Det kan man lese om i budsjettforliket. Der har det kommet en halv milliard i tillegg til de 176 mill. kr som regjeringen har lagt inn i sitt budsjett. Dette kommer altså i tillegg til den historiske satsingen mellom de borgerlige partiene de siste fire årene – når det gjelder både familievernet, helsestasjoner og skolehelsetjeneste, som vi vet er viktig for å forebygge vold i nære relasjoner.

Jeg husker ikke akkurat sidetallet, men det står veldig tydelig og klart at regjeringen i de neste budsjettene forplikter seg til å styrke dette området.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Først vil jeg takke statsråden for et godt innlegg. Jeg er helt enig i at det er en helhetlig tilnærming, og – som jeg sa i mitt innlegg – når jeg var så kritisk som jeg var i starten, var det verken til tiltak i planen eller til planen i seg selv, bortsett fra det økonomisk forpliktende.

Men jeg er enig med representanten fra Arbeiderpartiet, som peker på at det var noe annet Stortinget bestilte. Som jeg sa i mitt innlegg: Det som gjorde at Kristelig Folkeparti var så offensive og gikk videre, var at vi fikk veldig forpliktende merknader, som viser både at det skal være friske, målrettede midler, og at en skal tallfeste beløp for hele planperioden. Merknadene var også veldig tydelige på – som for så vidt lå i planen fra før – at det skulle rapporteres i de årlige statsbudsjettene om status, det skulle utarbeides en rapport, og ikke minst komme en forpliktelse i statsbudsjettet for 2018.

Men dette er jo for så vidt en «avtale» eller en forpliktelse, som Stortinget også sa for halvannet år siden. Kan statsråden love meg her og nå – og avvise kritikken fra Arbeiderpartiet – at når budsjettet kommer til høsten, har hun, justisministeren og helseministeren fått så viktige vedtak at de får fulgt det opp?

Statsråd Solveig Horne []: Jeg tror nok representanten er fullt klar over at budsjettprosesser kan ikke jeg stå her i Stortinget og si noe om i dag. Regjeringen er godt i gang med budsjettet for 2018.

Men jeg er også veldig glad for det løftet som Kristelig Folkeparti klarte å få til i budsjettforhandlingene med regjeringspartiene nå i høst. Dette er et viktig område for alle de fire borgerlige partiene. Det har vi vist gjennom satsingen på helsestasjoner, satsingen på familievern og også det arbeidet som går på helse, på barnehusene og på politiet. Så jeg har lyst til å rose Kristelig Folkeparti for det grundige arbeidet de har gjort.

De vedtakene Stortinget gjør i dag, forplikter regjeringen til å følge det opp videre i den planperioden. Det står jeg inne for, og jeg skal gjøre mitt for at vi skal følge opp stortingsvedtakene.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Det er jeg veldig glad for. Som jeg sa i mitt innlegg, kan jeg iallfall love at Kristelig Folkeparti, enten fra regjering eller fra Stortinget, kommer til å bruke høsten på å sikre at det beløpet som en påpeker skal settes av for planperioden, skal bli størst mulig, og at satsingen blir så offensiv som mulig.

Jeg vil gjerne hoppe til et av forslagene som Kristelig Folkeparti har alene. Jeg vil også bare presisere at vi hadde mange forslag som jeg er glad for at vi har bakt inn i merknader, som jeg forventer at regjeringa også følger opp. Men et av forslagene som vi ikke oppnådde enighet med regjeringspartiene om, går på behandlingen og oppfølgingen av unge eller barn som begår overgrep, unge krenkere. Vi hadde et eget representantforslag om det temaet for et år siden. Da var vi enige med regjeringa om at dette skulle vi ta i opptrappingsplanen. Allikevel velger regjeringa ikke å gå videre med behandlingstilbud for unge krenkere, selv om vi vet at det er ekstremt viktig for å forebygge, både for det enkelte mennesket, som ikke blir overgriper igjen, og også for å beskytte andre barn. Hvorfor vil ikke regjeringa gå videre med behandlingstilbud eller egne institusjoner for denne gruppen?

Statsråd Solveig Horne []: Det er nevnt i opptrappingsplanen, også unge overgripere, for vi vet at det er en gruppe som det er viktig også får hjelp. Vi har hatt en utredning for å se på hvilke tilbud disse unge overgriperne har i dag, og vi ser at vi ikke har et godt nok tilbud til dem.

Nå har helseregionene også fått i oppdrag av oss å se på hvordan vi kan styrke dette arbeidet. Jeg kan forsikre representanten om at dette også er en gruppe som regjeringen tar på alvor, og som vi nå jobber med å følge opp. For vi vet at hvis vi klarer å gi hjelp til de unge overgriperne så tidlig som mulig, kan vi også forhindre nye overgrep, og vi vet at mange av dem som blir utsatt for overgrep, også blir overgripere i voksen alder.

