Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)

Regjeringen foreslår å øke satsen i minstefradraget fra 46 pst. av samlet lønn og trygd, til 48 pst.

I løpet av 2020 og 2021 har Stortinget fattet flere vedtak om økt pensjon. Blant annet er minste pensjonsnivå for enslige, særskilt sats, økt med 5 000 kroner fra 1. juli 2021. For at minstenivået i alderspensjonen skal være skattefritt i 2022, foreslår regjeringen å øke satsen i minstefradraget i pensjonsinntekt fra 37 til 40 pst.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a og b. Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)

Regjeringen opprettholder det forslaget i Prop. 1 LS (2021–2022) som går ut på å øke satsen for minstefradraget i pensjon fra 37 til 40 pst. i skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) om å øke satsen for minstefradraget i pensjon fra 37 til 40 pst. i skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 LS (2021–2022), der satsen for minstefradrag også i lønn mv. foreslås økt, fra 46 til 48 pst., jf. skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der også minstefradraget for lønn/trygd foreslås økt, fra 46 til 48 pst.

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)

Regjeringen ønsker å åpne for mer bruk av leie til eie i boligselskaper. Ordningene er attraktive, men i dag setter skattereglene begrensninger for hvor mange boligenheter som kan leies ut innenfor disse ordningene. Regjeringen foreslår derfor en endring i skattereglene for boligselskap, som øker grensen for hvor stor andel av boligene som kan leies ut innenfor en leie til eie-modell.

Leie til eie er en vanlig betegnelse på en ordning med en tidsbegrenset leiekontrakt for en leilighet, som kombineres med en rett for leietaker til senere å kjøpe leiligheten til en forhåndsbestemt pris. Det kan også være andre, lignende modeller for leie-til-eie. For førstegangskjøpere kan avtaler om leie til eie av borettslagsleiligheter være en enklere vei inn i boligmarkedet.

Gjeldende skatteregler for borettslag og boligaksjeselskap (heretter omtalt som boligselskaper) begrenser hvor stor andel av selskapets boligmasse som kan leies ut til eksterne. Utleie fra utvikler under noen leie-til-eie-modeller regnes også som eksterne leieforhold. Skattereglene begrenser dermed hvor mange førstegangskjøpere som maksimalt kan komme inn på boligmarkedet gjennom leie til eie.

Skatteloven § 7-3 har særregler om deltakerfastsetting for boligselskaper. For at disse gunstige reglene skal få anvendelse, må minst 85 pst. av boligselskapets leieinntekter komme fra andelseiere eller visse andre grupper (interne leietakere). Utleie fra andre enn personlige andelshavere mv. anses som eksterne leieforhold. Hvis utleieinntektene fra eksterne leietakere, herunder leie-til-eie-enheter, er over 15 pst. av boligmassen, vil boligselskapet/andelshavere dermed falle utenfor reglene om deltakerfastsetting av boligselskap.

Den gjeldende utleiegrensen for boligselskap har vist seg å være til hinder for at det etableres flere leie-til-eie-modeller i borettslag. Det foreslås derfor at reglene for deltakerfastsetting av boligselskap endres, ved at utleie av boenhet innenfor et leie-til-eie-konsept på nærmere vilkår kan likestilles med utleie fra personlige andelseiere. Det innebærer at boenheter som eies av utbygger mv. og inngår i leie-til-eie-kontrakter, ikke regnes som eksterne leieforhold opp mot utleiegrensen på 15 pst. i skatteloven § 7-3 tredje ledd. Dette forslaget gjelder utleie gjennom leie-til-eie-kontrakter, der boligbyggelag og yrkesutøver som nevnt i burettslagslova § 2-12 står for utleien. Det foreslås en begrensning i tid på fem år for utleie av den enkelte boenhet, i samsvar med det som er vanlig for leie til eie i markedet. Etter forslaget skal leie-til-eie-andelen av leieinntektene ikke overstige 30 pst. av boligselskapets totale leieinntekter.

Videre foreslås det at utleie fra juridiske personer som kan eie andeler etter burettslagslova §§ 4-2 og 4-3, likestilles med utleie fra personlige andelshavere.

Departementet foreslår i tillegg en rent språklig endring som bringer skattelovens begrepsbruk i § 7-3 tredje ledd mer i samsvar med burettslagslova.

Endringen antas ikke å ha vesentlige administrative og økonomiske konsekvenser.

Det vises til forslag til endring av skatteloven § 7-3 tredje ledd og fjerde ledd.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)

Maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent foreslås beholdt nominelt uendret.

Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)

Etter skatteloven § 6-20 kan arbeidstakere på nærmere vilkår kreve fradrag for betalt fagforeningskontingent med inntil 3 850 kroner. Aktive yrkesutøvere og næringsdrivende kan få fradrag for kontingent betalt til visse yrkes- og næringsorganisasjoner med inntil samme beløp eller med inntil 2 promille av samlet lønnsutbetaling, jf. skatteloven § 6-19 andre ledd. Skattyter kan bare gis ett av disse to fradragene.

