Sakene 6-8 ble behandlet under ett.

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og 5 minutter, og at taletiden fordeles slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 30 minutter, Høyre 20 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere, og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Terje Aasland (A) [10:07:13]: (komiteens leder): Aristoteles har sagt: «Målet med arbeid er å vinne fritid.» Det er nok ironisk sagt, men det blir feil. Målet med arbeid er å skape verdier for oss selv, for bedriften, for nasjonen og for verden.

Mangfoldighetsperspektivet, som næringslivet i Norge representerer, kan illustreres med fiskeren og de mange tusen som har sitt levebrød fra fiskeindustrien langs kysten vår, eller fra de mange titusener av bønder som henter inntektene sine ved å bruke jorden, fra melkebonden på Jæren til dem som produserer Norsk Chevre til et globalt marked fra et lite ysteri i Haukeligrend.

Hver dag sørger flittige hender og kloke hoder for at vi produserer og sender miljøvennlig elektrisitet rundt om til tusenvis av hjem og bedrifter. Hver dag sørger noen for at vi utnytter energien og har verdens mest effektive produksjonslinje til å produsere varer verden etterspør, enten det er metaller, gjødsel eller sement.

Kompetansemiljøene løser stadig nye utfordringer for oss og skaper muligheter, ikke minst innenfor offshoresektoren. Jeg klarer ikke å fatte hvordan borekroner kan snirkle seg som en ål, men jeg registrerer at norsk kunnskap og teknologi har fått det til. Takket være denne fantastiske teknologien kan oljeselskapene i dag beherske dybder, trykk og temperaturer vi for få år siden ikke trodde var mulig.

Norge som romfartsnasjon er ikke så kjent, men miljøene er over hele landet. Det er kunnskapsmiljøer som hver eneste dag utvikler teknologi og kommunikasjon, slik at vi snart kan gjøre hva vi vil i atmosfæren, en teknologi som bl.a. overvåker havområdene våre og oppdager selv den tynneste oljefilm.

Den medisinske utviklingen går fort. I Norge vokser medisinske næringsklynger fram, næringsklynger der nitid forskning brukes til industrialisering og produksjon av nye medisiner. Medisinen blir mer tilgjengelig og gjør at vi behandler nye former for sykdom og lidelser. Det er vår styrke, og det er vår mulighet.

I september 2009 var over 97 pst. av arbeidsstyrken i Norge sysselsatt. Det står som symbolet på samspillet mellom privat sektor og offentlig sektor, og ikke minst arbeidstakere som ser nytten av trygge arbeidsplasser. Mangfoldet er vår styrke, men det er også en utfordring. Utfordringen er at næringspolitikken må gjenspeile mangfoldet. Mangfoldighetsperspektivet er sterkt i det budsjettet vi nå skal behandle – virkemidlene, føringer og understrekninger av det norsk næringsliv trenger. Det handler om overføringer til landbruket. Det handler om støtteordninger til og innretninger for industri og næringsliv. Det handler om bærekraftig forvaltning av fiskeressursene. Vi har ulike støtteordninger, ikke bare for å motivere, men også for å avhjelpe. Vi har forskning for framtiden. Vi har reguleringer for bærekraft. Vi har avgifter for inntekter. Dette er rammen for et mangfoldig næringsliv og et mangfoldig og trygt inntektsgrunnlag for folk landet rundt.

Det aller viktigste er den økonomiske politikken. Vi har ført, og vi kommer til å føre, en ansvarlig politikk. Budsjettpolitikken for 2010 kan omtales som ekspansiv, men det er et budsjett for høy sysselsetting og lav ledighet. Kraftige tiltak er iverksatt, og kraftige tiltak ligger i budsjettet for 2010 nettopp for å sikre høy sysselsetting og lavest mulig ledighet.

Statsbudsjettet for 2010 er det største noensinne når det gjelder forskning, 1,7 milliarder kr mer enn i 2009. Over 22 milliarder kr over statsbudsjettet går til forskning, over 2 milliarder kr til næringsrelatert forskning. Dette er med på å legge til rette for framtidige investeringer og styrker innovasjonskraften, noe som er helt avgjørende for å sikre den framtidige konkurranseevnen i norsk næringsliv. Det er også styrking av Innovasjon Norges ulike ordninger. Ordningen styrkes med 26 pst., og den samlede bevilgningen er nå på 1,5 milliarder kr. Rammene for nye innovasjons- og lavrisikolån blir styrket, noe som er spesielt viktig i en tid med stor etterspørsel etter gode finansieringsordninger. Dette er ordninger som smører tannhjulene i næringslivet.

Langsiktige og stabile rammevilkår for den kraftforedlende industrien har vært ett av våre løfter. Grunnlaget er jo at de står for en viktig verdiskaping nasjonalt og viktige arbeidsplasser i svært mange lokalsamfunn.

Vi har nå etablert et nytt industrikraftregime som består av flere elementer. I statsbudsjettet innføres det en ny garantiordning for langsiktige avtaler for kraftkrevende industri, med en ramme på 20 milliarder kr. Garantiordningen skal avlaste risiko og sikre langsiktigheten.

Sammenlignet med mange andre land som norsk eksportrettet industri konkurrerer med, er Norge et høykostland. Derfor er lønnsoppgjørene svært viktige når marginene utfordres. Men norsk konkurranseevne må først og fremst ivaretas gjennom en teknologiutvikling som reduserer kostnader gjennom energi- og miljøeffektivitet, samtidig som produksjonslinjene må være effektivitetsledende.

Siden høsten 2008 har Regjeringen iverksatt en rekke viktige og målrettede tiltak for å avdempe virkningene av den internasjonale finanskrisen på norsk økonomi.

Akkurat i disse dager er det imidlertid grunn til å være særdeles oppmerksom på den situasjonen vi nå ser kan komme innen maritim sektor, med svært lav ordreinngang. Dersom prognoser som næringen selv opererer med, slår til, vil norske skipsverft, offshoreverksteder og utstyrsleverandører gå inn i en krevende markedssituasjon allerede fra 2010. Jeg er derfor særdeles godt fornøyd med at næringsministeren har brukt mye tid på og prioritert kontakt med denne viktige næringskjeden, nettopp for å få kunnskapsbildet om situasjonen. Det er nå riktig å få en nøye gjennomgang og en grundig vurdering av situasjonen, slik at dersom det eventuelt skulle bli behov for avhjelpende tiltak, er vi klare med rett medisin til rett tid.

Ordningene rundt GIEK og eksportkreditt er viktig for den eksportrettede industrien. I Arbeiderpartiet er vi opptatt av at Regjeringen nå vurderer ordningene knyttet til GIEK og Eksportfinans, bl.a. med tanke på fleksibilitet og det handlingsrommet som er for ordningene, ikke minst slik at de tilpasses den tid vi lever i, og utnyttes til enhver tid i størst mulig grad.

En viktig del av verdiskapingen og sysselsettingen i Norge skjer innenfor reiselivet. Den styrkede satsingen følger opp reiselivsstrategien som ble lansert i 2007. Vi har et stort potensial som reiselivsdestinasjon. Markedsføringen av Norge som reisemål er helt avgjørende for å utløse dette potensialet.

En annen viktig sak for Norge er at staten er en stor eier i norsk næringsliv. Hovedmålet med det statlige eierskapet er å sikre at viktige bedrifter og kompetanse beholdes og videreutvikles i Norge. Det statlige eierskapet må utøves aktivt. Globalt kan vi nå merke og se at eierrollen er i ferd med å endres ved at eierskapet mer enn tidligere er direkte overfor selskapene. Dette mener jeg er en utvikling vi også må håndtere sett fra statens side. Aktivt eierskap, så framt det er langsiktig, er industrielt viktig.

Jeg ser fram til 2010. Det er grunn til optimisme, men samtidig til å være på vakt. Mye vil gå bra, men noe vil også bli utfordret. Slik det nå ser ut, vil maritim sektor og deler av den kraftforedlende industrien bli akkurat det.

Jeg er beroliget av at Regjeringen har vist handlekraft når det gjelder målet om arbeid til alle. Den handlekraften er på ingen måte svekket; den står ved lag.

Jeg gleder meg også over et godt og konstruktivt samarbeid i komiteen. Selv om meningene naturlig nok vil være ulike, er det en styrke å ha et godt grunnlag for arbeidet.

Jeg tror faktisk at vi alle har en felles interesse av å nå målet om høy sysselsetting, lav ledighet og god verdiskaping i et godt arbeidsliv, fordi dette målet er selve nøkkelen til det gode liv.

Jeg vil helt til slutt få lov til å sitere Bjørnstjerne Bjørnson, som sier: Har du vært i et selskap hvor du har måttet skamme deg over et par arbeidsslitte hender, da har du vært i dårlig selskap.

Det budsjettet vi nå behandler, vil også gi arbeidsslitte hender, og det gleder meg.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:16:27]: Komitélederen holdt et veldig godt og nyansert innlegg. Jeg har imidlertid lyst til å utfordre komitélederen på følgende: Nærmest et samlet storting har stilt seg bak de aller fleste av de krisepakkene som har kommet, særlig knyttet til den konkurranseutsatte industrien og de større industribedriftene. Men noe av det som har kommet litt i bakleksa, er det som er selve fundamentet i norsk næringsliv: små og mellomstore bedrifter. Naturlig nok får man ikke den samme debatten og den samme oppmerksomheten i den forbindelse. Det som mange små og mellomstore bedrifter er veldig opptatt av, er det som har med skjemavelde og tidsforbruk knyttet til innrapporteringer å gjøre.

Regjeringen legger opp til 173,5 mill. kr til Altinn II-løsninger. Men utover det er det svært lite. Kan representanten fortelle meg hvor i budsjettet jeg finner andre løsninger knyttet til forenklinger og reduksjon i skjemaveldet enn det som ligger i Altinn II?

Terje Aasland (A) [10:17:36]: Takk for spørsmålet.

Også i Arbeiderpartiet er vi særdeles opptatt av små og mellomstore bedrifter. De er en særdeles viktig sysselsettingsfaktor.

Det er faktisk sånn at noe er blitt enklere og bedre for denne type bedrifter. Altinn II – som replikken retter seg mot – er en særdeles viktig nøkkel for å forenkle forhold knyttet til arbeidslivet. Det er det som er hovedinnretningen. Men det gjøres jo også mye arbeid rundt omkring i de ulike sektorene for å forenkle innrapporterings- og skjemaveldesystemet – som Fremskrittspartiet velger å kalle det – for små og mellomstore bedrifter. Da er det viktig at vi har fokus på det, at vi har mennesker som er opptatt av det, og at vi har mennesker i systemene innunder departementene og i de underliggende etater som faktisk kan gjøre jobben med forenkling. Sånn sett er det budsjettet vi nå behandler, et godt stykke på vei i riktig retning.

Svein Flåtten (H) [10:18:52]: Vi er jo i sesongen for høystemt lovsang, og innlegget fra komiteens leder føyer seg inn i det. Men det var ikke noen lovsang til julen, derimot til Regjeringens politikk, og det er det spørsmålet mitt går på: For når det gjelder maritim sektor, skrives det i innstillingen at flertallet ber om at Regjeringen vurderer situasjonen nøye, og «iverksetter tiltak dersom det blir nødvendig». Av den formuleringen forstår jeg at flertallet mener at det ikke er nødvendig i øyeblikket. Spørsmålet mitt er da: Hva skal til for at flertallet mener at ytterligere tiltak blir nødvendig?

Terje Aasland (A) [10:19:46]: Aller først synes jeg det er et godt tegn i tiden at det er høystemt lovsang. Det betyr at det går mot roligere tider, og at vi går inn i julehøytiden ganske snart.

Det at over 97 pst. av den norske arbeidskraften er sysselsatt, synes jeg er veldig bra. Når det gjelder virkningen for maritim sektor, ser vi, sånn som det ser ut nå, ut til å gå inn i en lavkonjunktur som blir dramatisk. Det har vi understreket i budsjettinnstillingen, det har kommet fram gjennom Regjeringens arbeid, og ikke minst har næringsministeren understreket det gjennom sin gode og mangfoldige reisevirksomhet og kontakt mot nettopp den næringen. Hvis den konjunkturnedgangen faktisk slår til og blir en realitet, vil det være nødvendig å iverksette tiltak, kanskje gjøre ordninger mer fleksible osv. Men det er rett medisin til rett tid som er viktig.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:21:04]: Først: Takk for et godt innlegg fra lederen av komiteen.

Jeg er enig med Aasland i at næringsdrivende skal ha gode rammevilkår. Det skal være med på å trygge arbeidsplasser, som igjen gir overskudd til viktige fellesskapsgoder. Der er vi enige.

Vi har et offentlig næringsliv, og vi har et privat næringsliv. Vi kan vel si det slik at de privateide bedriftene, de selvstendig næringsdrivende, har måttet kjempe for de godene som de har på en annen måte enn de offentlig eide.

For Kristelig Folkeparti er det viktig at sosiale rettigheter sikres også for de private, spesielt i en startfase, der syketrygd og gode løsninger for omsorg for egne barn er for dårlig ivaretatt for selvstendig næringsdrivende sammenlignet med vanlige lønnsmottakere.

Ser representanten Aasland disse åpenbare forskjellene: at også selvstendig næringsdrivende og gründere bør ha rett til sykepenger fra første sykedag på lik linje med andre arbeidstakere?

Terje Aasland (A) [10:22:13]: Jeg ser helt klart at selvstendig næringsdrivende skal ha gode rammevilkår og trygghet for det de holder på med. Det som er viktig, er å utnytte den kreativiteten de innehar, ved å legge til rette for at det skal være enkelt, greit og motiverende å etablere egen virksomhet i Norge. Over 200 000 nye jobber er skapt i Norge fra 2005 og fram til 2009. Det betyr, etter mitt skjønn, at det er ganske attraktivt å etablere næringsvirksomhet her, og at det er muligheter for fortjeneste og gode vilkår også for dem. Det vil være utfordringer ved det å drive egen næringsvirksomhet, som replikanten påpeker. Det er klart det er ting vi vurderer å ta med oss i det videre. Vi har gjort noe for å bedre situasjonen, også for de private næringsdrivende – spesielt for dem med små bedrifter.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:23:45]: Jeg vil i mitt innlegg fokusere på og konsentrere meg i første rekke om næringspolitikken generelt og fiskeripolitikken spesielt. Mine kolleger fra Fremskrittspartiet i komiteen, Bredvoll og Trældal, vil ta for seg landbruksbudsjettet.

Det er ikke til å komme bort fra at årets budsjettforslag bærer betydelig preg av den globale finanskrisen – det skulle bare mangle. For Norges del kommer det signaler om at man fra næringslivets side nå begynner å se en lysning i horisonten. Dette gjelder dessverre ikke for alle.

Det er grunn til å frykte at i det kommende året vil arbeidsplasser i en rekke bransjer kunne bli nedlagt, og da vil en se at som en konsekvens av dette vil arbeidsledigheten øke. Hvor mange og hvilke bransjer som blir hardest rammet, vil nok bare historien vise oss. Men enkelte faresignaler ser vi allerede. For å få en viss pekepinn om hva som kan møte oss, må en ta de signaler som er kommet fra næringslivet, på alvor. I NHOs kvartalsrapport har en spurt 2 200 medlemsbedrifter om troen på året som kommer. Svaret er nedslående lesning: I industrien regner 37 pst. av de spurte med å måtte permittere arbeidstakere det neste kvartalet, innen bygg og anlegg svarer 44 pst. det samme, og i reiselivsbransjen svarer 31 pst. det samme. Man skal nok ikke lese disse tallene bokstavelig, men det gir oss en viss pekepinn om hvordan næringslivet selv ser på tiden som kommer. Når vi så i tillegg kan lese i Oljeindustriens Landsforenings kvartalsrapport om stor usikkerhet knyttet til neste års investeringer innen olje- og gassektoren, gir dette grunn til å påpeke at de som hevder at finanskrisen er over for norsk industri, bør revurdere sine uttalelser. Vi ser videre at det er bortimot kontraheringstørke innen verftsnæringen. Selv om denne næringen foreløpig går for full maskin, er det dessverre bare et tidsspørsmål før en vil kunne oppleve en bråstopp hvis en ikke får nye båter og skip i bestilling.

Bakgrunnen for at jeg drar inn alle disse negative signalene fra industrien i min innledning, er at man kan stille spørsmål om hvorvidt vi i det budsjettet som ligger til behandling her i dag, har fremmet forslag om rett medisin og, ikke minst, tilstrekkelig medisin for å kunne møte problemene kommende år.

En av bransjene som nå virkelig sliter og har relativt stort behov for å omstille seg i et vanskelig globalt marked, er den norske møbelindustrien. Dette er en bransje som stadig må tilpasse seg nye trender og endrede forutsetninger. Når bransjen så i tillegg må takle en fallende etterspørsel, sier det seg selv at noen får til dels betydelige problemer med å gjennomføre de omstillingsprosessene som er nødvendig for å møte framtidige utfordringer, da det nå er vanskelig å skaffe tilgjengelig kapital i det åpne marked. Mange av disse bedriftene er hjørnesteinsbedrifter i mindre lokalsamfunn som vil få store utfordringer hvis bedriften går over ende. Når vi politikere snakker om møbelbransjen, er det ofte Ekornes man tenker på. De ser ut til å greie seg svært godt også i disse tider. Jeg vil imidlertid få påpeke at møbelbransjen er så uendelig mye mer enn Ekornes. Fremskrittspartiet mener derfor at det programmet som allerede er igangsatt knyttet til Innovasjon Møbel, må videreføres også i tiden som kommer.

Norsk Industri har på vegne av sine medlemmer søkt om 50 mill. kr fordelt over to år til dette prosjektet for å komme i mål. Fremskrittspartiet vil be om at statsråden i sitt styringsbrev til Innovasjon Norge sørger for at dette blir oppfylt, all den tid det er en samlet komité som påpeker viktigheten av at Innovasjon Møbel blir videreført.

Norge har en unik mulighet til å bruke av sine enorme ressurser for å bøte på de verste scenarioene uten at dette setter økonomien flere år tilbake. Dette har gjort det mulig å vedta flere krisepakker for næringslivet. Det har vært stor enighet om dette i Stortinget. Det er imidlertid et faktum at vi ikke kan fortsette med stadig nye krisepakker for å løse akutte situasjoner. Man må komme tilbake til et system og en næringspolitikk der landets bedrifter igjen kan selge sine varer i et velfungerende verdensmarked preget av sunn konkurranse, uten for mye innblanding fra de enkelte lands myndigheter – ikke minst uten innblanding fra de landene som mer og mer går i retning av en proteksjonistisk næringspolitikk. Skal vi få dette til, må vi føre en mer aktiv og målrettet næringspolitikk for å møte utfordringene i en global økonomi der både etablerte bedrifter og virksomheter i oppstartfasen opplever kapitaltørke.

Norge er en kapitalrik stat, og det er nå viktig at det stilles kapital til disposisjon i form av flere fondskonstruksjoner som på en profesjonell måte kan stimulere til fortsatt risikotilgang. Fremskrittspartiet foreslår en utvidelse av Argentum-modellen med fond-i-fond-investeringer til tre nye fond. Dette er en modell som har vist seg å fungere på en god måte og med profesjonell ledelse, i motsetning til hva vi ble vitne til fra statens side i forbindelse med håndteringen av bl.a. Aker Solutions-saken, som vi nå har liggende bak oss.

Fremskrittspartiets alternative budsjett tar selvfølgelig utgangspunkt i Fremskrittspartiets næringspolitikk, som bygger på at alle bransjer skal drive næringspolitikk basert på prinsippet om fri konkurranse, der en betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket samt reduksjon i det offentlige byråkratiet vil ha en positiv effekt på økonomien. Det er bekymringsfullt at vi i en tid preget av virkningene av en global finanskrise har en tendens til å glemme at hoveddelen av det norske næringslivet og det som er selve bærebjelken for å kunne skape nok arbeidsplasser i framtiden, er små og mellomstore bedrifter. Dette er gjerne bedrifter som er underleverandører til industrien, og som først vil bli rammet dersom f.eks. et verft eller en større industribedrift legges ned. Dette er ofte bedrifter som ikke har hatt anledning til å bygge seg opp en kapitalreserve for å kunne møte framtidige vanskelige tider, og det er ikke minst disse bedriftene som sliter tyngst med det å måtte bruke tid på å fylle ut stadig nye skjemaer på grunn av at offentlige etater skal ha stadig mer informasjon. En kan få inntrykk av at det er en manglende forståelse for at det for en liten bedrift går med relativt mye tid til dette arbeidet – tid som isteden skulle vært brukt til å skaffe bedriften inntekter. Dette skjer til tross for at stadige regjeringer proklamerer at de vil gjøre noe med skjemaveldet, og sørge for betydelige forenklinger.

Det eneste som ser ut til å være sikkert, er at det offentlige byråkratiet vokser nærmest uhemmet på kommunalt, statlig og fylkeskommunalt nivå. Dette kan ikke fortsette, og det må kunne forventes at det gjøres mer på dette feltet. En har heldigvis kunnet se enkelte positive effekter knyttet til Altinn-programmet, men det går jo så uendelig sent framover. Regjeringen har satt av en del millioner til trinn 2 av dette programmet, men med det tempoet som føres knyttet til reduksjon av skjemavelde og byråkrati, vil det ta mange tiår før en er kommet ned på et akseptabelt nivå.

Fremskrittspartiet har gjennom sitt Representantforslag 15 S, Dokument 8:15 for 2009–2010, fremmet forslag om forenklinger i rapportering, skjemaer og regelverk for næringslivet. Det fremmes her 21 konkrete forslag til forenklinger som vil kunne gi et mer oversiktlig næringsregelverk og færre rapporteringsbyrder, og som vil medføre at næringslivet heller kan fokusere på sine primæroppgaver. Dette forslaget ligger nå til behandling i finanskomiteen, og det skal bli interessant å se om de mange lovnader knyttet til forenklinger er praktisk politikk og ikke bare festtaler uten reelt innhold.

Fremskrittspartiet er også svært opptatt av å ha norske sjøfolk i virksomhet. Derfor ønsker Fremskrittspartiet at vi skal få på plass en fullverdig nettolønnsordning, en lovfestet ordning som sådan, slik at man har rammevilkår knyttet til sjøfolkene i flere år framover, og ikke risikerer stadig nye forslag om endringer. Det er ikke tilstrekkelig at man har satt et tak når det gjelder nettolønn til sjøfolkene, fordi det ikke blir regulert i takt med lønns- og prisutviklingen. Dette gjør at norske sjøfolk blir litt mindre attraktive for hvert år som går, og slik kan det ikke fortsette.

I statsbudsjettet ligger det inne et forslag om å utvide maksimal tillatt biomasse innenfor oppdrettsnæringen med 5 pst., noe som ifølge finansinnstillingen vil innbringe 360 mill. kr. Så sent som for under en uke siden avga denne komiteen sitt budsjett, der man også lovpriser, og ser fram til, den økningen i biomasse. Samme dag som komiteen avgir sin innstilling – der man nettopp er positiv til dette – kan man i media se at fiskeri- og kystministeren har utsatt denne utvidelsen. Da stiller jeg spørsmål ved følgende, knyttet til respekten for Stortinget: Jeg har ikke sett ett dokument fra Regjeringens side om at dette er utsatt. Jeg har ikke sett et eneste dokument knyttet til hva man nå skal gjøre med den underdekningen som statsbudsjettet har fått – for pengene er jo brukt. Det mangler altså nå, pr. i dag, 360 mill. kr i henhold til det framlagte budsjettet, og jeg ser fram til å høre om hvordan dette har blitt håndtert. Man kan jo ikke straffe en hel næring fordi en del av næringen har hatt problemer knyttet til lus. For det er jo det som har blitt argumentet. Hvis vi ser på bl.a. Nord-Troms og Finnmark, er det ikke lusproblemer der i det hele tatt. Vi har en masse andre områder i dette landet som ikke har lusproblemer, men man tør altså ikke ta den diskusjonen. Isteden utsetter man hele økningen av maksimal tillatt biomasse. Jeg stiller meg undrende til det som er gjort.

