Stortinget - Møte tirsdag den 25. april 2017

Dato: 25.04.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 249 S (2016–2017), jf. Dokument 8:42 S (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 3 [15:51:07]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ola Elvestuen, Trine Skei Grande, Terje Breivik og Pål Farstad om varig vern mot petroleumsvirksomhet i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Innst. 249 S (2016–2017), jf. Dokument 8:42 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tina Bru (H) [] (ordfører for saken): Denne saken omhandler et tema som de fleste nok er godt kjent med gjennom mange års debatt i offentligheten og i Stortinget. Det siste året har debatten om konsekvensutredning av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja igjen vært på dagsordenen. På grunn av dette er også standpunktene til de ulike partiene tilsvarende godt kjent fra før.

Saken vi behandler i dag, er et representantforslag fra Venstre, og det fremmes ett forslag i saken. Man ber regjeringen fremme forslag om varig vern mot petroleumsaktivitet i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, inkludert hele Nordland VI, Nordland VII og Troms II.

Dette forslaget får ikke flertall i salen i dag, men selv om det er delte meninger om behovet for konsekvensutredning av akkurat disse havområdene blant komiteens medlemmer, er det et stort flertall av medlemmene som stiller seg bak noen viktige prinsipper for forvaltningen av våre felles petroleumsressurser. Det er jeg glad for.

Komiteens flertall peker på at det stilles strenge krav til helse, miljø og sikkerhet for all petroleumsaktivitet, og at dette er en av de viktigste bærebjelkene i norsk petroleumspolitikk. Samtidig er hovedmålet i politikken å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv.

Olje- og gassnæringen er fortsatt Norges viktigste næring, til tross for at de siste årene har vært tøffe på grunn av lav oljepris, og at vi er i full gang med et grønt skifte. Den kommer til å være viktigst i mange år fremover. Flertallet i komiteen mener at gode rammevilkår, herunder tilgang til nytt areal på norsk sokkel, er avgjørende for olje- og gassnæringens mulighet til å opprettholde sin verdiskaping, trygge eksisterende og skape nye arbeidsplasser fremover. Det er bred støtte i Stortinget for fortsatt aktivitet på norsk sokkel, også i nye områder.

Som jeg sa innledningsvis, er det delte meninger i norsk politikk om aktivitet i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette er verdifulle områder for Norge, hva gjelder både natur og miljø, fisk og petroleumsressurser. Uansett om man er for en konsekvensutredning eller varig vern, er det ingen tvil om at det er et felles politisk mål at all utnyttelse av naturressurser i Norge skal skje på en bærekraftig og trygg måte. Uenigheten i denne saken går først og fremst på hvorvidt man allerede vet nok til å si nei til petroleumsaktivitet i disse spesifikke områdene eller ikke.

Det er gjennom petroleumsloven og herunder konsekvensutredning og åpningsprosesser at det åpnes og reguleres nye områder for aktivitet på norsk sokkel. Når man gjennomfører en konsekvensutredning, får man et godt beslutningsgrunnlag for eventuelt å gå videre med en åpningsprosess. Samtidig er det en åpen og demokratisk prosess som sikrer at alle interesser blir hørt.

Det er ikke gjennomført en konsekvensutredning for havområdene som omtales i dette representantforslaget, med unntak av deler av Nordland VI. Slik flertallet i komiteen ser det, finnes det derfor per i dag ikke et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å ta stilling til petroleumsvirksomhet i disse områdene eller gå inn for varig vern. Høyres primærstandpunkt i denne saken er klart. Vi ønsker en full konsekvensutredning av både Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Bare på den måten vil vi kunne få tilstrekkelig kunnskap om både mulighetene og utfordringene som ligger i disse områdene. Potensielt er det snakk om svært store verdier for Norge, ikke bare finansielt, men også gjennom arbeidsplasser og verdiskaping.