Solberg-regjeringen foreslo i Prop. 1 LS (2021–2022) å videreføre maksimalt fradrag for fagforeningskontingent nominelt på 3 850 kroner.

Fradraget for fagforeningskontingent kan bidra til en høyere organisasjonsgrad. Høy organisasjonsgrad er en forutsetning for den norske arbeidslivsmodellen, der arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter samarbeider og bidrar til omstilling og utvikling basert på trygge arbeidsforhold. På den annen side dekker fagforeningskontingenten også enkelte private kostnader, som forsikringer mv.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil doble maksimalt fradrag for innbetalt fagforeningskontingent. Regjeringen vil gjennomføre opptrappingen over to år. I første del av opptrappingen foreslår regjeringen at maksimalt fradrag økes med om lag 50 pst. i 2022, til 5 800 kroner. Den foreslåtte økningen gjelder både fradrag for fagforeningskontingent etter skatteloven § 6-20 og for kontingent til visse yrkes- og næringsorganisasjoner etter skatteloven § 6-19 andre ledd.

Endringene anslås å redusere provenyet med 425 mill. kroner påløpt og 340 mill. kroner bokført sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022).

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 6-19 annet ledd fjerde punktum og § 6-20 tredje ledd annet punktum. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 LS (2021–2022), der maksimalt fradrag for fagforeningskontingenten videreføres nominelt på 3 850 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås at fagforeningsfradraget ikke skal økes. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet heller prioriterer å øke personfradraget til 70 000 kroner, noe som kommer alle arbeidstakere til gode.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der maksimalt fradrag for fagforeningskontingent dobles til 7 700 kroner.

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)

En rekke beløpsgrenser i skattesystemet foreslås beholdt nominelt uendret. Det gjelder blant annet fiskerfradraget og sjømannsfradraget.

Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)

Skatteloven inneholder regler om særskilte inntektsfradrag for blant annet jord- og hagebruk, reindrift, sjøfolk, fiskere og fangstfolk.

Etter skatteloven § 6-60 første ledd gis fiskere og fangstfolk på nærmere vilkår et særskilt fradrag med inntil 30 pst. av netto arbeidsinntekt fra fiske og fangst, begrenset til 150 000 kroner. Sjøfolk gis etter skatteloven § 6-61 første ledd et særskilt fradrag med inntil 30 pst. av inntekten om bord, begrenset til 80 000 kroner.

Etter skatteloven § 8-1 femte ledd gis det ved fastsettelsen av alminnelig inntekt fra jord- og hagebruk et jordbruksfradrag på inntil 90 000 kroner per driftsenhet per år. For inntekt over 90 000 kroner gis det i tillegg et fradrag på 38 pst. av inntekten opp til et samlet fradrag på 190 400 kroner. Også for reindrift er det et særskilt inntektsfradrag, med de samme beløpsgrenser og prosentsats som i fradraget for jordbruk, jf. skatteloven § 8-1 sjette ledd. Fradragene kan til sammen ikke overstige 190 400 kroner, jf. skatteloven § 8-1 åttende ledd.

I Prop. 1 LS (2021–2022) foreslo Solberg-regjeringen å videreføre de særskilte inntektsfradragene for jordbruk, reindrift, sjøfolk og fiskere nominelt. Regjeringen trekker dette forslaget og foreslår heller å øke fradragene.

Fradraget for sjøfolk og fradraget for fiskere og fangstfolk har vært nominelt uendret lenge, mens jordbruksfradraget sist ble justert i 2020 og reindriftsfradraget i 2021. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke beløpsgrensene i sjømannsfradraget, fradraget for fiskere og fangstfolk, jordbruksfradraget og reindriftsfradraget i 2022.

Forslaget innebærer at det maksimale fiskerfradraget økes til 154 000 kroner, og at det maksimale fradraget for sjøfolk økes til 83 000 kroner. I det særskilte fradraget i næringsinntekt for jordbruk mv. økes det inntektsuavhengige fradraget til 93 000 kroner, og det maksimale fradraget til 195 000 kroner. Beløpsgrensene i reindriftsfradraget økes tilsvarende. Den kombinerte maksimalgrensen i skatteloven § 8-1 åttende ledd foreslås i samsvar med økningen av jordbruksfradraget og reindriftsfradraget, økt til 195 000 kroner.

Forslaget reduserer provenyet sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022) med 32 mill. kroner påløpt og 26 mill. kroner bokført i 2022.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 6-60 første ledd, § 6-61 første ledd og § 8-1 femte ledd første og tredje punktum, sjette ledd første og annet punktum, samt åttende ledd. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 LS (2021–2022).