Videre har vi fått en problemstilling knyttet til makrellfisket, og ikke minst til rammevilkårene til fiskerinæringen som følge av utestengelsen fra EU. Der vil jeg gi honnør til Regjeringen for at man står på, man har prøvd å gjøre sitt beste i de forhandlingene vi har med EU. Men det som vi ennå ikke har fått et svar på, og som jeg nå vil be fiskeriministeren om å gi et klokkeklart svar på, er: Hvordan skal vi nå kunne løse problemet med overføring av det fisket til neste år? For det har blitt gitt lovnader om at de litt over 50 000 tonnene som ikke har blitt fisket i inneværende år, skal overføres til neste år. Og da er spørsmålet: Er mottaksapparatet på plass? Får vi da lov til å fiske i EU-sonen, eller får vi ikke? Hvordan har man tenkt å løse disse problemene? Det håper jeg at statsråden tar opp i sitt innlegg.

Stortingets komiteer får dessverre mindre og mindre å si, fordi vi har en flertallsregjering. Dette året må det vel ha vært satt rekord i så henseende. Jeg kan ikke finne et eneste sted der næringskomiteens medlemmer fra regjeringspartiene har fått flytte på en eneste krone i budsjettet. Dette er underlig. Jeg har lett med lys og lykte for å se hva Stortingets innspill har vært her, og som man har fått gjennomslag for, men det er altså borte vekk. Så nå har man – jeg holdt på å si – kommet skikkelig under hælen til Regjeringen, og dessverre ser det ut som om Stortinget mer og mer blir et sandpåstrøingsorgan når det gjelder forslag fra representantene for regjeringspartiene. Slik kan det ikke fortsette.

Noe annet som ikke kan fortsette, er de økningene vi nå ser innenfor folketrygden fordi stadig flere faller utenfor arbeidslivet. Det er personer som ville ha kunnet være med og bidra i norsk økonomi hvis man hadde hatt gode løsninger på plass. Vi har store utfordringer. Særlig vil folketrygdens utgifter komme til å bli den virkelig store utfordringen i året som kommer, også knyttet til budsjettet.

Til slutt en liten stemmeforklaring. Fremskrittspartiet ønsker å stemme for Høyres forslag, nr. 38, dersom vårt forslag nr. 26 faller.

Jeg vil så ta opp de forslagene Fremskrittspartiet har i innstillingen, enten alene eller sammen med andre.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Terje Aasland (A) [10:39:30]: At det ikke er flyttet på en eneste krone fra statsbudsjettet ble lagt fram og til denne behandlingen, tyder vel på at det er et gjennomtenkt budsjett som er lagt fram. Sånn sett kan man sette spørsmålstegn ved om det Fremskrittspartiet foreslår, er gjennomtenkt.

Aller først: De 360 mill. kr for vederlag for økt biomasse ligger jo der. Hvis biomassen blir økt inneværende år, er de 360 mill. kr der. Men en kan spørre seg om de kuttene som Fremskrittspartiet gjør, og som er på langt over 100 mill. kr, er en måte å forenkle på, eller om det blir for enkelt – uten å anvise tiltak, uten å anvise antall ansatte som eventuelt skal bort, eller noen som helst form for føring.

Mitt spørsmål til Nesvik er derfor: Har han tro på sitt eget budsjett? Og hvis han har det, vil han anbefale norsk næringsliv å budsjettere tilsvarende måten som Fremskrittspartiet gjør det på i det budsjettforslaget som ligger her i dag?

Harald T. Nesvik (FrP) [10:40:23]: Jeg vil absolutt stille meg bak dette forslaget.

Problemet har med Regjeringens budsjett å gjøre, det at offentlig sektor øker og øker. Det ser ut som om man rett og slett ikke har magemål. Fremskrittspartiet har sett og vurdert de forslagene om økninger som er fremmet år for år i disse budsjettene. Det er betydelig rom for effektivisering og innsparing i de budsjettene som ligger her, og Fremskrittspartiet har grepet fatt i det. Vi viser gjennom vårt budsjett at offentlig sektor ikke kan fortsette på denne måten, for dette blir en stadig større byrde for privat sektor, som må dekke inn disse utgiftene. Så svaret mitt er et klokkeklart ja. Her er rom for den effektiviseringen som det legges opp til, og ja, det ville vært norsk næringsliv til gagn.

Når det gjelder budsjettet: At det er så fantastisk, og at det er derfor man ikke har flyttet på en krone i det, kan også være en måte å se det på når man står uten innflytelse i egen regjering.

Alf Egil Holmelid (SV) [10:41:34]: Representanten Nesvik var svært bekymra for at det er så mange som er ute av arbeidslivet og komne på trygd. Er det då rett medisin å kutte 58 mill. kr i Arbeidstilsynet og Oljetilsynet, som nettopp skal passe på at det er eit godt arbeidsmiljø for våre tilsette i arbeidslivet, slik at dei slepp å kome på trygd?

Harald T. Nesvik (FrP) [10:41:56]: Også her er det betydelig rom for effektivisering og det å jobbe annerledes. Man trenger ikke å utføre alle oppgaver selv. Man kan også bruke annen kompetanse ute i næringslivet og hos aktørene.

Det er utrolig hva man klarer å absorbere når det gjelder nye stillinger innenfor offentlig sektor. Hvis representanten hadde gått inn og sett de økningene som er kommet år for år i disse budsjettene, er det grunn for ham til å spørre seg: Innenfor disse regjeringspartienes budsjett, hvor mange er det behov for, og hvor mange skal man ansette? Man får nesten inntrykk av at Regjeringen ønsker å ta unna arbeidsledigheten ved å putte enda flere inn i offentlig sektor, få enda flere på kontrolltiltak istedenfor å vurdere den jobben som gjøres i de forskjellige organene.

Så svaret mitt er ja. Her er det betydelig rom, og jeg ser fram til at disse sektorene blir mer effektive.

Irene Lange Nordahl (Sp) [10:43:05]: Fremskrittspartiet ønsker at det skal være fri etablering i alle produksjoner. De vil avvikle omsetningsloven og avvikle markedsregulering til fordel for et rent markedsbasert omsetningssystem i landbruket.

Mitt spørsmål til Nesvik og Fremskrittspartiet er: Hvordan vil Fremskrittspartiet sikre stabile priser til forbruker og produsent ved å fjerne disse reguleringene?

Harald T. Nesvik (FrP) [10:43:29]: Fremskrittspartiet ønsker å ta både forbrukeren og den enkelte aktør innenfor landbrukssektoren på alvor. Med den politikken som denne regjeringen har ført, er det fra 31. juli 2005 og fram til i dag nedlagt 4 419 gårdsbruk, dvs. at den politikken man fører, går i motsatt retning av det man sier man skal gjøre.

Problemet med det man gjør, er at man innenfor dagens landbruksforhandlinger er med på å øke prisen til forbrukeren. Det som er poenget for forbrukeren, er å få en vare til konkurransedyktig pris og av høy kvalitet. Det styrer vi nå med å bygge ned en del av alle de begrensningene som ligger i denne næringen. Fremskrittspartiet har fremmet ti konkrete forslag i sitt budsjett for å synliggjøre den muligheten som ligger der. Det går ikke bare på omsetningsloven. Det går også på en rekke andre områder som nettopp synliggjør hvordan vi vil gjøre endringer i landbrukssektoren. Hvis representanten skjeler lite grann til New Zealand, kan hun også få gode råd om hvordan det kan gjøres i framtiden.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Svein Flåtten (H) [10:30:00]: Det er et alvorlig bakteppe for denne næringsdebatten. Det er ikke nå slik som komiteens leder sa i en replikkveksling i dag: hvis nedgangskonjunkturene blir en realitet – for svært mange bransjer og næringer er de en realitet. Det vises hver dag ute på de konkurranseutsatte arbeidsplasser i verftsindustrien, leverandørindustrien og i annen eksportindustri. Det er det høye kostnadsnivået, et høyt skattenivå og manglende prioritering av riktige investeringer i de gode tider som kan vise seg å være svært tydelige for mange bedrifter, før vi forhåpentligvis får en ny oppgang. Inntil da er det spørsmål om en best mulig overvintring, faktisk, for mange næringer.

Er det da slik at det budsjettet som vedtas i dag av flertallet, er godt tilpasset den situasjonen som vi står oppe i? Jeg tror ikke det. Mange problemer ligger fortsatt foran mye av næringslivet i Norge, mens mange beskyttede virksomheter merker lite. Vi er altså i den mye omtalte tosporsøkonomien. Det var enighet om bankpakken i fjor – det var enighet om tiltakspakken tidligere i år, selv om opposisjonen mente at for mye kom i offentlig sektor. Jeg tror det er en risiko her, slik at man burde forlenget en del av disse tiltakene. Det budsjettet som ble utarbeidet i vår og i sommer, mener vi bærer for sterk tro i seg om at bare bankene og finansinstitusjonene var reddet, var krisen over. Innleggene i denne sal, både i dag og tidligere, bærer også preg av en for sterk tro på at man den gangen gjorde alt riktig, og at dette vil vare. En viss ydmykhet i den tilnærmingen tror jeg ville vært fornuftig.

En rekke av tiltakene som ble satt inn i tiltakspakken, burde vart lenger. Flere tiltak som ble satt i verk i februar-mars, ble varslet redusert igjen i oktober. Det er for kort tid for bedriftene til å områ seg på. Det er nå, utover høsten, meldingene stadig kommer om avmagrede ordrebøker og fallende inntjening. Det private næringsliv er fleksibelt, men det er grenser.

Grunnen til at man trakk ordningene inn, var selvsagt hensynet til bruken av oljepenger over statsbudsjettet. Man måtte redusere bruken for å komme litt raskere tilbake på handlingsregelsporet, og valget falt dessverre på de tiltak som skulle øke verdiskaping og skaffe landet eksport- og skatteinntekter framfor å se på utgiftssiden. Farsen om biodieselavgiften med politisk proveny på 200 mill. kr, og antakelig et betydelig politisk proveny på nedsiden, viser dette med all tydelighet.

Så skal ikke statsbudsjettet redde enkeltbedrifter. Men det skal legge best mulig til rette, via generelle rammevilkår, konkurransedyktige skatter, rente, kronekurs og låne- og finansieringsvilkår, slik at vi er i stand til å produsere og selge produktene våre på verdensmarkedet.

Derfor ønsker Høyre en annen innretning på budsjettet. Med tre ukers mulighet til å lage et alternativ er det min oppfatning at vi faktisk kan tilby noe som er mer tidstilpasset den utvikling store deler av næringslivet står oppe i. Konjunkturer og internasjonal konkurranse skifter fort. Langvarige budsjettprosesser, med indre tautrekkinger og endelige avklaringer lang tid før vedtakene i Stortinget kommer, er lite fleksible prosedyrer i slike situasjoner. Jeg synes dette illustreres godt ved næringsministerens mange og empatiske – for all del – besøk ved en rekke eksportbedrifter, som viser en viss avmektighet i hva man kan gjøre og ikke gjøre siden budsjettet ligger fast.

Vårt budsjettalternativ har en mindre sterk ekspansivitet, som gir mindre press på rente og på kronekurs. Det understreker også våre øvrige prioriteringer, hvor vi legger vekt på tiltak som kan gjøre jobbene tryggere for folk og dermed sementere verdiskapingen som ligger til grunn for velferden. Samtidig bruker vi penger på å stimulere til strukturendringer i det offentliges bruk av penger, som på sikt kan skape mer effektivitet og mer bærekraft i velferdsordningene. Det betyr at vi styrker arbeidsplasser og bedrifter gjennom skattesystemet ved å fjerne arveavgiften helt. Vi reduserer formuesskatten på eierskap ved gjeninnføring av 15 pst. aksjerabatt og ved å forlenge ordningen med økt avskrivningssats på maskiner. Vi vil at det ikke bare skal lønne seg å investere i og drive bedrifter, men også å jobbe. Derfor økes minstefradrag. Innslagspunkt for toppskatten økes, og det gis direkte skattefradrag for dem som er mellom 62 og 67 år, og som jobber.

Vi halverer arbeidsgiveravgiften på lærlinger. I tillegg ønsker vi å stimulere folk til å kjøpe aksjer i egen bedrift og fremmer forslag om å øke fribeløpet ved slikt kjøp. Etter Soria Moria II-erklæringen håper jeg at et slikt forslag snart kan få Stortingets velsignelse. Vi ønsker også å få folk raskere tilbake i jobb ved å reetablere skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgifter, og vi vil beholde ordningen med hjemme-pc, med skattefritak for folk med lav inntekt.

God motkonjunkturpolitikk er å styrke utvikling og forskning. Derfor mener vi at det var meningsløst i den situasjonen vi er i, ikke å videreføre de 50 mill. kr til Brukerstyrt innovasjonsarena som Regjeringen har kuttet, slik at prosjekter som var mer eller mindre kommersielt klare, måtte legges vekk. Vi har også funnet rom for å forbedre svekkelsene som er innført i SkatteFUNN-ordningen, en ordning som brukes mye av næringslivet, og som fungerer godt.

På finansieringssiden mener vi at det vil vise seg å være for tidlig å redusere økningene i låneordningene som Innovasjon Norge fikk i forbindelse med krisepakken. Jeg er klar over at det er en økning i forhold til 2009, men det er en reduksjon i forhold til krisepakken.

Virkelighetsbeskrivelsen av tilstanden i verftsindustri og leverandørindustri var unison i den interpellasjonsdebatten vi hadde her for en ukes tid siden. Finansiering, lånemuligheter, er ett av de store hindrene. Der har staten verktøy og muskler som bør brukes, i en tid da ordinære finansinstitusjoner krever en for så vidt nødvendig høy rente og et risikopåslag, og også har høye krav til egenkapital. Vi mener videre at kredittene – de skyldige kredittene – som rederiene skylder i forhold til overgangen fra den gamle rederiskatteordningen, kunne vært suspendert i en periode. Der ligger det 12–14 milliarder kr i mulig finansiering.

Videre mener vi at fiskeflåten bør vurderes innlemmet i GIEK/eksportsystemene for å se om det kan utløse nyinvesteringer. Fiskeflåten selv mener at det kan det. Man bør også se på disse garantiordningene, slik at ny teknologi og markedsmessig utvikling av nye produkter kan komme inn i systemet.

Høyre har også bevilgninger til miljøutvikling og maritime miljøprosjekter som kan utløse nyetableringer basert på ny miljøteknologi.

Når det gjelder landbruksnæringen, ønsker Høyre en fremtidsrettet og lønnsom næring – en næring som gis utviklingsmuligheter, større frihet og mindre avhengighet av offentlig støtte. Det foregår en betydelig strukturendring i norsk landbruk som ikke bare kan leses av statistikkene. De siste ukers debatt har vist nettopp dette. Det må angripes konstruktivt – ikke ved å fremstille bøndene som kjeltringer, men ved å få kartet til å stemme med terrenget for å se hvordan næringen utvikler seg bak tallene. Da må vi få en debatt som antagelig vil føre til betydelige endringer i tilskuddssystemet. Det vil gi konsekvenser for tilskudd som nå er basert på strukturer som er i ferd med å forsvinne, uten at vi egentlig får det med oss. Det må også gi konsekvenser for eiendomspolitikken i landbruket, for bo- og driveplikt, odel, delings- og omdisponeringsforbud som i fremtidens landbruk også må være i takt med de nye strukturene. Det vil kort og godt bety færre reguleringer og færre inngrep i eiendomsretten, ikke minst i forhold til råderett over egen eiendom, både fra statens side og fra kommunenes side gjennom arealregulerende bestemmelser. Slik det nå er, skjer eiendomsendringer mer i det skjulte gjennom andre driftsformer, fordi et stivbeint regelverk og byråkrati hindrer at eiendomsforholdene bidrar positivt til de strukturendringene som må komme i landbruket. Det er det som er de reelle problemer i debatten om produksjonstilskudd og statistikk. Det er komplisert, og vi må ikke forenkle den debatten.

Ingen kan se i glasskulen hva som kommer. Men denne vinteren blir problematisk. Hvis ikke en endring skjer raskt, vil revidert budsjett være et kjærkomment tidspunkt for Regjeringen for å gjøre endringer. Da håper jeg man tar frem vår vaskeseddel og vårt forslag til dette budsjettet og ser på om ikke det kan ha noe for seg. Dette er forslag som antagelig ikke vil bli vedtatt av stortingsflertallet denne gang – et stortingsflertall som bare har fått tildelt noen millimeter av handlingsrom for hva man kan være fleksibel på. Som presidenten da forstår, tar jeg likevel optimistisk opp forslaget til Høyre.

Presidenten: Representanten Svein Flåtten har tatt opp det forslaget han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Else-May Botten (A) [10:55:23]: I motsetning til Bondevik II-regjeringen har den rød-grønne regjeringen stått for kontinuitet og stabilitet i bevilgningene til nettolønnsordningen. Både i forrige og i inneværende stortingsperiode representerer Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre usikkerhet og foreslår formidable kutt i denne ordningen. Når representanten Flåtten viser til Høyres alternative budsjett, er det fristende å spørre etter argumentasjonen for at Høyre foreslår å redusere nettolønnsordningen med hele 610 mill. kr. Hvilke konsekvenser ser Høyre at deres forslag vil få knyttet til rekruttering av norske sjøfolk og maritim kompetanse, og hvorfor har dette kommet øverst på Høyres kuttliste?

Svein Flåtten (H) [10:56:05]: Hva som er øverst og nederst på kuttlisten, fremgår neppe av vårt budsjett, men jeg skal gjerne si hva som vil være konsekvensene.

Konsekvensene vil være at fiskeflåten får mulighet til å rekruttere folk på en helt annen måte. Nå har de ingen nettolønnsordning. De konkurrerer med offshore – med andre som har det. Det er faktisk slik at fiskeflåten ikke tør å gå inn i havner hvor mannskapet kanskje kan bli flyttet over, kanskje kan bli kontaktet. Så vil det også få som konsekvens at folk som driver serveringsbedrifter, f.eks. på kaia i Sandefjord, der jeg er fra – hvor fergene, flytende kiosker mellom Norge og Sverige, har en nettolønnsordning – vil slippe å måtte øke sine lønninger for i det hele tatt å kunne få hotell- og serveringspersonale til sine landbaserte virksomheter. Det vil være konsekvensen.

Irene Lange Nordahl (Sp) [10:57:21]: Høyre skal ha ros for at de ønsker en landbruksnæring over hele landet, og for at de mener at landbruket er viktig for bosetting og kulturlandskap i Norge, og at landbruket bidrar til annen næringsvirksomhet. Mitt spørsmål til Flåtten er derfor: Hvordan vil Høyre i praksis målrette tiltakene for å ivareta dette – etter å ha fjernet 36 000 kr pr. årsverk før man setter tiltakene i verk?

Svein Flåtten (H) [10:57:48]: Hvis man ser våre kutt på landbruket i sammenheng med alle de forslag som vi kommer med om å endre strukturene, vil man se at dette regnestykket på noe sikt vil gå opp.

Jeg synes det er ganske interessant at akkurat i denne budsjettdebatt-tiden kommer diskusjonen om antall bønder og statistikk opp, som jeg nettopp snakket om. Det er en mye mer grunnleggende statstikk enn det at noen utnytter ordninger eller tilpasser seg ordninger. Det er en grunnleggende statistikk om i hvilken retning norsk landbruk er i ferd med å gå – uten at vi vet hva som skjer. Derfor – igjen: Hvis man følger våre forslag, som vi har fremmet i flere budsjett, om endringer i bo- og driveplikt og forskjellige strukturer, vil man se at dette vil gå opp.

Ingrid Heggø (A) [10:59:09]: Eg har lyst til å utfordra litt meir på det som går på landbruk. I deira alternative budsjett for 2010 kjem begge høgrepartia – både Høgre og Framstegspartiet – nok ein gong med sine nyslipte og kvasse ljåar for å ta knekken på landbruket. I kjent stil tenkjer dei «nytt». Og Høgre kuttar til beinet, mens Framstegspartiet tek vel heile beinet, må ein seia, med omsyn til jordbruksoverføringane – når ein stryper med høvesvis 2 milliardar kr og 7,5 milliardar kr. Er det landbruket og bygdene som skal blø, slik at det friske blodet skal gå til skattelette til dei som har meir enn nok frå før? Det er midlar som ein faktisk trekkjer frå inngåtte avtalar.

Korleis stiller representanten Flåtten seg til inngåtte avtalar? Og ser representanten Flåtten verdien av levande bygder, kulturlandskapspleie og konsekvensane for reiselivsnæringa når ein får såpass store reduksjonar i jordbruksoverføringane?

Svein Flåtten (H) [11:00:15]: Nå bar spørsmålet kanskje mer preg av malende demagogi om hvordan det vil gå med det norske landbruket hvis våre forslag blir gjennomført, men jeg skal likevel svare.

Vi ønsker et landbruk over hele landet, men vi ønsker et landbruk som fungerer mer på markedsmessige vilkår. Det tror vi faktisk er mulig, og jeg kommer tilbake til disse grunnleggende debattene om den utviklingen vi har i landet basert på statistikken og hvor man ser det skjer endringer som ikke politikken holder følge med.

Når det gjelder spørsmålet om hva man gjør med de inngåtte avtalene, er det klart at Høyre vil respektere inngåtte avtaler, men jeg er helt overbevist om at hvis man – som svar på et tidligere spørsmål her – gjennomfører de forslagene som vi har oppe om strukturendringer i norsk landbruk, er jeg helt sikker på at dette vil fungere helt utmerket – og landbruket vil fortsatt være der over hele landet.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

Alf Egil Holmelid (SV) [11:01:50]: Nasjonalt og globalt står vi overfor tre store utfordringar: miljøkrise, matkrise og finanskrise. Alle desse utfordringane er sentrale element i næringspolitikken og i arbeidet til næringskomiteen.

Lat oss ta finanskrisa: Rundt tusenårsskiftet hadde høgresida vind i segla med sin liberalistiske økonomiske politikk. Spekulasjonsøkonomien og bonusordningane eksploderte, og finansøkonomien mista kontakten med realøkonomien. Det førte til ei dramatisk finanskrise, som etter kvart også ramma realøkonomien, og som vanleg er det vanlege folk som må bere dei største byrdene av feilslått høgrepolitikk. Finanskrisa er prisen vi må betale for ukontrollert liberalisering, som føregåande talar var ein så sterk advokat for. Konservative statsleiarar som tidlegare har hatt aversjon mot statleg styring, har det siste året snudd heilt om og satsa på statlege tiltak. Men den borgarlege regjeringa i Sverige valde å satse på skattelette framfor offentleg forbruk. Ser ein på den store arbeidsløysa i Sverige, kan ein trygt seie at det var feilslått. Målretta auke av det offentlege forbruket, slik vi har satsa på i Noreg, er eit langt meir effektivt og treffsikkert verkemiddel i næringspolitikken.

