Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Tina Bru (H) [15:51:50 ] (ordfører for saken): Denne saken
omhandler et tema som de fleste nok er godt kjent med gjennom mange
års debatt i offentligheten og i Stortinget. Det siste året har
debatten om konsekvensutredning av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen
og Senja igjen vært på dagsordenen. På grunn av dette er også standpunktene
til de ulike partiene tilsvarende godt kjent fra før.
Saken vi behandler i dag, er et
representantforslag fra Venstre, og det fremmes ett forslag i saken.
Man ber regjeringen fremme forslag om varig vern mot petroleumsaktivitet
i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, inkludert hele
Nordland VI, Nordland VII og Troms II.
Dette forslaget får ikke flertall
i salen i dag, men selv om det er delte meninger om behovet for
konsekvensutredning av akkurat disse havområdene blant komiteens medlemmer,
er det et stort flertall av medlemmene som stiller seg bak noen
viktige prinsipper for forvaltningen av våre felles petroleumsressurser.
Det er jeg glad for.
Komiteens flertall peker på at
det stilles strenge krav til helse, miljø og sikkerhet for all petroleumsaktivitet,
og at dette er en av de viktigste bærebjelkene i norsk petroleumspolitikk.
Samtidig er hovedmålet i politikken å legge til rette for lønnsom
produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv.
Olje- og gassnæringen er fortsatt
Norges viktigste næring, til tross for at de siste årene har vært
tøffe på grunn av lav oljepris, og at vi er i full gang med et grønt
skifte. Den kommer til å være viktigst i mange år fremover. Flertallet
i komiteen mener at gode rammevilkår, herunder tilgang til nytt
areal på norsk sokkel, er avgjørende for olje- og gassnæringens
mulighet til å opprettholde sin verdiskaping, trygge eksisterende
og skape nye arbeidsplasser fremover. Det er bred støtte i Stortinget
for fortsatt aktivitet på norsk sokkel, også i nye områder.
Som jeg sa innledningsvis, er det
delte meninger i norsk politikk om aktivitet i havområdene utenfor
Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette er verdifulle områder for Norge,
hva gjelder både natur og miljø, fisk og petroleumsressurser. Uansett
om man er for en konsekvensutredning eller varig vern, er det ingen
tvil om at det er et felles politisk mål at all utnyttelse av naturressurser
i Norge skal skje på en bærekraftig og trygg måte. Uenigheten i
denne saken går først og fremst på hvorvidt man allerede vet nok
til å si nei til petroleumsaktivitet i disse spesifikke områdene
eller ikke.
Det er gjennom petroleumsloven
og herunder konsekvensutredning og åpningsprosesser at det åpnes
og reguleres nye områder for aktivitet på norsk sokkel. Når man gjennomfører
en konsekvensutredning, får man et godt beslutningsgrunnlag for
eventuelt å gå videre med en åpningsprosess. Samtidig er det en
åpen og demokratisk prosess som sikrer at alle interesser blir hørt.
Det er ikke gjennomført en konsekvensutredning
for havområdene som omtales i dette representantforslaget, med unntak
av deler av Nordland VI. Slik flertallet i komiteen ser det, finnes
det derfor per i dag ikke et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for
å ta stilling til petroleumsvirksomhet i disse områdene eller gå
inn for varig vern. Høyres primærstandpunkt i denne saken er klart.
Vi ønsker en full konsekvensutredning av både Nordland VI, Nordland
VII og Troms II. Bare på den måten vil vi kunne få tilstrekkelig
kunnskap om både mulighetene og utfordringene som ligger i disse
områdene. Potensielt er det snakk om svært store verdier for Norge,
ikke bare finansielt, men også gjennom arbeidsplasser og verdiskaping.
Høyre har ikke tradisjon for å
si nei til kunnskap, og det vil vi heller ikke gjøre når det gjelder
Lofoten, Vesterålen og Senja. Et ja til konsekvensutredning er ikke
et automatisk ja til åpning, men det vil gi verdifull kunnskap som kan
danne grunnlag for en god beslutning. Etter mitt syn er en konsekvensutredning
også viktig fordi vi har et felles ansvar for å forvalte våre petroleumsressurser
på en god måte til glede ikke bare for oss, men også for framtidige generasjoner.
Samtidig er det slik at vi i denne stortingsperioden har hatt en
enighet med våre samarbeidspartier, Kristelig Folkeparti og Venstre,
om ikke å gjennomføre en konsekvensutredning i inneværende stortingsperiode,
og det respekterer jeg. Men jeg velger også å se dette representantforslaget
i den konteksten at vi nå er på vei inn i en valgkamp, og da føler
jeg det riktig å gi til kjenne også Høyres primære syn i dette spørsmålet.
