Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg
1 (2021–2022)
Siden 2006 har personlige
aksjonærer blitt skattlagt etter aksjonærmodellen, og utbytter og
aksjegevinster inngår i deres alminnelige inntekt. Aksjonærmodellen skal
motvirke at aktive eiere sparer skatt ved å ta ut reelle arbeidsinntekter
fra egen bedrift som utbytte, kjent som inntektsskifting. Da må
skattesatsene på utbytte (inkludert selskapsskatt) og lønn (inkludert
arbeidsgiveravgift) være om lag de samme på marginen.
Marginalskatten
på aksjeutbytte er i dag 6,3 prosentenheter lavere enn høyeste marginalskatt
på lønn. For eiere som både arbeider og eier aksjer direkte i et
selskap, er det ingen regler som hindrer at reell arbeidsavkastning
tas ut som utbytte. Det skaper en mulighet for å spare skatt som
fortrinnsvis utnyttes av personer med høy inntekt. Som følge av
progresjonen i lønnsbeskatningen vil det for lavere inntekter (opp
til trinn 2) lønne seg å ta ut lønn fremfor utbytte. Videre tjenes
det opp pensjon i folketrygden på arbeidsinntekter opp til 7,1 G (om
lag 743 500 kroner i 2021). Inntekter ut over dette vil det lønne
seg å ta ut som utbytte.
Utbytteskatten virker
omfordelende. Aksjeinntekter er sterkt konsentrert blant de med
høy inntekt og formue. Økt utbytteskatt er derfor i tråd med regjeringens
intensjon om et mer omfordelende skattesystem. Det er krevende å
skattlegge kapitalinntekter uten at det har uheldige virkninger
i økonomien. Økt internasjonal skattekonkurranse har gjort det nødvendig
å redusere skatten på selskapsoverskudd. Når kapitalmobiliteten er
høy, er det bedre å skattlegge kapitalinntekter på eierens hånd
enn på selskapet. Aksjonærmodellen er dessuten utstyrt med et skjermingsfradrag
som gjør at utbytteskatten i prinsippet virker nøytralt på investeringer
og finansieringsformer. Skatteutvalgets flertall anbefalte i NOU
2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi å fjerne forskjellen
i høyeste marginalskattesats på arbeidsinntekter og utbytte helt.
Regjeringen foreslår
å redusere forskjellen i marginalskattesatser ved å øke skatten
på aksjeutbytte. Det foreslås å øke skatten slik at forskjellen
i marginalskattesats på lønn og utbytte reduseres fra 6,3 til 3,5
prosentenheter. Dette gjøres ved å øke oppjusteringsfaktoren i utbytteskatten
fra 1,44 til 1,6.
Økt skatt på utbytte
kan øke insentivet til å la selskapet finansiere konsumgoder som
eieren benytter uten personbeskatning. Dette kan være vanskelig
å kontrollere. Problemet med konsum i selskap er utfordrende, og
departementet vil gjennomgå reglene for å se om en kan motvirke
dette mer effektivt enn i dag. Det kan også være uheldig at det
er ulike skattesatser på ulike typer personlige kapitalinntekter.
Dersom oppjusteringsfaktoren øker, vil også forskjellen mellom skatt
på aksjeinntekter og andre inntekter som for eksempel gevinster
på eiendomsinvesteringer eller finansielle instrumenter, øke. Det
er riktignok slik at også forskjellen i fradragssatsen for tap øker
tilsvarende, noe som virker risikodempende for investor. Den høye
satsen vil derfor ikke nødvendigvis føre til vridninger i investeringer mellom
ulike aktiva, men store forskjeller i skattesatser kan likevel skape
uheldige spenninger i skattesystemet. Før en eventuell ytterligere
økning av utbytteskatten bør det derfor vurderes nærmere hvor store
satsforskjeller skattesystemet tåler, også mellom utbytte og andre kapitalinntekter.
Det foreslås tilsvarende
økning av oppjusteringsfaktoren i andre bestemmelser i skatteloven.
Forslaget om økt
oppjusteringsfaktor gir et proveny på 3 240 mill. kroner påløpt
og 2 595 mill. kroner bokført i 2022 sammenlignet med Prop. 1 LS
(2021–2022).
Departementet viser
til forslag til endringer i skatteloven § 5-22 annet ledd tredje
punktum, § 10-11 første ledd annet punktum, § 10-21 fjerde ledd
tredje punktum og åttende ledd tredje punktum, § 10-31 første ledd fjerde
punktum og annet ledd annet punktum, § 10-42 tredje ledd bokstav
b og § 10-44 første ledd tredje punktum.