Den raud-grøne regjeringa har hatt suksess med si krisehandtering. Vi har komme igjennom første fase med mindre arbeidsløyse enn andre land i Europa. Regjeringa var raskt ute med treffsikre stimuleringstiltak. Eg vil spesielt nemne Garanti-instituttet for eksportkreditt, GIEK. I løpet av nokre få dagar fekk Regjeringa på plass auka rammer for GIEK. Det redda bedrifter og arbeidsplassar bl.a. i mitt fylke. Bedrifter i Vest-Agder har no ei eksponering i GIEK for over 10 milliardar kr. Utan denne ordninga ville vi ha mista mange arbeidsplassar og mange bedrifter i mitt heimfylke. Men faren er ikkje over. Leverandørindustrien og verftsindustrien er nok den bransjen som i dag merkar finanskrisa sterkast. Derfor er det gledeleg at Regjeringa foreslår å vidareføre garantiramma på 110 milliardar kr også i 2010. Regjeringa vil følgje utviklinga nøye og bruke denne og andre støtteordningar på ein fleksibel måte i samarbeid med næringa.

Den andre utfordringa vi står overfor, er klimakrisa. FNs klimapanel har dokumentert at vi må gjere drastiske endringar om vi skal klare å avgrense temperaturauken til 2 grader. Mange er redde for at nye miljøkrav vil vere ein trussel mot næringslivet. Men det motsette er tilfelle dersom vi handlar riktig og i god tid.

Klima- og miljøkrav skaper ein stor og veksande marknad for miljøteknologi og meir effektive prosessar. Vi har mange eksempel på det i mitt fylke. Vi kan nemne Elkem Solar, Metallkraft, Vestas, Saint Gobain og Agder Energi. Ja, til og med leverandørindustrien, som National Oilwell og Aker Solutions, er med på utvikling av miljøteknologi, f.eks. havvindmøller. Det internasjonale energibyrået, IEA, har nyleg lagt fram ein rapport som viser ein sterk vekst i marknaden for miljøteknologi.

Noreg har høg industriell kompetanse med kompetente medarbeidarar på alle nivå. Dette er ein ypparleg føresetnad for å satse på energieffektivisering og miljøteknologi, i tråd med energibyrået si anbefaling. SV er glad for at Regjeringa satsar på miljøteknologi gjennom eit nytt fond på 140 mill. kr. Men det er berre ein del av innsatsen på dette området. Gjennom Enova, Innovasjon Norge og Nord-Invest blir det også satsa på miljøteknologi.

I Soria Moria II har vi sagt at Regjeringa vil gjennomgå heile verkemiddelapparatet for å sjå korleis vi kan stimulere til sterkare satsing på miljøteknologi. SV vil oppfordre næringslivet til å delta aktivt i denne prosessen og ta sin del av ansvaret for å få til ei omstilling før det er for seint. Vi vil snu utfordringane til suksess for næringslivet ved å satse på fornybar energi og miljøteknologi. Men vi har eit problem: På grunn av ei einsidig satsing på oljerelatert næringsutvikling kan vi risikere å bli forbigått av andre nasjonar i kampen om miljømarknaden. Vi skal også vere klare over at dei store omstillingane vi står overfor, er krevjande. Det er viktig å få til eit omfattande samarbeid mellom staten og næringslivet. Vi snakkar om store investeringar, og vi snakkar om marknader som i stor grad er regulerte av det offentlege.

Landbrukspolitikken er også sterkt kopla til klimapolitikken. Vi har no til behandling ei melding om landbruk og klima. Her får vi dokumentert at landbrukspolitikk er klimapolitikk og miljøpolitikk i vid forstand. Vi ser at god skogsdrift er god klimapolitikk, og at effektiv utnytting av biobrensel og andregenerasjons biodrivstoff både er god næringspolitikk og god klimapolitikk. Bevaring av matjord og utnytting av beiteressursar er viktig for klimaet og for mattryggleiken. Bruk av beite og innanlands fôrproduksjon reduserer behovet for import av fôr som kan brukast til mat. Redusert bruk av mat til fôr vil betre matvaresituasjonen i verda. Det er positivt at Regjeringa no arbeider for å kople mattryggleik til klimaforhandlingane.

Landbruket er limet i mange lokalsamfunn kring om i Noreg. Utan eit levande jordbruk vil livsgrunnlaget og lange tradisjonar gå tapt i mange lokalsamfunn. Dermed vil vi også rive grunnlaget vekk under andre distriktsnæringar. Svekking av landbruket i distrikta vil ikkje minst gå ut over reiselivsnæringa.

Framstegspartiet og Høgre har fremma eit budsjett som vil svekkje inntektsgrunnlaget for bøndene, ikkje minst i distrikta. Det fører ikkje berre til at vi kan miste arbeidsplassar i jordbruket i ei tid då vi kan frykte arbeidsløyse, men det riv også grunnlaget vekk under andre distriktsnæringar som desse partia ønskjer å støtte. Noreg har klart å bevare eit differensiert landbruk og har teke vare på distriktslandbruket i langt større grad enn f.eks. Sverige. Ein av grunnane til dette er samarbeidet mellom staten og landbruksorganisasjonane, forankra i landbruksforhandlingane. Forslaga frå Framstegspartiet og Høgre utfordrar dette samarbeidet og vil vere til stor skade for Distrikts-Noreg. Stortinget vil få god anledning til å diskutere dei langsiktige linjene i landbrukspolitikken når vi får landbruksmeldinga til behandling i løpet av eitt års tid, eller kanskje noko meir.

Fiskerinæringa er ei viktig næring for kysten og for Distrikts-Noreg. Dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet er felleskapet sin eigedom. Regjeringa vil leggje vekt på å sikre berekraftig ressursforvaltning, slik at vi kan hauste av havet og skape trygge arbeidsplassar og levedyktige kystsamfunn. Med god fiskeforvaltning tek vi også ansvaret for den globale matsituasjonen.

Situasjonen i norsk fiskerinæring varierer. Store delar av norsk fiskerinæring går godt, men delar av den tradisjonelle fiskerinæringa slit. Dette gjeld hovudsakleg dei som driv med tørrfisk og saltfisk i Nord-Noreg. Saltfisk- og tørrfiskindustrien i Lofoten, Vesterålen og delar av Troms er hardt ramma. Situasjonen er bekymringsfull fordi han trugar strukturen i fiskeriindustrien. Det kan føre til uønskt sentralisering og avfolking av kystsamfunn. SV er oppteke av å sikre sysselsetjing og busetjing langs kysten og ta vare på lokalt basert fiskeindustri. Derfor er vi glade for at Regjeringa har lagt fram ei pakke på 250 mill. kr for å hjelpe denne delen av næringa. Regjeringa vil følgje nøye med på utviklinga og eventuelt komme tilbake til henne.

Vi har nyleg hatt ei sak her i salen der vi har diskutert internasjonale avtalar for å sikre berekraftig forvaltning av fiskeressursane. Vi er glade for at Regjeringa gjer ein stor innsats for å få til rettferdige og berekraftige avtalar med land som vi deler ressursgrunnlag med. SV ser med uro på at EU bryt forhandlingane og på denne måten set ressursgrunnlaget i fare.

SV er også bekymra for lakselusproblematikken som kan føre til økonomiske og økologiske problem for oppdrettsnæringa. Noreg har eit stort ansvar for å ta vare på dei ville laksestammene, samtidig som vi må ta vare på ei viktig distriktsnæring. Vi er glade for at fiskeriministeren har utsett den planlagde auken i tillaten biomasse. Vi forventar at næringa tek kraftfulle grep for å få kontroll med lakselusa og skape ei miljømessig berekraftig næring. Vi vil følgje utviklinga nøye, og vi er glade for at det er sett av 15 mill. kr til forsking og overvaking av situasjonen.

Framtida vil dømme oss om vi ikkje klarer å føre ein berekraftig næringspolitikk – ein næringspolitikk som bidreg til å løyse klimautfordringane og matvaresituasjonen, samtidig som vi skaper framtidsretta og trygge arbeidsplassar. Vi er på full fart inn i ein situasjon der næringspolitikk er klimapolitikk, og klimapolitikk er næringspolitikk. Soria Mora II peikar på at vi skal bli ein leiande nasjon innan miljøteknologi. Vi kan ikkje lenger satse berre på olje. Vi må gripe også den nye marknaden før det er for seint.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Roar Bredvold (FrP) [11:11:24]: Det er alltid interessant å høre på SVs lovprising av egen politikk, det motsatte av høyresidens politikk. En var litt inne på landbrukspolitikk. Jeg vil bare minne representanten på at i 1989 var det 99 000 gardsbedrifter i Norge. I dag, altså 20 år etterpå, er det 46 000, og kanskje ikke det engang. Man kan jo da spørre om den politikk som har blitt ført, er riktig.

Men det viktigste jeg ville spørre representanten fra SV om, gjelder rovdyrpolitikk. SV priser landbrukspolitikken sin, men samtidig har de hatt en rovdyrpolitikk som sier at man skal bevare alle de fire store rovdyra våre. For eksempel kan man i Nationen 25. november i år lese:

«2 324 bønder har søkt om rovdyrerstatning.»

Om f.eks. Hedmark står det:

«I Hedmark har antallet dyr innmeldt som tapt til ulv økt med over 300 prosent siden i fjor.»

Er ikke dette noe som uroer representanten? Hvordan klarer en å få rovdyrpolitikk og landbrukspolitikk på dette området til å gå sammen?

Alf Egil Holmelid (SV) [11:12:27]: Eg vil først svare på det første spørsmålet. Til det er det berre det å seie at Noreg har klart å ta vare på landbruket og ikkje minst distriktslandbruket langt betre enn dei landa det er naturleg å samanlikne med. Ein kan samanlikne med Sverige. Viss ein har køyrt gjennom Midt-Sverige og Nord-Sverige, vil ein sjå at den politikken som der er ført, har skapt ein mykje større sentralisering og mykje meir utstøyting frå landbruket enn det den norske landbrukspolitikken har.

Ein kan seie at mykje av det som skjer av utstøyting frå landbruket i dag, skjer ut frå dei marknadsmekanismane som Framstegspartiet hyllar, og ikkje ut frå den landbrukspolitikken som vi fører, som prøver å stoppe Framstegspartiet sin politikk.

Når det gjeld rovdyrpolitikken, står det om den i Soria Moria. Representanten skal få vere med og diskutere den, så eg reknar med han gler seg til det.

Frank Bakke Jensen (H) [11:13:25]: Når det gjelder SVs politikk, har jeg bestandig fått det inntrykket at man har ett overordnet mål – det er at alle nordmenn skal bo i blokk, jobbe i det offentlige og ta trikken på jobb. Da trenger man verken fiskeri- eller landbrukspolitikk.

Litt av problemet nasjonen står overfor nå, er at vi driver og todeler økonomien vår. Vi får en kraftig vekst i offentlige utgifter, noe som fører til press på kronen og økt rente. Det gjør at den konkurranseutsatte næringen, som det er veldig mye av i distriktene, vil slite med å få levelige vilkår.

Spørsmålet mitt til representanten Holmelid blir: Kan han forklare meg hvordan de økte offentlige utgiftene som SV gjerne vil ha – med økte renter og en mye, mye sterkere krone – kan kombineres med den fantastiske veksten i konkurranseutsatt næring som representanten her prediker?

Alf Egil Holmelid (SV) [11:14:20]: No har eg jobba i det private næringsliv i mesteparten av mitt liv, også ute i distrikta. Der har eg sett at i dagens harde konkurransesituasjon – og spesielt når ein skal omstille frå den tradisjonelle bulkproduksjonen, som mykje av distriktsnæringane har drive med, og over på meir avansert produksjon og på ein mykje meir krevjande miljømarknad – er ein veldig avhengig av eit tett samarbeid med offentleg sektor som kan satse på forsking innanfor fornybar energi, som satsar på forskingssenter for miljøvennleg energi, og som også brukar stimuleringstiltak nettopp for å få tryggleik i langsiktige marknader og ikkje i dei marknadene som ein uansett vil falle ut av.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:15:10]: Jeg har lyst til å få en kommentar fra Holmelid om statlig eierskap, for vi mener at det er skapt et mønster med lite forutsigbare og tilfeldige handlinger som svekker staten som eier, og vi har eksempler på det. I eierskapsmeldingen blir dette synliggjort ved at staten som eier skal ha både et etisk ansvar, et samfunnsansvar og ikke minst et miljøansvar.

Mener representanten Holmelid at dette, gjennom Regjeringens eierskap i Statoil, blir ivaretatt i de investeringene som ble gjort i det klimafiendtlige oljesandprosjektet i Canada?

Alf Egil Holmelid (SV) [11:15:52]: Når ein skal ha ein eigarskapspolitikk, er det viktig å ha ein eigarskapspolitikk som er prinsipiell, og som ikkje går inn på enkeltsaker. Det er vanskeleg å tenkje seg at ein skal ha ein eigarskapspolitikk, anten det er ei offentleg ått eller privat ått bedrift, der eigarane går inn på enkeltsaker i detalj. Men det eg ser som ei absolutt utfordring for eigarskap i offentleg sektor, er å vere så tydeleg i sine generelle formuleringar at dei uheldige prosjekta ikkje kjem opp.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Irene Lange Nordahl (Sp) [11:16:51]: Senterpartiet er opptatt av å føre en næringspolitikk som legger til rette for et nyskapende, kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv. Strategiske nasjonale satsinger skal bidra til å gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland og skape arbeidsplasser og sikre bosetting i hele landet.

Statsbudsjettet for 2010 er det største noensinne når det gjelder forskning, noe som er spesielt viktig i en tid som fremdeles er preget av finanskrise og usikkerhet i mange bedrifter. Investering i forskning og innovasjon er helt avgjørende for å sikre den framtidige konkurranseevnen i norsk næringsliv.

Regjeringen har også en historisk satsing på samferdsel, som er et svært viktig område for næringslivet. Til samferdsel er det i 2010 foreslått 27 milliarder kr, en vekst på hele 21 pst. sammenliknet med 2009. Regjeringen legger også vekt på å følge opp nordområdestrategien «Nye byggesteiner i nord», og vil vektlegge næringsutvikling på land i den videre oppfølgingen.

Senterpartiet er tilfreds med at det gjennom statsbudsjettet innføres en ny garantiordning for langsiktige ordninger for kraftkrevende industri med en ramme på 20 milliarder kr. Dette er viktig for den videre satsingen innenfor industrien.

Senterpartiet er også tilfreds med styrkingen av Enova, som i 2010 får 1,8 milliarder kr. Tildelingene fra Enova har stor betydning, og jeg vil trekke fram tildelingen på 175 mill. kr til Finnfjord AS og deres store miljøprosjekt som et slikt eksempel. Visjonen er at dette skal bli verdens første CO₂-frie smelteverk. Næringskomiteen skal på besøk til denne bedriften nå i januar.

Jeg vil også vise til at landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. Norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat for egen befolkning, og fare for matkrise og klimakrise i verden understreker viktigheten av norsk matproduksjon.

Jeg vil også vise til at for Regjeringen er målet å opprettholde et levende og mangfoldig landbruk over hele landet, som gir attraktive arbeidsplasser og sikrer rekruttering. For å oppnå dette ser Senterpartiet det som svært viktig å videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket.

Jeg vil også vise til en rekke satsinger innenfor lokal mat som vi har fått den siste tiden. I den sammenheng vil jeg trekke fram bedriften Tromspotet, som i forrige uke lanserte sin satsing på Gulløye og Midnattsolpotet over hele det norske markedet. Dette viser at satsing på landbruket i høyeste grad kan bidra til næringsutvikling og innovasjon.

Norge har unike reiselivstilbud, og Senterpartiet er opptatt av at reiselivet må gis mulighet til å utløse sitt potensial. Senterpartiet er tilfreds med at Regjeringen fortsetter satsingen på reiseliv, og denne næringen må ses i sammenheng med landbruk, kultur, fiskeri og samferdsel.

Vi er også fornøyd med at 15 mill. kr av denne satsingen skal gå til markedsføring av nordnorsk reiseliv. Et nytt reiselivsselskap er nå etablert, og vi i Senterpartiet har store forventninger til en felles profilering av Nord-Norge i utlandet gjennom dette selskapet.

Senterpartiet er tilfreds med at Regjeringen har som mål å være verdens fremste sjømatnasjon. Dette innebærer videre satsing på havbruk og satsing på fiskerinæringen. Senterpartiet er særlig opptatt av å følge situasjonen i torskefiskeriene nøye og å vurdere behov for ytterligere tiltak for denne næringen. Dette er viktige næringer som bidrar til aktivitet, sysselsetting og bosetting langs hele kysten.

Senterpartiet er også bekymret for utviklingen i verftsnæringen, og vi vil følge situasjonen nøye i tiden framover og vurdere behovet for tiltak overfor denne næringen utover i 2010. Det er viktig å følge nøye med på hva som skjer her, både i forhold til svikt i ordretilgangen og hvilke konsekvenser dette får for næringslivet for øvrig rundt disse næringene.

Senterpartiet er også tilfreds med satsingen på romvirksomhet. Jeg hadde gleden av å delta på et møte med Norsk Romsenter i forrige uke, der dette ble presentert. I samarbeid med andre land er det foretatt store investeringer i infrastruktur på Andøya, i Tromsø og på Svalbard. Satsing på romvirksomhet gir betydelige industrielle ringvirkninger og bidrar til sysselsetting og verdiskaping over hele landet. Jeg kan også nevne at satsing på romvirksomhet er viktig for overvåkning av miljøet. Det er ikke minst viktig med hensyn til de store omveltningene som vi ser i nord, og for å følge nøye med på hva som skjer med isforandringen.

Senterpartiet er tilfreds med at Regjeringen i statsbudsjettet for 2010 satser offensivt og legger til rette for næringsutvikling i hele landet.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Torgeir Trældal (FrP) [11:21:50]: Resultatet av mer enn 70 år med en gjennomregulert landbruksnæring beviser at politikken har vært mislykket fordi den ikke har nådd målene knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Videre har også jordbrukspolitikken medført en betydelig kostnad i form av offentlige utgifter, høye priser på matvarer og innskrenkning av næringsfrihet for bøndene. Alle begrensninger og hindringer som er satt gjennom konsesjonsberegninger, administrative priser, produksjonskvoter og selektive støtteordninger, har vært ødeleggende for primærprodusentene. Skal man utvikle en konkurransedyktig og robust norsk landbruksproduksjon, må det skje med en omlegging der deregulering, avbyråkratisering og konkurranse settes i høysetet.

Mitt spørsmål til representanten blir da: Når skal Senterpartiet begynne å ta bøndene på alvor ved å innføre full produksjonsfrihet med styrket eiendomsrett?

Irene Lange Nordahl (Sp) [11:22:48]: La meg først slå fast at Senterpartiet er opptatt av landbruket som viktig for både bosetting og sysselsetting. Det samme er også Regjeringen. Vi er opptatt av en landbruksnæring som gir attraktive arbeidsplasser og sikrer rekruttering, i motsetning til Fremskrittspartiet som vil redusere jordbruksavtalen med 7,5 milliarder kr i 2010. Det tilsvarer 129 000 kr pr. årsverk i 2010. Det vil bli en katastrofe for landbruket, en konkursbølge for landbruket.

Senterpartiet tar landbruket på alvor. Vi er opptatt av å få gode ordninger og av å beholde de ordningene som er velfungerende, og vi er opptatt av å videreutvikle disse. Vi skal komme tilbake til en framtidig satsing på landbruket i den nye landbruksmeldingen som Stortinget skal få seg forelagt i 2011.

Svein Flåtten (H) [11:23:39]: Et av løftene fra den rød-grønne regjeringen som aldri ble innfridd, var løftet om rimeligere kraft for industrien. Nå fremhever representanten en garantiordning for kraftkjøp for industrien, en garantiordning som, så vidt jeg kan forstå, ikke er noe annet enn en mulighet til å kjøpe kraft på markedsmessige vilkår for de bedrifter som ikke har en soliditet som gjør at de er i stand til å skaffe seg disse avtalene. Er det Lange Nordahls oppfatning at det forslaget som ligger i budsjettet, og som er den omtalte garantiavtalen, er noe som gir industribedriftene rimeligere kraft?

Irene Lange Nordahl (Sp) [11:24:40]: Jeg vil takke for spørsmålet.

Jeg vil minne om at Flåtten skal få nærmere kjennskap til hvordan denne konsortiemodellen, altså avtalen om kraft for industrien, vil fungere, når vi skal besøke bedriften Finnfjord i januar. Der tar man tak i de mulighetene som finnes. Det samme gjør en rekke andre industribedrifter, som ser veldig positivt på det forslaget som nå ligger i statsbudsjett. Det ble feiret som en seier blant bedriftene i industrien da denne avtalen ble kjent tidligere i høst, og dette gir muligheter for bedriftene til virkelig å satse framover. Jeg må få lov til å si at Flåtten har grunn til å glede seg til det besøket vi skal ha i januar, og til virkelig å få sett hvordan industrien tar i bruk de mulighetene som Regjeringen nå gir.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:25:49]: Vi er enige om veldig mye i landbrukspolitikken og den landbrukspolitikken som Senterpartiet fører i den rød-grønne regjeringen. Her har vi veldig mye felles.

Ifølge Bondelaget er det slik at driftsbygningene i landbruket har større verdifall enn andre produksjonsbygg. De sier sågar at levetiden ifølge et driftsøkonomisk synspunkt er 100 år lengre enn for en vanlig bygning og 100 år lengre enn for tilsvarende bygg i Sverige. Er representanten enig med Kristelig Folkeparti i at dette verdifallet er stort, og at vi bør øke avskrivningssatsen fra 4 til 6 pst. – at den bør heves?

Irene Lange Nordahl (Sp) [11:26:46]: Jeg vil også takke for spørsmålet fra Kristelig Folkeparti. Jeg er tilfreds med at Kristelig Folkeparti langt på vei deler oppfatningen om landbrukspolitikken med den rød-grønne regjeringen.

Det er mange områder som det er viktig å legge vekt på for landbruket. Dette med avskrivningssatser er et viktig område. Det er en rekke andre områder som også er viktige, og jeg forventer at vi får en god gjennomgang av alle sider av landbrukspolitikken i den nye landbruksmeldingen. Vi får rikelig anledning til å diskutere både dette temaet og mange andre temaer tilknyttet landbruket der.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:27:34]: Verdiskapingen er grunnlaget for velferden vår. Kristelig Folkeparti mener at næringslivet må bygges nedenfra, og at politikernes viktigste rolle er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for verdiskapingen. På denne måten kan næringslivet gi trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.

Kristelig Folkeparti ønsker derfor et skattesystem som ikke ødelegger for entreprenørskap, for innovasjon og vekst i næringslivet. Vi trenger et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet og sentrale rettigheter for arbeidstakerne.

Det er nødvendig med konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å unngå at monopolmakt blir samlet på få hender. Ikke minst er vi avhengige av å ha en kunnskapsbasert skole og best mulig høyere utdanning og forskning for å ta vare på vår viktigste ressurs, nemlig mennesket.

Kristelig Folkeparti mener at Regjeringens forslag til statsbudsjett ikke tar nok høyde for at deler av næringslivet fortsatt sliter i kjølvannet av finanskrisen. Kristelig Folkeparti øker derfor avskrivningssatsene for maskiner fra 20 til 25 pst. og halverer arbeidsgiveravgiften for lærlinger.

Kristelig Folkeparti er også av den oppfatning at Regjeringens forslag ikke gir den nødvendige styrkingen av den langsiktige vekstevnen i norsk økonomi som vi trenger for å finansiere framtidig velferd. Kristelig Folkeparti foreslår derfor å fjerne arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedriftene fordi vi vet at gode eierskifter trygger arbeidsplasser og verdiskaping.

Vi styrker SkatteFUNN-ordningen for å stimulere bedriftenes forskning, og vi øker bevilgningene til riksvei og jernbane med til sammen 300 mill. kr.

