Anders B. Werp (H) [14:47:02]: Vi stortingsrepresentanter kan diskutere mangt og være uenige om mye, men det er en ting vi har til felles: Vi har alle deltatt i valgkamp, for de fleste av oss svært mange valgkamper. Argumentene og motargumentene er våre våpen, og resultatet bestemmes av velgerne. Etter valget kan den politiske arbeidsdagen starte i trygg forvissning om at folkeviljen har formet det politiske landskapet de neste fire år.

Denne syklusen har dannet en trygg ramme for folkestyre og demokrati. Kontrakten med velgerne er ivaretatt – kontrakten med velgerne og ingen andre. Det har nesten vært utenkelig at andre krefter skulle manipulere valgkamp og valgresultat.

I løpet av de siste månedene har vi imidlertid fått stadige og urovekkende påminnelser om at russiske interesser kan ha grepet inn i det amerikanske presidentvalget. Den 6. januar i år ble en nedgradert amerikansk etterretningsrapport offentliggjort. Her heter det at Russlands president ga personlig ordre om cyberangrep for å påvirke valgutfallet i USA – USA: en supermakt, en atommakt, verdens største økonomi, vår viktigste allierte og et modent og velutviklet demokrati. Kan dette være relevant for Norge? Ja, absolutt, vil jeg hevde. Det er særlig to grunner til det.

For det første er Norge et stort land, med få mennesker, strategisk beliggenhet, strategiske ressurser og felles grense med Russland. Ivaretakelsen av nasjonal integritet og territoriell suverenitet er krevende. Vi er avhengig av en sterk sikkerhetspolitisk allianse i kraft av NATO.

For det andre viser både PSTs trusselvurdering og E-tjenestens vurdering av aktuelle sikkerhetsutfordringer at spionasjetrykket mot Norge øker kraftig. Dette er sammen med terror den alvorligste trusselen mot norske interesser og verdier i dag. Russisk spionasje og forsøk på å påvirke beslutningsprosesser nevnes særlig i disse rapportene. Det vi ser utspille seg i USA nå, bekrefter dette. Etterretningsstyrte informasjonsoperasjoner kan ha som mål å undergrave samholdet mellom land, påvirke valgresultat og svekke samholdet innad i land. Derfor mener jeg at det som nå avdekkes i USA, er relevant for Norge.

Neste spørsmål blir om dette er viktig. Ja, det er det absolutt. Demokratiets legitimitet bygger på gjensidig tillit mellom velgere og de valgte. Undergraves denne tilliten, forvitrer demokratiet. Det skal rett og slett ikke være rom for tvil om korrektheten av et valgresultat. Derfor må vi gjøre det som er mulig for å sikre at det kun er velgerne som definerer valgresultatet, og ingen andre. Erfaringene fra USA er dyrekjøpte, viktige og nyttige. Det gir oss mulighet til både å vurdere og å gjennomføre egne sikringstiltak.

Det norske demokratiet har to iboende kvaliteter som gjør det robust overfor utenlandsk påvirkning. Vi har en ganske bred partiflora, som gjør informasjonsoperasjoner mer krevende enn om vi eksempelvis hadde hatt et topartisystem, og vi har en svært bred politisk enighet om de lange linjer i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk. Men dette er ikke nok til å vaksinere oss mot langsiktig og vedvarende påvirkningstrykk fra fremmede stater. Naivitet har ingen plass i internasjonal maktpolitikk. Derfor er mitt anliggende i denne interpellasjonen hvordan vi kan sikre oss mot fremmede staters manipulering av det kommende stortingsvalget.

Norge er et av verdens mest digitaliserte land. Dette har mange fordeler og positive effekter i form av verdiskaping, informasjon og medvirkning. Samtidig gir digitaliseringen muligheter for manipulering, spionasje og kriminalitet. Dersom en fremmed stat ønsker å påvirke eller manipulere valgresultatet, er det derfor mange innfallsporter.

I tillegg er mottiltak krevende fordi valgkamp og andre demokratiske prosesser forutsetter åpenhet, deltakelse og tilgjengelighet. Likevel forventer jeg at det er iverksatt tiltak fra myndighetenes side som møter denne utfordringen. Det er nemlig utenkelig og uakseptabelt med fremmed innblanding i våre beslutningsprosesser.

Ut fra dette stiller jeg følgende spørsmål: Hvordan vurderer statsråden tryggheten mot fremmede staters manipulering av det kommende stortingsvalget, og hva vil regjeringen gjøre for å forhindre slik manipulasjon?