Per Rune Henriksen (A) [15:56:12 ] : Det er vel ingen bombe
når jeg sier at Arbeiderpartiet stiller seg bak innstillingen, og
man kan være enig i veldig mye av det som saksordfører Tina Bru
her sa.
Jeg har lyst til å fokusere litt
på at det som har vært historikken i norsk oljepolitikk, er at vi
har gått skrittvis framover. Etter hvert fikk vi systemet med konsekvensutredninger
for å vurdere konsekvensene av petroleumsvirksomhet i nye områder.
På den måten kunne vi balansere hensynene mellom petroleumsvirksomhet
og andre næringer, og særlig fiskeri. Det har gjennom lovverket
også blitt stilt strenge krav til miljø og sikkerhet, og man har
unngått petroleumsvirksomhet i sårbare områder nettopp gjennom å
skaffe til veie kunnskap om områdene, kunnskap om hva som kan gjøres
for å beskytte de verdiene vi ønsker å beskytte, og hvordan man
kan ha virksomhet uten å skade miljø, fiskerier osv.
Det er nettopp den vurderingen
og den kunnskapen som må og bør legges til grunn når vi skal ta
en beslutning om vi skal åpne et område. Vi ønsker i utgangspunktet
å ha en høy verdiskaping og høy aktivitet på norsk sokkel. Det gir arbeidsplasser,
og det gir inntekter til det norske samfunnet. Men Arbeiderpartiet
ønsker ikke at petroleumsvirksomheten skal være til skade for fiskeri,
miljø og sårbare områder. Derfor ønsker vi konsekvensutredninger,
og vi ønsker en ny konsekvensutredning, som vi senest sa nå på vårt
landsmøte, av Nordland VI. Dette er i utgangspunktet delvis åpnet,
men den konsekvensutredningen som lå til grunn for den åpningen,
er mer enn 20 år gammel, og vi trenger en ny gjennomgang av mulighetene
og begrensningene for å kunne fastslå om vi skal åpne for ny aktivitet
i dette området, og – i tilfelle – hvilke vilkår og hvilke områdebegrensninger,
tidsbegrensninger osv. som må til for å beskytte de ressursene og
de verdiene som vi ønsker å beskytte i området.
Vi har også forståelse for at det
er uro i befolkningen omkring disse spørsmålene. Vi sier derfor
at i denne omgang ønsker vi en konsekvensutredning av Nordland VI. Vi
ønsker også å si allerede nå at i en sone på 50 km fra land på Lofotodden
og i Vestfjorden skal det ikke drives petroleumsvirksomhet. Vi sier
også at en prosess med konsekvensutredning ikke skal være noe hastverksarbeid. Dette
skal være en grundig, demokratisk prosess. Dersom det er en Arbeiderparti-regjering
som styrer dette løpet, og det håper vi det blir, skal denne saken
opp på landsmøtet i Arbeiderpartiet før det blir snakk om å legge
fram et forslag for Stortinget. På den måten ønsker vi en opplyst
debatt om virkningene av petroleumsvirksomhet i disse områdene.
Det er ikke gitt at Arbeiderpartiet vil gå inn for petroleumsvirksomhet
i området, men vi går inn for en konsekvensutredning av virksomhet
i dette området.
Den kunnskapsinnhentingen som ble
gjort i 2011 og 2012, viser at det er ingen risikoforhold i dette
området som ikke er håndterbare på samme måten som vi har håndtert
risiko på andre deler av norsk sokkel, enten gjennom områdebegrensninger,
altså at man kort og godt sier at her skal det ikke drives petroleumsvirksomhet,
eller gjennom tidsbegrensninger, at man avgrenser tiden for når
det skal bores, osv. Når det gjelder fiskeri og seismikk, er reglene helt
klare. Fiskeri går foran seismikk, det gjør det generelt på norsk
sokkel, og disse områdene er ikke noe unntak fra det.
Øyvind Korsberg (FrP) [16:01:21 ] : Jeg kan bare slutte meg
fullt og helt til det saksordføreren sa i sitt innlegg, og som i
all hovedsak har vært politikken til Fremskrittspartiet, Høyre og
Arbeiderpartiet de siste årene. Det har det egentlig vært en ganske
stor enighet om. Det at det stilles strenge krav til helse, miljø
og sikkerhet for all petroleumsvirksomhet i Norge, har vært et fast
budskap. Petroleumspolitikken er en av de viktigste bærebjelkene
i samfunnet, og det å legge til rette for lønnsom produksjon av
olje og gass i et langsiktig perspektiv.
