Presidenten: Etter
ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– De anses vedtatt.
Øyvind Korsberg (FrP) [12:09:12 ] (ordfører for saken): Med
tanke på den forrige debatten er vel – for å si det slik – det meste
av CO2 -en sluppet ut. Kanskje
får vi en litt kortere debatt i denne saken, særlig hvis vi klarer
å holde oss til det som er temaet i saken.
Representantforslaget som representantene
fra SV har fremmet, går på kraft fra land-løsning og dette med standardkontrakter.
Underveis i komiteens behandling av denne saken offentliggjorde
rettighetshaverne 2. februar at de hadde valgt en utbyggingsløsning
for Skarfjell. Den valgte løsningen er en havbunnsutbygging knyttet
opp mot Gjøa-plattformen med energiforsyning fra Gjøa. Rettighetshaverne
til Skarfjell arbeider videre med utbygging med sikte på innlevering
av plan for utbygging og drift innen februar 2018. Da tror jeg det
meste som man kan si om akkurat dette, er sagt.
Standardkontrakter debatterte vi
i den forrige saken, så jeg ser ikke noen grunn til å gjenta de
argumentene, for argumentene er sannsynligvis de samme som i forrige
sak – iallfall er merknadene de samme.
Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:10:57 ] : Jeg kan slutte meg
til det saksordføreren sier. Det er noen ganger man fremmer forslag,
og så viser det seg at ting blir løst underveis. Sånn er det kanskje
med denne saken, for her har Wintershall sagt at de ønsker å gå
for den løsningen som er der. Det saken på mange måter nå handler
om, er hvordan man følger dette opp videre fram mot endelig behandling
av PUD, som legges fram for Stortinget. Da har jeg egentlig bare
et spørsmål til statsråden, og det er: Hvordan har departementet,
regjeringen og direktoratet – under hans ledelse og under forrige
statsråds ledelse – vært pådrivere for, eller oppfordret Wintershall
til, å velge denne typen elektrifiseringsløsning som Wintershall
her har ønske om å gå videre med? Det er det ene spørsmålet til
statsråden. For å holde debatten kort hadde det vært flott om han
kunne svare på det i innlegget sitt.
Det andre spørsmålet til statsråden
er: Hva har statsråden tenkt å foreta seg fra nå og fram til PUD-en
legges fram for Stortinget – hvis PUD-en er stor nok til å skulle legges
fram for Stortinget – for å sikre at denne utbyggingen nå gjennomføres
på den måten Wintershall foreslår, ved en kraftforsyning fra Gjøa,
og sikre at vi dermed ikke får noen økte utslipp fra oljeproduksjonen
på dette feltet? Jeg tror at dette er den løsningen som blir valgt.
Men det er interessant, siden statsråden i forrige sak sa så tydelig
at han var «hands on» i disse sakene – og da altså har vært så «hands
on» at det foreløpig ikke har vært valgt en ilandføringsløsning
på Johan Castberg, og så «hands on» at det ikke ble valgt en FPSO-løsning
som gjør det lett å elektrifisere på Johan Castberg. Da hadde det
vært gøy og interessant å få høre hvor «hands on» han har vært og
kommer til å være for å sikre at vi får en utbyggingsløsning som ikke
øker de norske CO2 -utslippene.
Jeg tar opp forslaget fra Sosialistisk
Venstreparti om standardkontrakter, jeg argumenterte for det i forrige
runde. Jeg mottar gjerne en ny kommentar fra statsråden på det –
om han har noe annet å svare.
Presidenten: Representanten
Heikki Eidsvoll Holmås har da tatt opp forslaget han refererte til.
Rasmus Hansson (MDG) [12:13:55 ] : Dette er i og for seg en
hyggelig sak, rent bortsett fra at Miljøpartiet De Grønne selvfølgelig
ikke ønsker at dette feltet åpnes. Men det er positivt at det nå
velges, eller i hvert fall legges opp til, en kraftløsning fra land,
og at Skarfjell forutsettes koblet til Gjøa, som i dag mottar kraft
fra land. Her har altså utbyggeren funnet at dette er det mest lønnsomme alternativet.