Statsråd Per-Willy Amundsen [14:53:33]: La meg først få gjøre det helt klart at regjeringen er svært opptatt av å trygge legitimiteten til våre demokratiske prosesser, så også for årets stortingsvalg.

Regjeringen forholdt seg til EOS-tjenestenes trussel- og sårbarhetsvurderinger da vi sammen med underliggende etater og virksomheter iverksatte tiltak for å trygge gjennomføringen av valget. Jeg vil derfor først gjengi tjenestenes vurderinger før jeg svarer på hvilke tiltak regjeringen har iverksatt, og vil iverksette fram mot valget.

PST og E-tjenesten vurderer det som sannsynlig at fremmede stater vil utøve etterretningsaktivitet mot stortingsvalget. Etterretningen vil ifølge PST primært rette seg mot stortingspartiene og deres medlemmer. Formålet er å skaffe opplysninger om prosesser og kandidater for å kunne predikere utfallet av valget og hvilke partier som vil komme i regjering. I tillegg vil enkeltpersoner og deres engasjement i enkeltsaker som er av særlig interesse for andre stater, være etterretningsmål. På det nåværende tidspunkt har PST ingen informasjon om at det foreligger planer om digitale påvirkningsoperasjoner fra fremmede stater som har til hensikt å påvirke resultatet av valget. Dette må ses i lys av at det i stor grad er konsensus knyttet til forsvars- og utenrikspolitiske spørsmål i Norge. Jeg vil her tilføye at det ikke er nytt at andre lands etterretningstjenester fremmer egne myndigheters interesser. Ifølge PST vil det innebære å iverksette tiltak for å påvirke den norske debatten eller svekke legitimiteten til politiske beslutningsprosesser. Dette er tiltak som også kan iverksettes av etterretningstjenester som opererer mot Norge og norske interesser.

Digital påvirkning er ett av virkemidlene som benyttes i denne sammenheng, og som er aktualisert etter presidentvalget i USA. Det er eksempler på at utenlandsk etterretningstjeneste er med på å løfte frem falske nyheter og påvirke ved bruk av usannheter. Det er derfor nødvendig å bevisstgjøre den jevne norske nyhetskonsument og debattant om dette fenomenet. Åpenhet om dette er etter mitt syn god forebygging.

Etterretningstjenesten vurderer at forsøket på påvirkning kan forventes i forbindelse med parlamentsvalgene i Europa i 2017. PST mener at denne typen aktivitet også kan rettes mot norske interesser, f.eks. i forbindelse med stortingsvalget i 2017.

På bakgrunn av kjente hendelser i nyere tid har derfor regjeringen iverksatt tiltak og aktiviteter i den hensikt å forebygge eventuelle digitale påvirkningsoperasjoner.

I PST er det etablert et prosjekt som håndterer denne forebyggende oppfølgingen relatert til trusler mot stortingsvalg. Prosjektet skal bl.a. opprette kontakt med relevante aktører som er involvert i valget, og gi disse et oppdatert trusselbilde over trusselaktørene og deres metoder.

Videre vektlegges råd om hvordan virksomheten kan redusere sårbarhet og risiko gjennom bevisstgjøring og andre tiltak. PST er i sluttfasen med gjennomføringen av forebyggende og bevisstgjørende orientering for alle partigruppene på Stortinget, og det vil videre bli tatt kontakt med partiene som er representert på Stortinget, sentralt og lokalt.

I tillegg vil PST i sin kontakt med sikkerhetslederne i departementene fokusere på trusler i tilknytning til stortingsvalg. Som ekstratiltak i forbindelse med valggjennomføringen bidrar også NSM med råd og veiledning til Stortinget og til stortingspartiene. NSM vil fokusere på bidrag som kan styrke informasjonssikkerheten gjennom forbedret sikkerhetskultur, digital bevissthet og atferd, og mulige tekniske tiltak.

Videre har regjeringen gitt PST, NSM og E-tjenesten i oppdrag å utarbeide en informasjonsbrosjyre til kandidater ved årets stortingsvalg. Formålet er å øke bevisstheten om muligheten for uønsket påvirkning av stortingsvalget samt gjøre kandidatene bedre rustet til å motstå denne typen påvirkning.