Høyre har ikke tradisjon for å si nei til kunnskap, og det vil vi heller ikke gjøre når det gjelder Lofoten, Vesterålen og Senja. Et ja til konsekvensutredning er ikke et automatisk ja til åpning, men det vil gi verdifull kunnskap som kan danne grunnlag for en god beslutning. Etter mitt syn er en konsekvensutredning også viktig fordi vi har et felles ansvar for å forvalte våre petroleumsressurser på en god måte til glede ikke bare for oss, men også for framtidige generasjoner. Samtidig er det slik at vi i denne stortingsperioden har hatt en enighet med våre samarbeidspartier, Kristelig Folkeparti og Venstre, om ikke å gjennomføre en konsekvensutredning i inneværende stortingsperiode, og det respekterer jeg. Men jeg velger også å se dette representantforslaget i den konteksten at vi nå er på vei inn i en valgkamp, og da føler jeg det riktig å gi til kjenne også Høyres primære syn i dette spørsmålet.

Per Rune Henriksen (A) []: Det er vel ingen bombe når jeg sier at Arbeiderpartiet stiller seg bak innstillingen, og man kan være enig i veldig mye av det som saksordfører Tina Bru her sa.

Jeg har lyst til å fokusere litt på at det som har vært historikken i norsk oljepolitikk, er at vi har gått skrittvis framover. Etter hvert fikk vi systemet med konsekvensutredninger for å vurdere konsekvensene av petroleumsvirksomhet i nye områder. På den måten kunne vi balansere hensynene mellom petroleumsvirksomhet og andre næringer, og særlig fiskeri. Det har gjennom lovverket også blitt stilt strenge krav til miljø og sikkerhet, og man har unngått petroleumsvirksomhet i sårbare områder nettopp gjennom å skaffe til veie kunnskap om områdene, kunnskap om hva som kan gjøres for å beskytte de verdiene vi ønsker å beskytte, og hvordan man kan ha virksomhet uten å skade miljø, fiskerier osv.

Det er nettopp den vurderingen og den kunnskapen som må og bør legges til grunn når vi skal ta en beslutning om vi skal åpne et område. Vi ønsker i utgangspunktet å ha en høy verdiskaping og høy aktivitet på norsk sokkel. Det gir arbeidsplasser, og det gir inntekter til det norske samfunnet. Men Arbeiderpartiet ønsker ikke at petroleumsvirksomheten skal være til skade for fiskeri, miljø og sårbare områder. Derfor ønsker vi konsekvensutredninger, og vi ønsker en ny konsekvensutredning, som vi senest sa nå på vårt landsmøte, av Nordland VI. Dette er i utgangspunktet delvis åpnet, men den konsekvensutredningen som lå til grunn for den åpningen, er mer enn 20 år gammel, og vi trenger en ny gjennomgang av mulighetene og begrensningene for å kunne fastslå om vi skal åpne for ny aktivitet i dette området, og – i tilfelle – hvilke vilkår og hvilke områdebegrensninger, tidsbegrensninger osv. som må til for å beskytte de ressursene og de verdiene som vi ønsker å beskytte i området.

Vi har også forståelse for at det er uro i befolkningen omkring disse spørsmålene. Vi sier derfor at i denne omgang ønsker vi en konsekvensutredning av Nordland VI. Vi ønsker også å si allerede nå at i en sone på 50 km fra land på Lofotodden og i Vestfjorden skal det ikke drives petroleumsvirksomhet. Vi sier også at en prosess med konsekvensutredning ikke skal være noe hastverksarbeid. Dette skal være en grundig, demokratisk prosess. Dersom det er en Arbeiderparti-regjering som styrer dette løpet, og det håper vi det blir, skal denne saken opp på landsmøtet i Arbeiderpartiet før det blir snakk om å legge fram et forslag for Stortinget. På den måten ønsker vi en opplyst debatt om virkningene av petroleumsvirksomhet i disse områdene. Det er ikke gitt at Arbeiderpartiet vil gå inn for petroleumsvirksomhet i området, men vi går inn for en konsekvensutredning av virksomhet i dette området.

Den kunnskapsinnhentingen som ble gjort i 2011 og 2012, viser at det er ingen risikoforhold i dette området som ikke er håndterbare på samme måten som vi har håndtert risiko på andre deler av norsk sokkel, enten gjennom områdebegrensninger, altså at man kort og godt sier at her skal det ikke drives petroleumsvirksomhet, eller gjennom tidsbegrensninger, at man avgrenser tiden for når det skal bores, osv. Når det gjelder fiskeri og seismikk, er reglene helt klare. Fiskeri går foran seismikk, det gjør det generelt på norsk sokkel, og disse områdene er ikke noe unntak fra det.