Ketil Kjenseth (V) []: Som medlemmer av helse- og omsorgskomiteen diskuterer vi stadig vekk sosialpediatri, altså legenes spesialutdanning til å etterforske overgrep mot barn. Det er en utfordring at alle vil ha det, men ingen vil betale for det. Barnejussen ligger formelt under Barne- og familiedepartementet, mens legene ofte jobber i et sykehus. På Grefsenkollen i går var det en sosialpediater som hadde et innlegg, og det er ikke tvil om at det er en ny generasjon leger som har stor entusiasme for jobben sin, men som også må bruke en del av sin idealisme og fritid til å utvikle faget. Det trengs flere, og det trengs å settes mer i system. Det er viktig for å få ned tida det tar å etterforske, og det er viktig at det gjøres så raskt som mulig etter overgrep. Spørsmålet mitt er om statsråden vil følge opp både finansiering fra sitt departement og den viktige utdanningen.

Statsråd Solveig Horne []: Dette er et viktig område også for regjeringen. Helseministeren, som har ansvar for dette, tar dette på alvor, og han har i sine styringsdokumenter gitt klar beskjed til de regionale helseforetakene om at de legene skal på plass. Det er også viktig at vi får utdannet nok leger med spesialkompetanse på dette feltet. Det er et område som de regionale helseforetakene jobber med, og de skal levere en plan i løpet av mai til helseministeren, slik at vi får en god oversikt over dette.

Karin Andersen (SV) []: Utgangspunktet for den saken vi behandler i dag, er at et enstemmig storting vedtok at man skal ha en forpliktende, helhetlig opptrappingsplan, og det skal være finansiering og økte øremerkede midler. Så fikk vi en plan som ikke inneholdt det, og i dag kommer det til å bli flertall for en hel rekke andre, helt konkrete forslag. Da er mitt spørsmål til statsråden: Vil statsråden følge opp de forslagene som i dag blir vedtatt, på en bedre måte enn det forslaget som ble vedtatt, som er grunnlaget for denne saken, og hvor det er reist berettiget kritikk fra Stortinget mot statsråden?

Statsråd Solveig Horne []: La meg først få understreke at regjeringen har fulgt opp vedtaket i Stortinget om å lage en opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner med særlig henblikk på barn. Det som har vært kritikken, er at den har vært for lite forpliktende, og det har vært for lite ressurser. Men utfordringene, tiltakene og hvordan de må styrkes, ligger i denne planen. Så vet representanten veldig godt at det er et budsjettarbeid. Regjeringen la fram en sum for 2017 som ble styrket på grunn av samarbeidet i Stortinget, og det er jeg veldig glad for at kom på plass.

Regjeringen har forpliktet seg til å følge opp dette viktige området, og jeg kan forsikre representanten om at vedtak som blir gjort i denne salen, følger regjeringen opp.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg har ikke behov for å forsvare hvorfor Kristelig Folkeparti er med på innstillinga, på det som foreligger fra flertallet nå, og ikke har valgt å sende den tilbake. Der synes jeg innstillinga taler for seg selv.

Men jeg vil understreke – for å svare Arbeiderpartiet – at ja, det var noe annet Stortinget ba om, men gjennom arbeidet i komiteen mener jeg vi er veldig nær det Stortinget ba om. Men vi mangler det økonomisk forpliktende, som vi er enige om skal komme til høsten. Det betyr at i budsjettet for 2018 vil det komme leveranser fra regjeringa. Derfor erkjenner jeg, som jeg også sa i mitt innlegg: Vi er ikke 100 pst. i mål. Det vil vi aldri være på feltet, men heller ikke når det gjelder bare å oppfylle det økonomiske.

Men til det som jeg synes har vært kjedelig i denne prosessen: Vi som justiskomité, som har jobbet så mye med problematikken – og det er et tverrpolitisk engasjement – er absolutt kompetente til å fremme de forslagene og tiltakene som er nødvendige. I innstillinga i dag ligger det 33 forslag til romertallsvedtak. I hvor mange saker er det en har 33 romertallsvedtak? I tillegg ligger det flere mindretallsforslag fra Kristelig Folkeparti – det er kommet forslag fra Venstre, det er kommet forslag fra SV. I utgangspunktet hadde Kristelig Folkeparti enda flere forslag til vedtak som vi gjerne skulle fått igjennom. Mye er kommet i merknads form – men dersom Arbeiderpartiet og Senterpartiet hadde gått inn i forslagene og behandlet dem, hadde vi kanskje hatt flertall for mer. Slik jeg kjenner mine kollegaer fra Høyre og Fremskrittspartiet, er de opptatt av å gjennomføre god politikk. Hvis Arbeiderpartiet har gode forslag – som de innimellom har – lytter vi selvsagt til dem og tar det med. Dette er et tverrpolisk engasjement, som kunne endt i en innstilling som ville vært enda bedre enn den er i dag.