Gjennomføringen av valg i Norge er en åpen og desentralisert prosess. Åpenhet er sentralt for å sikre tilliten i befolkningen. Store deler av valggjennomføringen utføres i kommunene. Valgdirektoratet ble etablert 1. januar 2016 og har det operative ansvaret for gjennomføringen av stortingsvalget i år. Direktoratet, som er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet, arbeider systematisk for å hindre forskjellige typer uønskete hendelser i valggjennomføringen. I tillegg til teknisk sikring av det valgadministrative systemet legger de til rette for opplæring og bevisstgjøring av valgmedarbeidere som bruker systemet. Direktoratet får tett oppfølging av PST fram mot og under valget. NSM har bl.a. gjennomført tester av sikkerhetsmekanismene i det elektroniske valgsystemet, PST har også et tett samarbeid med NSM i oppfølgingen av konkrete hendelser og utsatte virksomheter i tilknytning til valget.

Alle virksomheter er selv ansvarlig for å sikre egen informasjon og bør derfor kartlegge og tette egen sårbarhet. Det er avgjørende at man systematisk kartlegger hva som kan tenkes rammet, basert på metodisk tenkning omkring hva det betyr for virksomheten, eller for oss som nasjon, om det går tapt. God styring av sikkerheten i virksomheten er en forutsetning for å sikre de riktige verdiene med tilstrekkelige sikkerhetstiltak.

Regjeringen minner om at Nasjonal sikkerhetsmyndighet har gitt råd om å innføre IKT-grunnsikring for å redusere et bredt spekter av sårbarheter, de såkalte fire-pluss-seks-tiltakene. Disse gjelder fortsatt.

I en verden der vi overstrømmes av informasjon gjennom en mengde digitale kanaler, tilspisses stadig kampen om å formidle egne versjoner av det som skjer. Store mengder motstridende informasjon kan gjøre det særdeles krevende for publikum å finne fram til fakta gjennom troverdig informasjon, og vi kan risikere at det underminerer selve forestillingen om en objektiv sannhet.

Et mangfold av frie og uavhengige medier er en forutsetning for å kunne møte utfordringen knyttet til påvirkningsoperasjoner. De redaktørstyrte mediene i Norge har gjennomgående høy grad av troverdighet, noe som bl.a. har sammenheng med en velfungerende selvregulering basert på presseetiske normer og prinsipper hvor kildekritikk står i fokus.

Tiltak mot spredning av såkalte falske nyheter må i første rekke komme fra bransjen selv, og temaet er på dagsordenen bl.a. hos Norsk Redaktørforening og hos Mediebedriftenes Landsforening.

Ukritisk deling av informasjon og nyheter i sosiale medier kan gjøre påvirkningsarbeidet enklere. Det kan derfor være grunn til å øke også myndighetenes innsats for å fremme bevissthet, mediekompetanse og kildekritikk i befolkningen sett på bakgrunn av utviklingen rundt spredning av falske nyheter. Kulturdepartementet i samarbeid med Medietilsynet vurderer aktuelle tiltak her, og særlig i lys av det kommende stortingsvalget.

Avslutningsvis vil jeg si at den beste måten å sikre legitimitet til våre politiske prosesser på ikke bare er gjennom særskilte tiltak rettet mot enkeltbegivenheter som årets stortingsvalg, men det kontinuerlige arbeidet som gjøres for å bygge demokratisk beredskap hos den enkelte samfunnsborger.

Dette arbeidet gjøres ikke kun primært av de aktørene jeg har nevnt her, men av skole- og utdanningssystemet vårt, uavhengige media samt lag og foreninger i vårt sivile samfunn.

Anders B. Werp (H) [15:03:43]: Takk til statsråden for et godt og utfyllende svar. Min tolkning av svaret er at regjeringen jobber aktivt og systematisk langs tre linjer. Den ene er en bevisstgjøring av de viktigste aktørene i det kommende valget. Jeg merker meg spesielt at partiorganisasjonene blir nevnt, og det er jeg helt enig i: Det er nødvendig å starte det forebyggende arbeidet der. Det andre sporet regjeringen følger, er grundige og faglige analyser av situasjonen, løpende vurdering av trussel- og risikobildet. Det fører igjen til det tredje sporet, som er tiltak. Jeg hadde ikke forventet at statsråden skulle gå i detalj og dybde på tiltakssiden. Det er ikke sikkert det nødvendigvis egner seg i offentligheten heller, men ut fra det statsråden sier, leser jeg at her jobbes det bredt for å sikre både teknologiske systemer, rutiner og regler for å forebygge mulige informasjonsoperasjoner.