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til eget forslag til alternativt statsbudsjett hvor det foreslås å øke fiskerfradraget til 180 000 kroner og endrer satsen fra 30 til 35 pst. Videre foreslås det der å øke det inntektsuavhengige fradraget til 110 000 kroner, og at satsen økes til 42 pst. Maksimalt jordbruksfradrag foreslås satt til 200 000 kroner.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke satsen i sjømannsfradraget fra 30–35 pst. og øke beløpsgrensen til 100 000 kroner. Samtidig foreslår dette medlem i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett å øke dagens grense for fiskerfradrag til 180 000 kroner og satsen til 35 pst. For landbruket foreslår dette medlem i Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett å øke det inntektsuavhengige bunnfradraget til 100 000 kroner og satsen til 42 pst. og maksimalt jorbruksfradrag settes til 200 000 kroner.

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)

Særskilt fradrag i deler av Troms og Finnmark fylke (tiltakssonen) foreslås holdt nominelt uendret.

Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)

Etter skatteloven § 15-5 gis det et særskilt fradrag i alminnelig inntekt ved skatteberegningen til personer som er bosatt i Troms og Finnmark fylke, med unntak av personer bosatt i kommunene Balsfjord, Bardu, Dyrøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen, Målselv, Salangen, Senja, Sørreisa, Tjeldsund og Tromsø. Det særskilte inntektsfradraget utgjør 15 500 kroner i 2021 og er i Prop. 1 LS (2021–2022) foreslått videreført nominelt.

Det særskilte inntektsfradraget for tiltakssonen i Troms og Finnmark («Finnmarksfradraget») ble innført i 1983. Den opprinnelige begrunnelsen for fradraget i St.meld. nr. 1 (1982–1983) Nasjonalbudsjettet 1983 var å «opprettholde og stimulere bosetting med tilstrekkelig variert yrkesbakgrunn for at befolkningen skal opprettholdes». Sammen med lavere trinnskatt, lavere skatt på alminnelig inntekt, fritak for elavgift og for merverdiavgift på strøm gir dette skattytere i tiltakssonen i Troms og Finnmark lavere skatt og avgift enn ellers i Norge.

Det følger av Hurdalsplattformen at regjeringen vil evaluere og øke kunnskapen om personrettede tiltak i distriktspolitikken. Finnmarksfradraget er et slikt tiltak. Finnmarksfradraget har i stor grad vært holdt nominelt uendret, men ble sist økt fra 15 000 kroner til 15 500 kroner i 2015. Regjeringen foreslår å øke fradraget med prisveksten fra 2015 til 2022, slik at fradraget er reelt uendret sammenlignet med 2015. Det øker fradraget til 18 100 kroner.

Endringen reduserer provenyet med 31 mill. kroner påløpt og 25 mill. kroner bokført sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022).

Departementet viser til forslag til endring i skatteloven § 15-5 annet ledd. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022) med unntak av de punkter der det er gjort endringer i budsjettforliket.

Flertallet viser til at det i budsjettforliket foreslås en økning av det særskilte fradraget for Nord-Troms og Finnmark fra 18 100 til 20 000 kroner.

Flertallet fremmer i tråd med budsjettforliket følgende forslag til erstatning for regjeringens forslag:

«I forslag til lov om endringer i skatteloven under romertall I, gjøres følgende endring:

§ 15-5 annet ledd skal lyde:

(2) Fradraget gis ved skatteberegningen med 20 000 kroner, men får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og trinnskatt.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 LS (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022).

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)

Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner foreslås holdt nominelt uendret.

Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)

Det gis fradrag i skattepliktig inntekt for pengegaver til visse forhåndsgodkjente frivillige organisasjoner og tros- og livssynssamfunn, jf. skatteloven § 6-50. Gaven må være på minst 500 kroner til hver organisasjon. I 2021 er det maksimale fradragsbeløpet 50 000 kroner. Beløpsgrensen har økt fra 12 000 kroner i 2013 og er foreslått nominelt videreført i Prop. 1 LS (2021–2022).

Gaver er en privat kostnad. Gavefradraget svekker skattegrunnlaget og kommer i størst grad de med høye inntekter til gode. Fradraget virker kompliserende blant annet fordi det er krevende å avgrense hvilke organisasjoner som skal omfattes.

Regjeringen foreslår å redusere den maksimale fradragsgrensen for pengegaver til frivillige organisasjoner til 25 000 kroner. Forslaget anslås å øke provenyet med om lag 100 mill. kroner påløpt og 80 mill. kroner bokført sammenlignet med forslaget i Prop. 1 LS (2021–2022).

Departementet viser til forslag til endring i skatteloven § 6-50 femte ledd annet punktum. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 LS (2021–2022), der maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner videreføres nominelt på 50 000 kroner.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å redusere maksimalt fradragsbeløp til 25 000 kroner. Skattefradragsordningen ble innført i år 2000 og er ment å stimulere til private gaver, og på den måten gi ideelle og frivillige organisasjoner økt finansiell selvstendighet. Disse medlemmer viser til at fradraget under Solberg-regjeringen ble økt fra 12 000 kroner til 50 000 kroner, og at det i 2019 var om lag 870 000 personer som fikk skattefradrag fra denne ordningen. Disse medlemmer antar at dette vil resultere i en nedgang i private gaver til frivillige organisasjoner, og støtter ikke denne endringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å beholde maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner på 50 000 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der Rødt går imot forslaget om å halvere maksimalt skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at det er viktig for frivillige organisasjoner å motta finansiell støtte. Frivilligheten er et viktig supplement til statlige organisasjoner. Dette medlem motsetter seg derfor regjeringens forslag om å kutte i maksimal støtte som kan gis skattefritt til frivilligheten. Dette vil redusere frivillige organisasjoners finansieringsgrunnlag og vil kunne ramme mange hardt. Dette medlem viser til eget alternative statsbudsjett hvor dette forslaget er reversert.