Vi styrker oppfølgingsarbeidet av sykefraværet. Vi øker frikortgrensen av skattefradraget for personer i alderen 62–67 år som er i full jobb, og gir selvstendig næringsdrivende rett til sykepenger og til omsorgspenger og pleiepenger ved graviditet og fødsel. Vi har også en tiltakspakke mot svart økonomi. Vi øker bevilgningene utover Regjeringens forslag til Ungt Entreprenørskap, Konkurransetilsynet og Klagenemnda for offentlige anskaffelser.

Kristelig Folkeparti foreslår også en betydelig økt bevilgning til etableringsordningene under Innovasjon Norge for å stimulere til gründervirksomhet, økt bevilgning til Innovasjon Møbel og til forsknings- og utviklingskontrakter.

Kristelig Folkeparti prioriterer utvikling av ny miljøteknologi, særlig rettet mot maritim industri. Vi mener det er viktig å stimulere verfts- og offshoreleverandørindustrien, som nå er inne i en krevende tid. Vi foreslår derfor en samlet satsing på miljøteknologiprosjekter under Innovasjon Norge på 380 mill. kr utover Regjeringens forslag. Dette omfatter 200 mill. kr til å etablere et nytt program for forskning og utvikling av nye løsninger for fornybar energi, bl.a. havvindmøller, rettet mot verfts- og offshoreleverandørindustrien. Et slikt program vil både kunne bidra til å sikre verftene oppdrag i en tid med svak ordreinngang og utnytte norsk spisskompetanse innenfor forskning og utvikling av offshore vindkraft og andre fornybare energiløsninger.

Vi foreslår også 100 mill. kr til utvikling av mer moderne og bærekraftig nærskipsfartsflåte samt investeringer i klimavennlige gassferger, også dette med sikte på å sikre ordrer til verkstedindustrien i en svært vanskelig tid.

Vi er litt skuffet over at regjeringspartiene ikke vil støtte disse forslagene. Regjeringspartiene ber Regjeringen i næringskomiteens budsjettinnstilling, som behandles i dag, om å iverksette tiltak dersom det er «nødvendig». Det synes jeg er litt passivt, for regjeringspartiene må jo også se at vi er i en akutt krise når det gjelder akkurat den industrien som jeg nå har brukt litt tid på på slutten av mitt innlegg. Derfor håper jeg at det vil komme tiltak ganske snart. Det er veldig synd at regjeringspartiene og andre partier ikke vil være med og støtte Kristelig Folkepartis forslag, som jeg nå fremmer.

Presidenten: Representanten Rigmor Andersen Eide har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det åpnes for replikkordskifte.

Arne L. Haugen (A) [11:32:48]: Et kort spørsmål: Er Kristelig Folkeparti, som ligger så nær Regjeringen i landbrukspolitikken, komfortabel med å være i opposisjon sammen med Fremskrittspartiet og Høyre, som til de grader distanserer seg fra dagens landbrukspolitikk?

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:33:09]: Kristelig Folkeparti kjører sitt eget opplegg. Vi har vår egen politikk, og vi ligger i sentrum av norsk politikk.

Når det gjelder vår politikkutforming, spiller det i grunnen ingen rolle hva verken Fremskrittspartiet eller Høyre mener. Vi har vår politikk. At den er mer sammenfallende med den rød-grønne regjeringens, er jo positivt.

Alf Egil Holmelid (SV) [11:33:45]: Eg vil følgje opp det førre spørsmålet.

No ser vi at Kristeleg Folkeparti har ein landbrukspolitikk – og for så vidt også på mange andre måtar ein næringspolitikk – som er forbausande lik Regjeringas, og vi ser at vi har to høgreparti som vil rasere landbrukspolitikken på litt ulike måtar. Så har vi då eit parti, Kristeleg Folkeparti, som i valkampen lovte at dei skulle skaffe ei borgarleg regjering dersom det blei borgarleg fleirtal. Kan representanten vere så snill å fortelje meg kva for landbrukspolitikk den regjeringa skulle føre?

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:34:23]: For det første er jeg ikke enig med representanten fra SV i at Høyre og Fremskrittspartiet raserer norsk landbrukspolitikk. Den eventuelle raseringen må de svare på selv.

Når det gjelder borgerlig samarbeid eller ikke, ønsker i hvert fall Kristelig Folkeparti i et sentrum–høyre-alternativ å kjempe for vår landbrukspolitikk. Det har vi fått igjennom i Bondevik I-regjeringen, det fikk vi igjennom i Bondevik II, og den politikken følger faktisk den rød-grønne regjeringen også nå opp, i Soria Moria og i sin politikk.

Lillian Hansen (A) [11:35:14]: Man kan vel trygt si at i den siste tiden har det vært fokusert på bevaring av villaksen og på problemer knyttet til rømming av fisk og lakselus.

Kristelig Folkeparti er i en merknad svært opptatt av luseproblematikken, men da er det merkelig og helt uforståelig at partiet ikke ble med på merknaden der det ble påpekt at man ser «gode eksempler på at næringa tar dette på alvor», og at både «spesialfôr, leppefisk, nye vaksiner og avl» er metoder som man ser på, og som «gir grunn til optimisme». Hvorfor er ikke Kristelig Folkeparti med på denne merknaden? Tror man ikke på næringen og på disse metodene?

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:35:59]: Siden Kristelig Folkeparti ikke var med på den merknaden, hadde vi nok sikkert en annen merknad, der vi selv ga uttrykk for at vi tar næringen på alvor. Det var vel noen positive vendinger fra regjeringspartienes side som gjorde at vi ikke kunne være med på den merknaden, for vi tar de problemstillingene på alvor.

Jeg synes det er veldig positivt både det som skjer med leppefisk og de nye metodene som en nå har funnet kan være med og rense fisken. Ikke minst et prosjekt på Nordmøre der man bruker saltvann og sluser fisken igjennom, er veldig spennende. Så dette vil Kristelig Folkeparti selvfølgelig støtte opp om.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Borghild Tenden (V) [11:37:02]: For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter generelt og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter spesielt. Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping fremfor tradisjonell næringsvirksomhet og bevaring. Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktig og for å kunne møte fremtidens utfordringer.

Venstre vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Derfor satser vi målbevisst og målrettet på dem Regjeringen og regjeringspartiene helt har glemt: på gründere og entreprenører. Derfor foreslår vi mindre regelverk og regulering. Derfor foreslår vi økt satsing på entreprenørskap i videregående skole og å styrke samarbeidet mellom næringsliv og skole.

Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært med i en ungdomsbedrift, senere starter sin egen virksomhet. Det er derfor viktig å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparatet og gjennom skattestimulans for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedriftene spesielt hovedprioriteringen i Venstres alternative statsbudsjett for 2010. Venstre satser spesielt på å forenkle ulike innrapporteringskrav.

Venstre satser spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel for vårt forslag er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap, Klimatek, som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv.

Venstre er fornøyd med at Regjeringen har adoptert et av de mange gode forslag fra Venstre, om å innføre en egen tilskuddsordning for å investere i pilotanlegg for utvikling av klima-, miljø- og energiløsninger. Dette ble bl.a. foreslått fra vår side i forbindelse med behandlingen av krisepakken tidligere i år. Regjeringspartiene foreslår å bevilge 140 mill. kr og øremerke det meste til utvikling av 2. generasjons biodrivstoff. Det er i og for seg prisverdig nok, men da blir det lite eller intet igjen til andre viktige pilotprosjekt. Venstre har derfor foreslått å bevilge 200 mill. kr til dette i 2010 slik at vi kan støtte utviklingen av mer enn biodrivstoff. Sammen med et investeringsselskap for klimateknologi vil en slik satsing være en meget målrettet og fornuftig bruk av offentlige stimuli i norsk næringsliv.

Venstre mener det offentlige bør konsentrere seg mer om innsatsen på generelle tiltak på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som f.eks. reiseliv, næringsrettet forskning og kompetanseutvikling.

Venstre mener at en av hovedutfordringene i tiden fremover blir å ta vare på og gi små og mellomstore bedrifter mulighet til å utvikle seg og skape arbeidsplasser. Nå er tiden inne for å satse på de gode ideene som skal skape fremtidens arbeidsplasser, og ta vare på de bedriftene som gir lokalsamfunnene rundt om i landet gode vilkår.

Venstre foreslår derfor en rekke målrettede forslag i vårt alternative statsbudsjett for 2010 for å stimulere til flere nye bedrifter, flere arbeidsplasser, mer nyskaping og innovasjon. Dette skjer på nær sagt alle budsjettområder, og det handler f.eks. om bedre sosiale rettigheter for selvstendig næringsdrivende over arbeids- og sosialbudsjettet, det handler om en rekke skatte- og avgiftsforslag, og det handler om forskning og utdanning over kunnskapsbudsjettet.

Samlet innebærer Venstres forslag til alternativt statsbudsjett for 2010 en satsing på fremtidens næringsliv på over 3,5 milliarder kr i forhold til de rammene som Regjeringen har lagt. Det ville være en riktig og målrettet innsats for å styrke norsk næringsliv, for å legge opp til et mer miljøvennlig næringsliv og for å trygge velferden i fremtiden.

Avslutningsvis: Venstre varsler støtte til forslagene nr. 2–10, nr. 11 og 12, nr. 15–18 og nr. 38–40 i innstillingen.

Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.

Arne L. Haugen (A) [11:41:25]: Skogpolitikk: Jeg vil gjerne høre om Venstre har oppdatert sin skogpolitikk, slik at Venstre er enig med resten av partiene på Stortinget nå om å innlemme skogens CO₂-opptak i klimaregnskapet. Jeg ser det litt i sammenheng med at Venstre kutter i budsjettet når det gjelder stimuleringstiltak både med tanke på skogplanting og bygging av skogsveier.

Borghild Tenden (V) [11:42:05]: Nå er ikke jeg så heldig å sitte næringskomiteen, som er en meget spennende komité, men jeg er veldig opptatt av skogpolitikk og næringspolitikk generelt. Nå er det sånn at forslaget om granplanting er veldig omstridt. Vi har kuttet i skogsbilveier i distriktene, og vi har kuttet når det gjelder granplanting. Jeg vet også at et parti som sitter i regjering nå, synes det med granplanting er problematisk. Selv kommer jeg fra Vestlandet, og jeg og mange med meg synes på ingen måte at det har vært en stor suksess med all granplantingen, som har gått ut over det biologiske mangfoldet, bl.a. på Vestlandet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:42:59]: Det hadde vært en fordel om partiet Venstre hadde gått inn i de faglige forhold når det gjelder granplanting. Jeg skal ikke si så mye om det, men det er nok slik at der hvor det er god mark, eller god bonitet, som det heter på fagspråket, bør det med fordel plantes for å få den beste voksteren, og dermed den beste innsamlingen av karbondioksid og det beste miljøregnskapet.

Men det var ikke det jeg ba om ordet for, det var Venstres generelle synspunkter på bedre rammebetingelser for næringslivet og vilkårene for de sjølstendig næringsdrivende. De sjølstendig næringsdrivende har i dag i forbindelse med sykdom ingen syketrygd de første 16 dagene og deretter bare 65 pst. Dette kan gjøres bedre på to måter, hvis man skal endre de 65 pst. opp til 90 pst.: enten ved å øke trygdeavgiften eller ved å øke bevilgningene over statsbudsjettet. Hva er Venstres valg i den saken?

Borghild Tenden (V) [11:44:08]: Først vil jeg si at jeg er helt sikker på at Lundteigen kan mye mer om skogplanting og landbrukspolitikk enn det jeg kan – enn så lenge, jeg leser meg opp! Så får vi ta den debatten om granskogplanting i forhold til SVs meninger og Senterpartiet og Arbeiderpartiet når den tid kommer.

Når det gjelder vårt alternative budsjett innenfor næring, ønsker vi å stimulere til omstilling og nyskaping. Vi er veldig opptatt av akkurat det som Lundteigen nevnte, sosiale rettigheter for næringslivet. Derfor har vi faktisk bevilget en del penger i vårt alternative budsjett nettopp på den posten. Vi mener at man innenfor det private næringsliv skal ha de samme sosiale rettighetene som man har innenfor offentlige sektor.

Terje Aasland (A) [11:45:13]: Det var ikke mange lyspunkter i den etablerte politikken som ligger i statsbudsjettet, som representanten fra Venstre her så.

Jeg er litt forundret over Venstres holdning. Siden Venstre satt i regjering, fra Venstre gikk ut av regjering og fram til nå, er det skapt over 200 000 flere jobber i Norge – 200 000 flere jobber! Det må være et tegn på at i hvert fall den rød-grønne regjeringen leverer mer både når det gjelder forhold for og stimulering opp under gründere, men også det å kunne bevare og videreutvikle de etablerte næringskjedene vi har til å møte framtiden på en langt mer aktiv måte enn da Venstre satt i regjering.

Så mitt spørsmål er: Er det faktisk slik at Venstre mener at hele næringspolitikken omtrent skal legges om?

Borghild Tenden (V) [11:46:10]: Nei, på ingen måte – ikke hele næringspolitikken skal legges om. Men det vi vil, er at de ufødte bedriftene skal være liv laga.

Jeg har god kontakt med potensielle gründere som ønsker å starte sin egen bedrift. De synes det er veldig skummelt å gjøre det akkurat i denne perioden, nettopp fordi man ikke har incentiver i Regjeringens politikk, slik som Venstre ser det.

Vi har f.eks. KapitalFUNN, «Business Angels», som kan være med i startfasen, og SkatteFUNN, som var Bondevik II-regjeringens glimrende ordning. Heldigvis har ikke denne regjeringen trappet den ned. Den er også veldig viktig for nye bedrifter. Økte avskrivningssatser, økt aksjerabatt og fjerning av arbeidsgiveravgiften – det er mange ting jeg kunne ramse opp, og som kunne gjort det enklere for de ufødte bedriftene og de bedriftene som Venstre ønsker å støtte.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

Statsråd Trond Giske [11:47:35]: Verdiskapingen er grunnlaget for vår velferd og vår levestandard, og målet for Regjeringens næringspolitikk er at vi skal ha en effektiv, konkurransedyktig, langvarig og bærekraftig verdiskaping.

Det er nå vi må legge til rette for framtidens næringsliv og framtidens arbeidsplasser. Det å sørge for full sysselsetting, arbeid til alle, er denne regjeringens aller viktigste mål i den økonomiske politikken.

2009 har vært preget av finanskrisen, slik mange av de foregående talerne har vært inne på. Samtidig er det ganske klart at Norge har greid seg bedre enn de fleste andre land. Vi ser ut til å komme ut av finanskrisen med den laveste ledigheten i Europa, og sågar lavere enn det vi selv regnet med bare for noen få måneder siden.

En av grunnene til dette er den økonomiske politikken og de tiltakene som Regjeringen har stått ansvarlig for. Vi har bestått prøvene som finanskrisen har utsatt oss for, så langt. Samtidig er det viktig å skjønne at vi har store utfordringer også foran oss. Vi har derfor lagt fram et offensivt budsjett for 2010 for å sikre vilkårene for norsk næringsliv og for å legge til rette for nyskaping og forskning.

Budsjettet for 2010 under Nærings- og handelsdepartementets område er på om lag 7,6 milliarder kr – en økning på 13,6 pst. fra saldert budsjett i 2009. Sentrale prioriteringer er innovasjon, entreprenørskap, næringsrettet forskning, miljøteknologi og kapitaltilgang.

Jeg vil trekke fram Innovasjon Norge som kanskje Næringsdepartementets viktigste aktør for å skape framtidsrettede arbeidsplasser og for å styrke verdiskapingen i norsk næringsliv. I budsjettet er det avsatt over 1,5 milliarder kr, noe som representerer en økning på 28 pst. fra saldert budsjett i 2009. I tillegg er lånerammene til selskapet på et fortsatt høyt nivå, slik at Innovasjon Norge kan innvilge nye lån og dermed bidra til økt kapitaltilgang til bedrifter og entreprenører.

For å bedre rammevilkårene for entreprenørskap i Norge har Regjeringen etablert en landsdekkende etablererstipendordning. Det har vært stor pågang til denne ordningen, og Regjeringen foreslår derfor 50 mill. kr til dette formålet i 2010. Vi vil fortsette å satse på at de unge skal få kunnskap og gode holdninger til entreprenørskap, for det er gjennom de kommende generasjonene at vi kan sikre framtidens evne og vilje til nyskaping. Derfor støtter Regjeringen også opp om organisasjoner som samarbeider med utdanningsinstitusjoner om entreprenørskapsundervisning, og som styrker samarbeidet mellom utdanningssektoren og næringslivet. Ungt Entreprenørskap gjør nettopp dette. Derfor foreslås et tilskudd til organisasjonen på 11 mill. kr.

Jeg vil også trekke fram Regjeringens satsing på SIVA, en viktig pådriver for innovasjonsevne og verdiskaping. Gjennom nettverksarbeidet bidrar SIVA til å skape arenaer der penger og gode ideer kan møtes. Gjennom eiendomsvirksomheten bidrar selskapet til etablering av industrimiljøer og kunnskapsbedrifter over hele landet. I budsjettet for 2010 er egenkapitalen til SIVA styrket med 200 mill. kr. Styrkingen vil gi framdrift i viktige byggeprosjekter i en tid med knappere tilgang på kapital fra private investorer og banker.

I dag skjer noe av den viktigste kunnskapsutviklingen i landet i bedriftene våre. Næringslivet er den største utførende sektoren i norsk forskning, og dette er en utvikling som Regjeringen ønsker å underbygge og videreutvikle. De samlede bevilgningene til forskning og utvikling i statsbudsjettet for 2010 er på om lag 22,5 milliarder kr. Det er nær Regjeringens mål om en offentlig forskningsinnsats på 1 pst. av BNP.

Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett er det satt av om lag 2,18 milliarder kr til næringsrettet forskning. Det er en vekst på 13 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2009. I dette inngår bl.a. en styrking av forskning innenfor strategisk viktige områder, som fornybar energi, marin bioprospektering og romvirksomhet.

Vi må tenke nytt dersom vi skal kunne møte de økonomiske og miljømessige utfordringene vi kommer til å møte framover. Hensynet til klima og miljø krever nye løsninger og ny teknologi, og som det går fram av innstillingen, er det bred politisk enighet om at Norge skal satse på miljøteknologi. I budsjettet som vedtas i dag, vil det settes av 140 mill. kr til miljøteknologi under Innovasjon Norge. Av disse er 100 mill. kr øremerket utviklingen av annengenerasjons biodrivstoff. I tillegg til satsing på utvikling av biodrivstoff vil midler til miljøteknologi fremme forretningsutvikling, som vil styrke norsk industris konkurranseevne på sikt. Over tid vil denne satsingen kunne bidra til at Norges miljømålsettinger realiseres.

Maritim sektor er et av Regjeringens hovedsatsingsområder. På dette området har Norge en meget sterk global posisjon og lange tradisjoner. I 2008 og 2009 er det bevilget i alt 390 mill. kr til maritim forskning og innovasjon i tilknytning til Regjeringens maritime strategi, og i 2010 fortsetter denne satsingen med 188 mill. kr.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk gir gode rammer for den maritime næringen. Jeg registrerer at flere av opposisjonspartiene i sine alternativ strammer inn eller avvikler ordningen. Jeg er fornøyd med at ordningen videreføres etter dagens innretning i neste års budsjett.

Reiselivsnæringen er blant de næringer som vokser raskest globalt. Regjeringen vil legge til rette for at Norge skal ta sin del av veksten og utnytte våre spesielle fortrinn innenfor denne næringen. Samlet sett settes det av 260 mill. kr til reiselivsformål i budsjettet for 2010.

Som nevnt er deler av næringslivet fortsatt i en krevende situasjon. Det gjelder først og fremst eksportnæringene, som møter tøffe markeder verden over. GIEKs garantiordninger er et viktig verktøy for å sikre stabile rammevilkår for norsk eksportrettet næringsliv. Regjeringen er derfor opptatt av at GIEKs ordninger skal være tilpasset næringens behov. I budsjettet for 2010 er rammene for de eksisterende ordningene i tråd med dette, og i tillegg vil det nå innføres en ny garantiordning under GIEK for å ivareta kraftkrevende industri. Ordningen vil bidra til at industrien kan skaffe seg nødvendig finansiering og sikkerhet ved inngåelse av langsiktige kraftavtaler.

Verftsnæringen er spesielt utsatt. Det er en tøff konkurranse innenfor et marked som har blitt rammet hardt av finanskrisen. På verdensbasis har ordretilgangen på skip falt med over 90 pst. Fra høsten 2010 står to tredjedeler av norske skipsverft uten ordrer. Dette er en situasjon som jeg følger tett, og som Regjeringen er svært oppmerksom på. Vi skjønner – og det er viktig at andre også forstår – at selv om finanskrisen for enkelte bransjer kanskje er over, i hvert fall med det verste, er dette en sektor som nå beveger seg inn i virkningene av finanskrisen. Jeg har selv besøkt en rekke verft for å få innsikt i situasjonen. Jeg har også bedt om innspill om aktuelle tiltak fra GIEK, Eksportfinans, Innovasjon Norge og en rekke andre aktører, og Regjeringen vil jobbe videre med de innspillene vi har fått.

Staten er eier i norske selskaper for å sikre langsiktig verdiskaping og for å ivareta fellesskapets interesser. Jeg har merket meg at opposisjonen i næringskomiteens innstilling har kritisert Regjeringens utøvelse av eierskapet, og jeg er uenig i opposisjonens merknader på flere punkter. Etter mitt syn forvaltes det statlige eierskapet på en ryddig og profesjonell måte og i tråd med de prinsippene som ble trukket opp i eierskapsmeldingen. Vi legger stor vekt på at selskaper med statlig eierandel forvaltes i samsvar med allment aksepterte prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse. Regjeringen har klare forventninger til at selskapene leverer på områder som miljø, etiske standarder, lederlønn, incentivordninger og samfunnsansvar. Dette følges opp gjennom en løpende dialog med selskapene.

Vi har lagt bak oss et vanskelig år, og vi er fortsatt i turbulente tider. Den internasjonale finanskrisen og det kraftige tilbakeslaget i verdensøkonomien har stilt norsk næringsliv og norsk økonomisk politikk på prøve. Både under krisen og tidligere har Norge og norske myndigheter gjort valg som har hjulpet oss til å takle den vanskelige situasjonen. Vi har langt på vei lykkes, og jeg er overbevist om at budsjettet i 2010 legger et godt grunnlag for å lykkes også i tiden som kommer.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:57:56]: Først av alt vil jeg takke statsråden for en god gjennomgang av sitt eget budsjett.

Jeg vil være relativt konkret i min spørsmålsstilling. Jeg har også tidligere tatt opp med statsråden problemstillinger knyttet til Innovasjon Norge, og ikke minst bruken av midler til Innovasjon Møbel, et prosjekt som er svært viktig nettopp for en industri som er veldig avhengig av eksportmarkedet, og også svært avhengig av en stabil kronekurs.

Så til mitt spørsmål til statsråden. Statsråden har en rekke ganger vist til – og en enstemmig komité nå – viktigheten av at Innovasjon Møbel fortsetter. Det har også vært sagt fra denne talerstolen i en spørsmålsrunde med meg tidligere. Det som imidlertid mangler, er å få konkretisert dette, altså hvilken størrelsesorden statsråden snakker om. Norsk Industri har søkt om en pakke på 50 mill. kr fordelt over to år, men i avslutningen av Innovasjon Møbel-biten, som vi har bak oss, var den siste bevilgningen bare 5 mill. kr det året. Kan statsråden være mer konkret når det gjelder beløpets størrelse?