I dette forslaget er det kjente
posisjoner. Det nye som har skjedd, og som det er verdt å bruke
litt tid på, er Arbeiderpartiets tredelte løsning på landsmøtet
om å konsekvensutrede deler av Lofoten, Vesterålen og Senja. Som representanten
Per Rune Henriksen var inne på, tilsier kompromissløsningen at et
belte på 50 km fra land i Lofoten skal være en petroleumsfri sone.
Det bryter egentlig med et veletablert prinsipp i norsk oljepolitikk
om at hele områder skal kartlegges før det tas avgjørelser. Det
er ikke uten grunn at man har hatt dette prinsippet, for det gjelder å
kartlegge de ressursene som eventuelt er der før man fatter beslutninger.
Resultatene av Arbeiderpartiets
nye og defensive politikk på dette området er at man vil kunne få
store framtidige tap for fellesskapet. Man vil kunne miste framtidige inntekter.
Det vil kunne gå ut over den framtidige velferden. Det kan bety
færre arbeidsplasser innenfor oljeindustrien, og man kan miste verdifull
kompetanse. Det er det Arbeiderpartiet har lagt i potten – ikke
i denne saken, men i den nye oljepolitikken som kommer. Det er også
en dårlig ressursforvaltning Arbeiderpartiet har lagt til grunn
i sitt vedtak på landsmøtet for en av Norges viktigste næringer,
og den næringen som bidrar mest til å fylle opp pengekassen og sikre
den velferden vi har i Norge.
Fremskrittspartiets syn er selvfølgelig
at hele havområdet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja skal konsekvensutredes.
Det er ut fra kunnskap man fatter beslutninger og kartlegger de
områdene som er. Men jeg merker meg at Arbeiderpartiet kommer med
ny, defensiv politikk på dette området. Det synes jeg er trist,
og jeg antar at det blir et tema i de kommende månedene i valgkampen
for dem som skal stå i den fremste linjen. Jeg antar at det blir
en diskusjon også etter valget, men da skal ikke jeg delta.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [16:05:22 ] : Motstanden mot petroleumsaktivitet
i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja har skapt et stort
folkelig engasjement, og det er ikke vanskelig å forstå. Dette er
gyteområdene for våre viktigste fiskebestander. Disse er, og har vært
i alle tider, av stor betydning for matproduksjon og sysselsetting
i Norge. Fisken er viktig for Norge gjennom arbeidsplasser, eksportinntekter
og ikke minst som mat til veldig mange.
Vi har i dag historisk høye bestander
og oppnår høye priser i markedet. Norsk eksport av fisk er rekordhøy
både i volum og verdi. Vi eksporterte hvitfisk for 13,8 mrd. kr
i 2016. Det er rekord og en økning på 6 pst. Volumet økte med 7 pst.
Dette er viktig verdiskaping som vi ikke kan risikere, og som er
viktig for å gi Norge flere bein å stå på. Dette er det viktig at
vi tar vare på.
Kristelig Folkeparti mener det
er for stor risiko å åpne for petroleumsvirksomhet i disse områdene.
Dette er sårbare områder hvor konsekvensene av et uhell vil bli
ekstra store. Eksempelvis har Nordland VI en av de rikeste bestandene
av torsk og er et viktig gyteområde for både torsk, sild og en rekke
andre fiskearter. Vi har drevet fiske i disse områdene i århundrer
og skal gjøre det i all framtid. Da må fisken få forrang framfor
olje, og vi må verne disse områdene.
Oljealderen vil ikke vare evig,
men fiskeressursene kan vi ha evig hvis vi forvalter dem riktig.
Da må vi legge et føre-var-prinsipp til grunn og si at fisken skal
ha forrang i disse områdene. Kristelig Folkeparti støtter derfor
forslaget om varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja.
Jeg tar med dette opp forslaget
fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne.
Presidenten: Representanten
Rigmor Andersen Eide har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Marit Arnstad (Sp) [16:07:50 ] : Saksordføreren ga i grunnen
en ganske god oversikt over de ulike holdningene til dette spørsmålet
som har vært gjeldende i Stortinget, og for så vidt også i regjeringssamarbeid
over mange år, som betyr at både i inneværende periode og i forrige periode
var det ikke aktuelt å åpne Lofoten og Vesterålen for verken konsekvensutredning
eller virksomhet.