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)

Gjennom reisefradraget gis det fradrag i alminnelig inntekt for skattyters utgifter til reiser mellom hjem og arbeidssted og for besøksreiser til hjemmet. Regjeringen ønsker å legge om reisefradraget på en måte som forenkler satsstrukturen og tar hensyn til at det er mindre fleksibilitet til å velge reisemåte i mindre sentrale områder av landet. Dette henger sammen med regjeringens forslag om å øke CO₂-avgiften med 28 pst. utover prisstigning i 2022. Økt CO₂-avgift kan påvirke husholdningene blant annet gjennom økte priser på fossile drivstoff. Mulighetene for å tilpasse seg en høyere CO₂-avgift påvirkes blant annet av det lokale tilbudet av alternative transportmidler til bil.

For å tilgodese personer som reiser langt i forbindelse med arbeid, foreslår regjeringen å erstatte dagens satsstruktur i reisefradraget med én felles sats på 1,65 kroner.

Beregnede reiseutgifter må være over et visst nivå (bunnbeløp) for at det skal gis reisefradrag. For å ta hensyn til at personer bosatt i mindre sentrale områder kan ha dårligere muligheter for å tilpasse seg den økte CO₂-avgiften, foreslår regjeringen å differensiere bunnbeløpet i reisefradraget med utgangspunkt i SSBs sentralitetsindeks. Skattytere bosatt i kommuner med lavest sentralitet, det vil si kommuner i sentralitetsklasse 4–6, gis med forslaget et lavere bunnbeløp på 14 000 kroner. For skattytere bosatt i kommuner i sentralitetsklasse 1–3 videreføres gjeldende bunnbeløp på 23 900 kroner nominelt. Bunnbeløpet kan ikke utformes slik at det kommer i strid med retten til fri bevegelse i EØS-avtalen. Av hensyn til våre EØS-forpliktelser foreslås det at skattytere bosatt i andre EØS-land, som ikke omfattes av SSBs sentralitetsindeks, får laveste bunnbeløp. For bosatte utenfor EØS foreslås det å videreføre høyeste bunnbeløp.

Omleggingen til én sats i reiseavstandsmodellen vil virke forenklende for skattytere og Skatteetaten. Differensieringen av bunnbeløpet vil på sin side gi noe økte kostnader for Skatteetaten med systemutvikling og veiledning, og vil kunne virke kompliserende for skattytere, særlig dersom skattyter endrer bostedsadresse. Forslagene anslås samlet å redusere provenyet med om lag 300 mill. kroner påløpt og 240 mill. kroner bokført.

Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 6-44. I tillegg gjøres det endringer i forskrift. Det foreslås at endringene trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)

Det gis fradrag i alminnelig inntekt for skattyters utgifter til reiser mellom hjem og arbeidssted (arbeidsreiser) og for pendlers besøksreiser til hjemmet. I 2021 gis det fradrag for utgifter over et bunnbeløp på 23 900 kroner og opp til en øvre grense på 97 000 kroner. For arbeids- og besøksreiser gis det som hovedregel fradrag etter sats per kilometer reisevei, uavhengig av transportmiddel (reiseavstandsmodellen). I 2021 er satsene i reiseavstandsmodellen 1,56 kr/km for reiseavstand opptil 50 000 km og 0,76 kroner for reiseavstand over 50 000 km.

Solberg-regjeringen foreslår i Prop.1 LS (2021–2022) punkt 3.5 å erstatte de to satsene i reisefradraget med én sats på 1,65 kroner. Det er også foreslått å differensiere reisefradraget geografisk, med et bunnbeløp på 14 000 kroner for bosatte i sone 4–6 i SSBs sentralitetsindeks. Det omfatter de minst sentrale kommunene. I sentralitetssone 1–3 videreføres etter forslaget et nominelt uendret bunnbeløp på 23 900 kroner.

Regjeringen vil videreføre forslaget om å erstatte de to satsene i reiseavstandsmodellen med én sats på 1,65 kroner. Det er en forenkling som kommer alle pendlere til gode og da særlig dem med svært lang reisevei. Regjeringen trekker forslaget om å differensiere bunnbeløpet. Forslaget innebærer en svakt begrunnet forskjellsbehandling av skattytere, all den tid det ikke er systematiske geografiske forskjeller i gjennomsnittlige kjørelengder. Samtidig innebærer den EØS-rettslige siden av forslaget at skattytere bosatt i andre EØS-land gis bedre fradragsvilkår enn majoriteten av skattytere bosatt i Norge. Forslaget strider mot prinsippet om likebehandling i skattesystemet, gjør reisefradraget mer komplisert og vil føre til økte administrative kostnader i Skatteetaten.