Dette er et felt som er så alvorlig og så viktig at jeg mener en burde gått inn i prosessen på en annen måte. Da tror jeg det også hadde blitt bedre vedtak i dag. Derfor vil jeg gi honnør til Karin Andersen og SV, som har valgt en annen tilnærming – gått inn i det, kommet med forslag.

Jeg vil også takke representanten Kjenseth, fra Venstre, for å løfte helsebiten, for det er noe av det viktigste. Barneombudet skrev i går at helseministeren burde vært barneminister, ikke for å bytte post, men fordi hans felt er så viktig for å forebygge. La meg ta et eksempel fra det som ligger som forslag fra Kristelig Folkeparti – jeg kan ta nr. 4, som går på sosialpediatere, som er så viktig. Det kan vi vedta i dag. Vi kan vedta at hver barneavdeling skal ha minst én lege med spesialkompetanse på barn utsatt for vold, altså sosialpediatri, dersom Arbeiderpartiet velger å gi det flertall. Det er mange andre forslag som ligger her, som kunne blitt vedtatt, og det er det jeg ønsker å utfordre Arbeiderpartiet på: Nå har vi muligheten til å komme enda lenger. Kan vi ikke gripe den muligheten, slik at vi får best mulig resultat?

Lene Vågslid (A) []: Ja, men gode president, og kjære kollega Ropstad: Arbeiderpartiet har føreslege mykje mange gonger i denne salen, som har blitt vedteke – og det er jammen meg reprodusert i denne saka. La meg gje eit par eksempel: For over to år sidan vedtok Stortinget at regjeringa skulle evaluere besøksforbodet. Der har eg fått svar på at ein har kome i gang med tanken om bestillinga på å setje det i gang. Og så ligg det som eit tiltak her i dag – som om det var noko nytt. Det ligg tiltak i planen her i dag, som representanten frå SV òg viser til, om å auke bruken med omvendt valdsalarm. Det er bra, men det har Arbeiderpartiet føreslege iallfall to gonger tidlegare i denne stortingsperioden, og det er vedteke i denne salen, og det skjer ikkje noko.

Så eg beklagar, men eg har ikkje så veldig stor tru på gjennomslagskrafta til dagens regjering som representanten frå Kristeleg Folkeparti har. Difor trur eg at det hadde vore viktigare at regjeringa sjølv hadde klart å levere det dei skulle til Stortinget, enn at me skal sitje i Stortinget og flikke på forslag som kan bli vedtekne, som ikkje blir følgde opp.

Det blir sagt at det finst 500 friske millionar! Eg har lese budsjettforlik og avtalar eg, så eg vil gjerne få forklart herifrå kvar dei 500 friskemillionane ligg, for eg ser 176. Ja, det kan godt hende det fortonar seg som rundt 500 når ein slår saman det som låg der frå før, og det som ligg i drift i dei ulike departementa, men vi ser òg at i proposisjonen i dag er 35 mill. til førebygging av mobbing mot barn teke inn som eit tiltak mot vald i nære relasjonar. Så eg er ikkje imponert, og meiner difor at det står seg godt at me ikkje stemmer for planen i dag. For det er planen me ikkje vil legitimere, sjølv om det er heilt rett at her finst det mange gode tiltak.

Når me har ein sak i Stortinget med 33 romartal, som Ropstad seier, då veit me at Kristeleg Folkeparti har vore med i saka, for ære vere Kristeleg Folkeparti for deira engasjement når det gjeld vald mot barn og vald i nære relasjonar. Òg ære vere statsråd Horne, for eg skjønar kvifor det er mest fokus på vald mot barn i saka og ikkje så mykje på utviklingshemma, eldre og andre. Det er fordi statsråd Horne er den i regjeringa som er best på dette. Men me har jo etterlyst ein heilskapleg og samla innsats frå denne Høgre–Framstegsparti-regjeringa i heile stortingsperioden, og det ser me at dei ikkje greier. Det er ikkje godt nok.

Ulf Leirstein (FrP) []: I motsetning til foregående taler mener jeg at regjeringen har jobbet godt med planen og lagt fram en bra plan, og jeg mener at justiskomiteen har jobbet godt med saken. Jeg mener vi har landet på en god konklusjon med en rekke forslag, inkludert alt det som allerede ligger inne i planen – uten tvil mye, mye bra. Derfor har jeg også lyst til å gi ros til Kristelig Folkepartis representant i justiskomiteen, Kjell Ingolf Ropstad, som har kommet med mange gode forslag, som vi har hatt lyst til å støtte, og som vi støtter i dag, som er en del av den innstillingen som justiskomiteens flertall legger fram.