Jeg er også veldig glad for det statsråden sier og legger stor vekt på, om å møte utfordringen med falske nyheter. Digitalisering av nyhetsflatene øker dessverre frekvensen av falske nyheter, og her har de store redaksjonene en kjempevanskelig oppgave, men desto viktigere samfunnsoppgave i å videreføre de gode og beste tradisjonene i norsk journalistikk, som er etterrettelig kunnskapsformidling og informasjonsformidling i møte med falske nyheter. Det er helt nødvendig med det samspillet mellom lesere, seere – for den saks skyld – myndighetene og redaksjonene for å bygge et bolverk mot falske nyheter, som er undergravende for tilliten i samfunnet.

Til slutt vil jeg si at jeg er veldig fornøyd med statsrådens vektlegging av valgsystemet som sådant. Det ligger under et annet departement – Kommunal- og moderniseringsdepartementet – med det nyopprettede Valgdirektoratet. Mitt avsluttende spørsmål er om statsråden kan utdype noe mer om sikkerheten rundt valgsystemet, opptelling av stemmesedler, føring av valgbok – byggesteinene i valgresultatene – hvordan vi skal være sikre og trygge på at det reelle og korrekte resultatet blir reflektert.

Statsråd Per-Willy Amundsen [15:06:57]: Det er innebygd en rekke kontrollmekanismer i opptellingsprosessen. Alle stemmer telles opp og rapporteres etter både foreløpig og endelig opptelling. Alle stemmer telles også av både kommunen og fylkeskommunen. Stemmesedlene finnes fysisk, på papir, og oppbevares hos fylkeskommunen etter at opptellingen og rapporteringen er ferdig. Skulle det oppstå tvil om det innrapporterte resultatet er riktig, kan resultatet kontrolleres mot stemmesedlene og telles på nytt. Både riksvalgstyret og Stortingets forberedende fullmaktskomité kontrollerer valgoppgjøret.

Videre har Valgdirektoratet gode sikkerhets- og kontrollfunksjoner og -rutiner for selve gjennomføringen av valg. Infrastrukturen overvåkes slik at alle endringer og handlinger i systemet – som er forkortet EVA – logges. Det betyr at alle eventuelle inntrengningsforsøk, tjenestenektangrep mv. vil kunne spores. Unormal aktivitet og/eller om systemet er nede, blir Valgdirektoratet varslet om. NSM har gjennomført inntrengningstest. Resultatet av dette vil foreligge om kort tid. Eventuelle svakheter som i så fall kunne bli avdekket, vil bli utbedret. Det finnes manuelle rutiner som kan iverksettes dersom systemet blir utilgjengelig en kortere eller lengre periode.

Regjeringen tar på høyeste alvor de utfordringene og det utfordringsbildet som EOS-tjenestene har advart mot. Vi setter i verk de tiltakene vi mener er nødvendig for å følge det opp, men jeg tror det aller viktigste vi kan gjøre, er nettopp jobben vi kan gjøre som borgere i et fritt demokrati – å bevisstgjøre borgerne, bevisstgjøre virksomhetene i dette utfordringsbildet. Vi har alle et ansvar, og jeg tenker at interpellasjonsdebatter som denne bidrar til å reise oppmerksomheten, reise problemstillinger, og er i seg selv viktige. For vi må løfte frem problemstillingene, drøfte dem og bidra til bevisstgjøring hos borgerne.

Kari Henriksen (A) [15:10:20]: Takk til interpellanten for en viktig og god interpellasjon. Jeg er så heldig at jeg sitter i OSSE og deltar i valgobservatørarbeid i regi av OSSE. Noe av det som slår meg, er hvor viktig det er å ha frie valg – hvor viktig det er for folk, hvor stor betydning det faktisk har, selv i diktaturer, at de kan få lov til å gå og legge stemmeseddelen i valgurnen, selv om de tenker at det kan være manipulert.

Nå står vi overfor en ny tid. Dette er en trussel som vi alle må være bevisste på fram mot valgdagen 11. september. Vi har fått en tydelig tilbakemelding fra PST og E-tjenesten om at også her i Norge må vi være oppmerksomme på den typen sammenheng i valgkampen. Da er vi avhengige av at etatene våre på feltet har de ressursene og den kompetansen som skal til, og som kan oppdage at noe skjer. Det er viktig at samhandlingen på dette feltet fungerer som det skal. Etter å ha hørt justisministeren i dag må jeg si at jeg er ikke helt beroliget. Det er mange fine beskrivelser av en situasjon som burde være på den måten, men hvorvidt det faktisk er konkrete handlinger der ute og konkrete tiltak som blir iverksatt, har jeg fortsatt litt usikkerhet knyttet til.