Fremfor å differensiere bunnbeløpet i reisefradraget geografisk, foreslår regjeringen å redusere bunnbeløpet til 14 000 kroner for alle. Økt sats og redusert bunnbeløp innebærer at flere pendlere vil få reisefradrag, og at pendlere som allerede har fradraget, vil komme bedre ut ved å få større fradrag.

Samlet medfører regjeringens forslag en betydelig økning av reisefradraget, i tråd med Hurdalsplattformen. Lettelsene utgjør samlet sett om lag 500 mill. kroner påløpt og 400 mill. kroner bokført sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022). Sammenlignet med fremskrevne 2021-regler (referansesystemet for 2022) utgjør lettelsene 800 mill. kroner påløpt og 640 mill. kroner bokført i 2022.

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 6-44 første ledd annet punktum. I tillegg gjøres det endringer i forskrift. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 LS (2021–2022).

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett hvor det foreslås å reversere regjeringens økning i reisefradraget. Dette medlem fremmer isteden et forslag om å innføre et fradrag i skattbar inntekt for kollektivreiser. Dette innebærer et provenytap på anslagsvis 3,3 mrd. kroner samtidig som skatteutgiften reduseres med 1 mrd. kroner ved samordning med reisefradraget.

Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)

Siden 2006 har personlige aksjonærer blitt skattlagt etter aksjonærmodellen, og utbytter og aksjegevinster inngår i deres alminnelige inntekt. Aksjonærmodellen skal motvirke at aktive eiere sparer skatt ved å ta ut reelle arbeidsinntekter fra egen bedrift som utbytte, kjent som inntektsskifting. Da må skattesatsene på utbytte (inkludert selskapsskatt) og lønn (inkludert arbeidsgiveravgift) være om lag de samme på marginen.

Marginalskatten på aksjeutbytte er i dag 6,3 prosentenheter lavere enn høyeste marginalskatt på lønn. For eiere som både arbeider og eier aksjer direkte i et selskap, er det ingen regler som hindrer at reell arbeidsavkastning tas ut som utbytte. Det skaper en mulighet for å spare skatt som fortrinnsvis utnyttes av personer med høy inntekt. Som følge av progresjonen i lønnsbeskatningen vil det for lavere inntekter (opp til trinn 2) lønne seg å ta ut lønn fremfor utbytte. Videre tjenes det opp pensjon i folketrygden på arbeidsinntekter opp til 7,1 G (om lag 743 500 kroner i 2021). Inntekter ut over dette vil det lønne seg å ta ut som utbytte.

Utbytteskatten virker omfordelende. Aksjeinntekter er sterkt konsentrert blant de med høy inntekt og formue. Økt utbytteskatt er derfor i tråd med regjeringens intensjon om et mer omfordelende skattesystem. Det er krevende å skattlegge kapitalinntekter uten at det har uheldige virkninger i økonomien. Økt internasjonal skattekonkurranse har gjort det nødvendig å redusere skatten på selskapsoverskudd. Når kapitalmobiliteten er høy, er det bedre å skattlegge kapitalinntekter på eierens hånd enn på selskapet. Aksjonærmodellen er dessuten utstyrt med et skjermingsfradrag som gjør at utbytteskatten i prinsippet virker nøytralt på investeringer og finansieringsformer. Skatteutvalgets flertall anbefalte i NOU 2014:13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi å fjerne forskjellen i høyeste marginalskattesats på arbeidsinntekter og utbytte helt.

Regjeringen foreslår å redusere forskjellen i marginalskattesatser ved å øke skatten på aksjeutbytte. Det foreslås å øke skatten slik at forskjellen i marginalskattesats på lønn og utbytte reduseres fra 6,3 til 3,5 prosentenheter. Dette gjøres ved å øke oppjusteringsfaktoren i utbytteskatten fra 1,44 til 1,6.

Økt skatt på utbytte kan øke insentivet til å la selskapet finansiere konsumgoder som eieren benytter uten personbeskatning. Dette kan være vanskelig å kontrollere. Problemet med konsum i selskap er utfordrende, og departementet vil gjennomgå reglene for å se om en kan motvirke dette mer effektivt enn i dag. Det kan også være uheldig at det er ulike skattesatser på ulike typer personlige kapitalinntekter. Dersom oppjusteringsfaktoren øker, vil også forskjellen mellom skatt på aksjeinntekter og andre inntekter som for eksempel gevinster på eiendomsinvesteringer eller finansielle instrumenter, øke. Det er riktignok slik at også forskjellen i fradragssatsen for tap øker tilsvarende, noe som virker risikodempende for investor. Den høye satsen vil derfor ikke nødvendigvis føre til vridninger i investeringer mellom ulike aktiva, men store forskjeller i skattesatser kan likevel skape uheldige spenninger i skattesystemet. Før en eventuell ytterligere økning av utbytteskatten bør det derfor vurderes nærmere hvor store satsforskjeller skattesystemet tåler, også mellom utbytte og andre kapitalinntekter.