Statsråd Trond Giske [11:59:06]: For det første må jeg si at jeg liker godt Fremskrittspartiets engasjement for Innovasjon Norge, for det er jo ikke alltid man har vært like glad i de statlige ordningene for å legge til rette for næringslivet. Tvert imot hørte jeg tidligere i dag et ganske prinsipielt forsvar for den frie markedsøkonomien, som skulle være mest mulig uten statlige inngrep og støtteordninger. Men det engasjementet deler jeg.

Jeg synes også Innovasjon Møbel er et godt prosjekt. I tildelingsbrevet til Innovasjon Norge kommer vi til å videreføre det prosjektet. Den nøyaktige beløpssummen må vi imidlertid komme tilbake til når tildelingsbrevet går. Men jeg skal forsikre om at det blir gode rammer også for Innovasjon Møbel, slik at denne delen av næringslivet også får den støtten som Innovasjon Norge kan bidra med.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:00:07]: Statsråden var inne på – så vidt det var – dette med reiselivet, i to eller tre setninger. Reiselivet er den fjerde største næringen i landet, så jeg hadde kanskje forventet at statsråden skulle si litt mer om det. Reiselivet er en bransje som sliter om dagen, både på grunn av finanskrisen og den uroen den skaper. Det selges mindre hotellsenger, det selges mindre turer, det serveres mindre mat – og det serveres billigere mat, for å si det slik. Det er flere hoteller som nå har varslet permitteringer, bl.a. i forbindelse med julen, fordi de ikke har solgt nok senger.

Statsråden har vært flink og vært mye rundt omkring i Norge, men jeg savner kanskje litt om dette med reiseliv. Jeg vil derfor spørre: Hvilke tanker har statsråden om reiselivet, og hva vil han konkret gjøre for at denne næringen også skal få hjelp?

Statsråd Trond Giske [12:01:01]: Det er helt riktig at reiselivet også er en av de bransjene som merker finanskrisen godt, særlig fordi en del av de landene som har folk som kommer til Norge, er hardt rammet av finanskrisen – det er dårlige økonomiske tider, og en god del husholdninger i disse landene setter kanskje ned til sparebluss og reduserer dermed sin reisevirksomhet. Likevel får vi tro at den langsiktige trenden innenfor reiselivet er en kraftig vekst i årene som kommer, rett og slett fordi folk får bedre råd, og vi får mer tid og ønsker oss flere opplevelser.

Innsatsen som vi skal gjøre innenfor reiseliv, er særlig knyttet til det å markedsføre Norge som reiselivsdestinasjon, heve kompetansen i næringen, sørge for at man får nettverk og samarbeidsordninger og utvikle nye reiselivsprodukter. Den rammen som vi har på 260 mill. kr, vil gå til å styrke disse områdene, i tett dialog med både NHO, HSH og andre som organiserer norsk reiseliv.

Svein Flåtten (H) [12:02:23]: «Bestått» – så langt – er statsrådens egen attest. Jeg skal ikke være uenig i det. Spørsmålet er om budsjettet for 2010 fortsatt vil vise «bestått».

I en replikkveksling med lederen av komiteen tidligere i dag stilte jeg et spørsmål om flertallsmerknaden hvor en ber om at Regjeringen «iverksetter tiltak dersom det blir nødvendig». På spørsmål om når det er nødvendig, var svaret fra komitélederen at det er hvis nedgangskonjunkturen «blir en realitet.» Ut fra alle de prisverdige reisene som statsråden har gjort rundt omkring, og ut fra den beskrivelsen som han også i dag gir av enkelte områder i norsk næringsliv, vil han si at nedgangskonjunkturen nå er en realitet? Og i så fall: Når kan vi forvente at tiltakene kommer?

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Trond Giske [12:03:26]: Jeg tror vi deler oppfatningen om at for verftsnæringen og leverandørindustrien har 2009 vært et ekstraordinært godt år. Det som er så paradoksalt for denne sektoren, er at 2009 blir «all time high» for veldig mange bedrifter. 2010 blir også et brukbart år for mange. Det blir kanskje det nest beste året for svært mange av disse bedriftene, men utover høsten 2010 går ordrebøkene tomme.

Det er to avgjørende faktorer her. Den ene er offshoresektoren, gass- og oljesektoren – i hvor stor grad kommer de ulike utbyggingsklare feltene til bestilling, og gir oppdrag for verft og leverandørbedrifter? Den andre er hvordan ordretilgangen når det gjelder skip, blir utover våren 2010, og i hvor stor grad norske bedrifter klarer å konkurrere om dette. Når vi har svaret på det, vet vi hva vi må sette inn av tiltak i forhold til omstilling, bedriftsintern opplæring, permitteringstiltak og kanskje også offentlige bestillinger. Det vil vi komme tilbake til Stortinget med i den grad det er nødvendig, og på det tidspunktet vi ser er hensiktsmessig.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:04:42]: Det er mye en kunne spurt statsråden om, men jeg vil konsentrere meg om de 40 000 familieeide bedriftene som de nærmeste årene står framfor et generasjonsskifte. Vi vet at dette gir store utfordringer til dem som skal ta over disse bedriftene, på grunn av at det ligger store verdier i bedriftene, som gir høy verdi. Kristelig Folkeparti har tatt dette på alvor, og vi vil fjerne denne arveavgiften etter en bestemt modell.

Så er spørsmålet til statsråden: Ser statsråden disse utfordringene ved generasjonsskifte, og hva er Regjeringens svar på disse utfordringene til familieeide bedrifter?

Statsråd Trond Giske [12:05:25]: Alle eierskifter i bedrifter kan være krevende og utfordrende, men det er selvsagt spesielt krevende i familieeide eller små bedrifter som har en eier som også er aktiv i driften av selskapet eller virksomheten. 30 pst. av bedriftene opplevde eierskifte i løpet av de siste ti årene. Sannsynligvis vil 40 pst. oppleve det de neste ti årene. Så dette omfatter svært mange arbeidstakere. Jeg tror det er rundt en halv million arbeidstakere som har vært ansatt i en bedrift som har hatt eierskifte de siste ti årene. Dette er derfor svært viktig i næringsskapingen.

Én ting er de økonomiske rammene rundt det, og dem kan vi diskutere kontinuerlig. Men jeg tror det også handler om kompetanse – om å ha et nettverk rundt seg når en ny generasjon skal overta, og ha mulighet for at Innovasjon Norge eller andre kan være rådgivere som er støttende, og som kan bidra med sine ordninger. Dette skal vi jobbe med i nær dialog med bedriftene selv. Jeg besøkte senest i forrige uke NHOs organ for familieeide bedrifter, og jeg vil fortsette den dialogen med bedriftene selv.

Borghild Tenden (V) [12:06:41]: Mitt spørsmål går på velferdsordninger innenfor det private næringsliv. Etter hvert har vi fått mange gode ordninger for dem som er ansatt i det offentlige – det gjelder sosiale ordninger som sykelønn, det gjelder dekning av lønn ved barns sykdom, det gjelder pensjonssystemet og det gjelder innenfor skattesystemet. Så er det en gruppe som vi i Venstre mener blir nedprioritert, og det er de private næringsdrivende. Når vi leser Soria Moria-erklæringen, ser vi at selvstendig næringsdrivende og gründere er nevnt få ganger. Det viser hvilket fokus denne regjeringen har på dette.

Jeg har to spørsmål til statsråden: Ønsker statsråden flere selvstendig næringsdrivende og flere gründere? Og dersom svaret er ja: Hva konkret mener statsråden må til for at vi skal få flere til å bli selvstendig næringsdrivende og gründere?

Statsråd Trond Giske [12:07:43]: Svaret på spørsmålet er et soleklart ja. Vi ønsker flere gründere, vi ønsker dyktige gründere, og vi ønsker gründere som lykkes. Å legge til rette for entreprenørskap og skapende virksomhet er viktig for Regjeringen.

Så vet vi at noen, særlig folk som kanskje starter opp en enmannsbedrift eller en liten virksomhet, får det mer utfordrende når det gjelder en del slike sosiale ordninger. Alt fra pensjon til fødselspermisjon og sykelønnsordning blir annerledes. Dette bygger på det enkle prinsipp at hvis du ikke betaler inn til folketrygden, får du heller ikke noe ut. Helgens oppslag om utenrikstjenesten – hadde jeg nær sagt – eller om folk i utenrikstjeneste forteller vel ganske godt hvordan dette er, fordi man da ikke deltar i fellesskapet. Det finnes jo kollektive ordninger, forsikringsordninger, som man kan betale inn til og dermed ordne seg. Men om vi fra statens side i enda sterkere grad, sammen med private aktører, kan legge til rette for slike kollektive ordninger, særlig for de små, er det en interessant tanke. Jeg opplevde dette også fra kultursiden, hvor mange har små enkeltmannsforetak og slett ikke samme lønn som kanskje advokater, leger eller hvem det nå er som har ganske bra lønn, så dette er en interessant tanke å videreutvikle. Her er vi mottakelige for gode innspill fra opposisjonen – som alltid.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:09:27]: God næringspolitikk er god distriktspolitikk. Derfor ønsker Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett bl.a. å satse på reiseliv – ja, Fremskrittspartiet ønsker å satse så mye at det virkelig monner.

Det å markedsføre Norge som et interessant og givende land å besøke, tross finansuro og krise, er kjempeviktig. Til tross for denne uroen er det fortsatt mange som har mye penger til denne type gjøremål. Det er da viktig at reklamen når fram, og at den er riktig, for det er viktig at de som først besøker Norge, kommer igjen fordi de er fornøyde, samt at de forteller sine hvor bra det var.

Store deler av reiselivet – alt inkludert – sliter i dag. Antallet overnattinger øker ikke lenger, og mange merker en nedgang. Det samme gjelder for bespisning og andre kjøp. Mange firmaer, selv om det heldigvis er noen unntak, har f.eks. en rimeligere julebordsfeiring i år enn tidligere. En del hoteller varsler at de har stengt i julen. For å bedre mulighetene for reiselivet er det en rekke ting vi kan gjøre, og Fremskrittspartiet har i hvert fall en del av disse hjelpemidlene. Fremskrittspartiet ønsker å redusere skatter og avgifter. Vi vil se på arbeidsmiljøloven, bruke mer penger på samferdsel, se på alkoholloven, m.m.

I år vil den såkalte harryhandelen være på ca. 7,6 milliarder kr og tilsvare et tap på ca. 9 000 arbeidsplasser. Noen av disse arbeidsplassene er også innenfor denne næringen. Vi må få nordmenn til også å bruke sitt eget land til å feriere i, i stedet for å reise til utlandet.

Fremskrittspartiet vil i sitt budsjett øke støtten betraktelig til Svalbard Reiseliv AS, som kan tilby opplevelser i Norge som er helt unike. Det samme gjelder andre opplevelser rundt om i Norge. Vi har så mye å tilby, men det må legges til rette for dette. Alt kan ikke vedtas, men vi politikere må gi den enkelte frihet til å utvikle seg og sin bedrift.

Så ønsker jeg å si en del om Fremskrittspartiets landbrukspolitikk og budsjett. Det er vel på dette området Fremskrittspartiets politikk skiller seg mye fra de andre etablerte partienes politikk. Mens de andre tror på lover, reguleringer, overføringer etc., har Fremskrittspartiet mer tro på frihet.

Gjennom de siste 50 årene har Norge som samfunn forandret seg mye, fra et typisk Landbruks-Norge til det samfunnet vi har i dag, med et rikt utvalg av muligheter. Måten vi regulerer denne næringen på, er tilnærmet slik det var tidligere, på tross av skiftende regjeringer – både borgerlige og sosialistiske. Antallet gårdsbruk har blitt redusert hvert år, og stadig flere slukker lyset og reiser. Jorda selges eller forpaktes til naboen – hvis det da er noen nabo. Det strides om hvorvidt tallene er riktige, men uansett: Så få både heltids- og deltidsbønder som det er i dag, har det aldri vært. Det dyrkede arealet er tilnærmet det samme, kanskje noe mindre, men det produseres like mye. Dette skyldes større og bedre redskaper, bedre sprøyte- og gjødselprogram og bedre såvarer bl.a. En våronn som tidligere kanskje tok tre uker, blir i dag gjort på maks en uke, hvis været holder. Det samme gjelder for innhøstingen.

Jeg tror at alle partier har et oppriktig ønske om å bevare det norske landbruket – dette av flere årsaker, f.eks. matvareberedskap, sysselsetting, det å opprettholde en naturlig fordeling mellom by og land, bevare kulturlandskapet, en naturlig befolkningsfordeling, m.m.

Men – og det er et stort men – veien dit er forskjellig; Fremskrittspartiets landbrukspolitikk er forskjellig fra de andres. Mens det i 1989 var 99 000 landbruksbedrifter, er det i dag ca. 46 000. Det har altså vært en halvering på 20 år. Det sies at nedgangen har blitt mindre – ja, det skulle bare mangle, når det stadig blir færre som kan slutte!

Fremskrittspartiet ønsker i sitt alternative statsbudsjett å redusere overføringene til landbruket ganske så betraktelig, og blir kritisert for dette. Men vi ønsker å gi så mye mer tilbake. Vi gir f.eks. mye tilbake i form av såkalte omstillingsmidler, slik at de som ønsker å drive med noe annet enn vanlig matvareproduksjon i enten hel eller delt stilling, skal få mulighet til det. Dette er én ting, men det er også en rekke andre ting. Det viktigste er kanskje ordet «frihet» – frihet til å disponere over sin egen eiendom, frihet til å velge hvordan man ønsker å drive denne, og frihet til å bestemme hvem som skal bo der, og hvor man skal bo. Rundt om i Norge er det en masse dyktige bønder, les: selvstendig næringsdrivende, som ser muligheten til å drive gården på en litt annen måte. De vil kanskje fradele en eller flere tomter til boligformål eller næringsformål, kanskje vil de legge ut et lite hyttefelt eller kanskje lage en golfbane. Svaret er ofte nei eller en redusert tillatelse. Denne reduserte tillatelsen, f.eks. en søknad på sju hyttetomter redusert til fem, gjør at det ikke blir økonomi i dette. Alle taper: bonden, den som ønsker å kjøpe tomta, snekkeren, de som selger materialer, nærbutikken, bensinstasjonen som hadde fått nye kunder, osv., og ikke minst dreper man tiltakslysten.

Mange unge bønder, eller de som har lyst til å være det, har en annen livsstil enn tidligere. De ønsker frihet og en mer vanlig arbeidsbelastning. Derfor går noen sammen og ønsker samdrift. Dette er heller ikke lett med dagens system. Jeg tror at bl.a. dette er veien å gå for å opprettholde landbruket. Med samdrift får de en mer regulert, vanlig arbeidstid, er en del av et fagmiljø og kan fordele utgiftene og investeringene bedre, og dermed får de bedre lønnsomhet.

Fremskrittspartiet vil også redusere skatter og avgifter betraktelig, noe som vil bidra til å bedre økonomien i næringen. Som tidligere nevnt harryhandler vi for nærmere 8 milliarder kr i år, vesentlig i Sverige. Mye av disse pengene går til matvarer – matvarer som er like bra, like sunne og like gode i Norge, men bl.a. på grunn av skatter og avgifter vesentlig dyrere i Norge. Det sier seg selv at relativt mange av de 9 000 tapte arbeidsplassene kunne vært beholdt i landbruket.

Rundt om i Distrikts-Norge står mange gårdsbruk, dvs. hus, tomme. Jorden er bortforpaktet, men ellers ingen aktivitet. Dette skyldes mange ting, men jeg tror at den største årsaken er makspris. Det vil si at kjøper og selger som er blitt enige om en pris ikke får denne godkjent av politikerne, fordi de mener at den er for høy og ikke tilsvarer den avkastningen gården kan gi med vanlig, ordinær landbruksproduksjon. Fremskrittspartiet har den største forståelse for at eierne av en gård som de, deres foreldre og kanskje flere generasjoner har bygd opp, ikke ønsker å gi bort gården til en lav pris. Da velger mange heller å beholde den, og et forfall starter, dessverre. Denne maksprisen resulterer også i en svært forsiktig bruk av midler til vedlikehold mens de driver gården. Når man vet at man får en maks godkjent pris for gården, sier det seg selv at da investerer man ikke mer enn det som er nødvendig. Dette er svært synd, da det er med på å forringe kvaliteten på gården, og man får et distrikt preget av motløshet. Dette gir også ringvirkninger til det andre temaet jeg snakket om tidligere, nemlig reiseliv. Våre fine, stolte bygder med sine gårdsbruk er ikke noe å vise fram for våre turister hvis forfallet får fortsette.

Fremskrittspartiet er også bondens beste venn når det gjelder rovdyr. Ikke noe annet parti har en så klar rovdyrpolitikk. I mitt distrikt, Hedmark, har vi de siste 30 årene hatt en sterkt økende rovdyrstamme, spesielt ulv. Dette har gjort at de som har drevet med bufe, enten som hel- eller deltidsstilling, har sluttet eller redusert driften. Skiftende regjeringer har trodd at rovdyr og bufe kan leve sammen, og har betalt seg ut av situasjonen, men dette kan ikke gå lenger. De få som fortsatt driver, blir bare færre og færre. Kulturlandskapet gror igjen, og det blir enda mindre igjen av våre fine distrikter, og enda mindre spennende og interessant for våre turister.

Ja, Fremskrittspartiet vil gi mindre økonomisk støtte til landbruket, da vi har tro på en helt annen måte å drive landbruk på. Fremskrittspartiet vil stanse reduksjonen av både antall gårdsbruk og antall gårdbrukere. Vi vil foreslå å oppheve personlig bo- og driveplikt, oppheve prisreguleringer, ikke minst gi friheten tilbake til bonden og mye annet. Hvis noen ønsker å gjøre om sin eiendom til et AS, vil Fremskrittspartiet se positivt på dette.

Skal distriktene overleve, må man se på andre ordninger enn dem som brukes i dag. Disse har vist seg å ha gått ut på dato. Landbruket og distriktene trenger yngre folk. Det får man ikke med de lover og reguleringer som finnes i dag.

Frank Bakke Jensen (H) [12:19:29]: Fordi Norge lenge har hatt fokus på bærekraft, har norsk sjømat store muligheter i dagens internasjonale marked. Dette er muligheter næringen må få lov til å utnytte for å vokse internasjonalt. Norsk sjømatpolitikk og norsk sjømatforvaltning må ikke problemorienteres, men heller fokusere på næringens muligheter. Sjømatpolitikken skal være framtidsrettet, legge til rette for generasjonsskifter og god kapitalforvaltning og sørge for at næringen blir attraktiv for kommende generasjoner. I disse næringene finner vi framtidens næringsmiddelarbeidere, fiskere og fangstfolk. Men her finner vi også framtidige kunnskaps- og forskningsarbeidsplasser. Sjømat er en næring der Norge har stor internasjonal gjennomslagskraft. Dette må vi utnytte, bl.a. ved å komme tidlig inn og arbeide aktivt i prosesser i EU og i andre internasjonale fora. Vi må altså være dyktige på å tenke bilaterale avtaler med fokus på bærekraft.

Nordområdepolitikken vår skal revitaliseres, og her må sjømatpolitikken inngå som en viktig bærebjelke. Det betyr at næringen fortsatt har en viktig oppgave i å bygge Nord-Norge. Dette kan ikke skje ved at vi gir næringen ansvaret for bosetting på en slik måte at næringen blir ulønnsom. Lønnsomhet i nord oppnår vi ved å satse på en mangfoldig og tilpasningsdyktig næring som har et bredt spekter av produkter og øynene rettet mot markedet. Bare på denne måten kan den på lang sikt bidra til bosetting og aktivitet. Høyre tror at sjømatnæringen i nord har spesielle muligheter gjennom tradisjonelt fiske og fangst, men også gjennom innovasjon og høsting av nye arter.

Sjømat er helsebringende mat, og den har et godt «klimaregnskap». Høyre mener derfor at man må ha store ambisjoner for å få økt konsum både ute og hjemme. Den moderne konsument vil i framtiden legge mer og mer vekt på at produktene kommer fra bærekraftige bestander og er produsert etter økologisk bærekraftig regelverk.

Den norske fiskerinæringen har vært i stor endring, bl.a. ved at flåteleddet gjennom ulike strukturordninger har kunnet øke kvotegrunnlaget pr. båt og fått økt lønnsomhet. Dette er en politikk som det har vært bred politisk støtte til de siste 25 årene.

Landsiden har også opplevd en stor omstrukturering etter hvert som bl.a. ny teknologi og globaliseringen har gjort det nødvendig. Det er likevel grunn til å minne om at en offentlig kostnadsvekst uten hensyn til konkurranseutsatt næring vil skape, og skaper, større og mer uhåndterlige problemer for næringen. Vi er avhengige av å føre en finans- og næringspolitikk som stimulerer til lønnsomhet og gir grunn til optimisme. Derfor er Høyre kritisk til at norsk fiskerinæring siden valget i 2005 er påført en rekke tiltak og reguleringer som har svekket lønnsomheten. De siste årene med strukturpauser, økt nettolønnsordning for skipsfartsnæringen, skjerpede og endrede leveringsforpliktelser, uttallige eksperimenter med distriktskvoter og bifangstmodeller bidrar til svekket lønnsomhet.

Alle reguleringsprosesser bør ha med en liten varsler som tenker langsiktighet for dem som blir berørt av nye regler.

I forrige uke opplevde vi på nytt at havbruksnæringen fikk utsatt en lenge varslet økning i maksimal tillatt biomasse. Lakselusproblematikken er blitt stor, og begrunnelsen er viktig nok. Det store problemet her er at man ser kysten under ett, og ikke kan nyansere slik at man kan gjennomføre økningen der det ligger til rette for det. Eksemplet er godt for å vise noen av belastningene en gjennomregulert og byråkratisert næring sliter med.

Høyre vil vise til at FNs matvareprogram har pekt på at havbruksnæringen får et betydelig ansvar for verdens framtidige matforsyning, og at Norge må ta sin del av ansvaret i så henseende. Høyre mener man får en bedre kontroll om økningen skjer på lokalitetene, og vil derfor se på en avvikling av konsesjonsordningen. Vi mener det er viktig at veksten i havbruksnæringen skjer på en bærekraftig og miljøvennlig måte. Vi tror dette kan være veien å gå.

Høyres sjømatpolitikk vil legge til rette for lønnsomhet i alle ledd. Høyre er glad for at Regjeringen, etter at Høyre fremmet forslag om det, besluttet å gjøre endringer i den såkalte slumpfiskeordningen. Dette gir også en miljøgevinst ved at trålerflåten kan fiske opp de forskjellige artene på en enklere og mer fleksibel måte. For den minste flåten gir også lavere pris på levert fangst nye utfordringer. Tiden er derfor moden for å vurdere samfiske for den minste flåtegruppen også. Dette vil gi en sikrere arbeidsplass, samtidig som man opprettholder lønnsomheten i flåten.

Høyre mener også det er behov for å se nærmere på om det kan gjøres endringer i kvoteåret. For å sikre aktivitet langs kysten og effektivt pleie markedet hele året bør man kanskje starte kvoteåret i september. Dette vil føre til at produsentene også har tilgang på fisk i et godt betalende høstmarked. Et annet alternativ vil være en ordning med periodisering av fiskekvotene. Forskning og utvikling er viktig for alle næringer, ikke minst for primærnæringene. Høyre vil påpeke at vi tror både mengden forskning og kvaliteten på forskningen vil øke om mer av denne blir initiert av og foregår ute i næringslivet.

