Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2021–2022)
med unntak av de punkter der det er gjort endringer i budsjettforliket.
Flertallet viser til at det
i budsjettforliket foreslås at bunnfradraget i formuesskatten økes
fra 1 650 000 til 1 700 000 kroner.
Flertallet fremmer i tråd
med budsjettforliket følgende forslag til erstatning for regjeringens
forslag:
«Stortingsvedtak
om skatt av inntekt og formue mv. for inntektsåret 2022 (Stortingets
skattevedtak) §§ 2-1 og 2-3 skal lyde:
§ 2-1 Formuesskatt til staten –
personlig skattyter og dødsbo
Personlig skattyter
og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den delen av skattyterens
samlede antatte formue som overstiger 1 700 000 kroner. Satsen skal være
0,25 pst. for formue inntil 20 000 000 kroner, og 0,4 pst. for den
delen av formuen som overstiger 20 000 000 kroner.
Ektefeller som
skattlegges under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10,
svarer formuesskatt til staten av den delen av ektefellenes samlede
antatte formue som overstiger 3 400 000 kroner. Satsen skal være
0,25 pst. for formue inntil 40 000 000 kroner, og 0,4 pst. for den
delen av formuen som overstiger 40 000 000 kroner.
§ 2-3 Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt
til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt
etter skatteloven kapittel 2. Personlig skattyter skal ha et fradrag
i formuen på 1 700 000 kroner. Det samme gjelder dødsbo for det
inntektsåret dødsfallet fant sted. For ektefeller som skattlegges
under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal fradraget
være 3 400 000 kroner. Når skattyter har formue i flere kommuner,
fordeles fradraget etter reglene i skatteloven § 4-30 første og
annet ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke være høyere
enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt
av kommunen.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringen Solbergs
forslag i Prop. 1 LS (2021–2022).
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag
til statsbudsjett, der det foreslås å øke bunnfradraget til 2 mill. kroner
(4 mill. kroner for ektefeller).
Komiteens medlem
fra Rødt viser til Rødts alternative budsjett, der bunnfradraget
i formuesskatten økes til 1,8 mill. kroner.
Komiteens medlem
fra Miljøpartiet De Grønne viser til Miljøpartiet De Grønnes
alternative budsjett, hvor bunnfradraget i formuesskatten foreslås økt
til 2 mill. kroner.
Dette medlem mener at formuesskatten
er et viktig tiltak for å forebygge og begrense ulikhet i samfunnet.
Samtidig anerkjenner dette
medlem at den kan slå uheldig og urettferdig ut for enkelte
som har lav inntekt og begrenset mulighet til å betjene en høy formuesskatt.
Dette gjelder ikke minst gründere og eiere av småbedrifter i etableringsfasen. Dette medlem foreslår
derfor å endre innretningen på formuesskatten. Det foreslås at bunnfradraget
økes, slik at færre nordmenn må betale, samtidig som fordelingseffekten
forsterkes ved at det innføres en «trinnskatt» i formuesskatten med
høyere satser på de største formuene. Samtidig foreslår dette medlem å
redusere regjeringens forslag om en skatterabatt på aksjer og driftsmidler. Dette medlem viser
til at aksjer og driftsmidler i realiteten utgjør mesteparten av
de verdiene som omfattes av formuesskatt. Å innføre en skatterabatt
blir derfor en upresis og generell skattelette til grupper med stor
formue. Miljøpartiet De Grønne mener en økning i bunnfradraget er
et mer målrettet grep for å begrense de negative effektene av formuesskatten.
Dette medlems hovedgrep i
formuesskatten er å innføre en «trinnskatt» for formuesskatten der
satsen for den statlige andelen av formuesskatten økes fra 0,15 pst.
til 0,3 pst. for formuer større enn 10 mill. kroner og 0,5 pst.
for formuer høyere enn 50 mill. kroner. Samtidig økes verdsettelsen
av aksjer og driftsmidler til 77,5 pst. Samtidig foreslår dette medlem å
øke bunnfradraget til 2 mill. kroner.
Dette medlem viser til at
dagens håndtering av arbeidende kapital ikke er tilfredsstillende.
Store verdier unntas beskatning uten at dette nødvendigvis er for verdier
som kan karakteriseres som arbeidende kapital. Dette medlem mener derfor
at det vil være ønskelig å kunne skille ut varige driftsmidler som
maskiner, inventar o.l. ved fastettelse av formuesverdien av unoterte aksjeselskap,
slik at denne delen av formuesverdien kan gis en rabatt ved utmåling
av formuesskatt for eierne.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen etablere modeller som gjør det mulig å skille ut
varige driftsmidler som maskiner, inventar o.l. på balansesummen
ved fastsettelse av formuesverdien av unoterte aksjeselskap.»
Dette medlem fremmer
videre følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utrede hvordan beskatning på sekundærboliger kan
økes.»
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om å fjerne rett til fradrag av rentekostnader
på forbrukslån.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede og fremme forslag om skattlegging av utleie
av egen bolig som i dag er skattefri.»
«Stortinget
ber regjeringen øke maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig
til 7 promille.»
«Stortinget
ber regjeringen utrede innføring av en sosialt omfordelende arveavgift
med høyt bunnfradrag og med en ekstra progressiv sats for arv over
20 mill. kroner.»