Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)
Regjeringen er opptatt
av å legge til rette for at oppstartsselskap skal få gjennomført
lønnsomme investeringer, vokse og bidra til sysselsetting og verdiskaping. Et
betydelig virkemiddelapparat som omfatter muligheter for offentlige
tilskudd og lån (Innovasjon Norge) og særskilte skattefordeler,
bidrar til det.
Oppstartsselskap
som opplever mangelfull kapitaltilgang og stram likviditet, kan
ha vanskeligere for å tilby konkurransedyktig lønn til de ansatte
enn mer etablerte selskap. Oppstartsselskap kan dessuten oppleves som
mindre attraktive arbeidsgivere fordi det kan være noe større risiko
forbundet med å være ansatt i slike selskap. Disse forholdene kan
delvis løses ved å tilby ansatte deler av avlønningen i form av
opsjoner i stedet for kontantlønn. Ansatteopsjoner kan gjøre det
lettere for selskap å rekruttere og beholde dyktige ansatte. Videre kan
medeierskap i egen bedrift virke motiverende og dermed gi økt produktivitet
og lønnsomhet. Derfor innførte regjeringen en særskilt opsjonsskatteordning
for små oppstartsselskap fra 1. januar 2018. Gjennom en særlig gunstig
skattlegging av slike ansatteopsjoner kan det bli mer attraktivt
å arbeide i små oppstartsselskap. Ordningen er mer gunstig enn den
som gjelder for ansatteopsjoner generelt, og kan derfor styrke evnen
små oppstartsselskap har til å rekruttere dyktige ansatte i møte
med konkurranse fra mer etablerte selskap.
Til tross for at
den gjeldende opsjonsskatteordningen har blitt utvidet i flere omganger,
har bruken vært beskjeden. Det kan skyldes at den oppleves som komplisert,
og at den kan skape likviditetsutfordringer for den ansatte når
opsjonen innløses i aksjer. Regjeringen foreslår derfor at den nå
erstattes av en enklere og mer gunstig og forutsigbar ordning. Forslaget
til ny ordning har vært på høring. Høringsinstansene stilte seg
i hovedsak positive til forslaget. Forslaget som nå fremmes, er
i tråd med høringsforslaget.
I den nye ordningen
vil verken tildeling eller innløsning av opsjonen utløse skatteplikt.
Beskatning skjer i tråd med aksjonærmodellen først når aksjene realiseres, jf.
skatteloven §§ 10-30 flg. Det er ingen lønnsbeskatning, slik det
er i den eksisterende ordningen.
Regjeringen mener
at begrunnelsen for ordningen ikke bare er relevant for små oppstartsselskap,
men også selskap i en vekstfase. Det foreslås derfor at den nye
ordningen gjøres tilgjengelig for flere slike selskap.
Departementet foreslår
at ordningen kan benyttes av ikke-børsnoterte aksjeselskap som er
hjemmehørende i riket, eller et tilsvarende utenlandsk selskap med begrenset
skatteplikt til Norge. Selskapets gjennomsnittlige antall årsverk
kan være opptil 50, og verken samlede driftsinntekter eller balansesum
kan være over 80 mill. kroner i inntektsåret før tildeling av opsjonen. Selskapet
kan være opptil ti år i tildelingsåret, medregnet stiftelsesåret.
Den ansatte må i gjennomsnitt arbeide minimum 25 timer per uke i
selskapet fra tildeling til innløsning av opsjonen. Den ansatte
kan på tildelingstidspunktet maksimalt kontrollere 5 pst. av aksjene
i selskapet. Ett eller flere offentlige organer kan alene eller
til sammen ikke kontrollere 25 pst. eller mer av kapital- eller
stemmeandelene i selskapet. For å ta i bruk den nye ordningen kan
ikke innløsningskursen være lavere enn markedsverdien av de underliggende
aksjene på tildelingstidspunktet. Opsjonen må tildeles den ansatte personlig,
og kan ikke overdras til andre. Opsjonen kan innløses i aksjer tidligst
tre og senest ti år etter at opsjonen er tildelt. Ordningen avgrenses
mot selskap med enkelte typer næringsvirksomhet, som ikke anses
å ha behov for en skattefavorisert opsjonsordning, samt virksomhet
som etter EØS-retten ikke kan motta slik støtte. I tråd med EØS-retten
avgrenses ordningen også mot selskap med utestående krav på tilbakebetaling
av ulovlig tildelt statsstøtte eller som er i økonomiske vanskeligheter.