Statsråd Lars Peder Brekk [12:24:58]: En god inntektsutvikling for næringsutøverne er bærebjelken i denne regjeringens landbrukspolitikk. Det er nødvendig av hensyn til næringen selv og det enkle faktum at inntekt og velferd er avgjørende for at vi skal sikre fortsatt rekruttering til næringen. Uten et levedyktig og variert landbruk over hele landet vil ikke samfunnet over tid nå målene om trygg mat, levende bygder og åpne og velpleide kulturlandskap.

Gjennom jordbruksavtalen har vi lagt til rette for en beregnet inntektsvekst på vel 70 000 kr pr. årsverk i perioden 2006–2010 med utgangspunkt i de prognoser som lå til grunn på forhandlingstidspunktet, senest i vår. Med disse forutsetningene skal man beregningsmessig greie å sikre en tilnærmet lik inntektsutvikling målt i kroner for landbruket som for andre grupper i samfunnet, noe som understreker at Regjeringen prioriterer landbruket. Gjennom Stortingets bevilgningsvedtak øker vi budsjettrammen med 560 mill. kr over jordbruksavtalen i 2010, og prioriteringen er klar: Det aller meste er fordelt til det grasbaserte husdyrholdet, med en tydelig struktur og distriktsprofil.

En svært stor andel av departementets budsjett fordeles over næringsavtalene. Jeg legger stor vekt på at midlene forvaltes i tråd med regelverket for ordningene, og Statens landbruksforvaltning jobber kontinuerlig med målrettet kontroll av de økonomiske virkemidlene knyttet til ordningene.

I vårsesjonen la Regjeringen fram St.meld. nr. 39 for 2008–2009, Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen. Dette er en viktig melding som beskriver de store utfordringene vi står overfor internasjonalt – klimaendringer og matkrise. Nå skal Stortinget etter planen behandle denne i morgen. Jeg har særlig vært opptatt av at vi ikke kan løse klimautfordringene uten at vi også kan skaffe mat til en stadig økende befolkning. Dette gjelder både globalt og nasjonalt.

I statsbudsjettet for 2010 har Regjeringen prioritert å styrke landbrukspolitiske virkemidler som gir positive klimagevinster. I tillegg til midler over jordbruksavtalen, som ble framforhandlet tidligere i år, styrker vi i budsjettet for 2010 skog-, klima- og energitiltakene med 25 mill. kr.

Jeg er tilfreds med at komitéflertallet i budsjettinnstillingen stiller seg bak Regjeringens forslag til tiltak for å redusere utslippene fra jordbruket med minst 1,1 mill. tonn CO₂ innen 2020. I likhet med flertallet legger også jeg til grunn den forutsetning at økt aktivitet i skogbruket vil legge til rette for et framtidig høyt opptak av CO₂ i norske skoger. Det er flott at også Høyre og Kristelig Folkeparti slutter seg til denne analysen. Satsing på grønn energi gjennom bl.a. en målrettet innsats på bioenergi står også sentralt for å nå de målene Regjeringen setter seg i stortingsmeldingen.

Mattrygghet og god dyrehelse er viktige satsingsområder som Regjeringen setter høyt. Vi må ta på alvor de utfordringer som klimaendringene nå ser ut til å gi oss på dyrehelseområdet. God beredskap, overvåking og forebyggende tiltak er viktig for å møte økt smittepress i husdyrholdet. Det har således vært behov for å styrke arbeidet innen dyrehelse med 10 mill. kr. Pengene fordeles med 7 mill. kr til Mattilsynet og 3 mill. kr til Veterinærinstituttet, som begge er viktige aktører i arbeidet for å sikre en fortsatt god dyrehelse i landet vårt.

Jeg viser også til at budsjettforslaget innebærer at Mattilsynet får forlenget sin omstillingsperiode til 2010, slik at det omfattende arbeidet med nytt tilsynssystem, MATS, kan sluttføres på en betryggende og god måte, samtidig som Mattilsynet kan prioritere viktige arbeidsoppgaver innen mattrygghet, dyrevelferd og dyre- og plantehelse.

Utvikling av nye næringer i landbruket er nødvendig. Vi har vært gjennom et krevende år med finanskrise og stor økonomisk uro internasjonalt. I dette perspektivet er det viktig å legge til rette for en fortsatt utvikling av nye arbeidsplasser, og etter min mening har landbruket et godt potensial for økt næringsutvikling gjennom utvikling av nye og spennende produkter og tjenester.

Jeg vil i denne sammenheng si meg enig med flertallet i komiteen, at økt satsing på innovasjon i landbruket er en nødvendig forutsetning for videre utvikling og matvareproduksjon. I budsjettframlegget har vi lagt til grunn å styrke landbrukets innovasjonsevne ytterligere med et langsiktig og målrettet arbeid, med mål om økt konkurranseevne i alle næringer i landbruket.

Vi må gjøre forbrukerne stolte av den norske matkulturen, og vi må skape interesse for det hele matkjeden leverer. Forbrukernes ønsker og preferanser, ikke minst når det gjelder mat med lokal forankring, identitet og historie, må møtes på en offensiv måte.

Til slutt vil jeg takke komiteen for å ha gjort et godt og grundig arbeid med innstillingen. Innstillingen viser klare skillelinjer i synet på retningen i landbrukspolitikken. Jeg konstaterer likevel at et klart flertall på Stortinget gir sin tilslutning til Regjeringens politikk på landbruks- og matområdet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Trældal (FrP) [12:30:19]: I Bondebladet den 10. desember sto det en reportasje om den suksessen New Zealand har med sin måte å drive landbruk på. I 1984 innførte New Zealand store økonomiske reformer med full fristilling av landbruket – ved å innføre full produksjonsfrihet med styrket eiendomsrett, noe som førte til at 60 pst. av landets eksportinntekter kommer fra landbruket. Bøndene som ble intervjuet, sier at de har lyktes fordi foredlingsleddet i stor grad er basert på konkurranse i markedet. Det samme gjelder driftsmiddelomsetningen, hvor det også er konkurranse mellom lokale aktører.

Spørsmålet mitt til statsråden blir: Er statsråden enig i at Norge bør føre en politikk med full fristilling av landbruket, ved å innføre full produksjonsfrihet med styrket eiendomsrett?

Statsråd Lars Peder Brekk [12:31:12]: Jeg vil innledningsvis si at jeg er fullstendig uenig i at det er riktig å føre en politikk som innebærer full fristilling i norsk landbruk, slik det har skjedd i New Zealand. Bakgrunnen for det er selvsagt at en slik politikk vil innebære en fullstendig omlegging av norsk landbruk, i disfavør av hele landbruket i Distrikts-Norge. Det vil innebære enorme strukturendringer, det vil innebære en samling av landbruket på noen få områder, og ikke minst vil det innebære at vi eksporterer ut norsk næringsmiddelindustri – den største delen av norsk industri i dag.

Det som er grunnlaget for dette forslaget, er selvsagt at Fremskrittspartiet er helt enig i den samme politikken. Det som vil skje ved at Fremskrittspartiets politikk blir gjennomført i Norge, er at vi sitter igjen med en marginalisert matproduksjonsnæring i Norge – en næring som ikke har den betydning i distriktene som den har i dag. Det tar jeg sterk avstand fra.

Per Roar Bredvold (FrP) [12:32:23]: En del gårder kommer for salg, det er en kjøper og en selger, og de blir enige om en pris. Så sier landbruksmyndighetene: Nei, denne prisen er for høy, den avkastningen som gården kan gi, tilsier ikke denne prisen. Dermed blir det ingen handel – altså prisreguleringen er maksprisen. Dette har også litt å si for vedlikeholdet. En del bønder ser seg ikke tjent med å vedlikeholde gården sin så mye som egentlig kunne vært nødvendig, og som de ville vært tjent med. Grunnen til det er at de vet at gården maksimalt er verdt så og så mange kroner på det åpne markedet, fordi myndighetene har satt den prisen.

Kjenner statsråden til at det ikke har blitt noe av et eller flere gårdssalg på grunn av den politikken som føres i dag?

Statsråd Lars Peder Brekk [12:33:13]: Statsråden kjenner selvsagt til at det er diskusjoner rundt prisreguleringsmekanismen i landbruket, og det har ikke minst bakgrunn i at både Fremskrittspartiet og Høyre er sterkt uenig i at vi skal ha en prisregulering av landbrukseiendommene.

Jeg har lyst til å understreke at når vi har en slik prisregulering, er det med bakgrunn i at vi ønsker en samfunnsmessig forsvarlig pris på landbrukseiendommer, noe som kan bidra til å realisere målene i landbrukspolitikken. Målet med denne landbrukspolitikken, og også priskontrollen, er å sikre rekrutteringen til landbruket og legge til rette for et eierskap som gir grunnlag for god og langsiktig ressursforvaltning. I motsetning til Fremskrittspartiet er vi fra Senterpartiets, og Regjeringens, side mer opptatt av dem som skal inn i næringen, enn av dem som skal ut av næringen. Vi er ikke minst opptatt av at de som skal inn, skal ha mulighet til å leve med en pris som gjør at de kan overleve i framtiden.

Gunnar Gundersen (H) [12:34:24]: Den første replikkrunden viste at norsk landbrukspolitikk og -debatt blir ganske polarisert mellom Fremskrittspartiet og Senterpartiet og den rød-grønne regjeringen. Jeg tror nok Fremskrittspartiets kutt vil være nokså dramatisk, men jeg synes også det er ganske dramatisk at landbruksministeren ikke tar den reelle utviklingen i næringen inn over seg.

Vi har nå en næring hvor bonden lever av 40 pst. leieareal, og vi har hatt en lengre artikkelrunde i Nationen om «postkassebønder», og om at statistikken kanskje er for dårlig til å gjenspeile den reelle utviklingen. Jeg vet at landbruksministeren og Riksrevisjonen vil komme tilbake til det med statistikken, men jeg synes det er underlig at ikke landbruksministeren tar inn over seg at politikken slås litt mot vindmøller her. Alle ønsker en god inntektsutvikling, men da må man også ta virkeligheten inn over seg. Ser ikke landbruksministeren at det her er behov for at politikken kommer à jour med den reelle utviklingen i næringen?

Statsråd Lars Peder Brekk [12:35:29]: For det første toucher representanten Gundersen en sak som nå skal opp i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Jeg skal da etter beste evne prøve å levere et så godt svar som mulig, og jeg tror det vil være en fordel å komme tilbake til alle aspektene i denne saken i den forbindelse. Men jeg har lyst til å understreke at her snakker vi antakelig både om tilpasning i forhold til et regelverk og i enkelte tilfeller om omgåelse av regelverket, noe jeg selvsagt tar sterk avstand fra.

Jeg er også enig med representanten Gundersen i at diskusjonen mellom Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser to helt ulike ideologiske ståsteder, og jeg er veldig glad for at Høyre i alle fall er nærmere Senterpartiet enn Fremskrittspartiet er i sin liberalistiske inngang til landbrukspolitikken. Når det gjelder diskusjonen om hvordan vi skal videreutvikle denne næringen, ser jeg fram til å få lov til å jobbe med en landbruksmelding i det kommende året. Det vil bli mange gode anledninger til å diskutere dette med Høyre, Fremskrittspartiet og de andre partiene i Stortinget.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:36:40]: På samme måte som statsråden – og som Senterpartiet – er Kristelig Folkeparti opptatt av et levende landbruk. Det er god distriktspolitikk, og vi ønsker å være med på å videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken for bøndene.

Kristelig Folkeparti ser på landbruket som en viktig næring – en viktig næring for hele landet. Og spørsmålet mitt til ministeren blir: Hvorfor kan ikke bøndene, på lik linje med all annen næringsvirksomhet, søke om midler i kommunale næringsfond? I dag er ikke dette mulig, på tross av at næringsfondene ifølge Kommunal- og regionaldepartementet skal «styrke kommunenes mulighet til lokalt næringsutviklingsarbeid med utgangspunkt i lokalmiljøenes forutsetninger og muligheter».

Statsråd Lars Peder Brekk [12:37:39]: For det første har jeg lyst til å understreke at jeg er enig i den beskrivelsen som representanten Andersen Eide påpeker her, at det er en stor grad av enighet mellom den landsbrukspolitikken Regjeringen fører, den landbrukspolitikken Senterpartiet fører, og det Kristelig Folkeparti har gitt uttrykk for de siste årene – og tidligere. Vi har jo et utgangspunkt i dag i St.meld. nr. 19, som ble utarbeidet i tidligere landbruksminister Kåre Gjønnes’ funksjonstid, og som er et godt utgangspunkt for å drive landbrukspolitikk.

Når det gjelder spørsmålet om kommunale næringsfond, er det i utgangspunktet en ordning som er innrettet på andre næringer enn landbruket, som har sine ordninger gjennom landbruksavtalen. I den grad det skal endres på det, må det tas opp i jordbruksavtaleforhandlingene, og så må det også avklares i forhold til annen virkemiddelbruk. Det er en sak som jeg ser for meg at vi skal se på framover.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:38:45]: Det var interessant å høre Fremskrittspartiet, som nå har skiftet over fra Storbritannia som forbilde til New Zealand, og jeg har lyst til å spørre statsråden i forhold til det.

New Zealand er et av de viktigste eksportlandene i verden. Det er grasdekt over hele landet. Det beites hele året. Det er et prisnivå som er slik at verdensmarkedsprisen på skummet tørrmelkspulver har sin referanse i New Zealand, for det er den laveste prisen i verden.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Er det noen land i verden som ligger lenger vekk fra norsk jordbruks forhold enn New Zealand?

Statsråd Lars Peder Brekk [12:39:31]: Jeg er jo enig med representanten Lundteigen i at det er interessant å se på forskjellene mellom Storbritannia og New Zealand. Begge landene har i utgangspunktet en liberalistisk jordbrukspolitikk. Samtidig er det ikke til å underslå at det i Storbritannia foretas endringer med dagens regjering, og det er faktisk slik at Storbritannia i dag har en høyere selvforsyningsgrad enn Norge, ca. 60–70 pst. Det ble opplyst av statsråden i et møte med undertegnede for et par uker siden.

Når det gjelder forholdene sammenlignet med New Zealand, kan det hende at det er land som har en politikk som i sin grunnleggende karakter er mer forskjellig fra Norge, men jeg greier ikke å identifisere det. Jeg tror vi kan si det slik at i New Zealand har man utnyttet sine naturmessige utgangspunkt for å drive jordbruk, men de har organisert det slik at markedet får råde grunnen fritt. Det betyr selvsagt at man har en sentralisert politikk, man har ikke en politikk som omfatter hele New Zealand – en politikk som er det motsatte av hva vi ønsker i Norge.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Else-May Botten (A) [12:41:00]: Regjeringen har siden overtakelsen i 2005 vært svært opptatt av de maritime næringene. Høsten 2007 ble den maritime strategien «Stø kurs» lagt fram, for å støtte opp under videre utvikling og vekst i en viktig næring for Norge.

Vi har en av verdens mest komplette maritime sektorer. Vi har en unik grobunn for maritim kompetanse og et stort potensial for innovasjon.

Regjeringens mål er at de norske maritime næringene skal være verdens mest miljøvennlige og gå foran i utviklingen av nye løsninger. Norge har arbeidet for internasjonale vedtak for miljøvennlig skipsfart i FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, om reduksjon i bruk av tungolje, nedgang i NO_x-utslipp og nye regler for opphugging av skip.

Tiltakene i strategien har bidratt til å styrke hele den maritime klyngen, fra verft og utstyrsleverandører til skipsfart og maritime tjenester. Vi ser at antall skip i Norge har økt siden «Stø kurs» kom i gang, og Norge rangeres nå som verdens femte største skipsfartsnasjon.

Maritim næring er den største kompetansenæringen vi har i dag. Det er en næring som er kjent for å være hestehodet foran, framfor vogna bak. Hver eneste dag jobbes det med å strekke seg lenger når det gjelder kompetanse, teknologi, omstilling og utvikling. Jeg er glad for at vi nå legger fram et budsjett som samlet setter av 187,6 mill. kr til maritim forskning og innovasjon, samtidig som styrkingen fra foregående år videreføres. Samspillet mellom statlige virkemidler og næringens egen innsats for å utvikle sine produkter og for å bedre miljøteknologien har bidratt til å styrke konkurranseplasseringen til denne næringen.

Det maritime clusteret er et eksempel på en næring som jobber sammen, og som deler kompetansen med hverandre, samtidig som de konkurrerer. Dette samspillet bidrar hele tiden til at en spiller hverandre gode.

Arbeiderpartiet og Regjeringen har også i dette budsjettet vært opptatt av å opprettholde nettolønnsordningen for norske sjøfolk. Denne potten er den største rammen i Næringsdepartementets budsjettpost her, på hele 1,75 milliarder kr. I alt er 11 300 sjøfolk omfattet av denne ordningen i dag, som gir stabile rammer for næringen slik at rederiene tør å satse på flere norske sjøfolk, lærlingordninger og praksisplasser.

Vi merker oss imidlertid at Høyre kutter hele 610 mill. kr på denne posten. Her kommer Høyres sanne ansikt fram og viser at viljen til å ha statlige ordninger som bidrar til å trygge sysselsetting av norske sjøfolk, står høyt oppe på kuttlisten. Dette er bare ett av mange eksempler som viser forskjellen på Arbeiderpartiets og Høyres arbeidslivspolitikk.

Vi kan nå legge et krevende år bak oss med en internasjonal finanskrise. Regjeringen har levert en offensiv politikk for å demme opp mot økende arbeidsledighet.

Regjeringen har det siste året levert tiltakspakke på tiltakspakke. Tiltakene har vært midlertidig innrettet, fordi vi skal tilbake til normalsituasjonen så snart krisen er over. Selv om mange opplever at situasjonen snur til det positive nå, er den maritime næringen på tur inn i vanskeligere tider. Derfor videreføres flere tiltak, som bl.a. mer fleksible permitteringsregler, også i 2010.

Regjeringen har satset offensivt på virkemiddelapparat som GIEK. Eksportfinans og Innovasjon Norge. Dette har vært viktig for å sikre finansiering, satsing på innovasjon og kompetansehevende tiltak for flere i den eksportrettede næringen. Det er derfor viktig at denne satsingen videreføres.

Det er knyttet stor usikkerhet til hvordan og når markedet tar seg opp igjen. Mange frykter for sine jobber og inntekter, og situasjonen vil nok være krevende en god stund framover.

Men det finnes lyspunkter som sier at internasjonal økonomi igjen er på tur opp. Oljeprisen har steget til 70–80 dollar fatet, og innenfor oljenæringen forventes det et høyt investeringsnivå i 2010. Dette er positive signaler, som har ringvirkninger for den maritime næringens aktivitet på fastlandet.

Budsjettet for Nærings- og handelsdepartementet for 2010 er offensivt og tilpasset behovet for et godt virkemiddelapparat som skal være i stand til å demme opp for økt ledighet også i 2010.

Til slutt vil jeg si at jeg er glad for at vi ikke bare har en aktiv næringspolitikk i Arbeiderpartiet, men at vi også har en aktiv næringsminister. Det lover godt for at det også i 2010 vil bli levert riktig medisin til rett tid for næringen.

Torgeir Trældal (FrP) [12:46:12]: Fremskrittspartiet vil ha en ny landbrukspolitikk, som kan legge grunnlag for en robust norsk matproduksjon over hele landet, som offensivt kan møte en internasjonal konkurranse, og som kan utnytte eksportmuligheter ved en friere matvarehandel.

Fremskrittspartiet mener også at det sosialistiske landbrukspolitiske styringssystemet er et hinder for å utvikle matproduksjon i retning av forbrukerhensyn og bort fra byråkratiske begrensninger.

Fremskrittspartiet er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget ikke tar et oppgjør med en landbrukspolitikk som har sviktet i forhold til målsettingene om bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Jordbruksnæringen har vært gjennom store omveltninger, og de siste 20 årene er antallet produksjonsenheter blitt halvert. Til tross for en negativ utvikling med lave inntekter og nedleggelser har man fortsatt politikken med produksjonsreguleringer og en begrenset eiendomsrett. Fremskrittspartiet mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom en entreprenørskapsmodell der den private eiendomsretten og næringsfriheten skal stå sentralt.

Fremskrittspartiet fremmer også i dette budsjettet et forslag om å skille nærings- og distriktspolitikk og sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig eiendomsrett og rett til å styre egen produksjon. Konkurranse er den viktigste forutsetningen for et godt entreprenørmiljø, og derfor må de etablerte ordningene som hindrer dette, avvikles, slik som jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver som den finansierer.

Fremskrittspartiet fremmer en rekke forslag for å styrke bondens næringsfrihet, som å myke opp rigide produksjons- og markedsreguleringer, som begrenser konkurransen og hindrer produsenter fra å utvikle produksjonen. Fremskrittspartiet mener at fri etablering i alle produksjonsledd må gjenopprettes, og vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet og et godt dyrevern.

Fremskrittspartiet foreslår en nedtrapping av næringssubsidiene og viser til at større næringsfrihet vil gi bedre inntektsmuligheter for matprodusentene enn passive støtteordninger gir grunnlag for. Som eneste parti fremmer vi også forslag om en ordning med et milliardbeløp i omstillingsstøtte for landbruket som skal bidra til omstilling og innovasjon.

Fremskrittspartiet mener at jordbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i friest mulig konkurranse. Vårt budsjettforslag legger til rette for moderne rammebetingelser som vil skape nye muligheter for matproduksjon over hele landet.

De som fulgt med i utviklingen i landbruket i den siste tid, har kunnet se at flere og flere bønder nå går offentlig ut og kritiserer Regjeringens feilslåtte landbrukspolitikk. Det er ganske alvorlig det som framkommer i et intervju med en bonde i Nationen 14. november:

«(…) då han ikkje ville vere med på å skrive falske kontraktar og fiktive fakturaer blei han kasta som «leigetakar». Jorda blir i dag driven av ein annan bonde i nærområde, og fakturatriksinga gjer at den passive utleigaren framstår som bonde i statistikken. – Dette er rein svindel med pengane som er løyvd til landbruket, og det er oss reelle bønder som tapar.»

På papiret kan fire personer drive et samdriftsfjøs for melkekyr, men hvor kanskje bare én eller to er drivere, mens de andre er bønder som søker om produksjonstilskudd selv om de har et annet yrke, som f.eks. lastebilsjåfør.

Som melkebonde Andreas Lund sier til Nationen:

«Eigaren av jorda kan bu på Kanariøyane om han vil».

En bonde sier til samme avis at det landbruksministeren gjør, er å telle hvor mange tilskuddsskjemaer han får inn. Det sier fint lite om tallet på bønder, og en annen bonde uttaler:

«(…) det er feil at passive «bønder» på denne måten har eit sugerøyr inn i systemet.»

Vi leste også om bonden som på grunn av lån fra en privat aktør nå faktisk har gått fra en 50 pst. stilling til en 100 pst. stilling, noe som gjør at han i dag henter hovedinntekten fra gården, noe som skjer sjeldnere og sjeldnere. Det er et paradoks at bare 20 pst. av bøndene henter hovedinntektene fra gården, resten henter de fra annen type arbeid.

Landbruksnæringen er på grunn av sine rammebetingelser preget av tilbakegang og pessimisme. Bøndene er misfornøyde med lave inntektsmuligheter og liten næringsfrihet, og forbrukerne er misfornøyde med Europas høyeste matvarepriser. Da er det bare å gå til New Zealand og se, der Fremskrittsparti-politikken i praksis har lyktes. Man har ført et land som hadde store problemer i 1984, tilbake til å bli et av verdens ledende på eksport.

Dette er bevis på at den landbrukspolitikken som regjeringen Stoltenberg fører, er totalt feilslått. Landbruket trenger en nytenkning som det bare er Fremskrittspartiet som kan levere.