Jeg har også lyst til å gi skryt til stortingsrepresentant Margunn Ebbesen, som har vært ansvarlig fra regjeringspartienes side i komiteen, og som har jobbet veldig godt med dette. Jeg synes vi av og til må kunne gi hverandre klapp på skulderen, også fra denne talerstolen, og ikke bare komme med kritikk, som mange ofte gjør.

Så til Arbeiderpartiet: Før i dag fikk vi det dårligst begrunnede mistillitsforslaget på mange tiår, som stortingsrepresentant Heikki Eidsvoll Holmås sa, og nå har vi fått nok en sak med en utrolig dårlig begrunnelse, og det er stemmegivningen til Arbeiderpartiet. Så dette er tydeligvis dagen for de dårlige begrunnelser. Jeg føler at det som ligger i representanten Vågslids begrunnelse for å skulle stemme imot alt, er at man må ha en utrolig dårlig samvittighet og utrolig dårlig kreativitet når det gjelder å komme med egen politikk.

Arbeiderpartiet har iallfall sagt til meg – fra dag én i justiskomiteen – at dette var hovedsaken for Arbeiderpartiet, å bekjempe vold i nære relasjoner, vold og overgrep. Og når vi endelig får en sak, en plan, knyttet til dette, som er veldig bra, og som er lagt fram, så velger man altså å si at alt er galt, at alt bør sendes tilbake, og man ønsker ikke å ta stilling til de enkelte forslagene. Det er jo rett og slett en fallitterklæring fra et parti som påstår at dette var en av deres viktigste saker. Jeg registrerer at også Senterpartiet har hengt seg med på ferden og velger å gå imot alt.

Vi legger snart bak oss fire år i justiskomiteen. Jeg synes vi har jobbet godt sammen tverrpolitisk i mange saker, men når man endelig skulle lande denne saken, som for mange av oss har vært utrolig viktig, temaene knyttet til å bekjempe vold og overgrep, så feiler Arbeiderpartiet og Senterpartiet totalt på oppløpssiden. Helt utrolig! Dette er tidenes mageplask når det gjelder dette temaet. Og jeg synes det er trist at man på den måten ikke gir sin «kred» til alle de gode tiltakene som nå skal følges opp, for å hjelpe mennesker utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner.

Presidenten: For ordens skyld: Det var vel ikke Arbeiderpartiet som hadde mistillitsforslag, men et annet parti, hvis presidenten husker riktig.

Aud Herbjørg Kvalvik (SV) []: Proposisjonen som ligger til behandling – Opptrappingsplan mot vold og overgrep – omhandler svært viktige og alvorlige tema.

Vold i nære relasjoner og vold og overgrep mot barn er dessverre et stort samfunnsproblem. Konsekvensene for dem som blir utsatt for vold og overgrep, er omfattende og får store personlige og samfunnsmessige følger. Derfor er SV overrasket når regjeringa med sitt framlegg viser at de ikke tar disse utfordringene tilstrekkelig på alvor. Vi i SV hadde forventet at opptrappingsplanen hadde stått i stil med den omforente erkjennelsen av sakens alvorlighetsgrad.

Nok en gang ser vi at Stortinget må ta ansvaret som regjeringa prøver å springe fra. Stortinget vil i dag forhåpentligvis vedta en rekke nye forslag som vil bidra til å skape reelle endringer i livet til dem som er utsatt for vold og overgrep. Til tross for at det langt på vei er enighet om virkelighetsbeskrivelsen, er planen tafatt. SV innrømmer glatt at det hadde vært fristende å være med på Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag om å sende hele pakken tilbake til regjeringa. Men vi går mot slutten av sesjonen, og saken er overmoden, og derfor ønsker vi at vi kan få gjennom de tiltakene som tross alt finnes, og som er gode. De kan bidra i riktig retning, som også statsråden sa.

SV mener at opptrappingsplanen viser intensjonene, men den lider av å være for lite konkret, lite forpliktende og uten gode svar på når og hvordan nødvendige tiltak skal iverksettes og finansieres. Så vi ønsker en opptrappingsplan som er styrket, og som faktisk gir redusert vold i nære relasjoner, og som fører til at barn som er utsatt for vold og overgrep, blir ivaretatt på en god måte. Da er det tverrfaglighet, samordning og finansiell forpliktelse som må på plass. Jeg kan bl.a. vise til Actis’ høringsuttalelse, hvor de kom med veldig tydelige tilbakemeldinger om planen.

Representanten Karin Andersen tok opp noen av de viktige forslagene som er fremmet. Dem er selvfølgelig alle i SV enige om. Det som er viktig for oss, er at statsråden, som har snakket om forpliktelser, nå kjenner sin besøkelsestid. Forpliktelsene blir lite verdt hvis hun samtidig hele tiden skal ta forbehold om en budsjettprosess der den sittende regjering ikke viser vilje til å prioritere området sterkt nok.