Øyvind Korsberg (FrP) []: Jeg kan bare slutte meg fullt og helt til det saksordføreren sa i sitt innlegg, og som i all hovedsak har vært politikken til Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet de siste årene. Det har det egentlig vært en ganske stor enighet om. Det at det stilles strenge krav til helse, miljø og sikkerhet for all petroleumsvirksomhet i Norge, har vært et fast budskap. Petroleumspolitikken er en av de viktigste bærebjelkene i samfunnet, og det å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv.

I dette forslaget er det kjente posisjoner. Det nye som har skjedd, og som det er verdt å bruke litt tid på, er Arbeiderpartiets tredelte løsning på landsmøtet om å konsekvensutrede deler av Lofoten, Vesterålen og Senja. Som representanten Per Rune Henriksen var inne på, tilsier kompromissløsningen at et belte på 50 km fra land i Lofoten skal være en petroleumsfri sone. Det bryter egentlig med et veletablert prinsipp i norsk oljepolitikk om at hele områder skal kartlegges før det tas avgjørelser. Det er ikke uten grunn at man har hatt dette prinsippet, for det gjelder å kartlegge de ressursene som eventuelt er der før man fatter beslutninger.

Resultatene av Arbeiderpartiets nye og defensive politikk på dette området er at man vil kunne få store framtidige tap for fellesskapet. Man vil kunne miste framtidige inntekter. Det vil kunne gå ut over den framtidige velferden. Det kan bety færre arbeidsplasser innenfor oljeindustrien, og man kan miste verdifull kompetanse. Det er det Arbeiderpartiet har lagt i potten – ikke i denne saken, men i den nye oljepolitikken som kommer. Det er også en dårlig ressursforvaltning Arbeiderpartiet har lagt til grunn i sitt vedtak på landsmøtet for en av Norges viktigste næringer, og den næringen som bidrar mest til å fylle opp pengekassen og sikre den velferden vi har i Norge.

Fremskrittspartiets syn er selvfølgelig at hele havområdet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skal konsekvensutredes. Det er ut fra kunnskap man fatter beslutninger og kartlegger de områdene som er. Men jeg merker meg at Arbeiderpartiet kommer med ny, defensiv politikk på dette området. Det synes jeg er trist, og jeg antar at det blir et tema i de kommende månedene i valgkampen for dem som skal stå i den fremste linjen. Jeg antar at det blir en diskusjon også etter valget, men da skal ikke jeg delta.

Rigmor Andersen Eide (KrF) []: Motstanden mot petroleumsaktivitet i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja har skapt et stort folkelig engasjement, og det er ikke vanskelig å forstå. Dette er gyteområdene for våre viktigste fiskebestander. Disse er, og har vært i alle tider, av stor betydning for matproduksjon og sysselsetting i Norge. Fisken er viktig for Norge gjennom arbeidsplasser, eksportinntekter og ikke minst som mat til veldig mange.

Vi har i dag historisk høye bestander og oppnår høye priser i markedet. Norsk eksport av fisk er rekordhøy både i volum og verdi. Vi eksporterte hvitfisk for 13,8 mrd. kr i 2016. Det er rekord og en økning på 6 pst. Volumet økte med 7 pst. Dette er viktig verdiskaping som vi ikke kan risikere, og som er viktig for å gi Norge flere bein å stå på. Dette er det viktig at vi tar vare på.

Kristelig Folkeparti mener det er for stor risiko å åpne for petroleumsvirksomhet i disse områdene. Dette er sårbare områder hvor konsekvensene av et uhell vil bli ekstra store. Eksempelvis har Nordland VI en av de rikeste bestandene av torsk og er et viktig gyteområde for både torsk, sild og en rekke andre fiskearter. Vi har drevet fiske i disse områdene i århundrer og skal gjøre det i all framtid. Da må fisken få forrang framfor olje, og vi må verne disse områdene.

Oljealderen vil ikke vare evig, men fiskeressursene kan vi ha evig hvis vi forvalter dem riktig. Da må vi legge et føre-var-prinsipp til grunn og si at fisken skal ha forrang i disse områdene. Kristelig Folkeparti støtter derfor forslaget om varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja.

