Stortinget - Møte tirsdag den 4. april 2017

Dato: 04.04.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 242 S (2016–2017), jf. Dokument 8:37 S (2016–2017))

Innhold

Sak nr. 6 [12:42:30]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om å ta vare på truede bestander av villaks og sjøørret (i Hardanger) (Innst. 242 S (2016–2017), jf. Dokument 8:37 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det innenfor den fordelte taletid blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torhild Aarbergsbotten (H) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid og for å ha kommet fram til en stor grad av enighet i spørsmålene som reises av forslagsstiller Hansson i dette representantforslaget om å ta vare på truede bestander av villaks og sjøørret i Hardangerfjorden. Som en følge av at en gikk bort fra Hardangerfjord-forskriften i 2013, ble det vedtatt at en skulle bygge en genbank for å ta vare på villaksstammen i Hardangerfjorden.

Det er bred enighet om at det å ta vare på genmaterialet fra villaks er viktig, men kostnadene har i dette tilfellet blitt så store at en dessverre ikke kunne realisere genbanken innenfor budsjettrammene for 2017. Nye kostnadsanslag i 2016 viste at genbanken ville koste 66 mill. kr, som er en kostnadsøkning på over 50 pst. i forhold til tidligere anslag. Behovet for en genbank må avveies mot kostnadene. Flere partier tar til orde for at tiltaket på nytt må vurderes i statsbudsjettet for 2018.

Det betyr ikke at innsamlet materiale i 2015 og i 2016 – som det er grunn til å ta vare på – ikke blir godt ivaretatt. Det innsamlede materialet fra laksefiskbestandene i Hardanger blir oppbevart ved forskningsstasjonen på Ims i Sandnes i Rogaland, en løsning som er godkjent av Miljødirektoratet. Det er bevilget omtrent 11 mill. kr til å anlegge en vannledning, slik det er prosjektert i genbankplanen, som gjør det mulig å oppbevare materialet på Ims inntil videre. Det er også grunn til å bemerke at ifølge Miljødirektoratet viser erfaringer at det er få laks som blir godkjent som villfisk på grunn av innblandingen av oppdrettsgener.

Det fremmes også forslag om det er mulig å etablere Hardanger som pionerregion for en bærekraftig oppdrettsnæring hvor nye løsninger tas i bruk, både på teknologi- og på virkemiddelsiden. Forslaget fremmes av et lite mindretall i komiteen. Et stort flertall mener at forslaget hører inn under Nærings- og fiskeridepartementets virkeområde, og at forslaget er overflødig. Dessuten mener flere at det er et lite egnet virkemiddel.

La meg begrunne: For det første har regjeringen med Stortingets tilslutning i Meld. St. l6 for 2014–2015, jf. Innst. 361 S for 2014–2015, allerede innført flere viktige tiltak for å sikre en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Det er innført et nytt system for kapasitetsjusteringer der havbruksnæringens miljøpåvirkning er avgjørende for produksjonskapasiteten. Som en del av oppfølgingen av meldingen er det fastsatt forskrift om produksjonsområder for akvakultur av laks, ørret og regnbueørret. Kysten er delt inn i 13 områder, og Hardanger utgjør hoveddelen av produksjonsområde 3. Derfor mener et stort flertall at Hardanger allerede nå er et område der miljøtilstanden vil være den avgjørende faktoren for produksjonskapasiteten.

For det andre er det lite hensiktsmessig å pålegge bruk av visse former for teknologi eller driftsmetoder. Vår oppgave er å stille krav til forsvarlig drift, og så må næringen finne de beste løsningene.

For det tredje kan etableringen av en pionerregion ha konkurransevridende effekter ved at tiltak svekker den relative lønnsomheten i forhold til andre aktører i andre regioner.

Det er også verdt å nevne at oppdrettsnæringen i dag betaler for utfisking av rømt oppdrettsfisk. Det er også innført en ordning med utviklingstillatelser for utvikling av nye konsept som kan bidra til å løse miljø- eller arealutfordringer. Jeg kan ikke la være å nevne at NTNU har ti–tolv doktorgradstudier som i hovedsak nå foregår på Trøndelagskysten, med bærekraft innenfor havbruksnæringen som tema.

Av disse grunner mener flertallet at det ikke er faktagrunnlag for endrede rammebetingelser for oppdrettsnæringen i Hardangerfjorden, og kan derfor ikke gi sin støtte til forslaget fra forslagsstiller.

Åsmund Aukrust (A) []: Når det gjelder forslaget om sjøørret, kan Arbeiderpartiet i all hovedsak slutte seg til det som var argumentasjonen og konklusjonen til saksordføreren.

Det jeg ønsker å si noen ord om, er forslaget om villaksen. Den atlantiske villaksen er sterkt truet. Å ta vare på den atlantiske villaksen er et av Norges aller viktigste bidrag for å ta vare på det biologiske mangfoldet. Vi vet i dag at det er omtrent en tredjedel av verdens atlantiske fisk som gyter i Norge, og vi har store internasjonale forpliktelser til å ta vare på denne.

I dag er situasjonen kritisk. Det er vanskelig å finne villaks som ikke har oppdrettsgener i seg. Situasjonen utvikler seg dessverre i negativ retning. Gjennom å opprette en genbank vil man kunne ta vare på og beskytte nødvendig genmateriale. Det har de siste årene vært samlet inn genmateriale nettopp i den hensikt.