Gunnar Gundersen (H) [12:51:41]: Veien til helvete er, som kjent, brolagt med gode intensjoner. Det er nokså treffende for landbruket. Vi har fått et landbruk som er en haltende klient av politikk og stat. Men politikk og stat viser ikke nok interesse for utviklingen i næringen til å analysere effektene, resultatene og strukturen i næringen i lys av de mål man hadde, de ønskene man har for næringen, og ikke minst, de utfordringene næringen møter. Næringen er fanget i politisk retorikk uten rot i resultater og virkelighet, dessverre. Jeg synes dagens debatt på mange måter gjenspeiler det.

Derfor blir også debatten polarisert. Ytterpunktene går mellom Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Det første ser bare økte overføringer og ytterligere reguleringer som løsning – motreaksjonen er Fremskrittspartiets hestekur med brå omstilling til nesten ingen overføringer. Høyre vil frigjøre næringen, men vil gjøre det på en måte som gir bonden tid til å tilpasse seg. Bonden har investert i tillit til at reguleringene er der, og må da også få rimelig tid og mulighet til å frigjøre seg. Høyre vil ha en lønnsom og levedyktig næring basert på en rehabilitert, avmedisinert og selvstendig næringsdrivende bonde. Eiendomsretten forvaltes best av bonden selv, ikke av byråkratiet. Høyre er fornøyd med at det viktigste skillet i landbrukspolitikken går på at Høyre vil ha eiendomsretten tilbake til bonden, mens Senterpartiet og de rød-grønne overlater mer av den til byråkratiet.

Landbruket er en dynamisk næring. Man skulle ikke tro det når man følger debatten, men både jordbruk og skogbruk har hatt en produktivitetsvekst som få andre næringer kan oppvise maken til over lang tid. Næringene er både tilpasningsdyktige, endringsvillige og framtidsrettede – bare så synd de ikke tror det er slik selv. For det meste av virkemidlene i norsk landbruk går i motsatt retning. De konserverer, og de beskytter, men utviklingen går sin gang. Det er også årsaken til at politikken er så mislykket som vi ser at den er.

Landbruket er noe håndfast. Man har et stykke land, og man dyrker det. Man ser hva man driver med hver dag. Det er ikke alle – ikke minst gjelder det oss i denne sal – som gjør det. Men et gitt landareal er også noe fast. En eiendoms størrelse er en gitt størrelse og er en begrensning på hvor mye avkastning en eiendom kan gi. Høy produktivitetsvekst, som jeg tidligere har omtalt, gir seg utslag i at hver enkelt bonde bruker mindre tid enn året før for å oppnå samme resultat. Gården blir «mindre og mindre» i forhold til arbeidsinnsats. Hva skjer da? Jo, bonden må enten utvide arealet eller finne andre ting å bruke tiden på. Dette er prosesser som foregår kontinuerlig, men politikken anerkjenner det ikke og snakker om helt andre ting. Resultat: Landbrukspolitikken er på etterskudd i forhold til næringens utvikling, og om den ikke kommer seg på sporet, risikerer man en næring uten motivasjon.

Landbruk er viktig. Den enkelte bonde må få frihet til å møte utfordringene på sin måte. Dette er viktig også for næringsmiddelindustrien. Uten et offensivt og framtidsrettet landbruk kan heller ikke næringsmiddelindustrien trives og utvikles. Norge er et lite, åpent land. Vår velferd er bygd på handel. Norge må fokusere på mulighetene og ikke på frykten. Handel er til vår fordel. Jeg tror norsk landbruk vil klare også framtidige omstillinger godt, men de må være forberedt.

Bonden har vist sin tilpasningsdyktighet. Han har klart å tilpasse seg politikken. Det er ingen grunn til å tro at han ikke vil klare det også i framtiden, men da må enkeltutøveren få tilbake råderetten over egen eiendom og styre egne strategier. Bare på den måten vil vi kunne få en framtidsrettet næring som tar de utfordringer som kommer, og som har selvtillit nok til å tro at de vil klare det.

Arne L. Haugen (A) [12:56:37]: I motsetning til representanten Gundersen mener jeg det er mye positivt å si om årets budsjett for landbruksområdet. For det første bekrefter det den framforhandlede jordbruksavtalen, en næringsavtale som har lagt til rette for en inntektsvekst på 73 000 kr fra 2006 til 2010, og som gir muligheter for en tilnærmet lik utvikling i landbruket som i andre grupper i samfunnet de fire årene de rød-grønne har styrt – avtaler som Fremskrittspartiet og Høyre har stemt imot. Regjeringspartiene understreker i sine merknader at norsk landbruks viktigste oppgave er å produsere trygg og ren mat for egen befolkning. I tillegg til det vil vi at landbrukspolitikken skal være grunnlaget for næringer og opplevelser innen utmark, reiseliv, næringsmiddelindustri, åpne kulturlandskap og biologisk mangfold. Da kan vi nå målsettingen om et levende, mangfoldig og bærekraftig jord- og skogbruk over hele landet.

Jeg tror vi må erkjenne at skogbruket har vært stemoderlig behandlet som politikkområde tidligere – kanskje som en følge av manglende innsikt og forståelse. Det var oppløftende at vi kom i gang med en oppgradering og modernisering av skogpolitikken allerede i budsjettet for 2006. Dette er videreført senere år og får nå bred oppslutning, bl.a. også gjennom behandlingen av St.meld. nr. 39 for 2008–2009, Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen. Her slås det uomtvistelig fast at et aktivt skogbruk med fornying, planteforedling og skogplanting, frisk og produktiv skog er forutsetningen for at skogen tar opp maksimalt med CO₂, og i tillegg får vi arbeidsplasser og inntekt som bonus. Det er sjelden man får både i pose og sekk. På dette området gjør vi det. Dette er aktiviteter og inntekter som det er stort behov for i mange distrikter.

Går vi ett år tilbake og leser i næringskomiteens budsjettinnstilling, ser vi at f.eks. Venstre var sterkt kritisk til dette synet på skogen som redskap i klimakampen. Jeg viser til den replikkrunden vi nettopp har hatt om akkurat den problemstillingen.

Flertallet i komiteen er opptatt av å få til et taktskifte når det gjelder etablering av nye alternative, supplerende arbeidsplasser i randsonen til tradisjonelt landbruk. Potensialet i fjellområdene kan helt sikkert utnyttes bedre, gjerne i samspill med andre næringer. Innovasjon er et nøkkelord i denne sammenhengen. Satsing på lokal og regional mat og matkultur, gardsturisme og næringsutvikling knyttet til reiseliv og opplevelser, jakt- og fisketurisme bør stå sentralt i denne sammenhengen.

Men selve fundamentet, grunnlaget, for dette ligger i en effektiv produksjon av melk, kjøtt og korn. Det skal fortsatt være lønnsomt å drive produksjon av disse basale råvarene. Det er grunnlaget for foredlingsindustrien vår, og denne lykkelige gjensidige avhengigheten skaper aktivitet og en økonomi som gjør det mulig å få til også de andre utviklingsprosessene som jeg har vært innom.

Det er en sjokkmelding som høyrepartiene, først og fremst Fremskrittspartiet, sender aktørene i landbruket. Det er for det første at de stemte imot avtalen, dernest de enorme kuttene, som for Fremskrittspartiet utgjør 7,5 milliarder kr. Det er en rasering. Et inntektstap i størrelsesorden 129 000 kr pr. årsverk er slik at en må ha tilnærmet optimale driftsforhold for å overleve som bonde. Da vil de marginale områdene vestpå og nordover bli faset ut, og fraflyttingen fra bygdene vil bli dramatisk forsterket. Reiselivsnæringen ville miste et av sine viktigste elementer i markedsføringen av Norge, nemlig levende kulturlandskap som er i bruk, med folk i husene. Det er det reiselivsnæringen har behov for.

Vi skal nå i gang med en stortingsmelding om landbruk. Jeg forstår at det er en melding et samlet storting ser fram til å få på bordet. Jeg ser fram til at det blir lagt opp til en bred prosess i arbeidet med meldingen, slik at alle forhold som påvirker landbruket i hele landet, blir belyst. Da får vi mulighet til å drøfte alle sider av landbrukspolitikken. Det blir et svært viktig arbeid. Det blir spennende. Det ser jeg fram til.

Ingrid Heggø (A) [13:01:46]: Denne regjeringa har lagt fram eit veldig godt budsjett for å skapa og å dela. Med Arbeidarpartiet ved roret har den raud-grøne regjeringa vår styrt trygt og godt gjennom finanskrisa. Vi har komme med tiltak som har verka, og Noreg har derfor greidd seg svært bra gjennom finanskrisa. Statsminister Stoltenberg sitt klare mål var at vi skulle ha den lægste arbeidsløysa i Europa også etter at finanskrisa var over. Det målet vil vi nå.

Når det er sagt, vil eg åtvara mot å tru at finanskrisa er over for alle sektorar, for det er ho ikkje. Den eksportretta industrien står framleis framfor store utfordringar. Eit eksempel her er aluminiumsindustrien. Han slit. Hjørnearbeidsplassar står i fare fleire stader i landet.

Budsjettet er ekspansivt, men innanfor ei forsvarleg ramme. Regjeringa beviser nok ein gong at det å ta vare på arbeidsplassane og ha verktøy til å skapa nye arbeidsplassar er – og vert – det viktigaste. Skriket frå opposisjonen om for lite og for seint har vist seg fullstendig feil. Medisinen mot finanskrisa har bevisleg vore både treffsikker og til rett tid. Eit eksempel er auken til Innovasjon Norge, med 26 pst. frå 2009 til 2010. Det er dette enkelte i opposisjonen har kalla betydeleg reduksjon.

Gløymt er òg det faktumet at den framstegspartistøtta regjeringa frå Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti ikkje eingong sette av midlar til å fylla opp dei kommunale næringsfonda.

Verkemiddelapparatet vårt, bl.a. Innovasjon Norge og SIVA, er under evaluering. Her skal det gjevast ei vurdering av samansetjinga av selskapa sine tenester, tilgjenge for brukarane og samfunnsøkonomiske effektar av selskapa sine verksemder. Vi i Arbeidarpartiet er spesielt opptekne av sysselsetjingseffekten og at Innovasjon Norge har eit fleksibelt verkemiddelapparat som fangar opp næringslivet sine behov. Eg vil understreka at Innovasjon Norge si verksemd m.a. skal korrigera for svikt i dei private finansmarknadene.

Det er viktig at staten har eit breitt engasjement i næringspolitikken for å medverka til nyskaping og konkurransedyktig næringsliv over heile landet vårt. Har så Innovasjon Norge det rette verktøyet? Har Innovasjon Norge verka etter intensjonen? Er det rom for forbetringar? Det er viktig at vi tek diskusjonen og evaluerer både SIVA og Innovasjon Norge, slik Regjeringa har lagt opp til. Samla vil desse evalueringane gje eit godt grunnlag for ei vurdering av det offentlege verkemiddelapparatet sine framtidige oppgåver og organisering og eventuelle endringar i prioriteringar og mål. Vi får også auka innsikt knytt til verksemdene.

Det finst tallause eksempel på bedrifter som aldri hadde sett dagens lys dersom vi ikkje hadde hatt Innovasjon Norge. Eg kan nemna to eksempel frå eige fylke, Saga Fjordbase i Florø og Traxa i Høyanger. Det er snakk om mange arbeidsplassar. Det er snakk om mange enkeltskjebnar. Det er snakk om mange familiar, og det er snakk om mange samfunn.

Arbeidarpartiet er svært nøgd med at det vert etablert ei ny ordning for investeringsstøtte til miljøteknologi, og at denne ordninga vert styrkt med ytterlegare 40 mill. kr utover det som var det opphavlege framlegget frå Regjeringa. Ordninga skal fremja og stimulera til fleire prosjekt innan miljøteknologi og vil styrkja norsk industri si konkurranseevne på lengre sikt. Eg vil òg nemna at 100 mill. kr er øyremerkte satsinga på 2. generasjons biodrivstoff, slik at dette vert meir miljøvenleg.

Eit anna spørsmål vi må stilla oss, er om lovverket vårt er godt nok tilpassa behova for dei minste bedriftene våre. Eg er svært nøgd med at Arbeidarpartiet i Regjeringa har teke initiativ til og sett i gang eit arbeid for å vurdera det norske regelverket, medrekna aksjelov, rekneskapslov og også det bekymringsfulle inntoget av NUF-etableringar.

Regjeringa har òg varsla at ho vil utvikla ein næringspolitisk strategi for små og mellomstore bedrifter, som skal ha eit breitt perspektiv på korleis vi skal leggja til rette for vekst og utvikling i desse bedriftene. Det er viktig med dialog mellom myndigheitene, næringslivet og også fagforeiningane for å vidareutvikla gode vilkår for dei små og mellomstore bedriftene våre, medrekna også å sjå meir grundig på forenklingsarbeidet.

Arbeidarpartiet er også oppteke av fortløpande vurderingar og å styrkja den næringsrelaterte forskinga. Det er slik vi skapar morgondagens næringar.

Til slutt vil eg understreka at verdiskaping og produksjon er ein føresetnad for å skapa for så å kunna dela til gode velferdstenester.

Lillian Hansen (A) [13:06:54]: Regjeringen har som mål at Norge skal bli en av de ledende, kunnskapsbaserte økonomiene innenfor de områdene der vi har fortrinn.

Marin sektor er ett av disse områdene. Våre naturgitte forutsetninger og lange tradisjoner innen fiskeri og havbruk gir et unikt utgangspunkt for internasjonal konkurransekraft. Norge har en særegen mulighet knyttet til vår plass i nord og på kysten. De viltlevende marine ressursene og det tilhørende genetiske materialet er fellesskapets eiendom. Dette skal sikres for framtidige generasjoner gjennom bærekraftig forvaltning.

Den felles norsk-russiske miljøstatusrapporten for Barentshavet er nettopp lagt fram for første gang. Den viser at i store trekk er miljøtilstanden i Barentshavet god. Mye av det urapporterte og illegale fiskeriet som foregikk tidligere, er nå sterkt redusert, og de store fiskebestandene er på et høyt nivå. Men samtidig sies det i rapporten at det knyttes bekymring til effekten av klimaendringer, spredning av fremmede arter, skader på grunn av tråling og fremdeles lavt nivå på noen kommersielle fiskebestander på grunn av tidligere intensivt fiske. Rapporten framhever også at Barentshavet står på terskelen til olje- og gassalderen, og konkluderer med at for å møte disse endringene og holde dagens relativt gode miljøstand kreves det skjerpet overvåking av miljøet og en koordinert norsk-russisk innsats innen miljøovervåking og forvaltning.

Den politiske plattformen til denne regjeringen tar høyde for en god forvaltning og miljøhensyn i fiskeri- og havbrukspolitikken. Regjeringen vil ha stort fokus på å styrke kunnskapen om hvilke effekter klimaendringer vil ha på havets økosystemer og kystbasert næringsliv, i tillegg til å styrke den marine forskningen.

I budsjettet for 2010 følges dette opp med forslag til økte bevilgninger for å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til bærekraftig forvaltning av fiskeri- og havbruksnæringen, klima og fornybar energi, i tillegg til å styrke forskningen om klimaendringenes virkning på livet i havet.

Regjeringen har bevilget 5 mill. kr til kompetansesenter for sjøsikkerhet, oljevernberedskap og overvåking i tilknytning til trafikksentralen i Vardø. Slepebåtkapasiteten i Nord-Norge og på Sørlandet er styrket med 127 mill. kr for å sikre tre helårs slepefartøy i Nord-Norge og ett døgnbemannet fartøy på Sørlandet. Når det gjelder oljevernberedskap, er det lagt opp til å videreføre det ekstraordinære bevilgningsnivået fra 2009 til utskifting av oljevernutstyr mv., som ligger 122 mill. kr over bevilgningsnivået i 2005. Dette oppfyller Kystverkets rapport fra 2006.

Skal Norge være verdens beste sjømatnasjon, må vi ligge i front kunnskapsmessig på områder som bærekraftig ressursbruk, havmiljø, klima, produktutvikling og marked. Derfor vil denne regjeringen styrke den marine forskningen og stimulere til omstilling og nyskaping.

Fiskeri- og havbruksnæringen skal bygge på våre fortrinn med tilgang på ferskt råstoff med høy kvalitet, og i tillegg legge til rette for videreforedling i Norge, bl.a. ved å sikre industrien en stabil helårig tilgang på råstoff. Det skal legges til rette for en videre vekst i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer, og arbeidet med rømning og lakselus er, og vil bli, høyt prioritert.

Regjeringen vil, i motsetning til Fremskrittspartiet, ha en variert flåte og rettferdig fordeling av fiskeressursene som skal være med på å sikre sysselsetting og bosetting langs kysten. Det er ikke godt å forstå hvor Fremskrittspartiet vil med norsk fiskeripolitikk. Under behandlingen av likviditetsordningen var det ikke måte på hvor opptatt Fremskrittspartiet var av alle de små lokalsamfunnene langs kysten vår, mens Fremskrittspartiet og Høyre i en merknad i budsjettinnstillingen nå sier:

«(…) det er viktig at den marine næringen får rammebetingelser tilpasset en internasjonal konkurransesituasjon. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at midlene må benyttes til innovasjonstiltak og ikke distriktspolitikk.»

Denne regjeringen mener at verdiskapingen av våre felles fiskeriressurser i størst mulig grad skal komme de fiskeriavhengige kystsamfunnene til gode.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:12:14]: Fiskeri- og kystdepartementets viktigste oppgave er å forvalte havets levende organismer i evighetens perspektiv. Uten en god ressurs- og havmiljøforvaltning svekkes grunnlaget for de næringene som baserer sin virksomhet på høsting av naturens overskudd eller utnyttelse av det produksjonspotensialet som havet og kysten gir, f.eks. havbruksvirksomhet.

Det er gledelig å kunne konstatere at tilstanden for alle våre viktigste fiskebestander i dag er bedre enn på svært lenge. I Barentshavet har forskerne ikke målt slike fiskemengder siden like etter krigen, og i Norskehavet er det så mye sild, makrell og kolmule at de begynner å stille spørsmål ved om matproduksjonen til disse artene er stor nok. Med bakgrunn i at råstofftilgangen er helt avgjørende for industriens muligheter for å lykkes i markedet, ser framtiden relativt lys ut.

De mørke skyene vi ser, er i hovedsak de som henger igjen etter finanskrisens harde treff i hvitfisknæringen. Men finanskrisen til tross: 2009 vil gi nok en rekord i eksportverdien for norsk sjømat. Økningen fra 2008 vil bli på rundt 10 pst.

En annen utfordring er kysttorsken, både i nord og sør, som vil bli vår største forvaltningsmessige utfordring de nærmeste årene. Det er behov for både økt kunnskap og strengere reguleringstiltak, men vi har ingen ansvarlige alternativ. Vi må fiske mindre kysttorsk.

Det viktigste målet for fiskeri- og havbruksforvaltningen er å bidra til å sikre en miljømessig bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring. Det stiller stadig økende krav til forvaltningsrettet kunnskap og forskning. I budsjettet for 2010 styrkes forvaltningsrettet marin forskning med 39 mill. kr, med hovedfokus på klimaendringer, økosystembasert forvaltning og miljømessig bærekraft i havbruksnæringen.

Vår tids største utfordring er klimaendringene. Temperaturen i havet stiger, og havet tar opp stadig mer CO₂ som gjør vannet surere. Vi trenger mer kunnskap om hvordan og hvor raskt endringene vil påvirke plankton, egg, larver, koraller, fisk og skalldyr. Vi styrker også forskningen på fjordøkologi og miljømessig bærekraft i havbruksnæringen.

I løpet av om lag 40 år har havbruksnæringen utviklet seg fra omtrent ingenting til å bli en viktig eksportnæring, og representerer mer enn 50 pst. av eksportverdien av sjømat.

Vi har en lang kyst som har naturgitte fortrinn for oppdrett og en variert næringsstruktur med både små og store oppdrettere. Regjeringens politikk legger til rette for å opprettholde denne strukturen. Det er viktig for verdiskaping og sysselsetting i distriktene.

Med oppdrett følger imidlertid flere miljøutfordringer, som det gjør med all annen menneskelig aktivitet. Vi må akseptere at det ikke er mulig å ta i bruk naturen til produksjonsformål uten at det setter spor. Spørsmålet vi må ta stilling til, er hvor kraftige spor vi er villig til å akseptere. De viktigste utfordringene for å komme nærmere et svar er drøftet i Regjeringens bærekraftsstrategi, som vil være en viktig premiss for Regjeringens videre arbeid.

Det er forbedringspotensial knyttet til arealbruk og drift. For å løse disse utfordringene og samtidig kunne opprettholde en levedyktig næring med variert struktur må vi gjøre kloke valg i tiden som kommer.

På bakgrunn av den alvorlige lusesituasjonen langs deler av kysten har Regjeringen besluttet å utsette avgjørelsen om kapasitetsøkning i 2010. Både næringen og myndighetene har grepet fatt i situasjonen. Men vi ønsker å forsikre oss om at innsatsen for å bekjempe lakselus gir de nødvendige resultatene, før vi tar endelig stilling til kapasitetsøkning i 2010.

Helga Pedersen hadde kampen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske som en av sine viktigste saker, og hun oppnådde svært gode resultater. Jeg kan forsikre om at jeg følger opp dette arbeidet, og innsatsen mot UUU-fisket er derfor videreført på samme høye nivå som i fjor.

Slik det store bildet er, er det all grunn til å tro at fiskeri- og havbruksnæringen også i årene som kommer, vil sikre gode og lønnsomme arbeidsplasser og økende verdiskaping langs kysten. Fortsatt satsing på forskning og kunnskapsutvikling skal sørge for at vi gjør kloke og balanserte valg, som sikrer grunnlaget for en på alle måter bærekraftig fiskeri- og havbruksforvaltning.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:17:29]: Luseproblematikken og utvidelse av maksimal tillatt biomasse innenfor oppdrettsnæringen er et av de største problemene som har vært påpekt i media i den senere tid.

Tirsdag i forrige uke avga komiteen sin innstilling, hvor regjeringspartiene bl.a. uttaler følgende:

«(…) vil peke på at det er positivt at Regjeringen legger opp til en kontrollert vekst i havbruksnæringen, og at det legges opp til at veksten skal tas ut i form av økt produksjonskapasitet for eksisterende tillatelser.»

Samme dag som komiteen avga sin innstilling, utsatte fiskeriministeren ikrafttredelsen av dette. I den forbindelse vil jeg minne om Grunnloven § 75 d, som viser til at det er Stortinget som bevilger penger, og det har Stortinget gjort gjennom finansinnstillingen.

Mitt spørsmål til statsråden er følgende: Hvor ligger bemyndigelsen til statsråden om å trekke dette tilbake, all den tid man har bevilget 360 mill. kr som man også har brukt i statsbudsjettet, og når vil det foreligge en proposisjon hvor man trekker det tilbake?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:18:38]: På bakgrunn av den informasjonen som vi satt med når det gjelder lakselussituasjonen på kysten, besluttet jeg at vi skulle utsette avgjørelsen om kapasitetsøkningen i 2010.

Inntektsbevilgningen på 360 mill. kr knyttet til vederlag for økt MTB er ikke foreslått redusert eller tatt ut. Det skyldes at det i første omgang var snakk om å utsette beslutningen til våren 2010 for å forsikre oss om at innsatsen for å bekjempe lakselus gir de nødvendige resultater, før vi tar stilling til kapasitetsøkningen i 2010.