Ketil Kjenseth (V) []: Med utgangspunkt i «bedre er alltid mulig» kunne denne planen vært bedre, men vi kommer et godt skritt videre. Så må vi også se denne planen i sammenheng med en del andre vedtak som er gjort i løpet av de siste årene. Flertallet har vedtatt en opptrappingsplan for rus – 2,4 mrd. kr over fem år. Forebygging er en tredjedel av den planen. Det vil også hjelpe barn som er pårørende. Bare i mitt fylke, Oppland, og i Hedmark er det til sammen mer enn 4 000 barn som er pårørende til rusavhengige. De har behov. De skal få slippe å være så pårørende, slippe å ta så mye ansvar. Noen av dem blir også utsatt for overgrep. Opptrappingsplanen mot vold er et bidrag.

Senest i Dagbladet i dag leser jeg at de fire partiene er enige om et historisk løft for psykisk helsesatsing knyttet til barn og unge. Opptrappingsplanen for rus og psykisk helse – dette var noe de rød-grønne gjennom åtte år ikke bevilget eller satte i gang noen opptrappingsplaner for.

I 2016 fikk vi også Norges første ungdomshelsestrategi, og i 2015 stemte Arbeiderpartiet ikke for å etablere det. Så hvor er egentlig Arbeiderpartiet når det gjelder å diskutere framtid? Man vil ikke røre ved dagens kommuner, vil ikke ha mer av det vi vet virker, med å forebygge og lære barn et språk, bruke sertifiserte programmer, som man gjør på Sortland. Det er som om Arbeiderpartiet har satt på en «stand by»-knapp, og det blir jo ikke bedre da. Så jeg skjønner ikke helt hvor man vil.

Så en liten bevilgning, 7 mill. kr årlig til Center for Cyber and Information Security på Gjøvik, 5 mill. kr fra Justisdepartementet og 2 mill. kr fra Helsedepartementet. De bidro til en viktig etterforskningskompetanse da overgrepssaken i Bergen nylig ble rullet opp. Nettovergrep kan også føre til fysiske overgrep, og voksne kan gjemme seg digitalt. Det er viktige investeringer som vi nå gjør, også i den digitale kompetansen, og det å bringe den digitale kompetansen ut til politi og helsevesen er viktig. Politireformen er faktisk også et viktig bidrag til å få satt disse utfordringene på dagsordenen, skape kompetanse og mobilitet for å forebygge, men også for å etterforske og dermed også kunne straffe riktigere.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg sa at jeg skulle gå inn på noen av tiltakene, så jeg må få gjort det. Det er noen tiltak som jeg har ekstra forventninger til som ligger i forslagene til romertallsvedtak, så jeg vil bare kort si litt om dem.

Når det gjelder IV, er vi veldig tydelig på at vi ønsker tydeligere undervisning for barn for at de skal kjenne grenser og vite hva som er lov og ikke lov. En av de veldig tydelige tilbakemeldingene på dette feltet har vært at barn som har vært utsatt for overgrep og vold, har tenkt at det var helt normalt. Derfor peker vi på at man allerede i barnehagen skal lære om kropp og om grenser for at de skal være i stand til å forstå at dette er feil og forhåpentligvis fortere melde fra, og uansett bli tryggere på at dette er feil og kunne få hjelp.

V og VI handler om at man skal spørre gravide om de er utsatt for vold, og at det skal være et hjemmebesøk. Jeg tror at det er noe av det som er viktigst for å etablere et tillitsforhold, slik at man forhåpentligvis kan komme inn så tidlig som mulig.

X handler om å utvikle en egen strategi for å forebygge og bekjempe internettrelaterte overgrep, som også representanten Kjenseth var inne på i stad. Når det gjelder den utviklingen som en ser, er det ekstremt viktig at både politi og skole er tydelige for å gi kompetanse til barn, trygghet hos barn, sånn at man kan unngå at flere blir utnyttet.

XII går på en sertifiseringsordning. Litt tabloid sagt: Man skal EU-godkjenne bilen sin hvert andre år, hvorfor skal man ikke sikre bedre sertifisering eller godkjenning av voksne som jobber med barn? Jeg understreker at det ikke må bli byråkratisk, men jeg tror det kan være viktig for å løfte fokuset på en så viktig problemstilling. Jeg mener at det her ligger mye viktig som jeg er spent på oppfølgingen av.

Så har jeg behov for å komme inn på kritikken fra Arbeiderpartiet igjen. Når en sier at det er regjeringa som må levere, så sier man samtidig at man har mer tillit til Solveig Horne og departementet enn en har til sitt eget arbeid. Jeg mener at ved å ha denne gjennomgangen er jeg veldig stolt av mye av det Kristelig Folkeparti sammen med Høyre og Fremskrittspartiet har levert i innstillinga. Jeg tror, som sagt, at hvis vi hadde jobbet sammen med Arbeiderpartiet, hadde vi fått til enda mer bra.