I fjor vedtok Klima- og miljødepartementet å avslutte arbeidet med en genbank, og Miljødirektoratet fikk i oppdrag å destruere det innsamlede materialet. Jeg stilte spørsmål om dette i spørretimen i vinter, og da gjorde ministeren det klart at destrueringen nå var utsatt, og at man så på muligheten til å ta vare på det på Ims i Rogaland, inntil videre.

Det var bra og riktig at destrueringen skulle bli stoppet, men det er behov for en varig løsning for villaksen i Hardanger. Derfor var vi i Arbeiderpartiet glad for forslaget som kom fra Miljøpartiet De Grønne, som skulle sikre arbeidet med å etablere en genbank for å bygge opp igjen og verne om villaksen i Hardanger. Etter forrige ukes debatt, da vi hørte statsråd Vidar Helgesen argumentere sterkt for situasjonen til laksen i Tana-vassdraget, skulle det være grunn til å tro at det også skulle finnes et stort engasjement i denne saken. Vi synes derfor det er synd at det bare er Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne som står bak forslaget om å få på plass en varig ordning.

Vi har hørt at hovedmotstanden, som vi nå også hørte fra saksordføreren i hennes innlegg, kommer i den økonomiske argumentasjonen. Det er klart at dette koster penger, men vi mener at det i tråd med våre internasjonale forpliktelser og våre forpliktelser til å ta vare på villaksen vil være det rette å bruke midler på. Sannheten er jo at det er et flertall i Stortinget som mener det er riktig. Som vanlig, vil jeg egentlig si, møter Vidar Helgesen i mindretall når han møter i Stortinget, for alle partier, med unntak av Høyre og Fremskrittspartiet, skriver i sine merknader at det kan være både riktig og nødvendig å etablere en genbank i Hardanger.

Men – vel også som vanlig – velger Venstre og Kristelig Folkeparti å stemme slik at det ikke blir flertall for noen forslag, og på den måten kommer de regjeringen til unnsetning. Men jeg vil jo håpe at ministeren merker seg hvor det reelle flertallet i Stortinget ligger. Det reelle flertallet i Stortinget mener at vi skal få på plass en varig ordning for villaksen gjennom å opprette en genbank.

Med disse kommentarene tar jeg opp forslaget som Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne, står bak, som dessverre neppe kommer til å bli vedtatt. Men fra Arbeiderpartiets side er ikke siste ord i denne saken sagt. Dette er et engasjement som er stort i Arbeiderpartiet, og som forhåpentligvis kan bli fulgt opp av en ny regjering og et nytt flertall til høsten.

Presidenten: Representanten Åsmund Aukrust har tatt opp det forslaget han refererte til.

Steinar Reiten (KrF) []: Det er ingen tvil om at det er gjort mye uklokt i første fase av norsk lakseoppdrettshistorie. Rømnings- og lakselusproblematikk er ennå ikke løst, men det såkalte trafikklyssystemet er en god start på dette. Det er grunnen til at vi ikke går inn for del 2 av det foreliggende representantforslaget.

Et stort flertall på Stortinget støtter innføringen av dette systemet, og nå må vi la det få virke. Det er også et poeng at systemet med kapasitetsjusteringer basert på miljøpåvirkning fra oppdrettsnæringen er kombinert med tildeling av utviklingstillatelser. Til sammen gir disse tiltakene et sterkt incentiv for utvikling av mer miljøvennlige og bærekraftige teknologiløsninger for fiskeoppdrett. Det samarbeidet som nå foregår mellom bedriftene Hauge Aqua, som har base i Hjelmås i Hordaland, og Marine Harvest om det lukkede merdsystemet Egget, er ett eksempel på det.

Intensjonen i del 1 av forslaget støtter vi. Etableringen av en genbank for å verne og bygge opp igjen villfiskstammen i Hardanger har dessverre fått en uheldig behandling. Det er viktig å finne en langsiktig løsning for å ta vare på det genetiske materialet fra elvene i Hardanger som er samlet inn.

Hardangerfjorden var tidligere et av de viktigste og flotteste områdene for vill atlantisk laks, og det er en kjensgjerning at det i dag er svært lite opprinnelig laks igjen i elvene i Hardanger. Det er viktig å huske på i denne sammenhengen at forvaltningsspørsmålet i naturmangfoldloven vektlegger at det ikke bare er arten i seg selv som skal ivaretas, men også det genetiske mangfoldet innenfor arten.

Det er gjort et viktig arbeid med å samle inn genmateriale fra laks og sjøørret fra elvene i Hardanger. Dessverre har en genbank hittil ikke blitt prioritert i statsbudsjettet. Det har heller ikke vært mulig for Kristelig Folkeparti og Venstre å løse alle utfordringene i forhandlinger. For å si det forsiktig så har det vært nok å gripe fatt i. Men at man ikke har funnet midler til genbanken i regjeringens budsjettforslag eller i budsjettforliket, tilsier ikke at en slik genbank ikke er nødvendig og riktig å etablere. Det må derfor være et mål å finne budsjettmessig dekning for dette i det kommende statsbudsjettet. I mellomtiden er det svært viktig at det innsamlede genmaterialet blir tatt forsvarlig vare på.