Det foreslås tilsvarende økning av oppjusteringsfaktoren i andre bestemmelser i skatteloven.

Forslaget om økt oppjusteringsfaktor gir et proveny på 3 240 mill. kroner påløpt og 2 595 mill. kroner bokført i 2022 sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022).

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 5-22 annet ledd tredje punktum, § 10-11 første ledd annet punktum, § 10-21 fjerde ledd tredje punktum og åttende ledd tredje punktum, § 10-31 første ledd fjerde punktum og annet ledd annet punktum, § 10-42 tredje ledd bokstav b og § 10-44 første ledd tredje punktum.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 LS (2021–2022), der oppjusteringsfaktoren i utbytteskatten videreføres på samme nivå som i 2021.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås at oppjusteringsfaktoren for utbytte ikke skal økes fra 1,44 til 1,6.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der det foreslås å øke oppjusteringsfaktoren for utbytte til 1,89, samt å fjerne skjermingsfradraget for utbytte. Dette medlem viser til nærmere omtale av Rødts skattepolitikk i Innst. 3 S (2021–2022).

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)

Som følge av at Storbritannia har trådt ut av EU (brexit), foreslår departementet en justering i folketrygdlovens regler om avgifter for personer som er omfattet av norsk trygdelovgivning mv.

Storbritannias uttreden fra EU med virkning fra 1. januar 2021 innebar også at Storbritannia opphørte å være part av EØS-avtalen. Den såkalte separasjonsavtalen som er inngått mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia, gjenspeiler i hovedsak de EØS/EFTA-relevante delene av utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia. Separasjonsavtalen skal sikre opparbeidede rettigheter etter EØS-avtalen til britiske borgere og borgere av EØS/EFTA-stater som har benyttet seg av EØS-avtalens regler om fri bevegelighet før 1. januar 2021. For personer som er omfattet av separasjonsavtalens bestemmelser om trygd, vil trygdeforordningene (forordning (EF) nr. 883/2004 og 987/2009) komme til anvendelse også etter utløpet av overgangsperioden.

Bestemmelsene om trygdekoordinering i separasjonsavtalen er gjennomført ved lov, jf. brexit-loven § 2 første ledd bokstav c.

For å sikre at personer som har tilknytning både til Storbritannia, en EU-stat og en EØS/EFTA-stat skal beholde sine trygderettigheter, er det tatt inn bestemmelser i utmeldingsavtalen og separasjonsavtalen om at bestemmelsene om trygdekoordinering skal gjelde tilsvarende for henholdsvis borgere av EØS/EFTA-stater og unionsborgere. Videre er det inngått en avtale mellom EU og EØS/EFTA-statene om at rettighetene for britiske borgere skal koordineres på samme måte (trianguleringsavtalen). Avtalen er inntatt i vedlegg VI del III til EØS-avtalen, og er også gjennomført ved lov, jf. brexit-loven § 2 annet ledd.

Etter folketrygdloven § 23-4 a skal det svares arbeidsgiveravgift og trygdeavgift for ytelser til personer som er omfattet av norsk trygdelovgivning etter EØS-avtalens trygderegler eller annen avtale om trygd inngått med hjemmel i folketrygdloven § 1-3. Tilsvarende gjelder for ytelser til personer som har rett til helsetjenester i et annet EØS-land når Norge er kompetent stat etter EØS-avtalens trygderegler.

For å presisere at det også skal svares arbeidsgiveravgift og trygdeavgift for ytelser til personer som har rettigheter i folketrygden etter separasjonsavtalen, foreslår departementet en justering av folketrygdloven § 23-4 a. Departementet foreslår at det i tredje punktum presiseres at det skal svares avgifter for ytelser til personer som er omfattet av norsk trygdelovgivning etter separasjonsavtalen, eller som har rett til helsetjenester når Norge er kompetent stat etter denne avtalen. Departementet legger til grunn at avgiftsplikt for personer som omfattes av norsk trygdelovgivning etter trianguleringsavtalen, følger av folketrygdloven § 23-4 a første punktum, som viser til EØS-avtalens trygderegler. For at personer med rettigheter etter trianguleringsavtalen også skal falle inn under § 23-4 a annet punktum, foreslår departementet en mindre justering. Forslaget innebærer at «EØS-land» endres til «EØS-land eller Storbritannia» i § 23-4 a annet punktum.

Forslaget antas ikke å ha administrative eller økonomiske konsekvenser.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens lovforslag.

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)

Maksimalt fradrag for skattefavorisert individuell sparing til pensjon foreslås holdt nominelt uendret.

Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)

Etter forslag i Prop. 130 LS (2016–2017) i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 ble det innført en ny ordning for skattefavorisert individuell sparing til pensjon. Ordningen trådte i kraft 4. november 2017.