Når det gjelder kritikken rundt 500 mill. kr, skulle jeg gjerne hatt mer enn det. Men jeg kan vise til at barnehusene fikk 35 mill. kr, påtalejurister og etterforskere i politiet fikk 50 mill. kr, Kripos fikk 30 mill. kr, ATV fikk 10 mill. kr, Stine Sofie Senteret fikk 9 mill. kr, familievernet fikk 34 mill. kr, barnevernet fikk 15 mill. kr, helsesøster fikk 150 mill. kr, medisinske undersøkelser på barnehusene fikk 13 mill. kr, unge overgripere fikk 5 mill. kr., cyber fikk 7 mill. kr. Hvis man i tillegg legger til at barnehagene – som er ekstremt viktige – og flere ansatte fikk 172 mill. kr, så er man på nye 500 mill. kr utover de 176 mill. kr. Så det har vært en kraftig satsing, men den må fortsette og bli enda mer offensiv resten av perioden.

Presidenten: Representanten Lene Vågslid har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lene Vågslid (A) []: Me kan godt samarbeide – eg har større tru på at me kan få til eit betre samarbeid til hausten enn slik det ser ut no, gjeve at mange av dei forslaga me faktisk har fått vedteke i dette Stortinget, ikkje blir følgde opp, noko me òg har formulert i samband med oppmodingsvedtaka som me har sendt.

Det er berre å jobbe vidare med dei gode tiltaka. Å sende planen tilbake igjen og be om ein ny plan hadde ikkje stoppa opp tiltaka – på ingen måte. Som statsråden og fleire seier, er det jo løyvd pengar i budsjettet, så det er på ein måte ikkje eit problem. Det som er kritikken her, er at det ikkje er levert ein opptrappingsplan, når Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti må føreslå i Stortinget i dag at ein skal kome tilbake til det i budsjettet for 2018. Det er eit årleg budsjettarbeid. Det er ordinært budsjettarbeid. Kor er opptrappinga då?

Statsråd Solveig Horne []: Den kritikken som kommer fra Arbeiderpartiet, faller på sin egen urimelighet. De laget selv en strategi på dette området i løpet av åtte år. Den opptrappingsplanen som regjeringen har lagt fram for Stortinget nå, bygger på den strategien som den forrige regjeringen la fram, i tillegg til en forpliktende strategi og det arbeidet som vi har gjort nå.

Jeg må si jeg blir overrasket når representanten Vågslid ikke helt klarer å ha med seg kalkulatoren, for i tillegg til de 176 mill. kr er det 35 mill. kr til Statens Barnehus, 30 mill. kr til Kripos-seksjonen, 50 mill. kr til flere påtalejurister, 13,2 mill. kr til medisinske undersøkelser, 150 mill. kr til styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, 10 mill. kr til hjelpetilbud til unge overgripere, 2 mill. kr til incestsenter, 10 mill. kr til Alternativ til Vold, 9 mill. kr ekstra til Stine Sofie Senteret, 25 mill. kr til kapasitetsøkning i familievernet og 9 mill. kr til kapasitetsøkning i familievernet under de kirkelige kontorene. Når vi summerer opp, blir det 519,2 mill. kr. Så regjeringen leverer, i samarbeid med både Venstre og Kristelig Folkeparti, som har vært med og styrket denne opptrappingsplanen.

Så er det slik med en plan at den følger budsjettårene, og vi er nødt til å komme tilbake i de enkelte budsjetter for videre styrking.

Jeg har lyst til bare kort å komme inn på et par forslag som også Ropstad var inne på. Det er viktig med tidlig undervisning for barn, slik at barn vet hvor grensene går. Jeg var på Grefsenkollen i går og hørte på ordføreren i Sortland kommune. Det er en kommune som virkelig har tatt tak i dette, og som har opplæring av barn helt fra barnehagen av i seksualitet og å sette grenser.

Vi vet også hvor viktig det er å ha jordmødre og folk som jobber på helsestasjoner som tør å stille de viktige spørsmålene. De har plikt til å stille en spørsmål om vold når en kommer til undersøkelse når en er gravid. Men vi vet at det er mange som kvier seg for å stille de spørsmålene. Derfor er det viktig med undervisning, at de som skal jobbe med barn og unge, har denne kunnskapen.

Jeg nevnte i mitt innlegg at jeg er bekymret over den utviklingen vi ser på internett. Vi har som foreldre ansvar for å lære barna våre gode nettvettregler og stille spørsmål om hva det er som skjer på nett, like ofte som vi passer på at de har hjelmen på når de er ute og sykler.