Norsk oljevirksomhet har i grunnen
fått de rammevilkårene og de mulighetene de trenger på veldig mange
områder. I forrige regjeringsperiode åpnet Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV opp for letevirksomhet og aktivitet i Barentshavet sørøst,
og det ga næringen store muligheter til å utvikle sin virksomhet
og også til å lete på nye areal. Det er en mulighet som næringen
har brukt, og jeg ser at Statoil nå skal gjenoppta leting i Barentshavet
etter to års pause, og det er jo et positivt signal i så måte.
Når det gjelder Lofoten, Vesterålen
og Senja, skarpstilles noen av de konfliktene som man ser mellom
oljevirksomhet og fiskeri – to av Norges viktigste næringer – og også
mellom oljevirksomhet og sårbarhet på et sted der sokkelen er svært
smal, og der det også er et gyteområde for verdens siste store bestand
av torsk. Derfor er Senterpartiet ikke innstilt på at det skal kunne
åpnes for verken konsekvensutredning, virksomhet eller aktivitet
utenfor Lofoten og Vesterålen. Jeg ser at det er mange argumenter omkring
konsekvensutredning. Det har bestandig vært sånn i norsk petroleumspolitikk
at åpner man for konsekvensutredning, så åpner man i realiteten
for aktivitet i etterkant. Og jeg tror ikke vi skal innbille oss
at noe annet er tilfellet hvis man velger å åpne for konsekvensutredning utenfor
Lofoten og Vesterålen.
Jeg tror at uansett hvilken regjering
som måtte sitte i kontorene etter stortingsvalget i 2017, kommer
dette temaet til å bli en svært viktig diskusjon partiene imellom.
Senterpartiet kan ikke være med
på det forslaget som ligger fra Kristelig Folkeparti, Venstre, SV
og Miljøpartiet De Grønne i dag, og det er fordi det er et forslag
om et varig vern. Senterpartiet har ikke dekning i sitt program
for å kunne si at vi går inn for varig vern, men Senterpartiet har vedtatt
i sitt program at vi ikke ønsker verken konsekvensutredning eller
aktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen de neste fire årene, altså
i den tidshorisonten som programmet er gjeldende for, og det er
et spørsmål som vi skal jobbe for, enten vi i neste stortingsperiode
sitter i opposisjon eller i posisjon.
Ola Elvestuen (V) [16:11:03 ] (komiteens leder): Gjennom lang
tid og ulike storting har det ikke vært åpnet for konsekvensutredning
av eller petroleumsaktivitet i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen
og Senja.
I Venstre er vi glad for at vi
i denne perioden har en samarbeidsavtale med Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene som setter en stopper for all aktivitet, inkludert
en konsekvensutredning av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og
Senja. Men så la vi fram dette forslaget – egentlig med en forventning
om at det i hvert fall kanskje kunne bli en utvikling i ulike partier
i løpet av de programprosessene og de landsmøtene som vi har hatt
i vår.
Nå viser det seg at i denne saken
er det ingen endring i de standpunktene som partiene har. Det er
fortsatt et stort flertall som ønsker en konsekvensutredning, og
– som representanten Arnstad sa – i henhold til petroleumslovgivningen
er en konsekvensutredning i realiteten første steg til åpning og
aktivitet. Et flertall mener fortsatt at dette er riktig i det siste
området for en robust torskestamme internasjonalt – det er den siste
robuste torskestammen som vi har igjen. Det er i et område hvor
fiskeriressursene har vært grunnlag for bosetting gjennom hundrevis,
om ikke tusenvis, av år, og som selvfølgelig også må danne grunnlag
for den næringsutviklingen vi trenger i årene framover.
Det er en realitet at produksjon
av petroleumsprodukter innebærer en sikkerhetsrisiko. Det kan skje
uhell når en har en aktivitet. Et utslipp i dette området vil få
store negative konsekvenser, enten det er for sjøfugl og sjøpattedyr eller
for fiskeegg eller -larver. Det er virkelig unike naturområder som
vi har med å gjøre.
I løpet av denne stortingsperioden
har vi hatt endringer også internasjonalt. Vi har fått en Paris-avtale,
hvor vi ikke bare skal sette oss som mål å unngå en global oppvarming utover
2 grader, men vi skal strekke oss mot 1,5 grader. I en situasjon
der vi vet at det er store oljeressurser som må bli i bakken, er
det virkelig ingen grunn til å gå inn i de mest sårbare områdene
og sette i gang med en utvikling der. Det er heller ikke noe rop
om dette i befolkningen. Det er stor støtte både nasjonalt og også
lokalt for at man ikke skal ha petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten,
Vesterålen og Senja.