Jeg tar med dette opp forslaget fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Representanten Rigmor Andersen Eide har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Marit Arnstad (Sp) []: Saksordføreren ga i grunnen en ganske god oversikt over de ulike holdningene til dette spørsmålet som har vært gjeldende i Stortinget, og for så vidt også i regjeringssamarbeid over mange år, som betyr at både i inneværende periode og i forrige periode var det ikke aktuelt å åpne Lofoten og Vesterålen for verken konsekvensutredning eller virksomhet.

Norsk oljevirksomhet har i grunnen fått de rammevilkårene og de mulighetene de trenger på veldig mange områder. I forrige regjeringsperiode åpnet Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV opp for letevirksomhet og aktivitet i Barentshavet sørøst, og det ga næringen store muligheter til å utvikle sin virksomhet og også til å lete på nye areal. Det er en mulighet som næringen har brukt, og jeg ser at Statoil nå skal gjenoppta leting i Barentshavet etter to års pause, og det er jo et positivt signal i så måte.

Når det gjelder Lofoten, Vesterålen og Senja, skarpstilles noen av de konfliktene som man ser mellom oljevirksomhet og fiskeri – to av Norges viktigste næringer – og også mellom oljevirksomhet og sårbarhet på et sted der sokkelen er svært smal, og der det også er et gyteområde for verdens siste store bestand av torsk. Derfor er Senterpartiet ikke innstilt på at det skal kunne åpnes for verken konsekvensutredning, virksomhet eller aktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen. Jeg ser at det er mange argumenter omkring konsekvensutredning. Det har bestandig vært sånn i norsk petroleumspolitikk at åpner man for konsekvensutredning, så åpner man i realiteten for aktivitet i etterkant. Og jeg tror ikke vi skal innbille oss at noe annet er tilfellet hvis man velger å åpne for konsekvensutredning utenfor Lofoten og Vesterålen.

Jeg tror at uansett hvilken regjering som måtte sitte i kontorene etter stortingsvalget i 2017, kommer dette temaet til å bli en svært viktig diskusjon partiene imellom.

Senterpartiet kan ikke være med på det forslaget som ligger fra Kristelig Folkeparti, Venstre, SV og Miljøpartiet De Grønne i dag, og det er fordi det er et forslag om et varig vern. Senterpartiet har ikke dekning i sitt program for å kunne si at vi går inn for varig vern, men Senterpartiet har vedtatt i sitt program at vi ikke ønsker verken konsekvensutredning eller aktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen de neste fire årene, altså i den tidshorisonten som programmet er gjeldende for, og det er et spørsmål som vi skal jobbe for, enten vi i neste stortingsperiode sitter i opposisjon eller i posisjon.

Ola Elvestuen (V) [] (komiteens leder): Gjennom lang tid og ulike storting har det ikke vært åpnet for konsekvensutredning av eller petroleumsaktivitet i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

I Venstre er vi glad for at vi i denne perioden har en samarbeidsavtale med Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene som setter en stopper for all aktivitet, inkludert en konsekvensutredning av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Men så la vi fram dette forslaget – egentlig med en forventning om at det i hvert fall kanskje kunne bli en utvikling i ulike partier i løpet av de programprosessene og de landsmøtene som vi har hatt i vår.

Nå viser det seg at i denne saken er det ingen endring i de standpunktene som partiene har. Det er fortsatt et stort flertall som ønsker en konsekvensutredning, og – som representanten Arnstad sa – i henhold til petroleumslovgivningen er en konsekvensutredning i realiteten første steg til åpning og aktivitet. Et flertall mener fortsatt at dette er riktig i det siste området for en robust torskestamme internasjonalt – det er den siste robuste torskestammen som vi har igjen. Det er i et område hvor fiskeriressursene har vært grunnlag for bosetting gjennom hundrevis, om ikke tusenvis, av år, og som selvfølgelig også må danne grunnlag for den næringsutviklingen vi trenger i årene framover.

Det er en realitet at produksjon av petroleumsprodukter innebærer en sikkerhetsrisiko. Det kan skje uhell når en har en aktivitet. Et utslipp i dette området vil få store negative konsekvenser, enten det er for sjøfugl og sjøpattedyr eller for fiskeegg eller -larver. Det er virkelig unike naturområder som vi har med å gjøre.