Det er viktig at politiet har ressurser – både mennesker og verktøy – for å kunne fange overgriperne og virkelig være forebyggende.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Margunn Ebbesen (H) []: Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet mer i saken, men jeg synes utviklingen fikk en veldig uheldig vinkling. Når det blir påstått at regjeringen ikke tar vold og overgrep i nære relasjoner på alvor, ja da må jeg si at det er noen som ikke har fått med seg hvordan vi har jobbet, spesielt i justiskomiteen, på dette området.

Jeg har litt lyst til å referere litt av det regjeringen faktisk har satt i gang. Én ting er alle de gode tiltakene som ligger i planen her, og som vi gjennom prosessen har som forslag til tilleggsvedtak. Familievernet er styrket, spesielt familievernets arbeid mot vold. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er styrket. Rammeplanen for lærerutdanningen er endret for å sikre at lærere og barnehagelærere får kunnskap om vold og overgrep. Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorg, om å avdekke vold, er innført. Jeg kunne ha ramset opp mange, mange ulike tiltak som viser nettopp dette: Regjeringen tar dette på alvor. Regjeringspartiene har tatt dette på alvor hele tiden, og vi har jobbet tverrpolitisk godt i justiskomiteen på dette området.

Nei, jeg synes heller det har virket som om Arbeiderpartiet og Senterpartiet i denne saken virkelig svikter de svakeste. Det er de svakeste i samfunnet vi ønsker å styrke gjennom denne planen, og det svikter Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Dette er et folkehelseproblem. Derfor har det vært svært viktig at Arbeiderpartiet tar det ansvaret. De ønsker å framstå som et ansvarlig parti. Jeg kan ikke si at måten de opptrer på i denne saken, viser at Arbeiderpartiet er et ansvarlig parti. Ja, det er valgår, og da har man vel behov for å kritisere Høyre og Fremskrittspartiet mest mulig ved enhver anledning.

Det er gjort en veldig god jobb av saksordføreren, Kjell Ingolf Ropstad, fra Kristelig Folkeparti, i denne saken. Her kunne Arbeiderpartiet og Senterpartiet ha vært med på å sette et godt stempel som kunne vist at også de er opptatt av dette viktige området. Det har de ikke vist med den håndteringen de har hatt her.

Kari Henriksen (A) []: Arbeiderpartiet stemmer mot denne planen fordi vi har høyere ambisjoner, og fordi vi vil mer enn det som ligger i den.

Vi har nå hørt regjeringspartiene snakke om at denne planen er god og viser en tydelig retning. Ja, det er en god plan, og det er det den er. Kristelig Folkeparti har levert. Kristelig Folkeparti har jobbet i komiteen for å prøve å forbedre en dårlig plan, som de også var enig i helt i starten, til å bli noe bedre. Det skal Kristelig Folkeparti ha, de har gjort en god jobb.

Denne diskusjonen og denne debatten har bare trygget meg i min avgjørelse. Forpliktelsene i denne salen har ikke blitt tydeligere. Tvert imot har de blitt mer ulne og dårligere. Hele spørsmålsrunden gikk med til å få fram tydelighet fra statsråden. Det ble spurt om konkrete bevilgninger til konkrete ting. Svaret? Det er budsjettspørsmål, svarte statsråden, så det kan jeg ikke si noe om. Regjeringa har ikke gjort jobben sin. Det er nevnt i planen, sa statsråden, det skal inn i det ordinære budsjettarbeidet. Som Arbeiderpartiet har stemt for. Alle tiltakene som statsråden lister opp, er tiltak Arbeiderpartiet også har stemt for i budsjettene her på Stortinget. Ligger det friske midler i de 500 mill. kr som har kommet, spør vi om.

Hvor lite forpliktende denne planen er, utrykkes egentlig i romertallsvedtak XXXIII. Nå fikk jeg ikke det med meg opp hit på talerstolen, men der står det noe om at en vil forsikre seg om at det kommer midler i statsbudsjettet for 2018. Det betyr at fram til 2018 skal ingen tiltak på plass, før en får budsjettvedtak på det. Veldig mange av tiltakene som ligger i denne planen, er løpende tiltak i tjenestene i dag, tiltak som pågår, driftsmidler til barnehus og tiltak for politiet. Det er vi for. Det er veldig bra, og det er veldig bra at vi har fått styrkingene på de områdene vi har fått, innenfor både etterforskning og avdekking av vold mot barn.

Venstre kaller det smålig. Det er første gang jeg har opplevd at det er smålig å ha større ambisjoner. Men det har vi, og det er vi veldig komfortable med.

Når Margunn Ebbesen sier at regjeringa har tatt sitt arbeid og jobbet godt og så viser til arbeidet i komiteen, ja, det sier alt.