Dersom situasjonen ikke skulle komme under kontroll og det ikke er grunnlag for hele eller eventuelt deler av kapasitetsøkningen, vil Regjeringen måtte komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:19:28]: Jeg vil gjerne følge opp den biten. Det er klart at når Stortinget treffer sine beslutninger, treffer man dem ut fra det som foreligger fra regjeringens side, og ut fra det foreliggende dokument. Når Stortinget da har gjort sine vedtak gjennom finansinnstillingen, har man tatt med det som har å gjøre med inntekts- og utgiftssiden, som så igjen fordeles til de enkelte komiteene.

Er det også andre poster i dette budsjettet, eller innenfor andre områder, som man ikke helt vet hva man skal gjøre med, og som man kan risikere at man utsetter fordi man da kanskje ikke vil få et større underskudd i statsbudsjettet enn man faktisk gjør? Og hvis Regjeringen ikke bevilger disse pengene, eller foretar disse utvidelsene, har man svekket budsjettbalansen med 360 mill. kr. Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Er statsråden bekvem med den situasjonen, eller vil hun komme tilbake til Stortinget og sørge for at vi får en grundig redegjørelse for hva som er bakgrunnen? Når det gjelder lakselusproblematikken, er jo den ikke-eksisterende i Nord-Troms og Finnmark, så hvorfor gjøres dette generelt?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:20:37]: Til det siste først: Vedrørende situasjonen i Nord-Troms og Finnmark har representanten helt klart rett. Der er ikke luseproblemene store. Der er situasjonen den at det er stor tilgang på MTB. Den er langt fra utnyttet i dag, så jeg har ikke hørt noe samlet rop fra nord om å få gjennomført MTB-utvidelsen nå. Så er det jo sånn at i praksis kan den uansett ikke tas i bruk før det skal ny smolt i havet.

Jeg har ingen saker innenfor mitt budsjett tilsvarende MTB-saken. Det er beslutningen som er utsatt, og hvis det skulle vise seg at vi må endre på den, vil jeg selvsagt komme tilbake til Stortinget på egnet måte. I tillegg hører jeg vel at det er et spørsmål om prosess. Dette er børssensitive saker, som gjør at jeg vil behandle det i henhold til Børsens regelverk knyttet til MTB-utvidelsen. Men jeg skal komme tilbake til Stortinget på egnet måte hvis det skulle vise seg at vi ikke gjennomfører den som planlagt.

Svein Flåtten (H) [13:22:04]: Utsettelsen av kapasitetsøkningen, som vi nettopp har diskutert, var nødvendig – helt opplagt – for alle, fordi statsråden på mange vis var i en tvangssituasjon. Det som er problemet med dette, er at vi har en næring som har forberedt seg på en forutsigbarhet. De har visst om hva som skulle komme, og vært i ferd med å innrette seg på det.

Det som også er viktig at statsråden snart kommer tilbake til Stortinget med, eller for den saks skyld i hvert fall til næringen med, er en avgjørelse. Altså: En utsettelse var nødvendig, men det er også viktig at en avgjørelse kommer, og kanskje også at man vet når den kommer. At det hele bare svever, uten at man riktig vet hva som blir gjort, er noe av det verste som kan være for en næring.

Hva slags tanker har statsråden om dette?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:23:06]: Jeg er også veldig tilhenger av stabile rammevilkår for alle, inklusiv havbruksnæringen.

Når det gjelder tidspunktet for når det er fornuftig å vurdere spørsmålet på nytt igjen, tror jeg nok næringen er veldig klar over det. Det har sammenheng med når de har oversikt over om de tiltak som er iverksatt, har hatt effekt. Det viktigste for meg er å sikre meg at når de ville lakseungene skal ut fra elvene og ut i havet, kan de passere en kyst uten å bli lusebefengt.

Så er det jo også slik, som jeg sa i mitt forrige svar, at havbruksnæringen har sykluser. Det er knyttet til når smolten går i havet. Jeg antar at det er det som er tidspunktet for når oppdrettsnæringen er mest opptatt av å få avklart den eventuelle MTB-utvidelsen.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [13:24:20]: Det har vært turbulens rundt oppdrettsnæringen i høst, og Regjeringen har hatt en stor utfordring med en fiskeriminister som er medeier i Sinkaberg-Hansen. Regjeringen har omsider utnevnt næringsminister Trond Giske som setteminister i saker hvor ministeren er inhabil. Men spørsmålet er om Norge er tjent med å ha en fiskeriminister som ikke kan ta tak i en av de viktigste utfordringene på sitt område. Dette aktualiseres ytterligere ved at fiskeridirektøren har betydelige eierinteresser i oppdrettsnæringen. Fiskeridirektørens selskap fikk nylig bot for å ha hatt for mye fisk i merdene.

Det virker i dag som om det er for mange i den øverste fiskeriforvaltningen i landet her som har eierinteresser i oppdrettsnæringen. Dessverre kan dette også vanskeliggjøre håndteringen av den akutte krisen knyttet til lakselus.

Er statsråden enig i at det er prinsipielt uheldig at offentlige regulatorer har så store eierinteresser i næringer de er satt til å regulere?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:25:24]: Når det gjelder spørsmålet om habilitet knyttet til fiskeri- og kystministeren, viser jeg til svaret fra Lovavdelingen i Justisdepartementet, som sier at fiskeri- og kystministeren i all hovedsak er habil til å vurdere generelle politiske spørsmål knyttet til fiskeri- og havbruksnæringen. Unntaket er selvsagt saker som er direkte knyttet til det selskapet som her er nevnt. Da vil jeg erklære meg inhabil, og settestatsråd Trond Giske vil overta. Det kan også skje i noen enkeltsaker, på enkeltområder, innenfor den tradisjonelle fiskerinæringen, med bakgrunn i tidligere styreverv.

Jeg må bare si at jeg for egen del i hvert fall er veldig glad for at jeg har den bakgrunnen jeg har. Det oppleves som vesentlig enklere å sette seg inn i de utfordringene som er på kysten, og jeg skal da skjøtte mitt verv på beste måte ut fra det.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:26:27]: Jeg har tenkt å skifte litt fokus i mitt neste spørsmål og fokusere mer på den situasjonen som er oppstått i forbindelse med makrellfisket – på en del av de problemene som kan oppstå til neste år i forbindelse med at man fra myndighetenes side har sagt at gjenstående kvote for inneværende år på ca. 50 000 tonn makrell skal overføres til neste år.

Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Har man i den forbindelse også sett på hvor denne fisken kan fiskes? Har man inngått avtale med EU-systemet om at den kan fiskes i EU-sonen, eller kan vi risikere, i og med at vi pr. i dag står uten fiskeriavtale med EU, at vi ikke får den muligheten som vi har hatt tidligere, med å fiske sør for 62. breddegrad og øst for 4 grader?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:27:34]: Det at vi ikke lyktes i å få på plass en avtale med EU, innebærer at norske fiskere må fiske i norsk sone, og EUs fiskere må fiske i EUs sone. Det tror jeg faktisk ikke det er norske fiskere som har mest å tape på.

Men når det er sagt, vil jeg si at Fiskeri- og kystdepartementet vil fastsette makrellkvoter for 2010 i tråd med tilsvarende opplegg for 2009, selvfølgelig justert etter kvoterådgivningen fra ICES. Vi vil også ta med det som ikke ble fisket i fjor, og overføre det til neste år. Vi har hatt med fiskeindustriens organisasjoner hele veien i diskusjonene, og det som vi legger til grunn nå, støttes fullt ut av næringsorganisasjonene. I tillegg sier industrien at de mener at mottakskapasiteten ikke vil være begrenset selv om kvotene økes i 2010.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Steinar Gullvåg (A) [13:28:42]: Av Fiskeridirektoratets høringsnotat om forvaltningen av kysttorsk i Sør-Norge går det fram at situasjonen for torskebestanden på Skagerrakkysten er kritisk. Bestanden er ikke bærekraftig forvaltet. Gytebestanden er under kritisk nivå. Her heter det:

«Tallrikheten av 1 år gammel og eldre torsk, målt ved hjelp av strandnottrekk, har blitt meget sterkt redusert i siste tiårsperiode, og har aldri vært lavere.»

De tre siste årene har næringskomiteen i Stortinget uttrykt bekymring for torskebestanden på kysten av Skagerrak. Vi har vist til forskernes klare advarsler og behovet for tiltak som kan bidra til at torskebestanden gjenopprettes før det er for sent.

Det er snart ikke mulig å henge ut et håndsnøre i fjordarmene på Østfold-, Vestfold- og Telemark-kysten med rimelig håp om fangst. Lokale fiskere forteller at torsken simpelthen er borte, og det er ikke særlig tvil om årsaken: et betydelig overfiske gjennom flere år pluss en sterk vekst i bestanden av skarv og sel.

Det er ikke så mange som lever av fiske på denne kyststrekningen lenger. I norsk sammenheng har det naturligvis ikke særlig stor betydning, men verdien av dette fisket er kanskje større enn den rent næringsmessige betydningen av det. Det er nemlig to millioner mennesker som bruker denne kyststrekningen som rekreasjonsområde, og jeg tror ikke framtidige generasjoner vil se i nåde til oss om vi nå steller oss slik at torsken blir borte fra våre områder for evig og alltid.

Forskerne er klare i sine anvisninger. Her trengs restriksjoner på både yrkes- og fritidsfiske – alt fra redskapsbegrensninger til innføring av verneområder og verneperioder. Dessuten må vi bli kvitt det ødeleggende lysfisket etter brisling langt inn i fjordarmene, der lysfiskerne fjerner matfatet for andre fiskeslag. Forskerne vil nå ha forbud mot lysfiske på dybder under 100 meter, og det er et godt forslag. Men framfor alt må vi nå skaffe oss et oppsyn som er i stand til å kontrollere fisket i våre fjorder, enten det nå gjelder torsk, hummer eller ål. Det har vi hatt før, og jeg skjønner egentlig ikke at dette trenger å ta så lang tid.

La meg også få minne om at næringskomiteen ved behandlingen av strukturmeldingen åpnet for samfiske – ikke fordi vi ønsket en gjeninnføring av driftsordningen, men fordi vi av hensyn til sikkerheten ønsket å la fiskerne fiske sammen i de minste fartøygruppene. Norges Fiskarlag fremmet i sin tid et utmerket forslag til samfiskeordning som i det minste fortjener å bli forsøkt.

Per Roar Bredvold (FrP) [13:32:15]: I Prop. 48 S legger Nærings- og handelsdepartementet fram noen endringsforslag i statsbudsjettet for 2009. De fleste endringene er av teknisk art og helt greie.

Komiteen er samlet bl.a. i sine merknader om Altinn, som har blitt 22 mill. kr dyrere enn overslaget ved avtaleinngåelsen. Et nytt kraftverk i Ny-Ålesund er utsatt, da en gjennomgang av kostnadene viser at både driftskostnadene og vedlikeholdskostnadene ville bli vesentlig høyere enn opprinnelig vurdert. Komiteen har også merket seg at EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har merknader angående Mesta AS. Ellers er det noen særmerknader fra regjeringspartiene og opposisjonspartiene.

For Fremskrittspartiets del vil vi peke på den stadig økende bruk av konsulenter. Vi har forståelse for at det må brukes noen, men ber om en mer nøysom bruk.

Fremskrittspartiet og Høyre har en fellesmerknad om Entra Eiendom A/S. Man er bl.a. forbauset over at selskapet med støtte fra eier nå selger bygg av en type som var grunnlaget for at selskapet ble dannet.

Fremskrittspartiet og Høyre har også et mindretallsforslag, som lyder:

«Stortinget gir Regjeringen fullmakt til nedsalg av statens eierinteresser i Entra Eiendom A/S til 0 pst.»

Jeg tror dette ble registrert som forslag tidligere i dag. Hvis ikke, fremmer jeg det herved.

Ellers støttes tilrådingen av en samlet komité.

Presidenten: Representanten Per Roar Bredvold har tatt opp det forslaget han refererte.

Bendiks H. Arnesen (A) [13:33:50]: I Soria Moria-erklæringen sier Regjeringen at det skal legges til rette for et nyskapende, kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv. I så måte er ikke de typiske distriktsnæringene fiskeri og landbruk noe unntak. Det er heller ikke noe gammeldags og uvesentlig i den næringspolitiske debatten. Dette er næringer som det er svært viktig å ta vare på og forvalte på en god og forsvarlig måte. I lys av de siste års globale matkriser tror jeg flere og flere innser at yrkesutøverne i disse næringene har noen av verdens viktigste jobber.

Jeg synes det er bekymringsfullt dersom det blir konstruert motsetninger mellom disse to næringene her til lands. Selv om fiskerinæringen eksporterer store deler av sin produksjon og landbruksnæringen produserer mest for det nasjonale marked, har disse næringene svært mye til felles. Begge næringene er fortsatt avgjørende viktige for den samlede matproduksjonen og for bosettingen her til lands. Dette er noe av det viktigste å sikre for framtiden.

Når høyrepartiene i dag synes å være mer opptatt av mindre styring og mer næringsnøytralitet også for disse næringene enn for matsikkerhet og bosetting i distriktene, sier dette mye om hva denne politikken egentlig står for.

For Norge må det være viktig å balansere politikken slik at Norge kan være verdens fremste sjømatnasjon, samtidig som vi bl.a. har en variert flåtestruktur, en bærekraftig oppdrettsnæring og levende kystsamfunn.

Samtidig skal vi opprettholde et levende landbruk over hele landet, med variert bruksstruktur og med et kulturlandskap som er i hevd. Uten denne kombinasjonen hvor de stedbundne næringene står helt sentralt, vil ikke målsettingen om å beholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret kunne holdes, og det vil heller ikke være liv laga for andre næringer i distriktene.

Vi kan jo f.eks. tenke oss reiselivsnæringen – en tur langs norskekysten med Hurtigruten, hvor turistene bare får se gjengrodde kulturlandskap og døde fiskerisamfunn. Hva slags framtid ville reiselivsnæringen da ha i landet vårt?

Derfor er det så viktig at fiskeri- og landbruksnæringen også er med i en næringspolitikk som er nyskapende, kunnskapsbasert og miljøvennlig.

Jeg er glad for at vi har en regjering og et stortingsflertall som har slike målsettinger. Dette budsjettet bærer også bud om det.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [13:37:11]: En av de største skillelinjene mellom opposisjon og posisjon i Stortinget finner vi når det kommer til landbrukspolitikken.

Fremskrittspartiet kutter over 6 milliarder kr i en allerede framforhandlet avtale, mens Høyre kutter 2 milliarder. I hele valgkampen sa Fremskrittspartiets lokale representant i Oppland at det ikke var snakk om et så voldsomt kutt på ett år – det skulle tas etter at overgangsordninger var på plass.

På Bondelagets hjemmesider kan vi den 26. juni lese:

«Det vart sagt av fleire at Frps program for landbruket «ikkje må takast for bokstaveleg!»»

Dette sa man da bøndene møtte Fremskrittspartiets representanter på sommerleir i Telemark.

Videre står det:

«Enkelte medga også at dei var med i FrP trass i, og slettest ikkje på grunn av, den landbrukspolitikken som er programfesta. Stortingsgruppas forslag om å halvere den økonomiske støtta til landbruket over natta vert oppfatta som uspiseleg blant dei som skal fronte Frp utover i landet.»

På samme nettsted kan vi se at representanten Eriksson i valgkampen sa at han verken ville styrke eller svekke importvernet.

«Det går ikke an å fjerne hele importvernet. Da får vi ikke markedet til å fungere. Først må vi liberalisere det innenlandske markedet, ellers bryter alt i hop,»

sa Eriksson på et besøk i Trøndelag.

Etter å ha sett Fremskrittspartiets budsjettforslag for 2010 kan jeg ikke skjønne annet enn at Fremskrittspartiets landbrukspolitikk er akkurat det som flere av delegatene i Telemark mente den var: uspiselig. Dette er ikke annet enn en total og radikal endring av landbrukspolitikken – ikke over lang tid, men rett over natta. Ikke bare kutter Fremskrittspartiet glatt 6 milliarder kr, men de kutter også erstatning til rovviltskader.

Er det slik at representanten Bredvold fra Fremskrittspartiet for alvor mener at det han beskrev som de vakre distriktene i Hedmark, vil bli vakrere og ha mer å tilby turister med Fremskrittspartiets politikk ved at man går inn for å kutte over 129 000 kr pr. årsverk i landbruket for 2010? Har representanten Bredvold regnet på konsekvensene for sitt eget fylke?

For meg, med mitt kjennskap til f.eks. Hedmark fylke, vil det være en helt naturlig konsekvens at dersom man kutter så drastisk i landbruksstøtten som det her legges opp til, vil til og med de største brukene langs Mjøsa gå dukken.

Men det er iallfall ett lyspunkt: Dersom det ikke blir gårdsbruk igjen i Østerdalen, i Trysil, i Glåmdalen eller på Hedmarken, skjønner jeg at det er fristende å kutte på utbetalingene for rovvilterstatning. Det er jo ikke så farlig om det er rovdyr hvis det ikke bor folk der, eller hvis det ikke er annet å spise enn elg.

Fremskrittspartiet gjentar sine budsjettkutt for landbruket, sjøl om grasrota sjøl tydeligvis mener landbrukspolitikken ikke må tas alvorlig, og betegner budsjettet som «uspiselig».

Jeg hadde satt pris på om Fremskrittspartiet kunne svare på om budsjettforslaget for landbruket er å anse som et lekebudsjett som ikke må tas for bokstavelig, slik grasrota i Fremskrittspartiet tydeligvis mener.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [13:40:25]: Næringspolitikk er dessverre ikkje blant dei politiske sakene som fengjer mest i befolkninga. Og slik bør det absolutt ikkje vere.

Aktiv næringspolitikk skal og bør vere noko av det viktigaste me jobbar med. Det krev at politikarane tør å vere aktive. Det var lettare før, fordi dagens regelverk betyr ei anna politisk rolle enn før, med mindre politisk styring og mindre statsstøtte.

Men me har framleis verktøy. Det må utviklast og brukast. Jo sterkare og meir open den internasjonale konkurransen er, dess viktigare er det at me bruker dei verkemidla me har. Derfor må me få til eit godt samspel mellom marknaden og det offentlege, mellom bedriftene og staten. Me må sjå på moglegheiter og vere kreative. Regjeringspartia vil at styresmaktene skal delta aktivt i nærings- og distriktsutviklinga saman med bransjen og bransjens organisasjonar.

Næringspolitikk handlar om svært mykje. Ser me stort på det, kan me seie at barnehagepolitikk, skule- og utdaningspolitikk, likestillingspolitikk osv. – ja, all velferdspolitikk – det er næringspolitikk.

Det er ein samanheng mellom det å skape og det å dele. Land som er flinke til å skape, blir òg flinke til å dele. Og trygge menneske er skapande menneske. Det kan kanskje høyrast kjedeleg ut, men eg må starte med orda: orden i økonomien. Det er nemleg ikkje alle som skjøner innhaldet av desse orda. Ein stabil kronekurs, låg inflasjon, låge renter og forsvarleg budsjettpolitikk er avgjerande for lønsemda i norske bedrifter.

I tillegg må me styrkje både privat og offentleg forsking og innovasjon, slik at me har bein å stå på også etter oljen. Innovasjonsmeldinga, som Stortinget behandla i vår, legg eit godt grunnlag for dette. Derfor er det viktig at tiltaka i meldinga blir følgde opp.

Kompetanse må vere ein drivande faktor i arbeidet for omstilling, fornying og nyetablering. Våre naturressursar er, og skal framleis vere, drivkrafta i verdiskaping over heile landet.

Innovasjon Norge er eit viktig instrument som må ha både pengar og rett kompetanse til å hjelpe næringslivet når behovet er til stades i ein sårbar oppstartingsfase. Innovasjon Norge er no under evaluering, og det blir spennande å sjå resultatet av dette arbeidet.

Staten må ta ansvaret for å sikre ein effektiv infrastruktur. Det må vere ein heilskapleg og effektiv samferdselspolitikk med investeringar og midlar nok til drift, og vedlikehald av vegar og breiband må sikrast til alle delar av landet.

Norsk industri må vidare vere sikra nok energi til ein konkurransedyktig pris. Og me må vere villige til å ta gassen meir i bruk i Noreg.

Me skal vidare vere best på miljø i verda. Det er det viktig å formidle no når heile verda er samla i København for å diskutere klimautfordringane. Best på miljø er det mogleg å vere samtidig som me utnyttar oljen og gassen til industrielle formål.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:43:48]: Jeg vil ta opp to punkter: eierskap i næringslivet og grønne næringer. Næringspolitikken kan prinsipielt utøves gjennom to ulike eierskap – ved begrenset ansvar, f.eks. aksjeselskaper, eller ved ubegrenset ansvar, f.eks. sjølstendig næringsdrivende.

Det er svært mange sjølstendig næringsdrivende, ja, den største gruppen av næringsdrivende er sjølstendig næringsdrivende. Ett punkt som er svært avgjørende for om man tør å gå inn som sjølstendig næringsdrivende, er trygghet under sjukdom. Sjølstendig næringsdrivende har i dag 16 karensdager, og sjukepengene tilsvarer 65 pst. av inntekten etter 16 dager. For Senterpartiet er det svært sentralt å forbedre sjukepengene etter 16 dager, fra 65 pst. til om lag 90 pst., som et naturlig nivå. Dette kan finansieres som bevilgning over statsbudsjettet, jf. slik det er for lønnsmottakerne, eller, subsidiært, gjennom økt trygdeavgift på næringsinntekten. Det er et viktig spørsmål å ta fatt i.

De grønne næringene må avløse olje- og gassepoken, og foredlingen av fornybare ressurser blir da sentralt. Jeg er glad for at næringskomiteen vil reise til Husøy på Senja og se på fiskerinæringas utfordringer. Det er en epoke som jeg er glad for at komiteen nå går inn i.

Vi har diskutert mye omkring skogbruk og fornybart karbon. Det er svært gledelig at Regjeringa har bevilget 100 mill. kr øremerket til 2. generasjons biodrivstoff og til fornybart karbon, som også kan danne grunnlag for plastråstoff i biler til erstatning for olje- og gassbasert plastråstoff.

Det som imidlertid er den store utfordringa, er utviklinga i landbruket. Forholdene i landbruket er i dag svært lik forholdene i 1970. Det er de mest standhaftige næringene som holder seg oppe og utvikler seg videre i et framtidshåp, lenge etter at foretaksøkonomien skulle tilsi at driften skulle vært avviklet. Høyre og Senterpartiet står i jordbrukspolitikken for diametralt forskjellige syn. Høyres politikk kan en se ved bare å se til Danmark, med et gjeldstynget industrilandbruk som nå er i en fundamental krise.

For jordbrukets utvikling er det viktig å tørre å si hva som er virkeligheten – og virkeligheten er svært kritisk i store deler av landet. Derfor er det nå viktig å sette fokus på det som er det mest sentrale i klimaspørsmålet, nemlig bruk av areal. Arealer brukt til landbruk i Norge må økes, både innmarksareal og utmarksareal. Fruktbarheten i jorda må forbedres gjennom grøfting og kalking slik at det blir bedre vekstvilkår og dermed bedre utnyttelse av den gjødsling som foretas. Her ligger den store utfordringa. Arealene må økes, og fruktbarheten må forbedres. Dermed kan vi ta vårt ansvar ved at vi utvikler våre muligheter, gitt den topografi og de klimatiske forhold vi har, sett i en internasjonal sammenheng.

Presidenten: Stortinget avbryter nå sine forhandlinger for julelunsj, og møte settes igjen kl. 16.00.

Første taler på ettermiddagens møte er Ingrid Heggø.

Behandlingen av sak nr. 6-8 fortsatte på møte kl. 16.00.