Samtidig vet vi at det ikke er noen «quick fix» i denne saken. Det er åpenbart at når amerikanerne ikke klarte å stoppe manipulasjonen fra fremmede makter, så vil det være krevende for et land som Norge. Derfor vil jeg gi statsråden ros for å påpeke viktigheten av internasjonalt samarbeid i meldinga som er lagt fram om samfunnssikkerhet, og som nå ligger til behandling i justiskomiteen. For den meldinga slår fast at vi også i framtida skal samarbeide for å møte utfordringene som er knyttet til samfunnssikkerhet, og som vil være krevende for Norge å løse alene. Dette er etter min oppfatning en god tilnærming. Utfordrende tider krever mer samarbeid. Jeg er likevel spørrende til at det temaet som vi snakker om i dag, i liten grad er omtalt i den samme meldinga, og at de forebyggende tiltakene er forholdsvis få og oppleves lite forpliktende.

Likevel vil jeg også si at ting etter vår oppfatning går ganske sent når det gjelder det generelle beredskapsarbeidet. Her er jeg helt sikker på at statsråden er uenig med meg, men det er et faktum at veldig mye blir skjøvet på – beredskapssenter, styrking av helikopterkapasiteten, objektsikring, for å nevne noe. Og det er ikke lenge til valget, så her kan ikke tiltak skyves på.

For å møte utfordringene som interpellanten peker på, kreves det årvåkenhet og kritisk sans, også av oss som innbyggere, og det krever en fri og uavhengig presse som kan ettergå påstander i den offentlige debatten. Redaksjonene spiller en viktig rolle i å bidra til å klarlegge hva som er fakta, og hva som er forsøk på manipulasjon, men ikke minst krever det at etatene allerede i dag har forutsetninger for å avdekke om summen av det som foregår, er et forsøk på manipulasjon eller på å påvirke et valgresultat. For det er ikke lenge til valget 11. september.

Jeg hørte på justisministerens gjennomgang. Det var mange tiltak der som er viktige og helt sikkert riktige og nødvendige, bl.a. at etatene må følge opp at vi skal sikre det digitale systemet som skal ivareta de valgtekniske systemene. Det som uroer meg litt, er: Er dette spesielle tiltak som er rettet inn mot en digital manipulasjon knyttet til valget? Digitaliseringssikkerhet, arbeidet med å trygge digitaliseringskommunikasjon og arbeidet med å avdekke falske nyheter er jo også et arbeid som er generelt, og som er tiltak som skal skje over hele linjen. Jeg er litt usikker på om det er godt nok til å klare å målrette dette rett inn mot det vi har på dagsordenen her. Det arbeidet som pågår opp mot partiene, som justisministeren redegjorde for, er bra. Jeg vil derfor spørre justisministeren: Hva vil regjeringa helt konkret foreta seg fram mot valget for å sørge for at de relevante etatene har forutsetninger for å avdekke om summen av det som foregår, er forsøk på manipulasjon av valgresultat?

Håvard Jensen (FrP) [15:15:39]: Det er alltid moro å tale til en fullsatt stortingssal. Jeg vil takke Werp og statsråd Amundsen – det var en bra interpellasjon fra Werp og et bra svar fra Amundsen.

Dette er jo en skremmende og alvorlig sak. Vi ser at verden er i endring, og truslene blir dessverre mer og mer grenseoverskridende. Vi har de siste årene sett en rekke terrorangrep begått av islamistiske terrorister med tilknytning til Den islamske stat over hele Europa. At en terrorstat i Syria og Irak har rammet uskyldige sivile tusenvis av kilometer unna, illustrerer noen av de nye utfordringene Norge nå står overfor.