I løpet av denne stortingsperioden har vi hatt endringer også internasjonalt. Vi har fått en Paris-avtale, hvor vi ikke bare skal sette oss som mål å unngå en global oppvarming utover 2 grader, men vi skal strekke oss mot 1,5 grader. I en situasjon der vi vet at det er store oljeressurser som må bli i bakken, er det virkelig ingen grunn til å gå inn i de mest sårbare områdene og sette i gang med en utvikling der. Det er heller ikke noe rop om dette i befolkningen. Det er stor støtte både nasjonalt og også lokalt for at man ikke skal ha petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Til Arbeiderpartiets vedtak på deres landsmøte: Det er ingen endring. Det framstilles som et kompromiss, men i realiteten er det en åpning. Og det er en åpning inn i Nordland VI, som er kanskje det mest sårbare området, der konsekvensene vil bli størst dersom det skulle skje en ulykke.

Det er viktig også å se på hvorfor vi skal gjøre dette. I Nordland, med Lofoten og Vesterålen, går det egentlig veldig godt. Nordland forventer en eksportøkning – som bygger på det som har vært tidligere – på 4,3 pst. i år. Det er særlig sjømatprodukter som er utgangspunktet for denne veksten. I Lofoten og Vesterålen er det også en positiv utvikling – også en positiv befolkningsutvikling.

Dessverre er det ingen endringer i partienes standpunkt i denne saken. Det å unngå petroleumsaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil for Venstre – og jeg forventer det også av andre partier som mener dette – måtte stå øverst på blokken også inn i valget til høsten. Det vil bli en like hard kamp nå som det det har vært tidligere, for å opprettholde den situasjonen som vi har – at det ikke blir noen åpning for verken konsekvensutredning eller petroleumsaktivitet i den stortingsperioden som kommer, at vi kan legge grunnlag for at denne diskusjonen endelig blir avgjort, og at vi får et varig vern av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja mot petroleumsaktivitet.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Hvis man har et hjerte, skjønner man at det å bore midt i den største gjenlevende torskestammens fødestue er uaktuelt for folk og fisk. Hvis man har et hjerte, skjønner man at det å risikere oljesøl midt i myriader av mytende fugl er helt uakseptabelt å risikere. Det er nok å si at en sjøfugl som lomvien er 98 pst. ned siden 1980-tallet. Vi orker ikke mer risiko for fuglen vår nå. Hvis man har et hjerte, skjønner man at det å gamble på et kortvarig oljeeventyr i stedet for de langsiktige og potensielt evigvarende fiskeressursene og reiselivsressursene som finnes i Lofoten, ikke er noe man skal gjøre. Hvis man har et hjerte, skjønner man at det å gå på tvers av det som er folkeviljen i Norge, i Nordland og i områdene der oljeutvinning er aktuelt fordi oljeindustrien i sin overtalelse har lovet gull og grønne skoger for å få folk med, men latt det bli med gull til seg selv, slik vi ser i Hammerfest når man kutter ut og det ikke ligger an til at ilandføring av olje som skaper verdier lokalt, faktisk kommer der, ikke er en næring for framtiden. Og hvis man har et hjerte og ser rundt seg på klimaendringene og hvordan de slår ut for folk over hele verden – Jonas Gahr Støre sa jo så pent på sitt landsmøte at vi er den første generasjonen som merker klimaendringene på kroppen, og den siste generasjonen som har mulighet til å få gjort noe med det – skjønner man at det må bety at vi som allerede har tjent oss steinrike på oljen, ikke kan være de som jager etter å hente ut den siste oljen. Da er spørsmålet som reises: Hvis ikke grensen for oljeindustrien går ved Lofoten, Vesterålen og Senja, hvor skal den gå da?

Hvis man ikke har et hjerte, men en hjerne, tenker man som så at det å satse på storstilt utvikling, utvinning og igangsetting av oljevirksomhet 10–15 år fram i tid er risikofylt i en verden der prisene på fornybar energi raser, der muligheten for elbilens raske innfasing – transportsektoren er tross alt den viktigste forbrukeren av olje, og der det er vanskeligst å finne andre fossile produkter kanskje ikke er så lurt likevel. Hvis man har en hjerne og ikke et hjerte, lytter man til det grønne konkurransekraftutvalget, Erna Solberg og regjeringens oppnevnte utvalg, som sa veldig klart at det er på tide å se på petroleumsbeskatningen slik den er i dag, fordi den gir stor risiko for staten i den innledende fasen av utvinning av olje, en risiko som kanskje er ganske høy å ta for et land som er så dypt investert i olje, og som gambler med våre egne ambisjoner i Paris-avtalen.