Karin Andersen (SV) []: Regjeringen har ikke gjort noen god jobb med denne saken, men komiteen har gjort det. Derfor kommer SV til å stemme for forslagene, fordi vi mener at det kan forplikte oss mest, og derfor vurderer vi dette annerledes enn det Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjør. Vi mener at denne forpliktelsen bør vi ta på oss sjøl, og den forpliktelsen burde alle partier ta på seg sjøl, og gjennomføre den. Fordi regjeringen ikke har gjort det, må Stortinget ta den jobben.

Noen trenger beskyttelse, og de trenger det nå. Det er kanskje det aller viktigste vi må sørge for aller først, at de som er i reell fare, både unger og andre som utsettes for vold, faktisk får beskyttelse. Derfor må det være nok beskyttelsestilbud i alle offentlige instanser når alarmen går. Slik er det ikke i dag. Det skjer ikke overalt. Ikke engang politiet har metoder som sikrer det, ennå, og det er et tungt ansvar for regjeringen.

Flere har vært oppe og snakket om dette med opplæring. På SVs landsmøte var dette et av hovedtemaene, at barn og unge er nødt til å lære om seksualitet, om kropp og om det gode, men også om det vonde, slik at man kan sette grenser, men også ha en positiv holdning til egen kropp og egen seksualitet.

Når vi nå etter hvert skal diskutere opplæring og snakke om det i skolesammenheng, håper jeg Stortinget husker på hva vi har sagt i denne saken. Vi har alle sammen vært oppmerksomme på hvor utsatte ungene våre nå er for overgrep på nett. Kanskje noe av de aller viktigste vi kan lære ungene våre og være opptatt av framover når det gjelder skolen, er at de får lære seg kritisk sans og hvordan de kan bli lurt ut i ganske alvorlige ulykker på nettet. Nettet er kjempefint, men kan også være kjempefarlig. Det har disse Dark Room-sakene og det politiet har avslørt, vist en liten flik av. Jeg er glødende opptatt av at unger skal lære å lese, å skrive, å regne og alle de andre morsomme tingene, men det å lære seg kritisk sans for å kunne ta vare på seg sjøl i en verden der en kan bli lurt inn i feller som kan skade en alvorlig for livet, tror jeg er noe av det viktigste vi er nødt til å være oppmerksomme på når vi nå skal diskutere utviklingen framover, også for skole. Jeg ber om at Stortinget husker på det når skoledebatten går.

Presidenten: Representanten Ketil Kjenseth har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ketil Kjenseth (V) []: Til den småligheten jeg beskylder Arbeiderpartiet for: De kunne jo benyttet anledningen til å vise hvilke ambisjoner de faktisk har, men det kommer ikke fram. En bare sier at en har stemt for dette gjennom årene, men viser ikke noen ambisjoner eller satsinger ut over det. Når Arbeiderpartiet i tillegg greier å stemme imot en ungdomshelsestrategi – den første i Norge – viser de jo ikke noen ambisjoner i det hele tatt.

En må kikke seg litt i speilet og se hva det var en gjorde da en selv satt i regjering. I 2013 ble det altså ni færre helsesøstre i Norge. Det er Senterpartiet og Arbeiderpartiet ansvarlig for. Allerede i 2014 ble det 112 flere, og i 2015 ble det enda 135 flere. Det er fordi de fire partiene som har flertall nå, puttet på 500 mill. kr. Det ble flere jordmødre, og det ble flere psykologer. Vi har ikke fått tallene for 2016 ennå, men vi har puttet på 500 mill. kr til, og da begynner vi å nærme oss et volum.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg skal prøve ikke å forlenge debatten, men innlegget til representanten Henriksen kan ikke stå uimotsagt. Når hun ikke hadde med sitatet eller muligheter til å sitere XXXIII, så vil jeg gjerne gjøre det. Det handler ikke om at en skal sette av midler i budsjettet for 2018. I XXXIII sies det at i budsjettet for 2018 skal regjeringa komme med forslag til økonomiske forpliktelser og øremerking for planperioden, som jo varer fram til 2021.

Det er det som har vært hele temaet når vi har diskutert det i komiteen. Det betyr at vi går inn i normale budsjettforhandlinger – og der har statsråden helt rett – en må komme med de årlige budsjettene, og sånn vil det være. Men vi etterlyser ambisjoner for hele perioden fordi saken er så viktig, og fordi vi vil løfte oss fra nivået vi er på, til et mye høyere nivå, og derfor har det punket vært viktig for Kristelig Folkeparti. Men som sagt: Det betyr også at vi har en jobb å gjøre til høsten, og den er vi beredt til å gå inn i, og jeg er skuffet over at Arbeiderpartiet ikke har vært villig til å gå mer på banen for å presse enten beløpene opp eller tiltakene videre, som vi kunne fått flertall for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.