Til Arbeiderpartiets vedtak på
deres landsmøte: Det er ingen endring. Det framstilles som et kompromiss,
men i realiteten er det en åpning. Og det er en åpning inn i Nordland
VI, som er kanskje det mest sårbare området, der konsekvensene vil
bli størst dersom det skulle skje en ulykke.
Det er viktig også å se på hvorfor
vi skal gjøre dette. I Nordland, med Lofoten og Vesterålen, går
det egentlig veldig godt. Nordland forventer en eksportøkning –
som bygger på det som har vært tidligere – på 4,3 pst. i år. Det er
særlig sjømatprodukter som er utgangspunktet for denne veksten.
I Lofoten og Vesterålen er det også en positiv utvikling – også
en positiv befolkningsutvikling.
Dessverre er det ingen endringer
i partienes standpunkt i denne saken. Det å unngå petroleumsaktivitet
utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil for Venstre – og jeg forventer
det også av andre partier som mener dette – måtte stå øverst på
blokken også inn i valget til høsten. Det vil bli en like hard kamp
nå som det det har vært tidligere, for å opprettholde den situasjonen
som vi har – at det ikke blir noen åpning for verken konsekvensutredning
eller petroleumsaktivitet i den stortingsperioden som kommer, at
vi kan legge grunnlag for at denne diskusjonen endelig blir avgjort,
og at vi får et varig vern av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen
og Senja mot petroleumsaktivitet.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [16:16:10 ] : Hvis man har et hjerte,
skjønner man at det å bore midt i den største gjenlevende torskestammens
fødestue er uaktuelt for folk og fisk. Hvis man har et hjerte, skjønner
man at det å risikere oljesøl midt i myriader av mytende fugl er
helt uakseptabelt å risikere. Det er nok å si at en sjøfugl som
lomvien er 98 pst. ned siden 1980-tallet. Vi orker ikke mer risiko
for fuglen vår nå. Hvis man har et hjerte, skjønner man at det å
gamble på et kortvarig oljeeventyr i stedet for de langsiktige og
potensielt evigvarende fiskeressursene og reiselivsressursene som
finnes i Lofoten, ikke er noe man skal gjøre. Hvis man har et hjerte,
skjønner man at det å gå på tvers av det som er folkeviljen i Norge,
i Nordland og i områdene der oljeutvinning er aktuelt fordi oljeindustrien
i sin overtalelse har lovet gull og grønne skoger for å få folk
med, men latt det bli med gull til seg selv, slik vi ser i Hammerfest
når man kutter ut og det ikke ligger an til at ilandføring av olje
som skaper verdier lokalt, faktisk kommer der, ikke er en næring
for framtiden. Og hvis man har et hjerte og ser rundt seg på klimaendringene
og hvordan de slår ut for folk over hele verden – Jonas Gahr Støre
sa jo så pent på sitt landsmøte at vi er den første generasjonen
som merker klimaendringene på kroppen, og den siste generasjonen
som har mulighet til å få gjort noe med det – skjønner man at det
må bety at vi som allerede har tjent oss steinrike på oljen, ikke
kan være de som jager etter å hente ut den siste oljen. Da er spørsmålet
som reises: Hvis ikke grensen for oljeindustrien går ved Lofoten,
Vesterålen og Senja, hvor skal den gå da?
Hvis man ikke har et hjerte, men
en hjerne, tenker man som så at det å satse på storstilt utvikling,
utvinning og igangsetting av oljevirksomhet 10–15 år fram i tid
er risikofylt i en verden der prisene på fornybar energi raser,
der muligheten for elbilens raske innfasing – transportsektoren
er tross alt den viktigste forbrukeren av olje, og der det er vanskeligst
å finne andre fossile produkter kanskje ikke er så lurt likevel.
Hvis man har en hjerne og ikke et hjerte, lytter man til det grønne
konkurransekraftutvalget, Erna Solberg og regjeringens oppnevnte
utvalg, som sa veldig klart at det er på tide å se på petroleumsbeskatningen
slik den er i dag, fordi den gir stor risiko for staten i den innledende
fasen av utvinning av olje, en risiko som kanskje er ganske høy
å ta for et land som er så dypt investert i olje, og som gambler
med våre egne ambisjoner i Paris-avtalen.