Jeg tar med dette opp det forslaget som Kristelig Folkeparti er en del av.

Presidenten: Representanten Steinar Reiten har tatt opp det forslaget han refererte til.

Marit Arnstad (Sp) []: I likhet med et stort flertall i salen støtter heller ikke vi forslag nr. 2 i representantforslaget vi i dag behandler, om å etablere Hardanger som en region for en bærekraftig oppdrettsnæring. Vi mener i og for seg at det er et spørsmål som tilligger en annen komité å drøfte. Vi mener også at en gjennom havbruksmeldingen som ble behandlet for knappe to år siden, legger til grunn en del av de virkemidlene som skal være for norsk oppdrettsnæring framover, både når det gjelder den påvirkningen næringen har på miljøet rundt seg, og når det gjelder produksjonskapasiteten.

Som saksordføreren var inne på, betyr det at når en nylig sendte ut en forskrift knyttet til produksjonsområder, ble også Hardanger del av et eget produksjonsområde, og der vil miljøtilstanden også være en viktig faktor for videre produksjonskapasitet. Det nye systemet som kom på plass, og de nye produksjonsområdene som er etablert, må få lov til å virke. Vi er fra Senterpartiets side ikke innstilt på at en gjennom dette Dokument 8-forslaget skal bidra til en betydelig endring i det systemet.

Vi støtter derfor ikke forslag nr. 2 i representantforslaget, men vi støtter forslag nr. 1 om å etablere en genbank. Vi mener også det var sørgelig at en i fjor høst ikke var i stand til å få det på plass økonomisk sett, sjøl om enkelte av partiene hadde prioritert det i sine alternative budsjett.

Det å kunne samle inn genmateriale og ta vare på det hadde vært svært viktig. Jeg tror vi alle egentlig er enige om intensjonen, og innstillingen viser også ganske tydelig at Venstre og Kristelig Folkeparti erkjenner at det rett og slett var manglende mulighet for budsjettmessig dekning eller til å få det til gjennom budsjettforliket som var avgjørende. Det må da bety at regjeringen fra Høyre og Fremskrittspartiet ikke velger å prioritere denne typen saker økonomisk – verken i forslaget til statsbudsjett eller gjennom forhandlingene som føres i Stortinget i ettertid.

Vi er i alle fall en del av det flertallet i komiteen som viser til at det er viktig, og vi hadde i vårt alternative budsjett satt av penger til utvikling av en slik genbank – som vi fortsatt mener er et viktig virkemiddel, og som før eller siden må komme på plass. Én ting er det man kan etablere av midlertidige ordninger, men her må vi før eller siden komme tilbake til en varig ordning for en genbank for villfiskstammene i Hardanger i tråd med de målene vi også har nasjonalt.

Olemic Thommessen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Også i dag må vi kunne slå fast at et flertall i denne salen ikke er interessert i å legge de nødvendige begrensningene på oppdrettsnæringen for å klare å ta vare på den atlantiske villaksstammen som vi har et særlig ansvar for. Det synes jeg er dumt. Jeg vil begynne med å ta opp de forslagene som jeg og SV har sammen med Miljøpartiet De Grønne.

Det som er problemet, og som vi diskuterer helt konkret, i Hardanger, er følgende: Oppdrettsnæringen og oppdrettsnæringens vekst har ødelagt for villaksen. Villaksbestanden har kontinuerlig gått drastisk ned, med noen mulige oppturer etter offentlig innsats, men det er ingen tvil om at oppdrettsnæringen er en trussel for villaksen. Dette fikk vi skikkelig dokumentert senest da vi satte i gang arbeidet og de rød-grønne gikk inn for at vi skulle fastsette en kvalitetsnorm for villaks. Oppdateringen og hvordan det sto til med villaksen, fikk vi rede på i fjor. Da vi undersøkte 104 ulike norske laksebestander, sto det for 81 av de 104 laksebestandene for dårlig til. Vi nådde ikke opp til målet vi har for hvordan en kvalitetsmessig godt forvaltet villaksstamme skal ha det. Med andre ord: 81 av 104 utgjør nesten 80 pst.

Det burde få det til å gå et lys opp for noen hver, og man burde si at nå er vi nødt til å legge inn begrensninger på oppdrettsnæringen som sikrer villaksen. Det har dessverre ikke flertallet i Stortinget gått med på. Vi har fått dette trafikklyssystemet vårt, men trafikklyssystemet har et par åpenbare svakheter. Den største åpenbare svakheten er at i de tilfellene der det ikke står bra nok til, der det lyser gult – ikke skikkelig dårlig, men det står ikke bra nok til – får man lov til å fortsette som før. I den generelle tolkningen av trafikkreglene er det ikke sånn at i det øyeblikk man får øye på et gult lys, bare fortsetter man som før. Det er ikke den fornuftige og logiske tolkningen. Det er mulig at noen gjør det – jeg ser at noen sitter i salen og ler av dette – men det er ikke sånn man skal oppføre seg. Man skal sette en fot i bakken og tenke som så: Her er det fare på ferde, her må vi ta det med ro, her må vi være aktsomme. Den naturlige konsekvensen av gult lys, at det ikke står bra nok til med laksestammen, burde være å sette inn tiltak. Det er problemet med regjeringens politikk. Der man har laksestammer som det står bra til med, som får grønt lys, får man mulighet til å øke tillatt biomasse. Det bringer oss ikke tilbake til en situasjon der vi får bukt med problemet for villaksstammen.