Det er oppløftende og prisverdig at en operatør som Wintershall
har valgt dette og dermed ikke bidrar til enda større klimagassutslipp.
Miljøpartiet De Grønne er allikevel
av den oppfatning at dersom vi skal få flere slike beslutninger,
er vi avhengige av flere og tydeligere statlige føringer. Denne
typen beslutninger er beslutninger som har store samfunnsmessige konsekvenser
langt utover det som reflekteres i selskapenes forretningsmessige
beslutninger. Det er statens oppgave å sikre at de samfunnsmessige
konsekvensene reflekteres og avveies når saker som dette skal besluttes,
og vi har i dag et regelverk som sier at man alltid skal vurdere
elektrifisering, men det fører altså svært sjelden til elektrifisering.
Lavere oljepriser, som det er stor sannsynlighet for at vi får,
vil da føre til en risiko for at dette, med dagens svake føringer,
er en løsning som også i framtida sjelden vil bli valgt.
Miljøpartiet De Grønne mener at
regjeringen og staten som helhet må forstå at når vi har sluttet
oss til Paris-avtalen, må også Paris-avtalens mål og forutsetninger
legges inn som rammevilkår for den videre ressursutnyttelsen på sokkelen.
Disse rammevilkårene må i forbindelse med denne saken som minimum
innebære en elektrifisering av driften.
Statsråd Terje Søviknes [12:16:16 ] : Som sagt av saksordføreren
er mye av det generelle rundt disse problemstillingene diskutert
under sak nr. 2, så jeg går ikke inn på det i dette innlegget, jeg
spesifiserer bare noen detaljer rundt selve Skarfjell-utbyggingen.
Det er slik at rettighetshaverne
på Skarfjell den 31. januar 2017 besluttet en utbyggingsløsning
som, som kommentert, innebærer at Skarfjell vil bli koblet til Gjøa med
en undervannsinstallasjon. Det betyr at hydrokarboner fra Skarfjell
vil bli utvunnet med to havbunnsrammer som knyttes til Gjøa-plattformen
for prosessering og eksport. Gjøa vil også gi løftegass og vanninjeksjon
for trykkstøtte. Det som er viktig og riktig, er – og det er egentlig
gledelig, basert på denne beslutningen – at Gjøa-plattformen har
tilstrekkelig reservekapasitet til også å dekke Skarfjells behov.
Dermed er den valgte utbyggingsløsningen i tråd med intensjonen
i dette representantforslaget.
Når det gjelder det generelle fra
departementet og regjeringens side om dialogen med partnerskapene
knyttet til ulike utbygginger, vil jeg understreke at den dialogen skjer
fortløpende. Samtidig har vi en prosess som er åpen og transparent
i den forstand at man har en konsekvensutredning. Man har først
en plan for konsekvensutredning som er på høring, deretter fastsetter
departementet planprogrammet, og konsekvensutredningen gjennomføres med
ny høring. Det er etter hoveddokumentene knyttet til den endelige
behandlingen av plan for utbygging og drift og gir en mulighet for
alle aktører til å spille inn de synspunktene man måtte ha også
når det gjelder klimatiltak, herunder kraft fra land.
Når denne saken ligger slik den
ligger i dag, er det en gledens dag fordi Skarfjell også vil bety
at vi får utnyttet ytterligere petroleumsressurser i en moden del
av norsk sokkel, som i sin tur vil gi ytterligere arbeidsplasser
både i næringen og i leverandørindustrien.
Når det blir uttalt at det er sjelden
at selskapene vil finne det riktig å gå for løsninger knyttet til
kraft fra land, er denne casen knyttet til Skarfjell et godt eksempel
på det motsatte.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.