Samtidig blir det digitale grenseforsvaret stadig viktigere. Samfunnet blir stadig mer avhengig av datamaskiner og elektronikk, og det kan gjøre oss sårbare på nye områder. Alt fra strømforsyning til kloakkanlegg og sykehus er i dag i stor grad styrt av elektronikk. Mer digitalisering medfører ofte betydelige effektiviseringsgevinster for samfunnet, men gjør oss samtidig sårbare for cyberangrep. Ved elektroniske valg vil også stemmelokaler og stemmegivning kunne være utsatt for hacking og påvirkning fra fremmede stater og andre aktører med uærlige hensikter. Et godt cyberforsvar vil i disse situasjonene være helt avgjørende for å sikre frie valg. Jeg er derfor glad for at Valgdirektoratet tar denne problemstillingen på aller største alvor, bl.a. gjennom å prøvehacke sine egne systemer i forkant av det kommende stortingsvalget.

Det som kjennetegner et demokratisk samfunn, er en åpen og fri debatt. De siste års utvikling med sosiale medier og nyheter på internett er først og fremst et gode som bidrar til mer demokratisering. Meningsbrytninger og debatt er en forutsetning for et velfungerende demokrati. «Fake news», i den forstand at det er nyheter som inneholder rene faktafeil, er viktig å bekjempe – dette uavhengig av om nyhetene spres fra en fremmed makt eller norske aktører. Dessverre er det mange, også i Norge, som forsøker å utvanne begrepet «fake news» til å omfatte vinklinger på en sak man ikke er enig i. Dette gjelder spesielt tabubelagte temaer som f.eks. innvandringspolitikk, der norske medier er livredde for å miste sitt monopol på å sette dagsordenen. Så lenge det ikke finnes objektive faktafeil i en sak, kan man ikke kalle nyheten «falsk» bare fordi man er uenig i vinklingen.

Dette gjelder også nyheter som krysser landegrensene. I et demokrati må vi tolerere at personer og organisasjoner fra andre land påpeker faktiske svakheter og problemer innad i Norge. Så lenge debatten er basert på fakta, er det positivt om debatten også foregår utover landegrensene. Vi skal vokte oss vel for å innføre et «meningspoliti» som avgjør hvilke debatter som skal tas, basert på tabu og politisk korrekthet og ikke hva som er de faktiske forhold.

Situasjonen stiller seg selvsagt annerledes der aktørene forsøker å påvirke den norske debatten basert på rene løgner og faktafeil. Dette må bekjempes og tilbakevises, og her har vi alle et ansvar. Jeg må likevel understreke at debatt over landegrensene ikke er noe problem i seg selv, tvert imot er dette bare en styrke for demokratiet vårt.

Geir Inge Lien (Sp) [15:19:46]: Først vil eg takke interpellanten for å ta opp ei viktig og aktuell problemstilling. Eg vil òg takke justisministeren for det svaret han har gjeve.

Dette med å ha sikkerheit rundt val er noko som mange synest å vere opptekne av både i Noreg og i andre land. Bakgrunnen er særleg dei hendingane under presidentvalet i USA som interpellanten trekte fram i spørsmålet sitt. Nederland har hatt fleire tiltak i forbindelse med valet i mars. Blant anna vart det bestemt at stemmeoppteljinga skulle gjennomførast manuelt og ikkje digitalt, i frykt for hacking. I Frankrike er dei òg bekymra i forbindelse med presidentvalet som pågår no.

Den siste tida har det vorte stadig større merksemd rundt korleis cyberangrep kan brukast til å påverke valresultat eller til å hente inn informasjon som kan brukast til å påverke valet direkte. I den forbindelsen vil eg trekkje fram at vi politikarar, som gjerne kan vere eit mål for hacking-aktivitet, må vere bevisste på bruken av teknologien og sikre oss så godt vi kan.

Noreg er i dag verdsleiande innan bruk av teknologi og digitale løysingar, og det er stor tillit i dette rommet. Vi har opplevd ei teknologiutvikling som har hatt med seg mange fordelar, men som òg viser sårbarheiter som vi må vere bevisste på. Dette er ikkje noko som vi skal gå rundt og frykte, men vi må vere vakne. Angrepet i det digitale rommet er ei veksande utfordring. Mange av våre viktige samfunnsfunksjonar er avhengige av ein digital infrastruktur, eit velfungerande internett og ikkje minst elektrisitet.

Senterpartiet meiner at Noreg i framtida skal verte eit av dei sikraste digitaliserte landa i verda. Vi må satse på eit sterkt og innovativt cyberforsvar som både førebyggjer og avslører cyberkriminalitet. Vi treng meir kunnskap om årsaka til hendingane, i tillegg til behovet for effekten av dei konkrete tiltaka som vert sette i verk. Sikkerheitsbehov, ytringsfridom og personvern – alle er viktige samfunnsverdiar. Det kan vere ei krevjande øving å finne balansen mellom desse verdiane i kampen mot cyberkriminalitet, som er eit krevjande og komplekst område, men det er òg eit av dei viktigaste ansvara vi har.