Her er det grunn til å påpeke to ting om Hardanger. Det ene er at det er i Hordaland og Hardanger vi finner flesteparten av de laksestammene det står dårligst til med. Det er også sånn at Hardanger er et av områdene i verden der det er tettest med oppdrettslaks. Chile-kysten og oppdrettsområdet Hardanger er blant de to stedene i verden der det er tettest med laks. Dette skaper åpenbart problemer for villaksen. Derfor går SV og Miljøpartiet De Grønne inn for at Hardanger, på grunn av at villaksen er så sårbar der, burde være et testområde for et arbeid med nye teknologier, med andre ord lukkede merder, for å sørge for bedre kontroll med hva som går inn, og hva som går ut, av vann og annet, i stedet for – som det er i dag – at lakselus, antibiotika og andre former for midler og kjemikalier spres i den frie naturen.

Det andre er det som er dagens tekst, nemlig å sørge for å få på plass det akuttiltaket vi trenger, å etablere genbanken. Det er blitt mye dyrere, men oppdrettsnæringen har fantastiske overskudd, og hvis ikke regjeringen finner å kunne kreve at oppdrettsnæringen er med på å bidra for å bøte på ødeleggelsene den påfører annen laksenæring, synes jeg det er sterkt bekymringsfullt. Her har vi en svær industri som burde bidra i større grad enn den gjør i dag, til å bøte på de skadene den påfører den frie naturen.

Presidenten: Representanten Heikki Eidsvoll Holmås har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ola Elvestuen (V) [] (komiteens leder): En liten kommentar til siste taler:

Jeg tror når det gjelder det flertallet som er nå: Er det noe man har satset mye på i denne perioden, er det tiltak for villaks, enten det er oppfølging av vannforskriften, midler til kalking – som er økt betydelig – eller å få på plass en laksesperre i Driva. Ved siste budsjettbehandling handlet det også om å få opp igjen laksetrappene i Vefsna, nå når vassdraget er fritt for Gyrodactylus. Og vi er i ferd med å etablere villakssentre – etter mønster av villreinsenteret – flere steder langs kysten. Forslaget er at det bør være fire, og at man begynner med det i Tana. Det er viktig å få det på plass, også for å få en bedre lokal forvaltning, ikke minst opp mot den avtalen vi har med Finland om forvaltningen av Tanavassdraget.

Jeg skal innrømme at når det gjelder genbanken i Hardanger, har det vært en krevende sak også for Venstre. Det er ikke noen tvil om at situasjonen for villaksen i Hardanger er dårlig, at det er mange oppdrettsanlegg med oppdrettslaks der luseproblematikken er stor, og at det også er stor innblanding av oppdrettslaks i de svake villaksstammene. Heldigvis har det gjennom flere år vært samlet inn genmateriale for å ha et grunnlag for å bygge opp stammene igjen. Etter hvert må vi også få stilt effektive krav til oppdrettsnæringen som gir som effekt færre luseproblemer og også opphør av den rømningsfaren og den rømningssituasjonen som vi har.

Når det gjelder selve genbanken, har – som flere har påpekt – kostnadene blitt store. Det var ikke en del av det budsjettforliket som sådant som vi inngikk før jul. Det var allikevel – fra de fire partiene – en stor økning i budsjettet når det gjaldt vanntiltak og tiltak for kalking og for villaks. Fra Venstres side er vi godt fornøyd med at vi nå har en bevilgning på 11 mill. kr, slik at vi får ivaretatt det genmaterialet som er innsamlet. Man får også mulighet til å se nærmere på hvordan den mer permanente løsningen skal være.

Jeg vil påpeke merknaden og forslaget som vi fra Kristelig Folkeparti og Venstre har, om at dette er et tema som regjeringen må komme tilbake til når det skal legges fram et nytt budsjett til høsten.

Vi har en situasjon hvor vi har løst et grunnleggende problem på kort sikt. Nå har vi tid til å se på prosjektet igjen for å se om det er mulig å redusere kostnadene, men slik at det genmaterialet som er der, blir ivaretatt i mellomtiden, og at vi kan få på plass en løsning som er med på å sikre genmaterialet, slik at man vil få livskraftige villaksstammer igjen også i Hardanger, etter hvert som vi får mer bukt med den problemstillingen som er med lus og med rømning fra oppdrettsnæringen.

Jeg vil fra Venstres side si at til tross for at det ikke var enighet i forbindelse med budsjettet, setter vi pris på den fleksibiliteten og den imøtekommenheten som de fire partiene har hatt i etterkant, ved å kunne bruke de økte bevilgningene i budsjettforliket og i budsjettvedtaket til å få på plass en midlertidig ordning og en vanntilførsel på Ims i Rogaland, som gjør at vi nå ivaretar genmaterialet, og at vi får mulighet til å finne en mer permanent løsning, som vi må komme tilbake til.

Rasmus Hansson (MDG) []: I Miljøpartiet De Grønne er vi oppriktig forbauset over motviljen mot en genbank i Hardanger, som er så sterk i sittende regjering og får en slags støtte fra støttepartiene. Vi fremmer forslaget om denne genbanken fordi vi tror det vil være veldig bra for villaksen, for naturen og turismen, men ikke minst for oppdrettsindustrien selv. Derfor er dette en sak som har rikspolitiske dimensjoner.