Reglene for skattlegging av sparing og uttak etter ordningen fremgår av skatteloven, og ordningen er nærmere regulert i § 6-47 i Finansdepartementets forskrift til skatteloven. Det gis fradrag i alminnelig inntekt for innskudd i individuell sparing til pensjon på inntil 40 000 kroner per år. Beløpet omfatter også forvaltningskostnader mv. Utbetalinger fra ordningen skattlegges som alminnelig inntekt.

Den nye ordningen avløste en ordning for individuell pensjonssparing med fradrag i alminnelig inntekt for innskudd på inntil 15 000 kroner per år. Utbetalinger fra den gamle ordningen ble skattlagt som pensjon, det vil si normalt med trygdeavgift og trinnskatt i tillegg til skatt på alminnelig inntekt. Den gamle ordningen ble lukket for nytegning av kontrakter, men de som hadde eksisterende kontrakter, fikk anledning til å fortsette å betale inn på den gamle ordningen. Fradrag for innskudd i ordningene samordnes, slik at maksimalt fradrag for innskudd i den nye ordningen reduseres med eventuelt innskudd i den gamle.

Verken i den gamle eller den nye ordningen ilegges innestående beløp formuesskatt, og avkastningen av innestående beløp skattlegges ikke løpende.

Formålet med ordningen er å legge til rette for økt sparing til pensjon. Skattefordelene bidrar til å øke avkastningen etter skatt på pensjonssparing i ordningen. Det er likevel usikkert i hvilken grad samlet sparing til pensjonsalder øker, fordi sparing i ordningen også kan skje ved at sparing flyttes fra andre spareformer.

I Prop. 1 LS (2021–2022) er maksimalt årlig sparebeløp foreslått videreført nominelt uendret på 40 000 kroner i den nye ordningen. Høyinntektsgrupper sparer i gjennomsnitt mest i ordningen. Slike fradragsordninger reduserer den reelle progressiviteten i skattesystemet, og å stramme inn ordningen bidrar til omfordeling uten at arbeidsinsentiver svekkes. Regjeringen foreslår at maksimalt årlig beløp reduseres til 15 000 kroner, som i den gamle ordningen. Ordningen vil da fortsatt være mer gunstig enn før 2017 fordi den nye ordningen typisk gir lavere skatt på utbetalingene. Figur 3.2 i proposisjonen illustrerer at det er klart størst andel i de høyeste inntektsgruppene som får økt skatt av at maksimalt årlig sparebeløp reduseres.

Forslaget anslås å øke provenyet med 235 mill. kroner påløpt og 190 mill. kroner bokført i 2022 sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022).

Departementet viser til forslag til endring i skatteloven § 6-47 første ledd bokstav d. Det foreslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens lovforslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 LS (2021–2022) der maksbeløpet for individuell sparing til pensjon foreslås videreført på 40 000 kroner. Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for pensjonssparing, og mener det er uheldig at regjeringen vil redusere maksbeløpet til 15 000 kroner og dermed gjør det mindre interessant med individuell pensjonssparing.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås at maksimalt fradrag for individuell sparing til pensjon økes fra 15 000 kroner til 40 000 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der IPS-ordningen avvikles.

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)

Regjeringen ønsker å stimulere ansatte til å bli medeiere i selskapet de jobber i, og foreslår å heve grensen for hvor stor fordel i form av aksjer til underkurs ansatte kan motta skattefritt.

Ordningen skal stimulere til medeierskap i selskapet, og regjeringen har i Granavolden-plattformen uttalt at ordningen skal styrkes. Den maksimale skattefrie fordelen ble oppjustert fra 1 500 til 3 000 kroner i forbindelse med Statsbudsjettet 2017 og ytterligere til 5 000 kroner våren 2020 ved Stortingets behandling av Prop. 126 L (2019–2020) Endringer i skatteloven (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet). Fra 2021 ble beløpsgrensen økt fra 5 000 til 7 500 kroner og rabattsatsen fra 20 pst. til 25 pst., jf. Prop. 1 LS (2020–2021).

Rabattsatsen foreslås nå økt fra 25 pst. til 30 pst. fra 2022. Forslaget anslås å redusere provenyet med 3 mill. kroner påløpt og 2 mill. kroner bokført i 2022.

Departementet viser til forslag til endring i skatteloven § 5-14 første ledd bokstav a. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)

Ansatte som på grunn av ansettelsesforholdet erverver aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet til underkurs, oppnår en fordel vunnet ved arbeid. Fordelen utgjør differansen mellom markedsprisen og det den ansatte betaler for aksjene, og er som hovedregel skattepliktig som lønn. Fordelen inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgift, og føres til inntekt hos den ansatte det året den ansatte blir eier av aksjen.

