Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)
Reglene om konsernbidrag
innebærer at giverselskapet på visse vilkår kan kreve fradrag for
konsernbidrag til et annet konsernselskap, samtidig som bidraget anses
som skattepliktig inntekt for mottakerselskapet, jf. skatteloven
§§ 10-2 til 10-4. Dette gir mulighet for inntektsutjevning mellom
selskap som inngår i samme konsern. For å beskytte det norske skattefundamentet, gjelder
konsernbidragsreglene som hovedregel bare for bidrag mellom selskap
som er hjemmehørende i Norge.
I en rådgivende
uttalelse av 13. september 2017 kom EFTA-domstolen til at begrensningen
til selskap som er hjemmehørende i Norge, går for langt i tilfeller der
et konsernbidrag til et utenlandsk datterselskap hjemmehørende innenfor
EØS, dekker et «endelig tap» i datterselskapet.
Høyesterett la i
Yara-dommen, avsagt 28. januar 2019 (HR-2019-140-A), EFTA-domstolens
uttalelse til grunn. Høyesterett kom til at det i de norske konsernbidragsreglene
må innfortolkes en fradragsrett for konsernbidrag til utenlandsk
datterselskap hjemmehørende innenfor EØS, når konsernbidraget dekker
et «endelig tap» i datterselskapet.
Departementet foreslår
å lovfeste en slik begrenset fradragsrett. Forslaget skal sikre
at reglene om konsernbidrag er i tråd med EØS-retten. En generell
adgang til fradrag for konsernbidrag til utenlandske konsernselskap,
ville gi flernasjonale konsern stor frihet til selv å bestemme hvor
stor andel av overskudd opptjent i Norge som skal beskattes her.
Det ville gi mulighet til å redusere det norske skattegrunnlaget
ved å flytte overskudd fra Norge til land med lavere beskatning.
Adgang til fradrag for konsernbidrag til dekning av underskudd opparbeidet
i en annen stat, foreslås derfor kun innført i det omfang EØS-retten
krever.
Forslaget som fremmes,
er i hovedsak i tråd med forslaget i høringsnotatet, men er justert
på enkelte punkt. I tillegg foreslår departementet at begrepet «endelig tap»
erstattes med «endelig underskudd».
Forslaget innebærer
at et morselskap som er skattemessig hjemmehørende i Norge, kan
kreve fradrag for konsernbidrag til dekning av et «endelig underskudd»
i et datterselskap som er hjemmehørende, reelt etablert og driver
reell økonomisk aktivitet i en annen EØS-stat. For at et underskudd
skal kunne anses endelig, er det blant annet oppstilt vilkår om
at det ikke er, har vært eller kan bli mulig for datterselskapet
eller noen annen å få fradrag for underskuddet i den stat datterselskapet
er hjemmehørende. Det er et vilkår at det senest umiddelbart etter
utgangen av inntektsåret konsernbidraget ytes for, er satt i gang
en prosess for å likvidere datterselskapet. Datterselskapet må som
hovedregel være likvidert i løpet av dette året. Det foreslås også
særlige regler om beregningen av størrelsen på fradraget.
Forslaget innebærer
en lovfesting av gjeldende rett, og antas ikke å ha vesentlige administrative
eller økonomiske konsekvenser. Departementet foreslår at endringene
trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.
Departementet viser
til forslag til ny § 10-5 i skatteloven.