Hordaland har vært og er et pionerfylke i utvikling av oppdrettsindustrien, og oppdrettsindustrien har både nytt godt av og, må man si, i ekstrem grad utnyttet lokalitetene i Hardanger gjennom mange år. Resultatet av det er som kjent at Hardangerfjorden er et av de stedene i Norge der villaksen er aller sterkest truet. Det er ikke bare illevarslende for laksen der, det er også illevarslende for oppdrettsindustriens eget rykte, for verken norske politikere eller norsk oppdrettsindustri har jo noen interesse av at det som er et av arnestedene for oppdrettsindustrien, etter hvert skal bli et sted hvor laksen lider for mye.

Det er allerede sånn at det er vanskelig å finne rent genetisk materiale fra laks, uten innblanding av oppdrettslaks, i Hardanger, og det er ikke noe kuriøst poeng. For selve kjerneressursen for norsk oppdrettsindustri er laksens genetiske mangfold. Det er det faktum at i hver eneste elv er det genetisk unik laks med ulike egenskaper, og i mange elver er det forskjellige laksestammer med ulike genetiske egenskaper som gir grunnlaget for å utvikle oppdrettslaks med de egenskapene vi trenger i oppdrettsnæringen. Så det å komme i skade for å svekke det genetiske grunnlaget er, enkelt sagt, veldig dumt industrielt sett, og det er veldig skadelig for omdømmet til industrien.

I komiteens innstilling er alle partiene i salen enige om at behovet for en genbank «må avveies mot kostnadene», som det heter, men der stopper også enigheten. Regjeringspartiene viser til at nye kostnadsoverslag i 2016 viser at genbanken vil koste 66 mill. kr, og avviser hovedsakelig på det grunnlaget Miljøpartiet De Grønnes forslag. 66 mill. kr må ses opp mot en oppdrettsindustri som i 2015 omsatte for 47 mrd. kr. Da blir det relativt spesielt at man ikke skal ha anledning til å opprette en permanent og vitenskapelig god måte å ta vare på de genetiske ressursene på i et område som har tatt den aller største belastningen og ytt det aller største bidraget til etableringen av denne industrien. Vi har en oppdrettsnæring som skal følge prinsippet om at forurenseren skal betale. Vi vet at lus og rømning fra oppdrettsnæringen er den største trusselen mot villaksen, og et spleiselag med oppdrettsnæringen om å etablere genbanker i disse områdene ville være et godt alternativ for regjeringen.

Usikkerheten om framtiden til genbanken kombinert med den fortsatt ikke veldig sterke reguleringen vi har av oppdrettsindustrien, er en trussel også mot Hardangerfjordens omdømme som turistfjord. Laksefisket i mange av elvene i Hardanger har sammen med unike turmuligheter lagt grunnlaget for en veldig viktig turistnæring i dette området. Ettersom laksestammen i området svekkes, svekkes også verdien av Hardanger som turistmål, og det gjelder svært mange mennesker og svært mange arbeidsplasser.

Vi mener derfor at Norge skal fortsette å ha en oppdrettsindustri som skaper arbeidsplasser, produserer mat og gir store inntekter, men det må i større grad skje på lag med de naturressursene som denne industrien er basert på og brukere av. Derfor har Miljøpartiet De Grønne foreslått både å ta tak i den akutte krisetilstanden ved å få på plass en genbank og å ta tak i selve årsaken til problemet, nemlig dagens driftsregime for oppdrettsnæringen i Hardanger, og å gjøre denne fjorden, nettopp på grunn av den store belastningen, til et område hvor man prøver ut muligheter som virker, og ikke bare venter på nasjonale effekter av tiltak som er vedtatt i Stortinget. Og så foreslår vi at vi også skal vurdere hvilke andre områder i Norge som har behov for genbanker.

Statsråd Vidar Helgesen []: Det er fremmet to forslag i representantforslaget, og jeg vil takke komiteen for godt arbeid med begge to.

I det ene bes regjeringen sikre fullføring av arbeidet med å etablere en genbank for villfiskbestanden i Hardanger. Jeg viser til at den planlagte genbanken for laksefiskbestander fra Hardanger ble omtalt i budsjettproposisjonen for 2017. De nye kostnadsanslagene i 2016 viste, som flere har vært inne på, at genbanken ville koste 66 mill. kr, en kostnadsøkning på over 50 pst. i forhold til tidligere anslag. Fordi prisen var økt så mye, besluttet regjeringen ikke nå å bygge genbanken. Ved Stortingets behandling av budsjettet ble det heller ikke bevilget penger til formålet. Det er i 2015 og 2016 samlet inn materiale fra laksefiskbestandene fra Hardanger som kunne være aktuelle for en genbank, og det innsamlede materialet vil bli tatt vare på på Ims i Rogaland inntil videre.