Etter skatteloven § 5-14 første og annet ledd kan det på nærmere vilkår likevel gis en skattefri fordel i form av underkurs ved ansattes erverv av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet. Skattefritaket gjelder bare hvis tilbudet om aksjekjøp omfatter alle ansatte i selskapet. Fordelen er begrenset til 25 pst. av aksjenes markedsverdi, men maksimalt 7 500 kroner per ansatt per inntektsår. Regjeringen Solberg har etter 2016 utvidet ordningen i flere omganger. I 2016 var rabattsatsen og beløpsgrensen henholdsvis 20 pst. og 1 500 kroner. I Prop. 1 LS (2021–2022) foreslås det å utvide ordningen ytterligere, ved å øke satsen for skattefri rabatt til 30 pst.

Ordningen kan stimulere til at flere ansatte blir medeiere i arbeidsgiverselskapet. Prinsipielt er det imidlertid uheldig at avlønning i form av aksjer mv. skattefavoriseres fremfor ordinær kontantlønn. All avlønning bør skattlegges likt. Det er også uheldig at skattesystemet bidrar til at ansatte eksponeres for mer risiko, i den grad ordningen stimulerer til at flere knytter både lønnsinntekt og spareavkastning til samme selskap.

Regjeringen foreslår å oppheve ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer mv. i arbeidsgiverselskapet. Det antas at ordningen i størst grad kommer høyinntektsgrupper til gode, og at avviklingen derfor bidrar til omfordeling. Forslaget må ses i sammenheng med at regjeringen opprettholder regjeringen Solbergs forslag til ny opsjonsskatteordning. Den er mer målrettet, og i tråd med målet i Hurdalsplattformen om at flere ansatte skal kunne ta del i verdiskapingen i oppstarts- og vekstselskap.

Å avvikle ordningen anslås å øke provenyet med om lag 133 mill. kroner påløpt og 107 mill. kroner bokført i 2022, sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022).

Departementet viser til forslag til endringer i skatteloven § 5-14. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, slutter seg til regjeringens lovforslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg i Prop. 1 LS (2021–2022) opprettholder ordningen med ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet, og er forundret over at regjeringen Støre ønsker å fjerne denne ordningen. Disse medlemmer mener det er positivt at ansatte stimuleres til å eie aksjer i bedriften de jobber i og dermed kan ta del i verdistigningen på lik linje med andre aksjonærer, som et supplement til det ordinære ansettelsesforholdet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås at ordningen med skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer skal videreføres.

Sammendrag fra Prop. 1 LS (2021–2022)

Personlige skattytere betaler en trygdeavgift på personinntekt som overstiger en nedre grense på 59 650 kroner i 2021. Siden det ikke innkreves restskatt for beløp under 100 kroner, er den såkalte frikortgrensen noe høyere enn den nedre grensen for å betale trygdeavgift. Den utgjør 60 000 kroner i 2021. Det betyr at man kan tjene inntil 60 000 kroner uten at det trekkes skatt av lønn. Deretter betales det 25 pst. trygdeavgift på den delen av personinntekten som overstiger den nedre grensen, inntil det lønner seg å betale trygdeavgift etter de ordinære satsene av hele personinntekten.

Frikortgrensen gjør det enkelt for de som har sitt første møte med arbeidslivet, og det kan bidra til å motivere skoleelever og studenter til deltids- og sesongarbeid. På den annen side utsetter frikortgrensen tidspunktet for når unge må forholde seg til skattesystemet og bidra til å finansiere velferdssamfunnet.

I 2021 ble den nedre grensen for å betale trygdeavgift økt med 5 000 kroner, fra 54 650 til 59 650 kroner. I 2022 foreslår regjeringen å lønnsjustere den nedre grensen i trygdeavgiften, til 61 450 kroner.

Departementet viser til forslag til endring i folketrygdloven § 23-3 fjerde ledd. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

Sammendrag fra Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)

I Prop. 1 LS (2021–2022) foreslås nedre grense for å betale trygdeavgift lønnsjustert, jf. forslag til endring i folketrygdloven § 23-3 fjerde ledd. Regjeringen trekker forslaget og foreslår å videreføre grensen nominelt fra 2021, slik at frikortgrensen opprettholdes på 60 000 kroner. Grensen har normalt vært videreført nominelt når det ikke har vært foreslått særskilte endringer. Nominell videreføring anslås å øke provenyet med 30 mill. kroner påløpt og 25 mill. kroner bokført i 2022 sammenlignet med Prop. 1 LS (2021–2022).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i budsjettforliket foreslås en økning av frikortgrensen fra 60 000 til 65 000 kroner.

Flertallet fremmer i tråd med budsjettforliket følgende forslag til erstatning for regjeringens forslag:

«I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:

Det skal ikke betales avgift når inntekten er inntil 64 650 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 prosent av den del av inntekten som overstiger 64 650 kroner.

II

Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringen Solbergs forslag i Prop. 1 LS (2021–2022) der frikortgrensen justeres til 61 450 kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås å øke frikortgrensen til 100 000 kroner.

Komiteens medlem fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der frikortgrensen økes til 61 450 kroner.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens lovforslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022).