Min konklusjon er i hvert fall veldig enkel: Fra SVs side støtter vi forslaget som er lagt fram av Venstre, men vi merker oss at det ikke får flertall, bl.a. på grunn av at Arbeiderpartiet har inngått det de kaller et oljekompromiss. La meg dvele ved det i det siste minuttet mitt.

Det å kalle noe et kompromiss når man går inn for å bore i alle de områdene der det finnes olje, og lar være å bore i alle de områdene der det antakeligvis ikke finnes olje, er ikke et kompromiss. Det lukter Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Norsk olje og gass lang vei. Hvis jeg hadde kommet hjem til min kone og sagt: Vi gjør en avtale om at du henter i barnehagen alle ukedager og jeg henter i barnehagen alle helgedager – tror jeg alle hadde skjønt at det var en ganske dårlig deal. Det var ikke et kompromiss, det var rett og slett en dårlig deal. Det synes jeg er dumt, men fra SVs side støtter vi altså forslaget, gir honnør til forslagsstilleren og gjør det veldig klart ved inngangen til valgkampen at vi svikter aldri Lofoten, Vesterålen og Senja. Jeg kan legge til Møreblokken, Skagerrak, Jan Mayen, iskanten og polarfronten også.

Rasmus Hansson (MDG) []: Takk til Venstre for et godt forslag, som Miljøpartiet De Grønne har støttet og selvfølgelig støtter. Samtidig er jeg selvsagt oppgitt over at vi enda en gang må debattere spørsmålet om oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Daværende oljeminister, Olav Akselsen fra Arbeiderpartiet, lyttet til miljøargumentene i 2001 og stengte Nordland VI, sør-vest av Lofoten, for oljeleting. Likevel har Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i hele perioden etter holdt liv i presset for å få gjennomført den usedvanlig dårlige ideen det er å bore etter olje i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Dette er en dårlig idé miljømessig, og det er usedvanlig grundig faglig dokumentert. Det er også næringspolitisk en stadig dårligere idé. Det vi har opplevd gjennom disse årene med press mot Lofoten, Vesterålen og Senja, er en avsporing av og en forsinkelse av det som denne landsdelen faktisk trenger: satsing på de virkelig bærekraftige og langsiktige næringsmulighetene, som allerede er suverent viktigst i landsdelen. Det er de levende ressursene i havet og på land, den avanserte kunnskapen som finnes både i landsdelen og utenfor, og den nytenkingen som kan komme ved at man satser på disse næringene – alt fra ressursopphenting til reiseliv i verdens vakreste natur.

I sin svært viktige og respektable kamp for Lofoten, Vesterålen og Senja har SV, Venstre og Kristelig Folkeparti dessverre i sine regjeringsprosjekter måttet bruke nesten all sin politiske kapital på å forsvare disse områdene, mens lete- og utvinningstillatelser har blitt masseprodusert i øvrige havområder.

Debatten om Lofoten, Vesterålen og Senja har fungert som en enorm avledningsmanøver for oljesatsing i de øvrige norske havområdene. Oljenæringen har fått tidenes feteste plaster på såret i form av massevis av letetillatelser i 21., 22. og 23. konsesjonsrunde. Dette er fordi de ikke må bore i Lofoten, Vesterålen og Senja, og det kommer de heller ikke til å få lov til i neste stortingsperiode.

Derfor er det viktig at vi begynner å se lengre. I neste sak skal vi diskutere Miljøpartiet De Grønnes forslag om det vi virkelig kan konsentrere oss om i norsk oljepolitikk framover, nemlig stans i videre oljeleting og start i planleggingen av en utfasing av norsk olje- og gassvirksomhet fram mot 2040. Det vil også ivareta Lofoten, Vesterålen og Senja på en mer varig måte.

Hvis stortingsflertallet holder fast ved at vi skal verne enkeltområder, men samtidig produsere stadig flere milliarder tonn CO2 gjennom norsk oljeproduksjon, vil klimaendringene med stadig større sannsynlighet gjøre kål på alt vi klarer å verne i norske havområder.