I det andre forslaget i representantforslaget bes regjeringen utrede om det er mulig å etablere Hardanger som pionerregion for en bærekraftig oppdrettsnæring. Dette forslaget hører inn under fiskeriministerens ansvarsområde. Fiskeriministeren har redegjort for at opprettelse av et slikt pionerområde egentlig er et overflødig forslag. Det er ikke et egnet virkemiddel, og det er flere grunner til det. For det første har regjeringen med Stortingets tilslutning allerede innført flere viktige virkemidler for å sikre et miljømessig bærekraftig norsk lakseoppdrett. Det gjelder særlig det nye systemet for kapasitetsjusteringer der miljøpåvirkningen i og fra havbruksnæringen er avgjørende for produksjonskapasiteten. Det gjelder også utfisking av rømt oppdrettsfisk finansiert av havbruksnæringen og en ordning med tildeling av utviklingstillatelser. Disse virkemidlene er det viktig at vi gir tid til å virke før det innføres nye virkemidler som skal bidra til å løse de samme utfordringene.

En annen grunn til at dette ikke er et egnet virkemiddel, er at det er lite hensiktsmessig å pålegge bruk av visse former for teknologi eller driftsmetoder. I tillegg vil innføring av et pionerområde gi oppdrettsnæringen i en avgrenset del av landet andre grunnleggende rammebetingelser enn i resten av landet. Slike rammebetingelser vil kunne få negative samfunnsøkonomiske effekter, i tillegg til at det vil kunne ramme de omfattede bedriftene uforholdsmessig hardt. Regjeringen ønsker en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring og har ambisjoner om at dette målet skal oppnås langs hele kysten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Bare lite grann polemikk først: Statsråden sier at det er lite hensiktsmessig å stille teknologikrav. Jeg synes det er litt spesielt å si av en statsråd som selv roser Norges elbilpolitikk for å være ekstremt vellykket i nettopp å bringe fram elbilteknologi, at det skulle være vår viktigste trussel når det gjelder å redusere oljeavhengigheten i transportsektoren. Men han om det. Både jeg og Miljøpartiet De Grønne synes tvert imot at ved å innføre en sånn type teknologikrav vil vi oppnå nettopp det vi ønsker, nemlig å få sørget for å få lukket inne problemene knyttet til næringen, rett og slett industrialisere mer og i tillegg se på mulighetene til å hente ut ressurser fra gjødsel og avfall. Men jeg har et spørsmål til statsråden, og det er: Er han enig i at dagens system, der man sier at ingen nye tiltak er nødvendige, ingen nye reduksjoner i biomasse skal pålegges dersom man får gult lys, ikke er en tilfredsstillende situasjon?

Statsråd Vidar Helgesen []: La meg først si at vår politikk og våre incentiver for nullutslippskjøretøy faktisk er teknologinøytrale i den forstand at det er nullutslipp som er det avgjørende – om det er elbil eller hydrogenbil, så har de samme rammebetingelser. Men det var i og for seg en annen debatt. Jeg mener at det er viktig at systemet for kapasitetsjusteringer, trafikklyssystemet, får mulighet til å virke en stund før vi vurderer effekten av det. Men poenget med det er veldig viktig, nemlig at er det akseptabel miljøpåvirkning, kan det tilbys vekst. Er miljøpåvirkningen moderat, kan kapasiteten fryses. Og er miljøpåvirkningen uakseptabel, kan kapasiteten trekkes ned. Det er avgjørende at veksten ikke går på bekostning av miljøkvaliteten og i neste omgang på bekostning av villaksen.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Jeg synes det er litt morsomt, for poenget er nettopp at hvis man stiller krav til nullutslipp, blir det også nullutslipp, akkurat som hvis man stiller krav til lukket, mener vi ikke en bestemt lukket teknologi, vi stiller bare krav om at man skal ha kontroll på det som kommer inn, og det som kommer ut. Hvordan man gjør det, stiller vi ingen krav om. Så i den forstand er et slikt teknologikrav nøyaktig like teknologinøytralt som statsråden synes. Jeg ser at han smiler, så han tar poenget.

Jeg vil følge opp dette, for litt av problemet er at systemet med grønt, gult og rødt gir incentiver til at hvis man har grønt, kan man pøse på med mer biomasse helt til det blir gult. Da er det frys. Men en sånn situasjon gjør jo ikke at for flere av de laksebestandene som det i dag er gult lys for, blir det grønt, men tvert imot at for flere av dem som det er grønt for, blir det gult, og det forblir gult. Spørsmålet mitt er: Ser ikke statsråden det paradokset – han som har ansvaret for villaksen?

Statsråd Vidar Helgesen[]: Det er et incentivsystem som gir en klar beskjed til næringen om at vil de vokse, så må de ta strengere og sterkere miljøhensyn, og at vekst bare vil skje dersom miljøpåvirkningen er akseptabel. Men dette er ikke det eneste som skjer. Vi har utviklingstillatelsene. Det er teknologiutvikling i næringen. Og vi ser nå at Mattilsynet melder at det er færre og færre oppdrettere som har problemer med å overholde lakselusregelverket. I 2015 viste overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettslaks at det er en nedgang i antall elver med et for høyt innslag av rømt fisk, og det til tross for at antall elver som inngår i programmet, er økt. Også i Hardangerregionen har andelen slike elver gått ned. Det viser at det er mulig å få til miljøforbedringer.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil tilbake til selve genbanken og den midlertidige løsningen som vi nå har funnet midler til, som er veldig bra, slik at det genmaterialet som er, blir ivaretatt. Men det er jo en midlertidig løsning, og da blir mitt spørsmål: Hvordan jobber statsråden nå med selve prosjektet om genbanken og kostnadsreduserende tiltak der? Eller hvordan ser han for seg at det genmaterialet som nå blir ivaretatt, kan bli ivaretatt lenge nok til at man faktisk får effekten til å sikre og styrke villaksstammene i Hardanger i framtiden?