Det vil være en
øvre grense på 60 mill. kroner på den samlede markedsverdien av
underliggende aksjer som selskapet kan utstede i opsjoner under
ordningen. Tilsvarende innføres det en øvre grense på 3 mill. kroner på
den samlede markedsverdien av underliggende aksjer den enkelte ansatte
kan ha opsjon på under ordningen. Disse grensene innebærer at de
underliggende aksjene må verdsettes på tildelingstidspunktet. Selskapet må
rapportere inn opplysninger ved tildelingen av opsjonene til skattemyndighetene
og enkelte opplysninger ved innløsning av opsjonene.
Det vil innføres
overgangsregler slik at opsjoner som er utstedt etter gjeldende
regler, overføres til den nye ordningen.
For opsjoner som
utstedes etter særreglene for små oppstartsselskap, foreslår departementet
at det fra og med 12. oktober 2021 gjelder tilleggsvilkår om at
innløsningskursen på aksjene må være lik eller høyere enn markedsverdien
ved tildelingstidspunktet, og at en enkelt ansatt ikke kan tildeles
nye opsjoner som gjør at samlet markedsverdi på de underliggende
aksjene overstiger 3 mill. kroner på tildelingstidspunktet. Grensen på
3 mill. kroner per ansatt inkluderer tidligere utstedte opsjoner
under særordningen. For de tidligere utstedte opsjonene legges det
til grunn at avtalt innløsningskurs tilsvarer markedsverdien. Verdien
av underliggende aksjer fra opsjoner under særordningen for små
oppstartselskap tildelt før 12. oktober 2021, skal inngå i denne beregningen,
og verdien av underliggende aksjer for disse opsjonene skal settes
lik innløsningskursen.
Den nye ordningen
anses som statsstøtte og må utformes innenfor rammene av hva EFTAs
overvåkningsorgan (ESA) kan godkjenne. Ordningen kan ikke iverksettes
før den er godkjent av ESA.
Forslaget vil ha
administrative konsekvenser både for selskapene og Skatteetaten.
Skatteetaten må tilpasse den eksisterende innrapporteringsløsningen
til den nye ordningen, samt bruke ressurser på veiledning, oppfølgning
og manuell kontroll mv. Selskap som velger å ta i bruk ordningen,
må sørge for at verdien av aksjer tilknyttet ordningen på selskapsnivå
og ansattnivå ikke overskrider de fastsatte grensene på tildelingstidspunktet.
De samlede administrative konsekvensene for selskapene og Skatteetaten
antas å være beskjedne.
På usikkert grunnlag
anslås det at forslaget vil redusere provenyet med 60 mill. kroner
påløpt og 50 mill. kroner bokført i 2022. Det langsiktige provenytapet
er mindre, fordi noe proveny kommer tilbake etter hvert som aksjene
realiseres og eventuell gevinst beskattes.
Etter de generelle
reglene for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold skal verdien
av opsjonen, fratrukket det den ansatte betaler for opsjonen, skattlegges som
lønnsinntekt på innløsningstidspunktet. Prinsipielt skulle den lønnsskattepliktige
fordelen av opsjoner i arbeidsforhold være fastsatt til verdien
av opsjonen på tildelingstidspunktet, fratrukket det den ansatte betaler
for opsjonene. Gjeldende generelle regler innebærer imidlertid at
også den delen av verdistigningen som prinsipielt sett skulle ha
vært ansett som avkastning av investert kapital, skattlegges som
lønnsinntekt. Regjeringen vil vurdere om det er mulig å finne en
modell som gir et mer korrekt resultat og er administrativt håndterbar.
Erfaringene med den nye modellen som nå foreslås for ansatteopsjoner
i selskap i oppstarts- og vekstfasen, kan komme til nytte ved en
slik vurdering.
Departementet viser
til forslag til endringer i gjeldende ordning i skatteloven § 5-14
fjerde ledd og foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning
fra og med 12. oktober 2021.
Departementet viser
til forslag til endringer i skatteloven § 5-14 fjerde ledd og forslag
til overgangsregler for opsjoner utstedt under gjeldende ordning.
Departementet foreslår at disse trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2022.
Departementet viser
til forslag til endring i skatteforvaltningsloven § 7-10 første
ledd bokstav h og foreslår at endringen trer i kraft 1. januar 2022.
Øvrige endringer
gjennomføres ved endring av forskrift til utfylling og gjennomføring
mv. av skatteloven § 5-14-12 og skatteforvaltningsforskriften § 7-10
del I.