Min konklusjon er i hvert fall
veldig enkel: Fra SVs side støtter vi forslaget som er lagt fram
av Venstre, men vi merker oss at det ikke får flertall, bl.a. på
grunn av at Arbeiderpartiet har inngått det de kaller et oljekompromiss. La
meg dvele ved det i det siste minuttet mitt.
Det å kalle noe et kompromiss når
man går inn for å bore i alle de områdene der det finnes olje, og
lar være å bore i alle de områdene der det antakeligvis ikke finnes
olje, er ikke et kompromiss. Det lukter Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
og Norsk olje og gass lang vei. Hvis jeg hadde kommet hjem til min
kone og sagt: Vi gjør en avtale om at du henter i barnehagen alle
ukedager og jeg henter i barnehagen alle helgedager – tror jeg alle
hadde skjønt at det var en ganske dårlig deal. Det var ikke et kompromiss,
det var rett og slett en dårlig deal. Det synes jeg er dumt, men
fra SVs side støtter vi altså forslaget, gir honnør til forslagsstilleren
og gjør det veldig klart ved inngangen til valgkampen at vi svikter
aldri Lofoten, Vesterålen og Senja. Jeg kan legge til Møreblokken,
Skagerrak, Jan Mayen, iskanten og polarfronten også.
Rasmus Hansson (MDG) [16:21:21 ] : Takk til Venstre for et
godt forslag, som Miljøpartiet De Grønne har støttet og selvfølgelig
støtter. Samtidig er jeg selvsagt oppgitt over at vi enda en gang
må debattere spørsmålet om oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen
og Senja. Daværende oljeminister, Olav Akselsen fra Arbeiderpartiet,
lyttet til miljøargumentene i 2001 og stengte Nordland VI, sør-vest
av Lofoten, for oljeleting. Likevel har Høyre, Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet i hele perioden etter holdt liv i presset for
å få gjennomført den usedvanlig dårlige ideen det er å bore etter
olje i områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Dette er en dårlig idé miljømessig,
og det er usedvanlig grundig faglig dokumentert. Det er også næringspolitisk en
stadig dårligere idé. Det vi har opplevd gjennom disse årene med
press mot Lofoten, Vesterålen og Senja, er en avsporing av og en
forsinkelse av det som denne landsdelen faktisk trenger: satsing
på de virkelig bærekraftige og langsiktige næringsmulighetene, som
allerede er suverent viktigst i landsdelen. Det er de levende ressursene
i havet og på land, den avanserte kunnskapen som finnes både i landsdelen
og utenfor, og den nytenkingen som kan komme ved at man satser på
disse næringene – alt fra ressursopphenting til reiseliv i verdens
vakreste natur.
I sin svært viktige og respektable
kamp for Lofoten, Vesterålen og Senja har SV, Venstre og Kristelig
Folkeparti dessverre i sine regjeringsprosjekter måttet bruke nesten
all sin politiske kapital på å forsvare disse områdene, mens lete-
og utvinningstillatelser har blitt masseprodusert i øvrige havområder.
Debatten om Lofoten, Vesterålen
og Senja har fungert som en enorm avledningsmanøver for oljesatsing
i de øvrige norske havområdene. Oljenæringen har fått tidenes feteste
plaster på såret i form av massevis av letetillatelser i 21., 22.
og 23. konsesjonsrunde. Dette er fordi de ikke må bore i Lofoten,
Vesterålen og Senja, og det kommer de heller ikke til å få lov til
i neste stortingsperiode.
Derfor er det viktig at vi begynner
å se lengre. I neste sak skal vi diskutere Miljøpartiet De Grønnes
forslag om det vi virkelig kan konsentrere oss om i norsk oljepolitikk framover,
nemlig stans i videre oljeleting og start i planleggingen av en
utfasing av norsk olje- og gassvirksomhet fram mot 2040. Det vil
også ivareta Lofoten, Vesterålen og Senja på en mer varig måte.
Hvis stortingsflertallet holder fast ved
at vi skal verne enkeltområder, men samtidig produsere stadig flere
milliarder tonn CO2 gjennom
norsk oljeproduksjon, vil klimaendringene med stadig større sannsynlighet
gjøre kål på alt vi klarer å verne i norske havområder.
Presset mot Lofoten, Vesterålen
og Senja viser liten respekt for det forvaltningsplansystemet for
Norskehavet og Barentshavet som Norge ellers er så stolte av. Noe
av det viktigste det systemet gjør, er å rangere naturverdier på faglig
grunnlag, og områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja havner
på den desidert globale toppen for naturverdi og sårbarhet. Det
er den selvfølgelige grunnen til at disse områdene ikke bør åpnes
for oljevirksomhet.