Statsråd Vidar Helgesen []: Siden budsjettforliket, hvor det ikke var avsatt midler til genbank, har vi jobbet med denne midlertidige løsningen. Den gir oss et pusterom som gjør at vi må vurdere hva som er neste skritt, men ingen muligheter er tapt for å finne mer permanente løsninger. På villaksområdet har nok andre meget presserende prioriteringer vært viktigere, nemlig å få på plass Tana-avtalen. Flere partier som er representert i Stortinget i dag, har uttrykt sin bekymring for villaksen. Den bekymringen var ikke så synlig i forrige uke. Jeg takker Venstre for godt samspill i den sammenheng. Så får vi komme tilbake til neste skritt når det gjelder Hardanger-bestanden.

Rasmus Hansson (MDG) []: Statsråden er vel ganske godt kjent med hvor mange ganger oppdrettsnæringen har lovet at de vil få bukt med luseproblemet, og hvor mange ganger det har vist seg å være feil, basert på akkurat den samme teknologien som den oppdrettsnæringen fortsatt får lov til å bruke, ut fra en eller annen generell argumentasjon om at man ikke skal pålegge teknologi. Det som i hvert fall er sikkert, og som jeg tror statsråden innerst inne er enig i, er at den teknologien norsk oppdrettsnæring bruker i dag, ikke fungerer miljømessig eller dyrevelferdsmessig. Vi er vel også enige om at situasjonen i Hardangerfjorden har vært spesielt dårlig, spesielt lenge, og spørsmålet til statsråden er da: Er han enig i at det trengs permanente tiltak i Hardangerfjorden for å løfte miljøtilstanden der spesielt, og kan han bekrefte at han arbeider med å få på plass slike tiltak?

Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg har arbeidet med å finne en midlertidig løsning for genbestandene. I tillegg er det viktig, når vi har en ambisjon om økt produksjon i norsk havbruk, for å sikre verden klimavennlig mat. Så jobber jeg tett sammen med fiskeriministeren om det nye produksjonssystemet. I den nye forskriften som kom i januar, er Hardanger hoveddelen av produksjonsområde 3, og det er derfor et område der miljøtilstanden vil være den avgjørende faktoren for produksjonskapasiteten. Er miljøtilstanden der uakseptabel, vil havbruksnæringen ha alle incentiver til å legge om driften i en mer miljøvennlig retning, med det nye trafikklyssystemet. Det er viktig at det nå får lov til å virke, og jeg har alt håp om at det kommer til å virke.

Rasmus Hansson (MDG) []: Vi håper alle at det vil virke. Problemet er at det har ikke virket, og spørsmålet er hvor mye vi skal fortsette å håpe, og når vi skal gå over til tiltak som faktisk kan få permanent effekt. Da er det viktig å merke seg at statsråden selv karakteriserer løsningen for genprøvene fra Hardanger som midlertidig, og det interessante spørsmålet er: Hva blir den permanente løsningen? Hvilken permanent løsning for genmaterialet fra Hardanger ser statsråden for seg?

Statsråd Vidar Helgesen []: La meg først si at trafikklyssystemet jo er nytt. Det er en respons på at tidligere politikk ikke har virket godt nok. Selv om det er slik at bekjempelsen av lakselusproblemet har blitt mer effektiv, har veksten mer enn kompensert for det, slik at problemet består. Men trafikklyssystemet er nytt, og jeg tror det er viktig å gi det en mulighet og sørge for at det overholdes effektivt.

På samme måte som jeg sa til representanten Elvestuen: Vi har nå fått på plass en midlertidig løsning. Så må vi vurdere hva som vil være den beste måten å få til en permanent løsning på. Situasjonen i fjor var den at en veldig økning i kostnadene for genbanken gjorde at vi ikke fant rom for den i budsjettet. Nå har vi satt trykk på å få til en midlertidig løsning.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Jeg tenkte jeg skulle ta fatt i et lite sleivspark fra statsråden, der han kritiserte enkelte av oss for å være mindre opptatt av å ta vare på laksen i forrige uke. Da snakker vi om Tana, der statsråden og hans regjering har vist sin enestående evne til å inndra fiskerettigheter fra lokale samer og lokale finnmarkinger, men har øst ut med rettigheter til oppdrettsnæringen gjennom å gå for å innføre variabel MTB, som jo Per Sandberg går for. Jeg synes det er fascinerende at regjeringen på den ene siden sier at vi må ikke gjøre noe nytt restriktivt, at vi må la det som finnes i dag, virke. Så sier andre deler av regjeringen nei, vi må åpne for variabel MTB, som jo i realiteten er å øke den samlede biomassen i merdene.

Jeg har et spørsmål til statsråden på tampen: Er ikke statsråden enig i at oppdrettsnæringen burde følge prinsippet om at forurenser betaler, og bære hele det økonomiske ansvaret for å få villaksstammen opp på et akseptabelt nivå igjen?