Åse Michaelsen (FrP) [15:23:26]: Jeg takker også veldig for at representanten Werp reiser denne saken.

La meg først si: Denne salen viser litt mangel på interesse for dette temaet, og det uroer meg nesten aller mest. Samfunnet vårt er faktisk i en ekstrem – og jeg vil nesten si radikal – endring. Det går fortere og fortere. Det er AI, kunstig intelligens, det er VR, virtuell virkelighet, og vi står nå i Stortingets sal, stedet hvor lovene for dette landet vedtas, men vi er altså ikke i stand til å være i forkant. Hver time endres ulike deler av dette temaet. Endringer fra statens side tar for lang tid, og det har ingenting med politikken å gjøre – tverrpolitisk tar det for lang tid.

Representantenes forståelse for cyberområdet og utfordringene er ikke alltid god nok. Ikke sjelden logger våre representanter fra Norge seg på usikre, åpne nettløsninger i utlandet på kafeer, hoteller osv. Ja, til og med under en valgobservasjon i Ukraina var det representanter som logget seg på åpne nett. Det sier vel egentlig alt.

Holdningsendringer må til. Det har blitt bedre, men det er fremdeles absolutt ikke godt nok. Fremdeles er det mange av oss som krever å få bruke smarttelefoner og iPad-er linket til Stortinget på reiser i usikre land. Jeg husker forrige periode, da satt jeg i justiskomiteen med representanten Werp, og vi fremmet et enstemmig forslag til presidentskapet om at alle nye representanter skulle gå gjennom en opplæring om datasikkerhet. Det ble avslått av presidentskapet med den begrunnelse at alle representanter har jo en innføring i bruk av IKT. Ergo: En har ikke forstått problemet.

Jeg var i St. Petersburg for et par dager siden med temaet terror og kontraterror. Kanskje litt paradoksalt, men det var nå sånn. Der var også cybertematikken oppe. Det er viktig for oss å stå rett i ryggen og påpeke utfordringene innen dette området. For Norge ligger, som flere har sagt, helt på topp i bruk av teknologi. Men vi ligger også helt på topp med tanke på naivitet og tillit til det offentlige.

Hacking og skjæringspunktet mellom cyberkrig og cyberterror – hvem står bak? Andre stater, kriminelle nettverk, radikale miljøer – hva skal vi tro på? Det kan bli en gråsone som ikke blir ivaretatt, hvor det framkommer at det er noe som oppstår i Norge, men som oppstår i utlandet, eller motsatt. Vi snakker om falske nyheter. Det finnes også falsk hacking. Hva skjer så? Ta f.eks. luftrommet: Hvis det i luftrommet ser ut som om det er et angrep på gang, vil motsvaret være at en ser at en har et angrep på gang og sette inn mottiltak, men det er falske nyheter, falsk hacking, falsk terror.

Hvordan er det med pacemakere og å hacke en pacemaker på en viktig person? Ja, ikke noe problem i dag. Autonome kjøretøy – hacking er ikke noe problem. Vårt nye F-35 – en flyvende datamaskin – hacking er ikke noe problem. Jeg er fullstendig klar over at jeg nå tar de litt store setningene, og at det finnes backup, men vi er fremdeles ikke gode nok. Vi må utdanne flere cyberkrigere, og det høres radikalt ut, men det må vi. Vi må ha et bedre samarbeid mellom privat og offentlig næringsliv. Vi vet at droneproblematikken ruller på oss, vi vet at kritisk infrastruktur innenfor energi, finans og andre områder gir oss et framtidsscenario som vi helst ikke vil tenke for mye på, men det må vi. Vi har hybrid terror, og vi har hybrid krig. Det digitale grenseforsvaret vil komme. Vi er opptatt av det, og alle må ta ansvar. Vi må hindre fragmentering, vi må få til en tydelig ansvarsplassering. Og sist, men ikke minst: Vi må ha forebygging i alle ledd.

Anders B. Werp (H) [15:29:04]: Takk til dem som har hatt ordet i saken. Det er gledelig at det er så stor tverrpolitisk enighet om både problembeskrivelsen og problemforståelsen. Så er det selvfølgelig litt ulike innganger i debatten, det er som det kanskje bør være. Jeg har likevel lyst til bare å kommentere et par ting.