Presset mot Lofoten, Vesterålen og Senja viser liten respekt for det forvaltningsplansystemet for Norskehavet og Barentshavet som Norge ellers er så stolte av. Noe av det viktigste det systemet gjør, er å rangere naturverdier på faglig grunnlag, og områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja havner på den desidert globale toppen for naturverdi og sårbarhet. Det er den selvfølgelige grunnen til at disse områdene ikke bør åpnes for oljevirksomhet.

Heldigvis er det stadig færre som ønsker petroleumsvirksomhet i disse områdene. Flertallet av befolkningen ønsker vern. Flertallet av lokalbefolkningen ønsker vern. Alle kommunene i Lofoten er imot konsekvensutredning. Reiselivsnæringen og fiskerinæringen, som virkelig er de store næringene i området, ønsker vern. Og de miljømessige anbefalingene er tydelige. I praksis betyr dette at Fremskrittspartiet, Høyre og Arbeiderpartiet representerer en stadig mindre del av både næringsinteresser, folketall og lokaldemokrati, og det bør de ta inn over seg.

Til slutt, til oljenæringens beste venner – en oljenæring som ikke tåler å la så eksepsjonelt verdifulle områder som Lofoten, Vesterålen og Senja være i fred: Det er en næring som i virkeligheten feller en hard dom over seg selv. Framtidas næringsliv er grønt. Det består ikke i å ta hull på de siste og største naturverdiene i Norge.

Statsråd Terje Søviknes []: Hovedmålet med norsk petroleumspolitikk er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Rollen som petroleumsprodusent skal kombineres med å være ledende også på miljø- og klimaspørsmål. Vi har vært både dyktige og heldige i Norge. Vi har hatt et bredt politisk flertall som har stilt seg bak petroleumspolitikken gjennom tiår og sikret en ansvarlig forvaltning av våre naturressurser. Det har tjent oss godt, i dag har vi en olje- og gassnæring som er Norges desidert største og viktigste. Virksomheten gir lønnsomme arbeidsplasser over hele landet. Det har bidratt til både næringsutvikling, teknologiutvikling, samfunnsutvikling og finansiering av velferdsutviklingen vår.

Den petroleumsvirksomhet vi har på norsk sokkel, skjer under strenge krav til helse, miljø og sikkerhet og ivaretakelse av det ytre miljøet. Ingen petroleumsvirksomhet på norsk sokkel blir gjennomført med mindre den kan utføres på en forsvarlig måte. Det kreves samtykke fra myndighet og myndighetstillatelse for all aktivitet inklusiv leteboring, utbygging, driftsfase og avslutningsfase. Det har i all tid blitt lagt stor vekt på sameksistens også med andre brukere av havet. I områder med særskilt sårbare eller verdifulle miljøverdier kan det stilles ekstra strenge vilkår knyttet til virksomheten, f.eks. tidsavgrensninger når det gjelder seismiske undersøkelser og leteboring i oljeførende lag.

Formålet med denne type vilkår er å begrense mulighetene for miljøskade og sikre sameksistens med andre havbaserte næringer. La det ikke være tvil om at regjeringen også er opptatt av å sikre fiskeriinteressene i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

I norsk ressursforvaltning står bærekraftig bruk av havets ressurser helt sentralt. All erfaring fra norsk sokkel tilsier at det er fullt mulig både å ha en ansvarlig ressursvirksomhet og å ivareta viktige miljø- og naturhensyn. Disse erfaringene er en kunnskapsbasert forvaltningstradisjon som vi har all grunn til å være stolt over. Vi har lyktes i å bygge opp flere verdensledende havnæringer basert på denne kunnskapsbaserte forvaltningstilnærmingen.

Det er et bredt stortingsflertall, også et bredt flertall i innstillingen til dagens sak, som slutter seg til en videreføring av denne forvaltingstradisjonen. Områdene som er omtalt i denne saken, utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, er som det har vært sagt, i all hovedsak ikke åpnet for petroleumsvirksomhet, med unntak av deler av Nordland VI. Det blir heller ikke åpnet nye områder for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel før det er gjennomført en åpningsprosess i henhold til petroleumsloven. En slik åpningsprosess sikrer både gode beslutningsgrunnlag og en bred involvering av alle berørte og interesserte parter.