Statsråd Vidar Helgesen []: Jeg er tilhenger av forurenser betaler-prinsippet. Jeg er også tilhenger av et system som gir næringen incentiver til å øke produksjonen når det er miljømessig mulig. Jeg synes det er viktig – det er viktig ikke minst for et Norge som er i en grønn omstilling – at vi skal leve av havet også i fremtiden. Vi skal leve mer av havet, og vi trenger å øke vår produksjon av mer klimavennlig mat. Da har jeg store forventninger til havbruk. Da må vi sørge for at vi stiller miljøkrav. Vi må sørge for at forurenser betaler-prinsippet overholdes, men vi må også ha incentiver som sikrer økt produksjon innenfor miljømessig bærekraftige rammer.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Torhild Aarbergsbotten (H) []: Det er med interesse jeg lytter til debatten som går her. For enkelte i salen kan det høres ut som om det er oppdrettsnæringen som er den eneste trusselen mot villaksen, og det mener jeg bestemt er helt feil. Det som er farlig med å gå inn på det sporet, er nettopp at man da lar være å se på andre tiltak, som i mange tilfeller kan være langt viktigere.

Jeg vil også nevne at i noen områder, med Nausta som et godt eksempel, en god lakseelv i Sogn og Fjordane, der man har inngått et samarbeid mellom grunneiere, kraftlag, laksefiskere, oppdrettsnæringen og forvaltningen gjennom fylkeskommune og fylkesmann, har man fått til et veldig godt samarbeid, med en mye bedre forvaltning enn det man ser i veldig mange andre lakseelver, og hvor man nettopp har klart å øke laksefisket og ta vare på bestandene på en særdeles god måte.

Så mener jeg at som politikere er vår oppgave å legge til rette for langsiktige rammebetingelser for vårt næringsliv. Det er vi som skal stille krav – vi skal stille målkrav – men den dagen vi går i den fella det er å binde oss til detaljer innenfor ulike teknologier, mener jeg at vi har tatt på oss en oppgave som blir for stor og er lite hensiktsmessig.

Som tidligere havbruksveterinær vil jeg flagge det med dyrevelferden ganske høyt. Enkelte representanter har vært inne på og antydet ganske klart her at det eneste saliggjørende vil være å putte laksen oppi lukkede merder. Men da håper jeg at man også ser på de forskningsrapportene som tydelig viser at det bringer i alle fall ikke dyrevelferden framover i rett retning. Jeg mener også at da går man bort fra nettopp de naturgitte forholdene som er så viktige her i landet.

Jeg har stor tro på at det nettopp er gjennom de utviklingskonsesjonene som er gitt nå, bl.a. med den store offshore-merden som SalMar nå holder på å utvikle, vi om få år nettopp vil se at vi kan ha en bærekraftig havbruksnæring som utvikler seg, og som gjør at man kan få mindre luseproblematikk, mindre rømning og samtidig gode muligheter til å øke produksjonen.

Så vil jeg til slutt bare ta med at i budsjettforslagene var det ingen partier som bevilget tilstrekkelig med midler til å bygge opp den genbanken som mange har talt veldig varmt om.

Rasmus Hansson (MDG) []: Oppdrettsnæringens aller dårligste strategi er den Bukkene Bruse-strategien som går ut på å forsøke å dytte skylda for villaksens problemer over på andre faktorer, og oppdrettsnæringens aller dårligste venner er politikere som støtter opp under den strategien. Det er ingen i denne salen eller noen andre steder som undervurderer de andre faktorene som påvirker villaksen negativt, men det er et helt udiskutabelt faktum at oppdrettsnæringen har svært stor negativ påvirkning på villaksen, og det burde oppdrettsnæringen og oppdrettspolitikere konsentrere seg om.

Da er det interessant at representanten Aarbergsbotten tar opp fenomenet «dyrevelferd» i laksenæringen, for er det en faktor som påvirker dyrevelferden negativt i oppdrettsnæringen, er det det faktum at oppdrettsnæringen drives i et naturlig miljø hvor det finnes en naturlig parasitt som nødvendigvis øker astronomisk i omfang så lenge den har tilgang på svære, kunstige oppdrettslaksebestander over hele kysten, som igjen fører til et luseproblem på den oppdrettslaksen som må behandles på hardere og hardere vis etter som virkemidlene brukes opp på grunn av evolusjonens jernlov. Resultatet av det var at i – jeg husker ikke sikkert – 2015 eller 2016 døde 53 millioner oppdrettslaks i merdene, en økning på noe slikt som 10 pst. fra året før. Det er et gigantisk dyrevelferdsproblem, og det skyldes at oppdrettsnæringen drives i et naturmiljø med en naturlig parasitt som de ikke fysisk stenger seg ute fra, og det kommer til å være store problemer med å løse det så lenge den sameksistensen fortsetter og den sameksistensen blir preget av det som Mattilsynet for lenge siden har påpekt, nemlig at verktøykassa for å løse luseproblemet medisinsk er mer eller mindre tom. Derfor er kravet om en teknologi som kalles lukket, og som altså betyr en fysisk stengning mellom parasitt og vert, et veldig fornuftig krav og et krav som oppdrettsnæringen selv burde se langt nok til å omfavne, og som oppdrettsnæringens venner på Stortinget burde hjelpe oppdrettsnæringen over i, på samme måte som vi hjelper norske bilister over til nullutslippskjøretøyer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Forrige kapittel
Neste kapittel