Representanten Henriksen tar opp aspektet ved internasjonalt samarbeid. Det har jeg lyst til å gi min fulle tilslutning til. Statsråden nevnte det samme. Det å styrke de demokratiske institusjonene og prosessene er en felles interesse for alle demokratier. Der har vi mye å lære av hverandre, og det skal vi gjøre.

Den samme representanten, Henriksen, etterlyste også tiltak fra regjeringen. Nå kommer sikkert statsråden inn på det, men jeg vil i den sammenheng si at er det noen regjering som har løftet bevissthetsnivået rundt tiltak på cyberområdet, er det denne regjeringen. Gjennom arbeidet med ny sikkerhetslov, skjulte tvangsmidler i politiet og PST, arbeidet for å avdekke og kartlegge digital sårbarhet og ikke minst digitalt grenseforsvar er det en veldig bred tilnærming som belyser kompleksiteten i dette, og som regjeringen har gjort på en måte som ingen andre regjeringer har vært i nærheten av å ta på alvor.

Til slutt: Representanten Michaelsen tegner et veldig stort bilde – for så vidt ganske mye større enn det interpellasjonen her dreier seg om – men jeg er helt enig i at dette henger sammen. Teknologien åpner for fantastiske muligheter og ganske dype fallgruver. Det vi må tenke på, og det vi må ta med oss når vi tilrettelegger for teknologien, er at vi også har sikringsmekanismene, at vi har kompetansen, og ikke minst at vi også her har samarbeidet på plass. Nasjonalt gjelder det både sivil og militær sektor, offentlig og privat sektor.

Jeg takker for debatten, og jeg takker igjen statsråden for svaret. Vi kommer til å følge dette nøye, dette er viktig for oss alle sammen. Dette er ikke et arbeid som har en sluttstrek – eller to streker under et svar. Det er et vedvarende, pågående, langsiktig og krevende arbeid, det er helt sikkert.

Statsråd Per-Willy Amundsen [15:32:01]: La meg starte med å takke representanten Werp for å løfte frem en viktig problemstilling som fortjener oppmerksomhet. Jeg opplever at også flere representanter i dag, uavhengig av politisk ståsted, gjør det samme. Dette er et viktig tema, og jeg opplever at man gjennom debatten beveger seg inn i det brede, i det som handler om IKT-sikkerhet og vern av våre digitale interesser.

Tilsiktede og uønskede digitale hendelser er et økende problem. Dette er trusler som kan være krevende å kartlegge, og som i ytterste konsekvens kan utgjøre en trussel mot norske interesser. Angripernes metode og det de benytter, handler om de samme sårbarhetene i våre IKT-systemer, uansett formålet med det digitale angrepet. Det er derfor et hovedpoeng for meg å gjenta at alle virksomheter er selv ansvarlig for å sikre sin egen informasjon og bør derfor kartlegge tett egne sårbarheter.

Det er et faktum at mange av våre viktige digitale verdier ikke nødvendigvis er på statens hender. Derfor er vi avhengig av godt offentlig og privat samarbeid dersom vi skal redusere våre digitale sårbarheter, enten det er staten på egne vegne – som jeg i høyeste grad opplever vi i regjeringen har stor oppmerksomhet på – private virksomheter eller andre organisasjoner med viktige, kritiske systemer. Det handler om å øke vår egen bevissthet og kompetanse i de digitale påvirkningsoperasjonene. Det handler om å utdanne den kompetansen vi trenger for å kunne ivareta IKT-sikkerhet i mange av de organisasjonene der ute hvor dette bør prioriteres høyt.

Regjeringen prioriterer beredskap høyt – jeg opplever ikke virkelighetsbeskrivelsen fra representanten Henriksen som spesielt treffende. Vi leverer på mange områder. Beredskapen har aldri vært høyere enn den er i dag, og vi har også stort fokus på digitale sårbarheter, på digital beredskap. Derfor har jeg signalisert til Stortinget at det vil komme en egen IKT-sikkerhetsmelding som løfter frem en del av disse problemstillingene i det vide, for dette handler ikke kun om – selv om det er alvorlig nok – forutsetningen for å gjennomføre stortingsvalget i år, men om oss som samfunn, om hvordan vi skal ruste oss i den digitale virkeligheten.