Det som i dag foreligger av kunnskap knyttet til områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, er ganske omfattende, men i sum allikevel ikke tilstrekkelig til å gjennomføre en eventuell åpning av disse områdene. Derfor er det fra et ressursforvaltningsperspektiv og den forvaltningstradisjonen vi har hatt, viktig at man gjennomfører en fullstendig konsekvensutredning av området før man foretar eventuelle avveininger av om området skal åpnes eller ei, og om det skal settes spesielle krav til en eventuell petroleumsvirksomhet i disse områdene. Det er en tilsvarende prosess som man kjører på et hvilket som helst område på sokkelen som skal vurderes for en mulig petroleumsaktivitet gjennom en åpningsprosess.

Jeg vil sterkt advare mot å vedta et slikt forslag som representantene i utgangspunktet foreslår i dette representantforslaget, og som et mindretall i innstillingen går inn for. Vi må videreføre den rotfestede norske forvaltningstradisjonen om å fatte beslutninger basert på fakta og kunnskap. Noe annet vil ikke være forsvarlig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rasmus Hansson (MDG) []: Behovet for å åpne for oljevirksomhet i områder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja har blitt begrunnet med oljenæringens sterke behov for nye, tilgjengelige ressurser. I dag fikk vi nettopp informasjon om at Oljedirektoratet, var det vel, anslår ressursene i Barentshavet til å være bortimot dobbelt så store som tidligere anslag tilsier.

Vil olje- og energiministeren være enig i at et så optimistisk ressursanslag for Barentshavet gjør det mindre nødvendig å fortsette presset mot våre aller viktigste naturområder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja?

Statsråd Terje Søviknes []: Det er helt riktig at noe av begrunnelsen for eventuelt å åpne noen av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for petroleumsaktivitet har vært behovet for nye, større ressurser som kan utnyttes og utbygges. I årene som kommer, har vi nå utbygging av Johan Sverdrup fase 1 og 2, Snorre Extension og Johan Castberg i Barentshavet, alle store utbygginger. Men etter Johan Castberg i Barentshavet er det ingen nye, store, selvstendige utbygginger som kan bidra til aktivitet knyttet til bl.a. leverandørindustrien.

Jeg må gjøre representanten oppmerksom på at de nye ressursanslagene for Barentshavet dreier seg om Barentshavet nord, utenfor det området som allerede er åpnet for petroleumsaktivitet i Barentshavet. Så hvis representanten Rasmus Hansson kan være med på åpne Barentshavet nå, kan vi sikkert komme tilbake til også å diskutere Lofoten, Vesterålen og Senja.

Ola Elvestuen (V) []: Statsråden etterlyste kunnskap. Vi har mye kunnskap om naturkvaliteten utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, enten det er det siste robuste området for torsk eller alle de andre naturverdiene som er der. Det er et av de viktigste områdene i verden og kan sammenlignes med Det store barriererevet eller Amazonas. Gitt at de naturkvalitetene ikke er nok for statsråden for faktisk å ivareta det slik at det ikke skal være petroleumsaktivitet der: Finnes det noe område som har de naturkvalitetene som er så viktige at ikke statsråden er villig til å åpne for petroleumsaktivitet?

Statsråd Terje Søviknes []: I mitt innlegg la jeg vesentlig vekt på at vi skal fortsette den forvaltningstradisjonen som vi har hatt knyttet til petroleumsaktivitet på norsk sokkel. Det innebærer først å innhente kunnskap gjennom konsekvensutredning, og deretter å gjøre en avveining av hvilke områder som kan åpnes, hvilke områder som ikke kan åpnes, og hvilke som eventuelt skal ilegges spesielle restriksjoner. Det er gjennom disse prosessene man må fatte beslutninger om vern eller bruk knyttet til petroleumsvirksomhet. Derfor er jeg opptatt av at vi skal gjennomføre en full konsekvensutredning av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Da vil en få alle fakta på bordet og mulighet til å avveie de ulike interessene.

Jeg må understreke at når det gjelder fiskeri – jeg er selv fisker og fortsatt registrert – så er det gjort undersøkelser, bl.a. den siste symbioserapporten fra Akvaplan-niva, der også Havforskningsinstituttet var med, som viser at det er fullt mulig også å ha aktivitet i dette området. Ved et eventuelt «worst case»-uhell vil det ikke gå vesentlig ut over den norske, store torskebestanden, som vi alle ønsker å bevare.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.