Heldigvis er det stadig færre som
ønsker petroleumsvirksomhet i disse områdene. Flertallet av befolkningen
ønsker vern. Flertallet av lokalbefolkningen ønsker vern. Alle kommunene
i Lofoten er imot konsekvensutredning. Reiselivsnæringen og fiskerinæringen,
som virkelig er de store næringene i området, ønsker vern. Og de
miljømessige anbefalingene er tydelige. I praksis betyr dette at Fremskrittspartiet,
Høyre og Arbeiderpartiet representerer en stadig mindre del av både
næringsinteresser, folketall og lokaldemokrati, og det bør de ta
inn over seg.
Til slutt, til oljenæringens beste
venner – en oljenæring som ikke tåler å la så eksepsjonelt verdifulle
områder som Lofoten, Vesterålen og Senja være i fred: Det er en
næring som i virkeligheten feller en hard dom over seg selv. Framtidas
næringsliv er grønt. Det består ikke i å ta hull på de siste og
største naturverdiene i Norge.
Statsråd Terje Søviknes [16:26:48 ] : Hovedmålet med norsk
petroleumspolitikk er å legge til rette for lønnsom produksjon av
olje og gass i et langsiktig perspektiv. Rollen som petroleumsprodusent
skal kombineres med å være ledende også på miljø- og klimaspørsmål.
Vi har vært både dyktige og heldige i Norge. Vi har hatt et bredt politisk
flertall som har stilt seg bak petroleumspolitikken gjennom tiår
og sikret en ansvarlig forvaltning av våre naturressurser. Det har
tjent oss godt, i dag har vi en olje- og gassnæring som er Norges
desidert største og viktigste. Virksomheten gir lønnsomme arbeidsplasser
over hele landet. Det har bidratt til både næringsutvikling, teknologiutvikling,
samfunnsutvikling og finansiering av velferdsutviklingen vår.
Den petroleumsvirksomhet vi har
på norsk sokkel, skjer under strenge krav til helse, miljø og sikkerhet
og ivaretakelse av det ytre miljøet. Ingen petroleumsvirksomhet
på norsk sokkel blir gjennomført med mindre den kan utføres på en
forsvarlig måte. Det kreves samtykke fra myndighet og myndighetstillatelse
for all aktivitet inklusiv leteboring, utbygging, driftsfase og
avslutningsfase. Det har i all tid blitt lagt stor vekt på sameksistens
også med andre brukere av havet. I områder med særskilt sårbare
eller verdifulle miljøverdier kan det stilles ekstra strenge vilkår
knyttet til virksomheten, f.eks. tidsavgrensninger når det gjelder
seismiske undersøkelser og leteboring i oljeførende lag.
Formålet med denne type vilkår
er å begrense mulighetene for miljøskade og sikre sameksistens med
andre havbaserte næringer. La det ikke være tvil om at regjeringen også
er opptatt av å sikre fiskeriinteressene i havområdene utenfor Lofoten,
Vesterålen og Senja.
I norsk ressursforvaltning står
bærekraftig bruk av havets ressurser helt sentralt. All erfaring
fra norsk sokkel tilsier at det er fullt mulig både å ha en ansvarlig
ressursvirksomhet og å ivareta viktige miljø- og naturhensyn. Disse erfaringene
er en kunnskapsbasert forvaltningstradisjon som vi har all grunn
til å være stolt over. Vi har lyktes i å bygge opp flere verdensledende
havnæringer basert på denne kunnskapsbaserte forvaltningstilnærmingen.
Det er et bredt stortingsflertall,
også et bredt flertall i innstillingen til dagens sak, som slutter
seg til en videreføring av denne forvaltingstradisjonen. Områdene
som er omtalt i denne saken, utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja,
er som det har vært sagt, i all hovedsak ikke åpnet for petroleumsvirksomhet,
med unntak av deler av Nordland VI. Det blir heller ikke åpnet nye
områder for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel før det er gjennomført
en åpningsprosess i henhold til petroleumsloven. En slik åpningsprosess
sikrer både gode beslutningsgrunnlag og en bred involvering av alle
berørte og interesserte parter.
Det som i dag foreligger av kunnskap
knyttet til områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, er ganske
omfattende, men i sum allikevel ikke tilstrekkelig til å gjennomføre
en eventuell åpning av disse områdene. Derfor er det fra et ressursforvaltningsperspektiv
og den forvaltningstradisjonen vi har hatt, viktig at man gjennomfører
en fullstendig konsekvensutredning av området før man foretar eventuelle
avveininger av om området skal åpnes eller ei, og om det skal settes
spesielle krav til en eventuell petroleumsvirksomhet i disse områdene.
Det er en tilsvarende prosess som man kjører på et hvilket som helst
område på sokkelen som skal vurderes for en mulig petroleumsaktivitet
gjennom en åpningsprosess.
Jeg vil sterkt advare mot å vedta
et slikt forslag som representantene i utgangspunktet foreslår i
dette representantforslaget, og som et mindretall i innstillingen
går inn for. Vi må videreføre den rotfestede norske forvaltningstradisjonen
om å fatte beslutninger basert på fakta og kunnskap. Noe annet vil
ikke være forsvarlig.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Rasmus Hansson (MDG) [16:32:05 ] : Behovet for å åpne for oljevirksomhet
i områder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja har blitt begrunnet
med oljenæringens sterke behov for nye, tilgjengelige ressurser.
I dag fikk vi nettopp informasjon om at Oljedirektoratet, var det
vel, anslår ressursene i Barentshavet til å være bortimot dobbelt
så store som tidligere anslag tilsier.
Vil olje- og energiministeren være
enig i at et så optimistisk ressursanslag for Barentshavet gjør
det mindre nødvendig å fortsette presset mot våre aller viktigste
naturområder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja?
Statsråd Terje Søviknes [16:32:47 ] : Det er helt riktig at
noe av begrunnelsen for eventuelt å åpne noen av områdene utenfor
Lofoten, Vesterålen og Senja for petroleumsaktivitet har vært behovet
for nye, større ressurser som kan utnyttes og utbygges. I årene
som kommer, har vi nå utbygging av Johan Sverdrup fase 1 og 2, Snorre Extension
og Johan Castberg i Barentshavet, alle store utbygginger. Men etter
Johan Castberg i Barentshavet er det ingen nye, store, selvstendige
utbygginger som kan bidra til aktivitet knyttet til bl.a. leverandørindustrien.
Jeg må gjøre representanten oppmerksom
på at de nye ressursanslagene for Barentshavet dreier seg om Barentshavet
nord, utenfor det området som allerede er åpnet for petroleumsaktivitet
i Barentshavet. Så hvis representanten Rasmus Hansson kan være med
på åpne Barentshavet nå, kan vi sikkert komme tilbake til også å
diskutere Lofoten, Vesterålen og Senja.
Ola Elvestuen (V) [16:33:54 ] : Statsråden etterlyste kunnskap.
Vi har mye kunnskap om naturkvaliteten utenfor Lofoten, Vesterålen
og Senja, enten det er det siste robuste området for torsk eller
alle de andre naturverdiene som er der. Det er et av de viktigste
områdene i verden og kan sammenlignes med Det store barriererevet
eller Amazonas. Gitt at de naturkvalitetene ikke er nok for statsråden
for faktisk å ivareta det slik at det ikke skal være petroleumsaktivitet
der: Finnes det noe område som har de naturkvalitetene som er så
viktige at ikke statsråden er villig til å åpne for petroleumsaktivitet?
Statsråd Terje Søviknes [16:34:41 ] : I mitt innlegg la jeg
vesentlig vekt på at vi skal fortsette den forvaltningstradisjonen
som vi har hatt knyttet til petroleumsaktivitet på norsk sokkel.
Det innebærer først å innhente kunnskap gjennom konsekvensutredning,
og deretter å gjøre en avveining av hvilke områder som kan åpnes, hvilke
områder som ikke kan åpnes, og hvilke som eventuelt skal ilegges
spesielle restriksjoner. Det er gjennom disse prosessene man må
fatte beslutninger om vern eller bruk knyttet til petroleumsvirksomhet.
Derfor er jeg opptatt av at vi skal gjennomføre en full konsekvensutredning av
områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Da vil en få alle
fakta på bordet og mulighet til å avveie de ulike interessene.
Jeg må understreke at når det gjelder
fiskeri – jeg er selv fisker og fortsatt registrert – så er det
gjort undersøkelser, bl.a. den siste symbioserapporten fra Akvaplan-niva,
der også Havforskningsinstituttet var med, som viser at det er fullt
mulig også å ha aktivitet i dette området. Ved et eventuelt «worst
case»-uhell vil det ikke gå vesentlig ut over den norske, store
torskebestanden, som vi alle ønsker å bevare.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 3.